Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 371 S (2019–2020), jf. Dokument 8:64 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 10 [13:52:29]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Kjersti Toppe og Siv Mossleth om å styrke det ideelle innslaget i spesialisthelsetenesta (Innst. 371 S (2019–2020), jf. Dokument 8:64 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vert det – innafor den fordelte taletida – gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Som presidenten har redegjort for, behandler vi nå et representantforslag fra Senterpartiet der det fremmes en rekke forslag som skal styrke de ideelle aktørenes innslag i spesialisthelsetjenesten. Jeg regner med at forslagsstillerne vil gjøre rede for disse forslagene.

Jeg viser også til helseministerens svar til komiteen i forbindelse med denne saken, der han bl.a. peker på Granavolden-plattformen, der det står at regjeringen vil styrke ideell virksomhets rolle som leverandør av helse- og omsorgstjenester. Som et ledd i denne styrkingen har regjeringen i statsbudsjettet for 2020 satt seg som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Helseministeren mener slik sett at forslagene som fremmes i denne salen, er godt ivaretatt.

Ideelle aktører er en viktig del av norsk helsetjeneste og bidrar på flere ulike områder. Kristelig Folkeparti er glade for den viktige satsingen på ideelle aktører som regjeringen nå gjennomfører, og de ambisiøse målene som er satt for ideelle aktørers bidrag til en mangfoldig helsesektor. Det skjer mye på dette feltet for tiden.

I 2019 ble de regionale helseforetakene bedt om å inkludere ideelle aktører i sitt plan- og utviklingsarbeid. Ideelle aktører driver omtrent halvparten av tilbudene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Et mangfold av aktører bidrar til innovasjon og utvikling, og det er det viktig å beholde. Jeg er derfor glad for det brede flertallet som ser verdien av og behovet for ideelle aktører. At flere enn regjeringspartiene verdsetter de ideelle aktørenes bidrag i helsetjenesten, er viktig for utviklingen.

Da vi tidligere i år behandlet Nasjonal helse- og sykehusplan, ble det enstemmig vedtatt at de ideelle aktørene skal være en del av helsefellesskapene også. Denne våren har regjeringen åpnet for å reservere konkurranse for ideelle aktører i helse- og omsorgstjenesten. Dette er en utvikling som jeg gleder meg over.

Det kan være vanskelig å vite hva som er en ideell virksomhet, eller hvordan den skal defineres. Også under koronakrisen har vi sett at ideelle aktører innimellom dessverre faller mellom to stoler. Jeg vet at Virke har foreslått et register over ideelle virksomheter. Jeg ser potensialet for og nytteverdien av et slikt register.

Regjeringen har gjort mye godt arbeid for å styrke ideelle aktørers plass i aktørmangfoldet i norsk helsevesen. Det gode arbeidet ser jeg fram til skal fortsette videre, og ønsker alle gode krefter som er opptatt av gode vilkår for ideelle virksomheter, med på dette viktige arbeidet.

Tellef Inge Mørland (A) []: Dette representantforslaget er med på å løfte betydningen av det arbeidet som gjøres av ideelle aktører i spesialisthelsetjenesten vår. Gjennom mange tiår har de ideelle bidratt til det helsevesenet vi har i dag. Jeg tror vi må innrømme at de i en god del tilfeller utløser en frivillighet utover det det offentlige klarer å mobilisere.

De har også vist vei på flere felter. Gode eksempler på det finner vi innenfor rehabilitering og ikke minst rusomsorg. Rusomsorgen vi har i Norge i dag, hadde ikke vært der den er i dag, hvis ikke det hadde vært for de ideelle aktørene. Vi er fortsatt ikke i mål på det feltet, men en del av svaret på hvordan vi skal komme oss nærmere det målet, handler selvfølgelig om å få også de ideelle med på laget videre – gjerne ideelle som har drevet med dette lenge, som Blå Kors, som har bygd opp viktig kunnskap og forskning på feltet som vi har nytte av som samfunn.

