Vetle Wang Soleim (H) [09:01:57] (ordfører for sakene nr. 1 og 2): Før jeg begynner med skattedebatten, vil jeg i dag fra denne talerstol rette oppmerksomheten mot Møre og Romsdal og Sunnmøre. Der blir i dag krigshelt og veteran Ragnar Ulstein bisatt på statens bekostning, med Hans Kongelige Høyhet Kronprinsen, forsvarsministeren og forsvarssjefen til stede. Jeg vil rette en takk til Ragnar Ulstein for den innsatsen han har lagt ned for Norge, både under krigen som sterkt delaktig i motstandsbevegelsen, etter krigen som en av våre dyktigste menn i uniform, og deretter som et viktig tidsvitne som spredte kunnskap og innsikt om krigens år. Mine varmeste tanker går til familie, venner og øvrige pårørende.

Så over til neste års skatteopplegg. Jeg vil takke finanskomiteen for et godt samarbeid. Jeg er glad for at vi nå er en flertallsregjering. Jeg tror både posisjon og opposisjon gleder seg over et noe mer romslig tidsløp fram til både finansdebatt og skattedebatt. Jeg vil samtidig takke komitésekretariatet, som alltid gjør en utmerket jobb.

Denne regjeringen har med neste års budsjett senket skattene og avgiftene i dette landet med 25,5 mrd. kr siden den tiltrådte i 2013. Etter min mening skal ikke staten ta inn mer penger fra vanlige folk og bedrifter før alle andre midler er uttømt, og det er noe av hovedforskjellen vi ser i denne salen i dag. Venstresiden tyr først til det virkemidlet som jeg mener må komme sist, nemlig skatteøkninger. Det ønskes ingen reformer, ingen effektiviseringer, ingen nye måter å tenke på og iallfall ikke kutt eller omlegginger der man prioriterer det ene over det andre.

Denne regjeringen jobber i hvert budsjett med å snu hver stein for å skape mer handlingsrom i budsjettene uten å øke skattene. Jernbanereformen er det siste gode, konkrete eksemplet. Staten går nå fra å betale til å få betalt for jernbanedrift. Å gjøre skatteoppkreverne statlige er et annet tiltak, som vil spare oss for nesten 400 mill. kr i året når tiltaket er faset inn helt.

La meg så kort gå inn på deler av innstillingen. Denne regjeringen leverer på klima. Vi ser nå at den formidable endringen i nybilsalget holder seg. Nesten halvparten av alle solgte biler er nullutslippskjøretøy, noe som betyr at regjeringens avgiftslettelser fungerer. Vi følger opp regjeringsplattformen ved å innføre prising av utslipp der det ikke før har vært det. Det betyr at for noen blir det en ny avgift, men regjeringens politikk på dette området er forutsigbar. Vi skal gjennom det grønne skiftet, og da må utslipp være belagt med en kostnad.

Flertallet foreslår at innføring av veibruksavgift på alt biodrivstoff utsettes til sommeren, samtidig som omsetningskravet da øker, slik at det ikke blir omsatt mindre biodrivstoff enn den faktiske omsetningen året før. Det gir næringsliv og kollektivselskap bedre tid til å forberede seg, og man kan inngå i en tett dialog med regjeringen om hvordan man skal komme i havn med vårt felles mål.

Enstemmig går komiteen inn for regjeringens forslag om å frita varer som gis bort til veldedige formål, for særavgift. Vi vedtar i dag at dette skal kunne tre i kraft fra og med 1. desember i år, noe som kan bety en mer gledelig jul for mange. Det er ikke riktig at produsenter av ulike varer velger å destruere varer framfor å gi dem bort til dem som har minst.

Komiteen kommer i sin innstilling også inn på kraftskatteutvalgets forslag. Flertallets holdning er at Stortinget ikke har fått en sak til behandling ennå, og vi vil derfor avvente regjeringens framlegg. Men det vi har sagt i innstillingen, er at utvalgets forslag har skapt usikkerhet i bransjen, og at vi forventer at regjeringen kommer tilbake til Stortinget så snart som mulig etter høringsfristens utløp. Men saken ligger til behandling i regjeringen, og når jeg ser at også mindretallet i komiteen vil ha vurdert deler av vannkraftbeskatningen, virker det for meg som at en enstemmig sal forventer at regjeringen skal komme tilbake med en sak til Stortinget.

Ingrid Heggø (A) [09:15:28]: Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett er for eit meir rettferdig samfunn med mindre forskjellar, eit meir klimavenleg samfunn og der fleire får moglegheit til å koma i jobb. Små økonomiske og sosiale forskjellar aukar tilliten på tvers av sosiale lag og på tvers av by og bygd, og det gjev fellesskapet meir å bruka på velferd og investeringar.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti har hatt ansvaret for sju statsbudsjett. Summen av deira politikk har gjort det vanskelegare for vanlege folk å leva livet sitt. Dei har gjeve skattelette til dei på toppen og kutta for svake grupper. Sentraliseringa har ramma oss hardt i distrikta.

Det er ikkje mogleg å retta opp alle usosiale kutt og feilgrep i berre eitt alternativt budsjett. SSB slår fast i ein fersk rapport at skattesystemet er mindre omfordelande no enn då regjeringa Solberg overtok i 2013. Dei økonomiske forskjellane mellom folk aukar, både forskjellane i inntekt og forskjellane i formue.

Arbeidarpartiet gjev i år meir til vanlege familiar i eitt budsjett enn det regjeringa har klart på sju år. Ifølgje regjeringas eigne tal har ein vanleg familie fått 9 000 kr meir å rutta med sidan Solberg-regjeringa overtok. Finansdepartementet har rekna på at ein vanleg familie ville fått 3 000 kr mindre dersom ein tok med skatteskjerpinga fordi dei er fagorganiserte eller pendlar frå og til jobb. Då sit ein att med 6 000 kr. Berre i årets budsjett ville den same familien fått 9 500 kr meir med Arbeidarpartiets alternative budsjett. Då er ikkje gratis SFO for fyrsteklassingane, brillestøtte eller tannregulering tekne med.

Auka økonomiske forskjellar er eit samfunnsproblem det er all grunn til å ta på alvor. Også NHO, som regjeringa elles ofte brukar som sanningsvitne, peikar på at dei er urolege over utviklinga med aukande forskjellar og dalande tillit.

Dei som har dei sterkaste skuldrene, må bera den største børa. Slik må det vera også i skattepolitikken. Arbeidarpartiet står for skattelette til dei som treng det, og skatteauke til dei som toler det. Difor har vi eit omfordelande skatteopplegg der alle som tener 750 000 kr eller mindre, vil få mindre skatt, og så må dei som tener meir, bidra meir.

Rundt 60 pst. av den private formuen i 2016 var eigd av dei 10 pst. med høgast formue. Med andre ord – om denne kaka skal delast på ti, vil ein stikka av med seks kakestykke. Formuane til dei rikaste veks. Dei veks stadig fortare. Avkastninga er som snøballen som byrjar å rulla. Med rentesrente veks han fortare og fortare. I tillegg fører konsentrasjon av formue til konsentrasjon av makt.

Det har vore mange smålege kutt frå regjeringa Solberg, bl.a. for pendlarane. Kvifor denne iveren etter at pendlarane må ta stadig meir av pendlarutgiftene sjølve? Verdien av pendlarfrådraget har gradvis vorte redusert, og dersom ein må bu borte, må det halda med pendling i to år. At regjeringa er så imot det organiserte arbeidslivet, er òg vanskeleg å svelgja.

Avstanden mellom retorikk og realitet vert stadig større hjå regjeringa Solberg. Kommunar og fylkeskommunar i heile landet slit med å få budsjetta sine i boks. Det kjem av at dei både har mista inntekter og får for lite i overføringar, men svaret til regjeringa er å fortsetja å innskrenka det vesle handlingsrommet som kommunane har med eigedomsskatten. Dette gjeld også vertskommunane for kraft, som i dag kunne fått ei avklaring på dei viktigaste inntektene, men som må utsetja investeringar og leva i uvisse i påvente av at regjeringspartia skal verta einige og bestemma seg for om dei meiner det same som i 2017.

