Presidenten: Etter
ynske frå familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
– innafor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil fem
replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og
dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt
Kristin Ørmen Johnsen (H) [16:46:30 ] (komiteens leder og
ordfører for saken): Jeg skal ha litt mindre patos i denne saken
enn mine ærede medrepresentanter hadde i den forrige saken.
Det er en viktig
sak vi debatterer. Det handler om muslimfiendtlige holdninger i
det norske samfunnet. Vi ser en økende hets mot muslimer, og vi
i Høyre, sammen med resten av komiteen, mener at det er viktig å
forhindre diskriminering på grunn av etnisitet og religion, og det
må få økt oppmerksomhet.
Vi mener at tiden
er inne for en egen handlingsplan mot muslimhat og er glad for at
statsråden 16. september informerte om at hun vil utarbeide en egen
handlingsplan for å forebygge rasisme og hindre diskriminering av
muslimer. Den tragiske hendelsen i Al-Noor-moskeen i Bærum i høst
er en brutal påminnelse om hvor viktig det er at denne formen for
hat bekjempes.
Gjennom politireformen
har beredskapen til politiet blitt styrket og kompetansen på denne
typen kriminalitet bedret. Men det er ikke mulig at politiet til
enhver tid vil ha oversikt over hva som skjer i lukkede nettforum,
og hva som skjer blant ensomme ulver i samfunnet.
Flere hendelser
har også vist oss at det er viktig å ha denne typen fokus. Vi ser
netthets, falske nyheter og nettsteder som spyr ut fordommer – hat
og myter forsterkes i egne ekkokamre. Disse holdningene reproduseres
og spres videre i samfunnet, og det er ganske vanskelig å stoppe.
I dag har regjeringen
lagt fram en ny nasjonal handlingsplan mot rasisme og diskriminering
basert på etnisitet og religion, men allikevel vil vi nå få en egen
mot muslimhets. Veldig ofte er det akkurat de samme uttrykkene og
mekanismene det er snakk om, uavhengig av hvilken gruppe som nå
opplever trakasseringen. Det er fordommer, det er mangel på kunnskap,
falske nyheter og konspirasjonstanker som er fellesnevneren for
dette. Mange av tiltakene for å bekjempe rasisme og diskriminering
er derfor de samme: Vi må ha økt kunnskap, mer forskning, mye mer
holdningsarbeid ute i skolen, i helsevesenet og i politiet. Denne
handlingsplanen som kommer, vil derfor være viktig for arbeidet
mot rasisme og diskriminering generelt, men også mot muslimhat spesielt.
Kari Henriksen (A) [16:49:38 ] : Å tilhøre et land er en stor
verdi. Å ha gode ledere er stort for et folk. Vi har nettopp overvært
utdelingen av Nobels fredspris, og da ser vi hvor stolte folk blir
av en leder eller en person som får sånn positiv oppmerksomhet.
Statsledere er rollemodeller for folket.
Vår regjering
er rollemodell når det gjelder å så splittelse eller å samle folket.
Når det nærmer seg jul, har jeg lyst til å henlede oppmerksomheten
mot en sak som sto på Høyres hjemmeside for noen uker siden angående julefeiring
i Seljord. Det var den mest delte artikkelen på Resett, Document.no
og Human Rights Service de kommende dagene. Telemarksavisa måtte
stenge innlegget sitt fra Facebook, og kommentarfelt ble stengt
også andre steder.
Den type hendelser
er ikke enestående fra denne regjeringa. Vi har sett det før. Vi
har sett statsråder som svømmer i Middelhavet. Vi har sett kommende
statsråder som kler seg i T-skjorter på landsmøter. Vi har sett facebookoppdateringer
med den samme oppfordringen til lik og del. Det er synd å si det,
men vi har en regjering som ikke samler folket om viktige verdier.
Jeg har en venninne
som er født i et annet land. Nå er hun 40–45 år, og for noen år
siden da den verste hetsingen sto på som verst, da innvandringspolitikken
var på dagsordenen og både regjeringsmedlemmer og innvandringsfiendtlige
folk flommet over på nett, sa hun til meg: Kari, vet du, for første
gang i mitt liv føler jeg at jeg ikke er norsk. Jeg føler meg annerledes
når jeg går i byen.