Arbeiderpartiet stiller seg i dag bak forslaget som vil bidra til at ideell sektor på helsefeltet vil kunne se lyst på framtiden, med en tydelig målsetting om å øke bruken av ideelle aktører, gjerne som en erstatning for kommersielle aktører.

Også ideell sektor på dette feltet står overfor en del utfordringer. Det gjelder f.eks. koronakrisen, der vi har fått tilbakemeldinger om at regjeringens ordninger ikke har truffet godt nok. Det gjelder spørsmålet om privatisering gjennom ordningen med fritt behandlingsvalg. Der er jeg bekymret for at man enten får en skvising av ideelle, eller at de må dumpe prisene så mye at det går på bekostning av kvalitet og/eller bærekraftig langsiktig drift.

Som også er kommentert i innstillingen, anfører Virke at fritt behandlingsvalg fører til at private ideelle tilbydere taper kampen mot private kommersielle tilbydere. Vi ser også eksempler på at ideelle aktører blir kjøpt opp av kommersielle etter at de har vunnet anbud. Det er en utvikling Arbeiderpartiet er veldig skeptisk til.

Da komiteen behandlet saken, understreket vi fra Arbeiderpartiets side de ideelles behov for langsiktighet. Skal ideelle kunne satse, bygge opp kunnskap og få gode fagfolk, trenger de også langsiktighet.

Dette er et positivt representantforslag som synliggjør de ideelle aktørene som en viktig del av vårt helsevesen. Jeg tror at deres rolle ikke kommer til å bli mindre viktig i framtiden. Derfor er jeg glad for at det er en ganske bred, tverrpolitisk enighet her i dag om at vi skal fortsette å løfte dem og det bidraget de gir for at vi skal ha et helsevesen i verdenstoppen.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Camilla Strandskog (H) []: For Høyre er det et prinsipp at vi skal ha en sterk offentlig finansiering av befolkningens helsetjenester, men at tilbudene godt kan leveres av private og ideelle. Det er et selvstendig poeng å styrke mangfoldet av tilbydere – også innen spesialisthelsetjenesten.

Dette er noe de borgerlige partiene har til felles, og derfor var også en styrking av de ideelle virksomhetenes rolle helt sentralt i Granavolden-plattformen. Regjeringen satte seg der et mål om å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgssektoren til 10 pst. Dette er et ambisiøst mål, og det er allerede iverksatt mange tiltak for å sikre dette. Det har vært gitt oppdrag om å styrke bruken av de ideelle spesialisthelsetjenestene gjennom å reservere konkurranser og inkludere dem i plan- og utviklingsarbeid. Og nå skal de regionale helseforetakene også gjøre rede for utviklingen i bruk av de ideelle, og statsråden har opplyst at han vil informere om denne utviklingen i de årlige budsjettprosessene – og dersom det er behov, vil det iverksettes flere tiltak.

Det gjøres med andre ord mye for å styrke de ideelle i spesialisthelsetjenesten, og forslagene som ligger på bordet her, er allerede godt ivaretatt i regjeringens planer og arbeid.

Forslaget om å fjerne ordningen med fritt behandlingsvalg vil derimot ikke være med på å styrke de ideelles posisjon – snarere tvert imot. Målet med fritt behandlingsvalg er å redusere ventetidene, øke valgfriheten og sørge for at den kapasiteten som allerede finnes der ute, brukes mest mulig effektivt og blir tilgjengelig for alle – også dem som ikke kan betale for det selv. Det er i seg selv en verdi som gjør at vi bør utvide ordningen med fritt behandlingsvalg heller enn å avvikle den.

I dag står dessuten de ideelle for en betydelig andel av de tjenestene som leveres gjennom denne ordningen, og en fjerning av fritt behandlingsvalg, slik forslagene her tar til orde for, vil i realiteten svekke de ideelles virksomhet.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: For Fremskrittspartiet er det viktig å ta i bruk all kapasitet i Helse-Norge, både private og offentlige institusjoner. Det er viktig at pasientene selv kan velge hvilken institusjon de vil bli behandlet ved, og offentlig finansiering må følge med. Det må følge med pasienten enten valget blir behandling ved offentlig eller ved privat sykehus. Dette vil gjøre at helsekøene reduseres, i tillegg til at pasienter får økt valgfrihet og mulighet til å bestemme selv hva som er best for seg og sin behandling. Det er etter mitt syn helt meningsløst å skille på om den private aktøren er kommersiell eller ideell. Det eneste som betyr noe, er at innbyggerne våre får den helsehjelpen de har behov for.