Nokre av utslaga ved endring i skattlegging av naturalytingar er retta opp i, men frikort for pensjonistar frå transportsektoren står att. Dette får de ei ny anledning til å retta opp i her i dag ved å støtta forslaget frå Arbeidarpartiet om å gjeninnføra skattefritak for frikort for pensjonistane.

Eg tek hermed opp dei forslaga som Arbeidarpartiet er ein del av. Arbeidarpartiet vil støtta forslaga nr. 8 og 9.

Bård Hoksrud (FrP) [09:26:20]: I dag skal vi behandle skatter og avgifter for 2020. Representantene fra de rød-grønne partiene kommer til å hyle opp om skatteletter til rike og ikke noe til vanlige folk. Men det stemmer ikke med virkeligheten.

Fremskrittspartiet har vært svært opptatt av å sørge for og å jobbe for – hver dag – å få lavere skatter og avgifter som betyr noe i vanlige folks hverdag. Derfor har vi fått fjernet arveavgiften, eller dødsskatten som det egentlig er. Vi endrer nå NRK-lisensen som den har vært, og gjør at den nå finansieres over skatteseddelen. Det gjør at bl.a. enslige kommer mye bedre ut, og at minstepensjonistene slipper å betale noe som helst. Det er bra, for noen av dem har lite og har en tøff hverdag for å få pengene til å strekke til. I tillegg gjør denne endringen at man kutter i byråkrati. Man trenger ikke lenger lisensavdelingen for innkreving. I tillegg har NRK fått krav om å drive bedre.

Fremskrittspartiet er svært opptatt av bilistene. Vi er veldig glad for at bilistene nå får redusert avgiftene sine, og da er det greit å ha med seg at vi nå tar inn 20 mrd. kr mindre i bilrelaterte avgifter. Ja, dette er noe som virkelig betyr noe for folk over hele landet.

Fremskrittspartiet i regjering fortsetter å kjempe knallhardt for at bompengeutgiftene for vanlige folk skal ned. Nå kuttes bompengeutgiftene med 1 400 mill. kr i året. I tillegg blir det midler for å kutte i byområdene. Det betyr noe for helt vanlige folk.

Jeg fikk selv den store gleden av å være med og reise rundt i landet, rive bomstasjoner og redusere takster, og dette er definitivt noe som betyr noe i hverdagen til folk. I tillegg ligger det i budsjettet fra regjeringen forslag om å redusere makssatspromillen for hva kommunene kan ta inn i eiendomsskatt, til 5 promille i 2020, og det er signalisert at den skal ned til 4 promille i 2021. Dette grepet viser at Fremskrittspartiet i regjering gjør at innbyggerne kan få lavere skatter og avgifter i hverdagen sin.

Så registrerer jeg at en del av partiene som er her i dag, som kjemper og sier de er opptatt av at vanlige folk skal få lavere skatter og avgifter, er partiene som lokalt gjerne øker eiendomsskatten. Det rammer alle, også mange av dem som har en bolig, men som sliter med å få økonomien til å gå opp i hverdagen. Høye og mørke Senterpartiet bør kanskje jekke seg ned et par hakk. Faktisk tar man inn 10 mrd. kr mindre nå i avgifter enn da Senterpartiet satt i regjering. De rød-grønne partiene og forslagene som ligger fra dem, har kraftige skatte- og avgiftsøkninger for næringslivet. Det er her man hele tiden prater om de rike som får mest, og at det går ut over vanlige folk.

For kort tid siden var jeg i en bedrift i Sogn og Fjordane og møtte helt vanlige folk som driver en bedrift, og som ikke nødvendigvis har masse penger på bok, men har verdier i bygningen og har mange ansatte i en liten bygd, noe som betyr at den er en av de store private bedriftene der. Så har vi partier i denne salen som har ett mål: å sørge for at disse skal betale mer i formuesskatt. Med et lite overskudd nå klarer de å betale formuesskatt og eiendomsskatt, men med f.eks. Rødts forslag eller SVs forslag kan det fort bli et underskudd. Det betyr noe, og det kan gå ut over arbeidsplasser. Det verste med formuesskattdebatten og det verste med det de partiene ønsker, er at dette rammer norsk eierskap. Jeg trodde Senterpartiet synes det er bra at vi har norske eiere som er opptatt av å ha bedriften sin i Norge. Men tydeligvis, slik er det ikke.

Rema 1000-reklamen er et godt eksempel på hvordan dette er, når gutten sier «Doffen har daua» – gullfisken. Men hvis Rødt eller SV, eller kanskje de andre rød-grønne partiene, skulle få gjennomslag for sitt budsjett, er det ikke Doffen, men bedriften som har daua. Det vil være veldig synd, for vi trenger bedrifter. Vi trenger bedrifter i hele landet. Fremskrittspartiet er derfor opptatt av at vi skal ha lavere formuesskatt, nettopp fordi det handler om gründere og bedrifter som prøver å skape verdier hver eneste dag, som brenner for lokalsamfunnet sitt og ikke ønsker å flagge ut. Men vi har rød-grønne partier som helst vil at bedriftens eiere skal flagge ut, for da slipper man å betale en særskatt som norske bedrifter og norske bedriftseiere må betale.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [09:39:16]: Det er bra at presidenten er litt raus nå i førjulstiden, så vi kan ha litt friske ordskifter.

Jeg vil begynne innlegget mitt med å kommentere det som har vært den viktigste hendelsen i europeisk politikk det siste døgnet, og det er det som har skjedd i Storbritannia. Jeg skal ikke ha noe partipolitisk standpunkt om hvilke partier som skal gå fram eller tilbake i et britisk valg, men det vil ha stor betydning for Norge at det nå ser ut til at vi får et søsterparlament til som ikke er EU-medlem. Det gir oss store muligheter og store utfordringer, og vi får gratulere et av verdens eldste demokratier med at de klarer å løse politiske utfordringer med valg og demokrati – det beste av alle virkemidler. Så for alle oss som er interessert i europeisk politikk, har det vært spennende tider, og det er bare å gratulere det britiske folk og dem som har vunnet valget.

Så vil jeg gå til en av de sakene som vi har til behandling i dag, og det er sentralisering av skatteoppkreving. Hvis man ser på skatteoppkrevingens historie, har det vært en diskusjon om hvem som skal styre, og om nærhet til innbyggerne. Jeg ser at vi har en bergensrepresentant her. Hvis man leser skatteinnkrevingens historie f.eks. fra Bergen, har det vært masse diskusjoner om hvem det er som skal kreve inn skatt. Og hvis man ser 1800-tallets debatt i Bergen om skatteinnkreving, handlet det om å ha lokale ombudsmenn som kjente lokale forhold, og at det var en demokratisk forankring i byborgerskapet. Vi har i Norge hatt tradisjon for at man skal ha en skatteinnkrever som kjenner til lokale forhold. Det som har vært det fine med den lokale skatteinnkrevingen, er at det at man kjenner til lokale forhold, har gjort at den også har vært veldig effektiv. Det har ikke vært en hemsko at man kjenner til hvordan f.eks. Bergen by fungerer, eller at man kjenner til hvordan Stange kommune fungerer – at man kjenner de ulike aktørene i Bergen eller kjenner de ulike aktørene i Stange, der jeg bor. Det har vært en fordel, for man ser at den kommunale skatteoppkrevingen har vært mer effektiv enn den statlige.

Det er det som er så forunderlig når Høyre og Fremskrittspartiet er så begeistret for dette, for man må jo se på historien til de ulike etatene som har krevd inn skatt. Den som har vært nærmest, har vært den mest effektive, ikke den mest ineffektive. Det er ikke sikkert det er så mange her som har vært selvstendig næringsdrivende, men alle vi som er selvstendig næringsdrivende, får utskrevet forskuddsskatt – jeg vet i hvert fall at bergensrepresentanten som sitter her i salen, har erfart det. Og når man driver næring, kan det være tider av året der man har større likviditetsmessige utfordringer. Da er det en kjempefordel at man har lokal skatteoppkreving, der man kan ringe den lokale skatteoppkreveren og si: Nå er det likviditetsmessig veldig krevende i min bedrift, i min virksomhet, er det mulig å utsette den innbetalingen? Og da har tradisjonen vært: Vi vet at du kommer til å betale, vi gir deg litt fleksibilitet nå.

