Stortinget - Møte onsdag den 18. desember 2019

Dato: 18.12.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Sak nr. 2 [11:22:34]

Ordinær spørretime

Talere

Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den elektroniske spørsmålslisten i salappen.

Endringene var som følger:

Spørsmål 11, fra representanten Tore Hagebakken til helseministeren, vil bli tatt opp av representanten Ingvild Kjerkol.

Spørsmål 14, fra representanten Jan Bøhler til justis- og innvandringsministeren, er trukket tilbake.

Spørsmål 1

Kari Henriksen (A) []: «Vil statsråden revurdere sitt nei til å komme til Stortinget for å gi en samlet og helhetlig redegjørelse for hele krisa i barnevernet?»

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Som jeg har svart representanten Henriksen gjennom flere brev tidligere, vurderer jeg det ikke som aktuelt å anmode presidentskapet om å gi en redegjørelse om barnevernet. Jeg anerkjenner at det er utfordringer i barnevernet, og det er alvorlig at EMD har hatt 34 norske barnevernssaker til behandling. Utfordringene er grundig dokumentert gjennom tilsynsrapporter, forskning og saksgjennomganger. Dette gir oss et godt grunnlag for å sette inn tiltak som fungerer, for å gjøre barnevernet bedre.

Vi har satt i gang en historisk kompetansesatsing, og vi gjennomfører en barnevernsreform som Stortinget sluttet seg til i 2017. Vi skal legge fram et nytt forslag til barnevernslov, og det er viktig at den nye loven inneholder gode menneskerettslige vurderinger. Dommer fra EMD vil inngå som bakgrunn for dette arbeidet. Vi foretar en gjennomgang av institusjonsbarnevernet og bruken av private aktører. Vi har også fått en omfattende NOU om fosterhjem, som vi er godt i gang med å følge opp. Dette er arbeidet vi har satt i gang for å møte utfordringene, og som betyr at vi de neste årene vil se store endringer i barnevernet.

Vi må heller ikke glemme at det er mye som går i rett retning i barnevernet. Kapasiteten er styrket. Etterlevelsen av sentrale lovkrav er betydelig bedret de siste årene. Men dette er ingen sovepute for oss. Jeg tar utfordringene i barnevernet på det største alvor, og regjeringa vil fortsette å prioritere arbeidet med å styrke tilbudet til sårbare barn og unge.

Jeg vil gjerne understreke at jeg i høst har fått anledning til å delta i brede debatter i Stortinget om barnevernet, både i forbindelse med spørsmål, i en interpellasjon fremmet av representanten Ørmen Johnsen og i forbindelse med budsjettdebatten. Tidligere i uka hadde jeg et møte med KS, som handlet mye om utviklingen av barnevernet. Mitt inntrykk er at de og kommunene opplever at det nå skjer veldig mye på barnevernsfeltet. Jeg er glad for å kunne delta i debatt om barnevernet, og jeg er helt sikker på at vi kommer til å diskutere ulike tiltak for å sikre at barn og familier får den hjelpen de trenger og skal ha, av barnevernet.

Kari Henriksen (A) []: Takk for svaret.

Som statsråden selv forklarer og beskriver, får barnevernet kritikk fra mange hold. Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstol i fem av syv saker. Barn og foreldres levekår er veldig dårlige, sykeligheten og dødeligheten er høyere enn i normalbefolkningen. Ansatte og Barneombudet krever en mer helhetlig og tydeligere statlig styring og flere folk til å gjøre jobben. Medieoppslag viser alvorlige brudd på barns helserettigheter og at barn lever i langvarig isolasjon, i hovedsak i kommersielle enetiltak. Klasseskillet i tiltak er dokumentert, og fagfolk peker på svikt i rettssikkerhet og systemfeil – ja, til og med helseministeren peker på at det kan være systemfeil i barnevernet. Så det er mye å snakke om. Vi trenger derfor en bred og helhetlig gjennomgang av situasjonen i barnevernet fra statsråden.

Hvorfor motsetter statsråden seg at Stortinget får en slik helhetlig redegjørelse?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: Vi har orientert Stortinget fortløpende om alle de prosessene som er i gang. Som jeg sa, skjer det veldig mye på de ulike områdene i barnevernet for at situasjonen skal bli mye bedre. Jeg er helt sikker på at når Stortinget diskuterer de ulike momentene, vil en i fellesskap finne gode løsninger. Representanten har selv vært med på å fremme et representantforslag fra Arbeiderpartiet med ulike tiltak som på mange måter oppsummerer mye av det regjeringa kommer med, eller allerede har presentert at vi skal komme med.

Arbeid med å styrke bemanningen i barnevernet er i full gang, noe som jeg mener er viktig. Kompetansehevingen er viktig. Nå har Bufdir fått utarbeidet en rapport knyttet til kompetansekrav for hvordan vi kan øke kompetansen i barnevernet enda mer. Vi er i gang med de ulike prosessene. Så dette er Stortinget godt orientert om, og jeg er mer opptatt av å ta tak i utfordringene, av å handle, enn en ny redegjørelse i Stortinget.

Kari Henriksen (A) []: Regjeringa håndterer nå en krise i Nav. Ting kan tyde på at den startet noenlunde på samme måte som det vi ser med barnevernet nå, med at folk rundt sier ifra, men at signalene ikke blir tatt nok på alvor. Det var også det menneskerettsjurist Hillestad Thune sa i Debatten på NRK. Barnevernet er våre barns siste sikkerhetsnett, og vi som politikere lokalt og nasjonalt bærer et stort ansvar for at dette fungerer. Statsråden vil selv pålegge det kommunale barnevernet å gi årlige rapporter til kommunepolitikere, noe Arbeiderpartiet også støtter, men selv vil han ikke komme til Stortinget og gi en helhetlig redegjørelse om barnevernet.

Jeg mener det er uklokt, og jeg spør igjen: Hvorfor vil ikke statsråden inkludere Stortinget i prosessen fram mot å gjøre barnevernet bedre?

Statsråd Kjell Ingolf Ropstad []: I budsjettdokumentene og i andre dokumenter er det en god gjennomgang av prosessene som kontinuerlig skjer i barnevernet. Vi hadde en god, bred budsjettdebatt der vi diskuterte viktige tiltak for barnevernet. Vi hadde en interpellasjon, og det er fullt mulig å ha enda flere diskusjoner. Samtidig har vi så mye dokumentasjon, som jeg vet representanten er veldig godt kjent med – ta Helsetilsynet, som gikk gjennom 106 alvorlige saker, der de konkluderte med at det var riktig å gå til det skritt med omsorgsovertakelse i de sakene, men de var også tydelige på at vi må forbedre hjelpetiltakene, være tidligere inne og sikre at familiene i større grad er i stand til å kunne ta vare på barna selv.

Jeg kommer til å involvere Stortinget, med mange saker, den nærmeste tida, og jeg er glad for at Stortinget diskuterer det. Men at det er sammenlignbart med Nav-saken og den krisa og situasjonen som er oppstått der, er jeg ikke enig i.

Spørsmål 2

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Mitt første spørsmål i dag lyder:

«Med Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO har regjeringa bidratt til store forventninger til inkludering, mestring og utvikling blant barn og unge. Spesialundervisning, spesialpedagogikk og læringsstøtte er viktige deler av dette. I stortingsmeldinga varsler regjeringa endringer av Statped kombinert med ambisjoner om at alle barnehager og skoler skal få tilstrekkelig tilgang til spesialpedagogisk kompetanse.

Hvordan er omorganisering og økonomisk nedskjæring i 2020 hos Statped i tråd med økte ambisjoner for fagområdet?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Regjeringens mål er å utvikle et bedre tilpasset og mer inkluderende tilbud til alle barn og elever. Kompetansen skal være tettere på barna og elevene. Vi skal flytte kompetansen fra kontor og møterom til sandkasse og klasserom. Vi vet at mange barn med behov for særskilt tilrettelegging ikke får det tilbudet de har krav på, og at de altfor ofte får hjelpen fra assistenter uten relevant kompetanse.

PP-tjenesten bruker for mye av sin tid på sakkyndige vurderinger og for lite på forebyggende arbeid ute i barnehager og skoler. Det bør være en selvfølge at barn med behov for særskilt tilrettelegging får et pedagogisk tilbud av lærere og ansatte med god kompetanse. I stortingsmeldingen Tett på, om tidlig innsats og inkluderende fellesskap, varsler jeg derfor et varig og historisk kompetanseløft for kommuner og fylkeskommuner. Det skal bidra til å sikre at barnehager, skoler og støttesystemet rundt, PP-tjenesten, har tilstrekkelig kompetanse innenfor spesialpedagogikk og inkludering, slik at alle barn kan få det pedagogiske tilbudet og den opplæringen de har krav på.

Kompetanseløftet må ses i sammenheng med de endringene vi foreslår for Statped. Flere utvalg og ekspertgrupper har foreslått å legge ned Statped – jeg vil beholde Statped, men mandatet skal bli tydeligere og mer avgrenset. Tjenesten skal bli mer tilgjengelig for barn og elever som har komplekse utfordringer og/eller varige og omfattende behov på små og særlig spesialiserte spesialpedagogiske fagområder.

Ressursene vi sparer inn på endringene i Statped, skal gå til kompetanseløft i kommuner og fylkeskommuner. Det er lagt opp til en overgangsperiode på fem år for å sikre at det ikke går ut over tilbudet til barn med behov for særskilt tilrettelegging. Som en start er det i 2020 lagt opp til en innsparing på 25 mill. kr på Statpeds budsjett, som i hovedsak skal gå til kompetansebygging i kommunene. En liten sum vil bli satt av til evaluering.

I løpet av en femårsperiode skal nivået på bevilgningene til Statped reduseres med 150–200 mill. kr årlig, som øremerkes kompetanseløft. Kompetanseløftet må bygges opp over tid og skje i dialog med KS, kommuner, fylkeskommuner og andre sentrale parter. Det er nødvendig for å sikre at innretningen av kompetansesatsingen treffer kommunenes behov. Med midler på 150–200 mill. kr i året vil dette bidra med et solid løft for kommuner, og kompetansen kommer tettere på dem som trenger hjelpen. Sammen med de andre tiltakene i meldingen mener jeg at dette vil bidra til et mer inkluderende og bedre tilpasset tilbud til barn, og at det pedagogiske tilbudet gis av ansatte med relevant kompetanse.

Magne Rommetveit hadde her teke over presidentplassen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Statsrådens svar tar ikke opp utfordringene knyttet til økonomi og nedskjæringene som kommer allerede i 2020. Kommunene får heller ikke en vekst som står i stil med de økte kravene som blir stilt bl.a. i forbindelse med denne stortingsmeldingen. Statped og kommunale spesialpedagoger må jobbe godt mot felles mål, og jeg er glad for at Statped fortsatt skal være en del av dette arbeidet. Men også på dette området er det mye som er uklart i meldingen om tidlig innsats.