Det er et faktum at fritt behandlingsvalg vil gi pasienter mulighet til å få gjennomført behandling der ventetiden er kortest. Det er ikke til å legge skjul på at den ledige kapasiteten hos landets behandlingssteder vil variere fra sted til sted. Derfor er det viktig for Fremskrittspartiet at offentlige og private helsetjenester likebehandles både juridisk og økonomisk. Dette vil særlig være viktig dersom de reelt sett skal kunne konkurrere på like vilkår.

Fremskrittspartiet mener at tryggheten og valgfriheten til pasientene må stå i sentrum. Derfor er det viktig at pasienter som har fått innvilget en bestemt helsetjeneste av det offentlige, skal ha rett og mulighet til å velge hvilken tjenesteleverandør de ønsker å benytte seg av. Det er et paradoks at de samme partiene på venstresiden som er opptatt av å styrke private ideelle aktører, også er de samme partiene som ønsker å avvikle fritt behandlingsvalg. Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet fremmer nå forslag om ikke å kjøpe flere tjenester av private aktører, men i et annet forslag foreslår de at det offentlige må kjøpe minst 10 pst. av tjenestene sine av ideelle aktører. Det er en selvmotsigelse som ikke lar seg forklare.

Fritt behandlingsvalg ble innført av hensyn til pasientene. Fritt behandlingsvalg vil for pasienter redusere ventetiden, øke valgfriheten og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Over 300 000 pasientavtaler har blitt utsatt som følge av covid-19-pandemien. Fremskrittspartiet mener det er meningsløst å utsette pasientavtaler samtidig som det er ledig kapasitet hos private aktører. Derfor har vi i revidert nasjonalbudsjett fått inn 600 millioner friske kroner til mer kjøp av tjenester hos private leverandører for å få ned helsekøene.

Vi vil alltid kjempe for pasientenes rett til å velge behandlingssted selv. For oss betyr det mye mer at pasientene får god helsehjelp enn hva leverandøren heter.

Kjersti Toppe (Sp) []: Ideell sektor utgjer ein veldig viktig del av norske velferdstenester. Ideelle aktørar er no sårbare for ein politikk for auka bruk av konkurranse og anbod i helsetenestene, i tillegg til reglane i EØS-avtalen og snevert handlingsrom. Det trengst eit forsvar mot sterke kommersielle interesser som ønskjer seg tilgang til det dei ser på som nye marknader i norsk velferd, som går ut over ideell sektor. Det er nødvendig med ei sterk politisk prioritering om ideell sektor skal halda fram å spela ei viktig rolle i norske velferdstenester, og det er bakgrunnen for forslaget, med opphavleg åtte forslag for å styrkja dette området. Å avvikla reforma fritt behandlingsval er eit første steg.

På rusfeltet har ideelle aktørar spelt ei historisk viktig rolle og har utvikla sterke fagmiljø, men her er problemet intern finansiering av sjukehusa, som i dag gir eit insitament til å gjera alt i eigen regi og ikkje nytta seg av ideelle tilbod. Vi føreslår i dag å endra på denne typen finansiering. Fleire stader har helseføretak tatt over oppgåver frå ideelle aktørar, som tilfellet med Bergensklinikken. Senterpartiet meiner at helseføretaka må varsla departementet om utvikling som kan trua sjølvstendet til ideelle kontraktspartnarar. Tverrfagleg spesialisert rusbehandling er ein viktig del av tenesta og drifta til fleire av dei større ideelle aktørane. Difor er desse strategisk viktige for utviklinga av heile ideell sektor.

