Voteringer

Meld feil

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Finansdepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet (rammeområdene 1, 6 og 18) (Innst. 16 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 1 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 32 forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 2–5, fra Karin Andersen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 6–30, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 31–32, fra Heidi Greni på vegne av Senterpartiet

Presidenten opplyser om at forslag nr. 15 ble trukket under debatten, og at D II ikke blir tatt opp til votering fordi det er rammeavhengig.

Det voteres over forslag nr. 14, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan arbeidsgivere kan pålegges å sikre ansatte arbeidsinnvandrere norskopplæring.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.04)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6–9, 12, 13, 16, 18, 19, 21, 23, 24 og 26–30, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en avtale med Hellas om å ta imot asylsøkere fra leirene i Hellas for saksbehandling i Norge som under tidligere relokaliseringsmekanisme.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart stanse retur av asylsøkere til Hellas gjennom Dublin-avtalen.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til endringer i regelverket slik at norske borgere ikke automatisk blir registrert utvandret i Folkeregisteret etter to år.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp forslagene i NOU 2011:14 Bedre integrering – Mål, strategier, tiltak, herunder en tiårig innsats for å få flere i jobb.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke introduksjonsordningen slik at all grunnleggende kvalifisering kan tas og fullføres innenfor ordningen, og at regelverket tilpasses slik at nødvendig fleksibilitet med hensyn til lengde ivaretas.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre kvalitetskriterier for språkopplæringen i introduksjonsprogrammet og i ordningen med rett og plikt til norsk og samfunnskunnskap for voksne.»

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å lovfeste rett til barnehageplass for alle barn på asylmottak.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen følge opp høringen om styrket krav til energifleksible oppvarmingsløsninger i bygg og gjennomføre de vedtatte endringene i TEK 17.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan organiseringen av tilskudd og lån til rehabilitering, tilgjengelighets- og boligtilpassing og energioppgradering kan bli mer tilgjengelig, samordnet og effektiv for innbyggerne og boligselskap.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til hvordan en maksprisordning i kulturskolen kan gjennomføres.»

Forslag nr. 23 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fastsette nødvendige krav til kompetanse i kommunesektoren når det gjelder miljø, biologisk mangfold og klima.»

Forslag nr. 24 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge fram forslag om sterkere inntektsutjamning i kommunesektoren.»

Forslag nr. 26 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i kommuneproposisjonen for 2021 legge til grunn at anbud i fylkeskommunal ferje- og båttrafikk heretter skal baseres på nullutslippsteknologi, og at inntektssystemet til fylkene heretter sikrer finansiering av nødvendig omstilling til nullutslippsløsninger i all kollektivtrafikk.»

Forslag nr. 27 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fortsatt øremerke tilskudd til psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

Forslag nr. 28 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram ulike modeller for å øke statens medfinansiering av ordningen med særlig ressurskrevende tjenester og utvide ordningen til innbyggere over 67 år.»

Forslag nr. 29 lyder:

«Stortinget ber regjeringen bevare Y-blokka og som et minimum legge Oslo kommunes kompromiss når det gjelder Y-blokka, til grunn for det videre arbeidet med regjeringskvartalet.»

Forslag nr. 30 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendringer slik at ureturnerbare asylsøkere kan gis midlertidig arbeidstillatelse så lenge de ikke kan returneres.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en levekårsundersøkelse for eldre ureturnerbare asylsøkere.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.12.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå forbudet mot midlertidig arbeidstillatelse til ureturnerbare asylsøkere og vurdere en differensiering av regelverket blant annet for statsløse og eldre asylsøkere.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.07)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10, 11, 17, 20, 22 og 25, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det legges til rette for at introduksjonsordningen kan kobles opp mot fagopplæringen og voksenopplæringen, slik at videregående fagopplæring kan påbegynnes og fullføres.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at universitets- og høyskolesektoren tilbyr relevante og reelt kvalifiserende kompletterende utdanningstilbud til innvandrere med gjennomført eller påbegynt høyere utdanning, i tråd med anbefalingene i NOU 2017:2.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endret bostøtteregelverk som sikrer at også nye uføre får bostøtte på nivå med tidligere, slik at bostøtten som boligsosialt virkemiddel blir styrket kraftig.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen kompensere kommunene for de utgiftene de har ved at brannvesenet må gjøre oppgaver som er statlige nødetaters ansvar.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig rentekompensasjonsordning for nødvendige investeringer i infrastruktur i kommunesektoren som følge av ekstremvær.»

Forslag nr. 25 lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre ordningen med storby- og vekstkommunetilskudd slik at de legges som et påslag til de kommunene som kvalifiserer for tilskuddet uten fratrekk i rammen til alle kommuner.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.28)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–5, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest mulig foreslå endringer i integreringsordningen eller kommunenes inntektssystem som kompenserer for varige utgifter slik at flyktninger med store helseproblemer eller funksjonsnedsettelser kan bosettes raskt.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en varig kompensasjonsordning for bortfallet av inntekter som følge av endringene i eiendomsskatt på verker og bruk, som sikrer tilnærmet full kompensasjon.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til nødvendige bevilgninger til hurtigbåter snarest mulig.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreta en helhetlig gjennomgang av ordningen med ressurskrevende tjenester og sikre at relevante kostnader kommunene har, som bl.a. følger av kvalitetsforskriften og tidlig utskriving av pasienter, regnes med i grunnlaget for den kommunale egenandelen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.13.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på de distriktsrettede midlene slik at de skal bidra til omstillingen til et utslippsfritt samfunn og næringsliv. Innen slike rammer skal fylkeskommunene ha større frihet til selv bestemme hva midlene skal brukes til.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.02)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 1