Som statsråden var inne på, er det en femårig overgangsperiode fram til kommuner og fylker får på plass spisskompetansen de henter via Statped i dag. I denne perioden skal Statped fortsatt opprettholde og utvikle tjenesten, heter det i meldingen.

Hvordan skal Statped klare enda en omlegging kombinert med økonomiske kutt? Hvordan vil dette bidra til å styrke små fagmiljø, der etterspørselen per i dag er langt større enn tilbudet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg oppfatter at regjeringens forslag er tatt godt imot, også hos Statped. Det har sin bakgrunn i at en rekke utvalg har foreslått å legge ned Statped eller å overføre Statped til fylkeskommunene eller kommunene. Jeg mener vi har behov for Statped, særlig innenfor spesialiserte og komplekse fagområder hvor vi ikke kan forvente at kommunene eller fylkeskommunene har kompetanse. Der trenger vi Statped, og derfor ønsker jeg å beholde og videreføre det.

Samtidig er det en del områder – innenfor dysleksi, dyskalkuli, ADHD – hvor kommunene i utgangspunktet har ansvar, men vi vet at mange kommuner mangler den kompetansen. Det er bakgrunnen for at jeg varsler et historisk og varig kompetanseløft, slik at vi sikrer mer kompetanse der barna er. Men vi gjør ikke dette over natten, og derfor varsler vi en femårig satsing og en femårig overgangsperiode på dette området.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi er enige om behovet for Statped, og vi er også enige om at kompetanse, kvalitet og et tilbud nær folk er avgjørende. Men det er fortsatt mye som er uklart for Statped. Mandatet blir redusert, og det skal bli gjort mindre regionale tilpassinger samtidig som Statped skal ha en mer nasjonal tilnærming. Grenser opp mot helsesektoren, f.eks., skal bli vurdert i et nytt utvalg. Statped ble etablert som en nasjonal og landsdekkende organisasjon i 2013, med sterk regional tilknytning. De har stått i store endringer og vil fortsette med det i lang tid.

Hva gjør at statsråden ikke vil se mer på erfaringene Statped gjorde seg etter forrige store omlegging, når målet er det samme, nemlig tidlig innsats og en inkluderende skole?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi bygger på erfaringene, og det er ingen tvil om at Statped har vært gjennom krevende omstillinger. Det innebærer også at de har omstillingskompetanse. Det vi nå gjør, er at vi avklarer debatten som har gått i veldig mange år, nemlig om vi skal ha Statped eller ikke. De siste forslagene, både fra Nordahl-gruppen og Hagen-utvalget, gikk ut på en radikal omlegging. Jeg er helt overbevist om at vi trenger Statpeds kompetanse innenfor spesialiserte områder. På de brede områdene skal kommunene allerede ha kompetansen, men mange av dem mangler den. Det har også vært en uklar ansvarsdeling mellom Statped og PP-tjenesten lokalt. Det gjør at noen kommuner bruker Statped for lite, mens andre bruker Statped for mye. De kunne ha bygd opp kompetanse selv lokalt. Så nå peker vi ut retningen.

Det er riktig at det fortsatt er noen spørsmål som må avklares. Derfor har vi et samarbeid med KS på dette området. Det mener jeg er svært viktig for at vi skal lykkes.

Spørsmål 3

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Her får vi ryddet opp før jul.

«I Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO kommer regjeringen med sine løsninger. Et forslag fra regjeringa er et ekspertutvalg som skal se på skolebidragsindikatorene, og et annet er økt testing og datainnsamling der statistikk og data om barnehage, skole og det enkelte individ skal bli samlet og systematisert.

På hvilken måte svarer disse tiltakene på problematikken rundt press og stress i skolen, som elever, lærere og foreldre melder om?»

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vårt mål er å sikre at alle barn og elever opplever trivsel, mestring og læring. Det er i dag for store kvalitetsforskjeller mellom barnehager og mellom skoler. En av fem kommuner ligger under landssnittet for skolebidrag på mellom- og ungdomstrinnet. Undersøkelser av skolebidrag indikerer at det er opptil et helt skoleår i forskjell når det gjelder hvor mye skolene løfter elevene faglig.

I dag vet vi for lite om hva som kjennetegner de skolene som bidrar mest til elevenes læring. For å gi alle barn og unge like muligheter, uavhengig av hvor i landet de bor eller hvem foreldrene deres er, må skolene bli bedre til å løfte alle elever. Det er derfor viktig at vi skaffer oss kunnskap om hvordan skolene kan jobbe systematisk for å øke kvaliteten i opplæringen.

Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal undersøke hva som skiller skolenes bidrag til elevenes læring. Spesielt skal den se på hva som skal til for å løfte kvaliteten på opplæringen ved skoler med lavt skolebidrag over tid. Det er viktig med åpenhet om hvor gode skolene er til å løfte elevene sine. Når vi peker på at ikke alle presterer like bra, er det for å få dialog om hvordan vi kan gjøre skolene bedre. Ekspertgruppens arbeid er et bidrag til at skoler og kommuner kan få tilgang til kunnskap om god kvalitetsutvikling og dermed redusere tid de ellers ville ha brukt til å lete etter svar på egne utfordringer.

Nasjonale myndigheter trenger kunnskap om tilstanden i og organiseringen av barnehager og skoler for å kunne utvikle politikk og iverksette gode tiltak. I Norge har vi gjennom mange år bygget opp et relativt godt system for datastatistikk om barnehager og skoler. Samtidig ser vi at det kan være behov for å videreutvikle systemet.

I Meld. St. 6 for 2019–2020, Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, har vi foreslått å utrede mulige løsninger for å forbedre statistikk og data om barnehage og skole, der personvernhensyn blir ivaretatt. Dette innebærer ikke mer testing av barn og elever. Verken barnehagebarn eller skoleelever vil bli direkte berørt av disse tiltakene. De er rettet mot eiere, ledere og nasjonalt nivå.

Når det gjelder stress og press, er det andre tiltak som kan motvirke dette. Med fagfornyelsen innfører vi folkehelse og livsmestring som et nytt tverrfaglig tema i skolen, som skal bidra til at elevene lærer å håndtere medgang og motgang. Jevn arbeidsbelastning og variert undervisning kan bidra til at elever opplever mindre stress i hverdagen, og det er viktig at både skolen og lærere jobber for å unngå at det utvikles en stresskultur på skolen.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det statsråden sier nå som jeg blir mest glad for, er nettopp at det ikke blir flere tester eller et større omfang tilknyttet den utredningen som kommer om datainnsamling knyttet til elevene. Senterpartiet frykter at vi får utvikling av skolen på et usikkert grunnlag. Feil blir det også om det man blir testet i, er det eneste som får oppmerksomhet. Mestring og trivsel må på plass for at elevene skal kunne lære, noe jeg også opplever at statsråden er inne på.

Hvordan skal skoleeiere kunne prioritere og ivareta alt som ikke kan testes, som bl.a. mestring, når de til enhver tid blir presset og stresset på skolebidragsindikatorer og datainnsamling for øvrig?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Poenget med skolebidragsindikatorene er verken å presse eller stresse, det er at skolene nettopp skal få kunnskap om hvor mye de bidrar. Hvor mye bidrar de til at elevene faktisk gjennomfører videregående skole? Hvor mye bidrar de til at elevene er på skolen og ikke faller fra? Og hvor mye bidrar de til å løfte kvaliteten? Det vil kunne gi dem en indikasjon på om de kan lære av andre skoler, eller om det er andre skoler som kan lære av dem. Jeg mener at dette er viktig kunnskap for skoleleder, for skoleeier og for lærerne i deres arbeid.

Jeg er helt enig med representanten i at skolen har et dobbelt oppdrag. Skolen skal både danne og utdanne. Dette er oppdrag som utfyller hverandre, og jeg mener at vi med de nye læreplanene – som vi nettopp har lagt vekt på å slanke slik at det blir rom for et verdiløft og mer rom og tid til fordypning for elevene – gjør at skolen gjennom god planlegging og prioritering kan få dette til.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Sammen med dette verdiløftet mener Senterpartiet at tillit til lærerprofesjonen er noe vi også skal legge til grunn, og vi mener at dette skal veie tyngre når resultatet i skolen, kvaliteten og utbyttet for den enkelte elev skal bli vurdert, både nasjonalt og av skoleeiere. Verken elever eller lærere har ytret et stort ønske om eller behov for at det i større grad skal fokuseres på skolebidragsindikatorer eller datainnsamling. At det fokuseres på slike data og svært avanserte statistiske analyser, har både svakheter og feilmarginer ved seg. Hvordan vil statsråden sikre at resultater i slik datainnsamling ikke blir feiltolket, overtolket eller brukt på galt grunnlag for tiltak i skolen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Etter at vi presenterte de siste skolebidragsindikatorene, har veldig mange lokalaviser skrevet om sine skoler. Noe av det som gleder meg mest, er at lokalavisene har løftet frem de skolene som gjør det bra. De har intervjuet rektorene som er skoleleder på de skolene som skiller seg spesielt positivt ut. Det gleder meg. Det er mange som har fryktet at offentliggjøring og åpenhet om skolenes resultater vil bidra til at man rangerer, at man henger ut dem som ikke gjør det så bra. Men det vi ser, er at mange lokalaviser og regionale aviser gjør det stikk motsatte. De sier: Se på denne skolen – den kan andre lære av. Det gir stolthet og energi til dem som har gode resultater.

Jeg mener at dette er viktig informasjon. Jeg er mer forundret over at partier på venstresiden ikke vil ha nasjonale prøver, ikke vil ha PISA, ikke vil ha skolebidragsindikatorer. Noe av det viktigste er at vi sørger for at vi har kunnskap om skolen for å ha kunnskap i skolen.

Og med det ønsker jeg representanten en riktig god jul.

Presidenten: Då har det ringt ut.

Spørsmål 4

Bjørnar Moxnes (R) []: «Luftambulansetjenesten HF er nå i kontakt med Lufttransport for å få hjelp under den pågående krisen.

Hva er status i disse forhandlingene, og når kan man forvente at flyambulansetjenesten er på kontraktsfestet nivå, uten eksterne, ekstra ressurser og krisetiltak?»

Statsråd Bent Høie []: Forrige uke var krevende da Babcock av hensyn til flysikkerheten besluttet å sette fem av ambulanseflyene på bakken og samtidig innførte enkelte restriksjoner på bruk av de øvrige norske propellflyene av typen Beech 250. Denne beslutningen satte alle i en vanskelig situasjon, men sikkerheten for mannskapet og passasjerene på flyene skal alltid komme først – uavhengig av om operatøren er offentlig eller privat. Og la meg tilføye: Dette kunne ha skjedd uansett om operatøren var offentlig eller privat.

