Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen [10:06:31]: Nåværende sivilombudsmann, Aage Thor Falkanger, har varslet at han vil fratre ved årsskiftet. Stortinget må derfor velge ny sivilombudsmann.

For vervet som sivilombudsmann kreves faglige kvalifikasjoner tilsvarende det som kreves for embete som høyesterettsdommer. Sivilombudsmannen er dessuten leder av Sivilombudsmannens kontor, som for tiden har ca. 70 ansatte. Ombudsmannen må derfor kombinere svært gode faglige kvalifikasjoner med profesjonell virksomhetsledelse, herunder ha gode lederegenskaper og evne til tydelig kommunikasjon.

Presidentskapet har valgt å gjennomføre en mer åpen prosess for rekruttering av sivilombudsmann enn noen gang tidligere, med ordinær utlysning og søknadsprosess. Vervet ble kunngjort offentlig i mai 2019, med søknadsfrist 1. oktober 2019. Utlysningen har vært bredt annonsert.

Administrasjonen har hatt bistand fra rekrutteringsbyrå til å sondere markedet, ikke minst for å skape interesse for en slik fremtredende stilling og motivere personer som kunne være aktuelle, til å søke.

Det var fire søkere til stillingen da fristen var gått ut, og hele søkerlisten har vært offentliggjort.

Presidentskapet har enstemmig besluttet å innstille kommuneadvokat i Oslo, Hanne Harlem, til vervet som ny sivilombudsmann for perioden 1. februar 2020 til 31. desember 2021. Presidentskapet vil samtidig foreslå at den kontorsjefen hos Sivilombudsmannens kontor som har lengst ansiennitet, Bjørn Dæhlin, midlertidig konstitueres som sivilombudsmann i januar 2020, inntil Harlem kan tiltre.

Hanne Harlem er født i 1964 og tok juridisk embetseksamen i 1990. Hun har jobbet som advokat hos Regjeringsadvokaten og har vært dommerfullmektig i Nord-Troms herredsrett. Hun har også jobbet som sjefsjurist i Kredittilsynet og advokat i Norsk Hydro. Harlem var justisminister i 2000–2001, assisterende direktør i Norsk Hydro 2001–2004 og universitetsdirektør ved Universitetet i Oslo 2004–2007. I perioden 2007–2011 var hun styreleder i Helse Sør-Øst RHF, og hadde flere andre tunge styreverv. Fra 2011 og frem til i dag har Harlem vært kommuneadvokat i Oslo.

Hanne Harlem vil bli den sjette sivilombudsmannen i rekken siden høyesterettsdommer Andreas Schei ble utnevnt til den første sivilombudsmannen i desember 1962. Hun blir den første kvinnelige sivilombudsmannen, og det er gledelig at det nå er en kvinne som skal bekle dette vervet.

Presidentskapet har merket seg og vurdert grundig den kritikk som er rettet mot Hanne Harlem, i hovedsak knyttet til saker hun har håndtert i rollen som advokat for Oslo kommune. Det er viktig å merke seg at hun i disse sakene har opptrådt som advokat for Oslo kommune, og hun har da fremmet kommunens interesser i sakene. Disse aspektene har vært vurdert i prosessen. Presidentskapet mener at det ikke er grunnlag for å hevde at Hanne Harlem er imot åpenhet eller innsyn.

Med den kandidaten som nå er foreslått, vil vervet som ombudsmann fylles av en juridisk kapasitet og meget erfaren leder med betydelig praktisk erfaring fra offentlig sektor. Jeg er trygg på at Harlem vil ivareta Sivilombudsmannens viktige oppgave med å verne borgerne mot urett og bidra til å videreutvikle Sivilombudsmannen som institusjon og sentral samfunnsaktør.

Jeg anbefaler innstillingen med de forslag som er fremmet der.

Petter Eide (SV) [10:10:24]: Stortinget velger i dag mest sannsynlig Hanne Harlem som ny sivilombudsmann, og det vil Stortinget gjøre med SVs stemme.

Vi har selvsagt registrert de motargumentene som har kommet fram rundt Hanne Harlem, både i den offentlige debatten og i den saken Rødt har levert til Stortinget. I korthet mener de at hun ikke er egnet som sivilombudsmann fordi hun i andre posisjoner og i annen type yrkesutøvelse og rolleforståelse har underminert Sivilombudsmannens arbeid.

Det er egentlig bra at vi får en debatt om Sivilombudsmannen, nettopp fordi det er et av norsk forvaltnings aller viktigste tillitsverv. Det er et ombud som skal passe på at staten gjør jobben sin med å sikre befolkningens rettigheter på en god måte. At det da stilles krav til at vi har den beste personen, er veldig bra. Så den debatten Rødt har reist, setter jeg veldig pris på. Den er nok også ganske ny i norsk historie.

SV har bedt presidentskapet sikre at de innvendinger som er kommet fra Rødt, har blitt grundig vurdert, og vi fikk nå nettopp høre fra presidenten selv at de tingene har blitt tatt opp på en god måte.

Jeg oppfatter at kritikken mot Hanne Harlem som sivilombudsmann er knyttet til hennes utøvelse som jurist, men i andre posisjoner og i annen type rolleutøvelse. Når hun nå skal gå inn – mest sannsynlig – i rollen som sivilombudsmann, må det forventes at hun i den posisjonen forstår den nye rollen hun skal ha, at hun forstår at rollen som sivilombudsmann er helt annerledes, stiller helt andre krav, enn rollen som f.eks. en justisminister eller en kommuneadvokat – slik vi f.eks. har sett at nåværende sivilombudsmann, Falkanger, har gjort, som kom fra en stilling som høyesterettsdommer, men greide å utøve rollen som sivilombudsmann og forstå og tolke den rollen på en utmerket måte. Et annet eksempel er riksrevisor Per-Kristian Foss, som etter langt virke på Stortinget og i regjering har gått inn i rollen som riksrevisor, forandret forståelsen av den og utøver den på en utmerket måte.

Jeg har lyst til å si at vi lever i en ganske urolig tid, både i Europa og i Norge. Menneskerettighetene er utfordret i mange land. Vi har f.eks. sett i Polen at både parlamentet og regjeringen utfordrer domstolenes uavhengighet. I Frankrike har vi hatt lange perioder med unntakstilstand. I en rekke land i Europa ønsker man å redusere de konvensjonsforpliktelsene til menneskerettighetene som nasjonalstatene har pålagt seg selv; man ønsker å redusere disse forpliktelsene sånn at nasjonalstaten kan ta bedre kontroll selv. Denne bevegelsen – vi kan kalle det en type nasjonalistisk bevegelse – er drevet fram av høyrepopulisme og nasjonalisme i en rekke land i Europa og er en utfordrende trend.

Vi har også tilsvarende trekk i Norge, og når jeg nevner dette, er det fordi det har betydning for den forståelsen av den politiske kontekst som den nye sivilombudsmannen skal gå inn i. Eksemplene fra Norge er f.eks. denne regjeringens ønske om å utvide regjeringens muligheter til å fravike fra eksisterende lovverk, altså av typen fullmaktslovgivning, som nå er til behandling i regjeringsapparatet. Vi har også sett forslag fra regjeringen om å endre sivilombudsmannsloven, altså innskrenke innsynsretten til Sivilombudsmannen, som den nåværende sivilombudsmannen har vært veldig modig og argumentert tydelig imot.

Så vi må ha dette som bakteppe når Stortinget i dag velger en ny sivilombudsmann, for denne politiske konteksten, både i Norge og i Europa, tegner opp betydelige utfordringer for den nye sivilombudsmannen. Det gir også noen forpliktelser og forventninger til den nye sivilombudsmannen som ikke hadde vært så opplagt hvis det f.eks. hadde vært for ti eller femten år siden.

Helt avgjørende er det at den nye sivilombudsmannen oppfatter sin rolle som vakthund og kontrollør av statens evne til å sikre folkets grunnleggende rettigheter. Det er helt avgjørende, og Stortinget – og jeg personlig – vil passe veldig nøye på at Sivilombudsmannen utøver denne funksjonen som vakthund, og vil være åpen og direkte med vedkommende hvis dette ikke ivaretas på en god nok måte.

Vi må stille krav til at den nye sivilombudsmannen er uavhengig og ikke lar seg påvirke av press eller forventninger verken fra storting eller regjering eller av andre aktører. Kravet til uavhengighet er helt avgjørende for at Sivilombudsmannen skal kunne gjøre jobben sin på en god måte.

Så må vi også stille krav til at Sivilombudsmannen selv stiller krav til Stortinget om hvordan Sivilombudsmannens egne rapporter skal behandles. Jeg må si at en del av Sivilombudsmannens rapporter til Stortinget har vært behandlet litt som en type pliktløp. I liten grad har Stortinget – denne sal – gått inn i substansen i de tingene som Sivilombudsmannen har rapportert til oss. I all hovedsak har Stortinget hatt en slags postkassetilnærming til dette, en passiv tilnærming, og oversendt observasjonene og anbefalingene fra Sivilombudsmannen ganske direkte tilbake til regjeringsapparatet, men uten å ta dette opp i seg på en ordentlig måte.

Vi fikk i sommer en rapport fra Sivilombudsmannen om mistanke om ulovlig isolasjon i norske fengsler. Den rapporten er til behandling i Stortinget nå. Den nye sivilombudsmannen vil da overta Sivilombudsmannens prosess rundt dette, og det er å forvente at den nye sivilombudsmannen stiller krav til at Stortinget aktivt og på en bra måte går inn i dette arbeidet.

Med disse ord kommer SV til å stemme for Hanne Harlem som sivilombudsmann, men samtidig utfordre henne på at hun må virke ut fra den rolleforståelsen som jeg har nevnt, rolleforståelsen som er annerledes enn som justisminister eller advokat, men også sikre krav om integritet og uavhengighet. Det vil vi i Stortinget også passe på. Til sist vil vi utfordre henne på at hun er aktiv og pågående overfor Stortinget, slik at de rapporter som hun leverer til Stortinget, blir aktivt behandlet i denne sal.

Bjørnar Moxnes (R) [10:18:29]: Alle som mener seg utsatt for urett eller feil fra offentlig forvaltning, kan klage til Sivilombudsmannen. «Ombudsmannen jobber for å gjøre offentlige myndigheter bedre», med embetets egne ord. Dagbladet kaller Sivilombudsmannen folkets advokat.

Når Stortinget nå skal oppnevne ombudsmann – eller ombudskvinne – for forvaltningen, skal vi peke ut den som skal ivareta den enkeltes rettigheter i møte med forvaltningen. Han eller hun skal utføre sitt verv selvstendig og uavhengig av Stortinget, men Stortinget har vedtatt sivilombudsmannsloven og velger i tråd med den ombudsmann og fastsetter alminnelig instruks for ombudsmannens virksomhet.

Dessverre har den sittende regjeringen skapt usikkerhet om rammene for Sivilombudsmannens arbeid. Den 4. juli 2018 sendte Justis- og beredskapsdepartementet ut på høring et forslag om endringer i offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven. Regjeringen foreslo å lovfeste muligheten til å hemmeligholde kalenderne til statsministeren og regjeringen og alle andre offentlige kalendere, slik at offentlighet og presse fratas innsynsrett. Dette har sittende sivilombudsmann gjentatte ganger kritisert i sterke ordelag.

Regjeringen foreslo samtidig å hindre Sivilombudsmannens tilgang til dokumenter fra regjeringskonferanser, som er møtene hvor regjeringens politikk avgjøres. I høringsinnspillet fra Sivilombudsmannen framgår det at denne endringen kan hindre Sivilombudsmannen i å utøve sin kontrollfunksjon. Disse forslagene til lovendringer skulle opprinnelig ha vært sendt til Stortinget i april i år for behandling, men i august svarte justisminister Jøran Kallmyr følgende på spørsmål fra Rødt:

«Høringsrunden viste imidlertid at det var sterke og prinsipielle motforestillinger mot deler av forslaget. Det er derfor ikke tatt endelig stilling til om og eventuelt i hvilken form lovforslaget skal fremmes for Stortinget.»

Noe av bakteppet for disse lovendringene som er foreslått av regjeringen, er at myndighetspersoner har tatt seg til rette og nektet å bøye seg for Sivilombudsmannens innvendinger – og det er et problem. For å sitere Tron Strand og Vegard Venli, fra Pressens offentlighetsutvalg, i Aftenposten tidligere denne måneden:

«Når Sivilombudsmannens rolle i Norge undergraves, uten at det medfører nevneverdige reaksjoner fra Stortinget, er det kanskje ikke så rart at en som selv har vært med på å undergrave ombudsmannens rolle, er den eneste kvalifiserte som vil søke seg til jobben?»

Representantene fra Pressens offentlighetsutvalg skriver at den innstilte søkeren, Hanne Harlem, har bidratt til å undergrave embetet. De framhever bl.a. hennes deltakelse på en høring i justiskomiteen som kommuneadvokat, hvor hun kritiserte Sivilombudsmannens lovforståelse om at offentligheten kunne kreve innsyn i byrådsnotatene i Oslo.

Da hun var justisminister, nektet hun å oversende dokumenter slik at Sivilombudsmannen kunne undersøke om hemmelighold var legitimt. Det førte til kritikk fra Fylkesmannen og stryk fra Justisdepartementets egen lovavdeling.

Denne kritikken og skepsisen til presidentskapets innstilling deles av Norsk Presseforbund. På lederplass skriver Dagbladet følgende:

«Vi trenger en sivilombudsmann som er faglig sterk, uredd og som ikke har for sterke bånd til politiske institusjoner og offentlig forvaltning.»

Harlem har til Aftenposten sagt at enkelte av de nevnte eksemplene var oppgaver hun utførte som kommuneadvokat: «Det var ikke jeg personlig, men et oppdrag fra min arbeidsgiver», sier hun. Denne historieskrivningen støtter presidentskapet opp om i sin innstilling. Da vil jeg anbefale at man lytter til opptaket fra den åpne høringen i Stortingets justiskomité den 12. mai 2015, hvor Hanne Harlem sier: «Nå tar jeg av meg kommuneadvokat-hatten et øyeblikk.»

Hun argumenterer så – basert på sine personlige erfaringer fra politikken – imot den åpenheten rundt byrådsnotater som daværende sivilombudsmann jobbet for.

Det er altså feil og på grensen til omskriving av historien å si at disse uttalelsene kom i kraft av Harlems yrkesutøvelse som advokat. Det har hun personlig og på det tydeligste selv avvist i Stortingets åpne høring.

Det er ikke et mistillitsforslag til Harlem fra Rødt som ligger på bordet. Det er et tillitsforslag til vervet som sivilombudsmann – et forslag om å utlyse vervet på nytt og å konstituere en ombudsmann fra Sivilombudsmannens kontor inntil videre. Alle som bryr seg om tilliten til Sivilombudsmannen som embete, bør kunne se at det er problematisk å ansette en kontroversiell kandidat i fravær av andre vurderte søkere. Derfor håper jeg at Stortinget vil være med på å utvide prosessen og dermed også være med på å styrke vervets legitimitet.

Samtidig vil jeg be regjeringen om å klargjøre sin posisjon og offisielt trekke forslaget om innskrenkninger av offentlighetsloven og sivilombudsmannsloven, slik at embetet forhåpentligvis blir aktuelt for flere søkere, også de som ikke har prøvd å vingeklippe vervet tidligere, men tvert imot jobber for enda mer åpenhet og offentlighet.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.