Statsråd Tina Bru [10:06:29]: Jeg viser til mitt brev til Stortinget av 28. mai og brev fra Stortinget av 4. juni 2020.

Jeg takker for muligheten til å redegjøre for forhold knyttet til Equinors virksomhet i USA og statens eieroppfølging i denne sammenhengen. Min rolle i denne saken, som olje- og energiminister, er å forvalte statens eierskap i Equinor, hvor staten eier 67 pst. av aksjene. Som største eier i Equinor er staten opptatt av hvordan selskapet forvalter de store verdiene på beste måte i all virksomhet selskapet driver med, enten det dreier seg om olje og gass, fornybar energi eller annen virksomhet – uavhengig av om det er i Norge eller internasjonalt.

Siden børsnoteringen i 2001 har Equinor gitt god avkastning til aksjonærene og dermed til staten. Totalavkastningen har i denne perioden vært bedre enn hos sammenliknbare konkurrenter og Oslo børs. Eierskapet i Equinor har gjennom utbytter bidratt til store overføringer til Statens pensjonsfond hvert eneste år.

Den siste tiden har Equinors virksomhet i USA fått mye negativ oppmerksomhet – og det med rette. Saken har ulike sider ved seg. Den omfatter store investeringer foretatt for rundt 10–15 år siden som i ettertid har vist seg å gi store tap. Videre er det i Equinors interne revisjonsdokumenter, som Dagens Næringsliv har fått tilgang til, pekt på utfordringer knyttet til kostnadsnivå, intern kontroll og forretningskultur i selskapets virksomhet i USA. Dette er to forhold som bør ses på hver for seg.

Utfordringene knyttet til intern kontroll og forretningskultur i USA er alvorlige, men er ikke årsaken til størrelsen på de regnskapsmessige tapene. I tillegg har det vært stilt spørsmål ved selskapets finansielle rapportering knyttet til virksomheten i USA.

Debatten i kjølvannet av medienes omtale av saken berører sentrale prinsipper for statens eierskapsutøvelse. Det er derfor viktig for meg å redegjøre for den aktuelle saken og hvordan staten, ved Olje- og energidepartementet, har utøvd sitt eierskap i denne sammenhengen.

Det statlige eierskapet i norsk næringsliv er omfattende. Staten forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Staten legger stor vekt på å forvalte sitt eierskap på en profesjonell og forutsigbar måte. Rammene og prinsippene for den statlige eierskapspolitikken har ligget fast gjennom vekslende regjeringer siden eierskapsprinsippene ble etablert i 2002. Disse ble forankret senest ved Stortingets behandling av eierskapsmeldingen i april i år.

Den brede politiske enigheten på dette feltet har bidratt til høy troverdighet og forutsigbarhet for både selskaper og marked. Rollefordelingen mellom aksjeeiere, styre og ledelse følger av selskapslovgivningen og allment aksepterte prinsipper for eierstyring og selskapsledelse. Av det følger det at staten som eier ikke skal ha innsikt i de løpende forretningsmessige beslutninger. Forvaltningen av selskapet er styrets og ledelsens ansvar og skal utøves i selskapets og eiernes interesser. Styret og ledelsen er også ansvarlige for at driften er innenfor gjeldende lover og regler, å fastsette risikoprofil og å føre tilsyn med virksomheten for øvrig. Dette inkluderer å påse at selskapet har god internkontroll og tilstrekkelige systemer for risikostyring og etterlevelse av lovbestemmelser.

I likhet med andre aksjeeiere skal staten utøve sin eiermyndighet på generalforsamlingen. Statens eierskap skal utøves i tråd med selskapsrettens prinsipp om likebehandling av aksjeeiere. Det betyr at staten som eier ikke har andre rettigheter enn de øvrige aksjeeierne, herunder ikke har krav på mer informasjon enn andre aksjeeiere.

Når det er sagt, kan og bør staten som eier ha en dialog med selskapet mellom generalforsamlingene. Olje- og energidepartementet har en aktiv eierdialog med Equinor, i tråd med rammene i eierskapsmeldingen. Dialogen inkluderer oppfølging av statens mål som eier og forventninger til selskapet.

I eierdialogen er jeg opptatt av at vi har en god prioritering av tema og hvordan staten som eier konkretiserer sine forventninger overfor selskapet, og at vi utfordrer styret. Dette er innspill til selskapet og ikke instrukser eller pålegg. Som stor eier har staten både anledning til og interesse av å bidra til at selskapet utvikler seg i positiv retning med sikte på høyest mulig avkastning over tid.

Equinor har over de siste 25 årene bygget opp en internasjonal portefølje bestående av petroleumsvirksomhet samt prosjekter innen fornybar energi. Equinor har i dag virksomhet i mer enn 30 land i tillegg til i Norge, i ulike land som Algerie, Angola, Aserbajdsjan, Brasil, Canada, Irland, Storbritannia og USA. Rundt 40 pst. av selskapets samlede petroleumsproduksjon i 2019 foregikk utenfor Norge. Av dette utgjorde volumene i USA om lag halvparten.

Det har vært et politisk ønske at Equinor skulle kunne vokse internasjonalt. I stortingsproposisjonen om børsnoteringen av Equinor, den gang Statoil, i år 2000 fremhevet Stoltenberg-regjeringen at det måtte legges til rette for at selskapet skulle kunne fortsette å søke oppgaver i andre land – dette for å videreutvikle kompetansen og verdiene i de norske oljeselskapene og den norske leverandørindustrien.

I proposisjonen om sammenslåingen av Statoil og Norsk Hydros olje- og gassvirksomhet i 2007 ble internasjonal vekst også trukket frem. I stortingsproposisjonen stod det at:

«Utfordringer og nye oppgaver i Norge vil utvikle selskapet videre, men selskapet vil også trenge nye muligheter internasjonalt for å kunne utvikle seg videre.»

Videre stod det:

«Det viktigste for oljeselskaper i dag er å øke sine reserver og ressursbase. Dette kan gjøres på flere måter, for eksempel gjennom organisk vekst gjennom leting etter ressurser, gjennom oppkjøp av andre olje- og gasselskaper eller kjøp av andeler i produserende felt. Det er mulig for et sterkt finansielt selskap å ta mer risiko. Gjennom utvikling av ny teknologi kan en realisere ressurser som det tidligere ikke har vært økonomi i å utvinne.»