Beredskapsnivået ble umiddelbart redusert forrige helg. Dette var krevende for alle involverte og berørte, og ekstra tiltak ble iverksatt. Før denne hendelsen oppsto, hadde vi allerede noen ekstra ressurser fra Babcock og ikke minst Forsvarets helikopter plassert i Kirkenes. Babcock stilte raskt ytterligere ressurser til rådighet, og helseregionene og Luftambulansetjenesten mobiliserte flyressurser fra kommersielle selskap i tillegg. Disse ressursene videreføres fram til fredag i denne uken. Etter dette vil det også bli videreført noen ekstraressurser inn i det nye året, og jeg har tidligere i dag lagt fram planene for ekstra beredskap gjennom vinteren.

Mitt inntrykk, så langt, er at man i forrige uke relativt raskt klarte å få opp beredskapsnivået tilstrekkelig til å gi et forsvarlig tjenestetilbud til befolkningen. Spesialisthelsetjenesten må nå gå gjennom det som har kommet inn av avviksmeldinger, og dermed gi et klarere bilde av hvordan pasientene faktisk er ivaretatt.

I denne krevende situasjonen er hovedinntrykket at spesialisthelsetjenesten igjen har vist seg som en god beredskapsorganisasjon. Jeg vet at det er mange som har stått på langt utover det vi kan forvente. Takk til hver og en av dem! Men jeg er også glad for at Helsetilsynet i dag har varslet en gjennomgang av situasjonen. I slike situasjoner vil det alltid være forbedringsmuligheter og læringspunkter.

Så et mer direkte svar på spørsmålet fra representanten Moxnes: Det var gjennom forrige uke en dialog mellom Luftambulansetjenesten HF og Lufttransport AS om mulig bruk av de gamle flyene som står i Tromsø. Det var, som sikkert også representanten har registrert, litt ulike signaler omkring hvor raskt man eventuelt kunne ta i bruk disse flyene. Jeg oppfatter at Luftfartstilsynet, som godkjenner og gir klarsignal for bruk, uttalte seg svært klart i denne saken. De mente at dette ville ta måneder. Dette stemmer med det bildet som Luftambulansetjenesten HF tegnet – at dette var et eventuelt tiltak som kunne realiseres på lengre sikt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Bent Høie har gått fra tidligere å opptre som Babcocks pressetalsmann til nå å være selskapets underleverandør. Ettersom de ikke er i stand til å gjøre jobben sin, kommer det nå ekstra tiltak med både helikopter og jetfly fra regjeringen. Disse tiltakene er i seg selv en erkjennelse av en komplett falitt i valg av operatør for hele ambulanseflytjenesten. Fram til nå har ikke Babcock klart å innfri beredskapskravene én eneste måned siden de tok over. Når vil Bent Høie innse at nok er nok, stikke fingeren i jorden, legge vekk prestisjen og starte en nødvendig og gradvis innfasing av luftambulansen i det som er det offentlige helsevesenet, hvor øvrig ambulanse er en del?

Statsråd Bent Høie []: Det er ingen prestisje knyttet til hvilke løsninger som brukes i denne saken. Det som er min prestisje, er å klare å levere gode tjenester til befolkningen. Det er befolkningen som er min oppdragsgiver – verken Babcock eller andre. Det er bakgrunnen for de tiltakene som er satt inn, og det er også bakgrunnen for de tiltakene som nå settes inn gjennom vinteren. Det er for gradvis å bygge opp igjen tilliten til tjenesten hos befolkningen i Nord-Norge og også å sikre at de som jobber i tjenesten, som nå i over halvannet år har stått i en vanskelig situasjon, opplever at det er ekstra ressurser som gjør at de ikke bare kan føle større trygghet, men også ha større ressurser å spille på gjennom denne vinteren. Det er bakgrunnen for at vi nå planlegger med ekstra ressurser gjennom vinteren – selv om vi selvfølgelig legger til grunn at Babcock skal levere i henhold til kontrakt videre.

Bjørnar Moxnes (R) []: Lenge før den akutte krisen vi nå så, var det klart at Babcock ikke ville levere på kontrakt før tidligst i februar 2020 – dvs. åtte måneder etter at de tok over luftambulansetjenesten. Derfor er det en grunnleggende svikt vi nå ser, som har satt befolkningens trygghet for liv og helse i fare, og som ikke blir løst med regjeringens ekstratiltak. Det kan virke som om Bent Høies prosjekt er å sørge for at Babcock, koste hva det koste vil, blir værende som operatør ut perioden. Stemmer det at det uansett ville vært behov for ekstra tiltak fra det offentlige gjennom vinteren, også uten den ekstra krisen vi fikk med fly på bakken forrige uke?

Statsråd Bent Høie []: Det er en kombinasjon av situasjonen tjenesten har vært i over lengre tid nå, under den forrige operatøren Lufttransport AS – det var da problemene startet – og også under Babcock. Jeg er verken fornøyd med Lufttransport AS’ leveranse i henhold til avtalen eller Babcocks leveranse. Når tjenesten over tid står med usikkerhet og med ulike ekstratiltak, mener jeg det er riktig, nå når vi legger til grunn at Babcock skal levere i henhold til kontrakt, at vi likevel har en høyere beredskap gjennom denne vinteren, både for å redusere usikkerheten og for å øke kapasiteten – ikke minst av hensyn til dem som jobber i denne tjenesten.

Spørsmål 5

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Torgeir Knag Fylkesnes til helseministeren, vil verta teke opp av representanten Audun Lysbakken.

Audun Lysbakken (SV) []: «Det har vært en svikt i luftambulanseberedskapen i hele høst, og det er åpenbart et behov for å styrke beredskapen, også etter at den akutte krisen med fly på bakken er løst. Ifølge statsråden vil det ta for lang tid å benytte seg av tilbudet fra tidligere velfungerende tilbyder om å stille med fly som er tilpasset.

Stemmer det, og hvorfor har i så fall ikke dette arbeidet startet for lenge siden?»

Statsråd Bent Høie []: I mitt forrige spørsmål var jeg litt innom de utfordringene som ligger i bruk av Lufttransport AS’ gamle fly, som står i Tromsø. Som representanten sikkert har fått med seg, er ikke dette en kvikkfiks.

Jeg tror det kan være fornuftig også å minne om hva som faktisk har vært utfordringsbildet etter at ny operatør overtok 1. juli i år. I den første fasen var det riktignok problemer knyttet til navigasjonssystemet på flyene, og dette medførte relativt omfattende utmeldinger av fly, men utover høsten har det blitt stadig klarere hva som var det største problemet, nemlig tilgang på piloter og ikke tilgang på fly.

Tidligere i høst framsto det derfor ikke som et åpenbart fornuftig grep å ha flyene fra Lufttransport i beredskap, men hvis man altså la til grunn at man ønsket å gjøre dette, ville det være en operasjon som ville ha krevd veldig mye av den ressursen som det var minst tilgang på i høst, nemlig pilotene. Det er pilotene som da måtte brukt tid på å klargjøre de gamle flyene og dyktiggjøre seg selv til å kunne fly dem igjen. Dette ville betydd at en allerede presset tjeneste måtte frigjort tid til noe som det på det tidspunktet ikke var rasjonelt å gjøre.

Jeg har registrert at enkelte uttaler at dette jo er de samme pilotene som har operert de gamle flyene tidligere, og jeg skjønner det resonnementet, men luftfartens sikkerhetsregime er mer krevende enn som så. Jeg vil derfor igjen få referere til de uttalelsene som har kommet fra Luftfartstilsynet i denne saken: Det er behov for å re-trene både trenere og piloter før noen igjen kan fly disse maskinene, og dette tar tid. Dette er den samme aktiviteten som Babcock måtte gjennomføre i sommermånedene da de tok i bruk de nye flyene.

Som jeg sa i Stortinget mandag 9. desember, var det å bruke Lufttransport AS’ resterende fly en av løsningene som ble vurdert. Det som var avgjørende, var hvilke tiltak som raskest kunne mobiliseres. Erfaringene viste at dette var Babcocks fly fra Sverige og to innleide kommersielle fly, ett fra Danmark og ett fra Norge. Det framstår heller ikke nå som fornuftig å starte arbeidet med å klargjøre disse flyene på et tidligere tidspunkt, selv om vi selvfølgelig jobber med å få klargjort alle vilkårene som eventuelt må være til stede for å få gjort det.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tror mange nå har vondt for å forstå at det kan mangle fly i luften samtidig som det står fly på bakken som var i bruk for kort tid tilbake. Jeg registrerer helseministerens forklaring på det, og jeg håper jo at en har sjekket dette grundigere enn via ett medieutsagn fra Luftfartstilsynet. Det å se på hva som faktisk var mulig eller ikke, siden det er påstand mot påstand her, kan også bli en sak for kontrollkomiteen, tenker jeg.

Men det grunnleggende problemet her er anbudet, og det er regjeringens ansvar. Vår frykt er at det har gått prestisje i dette for regjeringen, sånn at de f.eks. nekter å vurdere en raskere statlig overtakelse av ambulanseflytjenesten. Det kan ikke være et mål i seg selv for regjeringen å berge et skakkjørt anbudssystem. Vi kan ikke bare lappe på et system i krise, vi må endre det. Derfor lurer jeg på om helseministeren nå er villig til å ta selvkritikk for den skakkjørte anbudsprosessen som han står ansvarlig for.

Statsråd Bent Høie []: Selvfølgelig er det representanten tar opp i sitt hovedspørsmål, utredet grundigere, og som jeg sa, er vi heller ikke ferdig med det arbeidet helt ennå. Vi vil komme til bunns i hvilke vilkår som eventuelt måtte vært på plass for at en kunne tatt i bruk de flyene. Men det har som sagt vært møter med både Luftfartstilsynet og Lufttransport AS, så det er lagt ned arbeid i det også, selv om hovedprioriteten til helseforetaket i denne situasjonen selvfølgelig har vært å mobilisere de ressursene som kunne mobiliseres raskt. Det er også det en har brukt mest tid på. Det er ikke sånn at dette er basert på et medieutspill fra Luftfartstilsynet.

Vi har nedsatt et ekspertutvalg som nå vil komme med råd om hvordan denne tjenesten bør være organisert for framtiden, og jeg tror at vi alle gjør lurt i å avvente ekspertutvalgets arbeid og se hvilke anbefalinger de kommer med.

Audun Lysbakken (SV) []: Jeg tror kanskje mange vil mene at noe selvkritikk fra regjeringens side ville være på sin plass også før en har fått ekspertutvalgets rapport. Det er ikke sikkert at det er nødvendig å vente på den for å fastslå at denne prosessen ikke har gått bra.

Det er uklart hvor mange fly som flyr. Det er også uklart hvor mye penger som flyr. Strakstiltakene, også dem som statsråden har skissert på sin pressekonferanse i dag – han hadde jo ikke tid til å komme og redegjøre i Stortinget, men hadde tid til å ha en pressekonferanse – må betales av noen. De er en konsekvens av at Babcock ikke klarer, eller at en frykter at Babcock ikke klarer, å overholde sine forpliktelser. Derfor er det naturlig å spørre hvor mye tiltakene vil koste, og hvem som skal ta regningen. Er det Babcock, eller er det staten?

Statsråd Bent Høie []: I representantens spørsmålsstilling ligger det som et premiss at det er denne regjeringen som har satt denne tjenesten ut på anbud. Det er det ikke. Denne tjenesten har alltid vært ute på anbud, også da representanten selv satt i regjering, og det har den vært siden 1998, da en etablerte tjenesten.

Jeg har sagt at jeg kommer til å anmode om å komme til Stortinget og ha en redegjørelse, men det er ikke min tid det står på. Jeg har tidligere sagt at jeg er litt overrasket over at SV mente at de som jobbet med å håndtere denne situasjonen, i den helgen og mandagen det var på det mest kritiske, faktisk skulle lagt vekk det arbeidet og prioritert å forberede meg til å komme til Stortinget å redegjøre. Det viser kanskje noe av hva som er SVs prioriteringer i denne saken.

Spørsmål 6

Mona Fagerås (SV) []: «Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN, beskriver en svært tung høst, der halvparten av de 286 uønskede hendelsene skyldes en svikt i luftambulansens beredskap.

Hvilke kompenserende tiltak får UNN som konsekvens av at de måtte sette kriseberedskap og har satt inn doble team på akuttsentralen?»

Jeg er nødt til å beklage på det sterkeste at siste del av spørsmålet er en feil, men jeg mener likevel at spørsmålet står seg, og spør derfor ministeren om hvilke kompenserende tiltak UNN får som konsekvens av at de måtte sette kriseberedskap 9. desember.

Statsråd Bent Høie []: Jeg tror jeg forsto hva som var representantens intensjon med spørsmålet, og jeg håper jeg kan gi et greit svar på det.

Som jeg nevnte tidligere, er jeg veldig takknemlig for den innsatsen som alle har gjort for å sikre beredskapen mens vi har vært i en krevende situasjon, og det har det nå vært i halvannet år. Dette gjelder ikke minst AMK, Flykoordineringssentralen og det øvrige miljøet ved Universitetssykehuset Nord-Norge. Hver og en av dem fortjener en stor takk. Miljøet ved UNN har hatt en krevende situasjon, som jeg sier, og ikke minst ble det ekstra krevende når en etter en lang periode med usikkerhet fikk en situasjon der så mange fly ble satt på bakken.

Jeg er tydelig på at jeg ikke er fornøyd med den beredskapen som Babcock har levert siden de overtok ansvaret i juli i år. I forrige uke var jeg i både Finnmark og Troms for å møte mange av dem som var berørt av den manglende beredskapen i luftambulansetjenesten. Jeg var også og besøkte den imponerende gjengen som er ved UNN, og fikk høre hvordan de opplever situasjonen, og hva de ville gi meg av råd om mulige tiltak framover. Jeg vil følge opp disse samtalene og se på nødvendige tiltak for bl.a. å avlaste personalet ved UNN framover. Jeg har tidligere i dag lagt fram planene våre for tiltak gjennom vinteren og arbeider videre med dette.

Representanten Fagerås refererer i sitt spørsmål til at det har vært 286 uønskede hendelser ved UNN. La meg for ordens skyld si at i en pressemelding sist torsdag redegjorde helseforetaket for fakta knyttet til disse oppdragene, som i realiteten var 15 avvik og 8 hendelser fra forrige helg.

Når det gjelder den økonomiske siden ved den økte beredskapen ved UNN, legger jeg til grunn at Helse Nord kompenserer for dette på samme måte som de har gjort tidligere. De ekstra tiltakene som en nå planlegger gjennom vinteren, vil det være de fire helseregionene sammen som må ta regningen for. Det er ikke et ansvar som bare Helse Nord har. Så vil regjeringen selvfølgelig vurdere om det er behov for ekstra bevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg er veldig glad for at helseministeren anerkjenner menneskene bak i denne krisen. Det er mange som har stått på og gjort en kjempejobb, og som virkelig fortjener applaus.

Sykehusøkonomien er allerede ekstremt presset som den er. I langtidsplanen for UNN ble det tidligere denne måneden lagt fram at den reelle økonomiske veksten er på 0,5 pst., til tross for at det i statsbudsjettet legges til grunn et aktivitetsnivå som skal håndtere en vekst på 1,5 pst. Dette skyldes både ABE-kutt og innsparingstiltak grunnet investeringer. Anerkjenner statsråden at det har vært – og er – en så alvorlig svikt i luftambulansetjenesten at dette også påvirker sykehuset?

Statsråd Bent Høie []: Ja, det anerkjenner jeg, og som sagt legger jeg til grunn at Helse Nord håndterer dette på samme måte som tidligere når det gjelder de spesielle utfordringene ved UNN.

Når det gjelder de ekstratiltakene som en nå setter inn utover vinteren, vil ikke det bli bare Helse Nords, men i utgangspunktet de fire helseregionenes, ansvar. Så må regjeringen vurdere om det er behov for ekstrabevilgninger fram mot revidert budsjett som følge av dette. Jeg mener at vi på den måten også kan håndtere de økonomiske utfordringene dette gir. Det er selvfølgelig også slik at Babcock må betale en økonomisk kompensasjon for at de ikke har levert i henhold til slik det er regulert i avtalen vi har med dem.

Mona Fagerås (SV) []: På dagens pressekonferanse hørte vi statsråd Høie si at feilen som nå har vart over tid, skyldes kontraktørene. Jeg tror at hvis ministeren hadde tatt de nødvendige grepene i 2016 og lyttet til dem av oss som i 2018 engasjerte oss enormt i denne saken og tok den opp i Stortinget, kunne man kanskje unngått noen av problemene vi har hatt i min landsdel nå over tid. Anerkjenner ministeren at det har vært en svak anbudsprosess, og at det er det svake anbudet som er årsaken til krisen? Hva gjøres for å unngå dette i framtiden?

Statsråd Bent Høie []: Den situasjonen som vi f.eks. har vært i nå, skyldes ikke anbudsprosessen. Dette er jo de flyene som enhver operatør som skulle hatt nye fly i denne tjenesten, måtte ha kjøpt. Hvis det var slik at vi hadde et scenario der det var et statlig selskap som overtok denne tjenesten sommeren 2019, er det nesten 100 pst. sannsynlighet for at det er disse flyene som hadde vært i tjeneste. Når kravet i kontrakten var nye fly, er det også slik at hvis Lufttransport AS hadde vunnet kontrakten, er det sannsynligvis disse flyene som hadde flydd i denne tjenesten. De tekniske utfordringene som har vært med flyene, ville da sannsynligvis vært de samme, uavhengig av operatør.

Spørsmål 7

Kjersti Toppe (Sp) []: «Beredskapssvikta i luftambulansetenesta har ført til at betydelege ekstraressursar er sette inn, bl.a. frå Forsvaret. I tillegg har situasjonen kravd auka beredskap i helsetenesta. Babcock har ikkje levert på kontrakt når det gjeld beredskap i nokon av månadene sidan 1. juli, då dei tok over ansvaret.

Kan statsråden gi ei oversikt over kostnader for ekstraressursar som er sette inn frå juli og fram til i dag for å sikra forsvarleg beredskap i luftambulansetenesta, og kven som skal betala?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg er ikke fornøyd med den beredskapen som Babcock har levert siden de overtok kontrakten for dette i juli i år. I forrige uke var det uten tvil ekstra krevende da man av hensyn til flysikkerheten besluttet å sette fem ambulansefly på bakken og samtidig innførte enkelte restriksjoner på bruk av de øvrige norske propellflyene av typen Beech 250.

Denne beslutningen satte oss alle i en vanskelig situasjon, men det er sånn at sikkerheten for mannskapet og passasjerene på flyene alltid skal komme først. Beredskapsnivået ble umiddelbart redusert forrige helg. Dette var krevende for alle involverte og berørte, og ekstra tiltak ble som sagt iverksatt. Dette har fordret en enorm mobilisering i hele tjenesten, ikke minst i det relativt lille helseforetaket Luftambulansetjenesten HF. Heldigvis fikk vi torsdag kveld i forrige uke den gledelige meldingen om at man hadde funnet en løsning på de tekniske problemene som hadde oppstått, og alle flyene vil kunne være operative uten restriksjoner i løpet av de neste dagene.

Vi opprettholder ekstraressurser fram til fredag denne uken, og etter det vil det også bli videreført noen ekstraressurser inn i det nye året. Som sagt har jeg også tidligere i dag lagt fram planene for den ekstraberedskapen gjennom vinteren.

I den situasjonen som vi nå har hatt, har det ikke vært riktig å prioritere spørsmål omkring de økonomiske sidene ved redusert beredskap eller kjøp av ekstraressurser. Jeg kan derfor verken si hva dette har kostet, eller hvem som skal betale for de ulike tiltakene. Det vil selvfølgelig bli et økonomisk oppgjør her, og det er opplagt at den situasjonen som oppstår, vil medføre økonomiske krav mot operatøren Babcock. Hvor mye vet vi ikke ennå, men det vil partene i kontrakten forholde seg til, altså Luftambulansetjenesten HF og Babcock, og de må også forholde seg til når det er klart hvilken beredskap som er blitt levert, og hvilke totale kostnader som er påløpt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Eg må registrera at i den situasjonen som vi er i, har ikkje regjeringa tid til å greia ut for Stortinget. Statsråden har ikkje tid til å gi oss svar på kva kostnader dette har kome opp i, og han har heller ikkje hatt tid til å følgja opp vedtaket om ei eiga evaluering. Eg må seia at det er ganske oppsiktsvekkjande.

No er det ein situasjon der Babcock ikkje har klart å innfri sitt eige tilbod. Det er sett inn store ekstratiltak både for å innfri kontrakten til Babcock, og òg utover det. Det som vart sagt på pressekonferansen i dag, var at utover det som er i kontrakten, skal ein forlenga Forsvarets helikopterberedskap, og det skal koma helikopter på permanent basis i Kirkenes. Det er sett inn ekstra jetfly, som heller ikkje har vore ein del av kontrakten, og nye kommunikasjonsløysingar og nye opsjonsavtalar for å få hurtig tilgang til flyresursar. Dette kostar pengar. Er det mogleg at statsråden ikkje kan gi Stortinget ein peikepinn på kva slags kostnader vi her snakkar om, og kven som skal ta desse ekstra kostnadene?