(Statsforvaltning mv.)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
1		H.M. Kongen og H.M. Dronningen
	1	Apanasje		12 528 000
	50	Det kongelige hoff		218 137 000
	51	Særskilte prosjekter ved Det kongelige hoff		50 000 000
2		H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen
	1	Apanasje		10 427 000
20		Statsministerens kontor
	1	Driftsutgifter		123 500 000
21		Statsrådet
	1	Driftsutgifter		207 800 000
24		Regjeringsadvokaten
	1	Driftsutgifter		108 100 000
	21	Spesielle driftsutgifter		14 400 000
502		Tariffavtalte avsetninger
	71	Opplæring og utvikling av tillitsvalgte		195 000 000
510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	1	Driftsutgifter		640 329 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		61 157 000
	22	Fellesutgifter		134 672 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		21 083 000
	46	Sikringsanlegg og sperresystemer, kan overføres		8 779 000
525		Fylkesmannsembetene
	1	Driftsutgifter		1 896 952 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		172 308 000
530		Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		179 000 000
	31	Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres		30 000 000
	33	Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres		1 471 200 000
	34	Statens eiendom på Adamstuen, kan overføres		7 500 000
	36	Kunstnerisk utsmykking, kan overføres		28 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		829 600 000
531		Eiendommer til kongelige formål
	1	Driftsutgifter		27 207 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		63 605 000
532		Utvikling av Fornebuområdet
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		97 000
	30	Investeringer, kan overføres		200 000
533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	1	Driftsutgifter		21 008 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		35 000 000
540		Digitaliseringsdirektoratet
	1	Driftsutgifter		233 339 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres		44 108 000
	22	Bruk av nasjonale felleskomponenter		80 000 000
	23	Utvikling og forvaltning av nasjonale felleskomponenter, kan overføres		111 585 000
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter, kan overføres		146 077 000
	26	StimuLab, kan overføres		20 298 000
	28	Altinn, kan overføres		221 548 000
	71	IT-standardisering		811 000
545		Datatilsynet
	1	Driftsutgifter		66 478 000
546		Personvernnemnda
	1	Driftsutgifter		2 564 000
577		Tilskudd til de politiske partier
	1	Driftsutgifter		8 600 000
	70	Sentrale organisasjoner		322 462 000
	71	Kommunale organisasjoner		33 592 000
	73	Fylkesorganisasjoner		73 402 000
	75	Fylkesungdomsorganisasjoner		21 803 000
	76	Sentrale ungdomsorganisasjoner		8 215 000
2445		Statsbygg
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter	-5 322 749 000
		2 Driftsutgifter	1 974 228 000
		3 Avskrivninger	1 464 300 000
		4 Renter av statens kapital	100 808 000
		5 Til investeringsformål	1 132 272 000	-651 141 000
	30	Prosjektering av bygg, kan overføres		515 000 000
	31	Igangsetting av ordinære byggeprosjekter, kan overføres		187 000 000
	32	Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		327 000 000
	33	Videreføring av ordinære yggeprosjekter, kan overføres		799 745 000
	34	Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter, kan overføres		800 000 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		303 864 000
	49	Kjøp av eiendommer, kan overføres		103 763 000
		Totale utgifter			10 347 702 000
Inntekter
3021		Statsrådet
	2	Diverse refusjoner		100 000
3024		Regjeringsadvokaten
	1	Erstatning for utgifter i rettssaker		19 600 000
3510		Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon
	2	Diverse inntekter		22 761 000
	3	Brukerbetaling		62 295 000
3525		Fylkesmannsembetene
	1	Inntekter ved oppdrag		172 308 000
3533		Eiendommer utenfor husleieordningen
	2	Diverse inntekter		2 447 000
3540		Digitaliseringsdirektoratet
	3	Diverse inntekter		433 000
	5	Bruk av nasjonale felleskomponenter		80 000 000
	6	Tilleggstjenester til nasjonale felleskomponenter		799 000
	7	Altinn		91 545 000
	86	Tvangsmulkt		100 000
5445		Statsbygg
	39	Avsetning til investeringsformål		1 132 272 000
5446		Salg av eiendom, Fornebu
	40	Salgsinntekter		200 000
		Totale inntekter			1 584 860 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 510, post 1	kap. 3510, postene 2 og 3
kap. 525, post 21	kap. 3525, post 1
kap. 533, post 1	kap. 3533, post 2
kap. 540, post 1	kap. 3540, post 3
kap. 540, post 21	kap. 3540, post 3
kap. 540, post 22	kap. 3540, post 5
kap. 540, post 23	kap. 3540, post 6
kap. 540, post 28	kap. 3540, post 7

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633, post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Bestillingsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan foreta bestillinger ut over gitt bevilgning under kap. 540 Digitaliseringsdirektoratet, post 28 Altinn, men slik at ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overskrider 50 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
540		Digitaliseringsdirektoratet
	25	Medfinansieringsordning for digitaliseringsprosjekter	150,7 mill. kroner

Sikringsprosjekt på de kongelige eiendommer

Stortinget samtykker i at H.M. Kongen i 2020 kan pådra forpliktelser ut over bevilgningen på kap. 1, post 51 for å gjennomføre sikringsprosjektet på de kongelige eiendommer. Kostnadsrammen er 606,9 mill. kroner i prisnivå per juli 2020.

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 525 Fylkesmannsembetene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner utgiftene.

VII

Fullmakter til overskridelse

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med inntil 250 mill. kroner, mot dekning i reguleringsfondet.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30–49, med beløp som tilsvarer netto gevinst fra salg av eiendommer.

VIII

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan omdisponere:

1. under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, mellom postene 31 og 33 og mellom postene 30 og 34.
2. under kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, fra post 1 til 45.
3. under kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen, fra post 1 til 45.
4. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30, 31, 33, 45 og 49.
5. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 32 og 34, samt post 49 i de tilfeller det er aktuelt å kjøpe en eiendom som ledd i gjennomføringen av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser i investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre byggeprosjekter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under kap. 530 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen, kap. 531 Eiendommer til kongelige formål, kap. 532 Utvikling av Fornebuområdet, kap. 533 Eiendommer utenfor husleieordningen og kap. 2445 Statsbygg, innenfor de kostnadsrammene som er omtalt i Prop. 1 S (2019–2020) eller i tidligere proposisjoner til Stortinget.

Fullmakter som gjelder brukerfinansierte byggeprosjekter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

1. sette i gang byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter, uten at disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget, når leietakeren har de husleiemidlene det er behov for innenfor gjeldende budsjettrammer.
2. pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret, innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser, ved gjennomføring av brukerfinansierte byggeprosjekter under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Prosjektering og igangsetting av brukerfinansierte byggeprosjekter og post 34 Videreføring av brukerfinansierte byggeprosjekter.

Diverse fullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

1. godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom som forvaltes av Statsbygg eller av statlige virksomheter som ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 750 mill. kroner.
2. godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntekter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet for inntil 800 mill. kroner totalt, ut over bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg, post 49.
3. korrigere Statsbyggs balanse i de tilfellene hvor prosjekterings- og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg blir overført til andre budsjettkapitler eller prosjektene ikke blir realisert.

