Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2020

Dato: 12.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 359 L (2019–2020), jf. Prop. 123 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [12:24:55]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 359 L (2019–2020), jf. Prop. 123 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynskje frå kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det verta gjeve anledning til tre replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Olemic Thommessen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om midlertidige endringer i introduksjonsloven for å håndtere noen av de utfordringene som følger av covid-19-epidemien.

Det foreslås bestemmelser om utvidet og forsterket introduksjonsprogram, karriereveiledning og utvidet opplæring i norsk. Det er sentrale områder i introduksjonsprogrammet og utrolig viktig for dem det angår.

De foreslåtte bestemmelsene er endringer i den midlertidige loven som Stortinget vedtok den 26. mai. Det sier noe om hvilken dynamikk vi står oppi, når det gjelder løpende å måtte tilpasse de reglene vi har på forskjellige områder, i dette tilfellet introduksjonsprogrammet. I det perspektivet er jeg glad for at det er en stor vilje på Stortinget til å behandle kjapt og ha et godt klima når vi jobber med dette i komiteen.

Fremskrittspartiet støtter ikke det fremlagte forslaget, noe jeg antar de selv vil redegjøre for. For øvrig er det bred tilslutning til forslaget, med unntak av ett punkt, som dreier seg om hvem som skal få mulighet til å ha henholdsvis seks måneders eller ett års forlengelse av introduksjonsprogrammet dersom det er behov for dette for å komme i jobb eller utdanning. Her fremmer Senterpartiet og SV et eget forslag, som jeg også regner med at de vil belyse nærmere selv. Når regjeringspartiene ikke går inn for dette forslaget, er det fordi vi mener at denne problemstillingen i praksis vil gjelde relativt få, og at de foreslåtte endringene vil være mulig å praktisere.

For øvrig skal det også nevnes at komiteens flertall, alle utenom Fremskrittspartiet, som vil stemme imot hele loven, også er opptatt av at de økonomiske konsekvensene for kommunene er ivaretatt.

Det viktigste er uansett at vi gjennom disse bestemmelsene tar aktive grep for at covid-19-epidemien ikke skal få større negative konsekvenser for integreringsarbeidet enn høyst nødvendig. Tidsfaktoren er viktig i integreringsarbeid. Ventetid og utsettelser gir dårlig motivasjon for dem det angår, og dårligere resultater for det norske samfunnet som helhet. Jeg er derfor glad for den brede oppslutningen disse forslagene har fått.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Som nevnt av saksordføreren, støtter ikke Fremskrittspartiet forslagene til endring fra regjeringen. Det er fordi vi ikke har noen tro på at disse tiltakene vil gjøre noe annet enn øke kostnadene.

Vi vet at vi allerede i dag har et system som ikke fungerer godt nok. Det er altfor få som kommer ut i arbeid eller videre utdanning etter endt introduksjonsprogram. Å bare forlenge de ordningene som i utgangspunktet ikke har noe særlig god effekt, kommer bare til å bidra til flere utgifter og ikke bedre resultater.

Gjennom den krisen som nasjonen har vært inne i, har det blitt innført en rekke støtteordninger for alle dem som blir rammet. Ved å opprette særordninger for bare innvandrerbefolkningen på denne måten, kommer man bare til å bygge opp under at passivitet belønnes med nye ordninger. I Norge må vi nok bli mye tydeligere på – spesielt etter den krisen vi har vært igjennom og er i –at støtteordninger, tilpassinger, tilrettelegging og ordninger det ikke stilles krav til, må bygges ned. Vi må bli flinkere til å gi tydelige signaler om at dersom man ønsker å lykkes i Norge, er det først og fremst knallhard egeninnsats som må til.

Grunnen til at jeg sier dette, er at vi gjennom veldig mange år har forsøkt med disse ordningene som har dårlige resultater. Vi må slutte bare å gjøre mer av det som ikke virker, når vi ser at det vi gjør, ikke virker.

Dette forslaget får ikke Fremskrittspartiets støtte. Det er både for å spare kostnader og fordi vi burde ha gitt et signal om at nå må man ty til egeninnsats for å lykkes, istedenfor bare å signalisere at det kommer nye ordninger, som vi vet fra før at har dårlig effekt.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Dette forslaget kommer av at man ser at det i en kritisk periode der man har måttet sette introduksjonsprogrammene på vent, er mye å ta igjen. Det er bra at man får mulighet til å ta igjen det, og også at man i større grad får lov til å fullføre det man har startet på.

Det er ikke alt ved introduksjonsordningen som har vært bra, og vi har mange synspunkter om hvordan man kan gjøre den bedre, slik at flere faktisk får en kompetanse som gjør at de har en sjanse til å få jobb eller komme inn i videre utdanning. Det handler i hovedsak om at man må få lov til å fullføre de løpene som er en del av programmet man er inne i.

Det kommer en sak til Stortinget som vi nå behandler i komiteen, om varige endringer i introduksjonsordningen. Der tas det en god del steg i riktig retning, ikke langt nok, synes vi, men i positiv retning der også. Det må handle om det forskningen sier om at hvis vi skal få folk i jobb, må vi tette gapet mellom hva folk kan og hva arbeidslivet krever.

Tiltakene som er gjort gjennom Nav, er også sjekket. Mange havner på de tiltakene etter at de har gått ut av introduksjonsordningen. Det er også ganske mye kritikk rettet mot det fra bl.a. Riksrevisjonen og andre forskningsinstitutter. Det meste handler om at det ikke er en god nok plan for det, og at det ikke er kompetansehevende nok. Det baserer seg på korte kurs som blir mye mer konfeksjon enn skreddersøm, og det er skreddersøm som i langt større grad må til hvis man skal lykkes med dette.

SV vil gjerne at vi skal lykkes – og lykkes enda bedre enn vi gjør i dag. Derfor støtter vi disse endringene, bortsett fra den ene distinksjonen som er gjort mellom disse to ulike gruppene i loven. Vi klarer ikke å se at det er framført noen særlig gode argumenter for dette skillet, og mener at ut fra en individuell vurdering og individuelle behov må det være mulighet for alle å få forlengelse med inntil ett år hvis man klarer å gjennomføre de kompetanseløpene man er inne i, og som man har blitt enige om, for å kunne komme seg videre enten det er i arbeid eller et videre utdanningsløp. Derfor ønsker Senterpartiet og SV at alle som omfattes av denne midlertidige loven, skal kunne få rett til den forlengelsen.

Jeg tar opp forslaget som står i innstillingen.

Presidenten: Representanten Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Guri Melby []: Utbruddet av covid-19 har ført til høy arbeidsledighet. Nyankomne innvandrere med lav formell kompetanse er blant dem som vil oppleve utfordringer med å komme i jobb i tiden framover. Regjeringen mener at det at denne gruppen skulle stå uten et tilbud fra høsten av, kanskje på det tidspunktet det er aller vanskeligst å komme seg inn i det norske arbeidsmarkedet, er en veldig dårlig idé. Det er mye bedre at vi sørger for at de har et tilbud og får forsterket sin kompetanse.

Regjeringen har foreslått 456 mill. kr til integreringsarbeid, som bl.a. skal gi økt innsats i introduksjonsprogrammet og utvidet norskopplæring. Tiltakene innebærer at ordningen i introduksjonsloven styrkes, og må derfor lovreguleres.

Jeg foreslår at deltakere som er i sluttfasen av introduksjonsprogrammet, får rett til utvidet programtid på inntil seks måneder hvis de har behov for utvidelse for å komme i arbeid eller utdanning. De som har lengre tid igjen i programmet, får rett til å få revidert sin individuelle plan og få fastsatt et sluttmål for deltakelsen. Jeg foreslår også at de som kan fullføre videregående opplæring innenfor programmet, kan få inntil fire års programtid. Jeg foreslår at både de som er i sluttfasen av programmet, og de som har lengre tid igjen, får rett til behovsprøvd karriereveiledning. Karriereveiledning kan være nyttig for bl.a. å avgjøre om det er behov for utvidet programtid, og om deltakerens mål bør endres.

I lys av forslaget fra SV og Senterpartiet har jeg også lyst til å understreke at det er et bærende prinsipp i introduksjonsloven at tilbudet skal være individuelt tilpasset. Det skal være tilpasset den enkeltes behov. Det betyr at behovet for forlengelse kan være veldig forskjellig. Det kan bety at uavhengig av hvilken kategori man havner i, kan det være ulikt hvor lang forlengelse gruppene får. Det som var viktig for oss, var å sørge for at begge gruppene kunne få forlengelse, men det er nok flere innenfor den ene kategorien som har behov for lengre forlengelse. Det viktige her er at det gjøres en god vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Gode norskkunnskaper er avgjørende for overgang til arbeid eller utdanning, særlig i et veldig utfordrende arbeidsmarked. Jeg foreslår derfor at de som avslutter opplæringen i norsk i perioden fra august og ut 2020, får rett til inntil seks måneder utvidet opplæring.

Jeg foreslår at den midlertidige loven om tilpassing av introduksjonsloven deles i flere kapitler. De nye bestemmelsene foreslås i kapittel 1 og åpner for tiltak som kan vare i flere år. Derfor foreslår jeg at kapittel 1 oppheves fra den tid Kongen bestemmer. Reglene som allerede gjelder, videreføres i kapittel 2 og oppheves 1. november.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Karin Andersen (SV) []: Jeg er glad for den presiseringen som statsråden gir, at det skal være åpning for individuell forlengelse når det er fornuftig. Grunnen til at vi har foreslått dette, er ikke noe ønske om at de som er ferdige og klare for å gå videre, ikke skal gjøre det, men at loven nå er tydelig på at hvis det er individuelle behov, så skal de ivaretas.

Jeg fant veldig lite begrunnelse i proposisjonen for dette skillet, annet enn at man var i ulike faser, men det er et faktum at en kan være i sluttfasen, og det er da man innser at man ikke når målet. Så er statsråden enig i at det da er bedre å forlenge med ett år, enn at man detter ut og kanskje må begynne nesten på nytt igjen?

Statsråd Guri Melby []: Dette framstår kanskje litt mer teknisk enn det egentlig er, men saken er at alle, også i dag, kan få utvidet programtid med inntil ett år. Så ser vi at kommunene kanskje benytter dette handlingsrommet lite, og det er også litt av grunnen til at vi nå foreslår en mulighet for ytterligere forlengelse. Det skal ikke være slik at de som allerede har fått ett års forlengelse, ikke får noen mulighet til forlengelse akkurat denne veldig spesielle høsten, at de ikke bruker opp retten sin, for å forklare det på den måten. Så det var viktig for å sikre at begge gruppene kunne få en mulighet til forlengelse.

Muligheten til å få forlenget programmet er det samme, men det kreves da – hvis man skal få et helt år – at det skal være realistisk at man kan fullføre videregående opplæring, for å få den forlengelsen. Dette er også et skille som ligger i forslaget til ny integreringslov. Men det viktige her er jo, som jeg også sa i innlegget mitt, at det skal gjøres en individuell vurdering ut fra hva man har behov for. Vi tror at med dette treffer vi de aller, aller fleste og det behovet de har for forlengelse.

Karin Andersen (SV) []: Det er bra at det skal kunne gjøres en forlengelse når det er hensiktsmessig. Men det koster penger, og statsråden påpeker nettopp at her ser det ut til at kommunen bruker denne muligheten lite. Det kan handle om penger, men det kan handle om andre ting også. Det er derfor jeg må spørre om pengene: Det er helt riktig at i krisepakkene er det lagt inn penger til dette nå, men det kan påløpe økte utgifter også til neste år. Er det slik at regjeringen nå på en måte anser seg ferdig med dette regnestykket og mellomværende med kommunene i denne krisepakken, eller vil dette også bli vurdert opp mot neste års budsjett, slik at man får dekning hvis det viser seg at flere nå faktisk bruker denne utvidelsesmuligheten som det nå åpnes for?

Statsråd Guri Melby []: I den finansieringen som kommunene får knyttet til det å ta imot innvandrere og gi introduksjonsprogrammet, ligger det allerede inne en finansiering også av mulig utvidelse. Men, som også representanten Andersen peker på, fordi vi ser at dette blir lite brukt, legger vi nå inn en ekstrabevilgning på 456 mill. kr i revidert nasjonalbudsjett. Dersom denne ordningen skal forlenges, vil det være naturlig å ha en diskusjon om en skal legge inn en ytterligere forsterkning i nye budsjetter, men det får vi komme tilbake til da.

Jeg har også lyst til å understreke at dette er en ekstraordinær situasjon der kanskje mange – mer enn vanlig – er nødt til å endre de løpene de er inne i. Det kan hende at noen nå har gått et løp der de har kvalifisert seg for et yrke, f.eks. innenfor restaurant- og matfag eller turistnæringen, der det ser ut til å være veldig vanskelig å få seg relevant arbeid nå i høst. Derfor er det nå sannsynligvis enda flere enn vanlig som er nødt til å revidere sine mål, og kanskje revurdere akkurat hva de kvalifiserer seg for.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, se voteringskapittel