Statsråd Bent Høie []: Stortinget har fått veldig tydelige svar på at når Babcock ikke leverer i henhold til kontrakt, så har det en økonomisk kostnad som de må betale. Vi så i forrige uke at de første beregningene var gjort, og kravene som handlet om manglende leveranser tidligere, kom til Babcock. Sånn vil dette også bli håndtert videre.

Jeg har sagt at jeg kommer til å anmode Stortinget om å få lov til å redegjøre for dette, så Stortinget vet at de får en redegjørelse. Det som hadde vært oppsiktsvekkende, var hvis jeg og de som jobber med dette i Luftambulansetjenesten HF, i Helse Sør-Øst, i Helse Nord og i departementet, i den situasjonen som var med veldig krevende beredskap i Nord-Norge, hadde brukt tiden og ressursene våre til nå å gjøre de økonomiske beregningene og brukt tiden vår og ressursene våre på å forberede en grundig redegjørelse for Stortinget. Det hadde ikke vært mangel på tid, men det hadde vært feil prioritering av tid.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det som er situasjonen, er at Babcock vant tilbodet fordi dei var 47 mill. kr billigare enn det andre selskapet, som hadde ein større beredskap. Det er òg ein situasjon no at Finnmarkssjukehuset må kutta 119 mill. kr. Det er kutt i ambulansetenesta i ein situasjon der ambulanseflya ikkje har den beredskapen dei skal ha. Difor er det viktig for Stortinget å få vita om den økonomiske situasjonen no, og kven som skal betala.

Eg finn meg rett og slett ikkje i at Stortinget ikkje kan få svar når vi gjentatte gonger spør om kva dette skal kosta. Men i 2018 fekk vi eit slags svar på kva det ville kosta. Forsvarets helikopter kosta ein halv million kroner i veka. Jetfly frå Sverige kosta 31 000 kr i timen. Eit ambulansefly frå Sverige kosta 600 000 kr per veke. Kvifor får vi ikkje desse opplysningane no?

Statsråd Bent Høie []: Stortinget kommer til å få opplysningene som de spør om, når opplysningene er klare, men som sagt mener jeg det blir feil prioritering av tid når de menneskene som jobber med dette nå, har hovedfokus på å løse oppgaven som er viktig for pasientene, og så skal Stortinget få svar på sine spørsmål.

Spørsmål 8

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: «Statsråden har en rekke ganger henvist til at det er over 100 pst. dekning i beredskapen, samtidig som leger og personell på bakken rapporterer om at syke personer ikke har fått hjelpen de trenger. Det er behov for en beregning som ikke bare viser antall fly, men også hvorvidt nødvendige oppdrag blir løst, og det lokale behovet.

Vil vi få det?»

Statsråd Bent Høie []: Jeg vil først påpeke for representanten at min uttalelse om at det var over 100 pst. dekning i beredskapen, gjaldt tallene for Troms og Finnmark i november, som da var på 107 pst. Jeg forstår at det kan framstå som rart å operere med at beredskapen er på over 100 pst., men det er det tallet som enklest forklarer og viser at beredskapen er over det som er opprinnelig planlagt, og er i kontrakten med operatøren. Dette var jo som følge av at det var satt inn ekstra fly fra Babcock, fra Sverige, og at regjeringen på det tidspunktet hadde satt inn Forsvarets helikopter i Kirkenes.

I oktober, da jeg så at ambulanseflyberedskapen ennå ikke var i tråd med kontrakten, ba jeg om en daglig rapportering fra Luftambulansetjenesten HF om beredskapssituasjonen. Disse rapportene blir, som jeg antar representanten Kaski er kjent med, publisert på Luftambulansetjenestens hjemmeside.

I tillegg har jeg også mottatt utvidede rapporter fra Helse Nord etter helgen 6.–8. desember, da Babcock satte fem fly på bakken. Her rapporterer de om eventuelle uheldige pasienthendelser som følge av ambulanseflyberedskapen, og de gjør en vurdering av beredskapssituasjonen.

Fylkesmannen i Troms og Finnmark har også, som følge av de senere utfordringene med luftambulansen, etablert et rapporteringsopplegg. Fylkesmannen mottar daglige situasjonsrapporter fra Helse Nord. I tillegg har Fylkesmannen etablert en egen rapportering fra kommunene i hele helseregionen. Dette er kortfattede og strukturerte rapporter fra kommunene i Troms og Finnmark og fra kommunene i Nordland. På grunnlag av dette utarbeider Fylkesmannen en rapport som hver dag blir sendt til Helsedirektoratet.

Som det framgår av det jeg har sagt, finnes det relativt omfattende rapportering knyttet til luftambulansetjenesten. Dette er rapportering som vil kunne bidra til å belyse de forholdene som representanten er opptatt av. Jeg tar med meg representantens oppfordring og vil se nærmere på hvordan eksisterende rapportering kan gjøres mer tilgjengelig for befolkningen.

I tillegg har også Helsetilsynet i dag sagt at de vil gå igjennom situasjonen og vurdere hvilken beredskap som har vært, om den har vært forsvarlig, og hva som er den samlede situasjonen. Det vil også være veldig nyttig kunnskap og vil kunne gi oss ny lærdom, både om hvordan situasjonen er håndtert, og om hvordan tilsvarende situasjoner kan håndteres framover.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg tror det er viktig for tilliten til både oss politikere nordpå og systemet som sådant at det er en sammenheng mellom det som det blir rapportert om, den beregningen man får, og det som oppleves på bakken. Her har man i måten man har beregnet beredskapen på, regnet inn de kompenserende tiltakene, og der har det jo vært utfordringer med både helikopter som ikke tåler dårlig vær, jetfly som har for lang reisevei, og tilgang på piloter, som også statsråden pekte på i et av de tidligere svarene sine. Det å få et samsvar mellom det som er virkeligheten på bakken, og den beredskapen som det blir rapportert om fra myndighetene, er kjempeviktig. Så jeg er glad for det, hvis det er sånn å forstå at det kommer en ny måte å rapportere om beredskapen på.

Statsråd Bent Høie []: Jeg skal ta med meg de innspillene. Noe som også er viktig å understreke, er at når vi opererer med disse tallene, er det reell beredskap som er tilgjengelig. Men jeg har flere ganger sagt at jeg forstår at for dem som jobber i helsetjenesten, er det krevende i seg selv å måtte forholde seg til ekstratiltak og tiltak som endrer seg over tid, for det er alltid mest optimalt for helsetjenesten å forholde seg til planlagte ressurser og de vanlige ressursene som en er best øvd på. Selv om beredskapen er høyere når vi har et ekstra helikopter i Kirkenes, og selv om beredskapen er høyere når vi f.eks. har et ekstra og en annen type fly – fly som flyr på langbane, frigir tid for kortbanefly fordi de tar de lengre oppdragene, og det betyr at kortbaneflyene i større grad blir i beredskap i det som kan kalles for nærområdet – forstår jeg også at det at en har andre ressurser, gjør det mer krevende.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: De kompenserende tiltakene som er satt inn, og som statsråden har redegjort for tidligere i dag, er jo tiltak som kommer til å koste penger. Statsråden har fått flere spørsmål om hva som blir totalregningen for disse tiltakene som nå settes inn for å kompensere for at Babcock ikke leverer i henhold til avtalen. Selv om statsråden ikke vil svare om regningen, lurer jeg på om han nå helt konkret kan garantere at denne regningen ikke vil skyves over på pasientene i Finnmark, skyves over på Helse Nord og Finnmarkssykehuset, som allerede står overfor kutt.

Statsråd Bent Høie []: De tiltakene som vi setter inn på toppen, er ikke satt inn på grunnlag av at vi forventer at Babcock ikke leverer. Tvert imot forventer vi at Babcock leverer framover, men vi vil allikevel ha tiltak på toppen av det. Det er tiltak som de fire helseregionene i utgangspunktet skal ta regningen for sammen, og som ikke blir overlatt til Helse Nord å ta alene. Og så vil regjeringen selvfølgelig, som alltid, vurdere behovet for ekstrabevilgninger i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Spørsmål 9

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: «Regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal utrede framtidig drift av luftambulansetjenesten. I mandatet ligger at de skal utrede dagens organisering, offentlig drift eller ideell drift. Dette er et svært åpent mandat, som kan innebære at man ender opp med dagens organisering.

Med bakgrunn i erfaringene fra beredskapssvikten vi ser nå, ser statsråden behovet for å endre mandatet slik at dette begrenses til å utrede offentlig drift og/eller ideell drift i framtiden?»

Statsråd Bent Høie []: Ekspertgruppens mandat er å beskrive utvikling og status for luftambulansetjenesten, beskrive organiseringen av tjenesten i andre land, gjennomgå erfaringer med operatørbytte og beskrive utfordringene med dagens organisering. Ekspertgruppen skal beskrive flere modeller for operativ drift av luftambulansetjenesten, som dagens modell med anbud, modell med offentlig drift og modell med drift av ideelle aktører. Andre modeller kan også vurderes. Fordeler, ulemper og risiko ved de ulike modellene skal beskrives. Ekspertgruppen står fritt til eventuelt å tilrå en modell. Utredningen skal være ferdig innen utgangen av neste år.

Utredningsinstruksen ligger til grunn for mandatet og for ekspertgruppens arbeid. Det betyr at ekspertgruppen må beskrive dagens modell og utfordringene med den – det såkalte nullalternativet. Det er det som er sammenlikningsgrunnlaget for å vurdere virkninger av andre modeller.

Jeg vil minne om formålet med utredningsinstruksen. Det er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak. Luftambulansen er en viktig del av den akuttmedisinske kjeden. Med vårt bosettingsmønster er luftambulansen sentral for effektiv behandling, transport og beredskap ved akutt sykdom og skade. Det betyr mye for befolkningens trygghet. Det er derfor viktig at en framtidig beslutning om drift av luftambulansetjenesten er velbegrunnet og gjennomtenkt. En ufullstendig eller manglende utredning vil øke risikoen for at det fattes beslutninger som ikke kan gjennomføres, som gir uønskede virkninger, eller som innebærer sløsing av samfunnets ressurser.

Luftambulansetjenesten er viktig for befolkningens trygghet, og vi kan ikke fatte beslutninger om framtidig organisering uten at alle sidene av saken er grundig belyst. Ekspertgruppens mandat er i tråd med utredningsinstruksen, og dette vil gi oss et grunnlag for å ta beslutninger om framtidig drift.