XII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Statsbygg fullmakt til å:

1. foreta posteringer til og fra reguleringsfondet som del av mellomværendet med statskassen.
2. føre inn- og utbetalinger knyttet til bruksavhengige driftskostnader og tilleggsavtaler mot mellomværendet med statskassen.
3. føre utlegg som skal viderefaktureres kunde og tilhørende innbetalinger mot mellomværendet med statskassen.
4. føre innbetalinger knyttet til delfinansiering av investeringsprosjekter fra oppdragsgiver mot mellomværendet med statskassen. Innbetalingene nettoføres på investeringspostene i takt med når investeringskostnadene påløper.

XIII

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 21, post 1 mot tilsvarende inntekter under kap. 3021, post 2.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

XIV

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2020 kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1 Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak for regjeringen.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.27)

Videre var innstilt:

Rammeområde 6

(Innvandring, regional utvikling og bolig)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
290		Integrerings- og mangfoldsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	292 960 000
291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	65 512 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	53 530 000
	50	Norges forskningsråd	7 210 000
	60	Integreringstilskudd, kan overføres	7 545 633 000
	61	Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning	1 714 150 000
	62	Kommunale innvandrertiltak	225 011 000
	70	Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging	2 284 000
	71	Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig virksomhet	125 443 000
	72	Statsautorisasjonsordningen for tolker mv.	8 103 000
	73	Tilskudd	21 414 000
292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	80 268 000
	22	Prøver i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	31 420 000
	60	Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere	1 234 850 000
490		Utlendingsdirektoratet
	1	Driftsutgifter	1 012 202 000
	21	Spesielle driftsutgifter, asylmottak	643 848 000
	22	Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse	22 083 000
	23	Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, kan overføres	4 632 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	66 972 000
	60	Tilskudd til vertskommuner for asylmottak	163 510 000
	70	Stønader til beboere i asylmottak	85 374 000
	71	Tilskudd til aktivitetstilbud for barn i asylmottak, og veiledning for au pairer	8 217 000
	72	Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning	73 078 000
	73	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., støttetiltak, kan nyttes under kap. 291, post 60	21 920 000
	74	Internasjonale forpliktelser, kontingenter mv., kan overføres	36 424 000
	75	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, kan overføres	28 233 000
491		Utlendingsnemnda
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21	285 316 000
	21	Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, kan nyttes under post 1	12 625 000
500		Kommunal- og moderniseringsdepartementet
	1	Driftsutgifter	417 296 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70	76 599 000
	23	Husleie for fellesareal m.m.	25 326 000
	25	Nytt regjeringskvartal, kan overføres	4 039 000
	27	Felles IKT-løsning, kan overføres	40 596 000
	50	Forskningsprogrammer	70 632 000
	70	Diverse formål, kan overføres, kan nyttes under post 21	2 994 000
553		Regional- og distriktsutvikling
	61	Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling	763 307 000
	62	Kompetansepiloter, kan overføres	16 411 000
	63	Interreg og Arktis 2030	101 404 000
	65	Omstilling	66 000 000
	74	Klynger og innovasjon	215 954 000
	76	Nordisk og europeisk samarbeid, kan overføres	30 870 000
554		Kompetansesenter for distriktsutvikling
	1	Driftsutgifter	33 343 000
	73	Merkur, kan overføres	59 409 000
560		Samiske formål
	50	Samisk språk, kultur og samfunnsliv	512 861 000
	51	Divvun	7 428 000
	55	Samisk høgskole	5 363 000
563		Internasjonalt reindriftssenter
	1	Driftsutgifter	6 508 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	2 789 000
567		Nasjonale minoriteter
	22	Kollektiv oppreisning til norske rom mv.	1 107 000
	60	Rom, kan overføres	3 617 000
	70	Nasjonale minoriteter	7 257 000
	72	Det Mosaiske Trossamfund	9 186 000
	73	Kvensk språk og kultur	10 500 000
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom	14 024 000
	75	Romanifolket/taterne, kan overføres, kan nyttes under post 25	5 027 000
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	70	Bostøtte, overslagsbevilgning	2 842 343 000
	76	Utleieboliger, kan overføres	445 067 000
	78	Boligsosiale tiltak, kan overføres	11 229 000
	79	Heis og tilstandsvurdering, kan overføres	50 000 000
585		Husleietvistutvalget
	1	Driftsutgifter	30 821 000
587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Driftsutgifter	105 022 000
	22	Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling	51 085 000
590		Planlegging og byutvikling
	61	Byvekstavtaler, kan overføres	21 348 000
	65	Områdesatsing i byer, kan overføres	63 235 000
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer, kan overføres	20 175 000
	81	Kompetansetiltak, kan overføres	6 696 000
595		Statens kartverk
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21 og 45	913 380 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 og 45	293 827 000
	30	Geodesiobservatoriet, kan overføres	7 636 000
2412		Husbanken
	1	Driftsutgifter	365 288 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	11 841 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres	70 565 000
	71	Tap på lån	12 000 000
	72	Rentestøtte	3 000 000
		Totale utgifter		21 706 627 000
Inntekter
3291		Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
	4	Tilskudd til integreringsprosjekter i asylmottak i regi av frivillige organisasjoner, ODA-godkjente utgifter	11 223 000
3292		Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere
	1	Norskopplæring i mottak, ODA-godkjente utgifter	28 055 000
3490		Utlendingsdirektoratet
	1	Assistert retur fra Norge for asylsøkere med avslag, ODA-godkjente utgifter	769 000
	3	Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet, ODA-godkjente utgifter	31 094 000
	4	Asylmottak, ODA-godkjente utgifter	343 876 000
	5	Refusjonsinntekter	7 018 000
	6	Beskyttelse til flyktninger utenfor Norge mv., ODA-godkjente utgifter	21 982 000
	7	Tolk og oversettelse, ODA-godkjente utgifter	20 635 000
	8	Internasjonalt migrasjonsarbeid og reintegrering i hjemlandet, ODA-godkjente utgifter	113 692 000
3563		Internasjonalt reindriftssenter
	2	Diverse inntekter	2 789 000
	3	Leieinntekter	279 000
3585		Husleietvistutvalget
	1	Gebyrer	1 915 000
3587		Direktoratet for byggkvalitet
	1	Diverse inntekter	108 000
	4	Gebyrer	41 000 000
3595		Statens kartverk
	1	Gebyrinntekter tinglysing	450 000 000
	2	Salg og abonnement m.m.	149 207 000
	3	Samfinansiering	210 324 000
5312		Husbanken
	1	Gebyrer m.m.	10 743 000
	11	Diverse inntekter	61 920 000
5615		Husbanken
	80	Renter	3 386 000 000
		Totale inntekter		4 892 629 000

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kunnskapsdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 290, post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3290, post 1.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490, post 1	kap. 3490, post 5
kap. 491, post 1	kap. 3491, post 1

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen, og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om støtte ut over gitte bevilgninger på kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 72 Internasjonalt migrasjonsarbeid, og assistert retur og reintegrering i hjemlandet, overslagsbevilgning, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 50 mill. kroner.

Innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse

Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet i 2020 kan inngå avtaler med varighet ut over 2020 om midlertidig drift av innkvartering for utlendinger som søker beskyttelse i Norge. Stortinget samtykker i at Justis- og beredskapsdepartementet kan øke innkvarteringskapasiteten selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak eller post 70 Stønader til beboere i asylmottak, dersom det er nødvendig for å gi innkvartering av utlendinger som søker beskyttelse. Stortinget samtykker videre i at Justis- og beredskapsdepartementet kan iverksette beredskapstiltak med varighet ut over 2020 for eventuelt sterkt økte ankomster av asylsøkere selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgifter, asylmottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for asylmottak og kap. 2445 Statsbygg, post 31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekter og post 49 Kjøp av eiendommer og selv om det ikke foreligger fastsatt kostnadsramme. Summen av overskridelser på postene kan ikke overstige 3 mrd. kroner i 2020.

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500, post 1	kap. 3500, post 1
kap. 554, post 1	kap. 3554, post 1
kap. 563, post 1	kap. 3563, post 3
kap. 563, post 21	kap. 3563, post 2
kap. 585, post 1	kap. 3585, post 1
kap. 587, post 1	kap. 3587, post 4
kap. 595, post 1	kap. 3595, postene 2 og 3
kap. 595, post 21	kap. 3595, postene 2 og 3
kap. 595, post 45	kap. 3595, post 4

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

VII

Utsatt utgifts- og inntektsføring

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Statens kartverk fullmakt til å plassere innbetalinger fra samfinansierte prosjekter på mellomværendet med statskassen. Inntektene vil bli rapportert til statsregnskapet på det tidspunkt utgiftene i de samfinansierte prosjektene kommer til utbetaling og rapporteres til statsregnskapet.

VIII

Samfinansiering

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Statens kartverk fullmakt til å sette i gang samfinansierte prosjekter før finansieringen i sin helhet er innbetalt til Statens kartverk, forutsatt at det er inngått en bindende avtale med betryggende sikkerhet om innbetaling mellom partene. Fullmakten begrenses oppad til 90 mill. kroner og gjelder utgifter ført på kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter mot inntekter ført på kap. 3595 Statens kartverk, post 3 Samfinansiering.

Bestillingsfullmakt

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Statens kartverk fullmakt til å foreta bestillinger av kartgrunnlag ut over gitt bevilgning under kap. 595 Statens kartverk, post 21 Spesielle driftsutgifter, men slik at rammen for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger 120 mill. kroner.

Tilsagnsfullmakter

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
567		Nasjonale minoriteter
	74	Kultur- og ressurssenter for norske rom	4,1 mill. kroner
581		Bolig- og bomiljøtiltak
	76	Utleieboliger	335,9 mill. kroner
	79	Heis og tilstandsvurdering	45,0 mill. kroner
590		Planlegging og byutvikling
	72	Bolig- og områdeutvikling i byer	22,3 mill. kroner

Tilskudd uten krav om tilbakebetaling

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan:

1. tildele midler til fylkeskommunene som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, post 62 Kompetansepiloter, post 63 Interreg og Arktis 2030 og post 65 Omstilling.
2. tildele midler til Innovasjon Norge og Forskningsrådet som tilskudd uten krav om tilbakebetaling under kap. 553 Regional- og distriktsutvikling, post 74 Klynger og innovasjon.

XII

Overføring av udisponert beløp

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet gis fullmakt til å overføre udisponert beløp på kap. 567 Nasjonale minoriteter, post 75 Romanifolket/taterne fra 2020 til 2021.

XIII

Fullmakt til postering mot mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i 2020 kan gi Husbanken fullmakt til å føre utbetalinger knyttet til utlegg i låne- og tilskuddsforvaltningen samt tilhørende refusjoner mot mellomværendet med statskassen.

Rammeområde 18

(Rammeoverføringer til kommunesektoren mv.)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål	Kroner	Kroner
Utgifter
571		Rammetilskudd til kommuner
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres	34 542 000
	60	Innbyggertilskudd	137 050 768 000
	61	Distriktstilskudd Sør-Norge	785 079 000
	62	Distriktstilskudd Nord-Norge	2 204 969 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572, post 64	1 084 000 000
	65	Regionsentertilskudd	196 855 000
	66	Veksttilskudd	203 885 000
	67	Storbytilskudd	581 233 000
572		Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60	Innbyggertilskudd	36 960 708 000
	62	Nord-Norge-tilskudd	697 702 000
	64	Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64	382 000 000
573		Kommunereform
	60	Kommunesammenslåing	871 786 000
575		Ressurskrevende tjenester
	60	Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning	10 767 694 000
578		Valgdirektoratet
	1	Driftsutgifter	57 436 000
579		Valgutgifter
	1	Driftsutgifter	11 662 000
		Totale utgifter		191 890 319 000

Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.14.52)

Videre var innstilt:

Rammeuavhengige vedtak

Stortinget ber regjeringen sette i gang en ekstern evaluering av regjeringens håndtering av flyktningkrisen i 2015, som anbefalt i Beredskapshjemmelutvalgets rapport.

III

Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig komme til Stortinget med full finansiering av overføringen av fylkesveiadministrasjonen fra staten til fylkeskommunene.

Stortinget ber regjeringen avvikle forsøksordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen.

Stortinget ber regjeringen sikre e-valgløsninger for blinde og svaksynte ved kommende kommune-/fylkestingsvalg og stortingsvalg.

Presidenten: Det voteres over V.

Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.15)

Presidenten: Videre voteres det over I, III og IV.

