Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: Det
blir 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det,
innenfor den fordelte taletid, bli gitt anledning til inntil fem
replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [20:03:06 ] (ordfører for saken): Jeg
vil også begynne med å takke komiteen for et godt samarbeid og rask
framdrift i saken og ikke minst takke vår eminente komitésekretær,
som henger med i svingene.
Vi behandler
i dag et forslag om å endre tidspunktet som legges til grunn ved
vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker, fra å
være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet
for domfellelsen, og om å gi regelverksendringene tilbakevirkende
kraft. Komiteen har vist til at straffesaker kan gjenopptas etter
beslutning fra gjenopptakelseskommisjonen. En rekke slike saker
har blitt gjenopptatt siden kommisjonen startet sitt arbeid i 2004.
De aller fleste av disse sakene har endt til gunst for tiltalte.
Kun én sak har endt til ugunst for tiltalte, den såkalte Kristin-saken,
der tiltalte ble dømt for drapet på Kristin Juel Johannessen i 1999.
Dom i denne saken
falt i 2016, hele 17 år etter hendelsen. I denne saken ble gjerningsmannen
dømt til å betale erstatning til offerets foreldre. Imidlertid avslo Kontoret
for voldsoffererstatning kravet, med henvisning til voldsoffererstatningsloven
§ 19, som slår fast at lovens kapittel 2, om utmåling av voldsoffererstatning, ikke
kommer til anvendelse for straffbare handlinger som har funnet sted
før lovens ikrafttredelse. Dette medførte at det avgjørende i Kristin-saken
ble tidspunktet for når den straffbare handlingen hadde funnet sted, ikke
tidspunktet for domfellelsen. Kristins foreldre fikk dermed ikke
erstatning, selv om retten slo fast at de hadde krav på det.
Forslagsstillerne
har i begrunnelsen for forslaget vist til at Kristin-saken reiser
prinsipielle spørsmål. De har vist til at det framstår som sterkt
urimelig og ikke i tråd med grunnlaget for ordningen med voldsoffererstatning.
På denne bakgrunn har Arbeiderpartiet foreslått endringer i reglene
om voldsoffererstatning og å gi disse reglene tilbakevirkende kraft
– som er det forslaget vi her behandler.
Justiskomiteen
ba i oktober om ministerens vurdering av dette forslaget, og justis-
og innvandringsministeren skrev i brev til komiteen at de arbeider
med oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning.
Ministeren skriver videre at departementet ser på en rekke problemstillinger,
herunder anmodningen fra Stortinget i 2018 om å be regjeringen følge
opp NOU-en og komme tilbake til Stortinget med en vurdering av behovet
for å endre regelverket på nettopp dette feltet. Arbeidet med å
få i stand regelverksendringer som sikrer voldsofre i eldre saker
og gjenopptakelsessaker, er altså et arbeid som regjeringen er i
gang med, og ministeren understreker også til komiteen at regjeringen
tar sikte på å legge forslag om ny lov om voldsoffererstatning fram
for Stortinget allerede neste år.
Dette er det
jeg vil si som saksordfører. Jeg vil også legge til noen flere betraktninger,
og det er at vi i regjeringspartiene er veldig glad for at ministeren
forsikrer oss om at regjeringen vil ivareta dette og sørge for en
god ivaretakelse av offeret. Det er et viktig prinsipp, ikke minst
for oss i Fremskrittspartiet, at man alltid skal stå på offerets
side i denne typen prinsipielle saker.
Derfor fremmet
også Fremskrittspartiet i 2012 forslag om å be regjeringen endre
nettopp dette, og om at denne endringen skulle gå ut på å gi alle
voldsofre krav på inntil 60 G i erstatning. På det tidspunktet fikk
ikke forslaget flertall.
Med utgangspunkt
i dette er vi fra regjeringspartiene veldig glad for at regjeringen
følger opp og sier at den skal se på lovendringer. Vi er utålmodige,
vi ønsker å få på plass et regelverk raskt, og vi er derfor takknemlige for
at justis- og innvandringsministeren nå sier at dette vil bli fulgt
opp i løpet av 2020.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Himanshu Gulati (FrP) [20:07:11 ] : Ja, takk for påminnelsen!
Jeg tar opp mindretallsforslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet.
Presidenten: Representanten
Himanshu Gulati har tatt opp det forslaget han refererte til.
Maria Aasen-Svensrud (A) [20:07:31 ] : Nok en gang har vi til
behandling en sak Arbeiderpartiet, og særlig Lene Vågslid, har kjempet
utrettelig for – en sak hvor urett må rettes opp.
Saken er for
vår del prinsipiell, selv om vi alle vet at den per i dag gjelder
én familie i Norge. Den berører direkte saken om erstatning til
Kristin Juel Johannessens foreldre, som fikk sin datter drept i
1999 – en erstatning lagmannsretten tilkjente foreldrene da gjerningsmannen
ble dømt til 13 års fengsel i 2016, 17 år etter drapet. Som alle
her godt vet, er dette en erstatning de allikevel ikke vil få utbetalt,
med mindre vi som sitter i denne sal, vil endre regelverket. Derfor
må regelverket endres. Dette er uverdig.
Det er tre år
siden vi fremmet denne saken, og tredje gang forslaget fremmes,
er begrunnelsen den samme. Det er rett og slett sterkt urimelig,
og ikke i tråd med grunnlaget for ordningen med voldsoffererstatning,
at mennesker som har blitt offer for svikt i politiets arbeid, og
som har måttet vente i årevis for å få en avklaring og domfellelse
i sin datters drapssak, skal frarøves muligheten til å få utbetalt
de pengene retten har tilkjent dem, fordi regelverket om voldsoffererstatning
ikke er tilpasset gjenopptakelsessakene.
Saken er etter
vår mening også i strid med den alminnelige rettsfølelsen. I tillegg
til Arbeiderpartiet vil SV og Senterpartiet støtte forslaget som
skal sørge for å rette opp uretten mot ofres foreldre.
Som sagt har
denne saken en lang historie, slik også behandlingen av den har.
Regjeringspartiene har ikke vært uten forståelse, og Kristelig Folkeparti,
ved nåværende leder Kjell Ingolf Ropstad, riktignok før Kristelig Folkeparti
gikk inn i regjering, takket forslagsstillerne og erklærte fra denne
talerstol at man var enig i at vi ikke kunne ha et system som gir
urettferdige konsekvenser. På tross av disse ord vil ikke Kristelig
Folkeparti støtte forslaget, men har fremmet et eget, som lyder
som følger:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse
med oppfølgingen av NOU 2016: 9 sikre at voldsoffererstatningsordningen
omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker.»
Det fikk flertall.
I denne saken
mener flertallet fra Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet at det
er sterkt kritikkverdig at regjeringspartiene ikke følger opp egne
lovnader og uttalelser gitt i forbindelse med tidligere behandling
av saken. Selv om de tidligere har sagt seg enig i at avvisning av
erstatning til offerets foreldre ikke er et rimelig utfall, har
de likevel ikke sørget for at regjeringen gjør de endringene som
er nødvendige.
Det kravet man
har på erstatning, blir kun teoretisk med dagens ordning. Fordi
man ikke får det utbetalt, er det svært uheldig og framstår ikke
i tråd med hensikten bak regelverket. At det ikke skal være anledning
til å utbetale den voldsoffererstatningen som retten har tilkjent
i gjenopptakelsessaker, framstår som en problemstilling lovgiver
ikke har tenkt over. Her står vi overfor et hull i regelverket som
må tettes igjen. Dette vil kun gjelde et fåtall saker – kun gjenopprettelsessaker
som har fått et resultat til ugunst for tiltalte. Det at regelverket
gis tilbakevirkende kraft, vil kun ha betydning for én sak.
Flertallet i
komiteen, bestående av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, mener
fremdeles at denne uretten må rettes opp nå, og viser til innstillingen.
Det er positivt
at regjeringspartiene nå fremmer forslag om at ny lov skal komme
til neste år, men det har tatt for lang tid, og det blir ikke bedre
av den grunn. Det er ikke nok. Arbeiderpartiet har derfor fremmet
et løst forslag vi håper kan få tilslutning og på denne måten sørge
for at gjenopptakelsessaker er med. I tillegg er det viktig for
Arbeiderpartiet å befeste tidspunktet. Forslaget har følgende ordlyd:
«Stortinget ber regjeringen fremme
forslag til ny lov om voldsoffererstatning som sikrer at voldsoffererstatningsordningen
omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker, og legger
denne frem for Stortinget i løpet av våren 2020.»
Jeg tar med dette
opp Arbeiderpartiets forslag.
Presidenten: Representanten
Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte.
Jenny Klinge (Sp) [20:12:25 ] : Først takk til saksordføraren
for eit godt arbeid med saka. Vi i Senterpartiet støttar framlegget
i representantforslaget vi handsamar i dag. Vi har tidlegare støtta
eit likelydande framlegg. Komiteen synest å vere einig i at dagens
regelverk ikkje er godt nok tilpassa gjenopptakingssaker, og at
dette må rettast opp.
Eg har forståing
for at det har vore tidkrevjande for departementet å utarbeide eit
framlegg til ny lov om valdsoffererstatning. Det er mange ulike
problemstillingar departementet må ta stilling til. No begynner
det likevel å ta for lang tid før framlegget kjem, og eg meiner det
er nødvendig å leggje meir press på regjeringa i saka.
Når det er sagt,
er eg positiv til utsegnene frå regjeringspartia om at vi kan forvente
at ei ny lov om valdsoffererstatning blir lagt fram for Stortinget
i løpet av 2020. Eg meiner likevel at vi må kunne gå lenger enn
det representantane frå Høgre og Framstegspartiet vil. Det bør kome
tydeleg fram av Stortingets vedtak i dag at framlegget om ny lov
om valdsoffererstatning skal sikre at valdsoffererstatninga omfattar
valdsoffer frå eldre saker og gjenopptakingssaker. Eg viser til
innlegget frå representanten Aasen-Svensrud, som grunngjev dette
godt.
Senterpartiet
støttar det lause framlegget frå Arbeidarpartiet.
Petter Eide (SV) [20:14:01 ] : Vi hadde en debatt tidligere
i dag hvor talerstolen omtrent tok fyr. Det skjer ikke nå, for jeg
tror faktisk vi er ganske enige om veldig mye. Det er noen mindre
uenigheter.
Voldsoffererstatningen
er faktisk en veldig vakker ordning i vår velferdsstat. Vi er alle
sammen enige om at de som blir utsatt for vold, har krav på en eller
annen form for erstatning. En perle er det, og de fleste land i verden
har ikke slike gode ordninger for dette. Gjennom en voldsoffererstatningssak
aksepterer vi faktisk at fellesskapet har et ansvar for enkeltindividet,
selv om fellesskapet selvfølgelig ikke har ansvar for den hendelsen som
skjedde. Vi aksepterer også gjennom dette at vi har et ansvar for
å beskytte enkeltindivider mot vold, og vi tar da ansvar for det.
Jo mer vi forebygger mot vold, jo mindre voldsoffererstatning vil
det bli å betale.
Det er en kjempefin
og flott ordning. Nå skal vi ikke behandle selve ordningen her,
men jeg tror vi skal minne oss på at dette er en ordning som vi
ikke nødvendigvis må ta for gitt, at vi også bruker denne debatten
til å minne oss på hvor fint dette egentlig er.
Vi behandler
altså tidspunktet for når vi skal beregne selve voldsoffererstatningen.
Vi ønsker at reglene skal justeres slik at ordningen skal gjelde
for alle, uansett tidspunkt. Det skal ikke være sånn at tidspunktet
beregnes på en slik måte at de som ut fra prinsippet om voldsoffererstatning
har rett på det, faller utenfor – slik det er nå, slik det er i
eksemplet som blir hentet fram.
For meg er dette
en veldig enkel sak å ta stilling til. Jeg hører også at det ikke
er veldig store motforestillinger mot å gjøre endringer på dette.
Vi debatterer dette i Stortinget i all hovedsak for å tette et hull
i en ordning hvor vi har avdekket noen svakheter. På det prinsipielle er
vi enig, og vi ber om at regjeringen setter fortgang i å få ryddet
opp i dette, slik at dette blir tettet på en best mulig måte.
SV kommer til
å støtte også det løse forslaget som Arbeiderpartiet har framsatt
i dag – så er det meldt inn.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [20:16:27 ] : Saken vi behandler
her i dag, er viktig, svært viktig, for dem det gjelder. Jeg vil
derfor starte med å takke forslagsstillerne for at de har løftet
denne saken opp på ny. Kristelig Folkeparti har hatt et engasjement
i denne saken, og vi er i utgangspunktet enig med forslagsstillerne
i saken, men i dag stiller vi oss bak regjeringspartienes forslag
til løsning. Vi opplever at dette forslaget ivaretar Kristelig Folkepartis
intensjon om en grundig og god saksbehandling av saken og viktigheten,
slik at vi får framlagt et lovforslag, tidfestet til 2020.
Når vi oppdager
at et system gir urettferdige konsekvenser, er det en av våre fremste
oppgaver som lovgivere å sørge for at det blir ordnet. Derfor tok
Kristelig Folkeparti initiativ til å starte arbeidet med denne endringen
i denne loven allerede i behandlingen av NOU 2016: 9, og vi er glad
for at regjeringen nå følger opp forslaget i et helhetlig arbeid
knyttet til en rettferdig og forutsigbar voldsskadeerstatning.
I en så viktig
sak er det helt avgjørende for dem det gjelder, at vi har en grundig
gjennomgang av lovverket. Når det blir lagt fram forslag til endringer,
må vi sikre at vi har fått vurdert om det er flere tilfeller som
skal ses i sammenheng. Det er viktig for å sikre at tilfeller ikke
blir utelatt. Kristelig Folkeparti mener loven må endres slik at
tidspunktet for når man har rett på voldsoffererstatning, endres
fra handlingstidspunkt til domstidspunkt.
Vi mener også
at regjeringen må vurdere om andre tilfeller bør innlemmes i ordningen.
Kristelig Folkeparti er ikke imot forslaget fra forslagsstillerne,
men vi er for å ta det i en større sammenheng. Jeg har møtt pårørende
i slike saker, og det gir sterke inntrykk. Derfor er det viktig at
vi her gjør et grundig arbeid.
Vi har fått et
tydelig signal i statsrådens svarbrev, som sier at departementet
følger opp Kristelig Folkepartis anmodningsforslag fra 2018 og hvordan
det nå kan imøtekommes i ny lov. Dette skal gjøres i forbindelse med
oppfølgingen av NOU 2016: 9, Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning.
Det er viktig for oss å si at Kristelig Folkeparti også er opptatt
av å få tilbake en løsning som sikrer likebehandling, og et klart
regelverk som legger til rette for effektiv saksbehandling og avgjørelser
av høy kvalitet. Derfor ser vi fram til et grundig beslutningsgrunnlag
når vi får framlagt forslag til ny lov allerede til neste år.
I arbeidet med
lov om voldsoffererstatning er det videre viktig å få på plass et
regelverk som er tilpasset gjenopptagelsessaker. Ofre i slike saker
må få utbetalt den voldsoffererstatningen retten mener de har krav
på. Det er en stor forskjell på det å ha en reell mulighet for erstatning
og det å ha et teoretisk krav, slik man kan si at ordningen fungerer
i dag.
Kristelig Folkeparti
vil signalisere her fra Stortinget at vi forventer at dette arbeidet
får prioritet i departementet. Kristelig Folkeparti ser derfor fram
til at Justis- og beredskapsdepartementet kommer tilbake til Stortinget
i 2020 med et forslag til ny lov om voldsoffererstatning. Så vil
jeg legge til at også nevnte enkeltsak forutsetter vi fra Kristelig
Folkepartis side at blir innlemmet i den nye ordningen.
Statsråd Jøran Kallmyr [20:20:13 ] : Dette er en viktig sak,
og jeg har stor forståelse for at det for dem det berører, er svært
viktig å ha et tempo i saken. Flertallet i justiskomiteen fremmer
nå på nytt et forslag om å be regjeringen foreslå nødvendige endringer
i voldsoffererstatningsloven og forskriften, slik at tidspunktet
som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptakelsessaker,
går fra å være tidspunktet for den skadevoldende handling til tidspunktet
for en domfellelse av skadevolder.
Som komiteen
peker på, vedtok Stortinget to anmodninger til regjeringen 10. april
2018. Regjeringen ble der bedt om å sikre at voldsoffererstatningsordningen
omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker, og at
dette skulle gjøres i forbindelse med oppfølgingen av NOU 2016: 9,
Rettferdig og forutsigbar – voldsskadeerstatning. Jeg mener at det
nettopp er her dette arbeidet hører hjemme.
Jeg registrerer
at et flertall i komiteen ikke er fornøyd med oppfølgingen av anmodningsvedtakene,
men det har vært og er viktig at vi ser på hele voldsoffererstatningsordningen
og hvordan den bør innrettes. Bakgrunnen for det er at voldsoffererstatningsloven
er komplisert. Den er vanskelig tilgjengelig, og vi er nettopp derfor nødt
til å ta et helhetlig grep for å sikre en mer treffsikker, effektiv
og ikke minst forutsigbar ordning. Det er en rekke endringer og
en rekke endringer i satser. Det viser at denne ordningen trenger
å bli mer forutsigbar. En av grunnene til at vi står med denne saken
nå, er at det har vært mange forskjellige satser opp gjennom tidene.
I tillegg til
NOU-en fra 2016 har departementet innhentet en omfattende kvalitativ
kartlegging av ordningen og en kvalitativ analyse som tar for seg
virkningen av voldsoffererstatning, med brukere og samfunnseffekter
i fokus. Regjeringen tar nå sikte på å legge fram en ny lov om erstatning
fra staten for Stortinget i 2020. Som nevnt i mitt brev til justiskomiteen
er målet at arbeidet som nå legges ned, vil resultere i et forslag
som sikrer likebehandling, effektiv saksbehandling og et klart og
enkelt regelverk, herunder også et forslag om hvordan anmodningene
fra Stortinget i 2018 kan imøtekommes.
Det er altså
ikke en politisk uenighet vi står igjen med. Det det egentlig koker
ned til etter denne dagen, er når lovforslaget skal fremmes. Er
det i løpet av våren 2020, eller er det i løpet av 2020? Jeg tror
det av og til kan være lurt å ta seg den lille tiden det tar å kvalitetssikre
loven – for dette skal være en god lov, det skal være en lov som
fungerer for alle – og at vi da forhåpentligvis slipper å komme
tilbake igjen til Stortinget for å korrigere loven fordi den får
uheldige utslag. Derfor kan jeg ikke love at jeg greier å få loven
ferdig før våren 2020, men det skal ikke herske noen tvil: Denne
saken kommer til å bli prioritert i departementet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [20:23:42 ] : Er statsråden enig med
Arbeiderpartiet i at denne saken er et grelt eksempel på urett som
bør rettes opp?
Statsråd Jøran Kallmyr [20:23:56 ] : Vi mener jo at vi skal
følge opp anmodningsvedtaket, og at vi kommer til Stortinget med
de endringene som er nødvendige for å gjøre det. Men vi må samtidig
se på at når vi innfører ett tidspunkt, skjæringstidspunktet, for
når voldsoffererstatning skal utbetales i gjenopptakingstilfeller,
må vi også se på om det da blir prinsipielt viktig å gjøre det i alle
typer saker. Så det er mer der problemstillingene har stått for
departementets arbeid. Vi er fullstendig klar over at denne enkeltsaken
har gitt et urimelig resultat for den familien.
Maria Aasen-Svensrud (A) [20:24:35 ] : For to år siden ble
det sagt fra Høyre og Fremskrittspartiet at oppfølgingen av NOU-en
skulle gå raskt, og at denne saken skulle prioriteres. Mener statsråden
at to år er «raskt»?
Statsråd Jøran Kallmyr [20:24:51 ] : Lovsaker tar tid. Dette
er viktig, og det er store lovsaker. Her har det vært en NOU på
over 186 sider som har reist mange prinsipielle problemstillinger.
Det er mange ting her som skal avklares. Det er mange viktige ting
her for brukerne som skal avklares. Det handler bl.a. om retten
til advokat, hvordan man skal gjøre det når det f.eks. er to voldsmenn
som sammen har blitt dømt for samme beløp, hvor den ene kan betale
og den andre ikke kan betale. Det er så mange sånne typer problemstillinger.
Jeg mener at de som har blitt utsatt for vold, fortjener å få en
ordentlig og god voldsoffererstatningslov nå, som er basert på gode
og gjennomtenkte tanker. Det er nettopp derfor man har fått en NOU,
for å kunne ha et godt grunnlag for en sånn type lovarbeid, og da
tar det av og til litt tid.
Maria Aasen-Svensrud (A) [20:25:41 ] : Jeg takker for svaret.
Jeg har respekt for at det tar tid, men jeg opplever jo da at statsråden
ikke vil anbefale sine samarbeidspartier og sitt eget parti å støtte
Arbeiderpartiets løse forslag om at ny lov må komme før sommeren 2020,
og at en må sikre gjenopptakelsessakene, slik vedtaket sier. Likevel
hadde det nå vært fint om vi kunne få en begrunnelse for hvorfor
dette ikke er mulig.
Statsråd Jøran Kallmyr [20:26:10 ] : Som jeg sa fra talerstolen
nå nettopp, kan det av og til være greit å bruke den tiden man trenger,
til å kvalitetssikre, og at man er sikker på at man faktisk greier
å treffe på en riktig måte, slik at man ikke må komme tilbake til
Stortinget med uforutsette problemstillinger som dukket opp fordi
man skulle skynde seg og lage ferdig en lov. Lovarbeid tar lang
tid, og denne salen har jo mange ganger vært vitne til at hvis man
skynder seg for mye, kan det oppstå uforutsette problemstillinger
som man ikke tenkte over.
Jeg tror dette
kommer til å bli en veldig god lov for dem som er så uheldige å
være utsatt for vold, og jeg tror det blir en lov som kan ha et
varig stempel, og det er det vi søker. Derfor kan jeg ikke stå her
og love at den skal være ferdig våren 2020, men jeg skal love at
den blir ferdig i løpet av 2020.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
Votering, se voteringskapittel