Til slutt vil jeg minne om at utredningen også skal sendes ut på høring før regjeringen fatter beslutning om hvordan driften av tjenesten skal organiseres når de foreliggende kontraktene utløper.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Den utredningen som er iverksatt, er på oppdrag fra Stortinget, og det Stortinget har bedt om, er at en skal utrede offentlig drift eller ideell drift i framtiden. I den innstillingen der dette ble behandlet, argumenterte mindretallet, bestående av Venstre, Fremskrittspartiet og Høyre, sterkt for fortreffeligheten av anbudssystemet og hvor godt det fungerte, og i ettertid har statsråden lagt til at en også skal utrede dagens organisering. Det handler jo ikke om hvorvidt en skal måle dagens organisering mot den framtidige organiseringen, men om en skal ha det som et alternativ som en presenterer. Med de erfaringene som en nå har, der en både må sette inn krisetiltak i den krisesituasjonen som har vært, og, som statsråden bekrefter, må iverksette mer permanente tiltak – eksempelvis vurdert senest i dag ved sykehuset i Kirkenes – er en ikke nå på vei nettopp mot at en må styrke den offentlige virksomheten her, og på vei vekk fra anbudssystemet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg har igangsatt dette utredningsarbeidet. Da forholder jeg meg til utredningsinstruksen, og da skal også dagens organisering vurderes. Det tror jeg er klokt og riktig, for det er nettopp det som gir oss best mulig beslutningsgrunnlag framover. Ekspertgruppen skal også se på erfaringene fra det som nå har skjedd, erfaringene fra andre land og også på tidligere erfaringer fra operatørbytte. Det betyr at hvis utvalget f.eks. anbefaler fortsatt å bruke dagens modell, kan de allikevel ha omfattende forslag til forbedring av dagens modell, så det er ikke nødvendigvis slik at det bare er akkurat måten det har blitt gjort på nå, opp mot framtidige løsninger, som kan være vurderingene fra utvalget. Utvalget kan også komme med forslag til forbedringer av dagens modell hvis de ikke anbefaler offentlig drift eller ideell drift. Jeg tror at det å ha med seg hele dette spekteret er viktig når vi skal ta denne beslutningen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det som er avgjørende for et utvalg, er jo det mandatet en får, og de politiske signalene som blir gitt, og fra denne regjeringen og fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i den innstillingen jeg refererte til, er det en sterk forherligelse av bruk av anbud fortsatt. Så har statsråden her i salen i dag på tidligere spørsmål svart at han så betydelige utfordringer med den tidligere operatøren en hadde, etter det forrige anbudet. Med dagens operatør har det vært fullstendig krise i den senere tid, men også gjennom hele høsten.

I tillegg har statsråden overfor kontrollkomiteen i fjor beskrevet at han mente det ikke var riktig å stille krav om virksomhetsoverdragelse, ut fra at det ville kunne utfordre EØS-avtalen. Dersom en har en slik forståelse, vil jo det være et permanent problem ved enhver virksomhetsoverdragelse, ved enhver ny operatør. Ser ikke statsråden de grunnleggende problemene som anbudssystemet skaper, og behovet for at en får en offentlig drift i framtiden?

Statsråd Bent Høie []: Det er ikke lagt noen som helst politiske føringer på utvalgets arbeid. Det står helt fritt, og mandatet er utformet slik at de selv kan velge også å vurdere andre modeller enn det som er beskrevet i mandatet.

Det som representanten tar til orde for i sitt hovedspørsmål, er å styre dette utvalget fullstendig politisk, slik at de bare kan komme fram til én konklusjon. Det vil si at når vi da eventuelt skulle ta beslutningen, hadde vi tatt en beslutning basert på noe som var forhåndskonkludert, uten et godt kunnskapsgrunnlag. Det kan gjerne Senterpartiet gjøre, men det gjør ikke denne regjeringen.

Spørsmål 10

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: «Babcock Scandinavian AirAmbulance fikk tildelt anbudet for luftambulansetjenesten før de hadde etablert organisasjon med ledelse, fly, teknisk personell og piloter. Selskapet hadde ikke erfaring fra ambulanseflytransport i Norge.

Hvordan kunne Luftambulansetjenesten HF – LAT HF – uten å gjennomføre en egen sårbarhets- og risikoanalyse konkludere med at Babcock kunne levere en tilfredsstillende kvalitet, og har statsråden etter dette tillit til ledelsen i LAT HF?»

Statsråd Bent Høie []: Babcock Scandinavian AirAmbulance er en del av et stort internasjonalt konsern som leverer bl.a. luftambulansetjenester over hele verden. Allerede før Luftambulansetjenesten HF inngikk kontrakt med Babcock, var dette den største leverandøren av luftambulansetjenester i Norden. Dette gir åpenbart en beredskapsmessig styrke som vi har hatt fordel av gjennom den siste halvannen uken, ved at de kunne hente inn flyressurser fra sin virksomhet i Sverige. Babcock har også tidligere levert tjenester til Luftambulansetjenesten gjennom to vintre med styrket beredskap på Svalbard. Det var derfor lite som på forhånd skulle tilsi at selskapet ikke kom til å levere den etterspurte beredskapen som de har forpliktet seg til.

Anskaffelsesprosjektet som førte fram til kontrakten med Babcock, ble ledet av Sykehusinnkjøp. I tillegg ble prosjektet og anskaffelsen eksternt kvalitetssikret av det anerkjente advokatfirmaet Wikborg Rein.

De selskapene som ønsket å levere flytjenester til Luftambulansetjenesten HF, ble grundig evaluert. Vurdering av risiko ved å tildele kontrakt gjøres på flere måter og i ulike stadier av anskaffelsesprosessen. Det gjøres selvfølgelig likt for alle tilbydere.

Først sjekkes det om tilbyderne kan prekvalifiseres. Da sjekkes det om flyselskapene har nok erfaring og kompetanse til å levere reelle tilbud med høye krav til kvalitet. Deretter sjekkes det om selskapene er robuste nok og har økonomi til å ta på seg så store oppgaver, at de har tekniske godkjenninger og lisenser, og at de ikke har noe utestående verken med norske eller utenlandske luftfartsmyndigheter.

Det er også lagt inn en betydelig risikovurdering av den enkelte tilbyder i selve kravspesifikasjonen og gjennom anskaffelsesprosjektets evaluering av de tilbudene flyselskapene har levert inn.

For å sikre at tjenesten skulle bli levert som avtalt og for å hindre svekkelse i tjenesteinnhold og beredskap, stilte Luftambulansetjenesten HF krav om at alle tilbydere måtte levere en framdriftsplan for sin egen leveranse. De måtte beskrive sin faktiske nåsituasjon og hvordan de ville levere på kravet i konkurransegrunnlaget, identifisere forskjellene mellom dette og lage en plan for å gjennomføre en slik endring. Selskapene måtte da identifisere alle risikoelementer i forbindelse med oppstart og drift. Selskapene måtte også beskrive hvilke kompenserende og risikoreduserende tiltak de ville iverksette for å sikre en god leveranse. Disse framdriftsplanene er senere fulgt opp i månedlige møter fra kontrakt ble signert til etter oppstart, både for flyanskaffelsen og for helikopteranskaffelsen fra året før.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er korrekt at Babcock er en del av et internasjonalt selskap. Det statsråden her sier, er at det var grundig evaluert, det var beskrivelse med planer – men resultatet kjenner vi. Det som imidlertid er et faktum, er at det var det svenske selskapet Babcock Scandinavian AirAmbulance som ble prekvalifisert. Det var det samme svenske selskapet som også fikk avtalen med Luftambulansetjenesten HF. Og så skriver statsråden ytterligere i svar til komiteen at LAT HF visste at det svenske selskapet arbeidet med å etablere et norsk selskap for tjenestene som skulle leveres gjennom kontrakten. Det norske selskapet har samme navn som det svenske, bare at det står AS og ikke AB. Det norske selskapet hadde ingen organisasjon, det hadde ikke piloter, det hadde ikke folk på bakken, det hadde ikke fly, og det fikk sin flytillatelse først i februar/mars 2019. Er dette forsvarlig?

Statsråd Bent Høie 12:27:38: Som jeg har sagt tidligere, er jeg ikke fornøyd med Babcocks leveranser på dette området. Men årsakene er ulike. Noe skyldes f.eks. utfordringene i overgangen mellom de to operatørene. Det er noe av det som det ikke minst er viktig å lære av, hvis man skal bruke denne modellen i framtiden: på hvilken måte man sikrer at det blir et reelt og godt samarbeid mellom en tapende operatør og en vinnende operatør, f.eks. i forbindelse med et slikt skifte. Det er klart at noen av de utfordringene som vi opplevde på dette området i begynnelsen, hadde vært mindre hvis vi hadde hatt mulighet til å ha en glidende overgang. Utfordringene knyttet til det som skjedde nå i desember, er de tekniske forholdene med flyet. Det er en reell og riktig vurdering at hvis det er den typen utfordringer, skal fly settes på bakken. Og det er denne typen fly som er tilgjengelig for denne typen operasjoner i Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Problemene ligger i sjølve anbudet, hvem som fikk anbudet, og hvem som nå gjennomfører anbudet.

Statsråden svarte kontroll- og konstitusjonskomiteen den 20. juni:

«Helse- og omsorgsdepartementet har ingen operativ rolle i denne anskaffelsen, og har heller ikke satt noen styringskrav knyttet til den.»

I samband med helsekomiteens behandling av flyambulansesaken i 2018, Innst. 362 S for 2017–2018, spurte komiteens medlem Kjersti Toppe om risiko- og sårbarhetsanalyse. Da svarte statsråden:

«Luftambulansetjenesten HF har informert meg om at risikoanalyse knyttet til operatørbytte ikke ble gjennomført spesifikt i arbeidet med ambulanseflyanskaffelsen.»

Videre er det fra statsråden sagt at det som LAT HF sto for her, var juridiske vurderinger, om det var i henhold til EØS-avtalen å ikke foreta virksomhetsoverdragelse – og statsråden sluttet seg til det. Har statsråden fortsatt tillit til ledelsen i LAT HF, som har gjort et så slett arbeid?

Statsråd Bent Høie []: Jeg redegjorde i mitt første svar om de grundige vurderingene som var gjort, og det står seg tydeligere enn de enkeltsitatene som representanten trekker fram i sitt spørsmål.

Spørsmål 11

Presidenten: Dette spørsmålet, frå representanten Tore Hagebakken til helseministeren, vert teke opp av representanten Ingvild Kjerkol.

Ingvild Kjerkol (A) []: «Luftambulansetjenesten i Nord-Norge er svekket. Operatøren leverer ikke i henhold til kontrakt. Fylkeslegen i Troms og Finnmark har høynet beredskapsnivået. Helse Nord har satt krisestab. Nordlys rapporterte nylig at de tekniske feilene som satte fire av operatørens fly på bakken, var kjent for Luftambulansetjenesten HF allerede i august.