I innstillingen fra energi- og miljøkomiteen den gangen står det bl.a.:

«Komiteen har merket seg at de to styrene legger til grunn at sammenslåingen vil skape en sterk og levedyktig norsk aktør i den globale olje- og gassindustrien. Kombinasjonen av selskapenes ressurser og kunnskap vil etter styrenes mening bidra til et finansielt og teknologisk solid selskap, som vil bli en sterkere internasjonal aktør enn de to selskapene hver for seg.»

Det har altså vært gitt tydelig uttrykk fra Stortinget om et ønske om å søke internasjonale muligheter. I løpet av 2000-tallet gjorde teknologiutvikling i kombinasjon med økte olje- og gasspriser det mulig å utvinne ressurser lønnsomt i skiferformasjoner, hovedsakelig på land i USA. For å bli en aktør i denne virksomheten gjorde Equinor over flere år flere store investeringer innen skiferolje og skifergass, hovedsakelig i perioden 2008–2011. Her vil jeg for ordens skyld gjøre Stortinget oppmerksom på at jeg i mitt svar på spørsmål fra representanten Espen Barth Eide kom i skade for å henvise til perioden 2007–2011. Det korrekte skal være 2008–2011.

Gjennom en allianse med Chesapeake Energy Corporation i 2008 fikk selskapet tilgang til areal i Marcellus-formasjonen i den nordøstlige delen av USA. Equinor kjøpte seg i 2010 inn i Eagle Ford i Texas og inngikk i den forbindelse et samarbeid med Talisman Energy Inc. om utviklingen av disse ressursene. I 2011 kjøpte Equinor Brigham Exploration Company, som ga selskapet tilgang til ytterligere arealer på land i USA, i Bakken-formasjonen i Nord-Dakota. Equinor har senere solgt virksomheten i Eagle Ford-formasjonen. I Mexicogolfen kjøpte Equinor dypvannsporteføljen til Encana i 2005 og overtok Spinnaker Exploration med eierandeler i ulike felt fra Norsk Hydro i forbindelse med fusjonen i 2007.

Equinors virksomhet i USA omfatter også fornybar energi i form av havvindprosjekter. Dette gjelder per i dag Empire Wind-prosjektet utenfor New York og en havvindlisens utenfor Massachusetts.

Equinor kjøpte virksomhetene på land i USA i en periode med høye olje- og gasspriser. Selskapet hadde også forventninger til høye priser fremover. Da prisbildet snudde i 2014, måtte selskapet skrive ned store bokførte verdier knyttet til disse eiendelene.

Finanstilsynet offentligjorde i 2014 at det hadde kontrollert enkelte deler av Statoils konsernårsregnskap for 2012. Selskapet orienterte Olje- og energidepartementet om Finanstilsynets kontroll i et ordinært kvartalsmøte i 2014. Kontrollen hadde avdekket tre feil som selskapet rettet opp.

I tillegg anbefalte Finanstilsynet at Equinor presenterte virksomheten i Nord-Amerika som et eget rapporteringssegment på grunn av størrelsen på denne aktiviteten. Selskapet opplyste at de etter en vurdering av kravene i regnskapsstandarden som selskapet fulgte, valgte å beholde den internasjonale aktiviteten i ett rapporteringssegment, i tråd med normen i bransjen. Departementet tok den gang selskapets informasjon til etterretning.

I Equinors årsrapport for 2019, som ble offentliggjort 20. mars i år, fremkommer det at selskapets samlede regnskapsmessige tap knyttet til virksomheten i USA var på 20,4 mrd. dollar ved utgangen av 2019, noe som tilsvarer om lag 190 mrd. kr med dagens valutakurser.

Det samlede tapet fremgår i årsrapportens «Tilleggsinformasjon» som en negativ sum i kolonnen «Opptjent egenkapital» i 29 selskaper som Equinor har i USA. Tallet vil forandre seg fra år til år og kan variere avhengig av flere faktorer.

Selskapet viser til at det i dag har olje- og gassressurser og andre eiendeler med en bokført verdi på 16,5 mrd. dollar i USA. Da er et fremførbart underskudd på nærmere 4 mrd. dollar ikke tatt med. Fremtidige olje- og gasspriser samt selskapets evne til god drift vil bestemme det endelige regnestykket.

I 2014 avdekket Equinor store utfordringer med internkontrollen i USA, som ifølge selskapet kunne føres tilbake til oppkjøpet av Brigham Exploration Company i 2011. I tillegg ble det avdekket det selskapet har karakterisert som et uakseptabelt kostnadsnivå. Selskapet har erkjent at disse utfordringene burde vært avdekket og håndtert tidligere.

I eieroppfølgingen av Equinor har Olje- og energidepartementet bl.a. vært opptatt av selskapets samlede resultat, avkastning, utbytte, gjeldsgrad, likviditet, kostnadsutvikling, produksjon, utvikling i pris- og markedsmessige forhold og sentrale forhold knyttet til bærekraft.

Departementet følger opp statens forventninger til selskaper med statlig eierandel slik de fremkommer i eierskapsmeldingene. Lønnsomhet er en sentral del i eierdialogen mellom Olje- og energidepartementet og Equinor. Målet med statens eierskap i selskapet er høyest mulig avkastning over tid. Departementet har utarbeidet avkastningsmål for Equinor som er meddelt selskapet.

Etter 2014 har OED i eieroppfølgingen av Equinor vært særlig opptatt av utviklingen og nedskrivninger i selskapets landvirksomhet i USA. Både i kvartalsmøter mellom Equinor og departementet etter selskapets resultatfremleggelser og i eiermøter mellom olje- og energiministeren og styreleder har selskapets internasjonale virksomhet vært tema. Det inkluderer nedskrivninger og lønnsomhet for landvirksomheten i USA.

For ytterligere å styrke eieroppfølgingen utarbeidet meglerhuset Arctic Securities på oppdrag fra OED i 2015 en rapport om Equinors internasjonale virksomhet, herunder virksomheten i USA. Rapporten viste bl.a. at det var varierende lønnsomhet mellom ulike prosjekter i USA, og at prisen Equinor betalte, var på linje med den prisen konkurrenter betalte. Rapporten er offentlig og ble på forespørsel oversendt Stortinget i mai i år.