Det er veldig
bra at regjeringa nå kommer med en handlingsplan. Den skal vi lese,
og det er viktig at vi får dette på plass. Men det aller viktigste
– og dette er en oppfordring til alle regjeringsmedlemmer – er at
regjeringsmedlemmene oppfører seg anstendig i det offentlige rom
og sørger for en kommunikasjon som er mer samlende enn splittende.
Jeg tar opp det
forslaget Arbeiderpartiet har sammen med Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har teke opp det forslaget ho refererte til.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [16:52:54 ] : SV fremmet dette forslaget
om en egen handlingsplan mot islamofobi og muslimfiendtlighet i
juni. Kort tid etter terrorforsøkene på Al-Noor-moskeen i august
kom regjeringen med en uttalelse om at de ville utarbeide en nasjonal
handlingsplan mot diskriminering av og hat mot muslimer.
Jeg vet ikke
om regjeringen ville ha vært like ivrige på det om angrepet ikke
hadde funnet sted, men angrepet var jo en vekker for oss alle, og
jeg er veldig glad for at regjeringen reagerte som den gjorde, sammen
med hvordan resten av storsamfunnet vårt reagerte – med forferdelse
og avsky. Det er bare ren flaks at den terrorhandlingen ikke fikk
fatale konsekvenser. Det var dagen før id, og vi kan bare forestille
oss hva som hadde skjedd hvis det hadde vært på selve id-dagen.
At vi i Norge derfor trenger en egen handlingsplan for å beskytte
muslimer bedre, er derfor hevet over enhver tvil.
I 2018 fremmet
vi i Senterpartiet et representantforslag om en nasjonal handlingsplan
mot rasisme og diskriminering – en mer generell handlingsplan som
gjaldt flere grupper enn muslimer. Selv om ikke hele vårt opprinnelige
forslag ble vedtatt, er jeg stolt av at et enstemmig storting da
endte med å vedta en handlingsplan mot rasisme og etnisk og religiøs
diskriminering. Som komitélederen påpekte, lanseres den handlingsplanen
i dag, og det er veldig bra at den kommer. Det er også veldig bra
at regjeringen vil lage en egen plan mot muslimhetsen. Jeg forventer
at tiltakene er mange, forpliktende og operasjonelle, og at de handlingsplanene
derfor vil fungere.
Et samfunn hvor
mennesker blir kategorisert, forskjellsbehandlet, mobbet, trakassert
og utsatt for trusler og hat i kraft av bare å være den de er, er
totalt uakseptabelt. Å endre holdninger krever kontinuitet og fokus. Det
florerer av fordommer, falske nyheter og konspirasjonsteorier på
nettet, sist sett i saken om julefeiringen på Seljord skole. Disse
overføres uunngåelig videre til andre arenaer i samfunnet, og de
rammer ikke minst muslimer veldig hardt.
Vi vet at undersøkelser
og rapporter viser negative holdninger og skepsis til muslimer.
Holocaustsenterets rapport fra 2017 viser at negative holdninger
til muslimer er utbredt i det norske samfunnet. En av tre i befolkningen
viser utpregede fordommer mot akkurat den gruppen. Andre rapporter
igjen viser at etnisitet og religion er de vanligste grunnlagene
for hatefulle ytringer.
I tillegg oppgraderte
Politiets sikkerhetstjeneste i september trusselnivået fra høyreekstreme
miljøer, miljøer som vi vet – og bittert har erfart – har muslimer
som en stor del av fiendebildet sitt. Dette er bekymringsfullt.
Muslimer er utvilsomt
en svært utsatt gruppe i samfunnet vårt, og utviklingen har gått
raskt nedover. Det er noe vi må erkjenne og jobbe aktivt for å forebygge
og motvirke, og det haster. Derfor er Senterpartiet i dag med på
dette forslaget.
Freddy André Øvstegård (SV) [16:56:13 ] : Det er viktig at
vi står opp for alles rett til å få utøve sin tro i fred, og at
vi tar kampen for at ingen skal rammes av diskriminering på bakgrunn
av religion, bakgrunn eller på noe annet vis.
Rapporten «Muslimfiendtlige
holdninger i Norge – en kunnskapsgjennomgang» fra Minotenk viste
at det forsvaret og den kampen fortsatt har en lang vei å gå. Der kan
vi lese at nesten 20 pst. ville ha mislikt å ha muslimer som naboer
eller i vennekretsen. Omtrent halvparten mener at muslimer selv
er skyld i økt hets, og det er faktisk en av ti som mener at trakassering
og til og med vold mot muslimer kan rettferdiggjøres, i lys av senere tids
terrorangrep.