Hvordan vil statsråden sørge for at eventuelle andre tekniske, organisatoriske eller personellmessige mangler som kan svekke beredskapen denne vinteren, blir offentliggjort og håndtert?»

Statsråd Bent Høie []: Det er riktig at de siste hendelsene med tekniske utfordringer har medført at Luftambulansetjenesten HF, Helse Nord og Fylkesmannen i Troms og Finnmark har etablert en forhøyet beredskap. Vi er nå heldigvis over det verste når det gjelder disse konkrete tekniske problemene, men vi følger fortsatt situasjonen nøye. Jeg mottar, som tidligere nevnt, daglige oppdateringer om beredskapssituasjonen. Dette er offentlig tilgjengelig informasjon som man vil kunne finne på Luftambulansetjenesten HFs hjemmeside.

I de daglige rapportene kan man se beredskapssituasjonen for det foregående døgnet og det som er forventningen det neste døgnet. Det går fram av oversikten om de ulike flyene har vært eller forventes utmeldt fra tjeneste.

Årsaken til utmeldingen framgår også:

Det kan være uforutsette tekniske problemer som oppstår, og som må utbedres før flyet kan fortsette, eller planlagte ettersyns- og vedlikeholdsoppgaver. Det kan også være mangel på operativ besetning på grunn av sykdom eller manglende dekning i vaktplanen til operatør. Det kan av samme grunner også mangle medisinsk besetning. Hviletidsbestemmelser kan også være en årsak, altså «utflydd på tjenestetid», som medfører pålagt hvile for mannskapet. I tillegg til dette vil man i samme rapport også finne en oversikt over hvilke tilleggsressurser som er satt inn i tjenesten.

Når man ser på svikten i beredskapen over tid, vil en se at den skyldes en kombinasjon av flere forhold. Det var i oppstarten særlig tekniske feil på flyenes navigasjonssystem som var problemet. Denne feilen alene medførte at man tapte hele 30 døgn beredskap. Denne feilen ble utbedret i samarbeid med produsenten.

Etter dette har mangel på piloter vært den største utfordringen, og en bakvaktsordning som ikke har vært ordentlig på plass. Ifølge Babcock hadde de syv overtallige piloter på Gardermoen som de ikke kunne bruke andre steder. Samtidig manglet selskapet til sammen syv piloter ved basene i Kirkenes, Alta og Brønnøysund. I forbindelse med at Babcock og den lokale flygerforeningen inngikk en ny tariffavtale der dette ble løst, så beredskapen ut til å bedre seg betraktelig før helgen 6.–8. desember. Jeg håper selvfølgelig at denne trenden nå fortsetter når man har løst de tekniske utfordringene.

Utover dette er jeg ikke kjent med at det ligger andre kjente utfordringer foran oss, men jeg vil selvfølgelig følge nøye med på dette framover.

Jeg er opptatt av at alle, og ikke minst helsetjenesten på alle nivåer, må holdes løpende informert om flyambulansesituasjonen. Det er også et åpenbart forbedringspotensial som jeg forventer at Luftambulansetjenesten følger opp gjennom møter med berørte parter og sentrale organisasjoner. I morgen er det også et stort møte med de ansatte i tjenesten, Luftfartstilsynet, Luftambulansetjenesten HF og Babcock, for å gi informasjon om hva som er situasjonen nå, og også for å kunne svare på spørsmål.

Ingvild Kjerkol (A) []: At tjenesten praktiserer mer offentlighet både på sine interne og på sine eksterne nettsider, var ikke tilstrekkelig til at den tekniske utfordringen vi opplevde for et par uker siden, kunne sies å være kjent – verken for helsepersonell lokalt eller for statsråden her i salen, som han tidligere har uttalt. Det som har vært kjent, har vært utfordringene den nye operatøren har hatt med personell. Babcock skal altså ansette om lag sju nye styrmenn og samtidig oppgradere sju kapteiner. Hvor langt har man kommet i denne prosessen? Og hvordan og hvor lenge vil den prosessen påvirke beredskapen og bemanningssituasjonen? Våren 2018 ble det tross alt opplyst at en sånn prosess kan ta inntil ni–tolv måneder fra stillingene er utlyst til en pilot er ferdig kurset og klar for ubegrenset tjeneste. Mener statsråden at bistanden fra Forsvaret ut februar er tilstrekkelig nå?

Statsråd Bent Høie []: Jeg oppfatter at en viktig årsak til pilotmangelen tidligere, før dette med de tekniske forholdene skjedde, var knyttet til å få frigjort de syv pilotene som ikke hadde tjenestested i nord, til nord. Det fikk en løst i en avtale med den lokale pilotforeningen. Vi så da også en umiddelbar bedring i oppfølgingen av kontrakten fra Babcocks side.

Det konkrete spørsmålet som representanten stiller, har jeg ikke forberedt noe svar på, så det må jeg eventuelt få komme tilbake til.

Ingvild Kjerkol (A) []: Det statlige selskapet Luftambulansetjenesten HF tar sterk selvkritikk i sin egen evalueringsrapport for hele prosessen. Risikoen ved bytte av operatør ble ikke oppdaget tidlig nok. I svaret til representanten Lundteigen for litt siden, sa statsråden at det var lite sannsynlig at operatøren ikke ville levere. Men da Babcock vant konkurransen sommeren 2017, hadde ikke selskapet ansatt en eneste pilot. Likevel kom Babcock godt ut av vurderingen som Luftambulansetjenesten gjorde i forbindelse med anbudskonkurransen. Selskapet fikk ti av ti mulige poeng på kompetanse. I begrunnelsen for å gi kontrakten til Babcock heter det at selskapet har tilbudt samme kompetanse som konkurrenten. I dag kjenner vi utfordringene, to år etterpå er ikke personellsituasjonen løst. Tar helseministeren samme selvkritikk som sitt selskap?

Statsråd Bent Høie []: Det vil være sånn at den ekspertgruppen som vi har nedsatt, vil også gå igjennom alle disse erfaringene. De vil også komme med vurderinger av den jobben som er gjort. Det er viktig at de selskapene som har sittet med et direkte operativt ansvar, også gjør egne evalueringer, sånn at de kan forbedre måten de jobber på. Sånn vil det alltid være i en sånn situasjon. Og så kan alle lære av det og se på hva man kan gjøre annerledes. Jeg er derfor glad for at Helsetilsynet i dag har sagt at de også vil gå inn i saken. Det vil sannsynligvis kunne gi helsetjenesten og oss som leder helsetjenesten, noen lærepunkter som vi kan ta med videre.

Spørsmål 12

Nina Sandberg (A) []: «Regjeringen har ansvar for å sikre Norges digitale kapasitet. Svenske myndigheter innhenter jevnlig kunnskapsgrunnlag om behovet for IT-sikkerhetkompetanse. Sveriges anslåtte behov for IT-studieplasser er langt høyere enn det Norge opererer med. IKT-bransjen i Norge mener at dimensjoneringa er for liten, og at Norge vil sakke akterut uten bedre beslutningsgrunnlag.

Hvorfor vil ikke statsråden etablere et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag om behovet for personer med IKT-sikkerhetskompetanse?»

Statsråd Iselin Nybø []: Vi har et godt kunnskapsgrunnlag av nyere dato om disse behovene:

  • Nav gjennomfører årlige bedriftsundersøkelser.

  • Kompetansebehovsutvalget har vurdert IKT-kompetanse og IKT-sikkerhet særskilt.

  • NIFU gjennomfører jevnlig kandidatundersøkelser.

  • NIFUs store arbeidsgiverundersøkelse fra mars 2019 kartla arbeidsgiveres erfaringer med nyutdannede.

  • En NIFU-rapport fra 2017 om IKT-sikkerhetskompetanse i arbeidslivet peker på konkrete behov.

I løpet av kort tid vil det komme flere nye rapporter som vil øke kunnskapen:

  • Kompetansebehovsutvalget vil levere sin tredje rapport i februar 2020. Analysene der er forventet å omfatte digital kompetanse.

  • NIFU har fått i oppdrag å undersøke arbeidsmarkedssituasjonen for personer med IKT-relaterte høyere utdanninger. Den rapporten kommer i juni 2020.

IKT-sikkerhet er en helt sentral del av regjeringens arbeid og av langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Vi har gjort mye for å styrke tilgangen på IKT-kompetanse. Satsingen på nye IKT-relaterte studieplasser gir rom for å ta opp nesten 1 600 flere studenter hvert år. Deler av den økningen er forbeholdt utdanninger i IKT-sikkerhet. I 2017 og 2018 ble det tildelt totalt 62 rekrutteringsstillinger innenfor IKT, med vekt på IKT-sikkerhet og kryptologi. 2020-budsjettet innebærer 18 nye stillinger.

I tillegg til flere kandidater i IKT og IKT-sikkerhet bidrar satsingene til å styrke institusjonenes fagmiljøer. Satsingene øker på den måten den akademiske forskningen innen IKT og informatikk som er nødvendig for at vi skal lykkes med den digitale transformasjonen. Budsjettet for 2020 styrker den grunnleggende IKT-forskningen med 43 mill. kr.

I 2014 var det registrert 10 700 studenter i IKT-fag, mens det i 2019 er registrert nesten 14 900 studenter. På studieprogrammer med IKT-sikkerhet som spesialitet har det vært mer enn en dobling i antall studenter siden 2014. Studieplassene i IKT er under opptrapping og vil gi flere kandidater i årene framover. Samtidig vil kandidater som har en solid mastergrad i IKT-fag med opplæring på arbeidsplassen raskt vil kunne bli spesialisert i IKT-sikkerhet.

Jeg vil selvfølgelig følge utviklingen og løpende vurdere behovet for tiltak. Jeg mener vi har et godt beslutningsgrunnlag, som vil bli enda bedre, og vi har også viljen til å gjøre det som trengs.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det er ikke så lett å forstå at en statsråd med ansvar for forskning og høyere utdanning, i en regjering som hevder at den prioriterer digital sikkerhet så høyt, argumenterer mot å skaffe et skikkelig og helhetlig kunnskapsgrunnlag på et så vesentlig felt som behovet for IKT-sikkerhetskompetanse. Dagens beslutningsgrunnlag er nemlig et lappeteppe av mindre undersøkelser, som ifølge fag- og bransjeorganisasjoner som IKT-Norge og NITO er for lite til å fastslå det reelle IKT-sikkerhetsbehovet utover fem til ti år fram i tid.