Presidenten gjør oppmerksom på at III under debatten ble endret og lyder:

«Stortinget ber regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til Stortinget med en sak om full finansiering av overføringen av fylkesveiadministrasjonen fra staten til fylkeskommunene.»

Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling – med den foretatte rettelse i III – ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.15.59)

Votering i sak nr. 2, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om midlertidig lov om ansettelser i stillinger med regionale integreringsoppgaver (Innst. 77 L (2019–2020), jf. Prop. 2 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

midlertidig lov¹

om ansettelser i stillinger med regionale integreringsoppgaver

§ 1 Virkeområde

Loven gjelder rettigheter og plikter for fylkeskommunene og ansatte ved regionkontorene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ved overføring av regionale integreringsoppgaver fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet til fylkeskommunene.

Loven gjelder ikke ansatte som er omfattet av bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse etter arbeidsmiljøloven kapittel 16.

§ 2 Avtale om ansettelser i fylkeskommunen

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og fylkeskommunen inngår avtale om ansettelser i fylkeskommunen til stillinger med regionale integreringsoppgaver.

Avtalen skal ivareta fylkeskommunens behov for kompetanse til å utføre de regionale integreringsoppgavene. Avtalen skal også gi ansatte ved regionkontorene i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet mulighet til å følge med regionale integreringsoppgaver til fylkeskommunen.

§ 3 Unntak fra utlysningsplikten og kvalifikasjonsprinsippet

Ved ansettelse i fylkeskommunen etter § 2 kreves det ikke offentlig utlysning av stillingen eller at den best kvalifiserte ansettes.

§ 4 Individuelle rettigheter

Personer som ansettes i fylkeskommunen etter § 2 har rett til å beholde sin lønn og tjenesteansiennitet og får de samme rettighetene som øvrige ansatte i fylkeskommunen.

§ 5 Forskrift

Ved uenighet mellom Integrerings- og mangfoldsdirektoratet og fylkeskommunen om ansettelser etter § 2, kan Kongen i statsråd gi forskrift om hvordan overføringen skal skje.

§ 6 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft straks.

Loven oppheves 31. desember 2021.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 3, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om endringer i introduksjonsloven (Nasjonalt tolkeregister) (Innst. 63 L (2019–2020), jf. Prop. 6 L (2019–2020))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag om hvordan andre tolker, som tegnspråktolker, kan registreres på en hensiktsmessig måte».

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.16.51)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i introduksjonsloven (Nasjonalt tolkeregister)

I lov 4. juli 2003 nr. 80 om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) skal ny § 25 c lyde:

§ 25 c Nasjonalt tolkeregister

For å øke bruken av kvalifisert tolk i offentlig sektor skal det være et nasjonalt register over kvalifiserte tolker (Nasjonalt tolkeregister). Registeret skal forvaltes av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.

Direktoratet kan innhente personopplysninger om tolker fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre uten hinder av lovbestemt taushetsplikt når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Direktoratet kan behandle opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret. Personopplysninger fra Nasjonalt tolkeregister som ikke er underlagt taushetsplikt, kan gjøres tilgjengelig for offentligheten.

Avgjørelser om oppføring i og utestengelse fra registeret regnes som enkeltvedtak og kan påklages til departementet.

Departementet kan gi forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves, tolkers opplysningsplikt, krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres. Departementet kan også gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister.

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2020, kapitler under Arbeids- og sosialdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet (rammeområde 7) (Innst. 15 S (2019–2020), jf. Prop. 1 S (2019–2020) og Prop. 1 S Tillegg 2 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt 24 forslag. Det er

forslagene nr. 1–12, fra Rigmor Aasrud på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 13–15, fra Rigmor Aasrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 16–18, fra Rigmor Aasrud på vegne av Arbeiderpartiet
forslagene nr. 19 og 20, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 21 og 22, fra Solfrid Lerbrekk på vegne av Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 23, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet
forslag nr. 24, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslag nr. 24, fra Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at arbeidet med å avklare mottakere av arbeidsavklaringspenger ikke blir skadelidende i oppryddinga i forbindelse med den såkalte Nav-skandalen og komme tilbake til Stortinget ved behov for økte bevilgninger.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Rødt ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.08)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa legge fram sak for Stortinget om omorganiseringa av Arbeidstilsynet som skal gjelde fra 1. januar 2020. Omorganiseringa innebærer at ledelsen for de forskjellige tilsynsseksjonene sentraliseres, det blir ingen stedlig ledelse. Dette vil gi mer fjernledelse, dårligere samarbeid på tvers av seksjoner og mer reising. Det medfører økte kostnader for etaten. Antall tilsyn vil kunne falle sterkt framover. Redegjørelsen må dokumentere hvordan denne omorganiseringa vil styrke Arbeidstilsynets hovedoppgave som er tilsyn og kontroll.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 21, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen opprettholde dagens regelverk når det gjelder støtte til fordyret diett for de som må ha glutenfri kost, inntil et bedre faglig fundert forslag kan fremmes i samråd med brukerorganisasjonen med virkning fra 1. juli 2020.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 91 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år skal likestilles med andre hjelpemidler og bli gjort om til en overslagsbevilgning. Endringen bør gjøres i forbindelse med den varslede evalueringen av ordningen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 90 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.18.57)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19 og 20, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra 1. august 2020 ha klart et regelverk som gir ungdommer med behov for varig tilrettelagt arbeid (VTA) rett på slik statlig finansiert plass.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere om optikere kan bli brukt til synsundersøkelse av barn over 5 år, og at undersøkelsen dekkes av staten.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.14)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 18, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå i dialog med Cøliakiforeningen i god tid før foreslått iverksettingstidspunkt 1. april 2020 for ytterligere kutt i grunnstønaden til cøliaki/non-cøliaki glutenintoleranse, for å komme frem til en omforent holdning til hva som er de reelle merutgiftene, og komme tilbake med resultatet av disse drøftingene i revidert nasjonalbudsjett 2020.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Sosialistisk Venstreparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 63 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.34)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16 og 17, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest komme tilbake til Stortinget med en vurdering av opprettelse av et Nav-ombud.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en aktivitetsreform med jobbgaranti for unge uføre som kan jobbe helt eller delvis.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 62 stemmer mot og 35 stemmer for forslagene fra Arbeiderpartiet.

(Voteringsutskrift kl. 21.19.52)

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) (fra salen): President! Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Da blir resultatet at 63 stemte mot og 35 stemte for forslagene. – Dermed er forslagene ikke bifalt.