Dette er en av
mange rapporter som viser hvor alvorlig dette er. Senere har HL-senteret
levert en, og for ikke så lenge siden kom det en Fafo-rapport som
bekrefter alt i dette bildet. Men det er en rapport som jeg synes taler
ekstra, og det er en undersøkelse fra TNS Gallup tilbake i 2016.
Den sier at 36 pst. av Norges muslimer synes det er blitt vanskeligere
å være muslim i Norge i løpet av de siste ti årene, altså at det
går feil vei. Det mener jeg er ekstra urovekkende. Vi vet jo hva
dette kan føre til – det vet vi altfor godt i Norge. Jeg er fortsatt
sjokkert over at det kan skje nye hendelser med høyreekstrem terror
i dette landet – attpåtil rettet særlig mot muslimer, slik det var
i Bærum. Det skulle jeg tro at ikke lenger var mulig, men det er
altså en del av et internasjonalt bilde med stadig flere angrep
rettet mot nettopp muslimer.
Derfor har muslimer,
antirasister og de som jobber med dette, bedt om en handlingsplan
lenge, og derfor fremmet SV dette forslaget før sommeren – før terrorangrepet
kom, og før regjeringen varslet sin handlingsplan. Jeg er veldig
glad for at regjeringen har varslet den planen, det var virkelig
på tide. Vi trenger en egen plan, for dette er en særskilt form
for diskriminering, ut fra hva slags fenomen det er, men også i
omfang.
SV opprettholder
likevel sitt forslag som vi har fremmet, fordi planen må bli god
og riktig. Da viser vi særlig til planen mot antisemittisme som
et viktig forbilde, som vi har prøvd å hente ut essensen fra i det
vi foreslår her i dag.
Statsråd Trine Skei Grande [16:59:36 ] : Undersøkelser viser
at muslimfiendtlighet og negative fordommer og holdninger til muslimer
er et problem i Norge.
I august i år
ble hat mot muslimer ytterligere aktualisert, i forbindelse med
angrepet på moskeen Al-Noor Islamic Centre i Bærum.
Jeg har tidligere
i dag lagt fram regjeringas handlingsplan mot rasisme og diskriminering
på grunn av etnisitet og religion. Det er en bred handlingsplan
som også tar opp utfordringer muslimer opplever i Norge. Det trengs
flere kraftfulle tiltak mot muslimfiendtlighet. Vi må sørge for
at folk føler seg trygge på gata, føler seg trygge i moskeen sin.
Regjeringa besluttet derfor i august i år å lage en egen handlingsplan
mot diskriminering av og hat mot muslimer, og vi er i gang med arbeidet.
Jeg har invitert til et stort møte førstkommende mandag, 16. desember,
hvor jeg har bedt om å få bidrag til denne handlingsplanen. Invitasjonen
gikk bredt ut, og jeg håper på mange gode innspill. Så skal vi følge
opp med regionale møter i 2020.
Fra før av har
jeg sammen med kunnskaps- og integreringsministeren, justis- og
innvandringsministeren og barne- og familieministeren hatt et møte
med Muslimsk Dialognettverk og Islamsk Råd Norge i september i år.
Den 9. november i år deltok jeg også på et møte i Bergen, hvor bl.a.
flere moskeer fra Vestlandet var representert, og hvor formålet
var å få innspill til både regjeringas handlingsplan mot diskriminering
og hat mot muslimer og en tilsvarende plan som det nye byrådet i Bergen
skal lage for sin by.
I forbindelse
med arbeidet med handlingsplanen mot rasisme og diskriminering,
som jeg la fram i dag, har vi fått mange innspill om hvordan jobbe
mot diskriminering og hat mot muslimer.
Alle de innspillene
vi allerede har fått fra sivilsamfunnet, har gitt oss et solid grunnlag
for arbeidet videre, og vi vil fortsette med god dialog som vi har
etablert med mange ulike miljøer. Vi vil også legge vekt på dialogarbeid,
møteplasser, ny kunnskap om utbredelse og fenomenforståelse samt
økt kompetanse blant sentrale aktører. Barn og unges stemme kommer
også til å være viktig for oss i dette arbeidet. Og vi tar selvfølgelig med
oss alle innspillene fra merknader og forslag i Stortinget.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [17:02:12 ] : Jeg synes det er veldig bra
at det kommer en handlingsplan som den som er lagt fram i dag, og
jeg gleder meg til å lese den, for jeg tror den er god. Så har jeg
lyst til å gi statsråd Skei Grande ros, for hun er en av dem i regjeringa
som står fast på verdiprinsipper – også utad. Det synes jeg er bra.
