Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 367 S (2019–2020), jf. Dokument 8:94 S (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [14:31:40]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nicholas Wilkinson, Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Petter Eide og Arne Nævra om fjerning av innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetjenesten under koronapandemien (Innst. 367 S (2019–2020), jf. Dokument 8:94 S (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Kjersti Toppe (Sp) [] (ordførar for saka): Representantar frå SV føreslår i dette Dokument 8-forslaget å fjerna innsatsstyrt finansiering, ISF, i spesialisthelsetenesta under koronapandemien, slik at alle midlane som ligg under ISF i statsbudsjettet, vert gitt som rammefinansiering. I dag er innsatsstyrt finansiering i spesialisthelsetenesta 50 pst.

Poliklinisk aktivitet innan rus og tverrfagleg spesialisert rusbehandling vart omfatta av ordninga i 2017. Ein samla komité skriv at ISF skal stimulera til auka aktivitet og kostnadseffektiv pasientbehandling.

Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV viser òg til at det er ein fare for prioriteringsvriding, og viser bl.a. til at prioriteringsutvalet, Norheim-utvalet, påpeikte nettopp prioriteringsutfordringane ved ein høg grad av innsatsstyrt finansiering og anbefalte ei evaluering av dette, noko som ikkje har vorte gjort.

Innsatsstyrt finansiering er i utgangspunktet ei oppgjersordning mellom Helse- og omsorgsdepartementet og dei regionale helseføretaka. Men i praksis er det vanleg at ISF vert vidareført ned til helseføretaksnivå, sjukehusnivå og heilt ned til avdelingsnivå. Men det er ingenting i regelverket som står i vegen for at dei regionale helseføretaka kan velja å rammefinansiera dei underliggjande helseføretaka sine, og at helseføretaka igjen kan rammefinansiera sjukehus og avdelingar. Men dette skjer ikkje i helsetenesta i dag. Vi har 50 pst. innsatsstyrt finansiering.

Under koronapandemien har sjukehus måtta prioritera ressursar til auka beredskap og akuttbehandling av pasientar med koronavirussjukdom. Helseføretak har dermed redusert den planlagde behandlinga betydeleg. Det har ført til reduserte aktivitetsbaserte inntekter. Samtidig har sjukehusa hatt auka kostnader knytte til opplæring, auka beredskap, osv. Mange sjukehussenger har stått tomme, og mange har fått utsett behandling. Vi veit ikkje om dei midlane som er løyvde i revidert nasjonalbudsjett, er nok, men uansett vil ei utsetjing av planlagde behandlingar gi sjukehusa lågare aktivitetsbaserte inntekter.

Senterpartiet er kritisk til ein høg grad av ISF og meiner at sjukehus i all hovudsak skal rammefinansierast. Men at sjukehus taper pengar under ein pandemi, er eit argument for at ISF-ordninga må opphøyra i krisetid. Ut frå det vil Senterpartiet støtta forslaget frå SV om å stansa ordninga med innsatsstyrt finansiering for 2020, slik at alle midlane som ligg under ISF i statsbudsjettet, vert gitt som rammefinansiering.

Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Ingvild Kjerkol (A) []: I Arbeiderpartiet mener vi at vi må ha et inntektssystem for sykehusene som gir den beste pasientbehandlingen. Som saksordføreren påpekte, uttalte også Norheim-utvalget, som utredet prioriteringskriterier, at ISF-systemet, som vi kaller det, kan ha utilsiktede konsekvenser i så måte. De anbefalte en evaluering, og vi registrerer at regjeringen ikke har fulgt denne anbefalingen.

Så kom koronapandemien og satte dette systemet ut av spill. I dag vet vi at 35 000 senger står tomme, og at 320 000 pasienter mistet sin rett til behandling. Sykehusene har omstilt seg i rekordfart for å kunne ta imot koronapasienter – heldigvis ikke i et særlig høyt antall. Det skal vi alle være glade for. Men planlagt behandling og øvrige pasienter ble dessverre satt på vent. Slik måtte det gå.

Arbeiderpartiet merker seg imidlertid at det trolig vil gå lang tid før spesialisthelsetjenesten kan vende tilbake til en normalsituasjon, slik det var før virusutbruddet, og at dette nødvendigvis får økonomiske konsekvenser for helseforetakene, er helt sikkert. Derfor understreker vi viktigheten av at sykehusene, uansett hvilken finansieringsmodell vi har, får tilstrekkelig økonomi til å opprettholde beredskapen og behandlingskapasitet mens pandemien pågår, både for pasienter med koronavirussykdommer og for andre som har behov for helsetjenesten vår.

Vi vet at innsatsstyrt finansiering kan gi utilsiktede konsekvenser. Arbeiderpartiet var imot innføringen av innsatsstyrt finansiering i psykisk helsevern, som høyreregjeringen har innført, og vi har tidligere både foreslått og stemt for å rammefinansiere fødetilbudet, da innsatsstyrt finansiering ikke fremmer den gode praksis og det gode fødselsforløpet. Men vi vet også at forskningen på dette feltet forteller oss at det kan være klokt å ha ulike finansieringssystemer.

Vi har eksempler som gir god kvalitet og riktig ressursbruk for pasientene. Et eksempel er området ortopedi og hoftebrudd ved St. Olavs hospital. Der har man ved hjelp av finansieringssystemet etablert «fast track» for hoftebrudd og et godt ortogeriatrisk behandlingstilbud for eldre med hoftebrudd.

Andelen innsatsstyrt finansiering og rammefinansiering var i en prosentvis 60/40-fordeling under de rød-grønne. Høyreregjeringen har økt den innsatsstyrte finanseringen, og vi har stemt imot. Forslaget fra Senterpartiet og SV om å koble ut all innsatsstyrt finansiering støtter vi ikke i dag, for vi er redde for at det kan gå på bekostning av sykehusenes evne til å drive god pasientbehandling.

Camilla Strandskog (H) []: Finansieringsordningene må bidra til effektiv bruk av ressurser innenfor de økonomiske rammene som er vedtatt på Stortinget. Det gjør dagens kombinasjon av rammefinansiering og aktivitetsbasert finansiering. Innsatsstyrt finansiering stimulerer til en mer kostnadseffektiv pasientbehandling ved at sykehusene får deler av betalingen sin ut ifra faktisk aktivitet.

Det er samtidig viktig å understreke at IFS-ordningen ikke er et prioriteringssystem. Prioriteringer i helsetjenesten skal tas ut ifra de regler og retningslinjer som lover og forskrifter angir.

Vi er alle enige om at koronavirusutbruddet har fått betydelige konsekvenser for driften og økonomien i spesialisthelsetjenesten. Dette tok vi høyde for i revidert budsjett.

Helseministeren påla i foretaksmøtet 17. april 2020 med de regionale helseforetakene å komme tilbake til normal drift. I tillegg har helseministeren allerede gjeninnført viktige pasientrettigheter, som fristen for å få en vurdering i spesialisthelsetjenesten innen ti dager, retten til ny vurdering av spesialisthelsetjenesten, retten til individuell plan, retten til kontaktlege og retten til fritt behandlingsvalg. Dette, i tillegg til store ekstrabevilgninger til helseforetakene, viser at regjeringen allerede har satt i gang en rekke tiltak for normalisering.

I sitt svarbrev svarer i tillegg helseministeren at regjeringen vil følge nøye med på de økonomiske konsekvensene for helseregionene og komme tilbake til Stortinget med både oppdatert informasjon, vurderinger av bevilgningsbehovet som følge av reduserte aktivitetsbaserte inntekter og forslag til budsjettmessig håndtering. Dette er en mye bedre tilnærming enn å avvikle en fungerende finansieringsordning.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Andelen med innsatsstyrt finansiering ble økt fra 40 pst. til 50 pst. da Fremskrittspartiet satt i regjering. Vi ønsker å øke den til 60 pst. Denne finansieringsordningen er ikke et prioriteringssystem, men stimulerer til kostnadseffektiv pasientbehandling.

Det er helt naturlig å finansiere sykehusene ut ifra hvor mange pasienter de behandler. Senterpartiet og SV ønsker 100 pst. rammefinansiering av sykehus. Det vil svekke sykehusenes insentiver til faktisk å behandle pasienter. De sykehusene som da trives best, er ironisk nok de som behandler færrest pasienter. Et slikt finansieringssystem er vi i Fremskrittspartiet sterkt motstandere av.

Nedstengningen av samfunnet som følge av koronaviruset har ført med seg lange helsekøer. Kontroller, operasjoner og undersøkelser har blitt utsatt. Kreftforeningen melder at mer enn 50 000 screening-undersøkelser er utsatt bare på kreftområdet, og 320 000 færre pasienter fikk behandling på sykehusene i mars og april, sammenlignet med i fjor. Det vil ta svært lang tid å ta igjen etterslepet og helsekøene som har bygd seg opp i helsevesenet vårt.

Siden midten av mars har spesialisthelsetjenesten i stor grad måttet prioritere ressurser til økt beredskap og akutt behandling av pasienter med koronasykdom. Gjennom revidert nasjonalbudsjett har de regionale helseforetakene blitt kompensert med 5,5 mrd. kr pluss 0,5 mrd. kr i redusert arbeidsgiveravgift. For å ta unna mer av helsekøene som har oppstått i den siste perioden, har Fremskrittspartiet forhandlet inn 600 mill. kr til, til kjøp av flere behandlinger i privat sektor, som vi er helt avhengige av for å lykkes med det.

Jeg har ikke tenkt å gå nærmere inn på en evaluering av hva som kunne vært gjort annerledes under koronapandemien for å unngå de lange helsekøene vi ser nå, men innsatsstyrt finansiering har ikke vært en del av utfordringsbildet. De regionale helseforetakene har ikke meldt om likviditetsmessige utfordringer i denne perioden. Ja, når planlagte operasjoner må utsettes i en beredskapssituasjon, blir det vanskeligere for sykehusene å gjøre noe med inntektssiden sin, men Fremskrittspartiet anser sykehusøkonomien som ivaretatt gjennom revidert nasjonalbudsjett og de ekstra milliardene som er bevilget til de regionale helseforetakene gjennom nettopp det.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Sykehusene er i en kritisk periode på grunn av covid-19-pandemien. Arbeidspresset har økt, køene for nødvendig behandling har økt mye, og sykehusene har blødd penger på grunn av systemet med innsatsstyrt finansiering.

Hvorfor det? Fordi sykehusene drives nesten som butikker. Markedsstyrt tenkning er at sykehusene vil hjelpe flere hvis de får insentiver i form av penger per behandling.

Når sykehusene ikke kan behandle folk på grunn av pandemien, mister sykehusene inntekt fra staten, siden de ikke kan foreta vanlige behandlinger. Dette gjør at hvis vi er i en krise, mister sykehusene inntekter. Tenk på det. Lenge! Under en pandemi, når sykehusene trenger mer ressurser, mister sykehusene ressurser.

Sykehusene og helseansatte har alltid jobbet for å hjelpe syke mennesker. Resultatene gjennom covid-19-pandemien har vist at helsepersonell hjelper folk og bruker ressursene på dem som trenger det mest, uten den tvangstrøyen som ISF er.

Innsatsstyrt finansiering er en topptung styring av sykehusene som ikke tar hensyn til den kunnskapen, den erfaringen og de behovene som finnes ved sykehusene. Selv om sykehusene nå har fått tilført ekstra midler, er det umulig for oss å vite hva midlene dekker. Sykehusene trenger økonomisk hjelp for ekstrautgiftene som følge av covid-19 og god økonomisk hjelp for etterslepet av utsatt behandling.

Sykehusene må nå, så raskt som mulig, få nødvendige garantier og et godt budsjett. De trenger en forutsigbar økonomi, noe rammefinansiering vil gi. De som jobber på gulvet, trenger et rammebudsjett, slik at de kan bruke sin kunnskap og sin erfaring for å hjelpe flere, uten tvangstrøyen som ISF er.

Statsråd Bent Høie []: Representantene skriver i sitt forslag at sykehusene blør penger på grunn av innsatsstyrt finansiering, og ber meg fjerne ordningen under koronapandemien. Mer konkret ber forslagsstillerne om at ordningen med innsatsstyrt finansiering stanses for 2020, og at bevilgningen til ordningen gis som rammefinansiering.

Jeg vil innledningsvis understreke at helseregionene får inntekter fra staten hver måned. Beløpene som utbetales, er basert på bevilgningene som Stortinget vedtok i statsbudsjettet for 2020. Disse utbetalingene påvirkes derfor ikke av nedgangen i aktivitet i helsetjenesten som vi har sett de siste månedene. Normalt justeres bevilgningene til innsatsstyrt finansiering mot slutten av året, når vi har bedre informasjon om aktiviteten som har funnet sted. Sykehusene har de siste månedene vært nødt til å prioritere beredskapsarbeid, og det har ikke vært mulig å opprettholde normal aktivitet. Det er derfor nødvendig å kompensere for tapte inntekter i denne perioden. I foretaksmøtet 10. juni fikk helseregionene beskjed om at det vil bli gitt kompensasjon for tapte aktivitetsbaserte inntekter til og med mai måned, og at dette kan legges til grunn for planleggingen.

Framover forventer jeg at sykehusene så langt som mulig gjenopptar normal drift. I en sånn situasjon er det viktig at det aktivitetsbaserte finansieringssystemet får lov til å virke og motivere sykehusene til å øke aktiviteten. Samtidig kan smittevern- og beredskapshensyn medføre økte utgifter og reduserte inntekter for helseforetakene også framover. Vi vil følge utviklingen i helseregionenes utgifter og inntekter nøye framover og ved behov komme tilbake til Stortinget med bevilgningsforslag.

I revidert nasjonalbudsjett har regjeringen foreslått å styrke de regionale helseforetakenes basisbevilgninger med 5,5 mrd. kr. Det anslås også en besparelse på en halv milliard kroner for nedsatt arbeidsgiveravgift. Helsedirektoratet har fått fullmakt til å pådra seg utgifter uten budsjettmessig dekning til legemidler og medisinsk utstyr i forbindelse med virusutbruddet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Hvorfor vil ikke regjeringen sende hele helsebudsjettet til sykehusene som rammefinansiering?

Statsråd Bent Høie []: Det er fordi det vil redusere vår mulighet til bl.a. å ta igjen det etterslepet som nå har oppstått som følge av koronaviruset, og vi risikerer at ventetidene og køene blir lengre enn nødvendig.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Så helseministeren sier at det skal være mer kø? Hvorfor det? Jeg trodde at helsepersonell ville bruke all sin tid og alle ressursene til å hjelpe folk. Tror regjeringen at helsepersonell ikke vil jobbe så fort hvis de ikke får innsatsstyrt finansiering?

Statsråd Bent Høie []: Dette handler ikke om farten som den enkelte som jobber i helsetjenesten, har i sin jobb. Den mener jeg er god nok. De har det både travelt og gjør en så god faglig jobb som mulig. Dette handler om måten man organiserer tjenestene på, og innsatsstyrt finansering har bidratt til økt aktivitet i sykehusene våre og reduserte ventetider.

Nicholas Wilkinson (SV) []: Hvorfor tror helseministeren at helsepersonell hvis de ikke får innsatsstyrt finansering, vil jobbe saktere eller gi mindre behandling til dem som trenger det mest?

Statsråd Bent Høie []: Det tror jeg ikke.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se onsdag 17. juni

Stortinget tar nå pause, og i samsvar med den annonserte dagsordenen vil det bli votering kl. 15.

Stortinget tok pause i forhandlingene kl. 14.52

-----

Stortinget gjenopptok forhandlingene kl. 15.

President: Ingjerd Schou

Forrige kapittel
Neste kapittel