Ideelle aktørar har òg gjort mykje arbeid med å byggja opp det tverrfaglege spesialiserte rehabiliteringstilbodet. Her står ideelle for den største delen av sektoren, men også her ser ein tendensar til at ideell sektor vert kjøpt opp av større kommersielle føretak som ofte er eigde av oppkjøpsfond. I Helse Midt-Noreg har 20 pst. av døgnplassane innan spesialisert rehabilitering skifta frå ideell til kommersiell leverandør fordi den kommersielle leverandøren kjøpte opp den ideelle tenesteytaren undervegs. Samtidig vert altså store oppgåver på rehabiliteringsfeltet overførte til kommunane. Senterpartiet meiner at dei regionale helseføretaka ved kontraktsinngåing må stilla krav om at ein ikkje kan skifta driftsform frå ideell til kommersiell undervegs.

Alle helseføretak er no pålagde å laga strategiar for ideell vekst. Problemet er at dei siste strategiane til no ikkje har vore tydelege nok. No har regjeringa varsla eit mål om å dobla dei ideelle sin del av den samla helse- og omsorgssektoren til 10 pst. målt i kostnader. Det er vi positive til. Men vi meiner at dette må speglast i strategiplanane til dei regionale helseføretaka. Difor føreslår vi det. Vi føreslår òg at ideelle sjukehus må få moglegheit til større opptaksområde. Så ber vi om ein plan med både kortsiktige og langsiktige tiltak for å auka bruken av ideelle aktørar.

Med det tar eg opp forslaga frå Senterpartiet.

Presidenten: Da har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte til.

Nicholas Wilkinson (SV) []: SV vil at hver eneste krone som sendes til velferd, skal gå til velferd, ikke til profitt. Offentlige midler skal gå til brukerne, ikke til privat profitt for bedriftseiere og investeringsfond i skatteparadiser.

I mange debatter vil høyrefolk viske ut forskjellen mellom kommersielle private og ideelle private til bare «private». I denne debatten viser høyrepartiene sitt eget ansikt. Ideelle bruker velferdskronene våre til dem som trenger det mest. Kommersielle selskaper bruker pengene som skulle gå til barn og eldre, til profitt. Noen aktører har prøvd å bruke systemet for egen vinning. De har fått oppdraget som ideelle, men har endret til kommersiell aktør etter at kontrakten er blitt undertegnet.

Vi foreslår at aktøren ikke kan endre driftsform fra ideell til kommersiell underveis i kontraktsperioden. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har sagt at de ikke vil stemme for dette forslaget. Det virker underlig.

Velferden vår er ikke til for å tjene penger, den er til for å tjene folk. Når det offentlige betaler private aktører for å levere en tjeneste, må også det offentlige stå fritt til å bestemme hvordan disse pengene brukes. Ideelle private aktører taper ofte i konkurransen mot kommersielle aktører. Å sette fornuftige rammer for kommersielle selskaper vil derfor også bidra til et større mangfold med ideelle aktører. Derfor foreslår vi at regjeringen skal lage en plan for å øke bruken av ideelle aktører, som erstatning for kommersielle aktører, i hele bredden av helse- og omsorgstjenesten.

Dagen er her. Vil høyrepartiene stemme for ideelle, eller vil de stemme for mer profitt til enkeltpersoner, betalt av penger som skulle gå til barn og eldre? SV stemmer for at pengene alltid skal gå til velferd, ikke profitt.

SV vil stemme for alle forslagene vi er med på, men vi vil også stemme for forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: I Venstre er vi opptatt av en sunn og fornuftig deling av arbeidsoppgaver mellom det offentlige og ideelle aktører. Fra 2013, med ny, borgerlig regjering, satte vi derfor i gang arbeidet for å hindre nedleggelser av små ideelle tilbydere gjennom krav i samarbeidsavtalen. Vi har spilt en sentral rolle for å finne en løsning på de historiske pensjonsforpliktelsene som hindret like konkurransevilkår for ideelle og private aktører i anbudskonkurransene. Det er ingen tvil om at en rekke ideelle aktører nærmest lå med brukket rygg i 2013, da de fikk en svært viktig redningspakke gjennom kjøp av flere behandlingsplasser. I dag blomstrer mangfoldet.