Det voteres over forslag nr. 14, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest iverksette et arbeid for å kartlegge hvilke interne mekanismer i Arbeids- og velferdsetaten som har bremset eller hindret den forventede gjennomføringen av Nav-reformen, slik at det nå blir fortgang i gjennomføringen.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 64 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle landets kommuner vedtar en strategi for heltidskultur, og opprette en statlig økonomisk tilskuddsordning for prosjekter for heltid og mot deltid.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 63 mot 35 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.20.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de organisasjonene som i dag er unntatt fra å betale arbeidsgiverandelen til Statens pensjonskasse, fortsatt skal ha dette fritaket.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Senterpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.21.06)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–12, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå arbeidsmiljøloven og fremme forslag som sikrer retten til heltid.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke retten til heltid i arbeidsmiljøloven ved å stille krav om at arbeidsgiver må sannsynliggjøre sitt behov for deltidsstilling.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen satse vesentlig mer på flere tiltaksplasser øremerket arbeidsforberedende tiltak i trening (AFT). Dette må klart fremgå av tildelingsbrevet til Arbeids- og velferdsdirektoratet, som også må trekke opp en arbeidsdeling mellom Navs egenregi og tiltaksarrangørene for AFT hva angår jobben med økt arbeidstilknytning for personer med nedsatt arbeidsevne.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at enhver bedrift og deltaker i tiltaket varig tilrettelagt arbeid i ordinær virksomhet (VTO) får god oppfølging på nivå med oppfølgingen som prosjektet HELT MED har etablert, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan dette skal gjennomføres.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Arbeidstilsynets tilsyn blir mer virkningsfulle ved at tilsynet øker bruken av overtredelsesgebyr.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre Nav-kontorene myndighet til å fatte beslutninger angående både ytelse og oppfølging av arbeidsavklaringspenger.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige forslag til lovendringer og bevilgninger for å reversere innstrammingene i ordningen med arbeidsavklaringspenger, både inngangskriterier og muligheten til forlengelse av ytelsen frem til man er ferdig avklart.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde dagens permitteringsordning med en maksgrense på 52 uker i løpet av 18 måneder for å motta dagpenger i fiskeindustrien.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at Nav endrer praksis når det gjelder tilretteleggingsgaranti på arbeidsplassen for personer med nedsatt funksjonsevne, slik at skriftlig tilretteleggingsgaranti foreligger senest ved endt avklaring til arbeid.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en ordning med helsepass i form av en livslang attest til personer med livslang funksjonsnedsettelse.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Nasjonalforeningen for folkehelsen kan få tilskudd over statsbudsjettets kap. 352 post 70, på linje med andre bruker- og pårørendeorganisasjoner, for sitt interesse- og likemannsarbeid for demente.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stiftelsen Rettferd for taperne bevilges 1 mill. kroner fra kap. 601 post 21 til digitalisering av de arkivene som benyttes ved bistand i forbindelse med vederlagssaker.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.21.25)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Rammeområde 7

(Arbeid og sosial)

På statsbudsjettet for 2020 bevilges under:

Kap.	Post	Formål		Kroner	Kroner
Utgifter
352		Nedsatt funksjonsevne
	21	Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71		21 470 000
	70	Funksjonshemmedes organisasjoner		232 995 000
	71	Universell utforming og økt tilgjengelighet, kan overføres, kan nyttes under post 21		29 875 000
	72	Funksjonshemmedes levekår og livskvalitet		19 060 000
600		Arbeids- og sosialdepartementet
	1	Driftsutgifter		219 270 000
601		Utredningsvirksomhet, forskning mv.
	21	Spesielle driftsutgifter		59 575 000
	22	Kunnskapsutvikling i IA-avtalen mv., kan overføres		33 000 000
	50	Norges forskningsråd		171 205 000
	70	Tilskudd		43 130 000
	71	Tilskudd til bransjeprogrammer under IA-avtalen mv., kan overføres		70 000 000
	72	Tilskudd til Senter for seniorpolitikk mv.		16 715 000
604		Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45		72 910 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21		361 310 000
605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Driftsutgifter		12 204 655 000
	21	Spesielle driftsutgifter		34 215 000
	22	Forsknings- og utredningsaktiviteter		58 635 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		308 205 000
606		Trygderetten
	1	Driftsutgifter		87 545 000
611		Pensjoner av statskassen
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		16 000 000
612		Tilskudd til Statens pensjonskasse
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		5 458 000 000
	22	Sluttoppgjør, overslagsbevilgning		-13 000 000
	70	For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning		179 000 000
613		Arbeidsgiveravgift til folketrygden
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		1 000 000
	70	For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning		24 000 000
614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	1	Driftsutgifter		31 000 000
	70	Tap/avskrivninger		2 000 000
615		Yrkesskadeforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		93 000 000
616		Gruppelivsforsikring
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		214 000 000
621		Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
	21	Spesielle driftsutgifter		83 150 000
	63	Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres		151 460 000
	70	Frivillig arbeid, kan overføres		125 250 000
	74	Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv.		14 100 000
634		Arbeidsmarkedstiltak
	1	Driftsutgifter		259 745 000
	76	Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres		7 079 465 000
	77	Varig tilrettelagt arbeid, kan overføres		1 603 812 000
	78	Tilskudd til arbeids- og utdanningsreiser		70 300 000
	79	Funksjonsassistanse i arbeidslivet		73 900 000
635		Ventelønn
	1	Driftsutgifter, overslagsbevilgning		7 000 000
640		Arbeidstilsynet
	1	Driftsutgifter		689 900 000
	21	Spesielle driftsutgifter, regionale verneombud		16 100 000
642		Petroleumstilsynet
	1	Driftsutgifter, kan nyttes under post 21		294 400 000
	21	Spesielle driftsutgifter		30 200 000
643		Statens arbeidsmiljøinstitutt
	50	Statstilskudd		152 200 000
646		Pionerdykkere i Nordsjøen
	72	Tilskudd, kan overføres		3 388 000
648		Arbeidsretten, Riksmekleren mv.
	1	Driftsutgifter		20 730 000
	21	Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1		1 100 000
	70	Tilskudd til faglig utvikling		2 000 000
649		Treparts bransjeprogrammer
	21	Spesielle driftsutgifter - Treparts bransjeprogrammer		2 410 000
660		Krigspensjon
	70	Tilskudd, militære, overslagsbevilgning		48 000 000
	71	Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning		144 000 000
664		Pensjonstrygden for sjømenn
	70	Tilskudd		29 000 000
665		Pensjonstrygden for fiskere
	70	Tilskudd		43 000 000
666		Avtalefestet pensjon (AFP)
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning		2 760 000 000
667		Supplerende stønad til personer over 67 år
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning		328 000 000
2470		Statens pensjonskasse
	24	Driftsresultat:
		1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning	-627 825 000
		2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning	466 000 000
		3 Avskrivninger	121 027 000
		5 Til investeringsformål	67 000 000
		6 Til reguleringsfond	-42 000 000	-15 798 000
	45	Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres		137 062 000
2540		Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
	70	Tilskudd, overslagsbevilgning		80 000 000
2541		Dagpenger
	70	Dagpenger, overslagsbevilgning		8 964 800 000
2542		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
	70	Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning		925 000 000
2620		Stønad til enslig mor eller far
	70	Overgangsstønad, overslagsbevilgning		1 678 000 000
	72	Stønad til barnetilsyn til enslig mor eller far i arbeid, overslagsbevilgning		122 740 000
	73	Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning		58 820 000
	76	Bidragsforskott		715 000 000
2650		Sykepenger
	70	Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning		39 890 000 000
	71	Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning		1 460 000 000
	72	Pleie-, opplærings- og omsorgspenger mv., overslagsbevilgning		1 100 000 000
	75	Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning		2 260 000 000
	76	Tilskudd til ekspertbistand og kompetansetiltak for sykmeldte, kan overføres		102 000 000
2651		Arbeidsavklaringspenger
	70	Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning		28 489 000 000
	71	Tilleggsstønad, overslagsbevilgning		168 000 000
	72	Legeerklæringer		395 000 000
2655		Uførhet
	70	Uføretrygd, overslagsbevilgning		100 699 500 000
	75	Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning		70 000 000
	76	Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning		38 000 000
2661		Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
	70	Grunnstønad, overslagsbevilgning		1 616 300 000
	71	Hjelpestønad, overslagsbevilgning		1 570 200 000
	72	Stønad til servicehund		5 310 000
	73	Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning		130 000 000
	74	Tilskudd til biler		799 700 000
	75	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler		3 417 400 000
	76	Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester		330 000 000
	77	Ortopediske hjelpemidler		1 685 700 000
	78	Høreapparater		772 000 000
	79	Aktivitetshjelpemidler til personer over 26 år		52 064 000
2670		Alderdom
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		78 750 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		154 780 000 000
	72	Inntektspensjon, overslagsbevilgning		4 360 000 000
	73	Særtillegg, pensjonstillegg mv., overslagsbevilgning		6 410 000 000
2680		Etterlatte
	70	Grunnpensjon, overslagsbevilgning		1 100 000 000
	71	Tilleggspensjon, overslagsbevilgning		810 000 000
	72	Særtillegg, overslagsbevilgning		82 000 000
	74	Tilleggsstønader og stønad til skolepenger, overslagsbevilgning		1 200 000
	75	Stønad til barnetilsyn til gjenlevende i arbeid, overslagsbevilgning		3 900 000
2686		Stønad ved gravferd
	70	Stønad ved gravferd, overslagsbevilgning		220 000 000
		Totale utgifter			478 314 278 000
Inntekter
3605		Arbeids- og velferdsetaten
	1	Administrasjonsvederlag		9 715 000
	4	Tolketjenester		2 740 000
	5	Oppdragsinntekter mv.		28 025 000
	6	Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag		25 825 000
3614		Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	1	Gebyrinntekter, lån		27 000 000
3615		Yrkesskadeforsikring
	1	Premieinntekter		101 000 000
3616		Gruppelivsforsikring
	1	Premieinntekter		98 000 000
3634		Arbeidsmarkedstiltak
	85	Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak		200 000
3635		Ventelønn mv.
	1	Refusjon statlig virksomhet mv.		6 000 000
3640		Arbeidstilsynet
	4	Kjemikaliekontroll, gebyrer		4 725 000
	5	Tvangsmulkt		6 580 000
	6	Refusjoner		3 300 000
	7	Byggesaksbehandling, gebyrer		21 725 000
	8	Refusjon utgifter regionale verneombud		16 420 000
	9	Overtredelsesgebyr		27 000 000
3642		Petroleumstilsynet
	2	Oppdrags- og samarbeidsvirksomhet		7 770 000
	3	Gebyr tilsyn		73 450 000
5470		Statens pensjonskasse
	30	Avsetning til investeringsformål		67 000 000
5607		Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse
	80	Renter		1 034 000 000
5701		Diverse inntekter
	71	Refusjon ved yrkesskade		850 000 000
	73	Refusjon fra bidragspliktige		230 000 000
	80	Renter		1 700 000
	86	Innkreving feilutbetalinger		1 200 000 000
	87	Diverse inntekter		18 960 000
	88	Hjelpemiddelsentraler mv.		77 500 000
5704		Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs
	70	Dividende		210 000 000
5705		Refusjon av dagpenger
	70	Refusjon av dagpenger, statsgaranti ved konkurs		19 000 000
	71	Refusjon av dagpenger for grensearbeidere mv. bosatt i Norge		300 000
		Totale inntekter			4 167 935 000

Presidenten: Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.21.48)

Videre var innstilt:

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan:

overskride bevilgningen under	mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1	kap. 3600 post 2
kap. 601 post 21	kap. 3601 post 2
kap. 605 post 1	kap. 3605 postene 1, 4 og 5
kap. 605 post 21	kap. 3605 post 2
kap. 621 post 21	kap. 3621 post 2
kap. 640 post 1	kap. 3640 postene 6 og 7
kap. 640 post 21	kap. 3640 post 8
kap. 642 post 1	kap. 3642 postene 6 og 7
kap. 642 post 21	kap. 3642 post 2

Merinntekt som gir grunnlag for overskridelse, skal også dekke merverdiavgift knyttet til overskridelsen og berører derfor også kap. 1633 post 1 for de statlige forvaltningsorganene som inngår i nettoordningen for merverdiavgift.

Merinntekter og eventuelle mindreinntekter tas med i beregningen av overføring av ubrukt bevilgning til neste år.

III

Omdisponeringsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan:

omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 1 Driftsutgifter til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
omdisponere inntil 11 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt arbeid i forbindelse med forsøket med VTA i kommunal regi.
omdisponere inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 77 Varig tilrettelagt arbeid til kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere.
omdisponere fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 634, post 79 Funksjonsassistanse i arbeidslivet inntil 10 pst. av bevilgningen under kap. 634, post 79.
omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.
omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids- og velferdsforvaltningen, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids- og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Fullmakt til overskridelse

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pensjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, med inntil 50 mill. kroner mot dekning i reguleringsfondet.

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap.	Post	Betegnelse	Samlet ramme
634		Arbeidsmarkedstiltak
	76	Tiltak for arbeidssøkere	2 768,3 mill. kroner
	77	Varig tilrettelagt arbeid	860,9 mill. kroner

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret for gjennomføring av forsøk med velferdsobligasjoner

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan gi tilsagn som pådrar staten forpliktelser ut over budsjettåret for å gjennomføre forsøk med velferdsobligasjoner innenfor en samlet ramme på inntil 10 mill. kroner inkludert tidligere tilsagn på kap. 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering, post 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte.

VII

Fullmakt til nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 605, Arbeids- og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av NAV-kontorer.

VIII

Fullmakt til endring i mellomværendet med statskassen

Stortinget samtykker i at Arbeids- og sosialdepartementet i 2020 kan gi Arbeids- velferdsetaten fullmakt til å:

postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av Statens pensjonskasse, mot mellomværendet konto 715510 Statens pensjonskasse. Konto 715510 utlignes ved at Statens pensjonskasse resultatfører og rapporterer de utbetalte ytelsene i sitt regnskap.
postere utgifter som Arbeids- og velferdsetaten betaler på vegne av ikke-statlige aktører knyttet til AFP-ordningen og kommunal tilleggspensjon mot mellomværendet med statskassen.

Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2020 skal følgende ytelser i folketrygden gis etter disse satsene¹:

kroner
1a.	Grunnstønad for ekstrautgifter grunnet varig sykdom, skade eller lyte etter lovens § 6-3 (laveste sats)	8 232
1b.	Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til	12 564
1c.	eller til	16 464
1d.	eller til	24 252
1e.	eller til	32 868
1f.	eller til	41 052

2a.	Hjelpestønad etter lovens § 6-4 til de som må ha særskilt tilsyn og pleie grunnet varig sykdom, skade eller lyte	14 748
2b.	Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6-5 til barn under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie	29 496
2c.	eller til	58 992
2d.	eller til	88 488

3.	Behovsprøvet gravferdsstønad opptil	24 734

4.	Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-10 og 17-9 første ledd bokstav a)²
	for første barn	48 636
	for to barn	63 468
	for tre og flere barn	71 916

¹ Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.

²Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15-10 og 17-9 første ledd bokstav a) gjelder fra 1.1.2016 stønad til barnetilsyn for enslige forsørgere og etterlatte som er i arbeid. Stønaden dekker 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet.

Oppheving av anmodningsvedtak

1. Vedtak nr. 525, 6. mars 2018,

2. Vedtak nr. 437, 31. januar 2018,

3. Vedtak nr. 322, 15. desember 2017,

4. Vedtak nr. 167, 11. desember 2017 og

5. Vedtak nr. 163, 11. desember 2017 oppheves.

Presidenten: Det voteres over A III punkt 3, VI samt B punkt 1–3.

Bak innstillingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 52 mot 46 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.15)

Presidenten: Det voteres over A III punkt 2 samt IX.

Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 77 mot 19 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 21.22.41)

Presidenten: Det voteres over resten av A og B.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om regulering av pensjoner i 2019 og pensjonisters inntektsforhold (Innst. 65 S (2019–2020), jf. Meld. St. 4 (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fem forslag. Det er

forslagene nr. 1–3, fra Rigmor Aasrud på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 4, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 5, fra Per Olaf Lundteigen på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i trygdeoppgjøret for 2020 legge til rette for at forskjellen mellom regjeringens regulering av alderspensjon og et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten settes av til å øke nivået på minstepensjon.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 86 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.23)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å sikre at organisasjonene som deltar i trygdeoppgjøret, får forhandlingsrett i 2020.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 79 mot 19 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.39)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fra og med 2020 legge trygdeoppgjøret frem som egen sak i Stortinget i vårsesjonen etter trygdedrøftingene, samtidig som tidligere budsjettpraksis gjeninnføres, der kostnadene var samlet under posten tilfeldige utgifter.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig legge frem sak om endring av reguleringsprinsippene for løpende pensjoner fra lønnsutvikling fratrukket 0,75 pst. til faktisk gjennomsnitt av lønn og pris.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvilke muligheter for omprioriteringer som finnes innenfor de rammene drøftingsretten i trygdeoppgjøret setter.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.23.58)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 4 (2019–2020) – Regulering av pensjoner i 2019 og pensjonisters inntektsforhold – vedlegges protokollen.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 6, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Maria Aasen-Svensrud og Jan Bøhler om å endre tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker, fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen, og om å gi regelverksendringene tilbakevirkende kraft (Innst. 66 S (2019–2020), jf. Dokument 8:5 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Himanshu Gulati på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslag nr. 2, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer og foreta de nødvendige forskriftsendringer slik at tidspunktet som legges til grunn ved vurdering av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker, går fra å være tidspunktet for den skadevoldende handlingen til tidspunktet for domfellelsen. Ved vurdering av tildeling av voldsoffererstatning i gjenopptagelsessaker skal tidspunktet for den siste domfellelsen legges til grunn. Regelverksendringene skal gis tilbakevirkende kraft.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.25.02)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning som sikrer at voldsoffererstatningsordningen omfatter voldsofre fra eldre saker og gjenopptakelsessaker, og legger denne frem for Stortinget i løpet av våren 2020.»

Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.25.22)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til ny lov om voldsoffererstatning og legge denne frem for Stortinget i løpet av 2020.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 7, debattert 5. desember 2019

Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Arnstad, Geir Inge Lien og Emilie Enger Mehl om en offentlig utredning om straffesakskjeden (Innst. 49 S (2019–2020), jf. Dokument 8:141 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 7

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for en helhetlig gjennomgang av straffesakskjeden.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 52 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 21.26.07)

1. Rettet etter anmodning fra stortingssekretariatet den 6. desember 2019.

Forrige kapittel

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2019

Voteringer

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 5. desember 2019

Innhold og søk

Voteringer