Den statliggjøringen som her skjer, er en byråkratisering, der man fjerner skatteoppkreveren lenger bort fra folk, der det blir vanskeligere å gjøre lokale tilpasninger. Og det er det Siv Jensen og Erna Solberg har skrytt av – det skal bli mer standardisert, det skal bli mer såkalt likebehandling. Men mer likebehandling er i praksis byråkratiserende. Når man ser forskjellen på den statlige skatteoppkrevingen og den kommunale skatteoppkrevingen, så har den kommunale skatteoppkrevingen vært best, ikke dårligst. Men drømmen til regjeringen er jo – noe så enormt – at Norge skal sentraliseres. Selv med bakgrunn i de erfaringene man har i Danmark, der skatteinngangen har gått dramatisk ned etter at man gjennomførte en tilsvarende reform, skal det gjennomføres, koste hva det koste vil. Og det er klassisk sentralisering når det går fra – hvor mange var det vi hadde – 227 lokale skatteoppkrevere til 56. Mer sentralisering enn det kan det ikke bli.

Så kommer da Høyres representant Wang Soleim – jeg vet ikke hvor mye han har drevet med selvstendig næringsvirksomhet selv – og latterliggjør denne diskusjonen. Jeg lurer på hvor mye han har diskutert dette med sine velgere i Møre og Romsdal, om de synes det er en god idé eller en dårlig idé. Jeg lurer på hvor mye han har diskutert med sine velgere i Møre og Romsdal – Oskar Sylte – når man har ført en avgiftspolitikk som har rammet norsk næringsliv så kraftfullt som den har gjort. Jeg tror det ikke har noe gjenklang lokalt, annet enn i retorikkordboka til Unge Høyre. Det er det som er noe av problemet her; man glemmer å se virkeligheten, treffe dem som blir berørt, og si: Er dette et framskritt eller et tilbakeskritt? Dette er et sentraliserende tilbakeskritt som skaper mer byråkrati, mindre fleksibilitet og mer stivbeinthet.

Og det er sørgelig at Venstre og Kristelig Folkeparti, som har klart å stå opp mot denne byråkratiseringsreformen i to runder – i hvert fall en runde i 2015, der Siv Jensen kjørte det kraftfullt fram – nå har gitt etter for embetsmannstenkningen i Finansdepartementet, for det er det det er; dette forslaget har ligget hos embetsmenn over tid. Vi prøvde under den rød-grønne regjeringen, vi sto opp for det folkestyrte Norge, men nå er det embetsmennene som vinner. Det er et tilbakeskritt, ikke et framskritt.

Jeg tar opp Senterpartiets forslag.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [09:51:30]: Politikk er å ville, sa Olof Palme. SV vil redusere klimagassutslippene og de økonomiske forskjellene i Norge. Det er målet for omleggingen vår til et rød-grønt skatte- og avgiftssystem. Med det blå-blå skattesystemet er det de aller rikeste i samfunnet som sitter igjen med stadig mer. De tusen personene med høyest formue har fått over 1 mill. kr i skattekutt hver. Til sammen har de fått over 1 mrd. kr på deling. 1 mrd. kr ville ha betydd mye for landets sykehus, for kommunene, for de unge som har fått kutt i arbeidsavklaringspenger. I stedet for å løse oppgaver i fellesskap og styrke velferden vår prioriterer høyreregjeringen skattekutt til de få. Med høyreregjeringen har skattesystemet blitt mindre omfordelende. De økonomiske forskjellene i Norge øker. De rikeste trekker ifra.

SV vil gå i motsatt retning. Vi vil bruke skattesystemet til å redusere forskjellene, få økt verdiskaping og utslippskutt. I SVs alternative budsjett foreslår vi å senke skatten på arbeid samtidig som vi øker skattene på formue, arv og eiendom. Vi øker miljøavgiftene og gjør det dyrere å forurense samtidig som vi foreslår skattefradrag for energieffektivisering. Folk flest går i pluss med disse forslagene. De sitter igjen med mer i kroner og øre og mer velferd enn med regjeringens budsjett, mens de med høyest inntekt og formue må bidra mer. Det er en omlegging for de mange, ikke for de få.

Det er viktigere at det lønner seg å jobbe enn at det skal lønne seg å arve. Vi vet at antall arvinger stadig øker blant de rikeste i Norge. Arv er en stor kilde til ulikhet. Derfor bør arveavgiften gjeninnføres med en ny og mer omfordelende modell. Skattefri arv øker forskjellene i Norge, og det samme gjør dagens skattesystem for bolig, som er laget sånn at det er de med de dyreste boligene som får de største skattefordelene. Med BSU-ordningen er det de som allerede har best forutsetning for å kjøpe og eie sin egen bolig, som får det største utbyttet. Blant økonomer er det bred enighet om at boligbeskatningen er moden for endring, og likevel er det altså en lammende berøringsangst i denne salen når det gjelder boligpolitikk. Det vil vi i SV gjøre noe med.

Velferdsordningene trues under presset fra den globale skattekonkurransen. Den digitale økonomien og de multinasjonale selskapene sprenger rammene for det internasjonale skattesystemet. SV har flere ganger foreslått – og vi kommer til å foreslå det igjen – nasjonale tiltak for å få mer rettferdig og effektiv skattlegging av gigantselskapene. Det må bli slutt på at selskaper som Facebook og Ikea kan flytte store verdier ut av Norge.

Det er ingen større utfordring enn klimakrisen. Å kutte utslipp og omstille Norge må være jobb nummer én for alle oss her i salen. Innen 2030 må vi mer enn halvere norske klimagassutslipp. Det er en enorm oppgave, hvor alle virkemidler må tas i bruk. Miljøavgiftene er et av de virkemidlene som vi må bruke for å redusere utslippene og betale for skadene fra forurensning. Til tross for at det er lett å henfalle til billig motstand mot miljøavgifter, har altså miljøavgiftene i Norge så langt vært en suksess og har bidratt til at mange i Norge unngår å bli låst fast til fossile løsninger. CO₂-avgiften har redusert bruken av fossil fyringsolje betydelig og gjort det mulig senere å innføre et forbud. Det har kuttet mye klimagassutslipp. Ordningen med miljødifferensierte kjøpsavgifter på nye personbiler er en hjørnestein i omleggingen til en utslippsfri bilpark og har gjort Norge verdensledende på elbil, der andre land rundt oss sliter med å få til en sånn omlegging.

Det må alltid lønne seg å velge null utslipp istedenfor mer klimagassutslipp. Når kampen mot klimaendringene og mot naturødeleggelsene nå må trappes opp, er det viktig at det enkleste og billigste for forbrukerne og næringslivet er å la være å slippe ut klimagasser. Dersom man ønsker å støtte utvalgte næringer, eller bilister for den saks skyld, må det gjøres på andre måter enn å gi fritak på utslipp fra fossil energibruk. Det holder bare ikke mål i 2019.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Abid Q. Raja (V) [10:04:30]: Økonomisk frihet er avgjørende for å la folk leve et selvvalgt liv, for å kunne leve et liv i reell frihet – et liv der vi bestemmer selv hvilken yrkesvei vi skal ta, hvor vi skal bo, og hvordan vi skal bruke fritiden vår. Friheten til å leve et selvvalgt liv får vi bare i samfunn der økonomisk frihet er garantert.

Yrkesvalg og karriere er – utover familielivet – en av de viktigste delene av livet til de aller fleste. Vi tilbringer mer tid på jobb enn på noen annen arena, og det vi gjør, bidrar til å definere oss som mennesker. Det har alltid vært enklere for folk med mer privilegert bakgrunn å starte egen bedrift og satse på en egen idé. De har tatt utdanningen og har kapitalen som skulle til. Samtidig vet vi at talent ikke fordeles etter familiebakgrunn. Vi er derfor avhengig av å utløse kreativiteten i hele befolkningen hvis vi skal få til et næringsliv som skaper muligheter for folk, og som driver igjennom det grønne skiftet vi nå står midt oppe i.

