Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [11:09:15 ] : I 2015 la regjeringen
fram en legemiddelmelding, der et av hovedmålene var å legge til
rette for forskning og innovasjon. Regjeringen har som uttalt mål
å styrke helseforskningen og gi pasienter bedre tilgang til utprøvende
behandling i Norge.
Kliniske studier
kan gi oss oppdatert kunnskap om effekten av ny diagnostikk og nye
behandlingsmåter. Kunnskap fra klinisk behandlingsforskning er til
støtte ved prioritering av legemidler og ved avgjørelser om hvilke
behandlingsmetoder pasientene skal få tilbud om. Men kliniske studier
er også viktig for å få kunnskap om behandlingsformer som bør fases
ut fordi de er mindre effektive eller dyrere enn det som er akseptabelt
i forhold til effekt.
Legemiddelmeldingen
pekte på at det har vært en nedgang i antallet kliniske studier
i Norge etter 2000-årene. Antall legemiddelstudier er betraktelig
redusert, og antall pasienter som deltar i kliniske legemiddelstudier,
har også blitt redusert. I 2003 var det om lag 16 000 pasienter
som var involvert i industrifinansierte legemiddelstudier, mens
det i 2013 var nede i 6 700.
I årene fram til
og med 2018 ses heller ingen økning i omsøkte kliniske studier til
Statens legemiddelverk. Totalt ble det søkt om 121 studier, hvorav
72 var fra industrien. Til sammenligning var det totale antallet
179 i 2007, hvorav 126 var studier fra industrien. Samtidig som
antallet kliniske studier reduseres kraftig i Norge, har andre europeiske
land og USA økt antallet industrifinansierte studier med 30 pst.
Det foreligger
et stort potensial for økt klinisk forskning i alle de nordiske
landene dersom likheten landene imellom utnyttes bedre og man ser
Norden som ett pasientgrunnlag. Men dersom man skal samarbeide om
klinisk forskning på tvers av de nordiske landene, kreves det i
dag at man søker etisk godkjenning i alle de deltakende land hver
for seg. Det blir unødig tidkrevende og vanskelig for forskere å
finne fram til rett veiledning, informasjon og søknadssted når flere
land deltar.
Vi fremmet forslag
i Nordisk råd om en felles nordisk etisk komité for godkjenning
av kliniske studier. Et samlet Nordisk råd støttet vårt forslag
denne våren. Målet er at dette skal gjøre det lettere å initiere
kliniske studier mellom de nordiske landene. Jeg er glad for å høre at
Ministerrådet allerede nå har nedsatt en arbeidsgruppe som skal
undersøke mulighetene og iverksette tiltak for redusert ressursbruk
og forenklinger ved etisk godkjenning av nordiske forskningsprosjekter,
spesielt siden behandlingen av vårt forslag ble så forsinket i Nordisk
råd.
De nordiske landene
har et stort nok pasientgrunnlag til å være attraktive for kliniske
studier. De har god infrastruktur for forskning og tilgang på et
høyt antall helseregistre og biobanker. Nordisk forskningssamarbeid
med økning i antall kliniske studier og bedre tilgjengelighet til
helseregistre kan bidra til signifikant kvalitetsheving i behandlingstilbudet.
Helseministeren
har uttalt at han ønsker at kliniske studier skal være en naturlig
del av behandlingstilbudet til den enkelte pasient, og har tatt
til orde for at pasienters deltakelse i kliniske studier skal bli
en del av det resultatbaserte finansieringssystemet for forskning
i de regionale helseforetakene. Det er bra, for man trenger gode
incentiv for å få opp den kliniske forskningen.
Dersom man skal
kunne se Norden som én pasientpopulasjon, må man også legge til
rette for pasienters deltakelse i kliniske studier på tvers av de
nordiske landene. Dette er spesielt viktig når det gjelder sjeldne
sykdommer. Men også etter hvert som behandlingen blir mer målrettet
mot spesifikke sykdomsvarianter, kreves det større pasientpopulasjoner
for å sikre tilstrekkelig rekruttering til en studie ved et studiested.
Henvisning av
pasienter over landegrenser til studier i andre nordiske land skjer
til en viss grad også i dag, men det betinger at det lages studiespesifikke
avtaler, noe som er tidkrevende og uforutsigbart. Det gjøres i hovedsak
kun ved helt spesielle tilfeller, slik som ved utprøving av genterapien
Kymriah, hvor det ble henvist barn til Norge fra åtte europeiske
land for å delta i en klinisk studie på avansert celle- og genterapi
til behandling av en spesiell form for leukemi.
Et rammeverk eller
en garantiordning som sikrer at studiestedet ikke belastes med ekstraordinære
kostnader tilknyttet intensivinnleggelse eller båretransport ved
henvisning av studiepasienter mellom nordiske land, vil kunne sikre
pasienter bedre tilgang på å utprøve en behandling, og man ville
også bli mer attraktiv som land ved tildeling av kliniske studier,
ettersom man kan argumentere for bedre leveransedyktighet i forhold til
deltakelse i studiet.
Mine spørsmål
til statsråden er derfor: Hvordan vil statsråden følge opp vedtaket
i Nordisk råd om en felles nordisk etisk komité? Hvordan vil statsråden
stimulere til flere internasjonale kliniske studier i Norge og Norden?
Og vil statsråden tilrettelegge for henvisning av studiepasienter
mellom nordiske land?
Statsråd Bent Høie [11:15:02 ] : Det er et viktig spørsmål
representanten Synnes Emblemsvåg tar opp, og jeg er også glad for
det initiativet representanten har tatt i Nordisk råd. Jeg kommer
tilbake til hvordan vi følger opp forslaget, men jeg vil først sette
spørsmålet inn i en litt større ramme.
De nordiske landene
har veldig gode helse- og kvalitetsregistre. Vi har biobanker, og
vi har en god og enhetlig infrastruktur for epidemiologisk forskning
og klinisk behandling. Og – ikke minst – det er stor vilje i befolkningen
til å delta i kliniske studier.
Samtidig gjør
den raske medisinske utviklingen at vi er nødt til nå å samarbeide
tettere på tvers av fagmiljøer og landegrenser. Ofte er det behov
for å rekruttere pasienter til forskning fra flere nordiske land,
og det bygges infrastruktur og fagmiljøer som er så spesialiserte
at vi er nødt til å dele både på kompetansen og på oppgavene.
Helse- og omsorgsdepartementet
legger ned mye arbeid i å styrke, effektivisere og forenkle muligheten
for forskere i Norden til å samarbeide – både om forskning og analyser
av helsedata og kliniske studier. Da Norge hadde formannskapet i
Nordisk ministerråd i 2017, startet vi et treårig prosjekt for å
følge opp Bo Könbergs rapport om framtiden til det nordiske helsesamarbeidet.
Dette prosjektet
har tre hovedoppgaver: Den første er å se på mulighetene og iverksette
tiltak for hvordan vi kan redusere ressursbruk og forenkle etisk
godkjenning av nordiske forskningsprosjekter.
Den andre oppgaven
er å utrede en nordisk løsning for å gjøre helsedata mer tilgjengelig
for forskning.
Og den tredje
oppgaven er at vi skal videreutvikle nordisk samarbeid om kliniske
studier og persontilpasset medisin gjennom Nordic Trial Alliance.
For å begynne
med det siste: Helse- og omsorgsdepartementet har gitt NordForsk
i oppdrag å videreutvikle Nordic Trial Alliance og innrette dette
nettverket mot persontilpasset medisin. Da Stortinget bevilget 5 mill. kr
til barnekreftforskning i 2018, brukte vi disse midlene som utgangspunkt
til å få på plass et spleiselag. Med midler fra dette prosjektet,
Kreftforeningen, NordForsk og Forskningsrådet klarte Nordic Trial
Alliance å tildele 30 mill. kr til barnekreftstudier innenfor persontilpasset
medisin. Tre prosjekter starter opp nå – takket være dette spleiselaget.
I tillegg til forskning skal prosjektene også gi kunnskap om utfordringer
og muligheter ved å gjennomføre slike studier.
Det er også tildelt
midler til ni strategiske workshops og nettverksaktiviteter. Hensikten
er å styrke klinisk forskningssamarbeid i Norden, med vekt på nettopp
persontilpasset medisin.
Så til arbeidet
med helsedata: For å kunne forske uavhengig av landegrensene må
alle forskere som trenger det, ha tilgang på data, og de må kunne
gjøre dataene tilgjengelige for hverandre, ikke ved å eksportere
data over landegrensene, men ved å gi forskere tilgang til å analysere
data på tvers av de nordiske landene.
Helse- og omsorgsdepartementet
har gitt NordForsk i oppdrag å utrede systemer for å få til dette.
Det er oppnevnt ekspertgrupper som ser på metadata, tekniske løsninger
og regelverk. Det er stor interesse for dette arbeidet i forskningsmiljøene
og i de farmasøytiske bransjeorganisasjonene.
Dette arbeidet
har også fått positive ringvirkninger ved at de som arbeider med
Helseanalyseplattformen, nå er i kontakt med kolleger som arbeider
med liknende løsninger i de andre nordiske landene. Også når det
gjelder forskning på kunstig intelligens og andre digitaliseringsområder,
kan gode systemer for samarbeid være til god hjelp. I oppfølgingen
må vi derfor involvere andre deler av det nordiske samarbeidet.
Så til det som
er representanten Synnes Emblemsvågs konkrete spørsmål – etisk godkjenning:
Nordisk forskningssamarbeid forutsetter etisk godkjenning av forskningsprosjektene.
Det gjelder både forskning på helsedata og kliniske multisenterstudier.
Prosjekter som involverer flere nordiske land, krever etisk vurdering
og godkjenning i hvert enkelt land.
I dag kan disse
prosessene ta opptil flere år, og det er vanskelig for forskere
som trenger etisk godkjenning fra flere land, å finne fram til rett
veiledning, informasjon og søknadssted. Det er derfor behov for
å effektivisere, samordne og forenkle godkjenningsprosessene. Rapporten
som er laget om dette i forbindelse med Norges formannskapsprosjekt,
er et godt utgangspunkt for å komme videre. Rapporten inneholder
seks forslag til hvordan vi kan forenkle søknadsprosedyrer og søknadsbehandling.
Forslagene utfordrer ikke EU-regelverket.
Så langt har vi
bare fått med oss de andre landene i å etablere en nordisk informasjonsportal,
men vi har klart å sikre finansiering til å utvikle og drive portalen. NordForsk
har knyttet til seg eksperter fra de nordiske landenes komiteer
for medisinsk forskningsetikk. Disse ekspertene skal bistå i arbeidet.
Nordisk råd har
gitt oss god drahjelp ved at de har foreslått å opprette en felles
nordisk komité for etisk godkjenning av kliniske studier. Dette
forslaget er forelagt de nordiske medlemslandene, og de har gitt
innspill til det endelige svaret fra Nordisk råd. Jeg er kjent med
at EUs regelverk om kliniske legemiddelutprøvinger kan legge hindringer
i veien for medlemsforslaget. Men forslagene i det nordiske formannskapsprosjektet
om nordisk samarbeid om etikkgodkjenning utfordrer ikke EU-regelverket.
Jeg ber derfor
Nordisk ministerråd om å intensivere arbeidet med å implementere
forslagene fra rapporten om prosedyrer for etisk godkjenning. Dersom
alle de nordiske landene viser vilje til å intensivere arbeidet,
vil vi være godt på vei til å nå målet med medlemsforslaget fra
Nordisk råd.
Det er satt i
gang mye godt arbeid gjennom dette prosjektet. Parallelt er det
utviklet nasjonale strategier innenfor persontilpasset medisin i
flere av de nordiske landene. Fra norsk side mener vi at et videre
nordisk samarbeid om kliniske studier og helsedata er viktig for å
bidra til raskere innføring av persontilpasset medisin i Norden.
Vi ønsker å etablere mer permanente strukturer for det nordiske
samarbeidet om kliniske studier.
Denne høsten har
Helse- og omsorgsdepartementet startet arbeidet med en handlingsplan
for kliniske studier. Den skal følge opp stortingsmeldingen om helsenæring
som skal behandles i denne salen i slutten av november. Handlingsplanen
skal bl.a. kartlegge hindringer for at pasienter kan delta i kliniske
studier i andre nordiske land, ikke bare regulatoriske hindringer,
men også administrative og økonomiske barrierer. Vi vil også undersøke
nærmere hva som skal til for å øke forskersamarbeidet på tvers av
landegrensene gjennom nettverk og infrastruktur.
De nordiske statsministrene
har tatt initiativ til en ny visjon for det nordiske samarbeidet.
Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region.
Og de tre strategiske prioriteringene om et grønt Norden, et konkurransedyktig
Norden og et sosialt bærekraftig Norden innebærer et tettere samarbeid
om forskning og kunnskapsdeling. Ved å legge bedre til rette for
nordisk samarbeid om helseforskning og kliniske studier, mener vi
at vi også bidrar til å nå disse overordnede målene, som de nordiske
statsministrene har blitt enige om.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [11:22:48 ] : Takk til statsråden
for gode svar. Jeg vet jo at statsråden har vært opptatt av å få
til mer klinisk forskning på tvers av de nordiske landene, og jeg
håper at alle de nordiske helseministrene vil være like opptatt
av å få det til. Jeg er glad for at statsråden følger opp arbeidet med
Helseanalyseplattformen og jobber med å gi forskere tilgang til
å analysere helsedata på tvers av de nordiske landene. Helseanalyseplattformen
vil gi raskere og bedre tilgang til de ulike helseregistrene, og
økt forskning vil kunne gi bedre helsetjenester på sikt.
På oppdrag fra
Helse- og omsorgsdepartementet etablerte de seks universitetssykehusene
i 2012 NorCRIN, Norwegian Clinical Research Infrastructures Network,
som er en nasjonal forskningsinfrastruktur med hovedmål å styrke
og forenkle samarbeidet innenfor alle kategorier av kliniske studier
i Norge og er en del av det europeiske nettverket ECRIN. Målet er
å øke antallet kliniske studier, spesielt nasjonale multisenterstudier,
samt øke kvalitet og gjennomføringshastighet på kliniske studier.
Samarbeidet skal videre legge til rette for flere internasjonale
studier, fortrinnsvis i Norden og Europa. Nettverket omfatter både
node for tidligfasekliniske studier, som vil kunne øke sannsynligheten
for at vi får flere fase II- og fase III-studier finansiert av industrien,
samt en node for kliniske studier av barn. NorCRIN har fra 2015
til 2020 blitt finansiert gjennom Forskningsrådet som nasjonal forskningsinfrastruktur.
Det er de siste
årene lagt ned en stor innsats for å bygge gode forskningsmiljøer
og legge til rette for klinisk forskning. Likevel synes det ikke
å være noen synlig økning i antall omsøkte legemiddelstudier til
Statens legemiddelverk. Samtidig er tilbakemeldingen fra legemiddelindustrien
at det er vanskelig å komme i inngrep med en del av de regionale
helseforetakene, og det ses også ulik praksis mellom helseforetakene
i Norge når det gjelder etisk godkjenning av de enkelte studiene.
Hvilke hindringer
ser statsråden når det gjelder å få opp antallet kliniske studier
i Norge? Er det slik at andre land har blitt mer attraktive, eller
har vi lagt for dårlig til rette? I 2019 fikk de regionale helseforetakene
i oppdrag å samarbeide med næringslivet og utrede hvordan NorCRIN
kan kobles tettere til industrien gjennom en partnerskapsmodell.
Tror statsråden at det vil kunne fremme antall kliniske studier
i Norge?
Statsråd Bent Høie [11:25:40 ] : Representanten tar opp viktige
spørsmål i sitt innlegg, også om det generelle behovet for å øke
antallet kliniske studier i Norge og Norden. Den utviklingen som
representanten beskriver, om en reduksjon av kliniske studier, er
ikke et særnorsk fenomen, men er noe som vi dessverre møter i alle
de nordiske landene. Det mener jeg styrker betydningen av det initiativet
som representanten har tatt i Nordisk råd, og det arbeidet som en
nå gjør gjennom de nordiske landene.
Dette er nok en
del av utviklingen mot en kombinasjon av mer persontilpasset medisin,
som krever et større befolkningsgrunnlag for å få til gode kliniske
studier. En del andre land har laget mye enklere ordninger for industrien
for raskt å få gjennomført kliniske studier, for de kliniske studiene
må i dag gjennomføres raskere enn det som var tilfellet tidligere.
Vi jobber nå med
en egen handlingsplan for å øke antallet kliniske studier i Norge,
men representanten er også inne på at vi allerede har gitt et oppdrag
om å videreutvikle NorCRIN til en «one-stop shop» for kliniske studier.
Dette skal etableres som en partnerskapsmodell mellom NorCRIN og
industrien, tilsvarende utviklingen av det danske NEXT-samarbeidet.
Vi må utnytte
den fordelen vi har med at sykehusene i Norge har én eier, og at
det er underlagt ett system. Hvis vi kan sikre at den internasjonale
legemiddelindustrien også kan få én vei inn for å få tilgang til
å etablere kliniske studier med norske pasienter, vil det være en stor
fordel for pasientene, selvfølgelig, men det vil også kunne bidra
til næringsutvikling i Norge og gi sykehusene en økonomisk avlastning
i behandlingen av pasientene. Så her er det store fordeler for alle
aktører.
Etisk godkjenning
og tiden det tar, vil være en av barrierene for å få til gode studier
på tvers av de nordiske landene. Vi har nå jobbet med og fått finansiert
etableringen av en felles portal, slik at en i hvert fall skal ha
god informasjon om hvor en skal søke, og hvilke vilkår som ligger
til grunn. Det vil kunne redusere tiden noe.
