Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Trond Giske, Odd Omland og Anette Trettebergstuen, fra Høyre, lederen Kristin
Ørmen Johnsen, Vetle Langedahl og Tage Pettersen, fra Fremskrittspartiet, Silje
Hjemdal og Morten Wold, fra Senterpartiet, Åslaug Sem-Jacobsen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Freddy André Øvstegård, fra Venstre,
Grunde Almeland, og fra Kristelig Folkeparti, Jorunn Gleditsch Lossius, ser
med bekymring på muslimfiendtlige holdninger i det norske samfunnet.
Det er en økende hets mot muslimer, og komiteen mener forebygging
og det å forhindre diskriminering på grunn av etnisitet og religion
må få økt oppmerksomhet. Muslimfiendtlighet har dessverre blitt
ytterligere aktualisert ved angrepet på moskeen ved Al-Noor Islamic
Centre i Bærum.
Komiteen er kjent med at regjeringen
har signalisert at den vil lansere en handlingsplan mot rasisme
og diskriminering på grunn av etnisitet og religion i løpet av høsten
2019. Komiteen er
tilfreds med at statsråden i brev til komiteen 16. september d.å.
informerer om at hun vil utarbeide en egen handlingsplan for å forebygge
rasisme og hindre diskriminering mot muslimer. Komiteen mener vi trenger brede
og sterke tiltak mot muslimfiendtlighet.
Komiteen peker på at Politiets
sikkerhetstjeneste (PST) i september d.å. oppgraderte trusselnivået
fra høyreekstreme miljøer. Komiteen merker seg at PST
vurderer det som mulig at høyreekstreme vil forsøke å gjennomføre
terrorhandlinger det kommende året. Ifølge PST mener norske høyreekstreme
at ikke-vestlige innvandrere, muslimer, jøder og LHBTI-miljøet utgjør
en eksistensiell trussel mot Norge og Europa. Norske politikere
er også med i fiendebildet deres.
Komiteen viser til rapportene
PST utarbeidet om ekstrem islamisme (2016) og høyreekstreme miljøer (2019)
i Norge. Funnene viser at det er likhetstrekk mellom personer som
radikaliseres til høyreekstreme miljøer, og personer som radikaliseres
til ekstrem islamisme. Likhetstrekkene går ut på mangelfull skolegang,
kriminalitet, rusmisbruk og svak tilknytning til arbeidsmarkedet.
Dette illustrerer i aller høyeste grad viktigheten av å arbeide
forebyggende og tverrsektorielt. Komiteen mener det er nødvendig
å prioritere tiltak som kan forebygge mistillit og fordommer mellom
ulike grupper.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti,
er fornøyd med at regjeringen følger opp strategien mot hatefulle
ytringer som gjelder fra 2016 og ut 2020. I denne prioriteres kunnskapsutvikling,
rettssystemet og politiet, møteplasser, barn og unge, mediesektoren
og arbeidsliv.
Flertallet merker seg videre
at kultur- og likestillingsministeren, kunnskaps- og integreringsministeren, justis-
og innvandringsministeren og barne- og familieministeren hadde et
møte med Muslimsk Dialognettverk Norge og Islamsk Råd Norge i september
i år om diskriminering av og hat mot muslimer. Flertallet ser med uro på utviklingen
av hatretorikk mot religiøse grupper og en polarisering av debatter
og meningsytringer. Flertallet er
kjent med at Europarådet har drøftet dette emnet ved flere anledninger.
Europarådet har også lansert kampanjen «No Hate Speech Movement» for
å forebygge og sette fokus på hatefulle ytringer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet støtter representantforslaget
og kultur- og likestillingsministerens arbeid med en egen handlingsplan
mot diskriminering av og hat mot muslimer. Disse medlemmer støtter også
forslagsstillerne i at Stortinget må få anledning til å drøfte en
handlingsplan gjennom en egen sak.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti er
bekymret for at norske muslimer møter på fiendtlige holdninger.
En handlingsplan mot muslimfiendtlige holdninger har vært etterlyst
lenge. Flere mener det er behov for å intensivere og systematisere arbeidet
mot muslimfiendtlige holdninger. Disse medlemmer er derfor glad
for at partiene har en felles forståelse av at vi trenger å utarbeide
en handlingsplan som skal bekjempe og forebygge muslimfiendtlige holdninger.
Disse medlemmer viser til begrunnelse
i representantforslaget. Disse medlemmer registrerer
at regjeringen har varslet en egen nasjonal handlingsplan mot diskriminering
av og hat mot muslimer. Disse medlemmer mener
at det er bra, men er langt på overtid. Disse medlemmer understreker
imidlertid at det er viktig at denne blir prioritert og vil inneholde konkrete,
målbare tiltak med finansiering. Disse medlemmer vil på bakgrunn
av dette opprettholde forslaget i representantforslaget og fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen i samarbeid med faglig ekspertise og sivilsamfunnsaktører
utarbeide og komme tilbake til Stortinget med en sak om å innføre
en egen handlingsplan for å kartlegge, forebygge og adressere islamofobi
og muslimfiendtlige holdninger. Planen må inkludere prioriterte,
konkrete, målbare og nye tiltak med midler til å finansiere arbeidet,
inspirert av handlingsplanen mot antisemittisme.»