Det må jo være et mål at man i selveste Kunnskapsdepartementet fatter politiske beslutninger basert på et best mulig kunnskapsgrunnlag. Mener statsråden at organisasjonene som i dette tilfellet sitter med skoene på, tar feil?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg mener vi har et godt beslutningsgrunnlag å treffe beslutninger på. Det betyr ikke at vi ikke har utfordringer på dette feltet, for det har vi. Én av utfordringene vi har, gjelder sikkerhetsklarering og muligheten for sikkerhetsklarering.

Det er tildelt totalt 62 rekrutteringsstillinger i 2017 og 2018 innenfor IKT, med vekt på digital sikkerhet og kryptologi. Samtidig vet vi at av 62 stipendiater for nettopp sikkerhet og kryptologi, er det 14 norske statsborgere og 30 utenlandske statsborgere, og 18 av stillingene er per august ubesatt. Det gir oss noen utfordringer som ikke umiddelbart er enkle å løse. Det henger sammen med at vi på den ene siden er opptatt av det internasjonale aspektet i forskning – det er de beste hodene som skal konkurrere om plassene – samtidig som vi må ivareta våre nasjonale interesser og sikre oss kompetansen som trengs.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker for dette svaret også, selv om det gir litt déjà vu til svarene Arbeiderpartiet fikk da vi foreslo en helhetlig levekårsundersøkelse for studenter. Også dette strittet regjeringen imot og argumenterte med at de enkeltundersøkelsene som allerede fantes, ga et godt nok bilde av situasjonen. Etter påtrykk snudde regjeringen, og levekårsundersøkelsen kommer.

Nå nevner statsråden selv kompetanse innenfor kryptologi. Da har jeg lyst til å minne statsråden om at regjeringen først var helt uvillig til å ta det ansvaret. De skjøv utfordringene ned på institusjonene før de omsider snudde og satte av midler til forskning på krypto- og IKT-sikkerhet – altså sist gang dette var et spørsmål i offentligheten.

Mitt spørsmål til statsråden er da: Ser ikke statsråden at en behovskartlegging ville vært en rimelig forsikring for å greie å gjøre mer målrettede prioriteringer og dermed sette regjeringen bedre i stand til å sikre kritisk viktig nasjonal kompetanse?

Statsråd Iselin Nybø []: Vi har mye kunnskap om dette feltet. Vi vet hvor utfordringene er, og utfordringene våre nå er nettopp å målrette tiltakene våre sånn at vi får bøtt på de utfordringene vi har. Noe av det som vi gjør i statsbudsjettet for 2020, er nettopp å legge til rette for 18 nye stipendiater. Da gir vi dem på en måte som gjør at vi sikrer at de 18 som får stipendiatstillingene, har eller kan få sikkerhetsklarering, nettopp fordi vi vet at det er en av de utfordringene vi har framover.

Dette er en regjering som har vist vilje til å satse på det feltet. Vi har økt det årlige opptaket av studenter innenfor IKT med 1 600 nye studenter. Vi har løftet forskningen både gjennom rekrutteringsstillinger og gjennom langtidsplanen for forskning og høyere utdanning, der ett av opptrappingsplanene handler om nettopp teknologi.

Spørsmål 13

Stein Erik Lauvås (A) []: «Hestenæringen er en stor næringsaktør som genererer ca. 16 500 årsverk i hele landet. Nå ringer alarmklokkene i næringen, og det varsles store kutt som vil ramme arbeidsplasser og sette utdanning og rekruttering innen næringen i fare. Om ikke rammevilkårene bedres, vil vi også få kutt i forskning på dyrevelferd, sikring av truede hesteraser og kutt i mulighetene for ulike terapibehandlinger, Hest i helse er et eksempel. Tilbudene på rideklubbene vil også bli påvirket.

Hva vil statsråden gjøre for å trygge hestenæringen?»

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Bruken av hest er mangfoldig, og næringsvirksomheten knyttet til hest er sammensatt og omfattende. Jeg vil innledningsvis peke på at det over statsbudsjettet årlig bevilges midler til bevaring av de nasjonale hestearter, at organisasjonen Hest og Helse får organisasjonsstøtte over Landbruks- og matdepartementets budsjett, og at departementet i 2018 lanserte en nasjonal veileder for hest for å bidra til å synliggjøre samfunnsnytten av og næringspotensialet for norsk hestehold.

Den delen av hestenæringen som særlig opplever utfordringer i dag, er den som får inntekter fra pengespill i regi av Norsk Rikstoto, dvs. trav- og galoppsporten i særdeleshet. Etter 2017 har det vært en nedgang i omsetningen hos Norsk Rikstoto. De regulerte aktørene i det norske spillmarkedet opplever sterk konkurranse fra aktører i andre land som driver aktiv markedsføring i Norge, og det er innført krav som skal styrke ansvarligheten i Norsk Rikstotos pengespill. Regjeringen er i gang med flere konkrete tiltak for å styrke den norske enerettsmodellen og motvirke konkurranse fra utenlandske pengespill.

Et forslag om endringer i kringkastingsloven for å kunne stanse tv-reklame for utenlandske spillselskap har vært på høring. Betalingsformidlingsforbudet er styrket for i enda større grad å kunne stanse overføringer av innskudd og gevinst mellom utenlandske pengespillselskaper og norske banker og finansinstitusjoner. Det vurderes også å innføre DNS-varsling, dvs. et varsel til en spiller om at en nettside tilbyr pengespill som ikke er tillatt i Norge. Dette kommer i forslaget til ny pengespillov.

I forbindelse med arbeidet med ny pengespillov har regjeringen besluttet å gjennomføre en vurdering av hvordan hestespillene skal organiseres i framtiden. Kulturdepartementet og mitt departement vurderer om Norsk Rikstotos konsesjon skal videreføres, eller om hestespillene bør overføres til Norsk Tipping når konsesjonen utløper i 2021. Vurderingen vil primært fokusere på hvordan vi kan ivareta hensynet til ansvarlige spill på best mulig måte i framtiden, men jeg vil i dette arbeidet være opptatt av å ivareta interessene til hestesporten på en god måte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Det siste var bra å høre, og det er vel og bra alt det statsråden lister opp av utredninger og det som komme skal. Men jeg hadde håpet at statsråden kunne være med på å forstå at det altså er krise. Det er en nært forestående krise, og den har vært varslet over flere år, i hvert fall de siste tre til fem årene, hvor næringen har besøkt oss som beslutningstakere, på ulike nivåer, og sagt at nå lyser de gule lampene. Så ble det gjort en del endringer som førte til at omsetningen stupte, og man har fått stadig skarpere konkurranse fra utenlandske spillselskap, som statsråden er inne på, og som statsråden egentlig burde sørge for at ikke fikk operere i Norge, ved å blokkere dem.

Det er altså en svært alvorlig situasjon. Det er tusenvis av arbeidsplasser som står på spill. Jeg håper at statsråden i dag kan si at hun vil ta grep som kan hjelpe næringen i månedene som kommer. Hvis ikke er det stor fare for at denne næringen kan få en knekk som det kan bli veldig vanskelig å rette opp i.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg mener, gjennom det jeg har sagt nå, at vi viser at vi har tatt konkrete grep. Vi bevilger en del penger over Landbruksdepartementets budsjett. Jeg har også lyst til å minne representanten om at det har vel i de tjue siste årene, om ikke mer enn det, har vært en totalisatoravgift, som vi nå for første gang har foretatt en reduksjon av, med ganske mange prosenter. Når representanten også varsler at det har vært problemer over år, er det et av de viktige grepene jeg mener vi må ta.

Jeg er også opptatt av at hestenæringen gjør en god jobb fordi den gir penger til organisasjoner utenfor næringen, som skaper mange gode fritidsaktiviteter for barn og unge, noe som jeg mener er viktig for samfunnet.

Så det er ikke sånn at jeg lukker øynene for denne næringen. Jeg er veldig opptatt av å ivareta næringen, og det tror jeg også representanten er.

Stein Erik Lauvås (A) []: Ja, det kan jeg forsikre om at representanten og Arbeiderpartiet er. Vi har jo foreslått å styrke næringen med 100 mill. kr fra 1. januar 2020 fordi det er nødvendig. Vi har fått signalene lenge.

Det er riktig at dette er en omfattende virksomhet som gir mange gode tilbud, også til ungdom og andre, bl.a. rusavhengige. Det er jo ikke så lenge siden helseministeren besøkte Tune ridesenter, hvor de har et bra tilbud.

Det er greit å ta konkrete grep, men nå ligger altså permitteringsvarslene i denne næringen klare på bordet. Det er fare for at de kommer til å bli sendt ut om bare noen uker, for det er krise i næringen. Jeg hadde håpet at statsråden kunne bekrefte her at hun nå vil sette seg ned med næringen enda en gang og komme med strakstiltak som gjør at næringen kan klare å bære dette videre i månedene som kommer, inntil alle disse utredningene om hvordan dette skal se ut i framtiden, er ferdige.

Statsråd Olaug Vervik Bollestad []: Jeg mener fortsatt at vi har tatt grep, for noe av det representanten viser til, bl.a. ulike hestesorter og Helse og Hest, får organisasjonsstøtte og støtte direkte fra departementets budsjett. Jeg har også tatt grep når det gjelder totalisatoravgiften. Men jeg vil likevel jobbe videre og få utredningen av om vi skal se på Rikstoto sammen med Norsk Tipping – nettopp fordi de har ulike regler rundt seg, noe som gjør at det også blir utfordrende for Norsk Rikstoto.

Jeg er opptatt av at dette er en næring vi skal ivareta, samtidig som jeg også har i hodet at det er en viktig bit for oss å sikre at vi også klarer å ha tiltak for dem som har spilleavhengighet. Begge de to tingene må vi klare å ha i hodet på én gang.

Spørsmål 14

Frå representanten Jan Bøhler til justis- og innvandringsministeren: «I 2017 hadde den daværende Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen satt opp Politihøgskolen i Oslo på en liste over institusjoner det var planer om å flytte ut av Oslo. Vi opplevde det som en viktig seier da det i Jeløya-erklæringen fra den nye regjeringen med Venstre fra januar 2018 står at regjeringen vil «vurdere å plassere en ny politihøgskole utenfor Oslo sentrum» (side 16). Dette ble forklart og forstått slik at steder utenfor Oslo sentrum med billigere tomter og større plass, som f.eks. flere steder i Groruddalen, er i høy grad aktuelle. Men i NRK Debatten torsdag 5. desember sa justisministeren: «Men så handler egentlig den debatten her om én ting. Og det er regjeringas signal om at vi ønsker å flytte Politihøgskolen ut av Oslo.»

Betyr dette at regjeringen har gått bort fra formuleringen i Jeløya-erklæringen?»

Presidenten: Dette spørsmålet er trekt tilbake.