I likhet med andre statsråder med eieransvar orienterer olje- og energiministeren i en årlig beretning Riksrevisjonen om forvaltningen av statens eierinteresser i Equinor. I 2017 stilte Riksrevisjonen spørsmål om lønnsomheten i Equinors investeringer i utlandet og OEDs oppfølging av den internasjonale virksomheten. Spørsmålene ble besvart av departementet, og Riksrevisjonen informerte departementet i etterkant om at saken var avsluttet.

Departementet har gjennom regnskaper og informasjon fra Equinor vært informert om at selskapet har hatt store tap og svak lønnsomhet i USA etter 2014. At lønnsomheten i landvirksomheten i USA i større grad påvirkes av oljeprisen enn virksomheten på norsk sokkel, har vært kjent både for OED og for markedet for øvrig. Selskapet har også informert om at landvirksomheten har hatt svakere lønnsomhet enn virksomheten til havs i Mexicogolfen.

Departementet ble kjent med det samlede regnskapsmessige tapet på 20,4 mrd. dollar knyttet til virksomheten i USA gjennom selskapets årsrapport etter medienes omtale av tapet. Informasjonen om det samlede tapet kunne etter departementets mening ha vært lettere tilgjengelig, noe selskapets ledelse har sagt seg enig i. Jeg har klare forventninger til at selskapet følger opp dette.

På OEDs forespørsel har Equinor orientert departementet om enkeltelementene som utgjør det samlede tapet:

• Om lag 9 mrd. dollar er knyttet til regnskapsmessige nedskrivninger av investeringer i landvirksomheten.

• Om lag 4 mrd. dollar er knyttet til nedskrivninger i Mexicogolfen og Bahamas.

• Om lag 4 mrd. dollar er knyttet til tørre brønner og kostnader i tilknytning Mexicogolfen.

• Om lag 3 mrd. dollar gjelder finanskostnader, og om lag 1 mrd. dollar gjelder tapskontrakter.

OED har vært orientert om nedskrivningene på land på om lag 9 mrd. dollar. Departementet har også vært kjent med nedskrivninger i Mexicogolfen, særlig etter oljeprisfallet i 2014. De eksakte tallene for denne delen av virksomheten i USA har likevel ikke vært kjent. Det samme gjelder tallene for finanskostnader og tapskontrakter. Måten det rapporteres på, er årsaken til dette.

Departementet har over tid tatt opp med selskapet hvilke tiltak som har vært iverksatt for å bedre lønnsomheten i landvirksomheten. Selskapet har informert om at de har arbeidet hardt med å redusere kostnadene og forbedre teknologien. Videre har selskapet solgt sin eiendel i området Eagle Ford i Texas.

Det er selskapets ansvar å vurdere hva det skal informeres om når det gjelder internkontroll og forretningskultur. I Equinors interne revisjonsdokumenter, som Dagens Næringsliv har omtalt, pekes det på utfordringer knyttet til kostnadsnivå, internkontroll og forretningskultur i selskapets virksomhet i USA. Disse utfordringene har ikke vært kjent for OED.

Det er styrets og ledelsens ansvar at selskapet drives med god forretningskultur og god internkontroll. Departementet har ikke og skulle heller ikke ha hatt tilgang til selskapets interne revisjonsrapporter. OED får som nevnt samme informasjon som øvrige aksjeeiere. Men jeg mener selskapet burde ha vist større åpenhet og orientert om disse problemene. Jeg mener disse utfordringene var av et slikt omfang at selskapet burde ha vist større åpenhet i dialogen med OED om virksomheten i USA.

Staten skal forvalte sitt eierskap på en profesjonell og forutsigbar måte og i tråd med de rammene for eierskapsutøvelse som er kommunisert til Stortinget. Equinors virksomhet i USA ligger under styrets og ledelsens ansvarsområde. Dette omfatter bl.a. de investeringsbeslutningene selskapet har foretatt og vil foreta, og hvordan virksomheten drives i det daglige. Men det er mitt ansvar å forvalte eierskapet på en best mulig måte.

Det er to faste eiermøter i året mellom olje- og energiministeren, styrets leder og konsernsjefen. I lys av det som er kommet frem om Equinors aktiviteter i USA, fremskyndet jeg det halvårlige eiermøtet med styreleder og konsernsjef til mandag 18. mai. Det gjorde jeg for å bli direkte informert om hva som har gått galt i USA, hva selskapet har gjort – og gjør – for å rette opp feil som er begått, og for å diskutere veien videre. I møtet uttrykte jeg forventninger om mer åpenhet om resultater og mer informasjon om større utfordringer selskapet møter i sin virksomhet. Videre har jeg utfordret selskapet på deres vurdering i dag av Finanstilsynets anbefaling fra 2014 om å rapportere USA-virksomheten som et eget rapporteringssegment.

Selskapet har varslet at det fra neste kvartal vil rapportere oftere og mer åpent om USA-virksomheten. Det vil selskapet gjøre gjennom å rapportere om virksomheten i USA som et eget driftssegment. Jeg mener det er en riktig avgjørelse. Dette vil gi en kvartalsvis rapportering tilsvarende som for et rapporteringssegment, på samme måte som rapporteringen fra f.eks. norsk sokkel. Selskapet har også sagt at de vil vurdere å gjøre USA til et eget rapporteringssegment, slik Finanstilsynet anbefalte i 2014.

Equinor har opplyst at internkontrollen i selskapets landbaserte virksomhet i USA nå er en helt annen enn det den har vært tidligere, noe jeg også forventer. Jeg har også stilt spørsmål til dagens styreleder om styret er trygg på at arbeidet med å rette opp tidligere feil og mangler ved virksomheten i USA har vært tilstrekkelig, og om læringen fra disse erfaringene er godt nok innarbeidet i selskapet.

Styreleder har orientert meg om at styret nå har besluttet en gjennomgang av virksomheten i USA. Gjennomgangen skal gjøres av en statsautorisert revisor fra selskapet og et utvalg ledet av PricewaterhouseCoopers, med støtte av interne ressurser fra Equinor. Utvalget vil gå gjennom alle de såkalte røde revisjonsrapportene knyttet til USA og den øvrige internasjonale virksomheten tilbake til 2012 for å sikre at de er tilfredsstillende fulgt opp. Oppkjøpet av Brigham Exploration og andre relevante transaksjoner vil bli gjennomgått, herunder hvilken læring selskapet har gjort, og hvordan dette er implementert i virksomheten. Gjennomgangen vil også se på styrets oppfølging av den internasjonale virksomheten. Rapporten planlegges ferdigstilt innen oktober og vil bli offentlig.

Jeg imøteser denne rapporten, og at det blir en bred og full gjennomgang av alt av relevans, inkludert bakenforliggende årsaker, slik styreleder selv beskriver det.

Jeg ser også et behov for å trappe opp departementets oppfølging av utenlandsvirksomheten til Equinor, ikke bare i USA. Jeg vil innføre et nytt fast møte mellom departementet og selskapet etter fremleggelse av selskapets årsrapport. Formålet med et slikt møte skal være forberedelse til statsrådens eiermøte med styreleder og konsernsjef der årsrapporten gjennomgås.

I tillegg er det naturlig, gitt tiden som har gått, at departementet på ny får en grundig ekstern gjennomgang av selskapets internasjonale virksomhet. Ved årsskiftet ba departementet derfor Arctic Securities på nytt om å utarbeide en rapport om Equinors internasjonale virksomhet. Bakgrunnen for dette er at selskapets virksomhet har gjennomgått endringer siden den forrige rapporten ble utarbeidet, bl.a. når det gjelder kostnadsbildet og oljeprisforventninger.

Det var planlagt at dette arbeidet skulle iverksettes etter offentliggjøring av årsrapporten for 2019. Arbeidet er blitt noe utsatt på grunn av covid-19-pandemien samt behov for å oppdatere pris- og kostnadsprognoser gitt den siste tids utvikling, men rapporten er under utarbeidelse og vil bli offentlig tilgjengelig.

Som olje- og energiminister og ansvarlig for forvaltningen av det statlige eierskapet i Norges største selskap vil jeg fortsette å følge selskapets oppfølging av virksomheten i USA nøye. De regnskapsmessige nedskrivningene og tapene er store. Jeg mener selskapet burde ha opplyst saken bedre og mer direkte i kommunikasjonen med departementet så vel som med andre aksjeeiere.

Jeg mener videre at saken også berører tema som bedriftskultur, kapitaldisiplin, nøkternhet og åpenhet. Dette er temaer jeg vil komme inn på i den videre dialogen med selskapet om hva som er læringspunkter fra saken og tiltak fremover. Jeg har allerede gitt uttrykk for, både til styreleder og i offentligheten, at jeg deler selskapets egen vurdering av at den forretningskulturen som tidligere har vært i deler av USA-virksomheten, ikke har vært akseptabel.

Styret og selskapets ledelse har et stort ansvar overfor alle aksjeeiere, ansatte og andre interessenter for å gjøre sitt aller ytterste for unngå at slike situasjoner som den i USA oppstår i fremtiden. Dette har jeg understreket overfor styreleder og konsernsjef. Mitt inntrykk er at Equinor tar denne saken på største alvor.

Som jeg pekte på innledningsvis i denne redegjørelsen, er det statlige eierskapet i norsk næringsliv omfattende. Staten forvalter store verdier på vegne av fellesskapet. Staten legger derfor stor vekt på å forvalte eierskapet på en profesjonell og forutsigbar måte. Eierskapspolitikken har en klar rollefordeling mellom det ansvaret staten som eier har, og det ansvaret styret og selskapets ledelse har. Vi uttrykker klare forventninger til våre selskaper, også Equinor, i tråd med eierskapspolitikken som er vedtatt av et bredt flertall på Stortinget.

Det er et viktig prinsipp at selskapet er ansvarlig for de strategiske og forretningsmessige beslutningene som gjøres. Jeg mener det er et viktig prinsipp å holde fast ved. Samtidig har staten tydelige forventninger til ansvarlig virksomhet, åpenhet og rapportering. Derfor har jeg vært veldig tydelig på at selskapet burde ha vist mer åpenhet om resultater og gitt mer informasjon om større utfordringer som selskapet møter i sin virksomhet.

Jeg vil avslutte med å uttrykke en forventning om at erfaringene fra denne saken bidrar til læring, både for selskapet og for statens eierutøvelse. Dagens redegjørelse er et bidrag i det arbeidet. Dette blir viktig for å gjenvinne tilliten som selskapet trenger.

Espen Barth Eide (A) [10:32:06]: Jeg vil begynne med å takke statsråd Bru for en grundig og god redegjørelse. Jeg mener at hun i sin redegjørelse beskrev saken med det alvor den fortjener. Vi snakker om Norges største selskap, og vi snakker om det største selskapet innenfor vår viktigste næring, en viktig del av en stolt olje- og gasshistorie i Norge, en viktig del av historien om hvordan Norge temmet oljen og ble det landet vi har i dag. Derfor er det ekstra viktig at nettopp Equinor, tidligere Statoil, er seg sitt ansvar bevisst, og den kritikk som statsråden retter mot selskapet og det som har skjedd, stiller jeg meg helt bak. Jeg mener det er viktig at selskapet forstår det alvoret som storsamfunnet og vi i Stortinget, politiske myndigheter, ser på denne saken med.

Jeg vil også si at det tjener dagens ledelse til ære at de har vært så tydelige på at dette er problematisk, at det har skjedd ting som er alvorlige, og at de ønsker å være tydelige, ærlige og oppriktige i oppryddingen av dette. Jeg synes f.eks. det er et bra trekk fra selskapets ledelse at man nå har invitert til en egen grundig gjennomgang. Den skal selvfølgelig ikke erstatte det arbeidet vi gjør i Stortinget. Jeg tror heller ikke det er selskapets intensjon, men den kan bidra til å oppklare de forhold som er nødvendig å oppklare for å kunne få den nødvendige læring både i selskapet selv, i samfunnet i Norge og i vår dialog med dette vårt viktigste selskap.

Men det er kommet for en dag alvorlige forhold knyttet til, som statsråden sa, forretningskultur, kostnadskontroll og internkontroll. Dette er i hovedsak under tidligere ledelse i selskapet. Den nåværende ledelsen er tydelig på at den er kjent med dette og erkjenner det. Men det må jo gjøres en grundig opprydding i selskapet selv. Det er fortsatt en del spørsmål om styrets rolle, og vi kommer etter hvert også til å følge opp med ytterligere spørsmål om statens, altså departementets, rolle i deres løpende eierstyring.

Jeg har lyst til å bruke denne anledningen til å understreke at Arbeiderpartiet er sterk tilhenger av en profesjonell eierstyring. Vi skal styre de selskapene staten eier, gjennom generalforsamling, gjennom ordentlige prinsipper, gjennom likebehandling, men det er utrolig viktig å understreke at profesjonell eierstyring ikke betyr, som noen tror, armlengdes avstand til forretningskultur og orden og skikk og bruk. Det er klart at man som eier har forventninger til hvordan et stort norsk selskap opererer, enten de opererer i Norge eller i utlandet, at det representerer Norge på en god måte, siden selskapet i så stor grad også assosieres med oss. Og det er en forventning fra samfunnets side som kommer i tillegg til forventninger om f.eks. avkastning over tid og etter hvert kanskje andre forventninger som vi vil komme tilbake til i andre sammenhenger, om selskapets rolle f.eks. som motor i fornybaromstillingen, som ligger litt utenfor dagens diskusjon. Vi kommer til å følge opp dette nå med en del konkrete spørsmål.

Statsråden har nå redegjort for at departementet var kjent med de økonomiske sidene av denne saken, men i mindre grad med de forretningskulturelle sidene. Er det da styret som ikke har vært seg sitt ansvar bevisst i tilstrekkelig grad? Ble de riktige spørsmålene stilt? Har de representantene i styret som har blitt utpekt på generalforsamlingen med statens støtte, i tilstrekkelig grad kjent sin rolle i dette? Dette er ting vi vil komme tilbake til i den videre oppfølgingen vi nå skal ha. Og ikke minst et veldig konkret spørsmål, nemlig når Finanstilsynet i 2014 mente man burde rapportere på USA som et eget segment, hvorfor selskapet likevel ikke fulgte opp dette, og hvorfor det ikke ble ettergått fra styrets, eventuelt eiernes side.

Ett poeng til om eierskapsstyringen er at det faktisk var et poeng for 20 år siden da daværende Statoil ble børsnotert og man fikk inn private eiere, at disse private eierne også skulle være partnere for staten i å se på styringen av selskapet, altså erfarne store forvaltere skulle se på det. Så jeg tror ikke det er det dette spørsmålet dreier seg om. Det er hvorvidt dette ansvaret har vært fulgt opp nok.

Det vi nå gjør, er å ta denne saken til komité. Jeg takker igjen for en grundig redegjørelse, den går vi grundig gjennom, og så vil vi komme tilbake i vanlig prosess med de spørsmål vi måtte ha i tillegg.

Stefan Heggelund (H) [10:37:18]: La meg først få lov til å takke statsråden for en grundig redegjørelse og for at hun kommer til Stortinget for å redegjøre. Dette er en sak som naturlig nok har vært gjenstand for stor oppmerksomhet, og det er viktig at Stortinget blir informert, og at vi får en god diskusjon.

Dette er en viktig sak fordi den handler om eierstyring av et viktig selskap der staten forvalter et stort eierskap på vegne av oss alle. Det krever at vi tar opplysningene som er kommet frem, på alvor. Stortinget har klare forventninger til at selskaper eid av staten opptrer i tråd med prinsipper for god forretningsskikk og i tråd med det vi kan kalle gode norske verdier.

Jeg er fornøyd med at statsråden har gått grundig til verks og tatt grep. Det er også greit å minne om at de kritikkverdige forholdene som har kommet frem, ligger tilbake i tid, men en grundig gjennomgang er likevel nødvendig for å sikre at både selskaper og staten tar læring. Jeg mener det er bra at statsråden varsler en innskjerping av rutiner. Det er også bra at Equinor har tatt initiativ til en gjennomgang av USA-virksomheten. Jeg forventer at man i gjennomgangen vil snu hver stein for å sikre læring.

Et bredt flertall i Stortinget står bak eierskapspolitikken. Samtidig som vi tar læring, er det viktig å holde fast på de gode prinsippene vi har stått sammen om: profesjonell eierskapsstyring, ja, men også at selskapet selvfølgelig har et ansvar.

Det er viktig å huske hvorfor staten er en stor eier i Equinor. Det er for å opprettholde et ledende teknologi- og energiselskap med hovedkontorfunksjon i Norge, hvor målet er høyest mulig avkastning over tid. Den opprydningen som nå er igangsatt, er viktig for tilliten til dette selskapet og måten man opererer på.

Jeg ser frem til at dette skal behandles i komiteen, og jeg vil igjen takke statsråden for en god og grundig redegjørelse.

Jon Georg Dale (FrP) [10:39:59]: Også eg vil gjerne starte med å takke for ei grundig og systematisk utgreiing for store delar av hendingsforløpet som resulterte i at vi no kjenner til eit tap i storleiken 190 mrd. kr – eit tap som ikkje nødvendigvis berre kjem av feilplasseringar, men, som statsråden sjølv seier, av ein forretningskultur som ikkje er tilstrekkeleg sunn.

Framstegspartiet meiner at når vi eig eit stort selskap som Equinor, skal vi vere villige til å ta risiko for å hente avkastning, men det kostnadsnivået som har prega ein del av den aktiviteten som har gått føre seg i USA, er openbert nokså grunnleggjande i strid med den forretningskulturen som prega oss då vi bygde opp selskapet, og ikkje minst den måten vi har handtert oppbygginga av Noreg som ein oljenasjon på. Difor trur eg også veldig mange reagerer på denne saka, for det er noko unorsk over måten ein har handtert forretningsutviklinga i USA på.

Eg meiner likevel det er bra at statsråden er så tydeleg på at det er leiinga i selskapet og styret som har eit ansvar for å følgje opp dette i det daglege. Eg har lyst til å understreke kor avgjerande viktig det faktisk er i eit så stort selskap som dette. Vi er avhengige av at styret går grundig nok inn i denne typen vurderingar. Eg er også glad for at statsråden så tydeleg har sagt at ho ikkje er fornøgd med den openheita og forretningskulturen som her er vist. Det synest eg vitnar om ein statsråd som no tek grep for å ha betre kontroll framover, utan at statsråden med det tek over det ansvaret som leiinga i selskapet og styret sjølv har hatt.

Eg meiner den forretningskulturen som er vist, ikkje berre er usunn, men han er uakseptabel, ikkje berre for eit selskap der staten er ein stor eigar, men kanskje spesielt for eit selskap som så ofte vert identifisert med norsk næringsliv utanfor landegrensene. Difor synest eg det er positivt at regjeringa er veldig klar på det når statsråden i dag greier ut om saka.

Så er det sikkert mange detaljar i denne utgreiinga som også vi vil kome tilbake til gjennom komitébehandlinga, men eg takkar nok ein gong for at statsråden kjem til Stortinget, og eg opplever at ho langt på veg svarar ut det behovet vi har for å vite at eigarstyringa har vore, og framleis vil verte, tett følgd opp, og ikkje minst at statsråden understrekar det ansvaret ho sjølv har for å sørgje for at eigarstyringa er tett nok på styret også i det vidare. Det er bra i ei sak som strengt teke omhandlar forhold vi helst skulle ha vore forutan, som har avdekt ein usunn kultur, som har avdekt eit uakseptabelt kostnadsnivå, og som fortener merksemd frå både regjeringa og Stortinget, for å ta lærdom av det, men også for å setje eit tydeleg eksempel for at selskap der staten er ein stor eigar, har vi høgare forventingar til enn det selskapet har vist i dette tilfellet.

Geir Pollestad (Sp) [10:44:10]: Eg vil starta med å takka statsråd Bru for utgreiinga. Det er ting i denne saka som er nesten vanskeleg å tru at er sant. Eg har registrert at det har vore ein diskusjon om kva som er ei dekkjande skildring av Equinors verksemd i USA og det som har kome fram. Det er vanskeleg å koma unna at det er ein industriskandale me står overfor.

For Senterpartiet er det viktig og me støttar at me har selskap der staten er stor eigar, som har verksemd utanfor Noregs grenser. Eg kan nemna Telenor, Hydro, Equinor og Yara som eksempel. Langt på veg har me gode erfaringar med dette, og det er eit gode at norske selskap opererer ute. Ein av dei tinga som er særleg viktig, er at ein tek med seg norsk forretnings- og bedriftskultur ut i verda og byggjer verksemda på dette.

Så vil det vera sånn at både i Equinor og i andre selskap vil det skje feilinvesteringar. Det trur eg ikkje me kan politisk vedta at ikkje skal skje. Men det som er noko spesielt med dei feilinvesteringane i USA, er at det verkar som om selskapet har gløymt at Equinor, dåverande Statoil, er og var eit offshoreselskap.

Den informasjonen me har fått frå statsråden i dag og tidlegare, og òg gjennom pressa, gjev to hovudinntrykk: Det er tapt enormt med pengar, og verksemda har vore driven på ein måte me ikkje kjenner igjen som norsk selskaps- og bedriftskultur. Dette handlar til sjuande og sist om tilliten til Noregs største og viktigaste selskap, og det er ingen tvil om at den tilliten har vorte svekt. Me har fått orientering om at styret set i gang ein gjennomgang, og me registrerer òg at statsråden rettar kritikk mot selskapet i si utgreiing.

Eg tenkjer at det vidare arbeidet må ha to utgangspunkt. Det eine er det som har skjedd i styret, det som har skjedd i selskapet, men det vil òg vera naturleg å sjå på korleis departementet har følgt opp eigarskapsutøvinga i dette. Er prinsippa for eigarskapsutøving følgde opp, og burde ein ha reagert på dette tidlegare? Det er desse tinga som då endar opp i eit spørsmål om kva me gjer vidare. Det vil koma fram i komitébehandlinga av saka.

Det er ikkje mogleg å endra historia, men det er mogleg å byggja opp igjen tillit, og då trur eg ein må vera så open og seia at ein må snu alle steinar. Det er vanskeleg å sjå at det åleine kan skje gjennom ei utgreiing frå statsråden og styret og selskapet sin eigen gjennomgang. Difor ser eg føre meg at resultatet av dette vil verta at det òg vert sett i gang ei gransking av selskapet – initiert av eigar, i tråd med reglane i selskapslovgjevinga – i denne saka.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:48:12]: Jeg vil også takke statsråden for en god og helt nødvendig redegjørelse.

I Norge er vi jo, til tross for at vi er et lite land, vant til store summer, særlig når det er snakk om oljebransjen. Men nærmere 200 mrd. kr er mye, selv i Norge og selv innen olje, og det som vi nå går inn på her, kan derfor – med den type summer – med rette kalles en av de største industriskandalene som vi har sett i Norge.

Staten er største eier i Equinor, og de store summene som vi her snakker om, gjør og har gjort at SV har ment at det er helt naturlig at vi på Stortinget går grundig inn i denne saken både nå og ut fra det som har vært. Det var bakgrunnen for at vi ba om å få denne redegjørelsen. Vi snakker her om så store summer over en periode på over ti år at det blir viktig å se på hva som har skjedd de siste årene, og også å gå grundig tilbake i tid.

Vi har sett i denne saken at Equinor både har tatt for stor risiko og ikke har evnet å justere kursen underveis. Det har bidratt til store tap. Det har også vært en rotete og altfor dårlig internkontroll, som igjen har bidratt til tap, der røde rapporter internt ikke har vært fulgt opp, og det har vært en elendig selskapskultur, som på ingen måte lar seg forsvare i offentligheten.

Det er på bakgrunn av dette all grunn til å rette sterk kritikk mot Equinor, og det er jeg glad for at statsråden også gjør. Med så store tap er det på sin plass med en gjennomgang der man går grundig inn og ser på hvordan dette kunne skje. Det handler om de interne forholdene i Equinor som har tillatt den typen manglende internkontroll, den type risikotaking og den typen selskapskultur, men det handler også om styrets rolle og om eierdialogen. Når statsråden nå skjerper rutinene i eieroppfølgingen, er det på sin plass, men det er også en erkjennelse av at den oppfølgingen kanskje ikke har vært god nok. Statsråden sier at lønnsomheten har vært en sentral del av eierdialogen med selskapet, men da er det rett og slett underlig at dette kunne gå så langt uten at noen har tråkket på bremsen. Jeg vil rett og slett bare få stille spørsmål ved om eieroppfølgingen av Equinors utenlandssatsing har vært god nok gjennom disse årene. Jeg er glad for at vi skal få mer åpenhet om Equinors utenlandsinvesteringer, men dette må gjelde mer enn bare USA, det må gjelde alle land.

Samtidig er det vanskelig nå å kunne si at eierstyringen og forvaltningen av det statlige eierskapet i Equinor blir god nok framover uten å gå grundig inn i hva som har skjedd i detalj gjennom de siste 10–15 årene. Her har flere statsråder under flere regjeringer vært involvert. SV mener derfor at gitt sakens omfang over lengre tid fordrer denne saken at vi får den til kontrollkomiteen. SV kommer til å be om det fordi det er viktig at Stortinget selv kan gå inn i hvordan eierstyringen har vært gjennomført, både de siste årene og lenger tilbake i tid – så lenge dette har pågått.

Jeg registrerer at representanten Pollestad er inne på noe av dette når han tar til orde for en gransking. Det er også noe SV kan stille seg bak. Dette er en sak som er så alvorlig, som handler om tilliten til det største oljeselskapet vi har på sokkelen, og som handler om et av de viktigste statlige eierskapene vi har. Det dreier seg om tilliten til Norge og til norsk næringsliv også i utlandet. Det er en så alvorlig sak at vi er nødt til å snu alle steiner for å komme til bunns i hvordan dette kunne skje, for å klare å rette opp kursen framover.

Ketil Kjenseth (V) [10:52:52]: Takk til statsråden, som har en grundig og god gjennomgang og også varsler noen nye tiltak knyttet til eierstyringen.

For et så stort selskap som bidrar så mye til offentligheten, men som også har en statlig majoritetseierandel, er det viktig med tillit og at vi har en åpenhet som gjør at ikke bare politikere, men også menigmann får tilgang til og skjønner hva som faktisk skjer. I den debatten hører det også med hva som er en armlengdes avstand: å forstå hva eierstyring er for en stat som majoritetseier.

Noen har også vært inne på begrepet «risiko». Det er vanskelig å ikke ta med i historien at det har vært politiske ambisjoner knyttet til å ta den risikoen ut av Norge, og til vekst – nye geografiske områder, politiske ambisjoner og ønsker om økt avkastning. Vi kan ikke skyve under teppet at det har vært en debatt om både skiferolje og tjæresand på det amerikanske kontinentet.

Det gjenspeiler noe av hvilken risiko det er, når vi står her nå, noen år etter, og har vært gjennom både et stort oljeprisfall og en pandemi som har dumpet oljeprisen betydelig. En ser hvilke ressurser som må settes inn for å utvinne, og en har tatt betydelig risiko for å bidra til det. Derfor er det læringselementet viktig når vi skal gå videre, for det er klart at i den tida vi står foran med å skulle redusere klimautslippene, vil vi være avhengig av ny teknologi og stadig mer fornybar energi. Vi vil måtte ta diskusjonene om risiko i fortsettelsen. Det handler også om geografisk risiko. Det kan handle om mer hav og ikke så mye på land. Det kan handle om ulike forretningskulturer, og det vil også handle om kapitalinvesteringer. Vi må lære av det vi har vært gjennom nå. Jeg er veldig glad for at statsråden nevner granskingen, og at den skal være ledet av en ekstern aktør på det området.

Vi er heller ikke ferdig med debatten om eierskapsorganiseringen av Equinor. Vi har hatt gode eierskapsmeldinger om prinsippet knyttet til det over lang tid i Stortinget, men historiske forhold gjør at Equinor er underlagt Olje- og energidepartementet som det eneste store, statlig eide majoritetsselskapet.

Noen partier har også en diskusjon gående om hvorvidt en skal splitte opp utenlandssatsingen. Noen diskuterer om en skal splitte opp fornybarsatsingen. De debattene vil fortsette. Derfor vil den delen henge med oss, men vi må også diskutere politiske ambisjoner knyttet til avkastning og teknologi og i enda større grad heise fornybarambisjonene til de statlige aktørene.

Vi har mange debatter foran oss. Eierskapsdebatten vil i så måte henge med oss i mange år framover fordi det er knyttet til EØS-avtalen og EU hvilket departement som skal være eier av Equinor. Jeg håper at vi særlig retter fokuset inn mot hvilke typer teknologi og hva vi i Norge med vår kapital skal bidra med utover avkastning, rent økonomisk, som er bredere enn bare penger. Vi er i front på mye teknologi som kan gjøre mye for klimaet, og jeg håper at vi i større grad retter debatten inn mot det framover.

Steinar Reiten (KrF) [10:57:56]: Jeg vil først få takke statsråden for en god og grundig redegjørelse.

Jeg tror ikke jeg var den eneste som sperret opp øynene da jeg leste artikkelen til Dagens Næringsliv om investeringene i USA. Historiene var av en slik art at det nesten var vanskelig å forstå at det var riktig. Jeg er usikker på om det var summen på feilinvesteringene, det økonomiske rotet eller mangelen på åpenhet som var det mest oppsiktsvekkende, men summen av alt kan vanskelig kalles annet enn katastrofal. Tap på 200 mrd. kr er nesten ufattelig, og legger en til at staten ville hatt krav på 67 pst. av det om det heller hadde blitt utbetalt i utbytte til aksjonærene, er ikke summen langt unna det staten har hatt i ekstrautgifter på koronapandemien så langt.

Det er heller ikke første gang Equinor har gått på en smell med internasjonale investeringer. I 2007 investerte daværende Statoil 4 mrd. dollar i kanadisk oljesand, og ni år senere solgte de seg ut og tok samtidig store nedskrivninger på regnskapsmessige verdier. I mellomtiden hadde Kristelig Folkeparti flere ganger fremmet representantforslag i Stortinget om å bruke eiermakten i selskapet for å stoppe oljesandvirksomheten, uten å få flertall for det. Jeg tror det er enkelt å konkludere med hva som var rett, i ettertid.

Seks år senere får vi altså denne saken med skiferolje i USA. 200 mrd. kr er tapt, og det virker som om det har vært hjemme-alene-fest i den amerikanske delen av selskapet. Historiene om økonomisk rot i dette omfanget, uansvarlig høy pengebruk og trailere som kjørte rundt og hentet kvitteringer, er ikke dagligdags. I det perspektivet er det vanskelig ikke å nevne at vi de siste ukene har forhandlet om en skattepakke til næringen som frigjør 100 mrd. kr i likviditet. I denne runden har det vært nevnt flere felt som sto i fare for å bli utsatt. For eksempel har feltet Noaka stadig blitt nevnt i denne runden, og et kjapt søk på internett viser at Noaka har en utbyggingskostnad på 45 mrd. kr. Tapene i USA er altså det dobbelte av likviditetseffekten av denne skattepakken og over fire ganger så mye som investeringene knyttet til Noaka-utbyggingen, for å sette det i perspektiv.

Kristelig Folkeparti mener det som er kommet fram, er uakseptabelt, og vi er svært glade for at statsråden har gått inn i saken med stor tyngde. Jeg vil igjen takke statsråden for dagens redegjørelse, og vi er trygge på at hun vil håndtere denne saken på en god og tilfredsstillende måte. Det er nødvendig at Equinor rydder opp, og det er nødvendig at selskapet tar lærdom av disse feilene som har blitt gjort. Det norske folk er majoritetseiere i selskapet, og det forplikter. Vår forventing til selskapet er tydelig: De må rydde opp og endre rutinene så noe slikt ikke skjer igjen.

Per Espen Stoknes (MDG) [11:01:02]: Jeg vil også takke statsråden for redegjørelsen. Jeg er skikkelig glad for at hun åpenbart tar det som har skjedd, svært alvorlig. Dette blir utvilsomt en svær jobb for statsråd Bru å rydde opp i etter sine mange forgjengere i både røde og blå regjeringer.

Equinors investeringer i USA er den største industrifiaskoen i Norges historie. Equinor og ansvarlige norske myndigheter har i denne saken skåret flere fantastiske selvmål. Her har tydeligvis de strategiske scenarioene og veivalgene basert på disse vært svært mangelfulle. Har styret egentlig gjort jobben sin med å stille de viktige kritiske spørsmålene til en overivrig ledelse med tunnelsyn?

De har ikke bare tapt enorme verdier som er eid av det norske folk. De har også gjort Equinor og dermed Norge til en slags pioner i utviklingen av noen av verdens aller mest forurensende og skitne energiressurser. Etter at Tyskland aktivt tok ledelsen som foregangsnasjon innen solenergi, og etter at Danmark gjorde det samme innen vindenergi, valgte Equinor – på vegne av det norske folk – å bli et foregangsselskap innen spesielt klimaskadelig energi som tjæresand og skifergass. Både Tyskland og Norge har brukt mye av fellesskapets midler på å innta en slik pionerrolle, men der Tyskland først tapte penger på å gjøre verden bedre, har Norge tapt penger på å gjøre verden mye verre.

Noen vil kanskje tenke at det er feil av Miljøpartiet De Grønne å blande klimapolitikk inn i denne debatten, som isolert sett handler om statlig eierskap og mislykkede investeringer. Men i denne saken henger klima og økonomi så tett sammen fordi man har tatt en enorm klimarisiko og samtidig en enorm finansiell risiko – og mislyktes grandiost med dem begge.

De fleste investeringene Equinor gjorde i USA, krevde en historisk høy oljepris for å bli lønnsomme. Hvis så dyre ressurser skal bli lønnsomme, forutsetter det at disse ressursene utvinnes og forbrennes i tillegg til veldig mye av den andre fossile energien som kan utvinnes med langt lavere break-even, eller balansepris, som det heter på norsk. Equinors cowboyaktige investeringer i USA er en direkte gambling med at veksten i verdens utslipp skulle gå enda fortere opp enn den faktisk har gjort. Det er alvorlig at noen av de største og viktigste investeringsbeslutningene som er tatt på vegne av det norske folk, har vært basert på sånne antagelig uundersøkte premisser.

Denne saken er svært alvorlig helt uavhengig hva man mener om klimaprofilen i Equinors USA-investeringer. De grønne kommer derfor til å følge opp saken videre gjennom vårt representantforslag om å opprette en stortingsoppnevnt granskingskommisjon for å granske forretningsdriften til Equinor i forbindelse med alle disse tapene på utenlandsinvesteringer. Det er minst tre hovedspørsmål i en slik gransking. Vi må finne ut hva staten kunne og burde gjort for å unngå disse tapene, og om det har pågått uregelmessigheter. Det er bl.a. naturlig å spørre seg om:

1. Hva slags konsekvenser har situasjonen i USA egentlig hatt for styringsdialogen?

2. Hvorfor ble Finanstilsynets oppfordring om å rapportere USA-tallene for seg ikke fulgt opp, og hvorfor ble det ikke stilt som krav fra statsrådens side?

3. Hvordan kan vi få på plass endringene i statens eierdialog med Equinor for å unngå tilsvarende tap og strategiske feilinvesteringer?

At denne dialogen har vært problematisk, ble også påpekt i en konfidensiell rapport fra 2014, der konsulentselskapet THEMA Consulting evaluerte OEDs utøvelse av eierrollen:

Staten, ved OED, oppfattes som en påfallende usynlig eier, gitt størrelsen på statens eierpost. I verste fall kan det bidra til en viss form for mistenksomhet om at det foregår noe i lukkede rom som ikke markedet er kjent med.

Vi merker oss at Equinor har offentliggjort at selskapet vil gå gjennom den internasjonale satsingen uavhengig av PwC, som riktignok ikke skal se på de kritikkverdige forholdene eller strategiske veivalg. Vi merker oss også at statsråden vil innføre nye rutiner for eierstyring.

Vi i De grønne mener derfor at en uavhengig gransking er nødvendig i tillegg. Derfor håper jeg både statsråden og resten av Stortinget vil støtte vårt forslag om en uavhengig granskingskommisjon, som skal behandles i kontrollkomiteen. Stortinget og offentligheten trenger her best mulig innsyn i hva som har gått galt.

Statsråd Tina Bru [11:06:10]: Jeg vil starte med å takke for alle gode innlegg her i salen i dag. Jeg deler også mye av den kritikken som har blitt fremsatt her.

Jeg tror det er viktig nå at selskapet også legger merke til at det gis tydelige tilbakemeldinger på tvers av partipolitisk farge i Stortinget i dag, særlig hva angår forretningskultur. Gode norske forretningsverdier, god bedriftskultur, kapitaldisiplin, nøkternhet, åpenhet – dette er noe vi er stolte av. Det er også noe vi forventer at våre selskaper skal ha.

Vi har gjort en del allerede, slik jeg redegjorde for tidligere i dag. Den gjennomgangen, slik styrelederen nå beskriver det, vil bli veldig viktig i det videre arbeidet, også for å gjenvinne nødvendig tillit.

Så registrerer jeg at noen representanter tar til orde for ytterligere gransking i regi av enten Stortinget eller selskapet. Uansett hvordan Stortinget velger å ta saken videre, vil jeg selvsagt svare på de spørsmål Stortinget og komiteen har i forbindelse med den videre prosessen.