Presidenten: Etter
ynskje frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna
debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av
regjeringa.
Vidare vil det
verta gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå
medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista
utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Olemic Thommessen (H) [12:25:36 ] (ordfører for saken): Denne
saken dreier seg om midlertidige endringer i introduksjonsloven
for å håndtere noen av de utfordringene som følger av covid-19-epidemien.
Det foreslås bestemmelser
om utvidet og forsterket introduksjonsprogram, karriereveiledning
og utvidet opplæring i norsk. Det er sentrale områder i introduksjonsprogrammet
og utrolig viktig for dem det angår.
De foreslåtte
bestemmelsene er endringer i den midlertidige loven som Stortinget
vedtok den 26. mai. Det sier noe om hvilken dynamikk vi står oppi,
når det gjelder løpende å måtte tilpasse de reglene vi har på forskjellige
områder, i dette tilfellet introduksjonsprogrammet. I det perspektivet
er jeg glad for at det er en stor vilje på Stortinget til å behandle
kjapt og ha et godt klima når vi jobber med dette i komiteen.
Fremskrittspartiet
støtter ikke det fremlagte forslaget, noe jeg antar de selv vil
redegjøre for. For øvrig er det bred tilslutning til forslaget,
med unntak av ett punkt, som dreier seg om hvem som skal få mulighet
til å ha henholdsvis seks måneders eller ett års forlengelse av
introduksjonsprogrammet dersom det er behov for dette for å komme
i jobb eller utdanning. Her fremmer Senterpartiet og SV et eget
forslag, som jeg også regner med at de vil belyse nærmere selv.
Når regjeringspartiene ikke går inn for dette forslaget, er det
fordi vi mener at denne problemstillingen i praksis vil gjelde relativt
få, og at de foreslåtte endringene vil være mulig å praktisere.
For øvrig skal
det også nevnes at komiteens flertall, alle utenom Fremskrittspartiet,
som vil stemme imot hele loven, også er opptatt av at de økonomiske
konsekvensene for kommunene er ivaretatt.
Det viktigste
er uansett at vi gjennom disse bestemmelsene tar aktive grep for
at covid-19-epidemien ikke skal få større negative konsekvenser
for integreringsarbeidet enn høyst nødvendig. Tidsfaktoren er viktig
i integreringsarbeid. Ventetid og utsettelser gir dårlig motivasjon
for dem det angår, og dårligere resultater for det norske samfunnet
som helhet. Jeg er derfor glad for den brede oppslutningen disse
forslagene har fått.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [12:28:27 ] : Som nevnt av saksordføreren,
støtter ikke Fremskrittspartiet forslagene til endring fra regjeringen.
Det er fordi vi ikke har noen tro på at disse tiltakene vil gjøre
noe annet enn øke kostnadene.
Vi vet at vi allerede
i dag har et system som ikke fungerer godt nok. Det er altfor få
som kommer ut i arbeid eller videre utdanning etter endt introduksjonsprogram.
Å bare forlenge de ordningene som i utgangspunktet ikke har noe
særlig god effekt, kommer bare til å bidra til flere utgifter og
ikke bedre resultater.
Gjennom den krisen
som nasjonen har vært inne i, har det blitt innført en rekke støtteordninger
for alle dem som blir rammet. Ved å opprette særordninger for bare
innvandrerbefolkningen på denne måten, kommer man bare til å bygge
opp under at passivitet belønnes med nye ordninger. I Norge må vi
nok bli mye tydeligere på – spesielt etter den krisen vi har vært
igjennom og er i –at støtteordninger, tilpassinger, tilrettelegging og
ordninger det ikke stilles krav til, må bygges ned. Vi må bli flinkere
til å gi tydelige signaler om at dersom man ønsker å lykkes i Norge,
er det først og fremst knallhard egeninnsats som må til.
Grunnen til at
jeg sier dette, er at vi gjennom veldig mange år har forsøkt med
disse ordningene som har dårlige resultater. Vi må slutte bare å
gjøre mer av det som ikke virker, når vi ser at det vi gjør, ikke
virker.
Dette forslaget
får ikke Fremskrittspartiets støtte. Det er både for å spare kostnader
og fordi vi burde ha gitt et signal om at nå må man ty til egeninnsats
for å lykkes, istedenfor bare å signalisere at det kommer nye ordninger,
som vi vet fra før at har dårlig effekt.
Karin Andersen (SV) [12:30:56 ] (komiteens leder): Dette forslaget
kommer av at man ser at det i en kritisk periode der man har måttet
sette introduksjonsprogrammene på vent, er mye å ta igjen. Det er
bra at man får mulighet til å ta igjen det, og også at man i større grad
får lov til å fullføre det man har startet på.
Det er ikke alt
ved introduksjonsordningen som har vært bra, og vi har mange synspunkter
om hvordan man kan gjøre den bedre, slik at flere faktisk får en
kompetanse som gjør at de har en sjanse til å få jobb eller komme
inn i videre utdanning. Det handler i hovedsak om at man må få lov
til å fullføre de løpene som er en del av programmet man er inne
i.
Det kommer en
sak til Stortinget som vi nå behandler i komiteen, om varige endringer
i introduksjonsordningen. Der tas det en god del steg i riktig retning,
ikke langt nok, synes vi, men i positiv retning der også. Det må
handle om det forskningen sier om at hvis vi skal få folk i jobb,
må vi tette gapet mellom hva folk kan og hva arbeidslivet krever.
Tiltakene som
er gjort gjennom Nav, er også sjekket. Mange havner på de tiltakene
etter at de har gått ut av introduksjonsordningen. Det er også ganske
mye kritikk rettet mot det fra bl.a. Riksrevisjonen og andre forskningsinstitutter.
Det meste handler om at det ikke er en god nok plan for det, og
at det ikke er kompetansehevende nok. Det baserer seg på korte kurs
som blir mye mer konfeksjon enn skreddersøm, og det er skreddersøm
som i langt større grad må til hvis man skal lykkes med dette.
SV vil gjerne
at vi skal lykkes – og lykkes enda bedre enn vi gjør i dag. Derfor
støtter vi disse endringene, bortsett fra den ene distinksjonen
som er gjort mellom disse to ulike gruppene i loven. Vi klarer ikke
å se at det er framført noen særlig gode argumenter for dette skillet, og
mener at ut fra en individuell vurdering og individuelle behov må
det være mulighet for alle å få forlengelse med inntil ett år hvis
man klarer å gjennomføre de kompetanseløpene man er inne i, og som
man har blitt enige om, for å kunne komme seg videre enten det er
i arbeid eller et videre utdanningsløp. Derfor ønsker Senterpartiet
og SV at alle som omfattes av denne midlertidige loven, skal kunne
få rett til den forlengelsen.
Jeg tar opp forslaget
som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Guri Melby [12:34:03 ] : Utbruddet av covid-19 har
ført til høy arbeidsledighet. Nyankomne innvandrere med lav formell
kompetanse er blant dem som vil oppleve utfordringer med å komme
i jobb i tiden framover. Regjeringen mener at det at denne gruppen
skulle stå uten et tilbud fra høsten av, kanskje på det tidspunktet
det er aller vanskeligst å komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet,
er en veldig dårlig idé. Det er mye bedre at vi sørger for at de
har et tilbud og får forsterket sin kompetanse.
Regjeringen har
foreslått 456 mill. kr til integreringsarbeid, som bl.a. skal gi
økt innsats i introduksjonsprogrammet og utvidet norskopplæring.
Tiltakene innebærer at ordningen i introduksjonsloven styrkes, og
må derfor lovreguleres.
Jeg foreslår at
deltakere som er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, får rett
til utvidet programtid på inntil seks måneder hvis de har behov
for utvidelse for å komme i arbeid eller utdanning. De som har lengre
tid igjen i programmet, får rett til å få revidert sin individuelle
plan og få fastsatt et sluttmål for deltakelsen. Jeg foreslår også
at de som kan fullføre videregående opplæring innenfor programmet,
kan få inntil fire års programtid. Jeg foreslår at både de som er
i sluttfasen av programmet, og de som har lengre tid igjen, får
rett til behovsprøvd karriereveiledning. Karriereveiledning kan
være nyttig for bl.a. å avgjøre om det er behov for utvidet programtid,
og om deltakerens mål bør endres.
I lys av forslaget
fra SV og Senterpartiet har jeg også lyst til å understreke at det
er et bærende prinsipp i introduksjonsloven at tilbudet skal være
individuelt tilpasset. Det skal være tilpasset den enkeltes behov.
Det betyr at behovet for forlengelse kan være veldig forskjellig.
Det kan bety at uavhengig av hvilken kategori man havner i, kan
det være ulikt hvor lang forlengelse gruppene får. Det som var viktig
for oss, var å sørge for at begge gruppene kunne få forlengelse,
men det er nok flere innenfor den ene kategorien som har behov for
lengre forlengelse. Det viktige her er at det gjøres en god vurdering
i hvert enkelt tilfelle.
Gode norskkunnskaper
er avgjørende for overgang til arbeid eller utdanning, særlig i
et veldig utfordrende arbeidsmarked. Jeg foreslår derfor at de som
avslutter opplæringen i norsk i perioden fra august og ut 2020,
får rett til inntil seks måneder utvidet opplæring.
Jeg foreslår at
den midlertidige loven om tilpassing av introduksjonsloven deles
i flere kapitler. De nye bestemmelsene foreslås i kapittel 1 og
åpner for tiltak som kan vare i flere år. Derfor foreslår jeg at
kapittel 1 oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Reglene som allerede gjelder,
videreføres i kapittel 2 og oppheves 1. november.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [12:36:52 ] : Jeg er glad for den presiseringen
som statsråden gir, at det skal være åpning for individuell forlengelse
når det er fornuftig. Grunnen til at vi har foreslått dette, er
ikke noe ønske om at de som er ferdige og klare for å gå videre,
ikke skal gjøre det, men at loven nå er tydelig på at hvis det er
individuelle behov, så skal de ivaretas.
Jeg fant veldig
lite begrunnelse i proposisjonen for dette skillet, annet enn at
man var i ulike faser, men det er et faktum at en kan være i sluttfasen,
og det er da man innser at man ikke når målet. Så er statsråden
enig i at det da er bedre å forlenge med ett år, enn at man detter ut
og kanskje må begynne nesten på nytt igjen?
Statsråd Guri Melby [12:37:50 ] : Dette framstår kanskje litt
mer teknisk enn det egentlig er, men saken er at alle, også i dag,
kan få utvidet programtid med inntil ett år. Så ser vi at kommunene
kanskje benytter dette handlingsrommet lite, og det er også litt
av grunnen til at vi nå foreslår en mulighet for ytterligere forlengelse. Det
skal ikke være slik at de som allerede har fått ett års forlengelse,
ikke får noen mulighet til forlengelse akkurat denne veldig spesielle
høsten, at de ikke bruker opp retten sin, for å forklare det på
den måten. Så det var viktig for å sikre at begge gruppene kunne
få en mulighet til forlengelse.
Muligheten til
å få forlenget programmet er det samme, men det kreves da – hvis
man skal få et helt år – at det skal være realistisk at man kan
fullføre videregående opplæring, for å få den forlengelsen. Dette
er også et skille som ligger i forslaget til ny integreringslov.
Men det viktige her er jo, som jeg også sa i innlegget mitt, at det
skal gjøres en individuell vurdering ut fra hva man har behov for.
Vi tror at med dette treffer vi de aller, aller fleste og det behovet
de har for forlengelse.
Karin Andersen (SV) [12:38:54 ] : Det er bra at det skal kunne
gjøres en forlengelse når det er hensiktsmessig. Men det koster
penger, og statsråden påpeker nettopp at her ser det ut til at kommunen
bruker denne muligheten lite. Det kan handle om penger, men det kan
handle om andre ting også. Det er derfor jeg må spørre om pengene:
Det er helt riktig at i krisepakkene er det lagt inn penger til
dette nå, men det kan påløpe økte utgifter også til neste år. Er
det slik at regjeringen nå på en måte anser seg ferdig med dette
regnestykket og mellomværende med kommunene i denne krisepakken,
eller vil dette også bli vurdert opp mot neste års budsjett, slik
at man får dekning hvis det viser seg at flere nå faktisk bruker
denne utvidelsesmuligheten som det nå åpnes for?
Statsråd Guri Melby [12:39:48 ] : I den finansieringen som
kommunene får knyttet til det å ta imot innvandrere og gi introduksjonsprogrammet,
ligger det allerede inne en finansiering også av mulig utvidelse. Men,
som også representanten Andersen peker på, fordi vi ser at dette
blir lite brukt, legger vi nå inn en ekstrabevilgning på 456 mill. kr
i revidert nasjonalbudsjett. Dersom denne ordningen skal forlenges,
vil det være naturlig å ha en diskusjon om en skal legge inn en ytterligere
forsterkning i nye budsjetter, men det får vi komme tilbake til
da.
Jeg har også lyst
til å understreke at dette er en ekstraordinær situasjon der kanskje
mange – mer enn vanlig – er nødt til å endre de løpene de er inne
i. Det kan hende at noen nå har gått et løp der de har kvalifisert
seg for et yrke, f.eks. innenfor restaurant- og matfag eller turistnæringen,
der det ser ut til å være veldig vanskelig å få seg relevant arbeid
nå i høst. Derfor er det nå sannsynligvis enda flere enn vanlig
som er nødt til å revidere sine mål, og kanskje revurdere akkurat
hva de kvalifiserer seg for.
Presidenten: Replikkordskiftet
er over.
Fleire har ikkje
bedt om ordet til sak nr. 7.
Votering, se voteringskapittel