Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:08:52]: I rommet kan man reise med lysets hastighet. Vi får satse på at saksordføreren finner veien mens jeg holder mitt innlegg.

Hovedføringene i norsk rompolitikk ble sist gang diskutert i Stortinget våren 2013. Da var det 26 år siden forrige gang. Det var altså på tide med en ny romstrategi.

Teknologiske nyvinninger som småsatellitter og rimeligere oppskytingsløsninger, kraftig vekst i produksjon av varer og tjenester basert på utnyttelse av data og bilder fra rommet, økt betydning av romvirksomhet for samfunnets sikkerhet og utviklingstrekk som gjør at forsvar og sikkerhet blir stadig viktigere drivkraft i utviklingen i rommet og utviklingen av romrelatert industri og utdanning, er alle, hver for seg, vektige momenter som begrunner behovet for en behandling i Stortinget.

Det er følgende fire mål for norsk romvirksomhet:

• fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• dekke viktige samfunns- og brukerbehov

• sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur – og

• sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet

Det er gledelig både at dette politikkområdet får stadig økt oppmerksomhet, og at det i det alt vesentlige er bred enighet om viktigheten av de ulike satsingene. Noe diskusjon om hvilke virkemidler og hvordan de skal benyttes, er det naturlig nok, men det tjener næringen at vi politisk stort sett trekker i samme retning. Næringen er også hurtig voksende og tilsvarer i dag en omsetning på rundt 8 mrd. kr. Næringen har også høy interesse for de kommende generasjoner og er derfor en viktig driver for å øke statusen til realfag samt gi mer oppmerksomhet til forskning og utvikling.

I jakten på hva vi skal leve av i det fremtidige Norge, vil denne næringen være en viktig del, og derfor må politikken fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting innenfor romindustrien. Bruken av kommunikasjon, behovet for data til værvarsling, miljøovervåking og mulighetene som åpner seg innenfor alt fra presisjonslandbruk til flomvarsling – alt peker i retning av stadig mer avhengighet av infrastrukturen i verdensrommet.

En tydelig norsk tilstedeværelse i alle ledd i verdikjeden vil dekke viktige samfunns- og brukerbehov. I rommet er det infrastruktur som både er kjekt å ha, og som vi må ha. Å sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur er helt nødvendig. Det viser seg historisk at det som har vært kjekt å ha, etter hvert har blitt noe vi må ha. Miljøovervåking er et godt eksempel.

Norge er befolkningsmessig et lite land med store arealer, særlig i de nordlige områdene. Det å sikre norske sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser har høy prioritet, og romvirksomheten er en stadig viktigere del av dette. Vi ser at flere land blir stadig mer oppmerksomme på viktigheten av tilstedeværelse i rommet, og det tillegges stadig mer vekt innenfor sikkerhetspolitikken. Her må ikke Norge bli hengende etter.

Med enorme havområder av strategisk og økonomisk stor interesse både nasjonalt og internasjonalt har Norge et stort ansvar for å ivareta og forvalte disse interessene og ressursene. Uten en tydelig politikk som også innbefatter romvirksomheten, vil vi ikke sikre dette godt nok.

Norge har en betydelig satsing på romvirksomhet og deltar i flere internasjonale programmer. Det er våre nasjonale behov som er førende for hvilke programmer og i hvilken grad vi skal delta. Norsk økonomisk deltakelse i romprogrammer avgjøres da også i de årlige budsjettene, slik tradisjonen er for hvordan statsbudsjetter utformes her til lands.

For å samle trådene i det løpende arbeidet vil jeg peke på Norsk Romsenter. Det tilligger dem å organisere kontakt med industrien, akademia og viktige brukergrupper. Norsk Romsenter har også fått fullmakt til å etablere et faglig råd. Det er gode grunner til å etablere et slikt råd for å motvirke siloeffekter i bransjen, men også mellom de ulike politiske interessefeltene.

Det er gledelig at vi i dag ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport skal realiseres. Det vil kunne bli en spydspiss i norsk romsatsing, og ringvirkningene vil være store både i regionen og også nasjonalt for hele bransjen. Slike fyrtårn vil også bidra til ytterligere statusøkning for fagfeltet, noe som lover godt for fremtidig utdanning, forskning og innovasjon.

Norge er allerede ledende på flere teknologiske områder innenfor romfart, og både eksisterende satellitter og fremtidige raketter har og vil ha norsk teknologi om bord, til og med teknologi fra mitt hjemdistrikt, Vestfold.

Vi ser også at kunnskapen vi har ervervet gjennom mange år med utviklingen av dypvannsteknologi, er overførbar til det ytre rom. Når Norge nå skal omstille seg, er lenken mellom de dype hav og det ytre rom et stjerneeksempel.

Norsk romvirksomhet er i en rivende utvikling og har enorm betydning sivilt, militært og for fremtidig verdiskaping. Vi legger nå til rette for at Norge henger med og på enkelte områder fortsetter å lede an i den globale romindustrien.

Åsunn Lyngedal (A) [11:13:55] (ordfører for saken): Jeg ser at jeg nå har enda flere grunner til å takke komiteen for et godt samarbeid i saken – og kanskje særlig min kollega Eidem Løvaas, som var så sporty at han var her da jeg skulle ha vært her.

Noen ganger får næringskomiteen saker til behandling som bærer i seg muligheter for framtiden – for ny teknologi, som vi ikke nødvendigvis kjenner i dag, som kan brukes til å gi oss kunnskap som vi faktisk ennå ikke kjenner nytten av.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid, og jeg er veldig glad for at vi i dag ikke bare skal fatte det sedvanlige vedtaket vi har gjort så mange ganger denne våren, nemlig at meldingen vedlegges protokollen. Det var spennende å sette seg inn i strategien, men den var hovedsakelig en beskrivelse av Norges kapasiteter innenfor romindustri og -forvaltning. Det var lite som vitnet om nye politiske tanker og spennende nye satsinger, og ved at næringskomiteen i dag enstemmig skal vedta at de ønsker å bygge Andøya Spaceport, tilfører vi en liten smak av fugl og gir en traust strategi et nytt løft.

Gjennom etableringen av Europas første oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya får Norge en kapasitet som er attraktiv for industrien i Norge, og mange bedrifter, enten de er organisert i NIFRO eller Abelia, eller de heter Kongsberg Gruppen eller Nammo, har sagt at dette gir dem muligheter til viktige industrielle samarbeid utenfor Norge.

Vi vet at etableringen har betydning for Forsvaret, fordi det er verdifullt med tilgang på oppskytingskapasitet for satellitter, og vi vet at flere NATO-allierte også finner det attraktivt.

Vi har noen konkurrenter til det å bygge Andøya Spaceport, men med beliggenhet nær Nordpolen vil jeg hevde at Andøya er det beste valget, særlig for Norge, som en europeisk arktisk stat, med stor interesse for den informasjonen vi kan hente i polare baner. At Andøya kan by på den beste beliggenheten, gjør meg som Nordland-politiker ekstra glad, fordi Andøya er et samfunn som fortjener Stortingets særskilte oppmerksomhet etter store tap av statlige arbeidsplasser. Det å kunne etablere opp mot 200 nye faste arbeidsplasser på Andøya innenfor framtidsrettet industri er viktig for Arbeiderpartiet. Det er viktig for Nordland fylke og for oss på Stortinget. Så krever det oppfølging i Prop. 127 S for 2019–2020, som Stortinget skal behandle i neste uke, for da bevilges pengene. Men det får vi tro går bra.

Industrien må forvalte denne vekstimpulsen godt. En må bre seg ut i verdikjeden, snakke godt sammen og snakke med kompetanseleverandørene våre på universitetene. Studentene ved landets eneste satellitteknologistudium ved UiT i Narvik vil gjerne samarbeide med flere bedrifter, og de, sammen med NTNU, har etterlyst midler til studentsatellitter, fordi det skaper stort engasjement.

Komiteen har i sin innstilling lagt stor vekt på å beskrive kompetansemiljøene i Norge knyttet til romvirksomhet og å peke på hvilken kompetanse industrien sier de er avhengig av for å løfte videre. Det er fordi meldingen ikke berører kompetansebehovet i næringen i det hele tatt, og fordi kompetanse er viktig for enhver industri.

Teknologifagene er av høringsinstansene løftet som det viktigste. For oss som ikke er så inne i alle nyansene, er det vel ingeniørkompetanse en trenger, både de spesialiserte og de med bredde.

80 pst. av det satellitter registrerer for oss, er knyttet til kommunikasjon og til å observere jorden. Begge deler skal vi gjøre mer av. Vårt behov for å observere jorden bare øker med klimaendringene, fordi dataene gir oss bedre grunnlag for riktige beslutninger. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for å etablere et senter for jordobservasjon i Tromsø knyttet til kompetansemiljøene og den store bedriften KSAT der. Det får vi dessverre ikke regjeringspartienes eller Fremskrittspartiets støtte til, men vi vil gi subsidiær støtte til deres forslag til vedtak II om å utrede en slik etablering.

Mest alvorlig i denne saken er det at regjeringen skaper tvil om hvorvidt Norge skal delta i EUs programmer innenfor romindustri. Regjeringspartiene skriver at det skyldes at de «kan ikke forskuttere arbeidet med statsbudsjettet for 2021», men jeg håper vi i dag kan få høre en statsråd som i alle fall kan uttrykke en ambisjon om deltakelse, selv om vi på ingen måte skal bevilge penger her.

Arbeiderpartiet har også foreslått et strategisk råd for utvikling av norsk romvirksomhet, som Stortinget vedtok i 2016. Et slikt råd har man i England og USA, og vi mener det vil gi næringen et viktig samråd og tilgang til politiske myndigheter.

Vi har også ønsket oss et nasjonalt romprogram som vi kan styre helt ut fra nasjonale interesser, og mener det vil gi industrien en langsiktighet og forutsigbarhet som hadde styrket den.

Med det tar jeg opp de forslagene som Arbeiderpartiet er en del av.

Geir Pollestad (Sp) [11:19:14] (leiar i komiteen): Eg er veldig glad for at me i dag behandlar ei stortingsmelding om romfartsverksemda, for det var ikkje gjeve at det skulle verta sånn. Det var lenge sånn at ein frå regjeringshald meinte at ein strategi fekk halda. Men det er klart at for næringa er det veldig viktig å få ei stortingsmelding og eit stort fleirtal i Stortinget som sluttar opp om veldig mykje. Det er mykje meir sikkerheit i det enn å ha ein strategi utarbeidd av eit departement og ei relativt svak mindretalsregjering. Eg trur det er veldig viktig at me brukar denne stortingsmeldinga til å gje næringa føreseielegheit.

For Senterpartiet er romfartsnæringa ei spesiell næring. Det er ei distriktsnæring. Me er jo opptekne av å ta heile landet i bruk, og det som er fint med romfartsnæringa, er at dei òg tek dei øvre laga av landet vårt i bruk.

Så kva punkt er viktig for Senterpartiet? Eg skal ta nokre ting veldig konkret. For oss er det som skjer på Andøya, svært viktig. Me håpar at me no får på plass Andøya Spaceport, men me er ikkje ferdig med det. Me ønskjer å utvikla miljøet på Andøya vidare, ut over det som no ligg der.

Så synest me at næringa fortener eit systematisk og godt samarbeid med myndigheitene. Difor føreslår me noko som kan høyrast keisamt ut – ein handlingsplan og eit strategisk råd, som næringa har etterspurt.

Ein annan ting som er viktig for næringa, og som heller ikkje skapar dei store overskriftene, er følgjemidlane til romnæringa. Der meiner Senterpartiet at me skal ha ein forpliktande opptrappingsplan for dei, sånn at næringa kan veta kva dei har å halda seg til i åra framover.

For Senterpartiet er òg føreseielegheit og ryddigheit rundt internasjonalt samarbeid veldig viktig. Det gjeld ikkje berre EUs romprogram. Senterpartiet er òg oppteke av at vårt internasjonale samarbeid ikkje skal avgrensast til EU og ESA, men gå vidare og òg i kontakt med andre land.

Det er eit paradoks at det som kanskje skapte det store engasjementet for romfart i næringskomiteen i si tid, var då Monica Mæland føreslo å kutta stort sett det som var av pengar. Stortinget fekk pengane inn igjen, og det trur eg var ein vekkar for mange om kor viktig denne næringa er.

Eit sjette punkt for Senterpartiet er å utvikla eit godt og relevant studietilbod til næringa. Neste punkt Senterpartiet er oppteke av, er å styrkja infrastrukturen, utvikla laboratoriekapasiteten osv.

Me har òg, saman med Arbeidarpartiet og SV, gått inn for eit nasjonalt senter for rombasert verksemd i Tromsø. Me ser at me får ikkje fleirtal for det no, men Senterpartiet ønskjer då å støtta forslag til vedtak II i innstillinga subsidiært. Så er det avklart at me gjer det, og det vert forhåpentlegvis ein samrøystes komité som står bak alle dei vedtaka som ligg her.

Eg vil berre avslutta med å seia at det er veldig stigande og godt engasjement for romfartsnæringa i komiteen. Eg trur det vert lagt merke til av industrien, eg trur det vert lagt merke til av resten av Stortinget, at ein tek denne næringa meir på alvor enn det ein kanskje har gjort tidlegare. Eg trur ikkje ein er heilt i mål, men det er ei næring som gjer veldig mykje som er spennande og gøy, så moglegheita for å skapa ytterlegare engasjement burde definitivt vera til stades. Eg har lyst til å takka næringa for dei innspela og det engasjementet dei har hatt i denne prosessen, som har gjort at innstillinga har vorte så god som ho har vorte, i tillegg til det gode samarbeidet som har vore mellom partia i komiteen i dette, anten det har vore opposisjonsparti eller posisjonsparti.

Til slutt – eg tek dette i litt motsett rekkefølgje – vil eg takka saksordføraren, som iallfall heilt inn til debatten skulle starta, hadde gjort ein utmerkt jobb, men som òg heldt eit glitrande nummer to-innlegg om stortingsmeldinga.

Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:24:35]: Da har vi igjen fått en rommelding. Det er 7 år siden forrige gang, og før der igjen var det 26 år siden vi hadde en melding om romvirksomheten i Norge. Og med den utviklingen romfartsindustrien har, er kanskje både 26 år og 7 år i overkant lenge, så mitt ønske er at vi kan få en rommelding til behandling i denne salen noe oftere enn om 26 år eller henholdsvis 7 år. Jeg tror det er viktig for romnæringen å ha noe mer å forholde seg til, og litt oftere.

Meldingen er bra, men den får også en del kritikk fordi den ikke er konkret nok på visse områder – så konkret som noen kanskje skulle ønske seg. Samtidig er det, som jeg startet med, slik at utviklingen i denne næringen skjer utrolig fort, og det som var riktig og viktig i går, er det ikke sikkert er så riktig og viktig i dag. Det kan til og med være utdatert i dag. Romfart og romfartsnæringen er ferskvare, derfor er det også veldig vanskelig å være eksakt og veldig konkret i en slik melding.

Fremskrittspartiet har lenge vært opptatt av én ting, og det er Andøya Spaceport. Å ikke bygge ut Andøya Spaceport. vil ikke si at vi står stand by i romnæringen, det vil heller si at vi tar et skritt tilbake. Dette er et utrolig viktig prosjekt for å få fortgang og utvikling i norsk romindustri og norsk romnæring – en næring som nå ikke bare omfatter statlige etater og statlig engasjement, men også privat, gjennom industri og deleleveranser og bygging av rakettmotorer og raketter. Kongsberg og Raufoss er to som er tungt inne i det, men de har også sine underleverandører, og dette begynner å bli business i privat næringsliv. Det er noe vi må ta imot med glede og prøve å utvikle framover.

Da romnæringen startet i Norge og det statlige initiativet kom, var det, som det har blitt uttalt, viktig å få staten til å gå inn og være en katalysator for å få ting i gang, men desto viktigere er det at vi legger forholdene til rette for nettopp privat næringsliv, slik at de kan komme inn og bidra med både kompetanse og investeringer og være med på å utvikle industrien og næringen på en god måte. Det føler jeg blir ivaretatt på en god måte gjennom meldingen.

Så er det én ting som også er viktig når vi prater om romvirksomhet og det som skjer i rommet. Disse romprogrammene og det vi driver med, omfatter veldig mange områder, for både sjøfart og overvåking av nordområdene, men det som er særs viktig, er det som har med sikkerhet å gjøre. Romfart og romindustri har en utsatt infrastruktur. Den er det viktig å ta vare på, og det bør være i fokus. Én ting er at mange av de sivile tjenestene vi har, som er samfunnskritiske, går gjennom satellittkommunikasjon. Satellitter er utsatt, men det er også nedlastingsstasjoner, altså satellittbaser på jorda. Så det å ha back up-systemer er utrolig viktig for at vi skal kunne ivareta de samfunnskritiske oppgavene som romindustrien og satellitter er en del av. Jeg håper det blir fokusert på det også framover, og jeg ser i meldingen at regjeringen har stor oppmerksomhet på det, men det er noe som ikke må nedprioriteres på noen som helst måte.

Fremskrittspartiet er med på flertallsmerknadene som ligger i saken, selv om vi ved en inkurie ikke klarte å komme inn i dem i forbindelse med den første avgivelsen. Nå har vi fått ordnet opp i det, så det ikke skal være noen tvil om at vi støtter det. Vi støtter også forslagene i innstillingen. Vi har også vurdert noen av forslagene fra den rød-røde opposisjonen, men vi har foreløpig ikke konkludert der. Mest sannsynlig vil vi ikke støtte noen av de forslagene, men det kommer litt an på hva statsråden sier i salen i dag.

Katrine Boel Gregussen (SV) [11:29:34]: Det er bra at vi nå får en ny og mer oppdatert strategi for norsk romindustri. Men selv om romstrategien er etterlengtet, kunne den ha vært bedre. Vi trenger en mer offensiv og tydelig romstrategi med konkrete tiltak som gir oss en klar forståelse av hvordan vi skal bygge opp denne nye og spennende næringen. Derfor har vi i lag med Arbeiderpartiet og Senterpartiet lagt fram en rekke forslag for å forbedre strategien. Gode forskningsmiljøer, spennende utdanningsmuligheter og høykompetent arbeidskraft er viktige faktorer for å kunne videreutvikle den teknologi- og kunnskapskrevende bransjen som romindustrien er. Økt aktivitet i rommet kan også gi oss mer kunnskap som kan bidra til å løse flere utfordringer, i tillegg til å ha stor betydning for sikkerhet i havområdene. Et lite land som Norge har en stor rolle å spille i den globale sikkerhetspolitiske situasjonen. Landet vårt må være pådriver for rettferdige spilleregler i verdensrommet. Spesielt med tanke på at store private aktører ser på mulighetene for å utnytte ressursene i verdensrommet, er det viktig med klare regler som også tar hensyn til de små landene.

Norsk romvirksomhet kan bli et teknologieventyr for oss nordlendinger, og strategien vi behandler i dag, handler om næringspolitikk, innovasjon og verdiskaping. Vi er kommet kjempelangt i ESA-samarbeidet, det utvikles næringsklynger i Tromsø og på Svalbard, og satellitteknologien kan bidra til bedre miljøovervåking, kartdata, sikkerhet og utvikling av ulike typer nye infrastrukturløsninger for mange typer næringer.

For at Norge skal kunne bli den ledende romnasjonen i Arktis, trenger vi en plan. Vi kommer til å ha behov for mye mer kompetanse og arbeidskraft. Vi trenger en mer helhetlig og langsiktig rompolitikk der man tar større utdanningspolitiske grep for å imøtekomme behovet som etterspørres. Vi burde legge mer til rette for forskningsprosjekter og styrke studietilbudet innenfor romvirksomhet ved å gi et tilbud som er relevant for næringen, praksisplasser knyttet opp mot utdanningen, sånn at vi kan gi den kompetansen som vi trenger i et langsiktig perspektiv. Det er også viktig at Norge forplikter seg til EUs romprogram og tar initiativ til andre viktige internasjonale samarbeid i romvirksomheten.

Jeg vil også nevne at denne romstrategien først og fremst handler om næringspolitikk. Det er noen sikkerhetspolitiske fordeler med å ha kapabiliteter på romvirksomhet. For eksempel vil vi være mer uavhengig av andre og vil derfor bedre kunne hevde suverenitet. Men SV er kritisk til at forsvarspolitikken dras inn i dette. Vi er bekymret for at verdensrommet skal bli en ny arena for våpenkappløp og opprusting, og er derfor skuffet over at regjeringen ser ut til å ha lagt seg på en ny linje i rompolitikken der norske romkapabiliteter skal forsvare norske militære interesser. Det kan komme til å bidra til mer spenning og usikkerhet og potensielt gjøre Andøya til et militært mål. Vi fra SV kommer til å jobbe mot denne utviklingen.

SV er veldig glad for at en samlet komité går inn for at realiseringen av Andøya Spaceport skal settes i gang. Det er viktig for Andøya, som har vært rammet av en systematisk nedbygging over år. Når staten gjør så store inngrep i et lite samfunn, er det også rett og rimelig at man peker på Andøya som et satsingsområde for romvirksomheten i Norge. Omstillingen Andøya som samfunn har stått i, har ikke vært så god som den burde vært, og vi ser på dette som en mulighet til å reise store kompetansearbeidsplasser på Andøya. Det skulle faktisk bare mangle at vi stiller opp for Andøy-samfunnet, sånn at de får en så myk landing som overhodet mulig etter det de har vært gjennom.

Vi vet at satellitter som en del av en stadig mer sammenkoblet verden, blir enda mer viktig. Å få dette miljøet på plass kommer til å gi oss et kjempefortrinn, og vi har nå mulighet til å ta en ledende rolle og kan skape et høyteknologisk miljø som gjør at Norge og Andøya står i front i en teknologisk utvikling vi ikke aner omfanget av.

Vi har også fått innspill fra fiskerinæringen på Andøya om at dette kan komme til å ha noen konsekvenser for fiskeriet. Derfor legger vi i dag fram et løst forslag der vi ber regjeringen

«utrede konsekvensene realiseringen av Andøya SpacePort har for fiskerinæringen og gå i dialog med næringen for å utarbeide avbøtende tiltak som sikrer en fortsatt sterk fiskerinæring på Andøya og i nærområdene».

Det gjør vi med tanke på at vi må sikre gode tiltak også for denne næringen, samtidig som Andøya Spaceport blir realisert. Og vi håper på støtte for forslaget vårt.

Jeg tar til slutt opp SVs forslag i saken.

André N. Skjelstad (V) [11:34:40]: Norge har en blomstrende romvirksomhet med et økt antall høyteknologiske arbeidsplasser over hele landet. Romvirksomheten er innovativ, internasjonal næringsaktivitet som også bidrar til at Norge kan løse viktige nasjonale oppgaver knyttet til suverenitetsutøvelse, maritim overvåkning, miljøovervåkning og kommunikasjon i nordområdene. Rominfrastrukturen kan være av stor betydning når vi skal oppnå alle visjonene vi har for smartere byer, mer effektiv utnyttelse av naturressurser, mer effektivt landbruk og høyere presisjon i utbygging av veier og infrastruktur. Også for samfunnssikkerhet og suverenitetsutøvelse har romvirksomheten en stor nytteverdi.

Norsk romvirksomhet er viktig sett i lys av Norges særstilling som en befolkningsmessig liten arktisk nasjon med et stort havområde med betydelige økonomiske og strategiske interesser. Det er gledelig at et samlet storting stiller seg bak satsingen på Andøya Space Center. Basen er viktig for å synliggjøre norsk romindustri i Europa og kan brukes til en oppbygging av helnorsk industri som kan levere i hele næringskjeden. Dette omfatter alt fra design, utvikling og oppskyting av småsatellitter til nedlasting og behandling av data. Oppskytingsbasen vil styrke Norges autonomi og konkurransekraft, både sivilt og militært, på områder der vi i dag er avhengige av utenlandske leverandører.

Dette vil dessuten ligge svært godt plassert med tanke på utskyting av satellitter i polare baner for jordobservasjon, og dette vil gi Norge et konkurransefortrinn framfor aktører med mindre gunstig beliggenhet.

Derfor var det en gledens dag da min partikollega næringsminister Iselin Nybø og regjeringen slapp nyheten om at det skulle investeres opptil 365 mill. kr for å bygge Andøya Spaceport. Andøya Spaceport er et svært spennende prosjekt som kan gi både arbeidsplasser på Andøya og interessante muligheter for en videre utvikling av Norge som romnasjon.

Romindustrien er en internasjonalt orientert industri. Det er viktig med godt samarbeid på tvers, og det er avgjørende at Norge deltar i internasjonale program gjennom EU og andre allierte. Deltakelsen i ESAs programmer er svært sentral i utviklingen av den norske romindustrien. ESA står for de fleste samarbeidsprosjektene i Europa, og norsk deltakelse er av høy strategisk viktighet for Norge og norsk næringsliv. EUs forskningsprogram og EUs romprogram blir en stadig viktigere arena for utvikling av europeisk samarbeid om romvirksomhet. Norge har stor nytte av å delta i jordobservasjonsprogrammet Copernicus. Europas ønske om å bli uavhengig av stormaktene har gjort Galileo til et viktig satellittnavigasjonssystem under sivil kontroll med global dekning.

På vegne av Venstre må jeg si at det er viktig at vi fortsetter det gode samarbeidet vi har bl.a. med EU på dette området. Internasjonalt samarbeid er også viktig for å rekruttere til næringen og for utvikling av kunnskap i industrien. Romindustrien er en kunnskapsintensiv sektor. Derfor er kompetanse gjennom utdanning og forskning særdeles viktig. Særlig teknologisk kompetanse etterspørres av bedriftene. Dette må vi satse videre på.

Så er det ikke til å komme fra at det også finnes noen utfordringer med romindustrien. Det er ikke bare på jorden mennesker forsøpler. Det er også masse søppel i verdensrommet. Romsøppelet består av mye forskjellig, alt fra store satellitter som ikke lenger er i bruk, til rakettrester med mer. Det er altså menneskeskapte ting som ikke lenger er nyttig, men som ikke ryddes vekk, fordi det er dyrt og vanskelig. Selv om mye av søppelet brenner opp når det omsider ramler ned mot jorden, blir mye svevende i mange, mange år. Fordi forsøpling generelt må unngås og fordi søppelet faktisk kan skade operative satellitter og annet utstyr som brukes i verdensrommet, er det svært viktig at vi som politikere viser at vi er bevisst på denne utfordringen. Det gjelder også næringene, at de tar det på alvor selv.

Steinar Reiten (KrF) [11:38:44]: Den 29. november 2016 gjorde Stortinget et enstemmig vedtak der regjeringen ble bedt om å utarbeide en norsk romstrategi. Det har tatt tid å kvittere ut det vedtaket, men nå har regjeringen valgt å utarbeide en egen stortingsmelding der strategier for norsk romvirksomhet de kommende årene blir grundig beskrevet. Det er bra, og det er på tide.

Forrige gang Stortinget behandlet en stortingsmelding om norsk rompolitikk, var våren 2013. I løpet av årene som har gått siden da, har det skjedd en enorm utvikling på dette området. Et av de viktigste utviklingstrekkene er at private aktører er på full fart inn i romfarten som leverandører av teknologi for å skyte opp nyttelast og mennesker i verdensrommet. Det selskapet som har gjort seg sterkest gjeldende i så måte, er SpaceX i USA. I fjor skjøt selskapet opp en nyttelast bestående av 60 småsatellitter for telekommunikasjon, og for litt over en uke siden ble Dragon-kapselen med to astronauter om bord sendt opp til den internasjonale romstasjonen. Det er første gang i historien at en privat aktør har sendt mennesker ut i verdensrommet. Teknologiske nyvinninger og rimeligere oppskytningsløsninger er også svært interessant for Norge, i og med at vi inntil nå har hatt begrenset mulighet til å anskaffe og skyte opp egne satellitter.

Et annet utviklingstrekk er den kraftige veksten i nedstrøms romsektor, der kommersielle muligheter åpner seg ved produksjon og salg av varer og tjenester basert på utnyttelse av sensordata, satellittkommunikasjon og satellittnavigasjonstjenester. Det er i så måte interessant at Norge også bidro ved gjennomføring av SpaceX sitt Dragon-prosjekt ved at data fra romfartøyet ble lastet ned og videreformidlet via norske bakkestasjoner.

Vi ser også at samfunnssikkerhet, beredskap og forsvar blir en stadig viktigere drivkraft i utviklingen av romfartsteknologi og bruk av verdensrommet. Det gjør at vi også i Norge har behov for å styrke og videreutvikle egen kapasitet på dette området. I sum viser disse utviklingstrekkene at regjeringens stortingsmelding kom i rett tid, og ikke en dag for tidlig.

De fire hovedmålene for norsk romvirksomhet som blir nevnt i meldingen, er prioriteringer som er viktige, og som vi i Kristelig Folkeparti støtter helt og fullt opp om. Vi er spesielt glad for at en samlet komité adresserer behovet for et nasjonalt romprogram som gjør Norge i stand til å satse der vi har våre industrielle fortrinn, samtidig som programmet retter seg særlig mot nasjonale behov. Komiteen viser til at et nasjonalt romprogram bør ha som et sentralt mål å bygge en sterkere norsk verdikjede innen satellitter ved å investere i det som kan bli Europas første spaceport på Andøya. Videre peker en samlet komité på at programmet bør fokusere på behovet for kompetanse innen industrien i årene framover, samt styrking og innretning av forskningsaktiviteten.

Det er også svært viktig at et romprogram også inneholder virkemidler som nasjonale følgemidler i europeiske romprogram. Gjennom de midlene bygger vi norsk kunnskap og teknologi som kan benyttes som plattform for videre vekst internasjonalt.

Det viktigste signalet som en samlet komité gir i innstillingen til Meld. St. 10, er likevel å understreke viktigheten av at Norge realiserer Andøya Spaceport og investerer og gir tilskudd i den størrelsesorden som er nødvendig for å komme i gang. Romindustrien sammen med utdannings- og forskningsmiljøer er samstemte i at dette er den største vekstimpulsen sektoren kan få nasjonalt. Det pågår også et europeisk romkappløp der flere land har som mål å være først med å etablere oppskytningskapasitet for småsatellitter.

Med den brede tverrpolitiske enigheten som nå er oppnådd om i vedtaks form å be regjeringen om å realisere planene for Andøya Spaceport så raskt som mulig, er vi i Norge et langt skritt videre i å vinne det kappløpet. Dette er også gode nyheter for et lokalsamfunn som er inne i en tøff omstillingsprosess. En etablering av Andøya Spaceport vil bety et hundretalls nye kompetansearbeidsplasser og spennende utviklingsmuligheter som et europeisk senter for denne typen oppskytningskapasitet. Nå blir rompolitikk også god distriktspolitikk, og intet kan være bedre, sett fra Kristelig Folkepartis ståsted.

Så er det også et par viktige punkt der opposisjonen og regjeringspartiene ikke er enige. Mens opposisjonen ønsker og peker på Tromsø som et nasjonalt senter for rombasert virksomhet, ber regjeringspartiene om at behovet for et slikt senter blir utredet, herunder en eventuell hensiktsmessig lokasjon. I likhet med våre regjeringspartnere mener vi også at opposisjonens ønske om å opprette et strategisk råd for norsk romvirksomhet allerede er ivaretatt ved at Norsk Romsenter i tildelingsbrevet for 2020 fikk fullmakt til å etablere et faglig råd.

Statsråd Iselin Nybø [11:43:34]: Sist gang det ble gjort en strategisk gjennomgang av norsk rompolitikk, var i forbindelse med stortingsmeldingen Mellom himmel og jord: Norsk romvirksomhet for næring og nytte – i 2013. At regjeringen velger å gjøre en ny gjennomgang nå, skyldes dagens rivende utvikling i romsektoren, betydningen rom- og satellittbaserte tjenester har for det norske samfunnet og rommets strategiske betydning militært, sivilt og for framtidig verdiskaping. I arbeidet med rommeldingen har regjeringen lagt vekt på å få innspill fra virksomheter, fra næringslivet og fra andre interessenter.

Romvirksomhet engasjerer og begeistrer – også her på Stortinget. Jeg opplever at det er bred politisk enighet om hovedlinjene i den norske politikken for romvirksomhet. Norsk statlig satsing på romvirksomhet er nytteorientert, med vektlegging av næringsutvikling og konkrete nasjonale brukerbehov innenfor – ja, nær sagt alle samfunnssektorer.

Regjeringen har følgende fire mål for norsk romvirksomhet:

• å fremme lønnsomme bedrifter, vekst og sysselsetting

• å dekke viktige samfunns- og brukerbehov.

• å sørge for tilfredsstillende sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur

• å sikre norske utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser i romvirksomhet og det ytre rom

Vektleggingen av nytte og næring ligger fast, og internasjonalt samarbeid skal fortsatt være bærebjelken i Norges satsing. Vi skal fortsatt delta aktivt i ESA, og vi vurderer også vår videre deltakelse i EUs romprogrammer fra 2021. I tillegg setter vi i fokus sikring av samfunnsviktig rominfrastruktur og å sikre norske interesser i utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikken. Blant annet jobber vi med en ny romlov for å sikre en tidsriktig og framtidsrettet regulering på området.

Holdningen til hvordan romvirksomheten skal organiseres, er pragmatisk, med vekt på å utnytte tilgjengelige muligheter som kan dekke nasjonale behov på en kostnadseffektiv måte, ofte gjennom internasjonalt samarbeid, andre ganger gjennom å utvikle løsninger i nasjonal regi. Space Norway sitt prosjekt for bredbåndskommunikasjon i nordområdene illustrerer det godt. Norge har et særlig behov for kommunikasjon i nordområdene, men løsningen finner vi i samarbeid med andre. Prosjektet er statlig eid, med kommersielle kunder, og har blitt mulig gjennom et sivilt-militært internasjonalt samarbeid.

Vi skal fortsette å utnytte våre særnorske fortrinn, og Andøya er en av få plasser i Europa der det kan være mulig å skyte opp satellitter. Jeg er glad for at vi har hele Stortinget i ryggen når vi sier at vi vil bidra til å realisere Andøya Spaceport, forutsatt selvfølgelig at selskapet klarer å utvikle en lønnsom forretningsmodell som er i samsvar med de statsstøttereglene som er i EØS-avtalen.

Norsk romnæring er en høyteknologisk næring som gjør det godt i sterk internasjonal konkurranse, og romteknologi muliggjør innovasjon og utvikling i hele næringslivet. Med denne rommeldingen legger vi grunnlaget for en framtidsrettet norsk romvirksomhet som bidrar til verdiskaping og bærekraftig vekst som kommer hele samfunnet til gode.

Margunn Ebbesen (H) [12:00:33]: Norges geografiske beliggenhet gjør at vi har hatt og har en unik mulighet til å utvikle oss innenfor romvirksomhet. Dette har også gjort at Norge er viktig i internasjonal sammenheng. Våre enorme havområder, det at vi har stor aktivitet i maritim transport, og ikke minst vår næringsaktivitet rundt ressursene i havet, gjør at vi har stor nytte av satellitter for kommunikasjon, navigasjon og overvåking.

Det er ikke tvil om at norsk romvirksomhet er en viktig bidragsyter til verdiskaping i norsk økonomi, både som en næring i seg selv og som en støttefunksjon for andre næringer. Norsk romnæring er et resultat av mangeårig satsing fra både myndigheter og næringsliv. En kan vel si at dette er et godt eksempel på offentlig-privat samarbeid, hvor offentlig finansiering av forskning, utvikling og infrastruktur har støttet opp under langsiktige investeringer i norsk næringsliv.

Det er gledelig at en samlet næringskomité støtter opp under det som skjer på Andøya og med Andøya Spaceport. Næringskomiteen ber regjeringen sørge for at Andøya Spaceport blir realisert så raskt som mulig. Før vi har vedtatt dette i dag, har regjeringen foreslått 365 mill. kr i finansiering for å etablere Andøya Spaceport, som er en oppskytningsbase for småsatellitter. Det kan en vel si er å handle raskt.

Andøya Spaceport har jobbet med dette prosjektet i noen år nå, og det har endret form underveis, men at dette er en unik mulighet for Norge til å ta en internasjonal posisjon, er det ikke tvil om. Høyre og regjeringen har støttet opp rundt denne jobben gjennom de ulike fasene, og nå er vi der at pengene foreslås for å videreføre arbeidet og forhåpentligvis komme i mål.

Jeg har fulgt dette prosjektet siden starten og håper at jeg kan være med på å se den første satellitten fyres opp fra Andøya Spaceport. Dette er en viktig satsing og mulighet som vil sikre kompetanse og kompetansearbeidsplasser i nord. Når dette gjøres i en næring som kan ha et stort vekstpotensial i de kommende årene, vil det være med på å gi oss flere ben å stå på framover. Vi skal legge til rette for at næringslivet tør å satse og gå inn i litt ukjent farvann, men med trygg styring.

Torstein Tvedt Solberg (A) [12:03:15]: Jeg vil som mange andre mene at dette er en gledens dag, og det er et resultat av lang, hard jobbing her i Stortinget. Jeg var i 2016 med og tok initiativ, sammen med stortingsrepresentant fra SV på den tida, Snorre Serigstad Valen, og flere andre, til et Dokument 8-forslag der vi ønsket oss en ny, nasjonal romstrategi. Regjeringa var positiv da, og har i lang tid jobbet med det som nå har blitt denne stortingsmeldinga. Dessverre har arbeidet, synes jeg, tatt veldig lang tid. Strategien og stortingsmeldinga har blitt utsatt og utsatt – og utsatt og utsatt – men endelig kom det noe, og det er verdt å feire og markere.

Jeg så viktigheten av denne spennende og viktige industrien da jeg var på oljemessa i Stavanger for en del år siden. Av alle ting var NASA til stede i Stavanger. De var der fordi det i utgangspunktet ofte stilles strengere krav til en del av de teknologiske innretningene vi har i Nordsjøen, enn det gjøres til de tingene som NASA sender opp i verdensrommet. De var i Norge for å se, med stor interesse, på den teknologikompetansen vi har her. For eksempel har Comrod, et ganske lite selskap i Rogaland, levert radaren til NASAs Mars-rover – et spennende prosjekt som understreker at dette er en industri som bør få mer oppmerksomhet, og som ikke minst har et enormt potensial for flere jobber og videre vekst.

Derfor synes jeg det er synd at prosessen med stortingsmeldinga og strategien har tatt så lang tid. Jeg synes det er synd at denne regjeringa er så lite ambisiøs. Det har vært kutt i de viktige følgemidlene som har gitt industrien viktige oppdrag, og som har bidratt til nye prosjekter, og det har gjennom flere år vært stor usikkerhet om norsk deltakelse i EU- og ESA-programmer. Det har vært foreslått kutt som en heldigvis har unngått, og dessverre vil regjeringa heller ikke i dag være med på å si at en fortsatt skal være med i de videre programmene. Det har også lenge – altfor lenge – vært usikkerhet rundt Andøya Spaceport, men jeg er glad for at det nå i hvert fall i større grad er avklart.

Det er for få ambisjoner fra regjeringa på vegne av en industri som er spennende og har enorme muligheter. Jeg håper at en framover kan tørre å drømme større. Jeg synes det er synd at Arbeiderpartiets forslag om et nasjonalt romprogram blir nedstemt, for her har Norge et stort potensial.

Til slutt vil jeg si at jeg synes det er viktig at et lite land som Norge også deltar i den internasjonale diskusjonen om verdensrommet, at ikke bare USA, Kina og Russland får lov til å dominere i den diskusjonen. Det så vi var viktig i utviklingen av regelverket for skipsfarten, og det er også viktig for utviklingen av lovverket for romfart.

Åsunn Lyngedal (A) [12:06:33]: Når Arbeiderpartiet har foreslått et nasjonalt romprogram, handler det om at hvis vi lager et eget, nasjonalt program, bestemmer vi helt selv innretningen på det og ber bedriftene om å delta i å utvikle de delene av industrien som er viktigst for oss som nasjon. Når vi deltar i ESAs programmer og i EUs programmer, hender det ofte at de kan skape merverdi i Norge, men vi styrer ikke innretningen på dem alene.

Satsingen på Andøya Spaceport mener Arbeiderpartiet er en god anledning til å lage et nasjonalt program som satser på verdikjedene knyttet til satellitter. Dessverre får vi ikke med oss regjeringspartiene på forslaget, og det er grunn til å merke seg at opposisjonen har et langt større ønske om å satse på satellitter i Norge og hele verdikjeden knyttet til det. Jeg tror at vi uansett vil få en vekstimpuls innenfor denne industrien fordi man får tilgang til oppskytningskapasitet.

Det er beklagelig at det er usikkerhet om Norge skal delta i EU-programmer fra 2021. Det er en lengre programperiode vi skal inn i, og det er viktig for næringen at deres internasjonale samarbeidspartnere vet om de er aktuelle til å være med i EU-programmene. Jeg vil minne om at Galileo, som bestemmer posisjonering innenfor et europeisk kontrollert system, er kjempeviktig for Norge, og det er også jordobservasjonsprogrammene.

Jeg merket meg at jeg ikke fikk noe svar på hvilket avkastningskrav regjeringen har planer om å stille til Andøya Spaceport-investeringen. Det ble besvart med at Andøya Spaceport nå driver og svarer ut en rekke spørsmål knyttet til det. Det er jeg klar over, men akkurat når det gjelder hvilket avkastningskrav man velger å stille for at det skal være en forretningsmessig investering, er regjeringen og departementets ansvar. Jeg håper at man ikke kaster bort en stor mulighet for Norge til å bygge viktig infrastruktur ved å stille feil krav i den saken.

Geir Pollestad (Sp) [12:09:07]: Eg har berre ei kort stemmeforklaring som gjeld forslag nr. 10, frå SV, eit laust forslag. Sjølvsagt må utviklinga av Andøya Spaceport skje i samarbeid og dialog med fiskerinæringa, og ein må vurdera avbøtande tiltak.

Men eg føler det er feil plass å ta stilling til denne typen relativt detaljerte ting på. Neste fredag vil det verta ei behandling og ei formell avgjerd om tilføring av kapital til prosjektet, og det er der det er mest rett å ta inn eit sånt krav. Det ligg allereie i ein føresetnad frå regjeringa at ein skal ha dialog med andre næringar og finna løysingar på dette. Det er bakgrunnen for at me i dag ikkje støttar forslag nr. 10, frå SV, og eg antek at dei andre partia i stor grad støttar eit sånt standpunkt.