Vi har behov for
mer trykk for å komme videre. Vi har opplevd ulike interesser mellom
de nordiske landene. Norge er og vil være en pådriver på dette området. Men
det vil selvfølgelig også ha stor verdi om representanten får sine
kollegaer fra de andre nordiske landene til å fremme tilsvarende
interpellasjoner og debatter i sine parlamenter, slik at de nordiske
regjeringene opplever et trykk fra sine parlamenter om å oppnå den
samme målsettingen.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [11:28:56 ] : Regjeringen vil
jo at pasientene skal tilbys mer presis og målrettet diagnostikk
og behandling, bl.a. gjennom å legge til rette for utvikling av
persontilpasset medisin, som statsråden nevnte i sin innledning.
Helse- og omsorgstjenestene skal legge til rette for at resultater
fra både klinisk forskning og medisinsk grunnforskning kan overføres
til diagnostikk- og pasientbehandling. Det krever innsats, investeringer
og politisk vilje.
Men overgangen
til persontilpasset medisin utfordrer både helse- og omsorgstjenestene
og næringslivet. Å koble pasientens sykehistorie, kliniske funn,
livsstilsfaktorer og miljøpåvirkning med data fra analyse av biologiske
markører gir nye muligheter, men også nye utfordringer, for databehandling.
Ikke minst krever det nye arbeidsmetoder og prosesser for utvikling,
utprøving, godkjenning og markedsføring av nye legemidler.
Statsråden nevnte
i sitt innlegg at EUs regelverk kunne være utfordrende. Legemiddelutprøving
dekkes av EUs nye regelverk, som harmoniserer godkjenningsprosessen,
men dette regelverket dekker ikke godkjenning av registerdata brukt
sammen med slike studier. Vil det kunne hindre kobling av registerdata
i Norden til legemiddelutprøvingen dersom personvernet – selvfølgelig –
er håndtert korrekt?
Dagens kliniske
studier er i stor grad basert på randomiserte studier i store pasientgrupper.
Persontilpasset medisin krever derimot en mer individuell tilpasning.
Dette utfordrer også forretningsmodellene i industrien, der dekning
av kostbare utviklingsløp for nye behandlinger er basert på store
pasientgrupper.
Utfordringene
er mange, og det vil i utgangspunktet være krevende for helseforetakene
å innføre persontilpasset medisin. Mener statsråden at manglende
satsing på kliniske studier kan true en optimal implementering av
persontilpasset medisin i helseforetakene?
Statsråd Bent Høie [11:31:18 ] : Som jeg var inne på i mitt
svar, er det slik at når det gjelder Nordisk råds vedtak, kan det
være enkelte utfordringer med EUs regelverk. Men jeg synes det er
bra at Nordisk råd er mer ambisiøse enn det regelverket legger til
rette for i dag.
De punktene som
kom fram i Bo Könbergs rapport, og som har vært Norges ønske i det
nordiske samarbeidet å få gjennom på dette området, vil innebære
en betydelig forbedring for muligheten til å drive kliniske studier
på tvers av de nordiske landene. Disse punktene utfordres ikke av
EUs regelverk, men vil være mulig å gjennomføre innenfor EUs regelverk.
Jeg håper at det
initiativet representanten har tatt, også vil bidra til at de andre
nordiske landene er villige til å gå lenger enn det som har vært
mulig å få til til nå. I realiteten er etableringen av denne portalen
en av de mest konkrete tingene vi får til. Gjennom de ulike arbeidsgruppene
vi nå har på gang på disse områdene, opplever vi at det er enda
sterkere politisk vilje til å få til bedre løsninger.
Når det gjelder
spørsmålet om innføring av persontilpasset medisin på norske sykehus,
er det klart at det der også er en rekke spørsmål som vil berøre
personvern og måten vi har organisert registrene våre på i Norge. Det
er et av de spørsmålene vi nå jobber med, som oppfølging av de oppdragene
jeg har gitt både Helsedirektoratet og helseregionene, for å legge
mer til rette for persontilpasset medisin i Norge. Jeg utelukker
ikke at vi har behov for også å få en diskusjon om det er nødvendig
å gjøre endringer i regelverk og registerordninger i Norge for i
større grad å kunne utnytte den fordelen som ligger i norske register,
men også i realiteten å kunne tilby innbyggerne i Norge den samme
medisinske behandlingen som det de vil oppleve at de får i andre
land, gjennom mer persontilpasset medisin. Ikke minst er det viktig både
for å oppnå bedre resultater av behandlingen, og for å unngå overbehandling
og feilbehandling av pasienter, ved at en i dag i mange tilfeller
vet for lite om hvilken behandling den enkelte pasient skal ha.
I så måte var beslutningen i Beslutningsforum i går en gledelig
nyhet, der en bl.a. har tatt i bruk et nytt verktøy for persontilpasset
medisin for å sikre at kvinner med brystkreft ikke utsettes for
en behandling som kun skader uten å hjelpe.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 4 er avsluttet.