Det som er utfordringen, er at det spriker.
Jeg har et spørsmål
knyttet til den handlingsplanen som kommer nå. Vi vet at hat mot
religiøse minoriteter har mange fellestrekk med hat mot folk med
seksuell orientering som ikke tilhører flertallet, og med kjønn, og
at radikalisering på begge politiske sider henger sammen med dette.
Så jeg lurer på: Synes statsråden at denne planen er tilstrekkelig
når det gjelder finansiering og tidsangivelser for når ting skal
være på plass?
Statsråd Trine Skei Grande [17:03:15 ] : Takk for hyggelige
ord.
Ja, den har blitt
ganske godt mottatt i løpet av dagen fra de organisasjonene som
har lest den. Vi sier ikke at vi er ferdig med å jobbe med planen,
ferdig med å lage de målsettingene vi trenger framover, for dette
er et felt der vi ikke har så mye forskning og kompetanse. Vi setter derfor
i gang en del forskningsprosjekt for å få mer fakta på bordet.
Nå har flere
av debattantene redegjort for de ulike forskningsprosjektene vi
har hatt fram til nå, men det er fortsatt litt upløyd mark med hensyn
til hvilke faktorer det er som trigger nettopp det representanten
snakker om, at de ulike scenarioene knyttet til hat mot ulike grupper
henger sammen, både det hatet man finner mot kvinner, det hatet
man finner mot muslimer, og hvilke faktorer det er som trigger at
dette utløses også i handlinger. Dette trenger vi mer kunnskap om.
Jeg sier at vi nå har laget en treårsplan, men den kommer til å
utvikle seg videre også i løpet av de tre årene.
Kari Henriksen (A) [17:04:21 ] : Statsråden svarte litt om
innhold og forskning, og det er viktig at vi får på plass ny forskning,
og at vi får god kunnskap om hva som trigger disse trendene, hvis
vi kan kalle det det. Dette er jo noe som også skjer internasjonalt.
Siden jeg ikke
har lest planen, tenkte jeg det er anledning til å stille noen spørsmål
om dette i dag. Da lurer jeg på når det gjelder finansiering: Er
det sånn at man kommer tilbake til årlig finansiering, eller ligger
det inne finansieringsplaner for de tiltakene som man kan sette
i gang nå, og som man ikke trenger å vente på?
Statsråd Trine Skei Grande [17:05:03 ] : Det varierer litt.
Det er ni departementer som er inne, og vi har laget en styringsstruktur
på oppfølging av alle de ni departementene. Noe av det, f.eks. «Stopp
hatprat»-kampanjen, vil noen si at vi skal øke støtten til, mens
vi også sier at vi nå skal ta utgangspunkt i hatkrimgruppa som vi har
på Manglerud, for å få det også i de andre politidistriktene. Vi
kommer tilbake til i de videre budsjettene hvordan vi skal bygge
det opp, men i planen ligger det nå en beskjed til Politidirektoratet
om at de skal lage en plan for hvordan vi skal bygge opp lignende
hatkrimgrupper i de andre politidistriktene også. Så må vi følge opp
med penger ut fra de kravene som Politidirektoratet har, for å nå
de målsettingene som vi har satt i planen.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [17:06:06 ] : Jeg vil også rose regjeringen
og ministeren for at vi nå har fått denne handlingsplanen. Jeg gleder
meg også til å se den. Jeg forsto at det var i hvert fall 50 tiltak,
og jeg vet at hele denne salen har lyst til å få på plass gode tiltak
mot hets, både mot muslimer og andre grupper.
Statsråden nevnte
«Stopp hatprat»-kampanjen. En av de aller største utfordringene
vi har, er hvordan dette spres i sosiale medier, og også hvordan
noen alternative medier bygger opp under det. Det er ikke så mange
tiltak vi som politikere kan gjøre, men jeg er veldig ivrig på at vi
finner noen allikevel, og det tipper jeg ministeren også er. Hva
kan vi gjøre?