Venstre har alltid vært for at vi gjennom skatte- og avgiftspolitikken skal legge til rette for tilgangen til å starte egen bedrift og satse på egne ideer. Vi vil ikke at muligheten til å forfølge egne ambisjoner og drømmer skal være forbeholdt de få. Det skal ikke være et klasseskille knyttet til det å starte for seg selv. Det skal heller ikke være enklere å flytte utenlands for å ta forretningsideer videre. Norge skal være verdens mest gründervennlige destinasjon.

Det er grunnen til at Venstre har stått på for den opsjonsordningen vi i dag har. Vi har møtt stor motstand underveis, men vi vet at det er et avgjørende instrument for å sikre at det er i Norge framtidens ideer blir skapt og videreutviklet. Nå får vi doblet opsjonsfordelen per ansatt, og vi har utvidet antall ansatte i bedrifter som omfattes av ordningen. Dette er gode endringer, men vi er langt fra i mål. Opsjonsordningen er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre at innovasjonsbedrifter i oppstartsfasen kan tiltrekke seg og holde på talentene. Vi har møtt mange, talløse gründere som kan fortelle at for å få og holde på de beste folkene i en tid der de ennå ikke går med overskudd og kan betale, må de kunne tilby dem noe annet.

Det samme gjelder SkatteFUNN, en ordning opprettet for å gi støtte til innovasjon i privat næringsliv. Dette er en ordning som er åpen for store og små bedrifter, men vi styrker nå ordningen med 150 mill. kr. Endringen innebærer økt timesats – fra 600 kr til 700 kr – og en forenkling av satser og kontrollmekanismer. Alt dette kommer først og fremst små og mellomstore bedrifter til gode, som mer enn de store vil kjenne på effekten av mindre byråkrati og økt timesats.

Venstresiden i denne salen kritiserer gjerne det de omtaler som skattekutt til de rikeste, men å satse målrettet på gründere slik regjeringen gjør med disse grepene, er bra for hele samfunnet. Staten har en viktig rolle, men det er i det private næringsliv at verdiene skapes og innovasjon skjer. Vi som politikere skal skape rammen for at innovasjon kan lykkes. Det gjør vi ved å følge disse utbedringene.

Mange av oss i denne salen og særlig regjeringspartiene har besøkt veldig mange innovasjonsbedrifter, både i distriktene og i byene. De bidrar med millioner som betaler for nettopp offentlige skoler og sykehus til fellesskapet. De skaper klimavennlige løsninger og bygger arbeidsplasser for alle dem som har en drøm om å jobbe med noe som gjør verden til et bedre sted å være. De er arbeidsomme, de er ydmyke, og de er idealistiske – det er hardt arbeid. Der de er, ute for å skape verdier, har de ikke alltid tid til å lobbe på Stortinget. Derfor er det veldig viktig at vi har et spesielt ansvar for å ivareta deres sak – gjøre deres hverdag enklere. Det er frihetspolitikk i praksis og en av grunnene til at jeg er stolt over å kalle Venstre mitt parti.

Vi kan ikke evaluere opsjonsordningen nå eller utvidelsen av SkatteFUNN ennå, men vi kan si noe om dagens gründerpolitikk, som Venstre har stått for så langt. Vi kjempet gjennom presåkornfond på et tidspunkt der andre mente det ville være både dyrt og kun en ordning for privilegerte rikinger. Sannheten viste seg å være det motsatte. Presåkornfond har hjulpet 170 norske selskaper gjennom en kritisk fase. 60 pst. av disse selskapene sier til Menon Economics at de har vokst raskere på grunn av ordningen. Dette er 170 selskaper med minst 170 gründere bak seg som har kunnet realisere minst 170 kreative ideer i markedet. Noen har klart seg, andre har ikke gjort det, men vi har sikret at de som trenger det, får tilgang til kapital selv om de ikke har en rik onkel som kan spytte inn investeringer i starten.

Om noen år kommer vi til å se de samme resultatene når Menon eller andre evaluerer SkatteFUNN-ordningen eller opsjonsordningen. Inntil da må vi huske på at vi kjemper for mer økonomisk frihet, og det er noe av det viktigste vi kan gjøre for å la folk leve det livet de selv drømmer om.

Trude Brosvik (KrF) [10:15:23]: Det merkast at Kristeleg Folkeparti er kome inn i regjering. Det er ikkje skattelette, men derimot fleire tiltak mot barnefattigdom. Skattar og avgifter finansierer viktige velferdsgode, og Kristeleg Folkeparti ønskjer eit skattesystem der alle bidreg etter evne, og der miljøskadeleg forbruk blir redusert. Kristeleg Folkeparti er opptatt av at skattesystemet skal vere enkelt, forståeleg og handterleg for dei som blir skattlagde. Det er viktig for å sikre skattesystemet demokratisk legitimitet, men òg for å verne interessene til fellesskapet.

Kristeleg Folkeparti ønskjer eit solid, progressivt og omfordelande skattesystem. Skatte- og avgiftsinntektene er grunnlaget for finansiering av velferdssamfunnet vårt. Målet med skattesystemet bør vere å finansiere velferdsgoda så effektivt som mogleg. Skattepolitikken skal innrettast slik at ressursanse blir utnytta på best mogleg måte og gjev grunnlag for vekst i næringslivet.

Skattesystemet skal òg vere innretta slik at fleire lønsame arbeidsplassar blir skapte, og at sysselsetjinga aukar. Det skal løne seg å jobbe, spare og investere. Samtidig skal skattesystemet jamne ut og halde skilnadane mellom folk låge. Det er viktig for Kristeleg Folkeparti. Det er norsk suksess.

Kristeleg Folkeparti meiner vi har fått eit godt budsjett, på både inntektssida og utgiftssida. Skatteopplegget legg opp til auka verdiskaping, meir sosiale skattar og avgifter, lågare utslepp og berekraftige offentlege finansar. Budsjettet inneheld ikkje netto skattelette, men regjeringa gjer fleire gode omprioriteringar.

Kristeleg Folkeparti er spesielt glad for at vi endeleg har fått gjort noko med 350-kronersgrensa. Ho har gjort at import frå utlandet under 350 kr er avgiftsfri, mens varer kjøpt i norske butikkar har moms og særavgifter frå første krone. Dette er ei avgiftslette til utanlandske bedrifter som svekkjer inntektene til staten og gjev ei kraftig konkurranseulempe for norske bedrifter og norske arbeidsplassar. Det er bra at vi får retta opp i dette no.

Ordninga skal gjelde for varer med verdi inntil 3 000 kr og vil i stor grad svare til det nye vedteke systemet i EU som trer i kraft frå 2021. Ordninga legg til rette for at gebyret ved mottak av varer blir halde lågt. Ho vil òg bidra til enkel og oversiktleg vareimport for forbrukarar, for dei vil bli stilte overfor fullstendig pris, inkludert avgift, når dei handlar hos registrerte tilbydarar. Dette er eit viktig gjennomslag for Kristeleg Folkeparti, som vi er veldig fornøgde med.

Vidare blir NRK-lisensen gjort meir sosial. NRK-lisensen slik vi kjenner han, blir fjerna frå 1. januar 2020, og NRK blir finansiert over statsbudsjettet. Med dette får NRK ein meir framtidsretta og sosial finansieringsmodell, og mange vil kome betre ut med den nye ordninga enn med lisens. Til dømes vil einslege spare om lag 1 500 kr i året, og minstepensjonistar betalar jo ikkje skatt, så dei vil spare heile lisensen.

Avgifter er eit effektivt verkemiddel for å redusere utslepp av klimagassar, og no aukar den generelle satsen i CO₂-avgifta på mineralske produkt med 5 pst. ut over prisjustering. I tillegg føreslår vi å avvikle enkelte reduserte satsar og fritak. Regjeringa følgjer opp tilrådinga frå det partssamansette utvalet for klimaverkemiddel i fiskerinæringa.

Regjeringa vil òg gjere det meir attraktivt for små oppstartsselskap å nytte opsjonar for å tiltrekkje seg og behalde nøkkelpersonar i verksemda. Opsjonsfordelen den tilsette kan få, blir dobla, til 1 mill. kr. Det vil gjere det enklare å rekruttere og behalde kjernekompetanse i selskapet, og ordninga blir òg utvida til å omfatte selskap med opptil 12 tilsette.

Vidare blir SkatteFUNN-ordninga styrkt med 150 mill. kr årleg. Det har vore eit klart ønske frå næringslivet å auke den maksimale timesatsen for eit eigenutført FoU-arbeid, og timesatsen blir no auka frå 600 til 700 kr i timen, i tråd med tilrådinga i evalueringsrapporten. På motsett side blir det tetta nokre hòl i formuesskatten med skiping av nye selskap som hindrar skattetilpassing.

Kristeleg Folkeparti er godt fornøgde med skatte- og avgiftsopplegget for 2020. Vi gjer viktige tilpassingar som gjer det meir sosialt, og som gjer det dyrare å forureine. Samtidig har vi ingen stor skattelette. Det er fornuftig i den tronge budsjettsituasjonen vi står i.

Statsråd Siv Jensen [10:23:46]: Stortingsflertallet har blitt enige om et skatte- og avgiftsopplegg som legger til rette for at den gode og trygge utviklingen i norsk økonomi kan fortsette. Venstresiden sier at en krone mindre i skatt er en krone mer til velferd, men det er feil. Det er en krone mer til mat, til klær, til ferier, til julegaver og til fritidsaktiviteter. Det er velferd, og det er frihet.

Høyere skatt vil ikke styrke bærekraften i velferdssamfunnet. Høyere skatt reduserer familienes frihet til å bestemme over egen økonomi og gjør det mindre attraktivt både å jobbe og å investere i Norge – altså det motsatte av det vi trenger.

Høyere skatt er et dårlig svar på utfordringene som ligger foran oss. Regjeringens svar er å få flere i jobb. Da må vi legge til rette for at folk vil jobbe, og at de har en jobb å gå til, og at vi har bedrifter som ikke flytter ut av Norge fordi vi har høyere skatter enn våre naboland.

Regjeringen har i alle sine budsjetter prioritert vekstfremmende skattelettelser og fremtidsrettede investeringer. Vi har senket skatten på inntekt for både folk og bedrifter fra 28 til 22 pst. Vi har redusert formuesskatten, vi har fjernet arveavgiften, og vi har senket bilavgiftene ved at avgiftene på bruk og eie er redusert med om lag 3 000 kr. Vi har forbedret SkatteFUNN-ordningen, og vi har innført opsjonskatteordning og investeringsfradrag for små oppstartsselskaper for å styrke gründerpolitikken.

Det er viktig å minne om at Norge ligger svært langt fremme i klimapolitikken. 80 pst. av norske utslipp av klimagasser er allerede priset. Til sammenligning er 80 pst. av verdens utslipp verken avgiftsbelagt eller omfattet av kvotesystemet. Norge er et foregangsland, og vår politikk gir resultater. Utslippene går ned. Vi har de laveste utslippene siden 1995, og per innbygger er utslippene de laveste på mer enn 30 år.

Bilene blir mer miljøvennlige. Da vi inntok regjeringskontorene, var utslipp fra nye personbiler i Norge på nivå med EU. I dag ligger vi mer enn 40 pst. under utslippene i EU. Det er et resultat av rask innfasing av elbiler og lavutslippsbiler som over tid har hatt lavere avgifter enn fossildrevne biler. Sju av ti biler solgt i år er lav- og nullutslippsbiler.

Opposisjonspartiene har lagt frem sine alternative budsjett som spriker i alle retninger, bortsett fra når det gjelder skatt. Og skal man følge opposisjonen, betyr det mindre å rutte med for folk flest. Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV øker skatter og avgifter med henholdsvis 2,9 mrd. kr, 9,7 mrd. kr og 22,7 mrd. kr. Og Miljøpartiet De Grønne og Rødt vil gå enda lenger. Det vil ramme både arbeidstakere og eiere av bedrifter som investerer og skaper arbeidsplasser over hele landet.

Når Rødt, SV og Miljøpartiet De Grønne øker bensin- og dieselavgiftene kraftig, rammer det hverdagen til hundretusener av nordmenn som må kjøre bil til jobb og hente barn i barnehagen. Jeg mener vi må føre en politikk også for dem som ikke har muligheten til å benytte kollektivtransport. Spørsmålet er hvor mye Arbeiderpartiet vil øke skatter og avgifter for at Jonas Gahr Støre skal bli statsminister. Er det 10 mrd. kr, er det 15 mrd. kr, eller er det ingen grense?

Det å få mer igjen for hver skattekrone blir aldri feil. Derfor er jeg glad for at flertallet nå vil overføre skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten. Ikke bare reduseres innkrevingskostnadene, men vi styrker samtidig kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, og vi styrker rettssikkerheten for den enkelte.

Regjeringen mener at boligen til folk skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Derfor har vi redusert den maksimale skattesatsen fra 7 til 5 promille – til stor protest fra Arbeiderparti- og Senterparti-ordførere, som vil fortsette å kreve inn høyest mulig eiendomsskatt – og vi tar sikte på å redusere den ytterligere, fra 5 til 4 promille, i 2021.

Utviklingen i norsk økonomi siden 2013 viser at regjeringens skatte- og avgiftspolitikk virker. Skatte- og avgiftsopplegget for 2020 legger opp til at den gode utviklingen i norsk økonomi kan fortsette i alle deler av landet.

Svein Roald Hansen (A) [10:40:37]: Det kanskje mest interessante i denne innstillingen er sidene 68–70, sammenlikningstabellen. Den viser forbausende små forskjeller mellom partiene. Det må være vondt å se på for Fremskrittspartiet, partiet som ble stiftet til sterk nedsettelse av skatter og avgifter.

Før valget i 2013 lovet representanten Bård Hoksrud at hvis Fremskrittspartiet kom i regjering, skulle bommene rives. Ikke bare kom Fremskrittspartiet i regjering, Hoksrud ble statssekretær i Samferdselsdepartementet. Med partilederen i Finansdepartementet skulle man tro det ville være enkelt å oppfylle løftet. Men, nei – bommene spretter opp som sopp i regntungt høstvær, fra 170 til 245. Løftet om riving var å kaste blår i øynene på folk flest, det var ikke gitt med forbehold om rent flertall for Fremskrittspartiet.

Avgiftstrykket på folk og næringsliv er økt gjennom de seks årene denne regjeringen har sittet. Ta sjokoladeavgiften: Regjeringen Bondevik II foreslo i sitt budsjett for 2006 å avvikle denne avgiften. Fremskrittspartiet hadde det også i sine alternative budsjetter, og nå er alle fire partiene sammen i regjering. Er avgiften fjernet? – Nei, tvert imot, i 2018-budsjettet ble den økt med 80 pst. Er det rart at grensehandelen stadig setter nye rekorder?

Avstanden mellom retorikk og realiteter blir stadig større. Trumpismen sniker seg inn også i norsk politikk. Regjeringen har redusert statens skatteinntekter med om lag 25 mrd. kr, mest for dem som ikke trenger disse lettelsene.

I det syvende budsjettet, som vi nå behandler, synes skattelettepolitikken å ha møtt det vonde, for trange handlingsrommet: ikke lenger plass for regjeringens viktigste sak, skattelette. Nå er budskapet at vi må forberede oss på trangere tider. Hva er det da de retter søkelyset mot? – Jo, mot utgiftene. I neste års budsjett er turen kommet til støtte til briller og tannregulering for barna. Linjen med å stramme inn overfor dem som har minst å gå på, fortsetter.

Når de ikke lenger har handlingsrom til å kutte i statens skatteinntekter, er det kommunenes lille handlingsrom på inntektssiden de går løs på. Eiendomsskatten skal bort, sier Fremskrittspartiet. Jeg tør ikke håpe på at dette løftet er like mye skrift i sand som at bommene skulle rives, for de er i gang med å kutte satsene. Hva er det OECDs analyse av norsk økonomi som kom denne uka, sier? – Jo, at beskatningen av eiendom allerede er for generøs.

Det økonomiske handlingsrommet blir trangere. Da må vi føre en politikk for å bygge det større. Reformer og tiltak som gir flere i arbeid, er et godt sted å starte, slik Arbeiderpartiet legger opp til. Nettopp når norsk økonomi går godt, bør mulighetene for å ruste oss for de utfordringene vi står overfor, brukes mer aktivt. Å få klimautslippene og forskjellene mellom folk ned og å få flere i jobb er vår politikk. Da vil også det økonomiske handlingsrommet bli større.

Stein Erik Lauvås (A) [10:43:46]: Det er alvorlig, det ropes «varsko her» fra hele landet. By- og kommunestyrer vedtar tydelige advarsler mot å endre skatteoppkrevingen, ordførere må ta til både penn, mail og telefon og formidle advarslene inn til regjering og storting. Ikke fjern skatteoppkrevingen fra kommunene, er den tydelige meldingen. Og de begrunner det godt: Kommunene har tall å slå i bordet med. Skatteoppkrevingen er både effektiv og rasjonell, og en av grunnene er den lokale kjennskapen og kunnskapen.

Det finnes et slags ordtak for dette: Om det virker, så ikke reparer det! Statsråd Jensen kunne uten frykt ha lyttet til både sine egne partifeller og øvrige som representerer regjeringspartiene der ute i kommunene, i kravet om å beholde skatteoppkrevingen lokalt. Slik ser det dessverre ikke ut til å bli.

Det som også er en alvorlig sak, er at statsråden ikke lytter til næringer som er i alvorlig trøbbel. Hestenæringen omsetter mye penger og aktivitet over hele landet. Om lag 16 500 årsverk genereres av denne næringen. Nå lyser alle røde lamper for næringen. De ber om bedre rammevilkår.

Arbeiderpartiet har lyttet til næringen og foreslår å redusere totalisatoravgiften og tilføre næringen 100 mill. kr allerede fra neste år. Det er alvorlig at statsråden ikke har sett og lyttet til de signalene som kommer fra hestenæringen. Det står mange arbeidsplasser på spill over hele landet. Jeg håper at regjeringen kan ta alvoret inn over seg og etter hvert være med på et løft for næringen, men slik ser det dessverre ikke ut til at det blir.

Men det er jo Lucia-dagen, og da synger vi:

«Svart senker natten seg

I stall og stue

Solen har gått sin vei,

Skyggene truer

Inn i vårt mørke hus

Stiger med tente lys,

Santa Lucia, Santa Lucia».

Så kanskje statsråden kan være litt Lucia og tenne litt lys i stallen. Det er lov å håpe. Jeg kan stille opp som stjernegutt, om det kunne hjelpe saken.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:46:15]: Regjeringen har i forslaget til statsbudsjett lagt opp til at en skal sentralisere skatteoppkrevingen fra den kommunale skatteoppkrevingen som er i dag, til skatteetaten – en regjering som har sagt at en er opptatt av å lytte, at en ikke bare skal bruke flertallet sitt.

I høringen som finanskomiteen hadde, kom det sterk motstand fra dem som er direkte berørt av dette, de ansattes organisasjoner, både på grunn av innholdet i forslaget og fordi det kom fullstendig overraskende på, uten en dialog med dem som blir direkte berørt. Nå, de siste dagene, har det spredd seg et stadig sterkere opprør i norske kommuner: Over 300 ordførere fra både opposisjonspartiene og regjeringspartiene, både fra Kristelig Folkeparti og fra Høyre og andre partier, har signert på et opprop der de sterkt går imot regjeringens forslag. Da hadde det jo vært en idé om en kanskje kunne ha lyttet til noen av de signalene som kommer, for det er særdeles uklokt det som det blir lagt opp til. Det vil svekke den lokale kompetansen. Det vil føre til at det blir mer krevende i kampen mot arbeidslivskriminalitet. Eksempelvis er det vel i Nord-Norge én plass der det er lagt opp til at ansatte i framtiden skal sitte og jobbe med de tunge sakene innenfor inndrivning på dette området.

Det en derimot burde har gjort dersom en var opptatt av å styrke kampen mot arbeidskriminalitet, er det som de kommunale skatteoppkreverne har bedt om år etter år, gang etter gang, men som er blitt avvist av Finansdepartementet, nemlig at de bør få utvidede fullmakter, få en hjemmel til å få større innsyn, slik at det kan styrke muligheten til å få inndrevet den riktige skatten på arbeidsgiveravgift. Det har en altså ikke fått.

Så til personalrabatter og fribilletter: Det er smålig, det som skjer. Bussjåfører, ansatte på togene, ansatte i butikkene – det er ikke spesielt fett å jobbe der, det er hardt arbeid, en har ikke mange privilegier. Mange opplever sterkt press på lønns- og arbeidsvilkår. Og så skal en bli fratatt noen av de få godene som en har. Nå har det også gått ut beskjed til pensjonister og enker og enkemenn etter tidligere togansatte om at en heller ikke kan bruke det reisekortet som en tidligere brukte – en må betale et gebyr, en må opprette en profil på Vy for å kunne ta del i ordningen framover. Og så avslutter Bane NOR sin beskrivelse med å si direkte, selvsagt, at det er politikernes ansvar, men det er en svært uklok politikk.

Vetle Wang Soleim (H) [10:49:35]: Først til Arbeiderpartiet: Flertallet har altså valgt å vente på en sak fra regjeringen i spørsmålet om vannkraftbeskatning, men havbruksskatt, som er på akkurat det samme punktet i behandlingen, ute på høring, det har ikke Arbeiderpartiet sagt noe om, med den begrunnelsen at det ikke har kommet en sak. Nei, det har verken kommet en sak på vannkraft eller på havbruksskatt, men på den ene saken er man altså klar til å konkludere med en gang. Hva er forskjellen på disse to sakene?

Så videre over til skatteoppkreveren – til Senterpartiet: Hvis nærhet er så viktig, hvordan kan det da ha seg slik at Senterpartiets egne ordførere har sentralisert mange av sine kontor? Sist i 2018 vedtok Senterpartiets ordfører på min kant av landet, nemlig Aure kommune, sammen med fem andre nordmørskommuner, å sentralisere skattekontoret i Kristiansund.

Hvis nærhet er viktig, hvorfor går ikke Senterpartiet bare imot regjeringens forslag, men tvert om pålegger alle kommuner å ha en egen kemner? Det må være den logiske konsekvensen av en argumentasjon der nærhet er så umåtelig viktig. Ja, da skal vi fra 1. januar 2020 ha 356 skatteoppkrevingskontor. Hvis det er riktig med Nordre Sunnmøre kemnerkontor, som skal betjene 90 000 innbyggere, er det litt rart å tenke på at en skal gå så hardt imot at en mindre kommune skal gå sammen med flere.

Til og med Senterpartiets egen leders kommune, Stange, gikk allerede i 2012 sammen med Hamar om å ha et felles skatteoppkrevingskontor. Hvis næringslivet er så imot dette her, hvordan kan det da ha seg at NHO har sagt at dette er et virkelig godt tiltak mot arbeidslivskriminalitet? Man får samlet statlige etater og virkelig tatt de store som driver og undergraver arbeidslivsmodellen vi har her i Norge.

Senterpartiets politikk i denne saken er egentlig ikke politikk, det er rett og slett bare retorikk. Vettet er jevnt fordelt i dette landet, og det er mange av de samme ansatte som blir med over i den nye organiseringen, og det er de samme systemene som skal brukes i den nye organiseringen. Rommet for skjønn i slike saker skal være lite, det er tross alt oppkreving av skatt, men hvis det var et skjønn der, ville de samme folkene kunne forvalte det samme skjønnet også i fortsettelsen. En må ha vært innprentet med Senterpartiets vedtatte retorikknotat i ganske mange år hvis man hentet logikk ut av det representant nr. 2 fra Hedmark klarte å lire ut av seg i hele fem minutter tidligere i dag.

Ingrid Heggø (A) [10:52:33]: Det nærmar seg jul. Kommunane i mitt fylke ville fått 263 sjukeheimsplassar eller 401 fleire lærarar med Arbeidarpartiet sitt alternative budsjett. Det hadde vore ei flott julegåve. Julegåva frå regjeringa er minus 100 mill. kr til det nye storfylket Vestland. Julegåva til dei nesten 300 ordførarane som har underteikna oppropet om skattekontora, dei tilsette der og Kemnerforbundet er klar: «Vi veit best. Det skal sentraliserast.»

Forskjellen på grunnrente i havbruk og kraftskatteutvalet: Det er jo klinkande klart. Eit samla storting behandla dette i 2017, og vi seier i merknads form at vi står fast på det vi meinte i 2017.

Statsråden og representantane frå regjeringspartia vil ikkje sjølve svara på kor store skattelettar som skal koma med eiga regjering. Skal formuesskatten fjernast? Skal bompengane no fjernast, eller skal dei fortsetja som før med at dei med Framstegspartiet sine stemmer vedtek nye, store bompengeprosjekt? Kva var føreseieleg då flypassasjeravgifta vart innført, då sukkeravgifta vart innført, eller då plastposeavgifta vart innført over natta? Kva var føreseieleg då ein to gonger over natta auka momsen for hotell og kollektivtransport?

Avgiftene har auka med 6,2 mrd. kr under denne regjeringa, og dei med minst i inntekt har slett ikkje fått skattelette i perioden 2017–2019. Det er berre å lesa regjeringa sin eigen proposisjon. Er dette rettferdig? Gjev det meir eller mindre i lommeboka til dei som har lite frå før? Eg har ikkje eingong nemnt alle dei andre usosiale kutta som regjeringa har kome med.

Statsministeren, finansministeren og talspersonar frå Høgre og Framstegspartiet er ute for å førebu oss alle på trongare tider. Men dei ser berre på kutt i utgiftene, ikkje på inntektsmoglegheitene. Og dei skriv i merknads form at det er viktig at reduksjonen i skatte- og avgiftene held fram – altså mindre inntekter. Og dette er Kristeleg Folkeparti med på. Framstegspartiet vil til og med ha ein kuttkonkurranse, der velferdsgode, skule, helse og eldre vert taparane når dei fortset å velja skattekutt til dei som har mest frå før.

Sigurd Hille (H) [10:55:50]: Det var representanten Trygve Slagsvold Vedum som i sitt innlegg var innom noe han kalte byborgerskapet i Bergen. Jeg antar at i den utstrekning det er representanter for den yrkesgruppen, må det kanskje være undertegnede. Derfor syntes jeg det var hyggelig med den type omsorg som der fremkom. Jeg setter selvfølgelig pris på slike konservative synspunkter som for øvrig kom frem i hans innlegg.

Når det gjelder skatteetaten i Bergen, har undertegnede som alminnelig skattyter også hatt gleden av å være leder av skatteutvalget i den kommunen i en årrekke. Slik sett vil jeg vel si at jeg har et visst kjennskap til den etaten. Det er en aldeles utmerket etat, og det er aldeles utmerkede mennesker som jobber der, men jeg vil ikke se bort fra at det kan være naturlig med en viss fornyelse og utvikling også i den offentlige etaten. Så er det slik at det er en slags virksomhetsoverdragelse som finner sted, og formentlig vil de fleste følge med i den.

Utviklingen går jo stadig i en mer effektiv – og etter min oppfatning bedre – retning når det gjelder innkreving av skatt. Det er en betydelig forbedring som kan gjøres også innenfor det området, vil jeg tro. Vi har som kjent en veldig effektiv skatteetat. Vi kan bare tenke på hele skattemeldingssystemet, hvordan det er rigget til nå, og hvordan det fungerer for de fleste av oss. Det er en imponerende sak, egentlig. Jeg vil tro at mye av den kompetansen som ligger i skatteetaten, med fordel kan overføres til de lokale skatteinnkreverne. Som det står i saken, vil det være formålstjenlig med en helhetlig forvaltning av skatter og avgifter.

Etter min oppfatning er denne reformen svært god, og den burde vært gjennomført for lenge siden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [10:58:33]: Representanten Wang Soleim sto på talerstolen her og sa at dette ikke er politikk, det er bare retorikk. Senterpartiet har kjempet imot den massive sentraliseringen som ligger i at en legger ned 227 kommunale skatteoppkreverkontorer og erstatter dem med 56 kontorer i skatteetaten. Innenfor de kontorene i skatteetaten er alle de kontorene som skal drive med oppfølging av næringslivet, ikke alle de som skal drive med personinnfordring.

Jeg lurer på om representanten Wang Soleim i det hele tatt har snakket med noen av de ordførerne som har protestert – over 300 av landets ordførere, også en del fra hans eget parti. Jeg tror at en del av de ordførerne kanskje hadde noen forventninger om at når regjeringen snakket om at den ville gi nye oppgaver til kommunene i forbindelse med kommunereformen, skulle det innebære en realitet. Men det er jo ikke det som ligger i kommunereformen til regjeringen. Det er jo bare sentralisering, det også, mens oppgavene skal fratas kommunene, noe dette er et godt eksempel på.

Det vil føre til at en svekker fagmiljøet som en har forsøkt å bygge opp i kommunene, i noen sammenhenger i samarbeid mellom kommuner. Det blir vanskeligere også for de oppgavene som ligger igjen i kommunene – hvordan de skal utføres.

Til representanten Hille, som snakket om at vi har en effektiv skatteetat: Ja, det er helt riktig, og det skal vi være glade for. Men vi har en kommunal skatteoppkreving som er enda mer effektiv, og som klarer å inndrive enda mer enn det skatteetaten gjør, og det er nettopp derfor det er uklokt å ta sjansen på den sentraliseringen som skjer. Det kunne kanskje være en idé om man for en gangs skyld ikke kopierte de dårlige erfaringene fra andre land, som eksempelvis Danmark, som forsøkte seg på nettopp en slik sentralisering. De har tapt store skatteinntekter nettopp fordi en ikke har sørget for å inndrive den skatten som de skal ha.

Så helt avslutningsvis: Hvis regjeringen nå fortsatt står fast på at den skal gjennomføre denne svært ukloke sentraliseringen, håper jeg i det minste at regjeringspartiene og regjeringen kan være imøtekommende overfor en del av de ansatte som nå får svært lang reisevei til sin nye arbeidsplass, mange av dem flere titalls mil, og finner fleksible løsninger, slik at de kan beholde kontorstedet de har hatt i sin kommune, i stedet for å måtte bli langpendlere, som for øvrig også er av dem som er blitt straffet svært hardt av denne regjeringen.

Vetle Wang Soleim (H) [11:01:52]: Det var i alle fall et noe mer defensivt Senterparti – og det hadde virkelig denne saken fortjent, for mye av det som er sagt fra denne talerstolen fra deres side, har jo ingen rot i sannheten.

Jeg kan for øvrig si at representanten Gjelsviks egen kommune allerede i 2011 gikk sammen med Skedsmo om å danne et felles skatteoppkrevingskontor. Eksemplene er mange over hele landet. Derfor er fortsatt min utfordring til Senterpartiet: Hvis de virkelig ønsker å legge makt bak ordene, må de si at alle kommuner skal ha et eget kontor, for det er jo det som er den eneste logiske konsekvensen av det de faktisk sier. Den logiske konsekvensen av at nærhet er så viktig, er: Jo flere kontor, jo bedre. 227 kan umulig være nok – en skulle hatt 500 kontor!

Det er kommet et ordføreropprop, det er helt riktig. Vi skal alltid lytte når lokaldemokratiets valgte ønsker å gjøre endringer og ønsker å påvirke Stortinget. Jeg mener at dette er en god reform. Jeg ser også at 44 pst. av de ordførerne som har signert, allerede har slått sammen sine kontor med én eller flere nabokommuner. Også Senterpartiets egen vararepresentant fra mitt fylke, Geir Inge Lien, har signert på oppropet – samtidig som man har felles skatteoppkrevingskontor med Molde.

Og når Senterpartiet kommer inn på Danmark: Det er stor forskjell på hva som var utgangspunktet for denne reformens gjennomføring i Danmark kontra i Norge. I Norge har vi som utgangspunkt at det samme systemet brukes av skatteetaten og de kommunale skatteoppkreverne. Derfor er det faktisk bare en effektivisering å slå sammen siden man bruker det samme systemet. Så utgangspunktet var noe helt, helt annet.

Men min utfordring står fortsatt: Hvorfor vil ikke Senterpartiet etablere flere kontor og legge inn penger i sine statsbudsjett til det? Nå blir det statliggjort, så nå kan man vedta på Stortinget at man skal ha flere kontor i kongeriket Norge.

Til slutt en stemmeforklaring og en rettelse i innstillingen: Regjeringspartiene vil ikke støtte noen av de løse forslagene som er fremmet her i salen. Det som måtte være av spørsmål omkring ansattes arbeidshverdag under den nye arbeidsgiveren, er jeg sikker på at regjeringen vil diskutere med de ansattes organisasjoner, og jeg er trygg på at skatteetaten også vil strekke seg langt for å ivareta dyktige ansattes behov i en slik omstillingsprosess.

Så har jeg også en rettelse, og det er i avgiftsvedtaket for engangsavgift, under 2), avgiftsgruppe g: Der skal altså motoreffekt være angitt i kilowatt og ikke i kilogram, og slagvolum skal være angitt i kubikkcentimeter og ikke i kilo.

Trude Brosvik (KrF) [11:05:01]: Det er ein del eg ikkje forstår, bl.a. påstanden om at Kristeleg Folkeparti er med i ein kuttkonkurranse. Det var òg ein feil som blei nemnd, at det er 100 mill. kr i kutt til Vestland. Det er 100 mill. kr i pluss til Hordaland, og så er det 100 mill. i kutt til Sogn og Fjordane, så det går ut i null.

Det som verkeleg er utfordrande, er det som går på klima. Det er den største saka, som vi må ha større merksemd på. Det som ville ha vore nyttig for klimaet, var om ein frå denne salen fekk på plass gode ordningar som tok bort den store økonomiske risikoen som ligg i å vere først med f.eks. kollektivanbod som krev nullutslepp. Der er Vestland i første rekkje, på både ferjer og hurtigbåtar. Regjeringa har i budsjettet ein god merknad om dette, og det er viktig at han blir følgd raskt opp – for fylka si skuld, men mest for klimaet.

Statsråd Siv Jensen [11:06:33]: Jeg trodde egentlig at debatten om skatteoppkreverne skulle komme i den neste saken, men det ser ut til at vi tar den nå, derfor vil jeg bare si noen få ord om den.

Det har vært mange påstander fra denne talerstolen i løpet av debatten, og mange av dem er regelrett gale. Den ene påstanden gjelder det at man hele tiden henviser til Danmark. Det er helt umulig å ha en relevant sammenligning med Danmark. Hovedårsaken til at Danmark fikk problemer med sin omlegging, var at de arvet og driftet en lang rekke kommunale innkrevingssystemer, og de har også hatt problemer med å utvikle et nytt fellessystem. I Norge har vi det. Det er altså et system som brukes og er utviklet av skatteetaten, så da er på en måte den feilkommunikasjonen oppklart.

Dette er en reform som i all hovedsak har som hensikt å styrke kampen mot arbeidslivskriminalitet og svart økonomi, styrke rettssikkerheten og legge til rette for større grad av likebehandling. Jeg hører at Senterpartiet prøver å skape et inntrykk av at denne fleksibiliteten som man har, blir borte ved at man overfører skatteoppkrevingen til skatteetaten. Det er feil. Man vil ha akkurat det samme regelverket, det vil ikke være noen forskjell, men man vil legge til rette for større grad av likebehandling for skattyterne, og det mener jeg er et sunt prinsipp. Det bør i hvert fall ikke være sånn at noen får mer fleksible løsninger fordi de kjenner skatteoppkreveren. Det synes å være Senterpartiets tilnærming til dette, og det er jeg imot. Jeg mener at skattyterne har krav på den samme rettssikkerheten, uansett hvor i landet de befinner seg.

Senterpartiets leder var veldig opptatt av skatteoppkreveren på Stange, men Stange har altså ikke egen skatteoppkrever. De har interkommunalt samarbeid med Hamar, og det har de hatt siden 2012. Denne skatteetaten skal nå fortsatt være på Hamar, men Hamar-kontoret ble styrket med fem årsverk som følge av omleggingen. Det betyr i realiteten at man styrker den ordningen som Trygve Slagsvold Vedum sto og hyllet fra denne talerstolen, og det synes jeg det kan være greit å merke seg.

Så er det denne såkalt massive sentraliseringen som Senterpartiet snakker om. Vel, jeg hadde et replikkordskifte med representanten Gjelsvik under finansdebatten 27. november. Da var Gjelsvik veldig opptatt av at man skulle gjøre effektiviseringer, kutte i konsulentbruk osv. Da spurte jeg representanten om han trodde det var sånn at byråkratikutt bare kunne tas i Oslo. Da sa representanten Gjelsvik at ja, det er fornuftig å redusere byråkrati uansett hvor det er i Norge, slik at vi kan frigjøre penger for å styrke andre tjenester. Det mente han 27. november. Nå går han til kamp mot det å frigjøre ressurser som kan brukes på å styrke politiet, barnehagene og andre viktige tjenester.

Jeg synes dette er en god reform, og Senterpartiet burde støtte den.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:09:46]: Erfaringene med mange av reformene til dagens regjering er at de har blitt solgt inn som noe, og virkeligheten har blitt noe annet. Det tydeligste eksemplet er den såkalte nærpolitireformen. Når en leser den store, faglige boka som Politihøgskolen har skrevet om politireformen, er en av hovedkonklusjonene: Tidenes sentralisering av norsk politi. Likevel sto regjeringen og kalte det en nærpolitireform, mens det var sentralisering og byråkratisering. Regionreformen har vært kjempedyr, byråkratiserende, kostbar – den ble solgt inn som om det skulle være effektivisering. Så når en begynner å se på de ulike reformene som regjeringen har gjennomført, har de ikke vært avbyråkratiserende, de har ikke vært kostnadsbesparende – de har vært byråkratiserende. Men regjeringen har så blind tro på at hvis det bare gjennomføres sentraliserende grep, kommer det gevinster ut. Det er det lite faglig belegg for.

Når vi har vært så tydelige i diskusjonen om kommunal skatteoppkreving, er det for det første fordi vi mener at kommunene har løst den oppgaven på en veldig god måte. Statistikken viser at de har veldig høy innkrevingsgrad – høyere enn den statlige. Jeg sier ikke at det statlige er dårlig, men jeg sier at de kommunale har vært svært, svært gode.

Vi i Senterpartiet mener at det har vært en styrke at man kjenner lokale forhold. Selvfølgelig vet jeg utmerket godt at skatteinnkrevingen på Hamar er en del av et felles skattekontor med en nabokommune, for kommunene har funnet ut at det er en god samarbeidsløsning i mitt område – det gode, lokale vettet. En kan snakke med dem direkte, og det er lett å få kontakt med de ulike saksbehandlerne på det lokale skattekontoret for mitt område.

Jeg var på et lokalt skattekontor på Koppang for to uker siden. Det er skattekontor for Midt-Østerdal-kommunene. Der er det fire stykker som jobber, som driver med skatteinnkreving for Stor-Elvdal og nabokommunene – en god løsning. Det som skjer når det kontoret nå skal legges ned som følge av det grepet som regjeringen gjør, er at de skal få kontorsted enten på Hamar eller på Kongsvinger. Det er 12 eller 19 mils kjøring – daglig pendling – selvfølgelig i praksis nesten helt umulig å gjennomføre, og det skaper sentralisering av arbeidsplasser. Det er jeg bekymret for, og i tillegg får man en skatteoppkrever som kjenner dårligere til lokale forhold. Det er det det handler om, hvis man ser konkret på hvordan dette slår ut.

Så skal jeg velge å legge godsida til på slutten, for jeg hørte det Vetle Wang Soleim sa om arbeidstakere i skatteetaten. Til sjuende og sist handler politikk alltid om folk, og det hadde vært veldig bra hvis regjeringspartiene og regjeringen kunne se på om man kan gjøre lokale tilpasninger som gjør at noen av dem som dette får størst utslag for når det gjelder arbeidssted, kunne beholde kontorsted, i hvert fall i en overgang. Man har ikke kommet i gang med det konkrete arbeidet når det gjelder mange av dem, og det er noen som kanskje kan få 12–20 mils avstand, og da blir det veldig krevende. Derfor ønsker jeg å gjøre forslag nr. 4 om til et oversendelsesforslag, som gjør at det ikke kan brukes motsatt vei i den videre behandlingen. Jeg håper at det lå en reell åpning nå i det Wang Soleim sa.