Vi i Venstre tror at både offentlige, private og ideelle aktører er viktige i helse- og omsorgssektoren. Bare slik kan vi møte de store utfordringene som venter oss i framtiden. Vi har lovet og levert bedre betingelser for ideelle organisasjoner, og i deres frihet får vi innovasjon og gode løsninger.

For Venstre har det vært spesielt viktig å løfte tilbudet innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Her finner vi våre mest sårbare pasienter. Innen dette feltet gjør de ideelle en helt unik og verdifull innsats. Det samme gjelder rehabiliteringsfeltet.

Ideelle helseaktører ble godt ivaretatt i Granavolden-plattformen, med et eget punkt om at ideelles posisjon i foretaksmodellen skulle styrkes, og at det skulle være like vilkår for offentlige og ideelle tilbud. Det jobbes aktivt for at det offentlige ikke bygger og utvikler konkurrerende tilbud til eksisterende tilbud hos private og ideelle aktører. Det er lagspill mellom offentlige og ideelle aktører, som kan avlaste og redusere helsekøene i det offentlige helsevesenet. Det er stilt krav om at minst 10 pst. av helse- og omsorgssektoren skal være organisert som ideell virksomhet, dvs. en dobling fra tidligere.

La meg minne om at det under den rød-grønne regjeringen ble innført et anbuds- og kontraktsregime som avspiste de private og ideelle aktørene med husmannskontrakter som var av svært krevende art for å overleve på. Kortsiktige avtaler gjorde det umulig å bygge opp en langsiktig og verdifull fagkompetanse. Venstre kjempet den gangen mot den negative utviklingen og økende helsekøer. Vi har kjempet for mer langsiktige avtaler, og det er ryddet i de historiske pensjonsforpliktelsene som hemmet lik konkurranse. Nå mener vi at vi har en helse- og omsorgssektor på en sunnere kurs, og vi framhever behovet for en sunn fordeling av arbeidsoppgaver mellom det offentlige og det ideelle helsevesenet.

Statsråd Bent Høie []: Ideelle virksomheter har en sentral rolle i helse- og omsorgstjenesten som leverandører av både spesialisthelsetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester. Samlet utgjør de ideelles andel om lag 5 pst. Regjeringen vil fortsette å styrke ideelle virksomheters rolle i tjenesten. Derfor har vi satt oss som mål å doble de ideelles andel av den samlede helse- og omsorgstjenesten, til 10 pst. Samtidig vil jeg nevne at vi også på dette området må regne med svakere måloppnåelse enn forutsatt på grunn av koronasituasjonen.

Flere grep er tatt for å sikre måloppnåelse i spesialisthelsetjenesten. Jeg har bedt helseregionene følge opp målet om ideell vekst og videreutvikle sine strategier med dette for øye. Jeg har også bedt om at de vurderer å stille kvalitetskrav som bedre tar hensyn til de ideelle leverandørenes særegenheter, bl.a. likemannsarbeid og bruk av frivillige. I 2019 fikk helseregionene i oppdrag å inkludere de ideelle i plan- og utviklingsarbeidet sitt. De skal ikke bygge opp tilbud som konkurrerer med eksisterende tilbud hos ideelle. De tolv ideelle sykehusene med langsiktig driftsavtale utgjør en viktig del av det samlede tjenestetilbudet. De vil også være en del av de 19 helsefellesskapene som skal etableres.

Ordningen med fritt behandlingsvalg innebærer at pasienten kan velge behandling hos godkjente private leverandører. En betydelig andel av leverandørene i ordningen er ideelle. Når en tjeneste inkluderes i fritt behandlingsvalg, åpner det for at enda flere ideelle aktører kan godkjennes.