Statsråd Trine Skei Grande [17:06:56 ] : Det er nettopp derfor
vi har lyst til å ha en ytringsfrihetskommisjon i Norge. Hvor går
grensa mellom det å legge til rette for den offentlige, gode debatten,
der en også skal kunne ha tøffe tak og være skikkelig uenig, men
likevel gi rom for at folk ikke skygger unna debatten, og at folk ikke
føler seg presset ut av det offentlige ordskiftet?
Nettopp digitaliseringen
er en av grunnene til at jeg tror det nå er en riktig tid for å
ha en ny ytringsfrihetskommisjon. Den trenger ikke å se på det lovverket
vi har når det gjelder Grunnlovens formuleringer, som jeg tror er
gode, og som står seg i dag, men kan se på hvilke virkemidler vi
trenger for å klare å beholde anstendigheten i den offentlige samtalen,
og hvilke grensesettinger vi skal gjøre for å sørge for at alle
tør å delta på lik linje i den offentlige samtalen.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:08:01 ] : Jeg vil gjenta at
vi i SV er veldig glade for at planen endelig kommer. Vi ser veldig
fram til det arbeidet, og at det blir delt med oss etter hvert.
Jeg vil stille
et spørsmål til statsråden om hva hun tenker er viktig i det arbeidet
som departementet og flere andre departementer nå skal gjøre med
en slik handlingsplan. Blant dem som jobber med dette, fagekspertisen,
framholdes planen mot antisemittisme som et veldig godt utgangspunkt
og som en inspirasjon. Det som kanskje skiller den planen fra andre
handlingsplaner, er et par ting. Den har ganske konkrete og målbare
nye tiltak, som ikke er veldig mange, men som er prioritert. De er
også finansiert opp.
Vil statsråden
tenke likt i arbeidet med denne handlingsplanen?
Statsråd Trine Skei Grande [17:09:06 ] : Ja, vi skal prøve
på det. Stortinget har understreket det som et ideal, og vi skal
prøve å strekke oss mot det. Vi trenger flere fora for møter mellom
den muslimske tro og det norske samfunnet. I dag har vi veldig svake
strukturer som representerer de muslimske menighetene, og det har
svekket den offentlige samtalen, den offentlige forklaringen og
forståelsen av hverandre. Det tror jeg er viktig.
Jeg håper vi
også får god dialog med organisasjonene på denne sida. Jeg er veldig
opptatt av at vi også skal høre hva muslimsk ungdom, som står i
dette i sin hverdag, opplever, og hva vi kan gjøre for å øke forståelsen oss
imellom, som vi trenger for ikke å lage skremmebilder av hverandre.
Freddy André Øvstegård (SV) [17:10:05 ] : Takk til statsråden
for et godt svar, som jeg er enig i. Man kan også bruke de jødiske
veiviserne som et godt eksempel på akkurat de formene for møter
mellom minoritetsbefolkning og majoritetsbefolkning gjennom skolene, f.eks.
Jeg har også registrert at de muslimske trossamfunnene har vist
til det som en mulig modell.
Jeg er også nødt
til å spørre om konspirasjonsteorier, som også komitélederen nevnte.
Det er kanskje noe særlig ved antimuslimske holdninger. De dreier
seg rundt en konspirasjonsteori om at muslimer skal ta over Vesten,
Europa og Norge, dessverre. Da er også jeg nødt til å spørre om
det vil være reflektert i planen, og hva tenker statsråden om at
også maktpersoner i denne regjeringen bruker begreper som «snikislamisering»?
Er ikke det problematisk?
Statsråd Trine Skei Grande [17:11:11 ] : Jo, det mener jeg
er problematisk. Derfor var både jeg og statsministeren veldig klare,
da dette var oppe, på at dette var ord som vi tar sterkt avstand
fra.
Til det første
representanten sa: Jeg syns det som Bergen nå gjør, er veldig positivt.
De jobber med en lokal plan sammen med oss, der vi kan holde høringer sammen
for å få dialog med flere.
Konspirasjonsteorier
er i ferd med å bli en like stor sikkerhetsutfordring som de systemene
som ulike terrororganisasjoner bygger. Måten man bygger opp dialog
på nettet på mellom mennesker med ekstreme holdninger til dette,
og at de gir energi til hverandres konspirasjonsteorier og lar dem
spre seg uten stopp, er en av de store sikkerhetsutfordringene for
Norge som nasjon. Det er også veldig skummelt at nettet har bidratt
til å løfte fram konspirasjonsteorier på denne måten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel