Stortinget - Møte tirsdag den 16. juni 2020

Dato: 16.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 364 L (2019–2020), jf. Prop. 131 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 3 [10:58:45]

Innstilling fra finanskomiteen om Lov om tilskudd ved avbrutt permittering (økonomiske tiltak i møte med virusutbruddet) (Innst. 364 L (2019–2020), jf. Prop. 131 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Tore Storehaug (KrF) [] (ordførar for saka): Takk til komiteen for eit godt samarbeid. Dette er jo ei sak som vi har fått mindre tid enn vanleg til å behandle, men vi meiner likevel at vi har fått til ei innstilling som gjer greitt greie for dei ulike partia sin posisjon og for den politikken som fleirtalet her ønskjer å gå inn for. I det store er det eit breitt fleirtal, ein samla komité, som stiller seg bak dei fleste grepa som det blir tekne til orde for i proposisjonen, men det er nokre unntak, som eg skal gjere greie for seinare.

Føremålet med den lova som no blir vedteken, er ei ordning der arbeidsgjevarar får støtte til å ta eigne permitterte tilbake til jobb. Gjennom det ønskjer ein å redusere talet på permitterte på grunn av virusutbrotet. Det er eit forslag som byggjer på innspel frå LO, NHO og ei ekspertgruppe leia av Steinar Holden, i tillegg til erfaringane som har vore med den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet.

Over tid er det jo ikkje berekraftig at det offentlege subsidierer løna til arbeidsmottakarar med normal produktivitet. Difor er det òg viktig å understreke at dette er ei mellombels ordning.

Tilskot kan gjevast både til enkeltpersonføretak og til selskap, og det blir òg opna opp for at stiftingar, foreiningar eller organisasjonar som ikkje har næringsverksemd som føremål, og som blir omfatta av skattelova § 2-32, kan få tilskot. Den sistnemnde gruppa vil bl.a. kunne vere idrettsforeiningar, humanitære organisasjonar, trussamfunn, ideelle organisasjonar eller andre som driv velgjerande arbeid. Slike foreiningar kan søkje om tilskot uavhengig av om dei driv skattepliktig verksemd eller ikkje.

Ordninga skal gjelde for arbeidsgjevarar som tek tilbake eigne tilsette som var permitterte per 28. mai 2020, før ordninga blei annonsert ved slutten av arbeidsdagen. Det blir ikkje gjeve støtte til permittering som er blitt gjennomført etter lanseringa, fordi ordninga ikkje skal gje verksemder insentiv til å gjennomføre nye permitteringar.

Det er ein liknande faktor som har vore i den generelle kompensasjonsordninga som her dannar grunnlaget for kor stort tilskotet skal vere. Det blir faste satsar for enkeltpersonføretak og for dei som ikkje er omfatta av skattelova § 2-32, og det blir òg ein flat sats for lærlingar fordi han må vere justert for at lærlingar generelt har lågare løn enn andre.

Som eg var inne på, er det nokre stader komiteen skil seg. Det gjeld § 5-4, som handlar om tidspunktet for når tilsette ikkje skal kunne vere under oppseiing, der fleirtalet vil ha 1. oktober og mindretalet 1. januar. I tillegg gjeld det ein del oppmodingsvedtak som liknar på debattar vi har hatt om andre kompensasjonsordningar, og der fleirtalet går imot mindretalet sine forslag.

Eigil Knutsen (A) []: Når jeg skal bruke mesteparten av mitt innlegg på å si hva vi er misfornøyde med i regjeringens forslag, er det greit å begynne med at Arbeiderpartiet er godt fornøyd med at det nå kommer en lønnstilskuddsordning, og at vi med det er i ferd med å vri tiltakene fra akutt krisehjelp til aktivitetsfremmende tiltak.

I likhet med tidligere krisetiltak foreslår Arbeiderpartiet i denne saken begrensninger på utbytte, bonuser, lederlønninger og styrehonorarer. Norsk økonomi er i en ekstraordinær situasjon, og det har vært tverrpolitisk støtte til de fleste tiltakene. Likevel vet vi at krisen rammer skjevt. For mens Stortinget har bevilget enorme summer i krisehjelp til bedrifter, sitter titusenvis hjemme og venter på penger fra Nav. Unge, lavtlønte med kort eller ingen utdanning rammes hardest. Derfor foreslår Arbeiderpartiet at bedrifter som mottar lønnstilskudd, ikke skal kunne ta ut utbytte, bonuser til ledende ansatte eller øke lederlønningene i 2020 og 2021. Fellesskapets støtte skal gå til å redde arbeidsplasser, ikke utbytter og bonuser.

Regjeringen foreslår også, med støtte fra flertallet i Stortinget, at bedrifter som mottar støtte, ikke skal kunne si opp eller permittere ansatte de får tilskudd for, innen 1. oktober 2020. Arbeiderpartiet mener at bedriftene skal forplikte seg til å beholde ansatte mer enn én måned lenger enn de får tilskudd for, som regjeringens forslag legger opp til. Vårt forslag er at bedrifter som mottar lønnstilskudd, ikke skal gå til oppsigelser av ansatte i 2020.

Vi har i tidligere kriser sett at useriøse aktører har styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet på bekostning av seriøse bedrifter med lærlinger og norske lønns- og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet fremmer derfor to forslag som vil styrke arbeidslivet med hele og faste stillinger og lovlydige arbeidsgivere. Vi ber regjeringen sikre at alle mottakere av lønnstilskudd ikke skal ha dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet, sosial dumping, skatte- og avgiftsunndragelse eller brudd på utlendingslovgivningen, og vi foreslår at tilskudd ikke utbetales når den ansatte skal leies ut, med unntak av innleie mellom produksjonsbedrifter.

Krisepolitikken må være både treffsikker og rettferdig. Arbeiderpartiet mener lønnstilskudd er nødvendig på nåværende tidspunkt, men stusser over at regjeringen stadig innfører nye støtteordninger for næringsliv og bedrifter uten at det stilles krav. I dag blir utbyttestopp for bedrifter som mottar krisehjelp, nok en gang stemt ned i denne sal. Flertallet vil også vedta store skattekutt til dem med store formuer. Dette gjør i sum krisepolitikken både urettferdig og mindre treffsikker.

Med det ønsker jeg å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på i denne saken.

Presidenten: Representanten Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Anne Kristine Linnestad (H) []: Jeg vil også takke for samarbeidet i komiteen.

Nå er det viktig å få hjulene i gang igjen, litt etter litt, og å hindre at arbeidstakere som står på hold som permitterte, ikke står der lenger enn absolutt nødvendig. Det er viktig for folk å få tilbake hverdagen sin.

Formålet med ordningen er å redusere antallet som er permittert som følge av virusutbruddet, for å motvirke risikoen for at ledigheten fester seg på et høyt nivå. Flere permitterte tilbake i jobb vil også bidra til å dempe inntektsulikhet som kan oppstå som følge av virusutbruddet.

Den foreslåtte ordningen innebærer at bedrifter får støtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb. Støtten skal gis til bedrifter med omsetningsfall, sammenlignet med samme måned året før, som et kronebeløp per månedsverk for permitterte som tas tilbake i jobb i minst samme stillingsprosent som før permittering.

Støtten gis også til ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv til formål, som tar egne permitterte tilbake. Ordningen omfatter også permitterte lærlinger. Ordningen gjelder for juli og august.

Ettersom intensjonen med ordningen er at permitterte skal komme raskere tilbake i jobb, foreslås det begrensninger for arbeidsgivers anledning til å si opp eller permittere den ansatte på ny, og til å permittere og si opp andre ansatte. Det legges bl.a. opp til at den ansatte må være i arbeid i minst to måneder før den ansatte eventuelt kan permitteres på nytt.

I utformingen av ordningen er det lagt vekt på at den skal være enkel og praktisk mulig å gjennomføre på kort tid. Hensynet til gjennomførbarhet og administrativ belastning i utøvende etater er avgjørende. Ordningen med lønnsstøtte bygger på forslagene til LO, NHO og ekspertgruppen ledet av professor Holden, i tillegg til erfaringene så langt med kompensasjonsordningen for næringslivet.

Det er viktig at ordningen er kortvarig og begrenset. Over tid er det ikke bærekraftig at det offentlige subsidierer lønnen til arbeidstakere med normal produktivitet. Det må ikke skapes forventninger som fører til at bedrifter tilpasser permitteringsatferden ved neste økonomiske nedgangsperiode. På samme måte som for de tidligere tiltakspakkene, foreslås det at ordningen skal favne bredt, og det foreslås ikke avgrensninger mot særskilte næringer eller bransjer.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I den helt ekstraordinære situasjonen Norge nå står i, støtter Senterpartiet den midlertidige ordningen for lønnstilskudd for å kunne bidra til at noen flere permitterte kommer tilbake igjen i arbeid.

For de virksomhetene som nå er i en posisjon der de ser muligheten til økte oppdrag og økt aktivitet, er det klart det vil være særdeles gunstig å kunne få 15 000 kr i måneden over to måneder for å ta tilbake de ansatte som har vært permittert, og som er klare til å gjøre en jobb for virksomheten igjen.

Samtidig har en slik ordning klare begrensninger knyttet til seg, og det er også utfordringer ved hvordan den slår ut for ulike typer virksomheter. Selv om vi nå har en saksordfører fra Kristelig Folkeparti i denne saken, vil jo ikke ordningen medføre at bedriftslederne rundt omkring i Norge vil kunne gå på vannet. Er det sånn – enten det er på grunn av innreiserestriksjoner, på grunn av smitteverntiltak eller på grunn av svikt i det internasjonale markedet – at det per nå ikke er jobb til folk, får en ikke tatt dem tilbake i arbeid nå. Ja, vi skal ha en ordning med lønnstilskudd, basert på dem som var permittert per utgangen av mai, men vi mener det er viktig at en gjør den fleksibel, sånn at bedrifter som i en senere periode i år ser en mulighet til å ta tilbake ansatte, også skal komme inn under ordningen, fortsatt med en begrenset varighet på to måneder per virksomhet.

Men det aller viktigste er jo å bidra til økt aktivitet – sørge for at det er arbeidsoppdrag, sånn at folk kan komme seg tilbake i arbeid, ha noe meningsfullt i arbeidet, og at bedriftene kan øke sin verdiskaping. Derfor trengs det mer kraftfulle tiltak enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet så langt har lagt på bordet.

Det er også behov for bedre å ivareta de bedriftene som virkelig har tatt ansvar gjennom krisen og sørget for ikke å permittere, men ha sine folk i jobb – bl.a. ved en bedre ordning for dekning av nøkkelkostnader til nøkkelpersonell og minimumsbemanning i kompensasjonsordningen.

Helt avslutningsvis: Det vil også være særdeles viktig med andre tiltak, både for å få folk tilbake i jobb og for å sørge for at folk ikke går fra å være permittert til å bli arbeidsledige. Derfor er det særdeles viktig å utvide permitteringsperioden til 52 uker og også å sikre styrkede tiltak for dem lønnstilskudd egentlig er ment for: de som har redusert arbeidsevne, og som per i dag kanskje har fått en enda lengre vei inn i arbeidslivet.

Presidenten: Vil representanten Gjelsvik ta opp Senterpartiets forslag?

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Det vil Gjelsvik gjøre. Tusen takk for påminnelsen.

Presidenten: Da har representanten Sigbjørn Gjelsvik definitivt tatt opp Senterpartiets forslag i saken.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg vil først takke saksordføreren for jobben som er gjort med denne innstillingen, og jeg vil også understreke at SV er glad for at en sånn lønnstilskuddsordning nå kommer på plass. Vi har tidligere i vår etterlyst flere tiltak for å få folk tilbake i jobb.

Men så er det noen momenter i dette forslaget som er verd å diskutere, særlig når vi jo har sett at kompensasjonsordningen ikke har truffet så godt som vi hadde håpet. Vi har f.eks. mottatt veldig tydelige meldinger fra hotell- og reiselivsbransjen om at denne ordningen ikke vil treffe dem overhodet. De står i en situasjon hvor de har veldig mange permitterte og svært svake utsikter til mer aktivitet i tredje og fjerde kvartal i år. Disse bransjene er tydelige på at det de trenger mest, er at permitteringsperioden utvides til 52 uker, og SV vil også fremme det forslaget i en annen sak.

Samtidig vil jeg oppfordre regjeringen til å vurdere andre og ytterligere tiltak utover høsten, rettet mot de bransjene som da fortsatt vil være hardt rammet.

Avslutningsvis vil jeg slutte meg til det som representanten Knutsen sa om å stille krav til dem som mottar støtte fra staten – krav om å begrense utbytte- og bonusutbetalinger. Jeg vil også legge til at vi merker oss at det i denne saken om lønnstilskudd stilles krav til mottakerne om ikke å gjennomføre nye permitteringer eller si opp ansatte i perioden de mottar støtte. Dette burde også ha ligget i kompensasjonsordningen som et krav for å trygge folks jobber, og vi i SV mener at det er behov for å gjennomgå og revurdere elementer av kompensasjonsordningen, der man inkorporerer momenter som knytter seg til lønn.

Ola Elvestuen (V) []: Først vil jeg si at jeg er glad for at det er så bred støtte til at vi nå får på plass et lønnstilskudd for å få permitterte tilbake i arbeid. Det er nesten helt uvirkelig når vi ser på tallene siden smitteverntiltakene ble satt i gang i mars. Fra å ha en økonomisk utvikling som var stabil og egentlig en god økonomisk utvikling, har vi vært oppe i 420 000 helt eller delvis arbeidsledige eller permitterte. I april og mai gikk de tallene heldigvis ned. Men det er fortsatt veldig høye tall for både arbeidsledige og permitterte. Derfor er det viktig å få denne ordningen med lønnstilskudd på plass.

Det er viktig å få ned antallet permitterte. Å komme raskt tilbake i jobb er selvfølgelig avgjørende for den enkelte, og for norsk økonomi.

Forslaget bygger på forslagene til LO, NHO og ekspertgruppen som er ledet av professor Steinar Holden. Ordningen er midlertidig og skal vare i to måneder. Det er også viktig at den omfatter idrettsforeninger, humanitære organisasjoner, trossamfunn og ideelle organisasjoner, slik at også de kan få tilbake sine permitterte i arbeid.

Det er viktig, som en begrensning, at man ikke skal kunne gjennomføre nye permitteringer, si opp eller redusere arbeidstiden til andre tilsatte i sammenliknbare stillinger fra ordningen ble lansert 28. mai.

Så er det selvfølgelig helt riktig, som det er blitt påpekt, at dette i seg selv ikke vil gjøre nok for å få tilbake permitterte i arbeid. Det er et bidrag. Det er viktig, og det er viktig nå. Men dette må henge sammen med alle de andre tiltakene som er gjennomført, både med krisepakkene i vår, det vi skal vedta på fredag – i revidert budsjett og fase 3-vedtaket som skal gjøres der med en grønn omstillingspakke – og de vedtakene som vi gjorde i Stortinget med skatteordningene for petroleumsindustrien forrige fredag.

Så det er mange tiltak som fører til økt aktivitet – både vedtakene vi gjør i dag, de vi har gjort og de vi skal gjøre framover. Men lønnsstøtte for å få permitterte tilbake i arbeid er ett viktig tiltak, og det er bra at det er så stor enighet om det.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Fremskrittspartiet støtter det forslaget som regjeringen har kommet med, og vi er med på å vedta den ordningen. Jeg registrerer at det er en del av dem som har hatt ordet før meg, som også tøtsjer innom den generelle kompensasjonsordningen. Vi har jo ikke bare én kompensasjonsordning. Vi har flere, som er tilpasset ulike bransjer og næringer. Det som var en tydelig forutsetning da vi hadde dette til behandling i Stortinget tidligere, var nettopp at vi ikke hadde noe tid å miste. Vi hadde ikke noe tid å tape. Vi måtte bare få på plass ordninger som traff ganske bredt, og som ikke ville være 100 pst. rettferdig i utgangspunktet – det ville i hvert fall ikke oppleves sånn. Nettopp av den grunn fikk regjeringen ganske vide fullmakter for å gjøre endringer underveis, og jeg registrerer at det er gjort mange justeringer i kompensasjonsordningene som Stortinget har vedtatt, og forbedringer for å treffe riktig. Det var helt nødvendig fordi krisen var akutt.

Vi tror at det som er foreslått her med en tilskuddsordning, er bra tilpasset de andre ordningene vi har. Det er klart at det er alltid grunn til å diskutere varigheten på denne typen ordninger. Utfordringen vår er at vi kjenner ikke fremtiden 100 pst. per i dag. Vi har vært igjennom en ganske akutt situasjon. Vi ser kanskje at vi er i ferd med å bevege oss – ikke over i en normal situasjon, men vi begynner å strekke oss etter en ny normal, og vi er helt avhengig av å få i gang aktivitet. Vi må få folk tilbake i arbeid, og vi må få aktivitet i bedriftene våre og i ulike bransjer. Men det er mange som også rapporterer at de er høyst usikre på høsten, og de har kanskje ikke merket det mest akutte i den situasjonen vi står oppe i nå, men frykter at det kan komme senere. Så vi må være på vakt og fremoverlent.

Jeg tror denne ordningen og også de andre kompensasjonsordningene viser hvor viktig det er å ikke bare ha fokus på tilskuddsordninger, for de er uansett midlertidige – og det må de være. Derfor er det viktig at vi også gjør vedtak som bidrar til at vi får lønnsomme bedrifter og lønnsomme arbeidsplasser på lang sikt, f.eks. gjennom å gjøre forbedringer og endringer i skatte- og avgiftssystemet. Det ene fortrenger ikke det andre. Det er en kombinasjon, men noe er kortsiktig. Det som er det viktige for å vende tilbake til en ny normal, er de langsiktige vedtakene vi har gjort og skal gjøre flere av – både i dag og på fredag.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Virusutbruddet har ført til en svært spesiell og vanskelig situasjon som mangler sidestykke i etterkrigstiden. Da Norge stengte ned i midten av mars, var det nødvendig med akutt nødhjelp. Nå er vi over i en ny fase, der vi må støtte opp om arbeid, aktivitet og nødvendig omstilling.

Vi må unngå at ledigheten biter seg fast og bidra til at flere permitterte kan komme tilbake i jobb. Regjeringen foreslår derfor en ordning hvor arbeidsgivere får støtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb.

Selv om den registrerte arbeidsledigheten har avtatt gjennom april, mai og juni, er ledigheten høy og antallet permitterte fortsatt svært høyt. Langvarig ledighet kan ha store konsekvenser, for den enkelte og for samfunnet.

Regjeringens forslag vil få flere permitterte raskt tilbake i jobb og dermed redusere risikoen for at arbeidsledigheten i Norge fester seg på et høyt nivå. Arbeidsgivere som tar tilbake egne ansatte, kan søke om lønnsstøtte for juli og august. Bedrifter må ha hatt et omsetningsfall for å få rett til støtte. Ideelle organisasjoner og stiftelser som ikke har erverv til formål, kan også søke om støtte. Støtten gis som et kronebeløp per månedsverk for permitterte som tas tilbake i jobb og graderes etter omsetningsfall, stillingsbrøk og permitteringsbrøk.

Det settes begrensninger på arbeidsgivers adgang til å foreta nye permitteringer og oppsigelser.

Ordningen er et engangstiltak i møte med en helt ekstraordinær situasjon. Den må være kortvarig og begrenset, fordi den har svakheter og kan gi uheldige insentiver til senere. Ordningen vil komme samtidig med en forlengelse og nedtrapping av den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet. Men den statlige støtten vil vris til å yte mer til virksomheter som tar ansatte tilbake i jobb. Ordningen skal være enkel og praktisk mulig å gjennomføre på kort tid. Skatteetaten vil forvalte ordningen, og det legges opp til automatisert saksbehandling.

La meg til slutt si at jeg er glad for at flere partier også har understreket at vi kan ikke gjøre bedriftene varig avhengig av slik støtte. Disse støtteordningene er nødvendige i en akutt krise. De kan være nødvendige i en overgang, men så er det viktig at vi legger til rette for god aktivitet fremover.

Så er det også riktig som flere representanter har pekt på, at vi vet ikke helt hva høsten vil bringe. Samtidig må vi ikke fortsette å løse den krisen som var, vi må gå over i en diskusjon om det som kan komme. Derfor har jeg invitert partene i arbeidslivet og næringsorganisasjoner til diskusjon og innspill, både for å få analyser om de utfordringer vi vil møte, og også for å få innspill til nye, effektive tiltak som kan skape aktivitet og arbeid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Eigil Knutsen (A) []: Arbeiderpartiet har spurt departementet om hvordan det er mulig å unnta bemanningsbransjen fra denne lønnstilskuddsordningen, og vi fikk svar tilbake om at det var teknisk krevende, og at det er bransjekategorier som er uklare og utdaterte, som det registreres under. Min første tanke er da at en kanskje bør oppdatere de bransjekategoriene, som en første ting å gjøre. Men spørsmålet mitt til statsråden i første omgang er om departementet og politisk ledelse vurderte å unnta bemanningsbransjen i utformingen av ordningen. Eller var det noe en tenkte på først da en fikk spørsmål fra Stortinget om dette?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi har vurdert veldig mange spørsmål, og vi har særlig vært opptatt av at ordningen ikke skal kunne misbrukes, vi må i hvert fall redusere faren for misbruk. Og vi må også legge til rette for at den er praktisk gjennomførbar. Det er egentlig kjernen i spørsmålet her. For på samme måte som Nav har hatt en krevende situasjon denne våren, er det ingen tvil om at også skatteetaten med disse ordningene har måttet flytte kritisk kompetanse fra kjerneoppgaver til å håndtere kompensasjonsordningene. Jeg har orientert i et brev til finanskomiteen om de utfordringene som også er i skatteetaten.

Så vurderer vi mange spørsmål. Akkurat helt konkret hva som vurderes, vet representanten godt at ikke er spørsmål som vi går ut med. Men det svaret som Finansdepartementet har gitt, tydeliggjør jo at her er det en utfordring, og så får vi se på om det er spørsmål vi kan jobbe med utover høsten, og også kan se på disse bransjekategoriene.

Eigil Knutsen (A) []: Jeg takker for svaret, og jeg lyst til å gå videre på det vi er inne på.

Statsråden nevnte insentiver i ordningen i sitt innlegg fra talerstolen, og det er veldig viktig at vi ser på insentivene i ordningen. For hvem er det som skal bli påvirket av insentivene i denne ordningen? Jo, det er bedriftsledere som skal prøve å øke aktiviteten i sin bedrift, framskynde prosjekter osv., sånn at de kan ta tilbake ansatte og få opp aktiviteten. Så kan vi jo gjøre en hypotetisk øvelse: Hvis du er en bedriftsleder for et stort bemanningsbyrå, hvordan kan du svare på de insentivene denne ordningen gir? Jo, du kan senke prisen på arbeidskraften du leier ut. Derfor frykter jo Arbeiderpartiet at innleid arbeidskraft vil styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet som følge av denne ordningen, og derfor ønsker vi å unnta den. Har statsråden lignende bekymringer for at innleid arbeidskraft kan styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Denne ordningen har helt åpenbart svakheter – det tror jeg vi bare må være helt åpne og ærlige på. Jeg tror alle slike ordninger har det. Men når vi allikevel har valgt å gjøre det, er det fordi vi nå er i en helt ekstraordinær situasjon med så stort antall permitterte at vi ønsker å gi et kraftig insentiv til at bedriftene tar flere permitterte tilbake i jobb. Det er hovedformålet vårt. Så er jeg helt enig i at det er svakheter med det, men det begrenses også ved at denne ordningen skal være midlertidig. Den skal vare kun i to måneder. I to måneder kan de få dette kraftfulle insentivet til å ta permitterte tilbake i jobb, og jeg tror det kommer til å virke. Så må vi nok leve med at det også er svakheter i det.

Jeg ser at Arbeiderpartiet fremmer en rekke andre forslag som går på seriøst arbeidsliv, som jeg er enig i. Derfor legges det opp til at man skal kunne sjekke mot offentlig tilgjengelig informasjon at man driver lovlig aktivitet, og også mot a-krim-registrene. Vi skal redusere faren for misbruk, og vi skal fremme det seriøse arbeidslivet.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Bedriftenes mulighet til å ta folk tilbake i jobb avhenger veldig mye av vedtak som blir gjort i denne salen, bl.a. restriksjoner som følge av smitteverntiltak som bl.a. regjeringen innfører. En av de tingene som både Senterpartiet og Høyre har stått bak, er de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven, som bl.a. legger til rette for at en rekke virksomheter innenfor leverandørindustrien nå kan ta ansatte tilbake i jobb. Det er bra. En del av dem vil også kunne nyte godt av denne ordningen. Samtidig er det en rekke andre virksomheter som på grunn av de tiltakene som er innført, ikke har mulighet til å ta folk tilbake nå, f.eks. innenfor reiseliv og store deler av luftfarten. Ser statsråden at det kunne ha vært et poeng å ha en mer fleksibel tomånedersperiode for når bedrifter kunne ta tilbake ansatte med lønnstilskudd, for å sikre en større grad av likebehandling?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Representanten har helt rett i at det er mange bedrifter og flere bransjer som vil oppleve utfordringer utover høsten. Derfor har jeg også varslet at vi nå vil ha en dialog, med partene i arbeidslivet, med næringsorganisasjoner og selvfølgelig også med fagmiljøer, for å få innspill og vurderinger av hvilke utfordringer som kommer, og hva som vil være de hensiktsmessige virkemidlene. Men for denne ordningen mener vi at det er viktig og riktig at den er avgrenset i tid, og at den er midlertidig. Det er også viktig at skatteetaten etter hvert kan begynne å konsentrere seg om det som er kjerneoppgavene. De ordningene vi nå har hatt, har vært tilpasset å reparere på en situasjon som ligger bak oss. Nå må vi begynne å diskutere hvordan vi skal håndtere de utfordringene som ligger foran oss. Derfor har vi også i forliket med Fremskrittspartiet pekt spesielt på reiseliv og en del hotell som vi vet kan komme til å slite også utover høsten.

Morten Wold hadde har overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Denne ordningen er selvsagt spesielt gunstig for de virksomhetene som er i en konjunktursituasjon, der en nå ser mulighet til å ta tilbake ansatte, der en kan ta tilbake fullt arbeidsføre ansatte med et lønnstilskudd fra staten. Da er det jo selvsagt med en motytelse tilbake – at en også stiller noen vilkår knyttet til de bedriftene, at de skal investere i sine ansatte, at de skal bidra til økt aktivitet, og at de ikke skal bidra til utbetaling av ekstraordinære bonuser, lederlønninger utover normal lønnsvekst og heller ikke ekstraordinære utbytter. Hvorfor ønsker ikke regjeringspartiene og statsråden å være med på slike tiltak knyttet til denne ordningen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er alle enige om at i den situasjonen som er nå, er det viktig at alle viser moderasjon. Det gjelder særlig ledere, og derfor skal det vises moderasjon når det gjelder utbytter, bonuser og lederlønninger. Men jeg har begrenset tro på den type detaljregulering som venstresiden legger opp til. Man kan si at man ikke får lov til å ta ut utbytte nå, men resultatet av det kan være bare at utbyttet forskyves et år eller to. Det kan være eiere som har behov for å ta ut utbytte rett og slett for å betale skatter og avgifter. Det kan være eiere som tar ut utbytte for å investere i nye norske arbeidsplasser og aktivitet. Jeg skjønner godviljen, og jeg skjønner ønsket om å regulere, men vi må også se på hva som er de praktiske effektene av dette, og jeg har begrenset tro på at den type virkemidler som venstresiden legger opp til, vil virke etter hensikten.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.

Votering, se voteringskapittel