Regjeringen vil også styrke ideelles rolle i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Vi vil bl.a. se nærmere på fritt brukervalg. Sentralt her er den svenske modellen, der alle leverandører som oppfyller fastsatte kriterier, kan yte tjenester på vegne av kommunen. Stortinget har anmodet regjeringen om å utrede økonomiske konsekvenser ved å dekke ideelle organisasjoners historiske pensjonskostnader for kommunal og fylkeskommunal sektor, og vi vil komme tilbake til saken når vi har oversikt over de økonomiske konsekvensene.

Nærings- og fiskeridepartementet har nylig behandlet forslag om å reservere anskaffelser for ideelle. Digitaliseringsdirektoratet har utarbeidet en ny veileder om anskaffelse av helse- og sosialtjenester som viser hvordan konkurranser kan innrettes med tanke på å få flere ideelle til å delta.

Regjeringen vil legge til rette for mer mangfold i helse- og omsorgstjenesten og har en ambisiøs politikk for å styrke de ideelles innslag i tjenesten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: Frivillige ideelle organisasjoner har gjennom mange tiår gjort et stort og viktig arbeid i helsevesenet vårt. På en del områder har de også vært veivisere og etablert tilbud som har manglet i offentlig regi. Gode eksempler på det finner vi innenfor både rusomsorg og rehabilitering. Men vi ser også eksempler i vår tid. Det siste tiåret har Foreningen for barnepalliasjon gjort et imponerende arbeid for å løfte oppfølgingen av døende barn og deres pårørende.

I forslaget til revidert statsbudsjett ligger det nå inne midler til at en kan sette i gang arbeidet med å etablere et barnehospice på Sørlandet. Samtidig har en del fagfolk innenfor spesialisthelsetjenesten vært kritiske til dette.

Hvordan vil helseministeren bidra til at en framover får på plass et godt samarbeid mellom nettopp spesialisthelsetjenesten og – i dette tilfellet – organisasjonen Foreningen for barnepalliasjons prosjekt med oppfølging av døende barn og deres pårørende? Og hva gjør statsråden for at dette tilbudet skal oppfattes som et supplement til det offentlige, framfor at en skal få en uheldig situasjon der en del fagfolk oppfatter dem som en konkurrent?

Statsråd Bent Høie []: Det har vi gjort bl.a. gjennom den stortingsmeldingen om palliasjon som Stortinget nå har til behandling, der det for første gang veldig tydelig klargjøres hva som er politikken på dette området. Der sier vi nettopp at det at det er et tilbud også om hospice, skal være en del av mangfoldet og valgmuligheten på dette området, og at det ikke er noe konkurranseforhold opp mot det som også skal være gode tilbud i det offentlige. Jeg er veldig glad for at det i revidert nasjonalbudsjett er funnet en løsning i forhandlingene med Fremskrittspartiet som nå sikrer etablering av dette tilbudet til barn, samtidig som det også gis føringer for at det skal etableres gode palliative team, barneteam, i de ulike helseregionene. Dermed får vi det mangfoldet, den helheten og det tilbudet som jeg mener er riktig, og som er i tråd med stortingsmeldingen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret, men nettopp det at det har blitt oppfattet som en konkurransesituasjon mellom ideelle og den offentlige spesialisthelsetjenesten, tror jeg er en av utfordringene her. I hvert fall er det slik at flere av de fagfolkene som har tatt kontakt med meg og uttrykt sin skepsis til foreningens prosjekt, nettopp har pekt på at regjeringen egentlig ikke har klart å oppfylle anbefalingene i Nasjonal faglig retningslinje for palliasjon til barn og unge, uavhengig av diagnose, som kom i 2016. Der blir det anbefalt at hver helseregion oppretter et tverrfaglig barnepalliativt team lokalisert til den regionale barne- og ungdomsavdelingen eller -klinikken. I de tilfellene der slike barnepalliative team har blitt opprettet, har ressursene til teamet vært ganske knappe. Kan statsråden garantere at den satsingen som nå gjøres gjennom organisasjonen Foreningen for barnepalliasjon, ikke vil gå ut over den videre utbyggingen av barnepalliative team i helseforetakene? Og når kan vi forvente at disse teamene er fullt utbygd og oppe og går i hele landet?

Statsråd Bent Høie []: Tvert imot: I forhandlingene med Fremskrittspartiet er denne balansen veldig godt ivaretatt. Derfor har Fremskrittspartiet fått gjennomslag for 600 mill. kr mer til helseregionene, og det er også lagt inn merknader nettopp om å følge opp etableringen av barnepalliative team også i RHF-ene. Så i de forhandlingene som har vært mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, har en både ivaretatt mangfoldet, valgfriheten og det å få etablert et godt hospicetilbud, samtidig som det også skal være et alternativ for dem som ønsker å bruke det tilbudet som er i regi av helseregionen.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker igjen for svaret. Det er for så vidt positive signaler, men uten at statsråd Høie er veldig konkret når det gjelder tidslinjene her, og det er bra at det er nok midler til både de ideelle aktørene og spesialisthelsetjenesten. Men de 600 mill.kr som statsråd Høie peker på, betyr det at det er satt av nok midler til at vi kan forvente at vi i løpet av 2021 får en tilbakemelding på at nå er alle barnepalliative team i helseregionene oppe og går og fullt utbygd, slik at denne gruppen med pårørende og ikke minst barna det gjelder, vil få et godt tilbud både gjennom Foreningen for barnepalliasjons kommende tilbud og gjennom at spesialisthelsetjenesten er ferdig rustet på feltet?

Statsråd Bent Høie []: Ja, gjennom de forhandlingene som har vært i Stortinget mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, ligger nå alt til rette for en raskere oppfølging av den stortingsmeldingen som regjeringen har lagt fram på dette området, inkludert det som representanten tar opp. Det er ikke bare de 600 mill. kr som Fremskrittspartiet fikk igjennom, som lå i RNB, men også de 6 mrd. kr som lå der i utgangspunktet fra regjeringen. Så jeg mener at det nå skal være ressurser for at helseregionene nå kan følge opp det oppdraget som de er forberedt på.

Kjersti Toppe (Sp) []: Mitt eige lokalsjukehus er eit ideelt sjukehus. Når vi møter dei i politiske møte, får vi høyra at det er eit problem at dei får vita sitt eige budsjett langt ut i året. Eit av forslaga våre her i dag er at regjeringa må sikra ideelle sjukehus langsiktige avtaler, sånn at dei veit mykje tidlegare kva dei har å halda seg til det nærmaste året.

Vi får ikkje fleirtal for dette forslaget i dag, så eg vil gjerne spørja statsråden: Ser han ikkje behovet for at dei ideelle sjukehusa – som ikkje berre er eit supplement, men ein integrert del av det offentlege sjukehustilbodet – får langsiktige avtaler, slik at dei får like god føreseielegheit for sine tenester som andre offentlege sjukehus?

Statsråd Bent Høie []: Det er allerede oppfylt. Disse sykehusene er ikke ute på anbud og har i realiteten evigvarende avtaler som en del av sørge-for-ansvaret for sykehusene. De tolv sykehusene som hadde avtaler med fylkeskommunene opprinnelig, og som nå har avtaler med helseregionene som en del av å utføre sørge-for-ansvaret, er i en helt særegen situasjon og integrert som en del av den offentlige helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) []: Da trur eg kanskje statsråden må ta eit møte med desse, for langsiktige avtaler har dei sjølvsagt, men samarbeidet er basert på årlege oppdragsbrev som vert skrivne etter at helseføretaket har utarbeidd sine eigne budsjett. Altså får dei ideelle vita dette etter at helseføretaka sjølve har utarbeidd sitt budsjett. Det er det vi har fått tilbakemelding om, og det var det som var spørsmålet.

Men eg har eit anna spørsmål om ideelle. Synest statsråden det er greitt at ein midt i ein kontrakt endrar frå ideell til kommersiell verksemd, når det er dei ideelle som har fått tilbodet? Dette har vi nyleg hatt eksempel på i Midt-Noreg.

Statsråd Bent Høie []: Det representanten nå tok opp, er et annet spørsmål enn det representanten stilte når det gjelder langsiktige avtaler, nemlig måten en følger opp avtalen på. Jeg er enig med representanten i at der er det forbedringer som er mulig å få til. Det ligger også som en del av de føringene vi nå har gitt til helseregionene etter Granavolden-plattformen, at de ideelle aktørene i mye større grad skal involveres og være likeverdige deltakere, bl.a. i en del av planleggingsarbeidet.

Så får helseforetakene sine oppdragsdokumenter fra Helsedepartementet i begynnelsen av januar. Dette er noe av utfordringen med vårt system, at Stortinget vedtar budsjettet ganske seint i desember, og oppdragsdokumentene kommer i januar. Men det som er viktig her, er å prøve i størst mulig grad å få til at de ideelle samarbeidspartnerne er mer likestilt med de andre helseforetakene i å være involvert i arbeidet.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Vi foreslår at den private helseaktøren ikke kan endre driftsform fra ideell til kommersiell underveis i kontraktsperioden. Hvorfor er regjeringen og regjeringspartiene imot dette forslaget?

Statsråd Bent Høie []: Det er veldig mange deler av dette forslaget som er problematisk, fordi det vil være veldig inngripende i de ideelle aktørenes mulighet til å håndtere den virksomheten de har. Man kan da risikere at en virksomhet blir lagt ned fordi det ikke er andre aktører som vil kunne overta, bl.a.

Jeg syns også at dette er vanskelig, men det viktigste er at det er et tilbud til pasientene. Vi har også i denne perioden dessverre vært i en situasjon der et offentlig helseforetak måtte overta en ideell virksomhet og la den bli en integrert del av et helseforetak, fordi en rett og slett ikke hadde noen annen mulighet i den situasjonen en var kommet i økonomisk. Alternativet var at tilbudet hadde blitt lagt ned, og pasientene hadde kommet skadelidende ut. Det er en del av de vurderingene som må gjøres.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) []: I dag vil Senterpartiet understreke hvor viktige de ideelle aktørene innen helsesektoren er. Helse er mer enn et marked. Vi har aktører på mange områder som gjør en viktig og god jobb.

Anbudsregiment som det er i dag, kan gi gode og seriøse aktører – som f.eks. Valnesfjord Helsesportsenter – en mer usikker hverdag enn nødvendig. Som en ideell organisasjon brenner helsesportsenteret for de tilbudene de kan gi folk innen rehabilitering. Samtidig må de konkurrere med pop-up-aktører, som ikke har den samme langsiktige tankegangen som de ideelle aktørene har, og som helsesportsenteret har. De er veldig seriøse, har høy kvalitet, og de setter mennesket i sentrum. Men det sterke markedsfokuset i denne sektoren gjør det vanskelig.

Valnesfjord Helsesportsenter har f.eks. tilbud om terapiridning. Det har de hatt siden 1982, da de ble startet opp ved hjelp av folk som bidro og samlet inn penger, slik at denne ideelle aktøren kunne komme i stand. Terapiridning kan ikke bygges opp og bygges ned etter et jojo-prinsipp, som i større og større grad nå har kommet inn i sektoren. Helseministeren sier at regjeringa har en ambisiøs politikk på vegne av ideell sektor som fortløpende følges opp. Men når jeg ser svaret jeg fikk fra finansministeren på et spørsmål jeg stilte i forbindelse med at ideelle aktører, som eksempelvis Valnesfjord Helsesportsenter, ikke får krisehjelp i forbindelse med koronakrisen, tviler jeg på hvor ambisiøs denne politikken egentlig er. Helsesportsenteret kom i en helt kritisk økonomisk situasjon på grunn av koronakrisa, men finansministeren sier bare at her er det ingen hjelp å få. I tillegg mistenkeliggjør og bortforklarer han dette med at de er unntatt skatteplikt. De sier det er en fordel, og en fordel som kommersielle aktører ikke har. Det synes jeg blir veldig feil, for samfunnet vårt vil bli fattigere uten de ideelle aktørene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, se onsdag 17. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel