Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3
minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer
av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover
den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Tore Storehaug (KrF) [10:59:25 ] (ordførar for saka): Takk
til komiteen for eit godt samarbeid. Dette er jo ei sak som vi har
fått mindre tid enn vanleg til å behandle, men vi meiner likevel
at vi har fått til ei innstilling som gjer greitt greie for dei
ulike partia sin posisjon og for den politikken som fleirtalet her
ønskjer å gå inn for. I det store er det eit breitt fleirtal, ein
samla komité, som stiller seg bak dei fleste grepa som det blir
tekne til orde for i proposisjonen, men det er nokre unntak, som
eg skal gjere greie for seinare.
Føremålet med
den lova som no blir vedteken, er ei ordning der arbeidsgjevarar
får støtte til å ta eigne permitterte tilbake til jobb. Gjennom
det ønskjer ein å redusere talet på permitterte på grunn av virusutbrotet. Det
er eit forslag som byggjer på innspel frå LO, NHO og ei ekspertgruppe
leia av Steinar Holden, i tillegg til erfaringane som har vore med
den generelle kompensasjonsordninga for næringslivet.
Over tid er det
jo ikkje berekraftig at det offentlege subsidierer løna til arbeidsmottakarar
med normal produktivitet. Difor er det òg viktig å understreke at
dette er ei mellombels ordning.
Tilskot kan gjevast
både til enkeltpersonføretak og til selskap, og det blir òg opna
opp for at stiftingar, foreiningar eller organisasjonar som ikkje
har næringsverksemd som føremål, og som blir omfatta av skattelova § 2-32,
kan få tilskot. Den sistnemnde gruppa vil bl.a. kunne vere idrettsforeiningar,
humanitære organisasjonar, trussamfunn, ideelle organisasjonar eller
andre som driv velgjerande arbeid. Slike foreiningar kan søkje om
tilskot uavhengig av om dei driv skattepliktig verksemd eller ikkje.
Ordninga skal
gjelde for arbeidsgjevarar som tek tilbake eigne tilsette som var
permitterte per 28. mai 2020, før ordninga blei annonsert ved slutten
av arbeidsdagen. Det blir ikkje gjeve støtte til permittering som
er blitt gjennomført etter lanseringa, fordi ordninga ikkje skal
gje verksemder insentiv til å gjennomføre nye permitteringar.
Det er ein liknande
faktor som har vore i den generelle kompensasjonsordninga som her
dannar grunnlaget for kor stort tilskotet skal vere. Det blir faste
satsar for enkeltpersonføretak og for dei som ikkje er omfatta av skattelova
§ 2-32, og det blir òg ein flat sats for lærlingar fordi han må
vere justert for at lærlingar generelt har lågare løn enn andre.
Som eg var inne
på, er det nokre stader komiteen skil seg. Det gjeld § 5-4, som
handlar om tidspunktet for når tilsette ikkje skal kunne vere under
oppseiing, der fleirtalet vil ha 1. oktober og mindretalet 1. januar.
I tillegg gjeld det ein del oppmodingsvedtak som liknar på debattar
vi har hatt om andre kompensasjonsordningar, og der fleirtalet går
imot mindretalet sine forslag.
Eigil Knutsen (A) [11:02:44 ] : Når jeg skal bruke mesteparten
av mitt innlegg på å si hva vi er misfornøyde med i regjeringens
forslag, er det greit å begynne med at Arbeiderpartiet er godt fornøyd
med at det nå kommer en lønnstilskuddsordning, og at vi med det
er i ferd med å vri tiltakene fra akutt krisehjelp til aktivitetsfremmende
tiltak.
I likhet med tidligere
krisetiltak foreslår Arbeiderpartiet i denne saken begrensninger
på utbytte, bonuser, lederlønninger og styrehonorarer. Norsk økonomi er
i en ekstraordinær situasjon, og det har vært tverrpolitisk støtte
til de fleste tiltakene. Likevel vet vi at krisen rammer skjevt.
For mens Stortinget har bevilget enorme summer i krisehjelp til
bedrifter, sitter titusenvis hjemme og venter på penger fra Nav.
Unge, lavtlønte med kort eller ingen utdanning rammes hardest. Derfor
foreslår Arbeiderpartiet at bedrifter som mottar lønnstilskudd,
ikke skal kunne ta ut utbytte, bonuser til ledende ansatte eller
øke lederlønningene i 2020 og 2021. Fellesskapets støtte skal gå
til å redde arbeidsplasser, ikke utbytter og bonuser.
Regjeringen foreslår
også, med støtte fra flertallet i Stortinget, at bedrifter som mottar
støtte, ikke skal kunne si opp eller permittere ansatte de får tilskudd
for, innen 1. oktober 2020. Arbeiderpartiet mener at bedriftene
skal forplikte seg til å beholde ansatte mer enn én måned lenger
enn de får tilskudd for, som regjeringens forslag legger opp til.
Vårt forslag er at bedrifter som mottar lønnstilskudd, ikke skal
gå til oppsigelser av ansatte i 2020.
Vi har i tidligere
kriser sett at useriøse aktører har styrket sin posisjon på arbeidsmarkedet
på bekostning av seriøse bedrifter med lærlinger og norske lønns-
og arbeidsvilkår. Arbeiderpartiet fremmer derfor to forslag som
vil styrke arbeidslivet med hele og faste stillinger og lovlydige
arbeidsgivere. Vi ber regjeringen sikre at alle mottakere av lønnstilskudd
ikke skal ha dommer mot seg knyttet til arbeidslivskriminalitet,
sosial dumping, skatte- og avgiftsunndragelse eller brudd på utlendingslovgivningen,
og vi foreslår at tilskudd ikke utbetales når den ansatte skal leies
ut, med unntak av innleie mellom produksjonsbedrifter.
Krisepolitikken
må være både treffsikker og rettferdig. Arbeiderpartiet mener lønnstilskudd
er nødvendig på nåværende tidspunkt, men stusser over at regjeringen
stadig innfører nye støtteordninger for næringsliv og bedrifter
uten at det stilles krav. I dag blir utbyttestopp for bedrifter
som mottar krisehjelp, nok en gang stemt ned i denne sal. Flertallet
vil også vedta store skattekutt til dem med store formuer. Dette
gjør i sum krisepolitikken både urettferdig og mindre treffsikker.
Med det ønsker
jeg å ta opp de forslagene Arbeiderpartiet er med på i denne saken.
Presidenten: Representanten
Eigil Knutsen har tatt opp de forslagene han refererte til.
Anne Kristine Linnestad (H) [11:06:00 ] : Jeg vil også takke
for samarbeidet i komiteen.
Nå er det viktig
å få hjulene i gang igjen, litt etter litt, og å hindre at arbeidstakere
som står på hold som permitterte, ikke står der lenger enn absolutt
nødvendig. Det er viktig for folk å få tilbake hverdagen sin.
Formålet med ordningen
er å redusere antallet som er permittert som følge av virusutbruddet,
for å motvirke risikoen for at ledigheten fester seg på et høyt
nivå. Flere permitterte tilbake i jobb vil også bidra til å dempe inntektsulikhet
som kan oppstå som følge av virusutbruddet.
Den foreslåtte
ordningen innebærer at bedrifter får støtte for å ta egne permitterte
tilbake i jobb. Støtten skal gis til bedrifter med omsetningsfall,
sammenlignet med samme måned året før, som et kronebeløp per månedsverk
for permitterte som tas tilbake i jobb i minst samme stillingsprosent
som før permittering.
Støtten gis også
til ideelle organisasjoner, foreninger og stiftelser uten erverv
til formål, som tar egne permitterte tilbake. Ordningen omfatter
også permitterte lærlinger. Ordningen gjelder for juli og august.
Ettersom intensjonen
med ordningen er at permitterte skal komme raskere tilbake i jobb,
foreslås det begrensninger for arbeidsgivers anledning til å si
opp eller permittere den ansatte på ny, og til å permittere og si opp
andre ansatte. Det legges bl.a. opp til at den ansatte må være i
arbeid i minst to måneder før den ansatte eventuelt kan permitteres
på nytt.
I utformingen
av ordningen er det lagt vekt på at den skal være enkel og praktisk
mulig å gjennomføre på kort tid. Hensynet til gjennomførbarhet og
administrativ belastning i utøvende etater er avgjørende. Ordningen
med lønnsstøtte bygger på forslagene til LO, NHO og ekspertgruppen
ledet av professor Holden, i tillegg til erfaringene så langt med
kompensasjonsordningen for næringslivet.
Det er viktig
at ordningen er kortvarig og begrenset. Over tid er det ikke bærekraftig
at det offentlige subsidierer lønnen til arbeidstakere med normal
produktivitet. Det må ikke skapes forventninger som fører til at
bedrifter tilpasser permitteringsatferden ved neste økonomiske nedgangsperiode.
På samme måte som for de tidligere tiltakspakkene, foreslås det
at ordningen skal favne bredt, og det foreslås ikke avgrensninger
mot særskilte næringer eller bransjer.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:08:48 ] : I den helt ekstraordinære
situasjonen Norge nå står i, støtter Senterpartiet den midlertidige
ordningen for lønnstilskudd for å kunne bidra til at noen flere
permitterte kommer tilbake igjen i arbeid.
For de virksomhetene
som nå er i en posisjon der de ser muligheten til økte oppdrag og
økt aktivitet, er det klart det vil være særdeles gunstig å kunne
få 15 000 kr i måneden over to måneder for å ta tilbake de ansatte som
har vært permittert, og som er klare til å gjøre en jobb for virksomheten
igjen.
Samtidig har en
slik ordning klare begrensninger knyttet til seg, og det er også
utfordringer ved hvordan den slår ut for ulike typer virksomheter.
Selv om vi nå har en saksordfører fra Kristelig Folkeparti i denne
saken, vil jo ikke ordningen medføre at bedriftslederne rundt omkring
i Norge vil kunne gå på vannet. Er det sånn – enten det er på grunn
av innreiserestriksjoner, på grunn av smitteverntiltak eller på
grunn av svikt i det internasjonale markedet – at det per nå ikke
er jobb til folk, får en ikke tatt dem tilbake i arbeid nå. Ja,
vi skal ha en ordning med lønnstilskudd, basert på dem som var permittert
per utgangen av mai, men vi mener det er viktig at en gjør den fleksibel,
sånn at bedrifter som i en senere periode i år ser en mulighet til
å ta tilbake ansatte, også skal komme inn under ordningen, fortsatt
med en begrenset varighet på to måneder per virksomhet.
Men det aller
viktigste er jo å bidra til økt aktivitet – sørge for at det er
arbeidsoppdrag, sånn at folk kan komme seg tilbake i arbeid, ha
noe meningsfullt i arbeidet, og at bedriftene kan øke sin verdiskaping.
Derfor trengs det mer kraftfulle tiltak enn regjeringspartiene og
Fremskrittspartiet så langt har lagt på bordet.
Det er også behov
for bedre å ivareta de bedriftene som virkelig har tatt ansvar gjennom
krisen og sørget for ikke å permittere, men ha sine folk i jobb
– bl.a. ved en bedre ordning for dekning av nøkkelkostnader til
nøkkelpersonell og minimumsbemanning i kompensasjonsordningen.
Helt avslutningsvis:
Det vil også være særdeles viktig med andre tiltak, både for å få
folk tilbake i jobb og for å sørge for at folk ikke går fra å være
permittert til å bli arbeidsledige. Derfor er det særdeles viktig
å utvide permitteringsperioden til 52 uker og også å sikre styrkede tiltak
for dem lønnstilskudd egentlig er ment for: de som har redusert
arbeidsevne, og som per i dag kanskje har fått en enda lengre vei
inn i arbeidslivet.
Presidenten: Vil
representanten Gjelsvik ta opp Senterpartiets forslag?
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:11:56 ] : Det vil Gjelsvik gjøre.
Tusen takk for påminnelsen.
Presidenten: Da
har representanten Sigbjørn Gjelsvik definitivt tatt opp Senterpartiets
forslag i saken.
Kari Elisabeth Kaski (SV) [11:12:15 ] : Jeg vil først takke
saksordføreren for jobben som er gjort med denne innstillingen,
og jeg vil også understreke at SV er glad for at en sånn lønnstilskuddsordning
nå kommer på plass. Vi har tidligere i vår etterlyst flere tiltak
for å få folk tilbake i jobb.
Men så er det
noen momenter i dette forslaget som er verd å diskutere, særlig
når vi jo har sett at kompensasjonsordningen ikke har truffet så
godt som vi hadde håpet. Vi har f.eks. mottatt veldig tydelige meldinger
fra hotell- og reiselivsbransjen om at denne ordningen ikke vil
treffe dem overhodet. De står i en situasjon hvor de har veldig
mange permitterte og svært svake utsikter til mer aktivitet i tredje
og fjerde kvartal i år. Disse bransjene er tydelige på at det de
trenger mest, er at permitteringsperioden utvides til 52 uker, og
SV vil også fremme det forslaget i en annen sak.
Samtidig vil jeg
oppfordre regjeringen til å vurdere andre og ytterligere tiltak
utover høsten, rettet mot de bransjene som da fortsatt vil være
hardt rammet.
Avslutningsvis
vil jeg slutte meg til det som representanten Knutsen sa om å stille
krav til dem som mottar støtte fra staten – krav om å begrense utbytte-
og bonusutbetalinger. Jeg vil også legge til at vi merker oss at det
i denne saken om lønnstilskudd stilles krav til mottakerne om ikke
å gjennomføre nye permitteringer eller si opp ansatte i perioden
de mottar støtte. Dette burde også ha ligget i kompensasjonsordningen
som et krav for å trygge folks jobber, og vi i SV mener at det er
behov for å gjennomgå og revurdere elementer av kompensasjonsordningen,
der man inkorporerer momenter som knytter seg til lønn.
Ola Elvestuen (V) [11:14:36 ] : Først vil jeg si at jeg er glad
for at det er så bred støtte til at vi nå får på plass et lønnstilskudd
for å få permitterte tilbake i arbeid. Det er nesten helt uvirkelig
når vi ser på tallene siden smitteverntiltakene ble satt i gang
i mars. Fra å ha en økonomisk utvikling som var stabil og egentlig
en god økonomisk utvikling, har vi vært oppe i 420 000 helt eller
delvis arbeidsledige eller permitterte. I april og mai gikk de tallene
heldigvis ned. Men det er fortsatt veldig høye tall for både arbeidsledige
og permitterte. Derfor er det viktig å få denne ordningen med lønnstilskudd
på plass.
Det er viktig
å få ned antallet permitterte. Å komme raskt tilbake i jobb er selvfølgelig
avgjørende for den enkelte, og for norsk økonomi.
Forslaget bygger
på forslagene til LO, NHO og ekspertgruppen som er ledet av professor
Steinar Holden. Ordningen er midlertidig og skal vare i to måneder.
Det er også viktig at den omfatter idrettsforeninger, humanitære
organisasjoner, trossamfunn og ideelle organisasjoner, slik at også
de kan få tilbake sine permitterte i arbeid.
Det er viktig,
som en begrensning, at man ikke skal kunne gjennomføre nye permitteringer,
si opp eller redusere arbeidstiden til andre tilsatte i sammenliknbare stillinger
fra ordningen ble lansert 28. mai.
Så er det selvfølgelig
helt riktig, som det er blitt påpekt, at dette i seg selv ikke vil
gjøre nok for å få tilbake permitterte i arbeid. Det er et bidrag.
Det er viktig, og det er viktig nå. Men dette må henge sammen med
alle de andre tiltakene som er gjennomført, både med krisepakkene
i vår, det vi skal vedta på fredag – i revidert budsjett og fase
3-vedtaket som skal gjøres der med en grønn omstillingspakke – og
de vedtakene som vi gjorde i Stortinget med skatteordningene for
petroleumsindustrien forrige fredag.
Så det er mange
tiltak som fører til økt aktivitet – både vedtakene vi gjør i dag,
de vi har gjort og de vi skal gjøre framover. Men lønnsstøtte for
å få permitterte tilbake i arbeid er ett viktig tiltak, og det er
bra at det er så stor enighet om det.
Hans Andreas Limi (FrP) [11:17:36 ] : Fremskrittspartiet støtter
det forslaget som regjeringen har kommet med, og vi er med på å
vedta den ordningen. Jeg registrerer at det er en del av dem som
har hatt ordet før meg, som også tøtsjer innom den generelle kompensasjonsordningen.
Vi har jo ikke bare én kompensasjonsordning. Vi har flere, som er
tilpasset ulike bransjer og næringer. Det som var en tydelig forutsetning
da vi hadde dette til behandling i Stortinget tidligere, var nettopp
at vi ikke hadde noe tid å miste. Vi hadde ikke noe tid å tape.
Vi måtte bare få på plass ordninger som traff ganske bredt, og som
ikke ville være 100 pst. rettferdig i utgangspunktet – det ville
i hvert fall ikke oppleves sånn. Nettopp av den grunn fikk regjeringen
ganske vide fullmakter for å gjøre endringer underveis, og jeg registrerer
at det er gjort mange justeringer i kompensasjonsordningene som
Stortinget har vedtatt, og forbedringer for å treffe riktig. Det
var helt nødvendig fordi krisen var akutt.
Vi tror at det
som er foreslått her med en tilskuddsordning, er bra tilpasset de
andre ordningene vi har. Det er klart at det er alltid grunn til
å diskutere varigheten på denne typen ordninger. Utfordringen vår
er at vi kjenner ikke fremtiden 100 pst. per i dag. Vi har vært
igjennom en ganske akutt situasjon. Vi ser kanskje at vi er i ferd
med å bevege oss – ikke over i en normal situasjon, men vi begynner
å strekke oss etter en ny normal, og vi er helt avhengig av å få
i gang aktivitet. Vi må få folk tilbake i arbeid, og vi må få aktivitet
i bedriftene våre og i ulike bransjer. Men det er mange som også
rapporterer at de er høyst usikre på høsten, og de har kanskje ikke merket
det mest akutte i den situasjonen vi står oppe i nå, men frykter
at det kan komme senere. Så vi må være på vakt og fremoverlent.
Jeg tror denne
ordningen og også de andre kompensasjonsordningene viser hvor viktig
det er å ikke bare ha fokus på tilskuddsordninger, for de er uansett
midlertidige – og det må de være. Derfor er det viktig at vi også gjør
vedtak som bidrar til at vi får lønnsomme bedrifter og lønnsomme
arbeidsplasser på lang sikt, f.eks. gjennom å gjøre forbedringer
og endringer i skatte- og avgiftssystemet. Det ene fortrenger ikke
det andre. Det er en kombinasjon, men noe er kortsiktig. Det som
er det viktige for å vende tilbake til en ny normal, er de langsiktige
vedtakene vi har gjort og skal gjøre flere av – både i dag og på
fredag.
Statsråd Jan Tore Sanner [11:20:44 ] : Virusutbruddet har ført
til en svært spesiell og vanskelig situasjon som mangler sidestykke
i etterkrigstiden. Da Norge stengte ned i midten av mars, var det
nødvendig med akutt nødhjelp. Nå er vi over i en ny fase, der vi
må støtte opp om arbeid, aktivitet og nødvendig omstilling.
Vi må unngå at
ledigheten biter seg fast og bidra til at flere permitterte kan
komme tilbake i jobb. Regjeringen foreslår derfor en ordning hvor
arbeidsgivere får støtte for å ta egne permitterte tilbake i jobb.
Selv om den registrerte
arbeidsledigheten har avtatt gjennom april, mai og juni, er ledigheten
høy og antallet permitterte fortsatt svært høyt. Langvarig ledighet
kan ha store konsekvenser, for den enkelte og for samfunnet.
Regjeringens forslag
vil få flere permitterte raskt tilbake i jobb og dermed redusere
risikoen for at arbeidsledigheten i Norge fester seg på et høyt
nivå. Arbeidsgivere som tar tilbake egne ansatte, kan søke om lønnsstøtte for
juli og august. Bedrifter må ha hatt et omsetningsfall for å få
rett til støtte. Ideelle organisasjoner og stiftelser som ikke har
erverv til formål, kan også søke om støtte. Støtten gis som et kronebeløp
per månedsverk for permitterte som tas tilbake i jobb og graderes
etter omsetningsfall, stillingsbrøk og permitteringsbrøk.
Det settes begrensninger
på arbeidsgivers adgang til å foreta nye permitteringer og oppsigelser.
Ordningen er et
engangstiltak i møte med en helt ekstraordinær situasjon. Den må
være kortvarig og begrenset, fordi den har svakheter og kan gi uheldige
insentiver til senere. Ordningen vil komme samtidig med en forlengelse
og nedtrapping av den ordinære kompensasjonsordningen for næringslivet.
Men den statlige støtten vil vris til å yte mer til virksomheter
som tar ansatte tilbake i jobb. Ordningen skal være enkel og praktisk
mulig å gjennomføre på kort tid. Skatteetaten vil forvalte ordningen,
og det legges opp til automatisert saksbehandling.
La meg til slutt
si at jeg er glad for at flere partier også har understreket at
vi kan ikke gjøre bedriftene varig avhengig av slik støtte. Disse
støtteordningene er nødvendige i en akutt krise. De kan være nødvendige
i en overgang, men så er det viktig at vi legger til rette for god
aktivitet fremover.
Så er det også
riktig som flere representanter har pekt på, at vi vet ikke helt
hva høsten vil bringe. Samtidig må vi ikke fortsette å løse den
krisen som var, vi må gå over i en diskusjon om det som kan komme.
Derfor har jeg invitert partene i arbeidslivet og næringsorganisasjoner
til diskusjon og innspill, både for å få analyser om de utfordringer
vi vil møte, og også for å få innspill til nye, effektive tiltak
som kan skape aktivitet og arbeid.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Eigil Knutsen (A) [11:24:07 ] : Arbeiderpartiet har spurt departementet
om hvordan det er mulig å unnta bemanningsbransjen fra denne lønnstilskuddsordningen,
og vi fikk svar tilbake om at det var teknisk krevende, og at det
er bransjekategorier som er uklare og utdaterte, som det registreres
under. Min første tanke er da at en kanskje bør oppdatere de bransjekategoriene, som
en første ting å gjøre. Men spørsmålet mitt til statsråden i første
omgang er om departementet og politisk ledelse vurderte å unnta
bemanningsbransjen i utformingen av ordningen. Eller var det noe
en tenkte på først da en fikk spørsmål fra Stortinget om dette?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:24:55 ] : Vi har vurdert veldig
mange spørsmål, og vi har særlig vært opptatt av at ordningen ikke
skal kunne misbrukes, vi må i hvert fall redusere faren for misbruk.
Og vi må også legge til rette for at den er praktisk gjennomførbar.
Det er egentlig kjernen i spørsmålet her. For på samme måte som Nav
har hatt en krevende situasjon denne våren, er det ingen tvil om
at også skatteetaten med disse ordningene har måttet flytte kritisk
kompetanse fra kjerneoppgaver til å håndtere kompensasjonsordningene.
Jeg har orientert i et brev til finanskomiteen om de utfordringene
som også er i skatteetaten.
Så vurderer vi
mange spørsmål. Akkurat helt konkret hva som vurderes, vet representanten
godt at ikke er spørsmål som vi går ut med. Men det svaret som Finansdepartementet
har gitt, tydeliggjør jo at her er det en utfordring, og så får
vi se på om det er spørsmål vi kan jobbe med utover høsten, og også
kan se på disse bransjekategoriene.
Eigil Knutsen (A) [11:25:58 ] : Jeg takker for svaret, og jeg
lyst til å gå videre på det vi er inne på.
Statsråden nevnte
insentiver i ordningen i sitt innlegg fra talerstolen, og det er
veldig viktig at vi ser på insentivene i ordningen. For hvem er
det som skal bli påvirket av insentivene i denne ordningen? Jo,
det er bedriftsledere som skal prøve å øke aktiviteten i sin bedrift, framskynde
prosjekter osv., sånn at de kan ta tilbake ansatte og få opp aktiviteten.
Så kan vi jo gjøre en hypotetisk øvelse: Hvis du er en bedriftsleder
for et stort bemanningsbyrå, hvordan kan du svare på de insentivene denne
ordningen gir? Jo, du kan senke prisen på arbeidskraften du leier
ut. Derfor frykter jo Arbeiderpartiet at innleid arbeidskraft vil
styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet som følge av denne ordningen,
og derfor ønsker vi å unnta den. Har statsråden lignende bekymringer
for at innleid arbeidskraft kan styrke sin posisjon på arbeidsmarkedet?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:27:03 ] : Denne ordningen har
helt åpenbart svakheter – det tror jeg vi bare må være helt åpne
og ærlige på. Jeg tror alle slike ordninger har det. Men når vi
allikevel har valgt å gjøre det, er det fordi vi nå er i en helt
ekstraordinær situasjon med så stort antall permitterte at vi ønsker
å gi et kraftig insentiv til at bedriftene tar flere permitterte
tilbake i jobb. Det er hovedformålet vårt. Så er jeg helt enig i
at det er svakheter med det, men det begrenses også ved at denne
ordningen skal være midlertidig. Den skal vare kun i to måneder.
I to måneder kan de få dette kraftfulle insentivet til å ta permitterte
tilbake i jobb, og jeg tror det kommer til å virke. Så må vi nok
leve med at det også er svakheter i det.
Jeg ser at Arbeiderpartiet
fremmer en rekke andre forslag som går på seriøst arbeidsliv, som
jeg er enig i. Derfor legges det opp til at man skal kunne sjekke
mot offentlig tilgjengelig informasjon at man driver lovlig aktivitet,
og også mot a-krim-registrene. Vi skal redusere faren for misbruk,
og vi skal fremme det seriøse arbeidslivet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:28:29 ] : Bedriftenes mulighet til
å ta folk tilbake i jobb avhenger veldig mye av vedtak som blir
gjort i denne salen, bl.a. restriksjoner som følge av smitteverntiltak
som bl.a. regjeringen innfører. En av de tingene som både Senterpartiet
og Høyre har stått bak, er de midlertidige endringene i petroleumsskatteloven,
som bl.a. legger til rette for at en rekke virksomheter innenfor
leverandørindustrien nå kan ta ansatte tilbake i jobb. Det er bra.
En del av dem vil også kunne nyte godt av denne ordningen. Samtidig
er det en rekke andre virksomheter som på grunn av de tiltakene
som er innført, ikke har mulighet til å ta folk tilbake nå, f.eks.
innenfor reiseliv og store deler av luftfarten. Ser statsråden at
det kunne ha vært et poeng å ha en mer fleksibel tomånedersperiode
for når bedrifter kunne ta tilbake ansatte med lønnstilskudd, for
å sikre en større grad av likebehandling?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:29:29 ] : Representanten har helt
rett i at det er mange bedrifter og flere bransjer som vil oppleve
utfordringer utover høsten. Derfor har jeg også varslet at vi nå
vil ha en dialog, med partene i arbeidslivet, med næringsorganisasjoner
og selvfølgelig også med fagmiljøer, for å få innspill og vurderinger
av hvilke utfordringer som kommer, og hva som vil være de hensiktsmessige
virkemidlene. Men for denne ordningen mener vi at det er viktig
og riktig at den er avgrenset i tid, og at den er midlertidig. Det
er også viktig at skatteetaten etter hvert kan begynne å konsentrere
seg om det som er kjerneoppgavene. De ordningene vi nå har hatt,
har vært tilpasset å reparere på en situasjon som ligger bak oss.
Nå må vi begynne å diskutere hvordan vi skal håndtere de utfordringene
som ligger foran oss. Derfor har vi også i forliket med Fremskrittspartiet
pekt spesielt på reiseliv og en del hotell som vi vet kan komme
til å slite også utover høsten.
Morten Wold hadde
har overtatt presidentplassen.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [11:30:34 ] : Denne ordningen er selvsagt
spesielt gunstig for de virksomhetene som er i en konjunktursituasjon,
der en nå ser mulighet til å ta tilbake ansatte, der en kan ta tilbake
fullt arbeidsføre ansatte med et lønnstilskudd fra staten. Da er det
jo selvsagt med en motytelse tilbake – at en også stiller noen vilkår
knyttet til de bedriftene, at de skal investere i sine ansatte,
at de skal bidra til økt aktivitet, og at de ikke skal bidra til
utbetaling av ekstraordinære bonuser, lederlønninger utover normal
lønnsvekst og heller ikke ekstraordinære utbytter. Hvorfor ønsker ikke
regjeringspartiene og statsråden å være med på slike tiltak knyttet
til denne ordningen?
Statsråd Jan Tore Sanner [11:31:24 ] : Vi er alle enige om
at i den situasjonen som er nå, er det viktig at alle viser moderasjon.
Det gjelder særlig ledere, og derfor skal det vises moderasjon når
det gjelder utbytter, bonuser og lederlønninger. Men jeg har begrenset
tro på den type detaljregulering som venstresiden legger opp til. Man
kan si at man ikke får lov til å ta ut utbytte nå, men resultatet
av det kan være bare at utbyttet forskyves et år eller to. Det kan
være eiere som har behov for å ta ut utbytte rett og slett for å
betale skatter og avgifter. Det kan være eiere som tar ut utbytte
for å investere i nye norske arbeidsplasser og aktivitet. Jeg skjønner
godviljen, og jeg skjønner ønsket om å regulere, men vi må også
se på hva som er de praktiske effektene av dette, og jeg har begrenset
tro på at den type virkemidler som venstresiden legger opp til,
vil virke etter hensikten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel