Presidenten: Etter
ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne
debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jon Engen-Helgheim (FrP) [11:13:33 ] (ordfører for saken):
Justis- og beredskapsdepartementet foreslår endringer i utlendingsloven
som åpner for at utlendingsmyndighetene kan utlevere opplysninger
til politiet til flere formål enn etter gjeldende rett. Det foreslås for
det første en hjemmel for utlevering av opplysninger som er nødvendige
for politiets oppgaver etter utlendingsloven. Etter forslaget vil
utlendingsmyndighetene ha både rett og plikt til å utlevere opplysninger som
er nødvendige for disse formålene.
Videre foreslås
det at nærmere angitte opplysningskategorier kan utleveres til politimessige
formål og kvalitetskontroll av politiets registre. I tillegg foreslås det
at også andre opplysninger kan utleveres dersom det er nødvendig
til forebygging og etterforsking av brudd på utlendingsloven, eller
andre lovbrudd som kan medføre høyere straff enn fengsel i seks
måneder. Det foreslås en egen regulering av utlevering av ansiktsfoto
i utlendingsloven § 100, som i det alt vesentlige åpner for utlevering
til samme formål som etter passloven § 8 a.
I proposisjonen
foreslås det i tillegg endringer i passloven. Formålet med endringene
er å sikre adgangen til gjensidig kontroll mellom pass- og ID-kort-registrene
ved behandling av søknader om nye pass og nasjonale ID-kort. I tillegg
foreslås det å lovfeste at det er valgfritt for den enkelte innehaver
om ID-kortene skal utstedes med reiserett. Begrepsbruken i de to
lovene foreslås også tilpasset EUs personvernforordning.
Til slutt foreslås
det endringer i straffeprosessloven, som innebærer at hjemmelen
for å kreve politiattest for ansettelse i påtalemyndigheten harmoniseres
med den tilsvarende bestemmelsen i politiloven § 18. Det foreslås
også justeringer i hjemmelen for å kreve politiattest for ansettelse
mv. i Gjenopptakelseskommisjonen. Komiteen mener det er viktig at
myndighetene har nødvendige og klare hjemler for en effektiv håndhevelse
av gjeldende lovverk, og komiteen slutter seg i all hovedsak til
de foreslåtte endringene.
SV har et forslag
om at utlevering av opplysninger ikke kan skje i form av direkte
søk, og vil sikkert redegjøre for dette selv.
Masud Gharahkhani (A) [11:16:08 ] : Nå har saksordfører redegjort
godt for hva forslagene innebærer. Fra Arbeiderpartiets side støtter
vi forslagene om endringene i utlendingsloven.
Politiet har en
svært viktig rolle som en del av en samlet utlendingsmyndighet i
Norge, både i rollen som forvaltningsorgan for oppgavene på utlendingsfeltet som
er tillagt politiet, og som organ med ansvar for kriminalitetsbekjempelse
og samfunnssikkerhet. Vi vet f.eks. at politiet gjør en viktig jobb
ved å vurdere identitet og samfunnssikkerhet knyttet til alle nye
asylsøkere som kommer til Norge før sakene behandles av UDI. Politiet
har også en rekke andre forvaltningsmessige oppgaver knyttet til
sin rolle som utlendingsmyndighet, inkludert oppgaver knyttet til
grense- og utlendingskontroll. Disse oppgavene har både et forvaltningsmessig
og et polisiært formål. I disse sammenhenger, der politiet opptrer
helt eller delvis i rollen som utlendingsmyndighet, mener vi det
er en selvfølge at politiet skal ha tilgang til alle relevante opplysninger
som er registrert hos utlendingsmyndighetene. Når det meldes om
at taushetsplikt likevel, i enkelte tilfeller, er til hinder for
at disse opplysningene skal utleveres, er vi glad for at dette nå presiseres
tydelig med denne lovendringen.
Det foreslås i
denne proposisjonen at det skal åpnes for at politiet også i forbindelse
med oppgaver som kun har politimessige formål, skal kunne få utlevert
opplysninger fra utlendingsmyndighetene i større grad enn regelverket
åpner opp for i dag. Det gjelder særlig opplysninger som er nødvendige
for å avklare identitet og oppeholdstatus i ulike sammenhenger.
Taushetsplikten
er ikke noe vi tar lett på. Alle skal kunne være trygge på at loven
gir oss nødvendig beskyttelse mot at sensitive personopplysninger
kommer på avveie. Samtidig vil andre grunnleggende hensyn noen ganger
tilsi at opplysninger kan deles for andre formål enn det opplysningene
opprinnelig var ment for. Politiets mulighet til å gjennomføre sine
politimessige oppgaver på en god måte for å sikre oss trygghet og
bekjempe kriminalitet, er et slikt hensyn. Vi vet også at det ofte er
nær sammenheng mellom utlendingsmyndighetenes og politiets oppgaver,
og at begge sider kan ha utbytte av tettere samarbeid og informasjonsutveksling.
Vi støtter derfor forslaget om at det kan åpnes for større grad
av utveksling av opplysninger mellom politiet og utlendingsmyndighetene
enn det som er tilfellet etter dagens regelverk.
Ove Trellevik (H) [11:18:56 ] : Høgre meiner det er viktig
at politiet har ein klar heimel for å nytta opplysningar dei treng,
avhengig av kva rolle politiet opptrer i. Politiet har behov for
og bør så absolutt kunna nytta opplysningar frå utlendingsmyndigheitene
sine register når politiet utfører oppgåva i eigenskap av å vera
utlendingsmyndigheit, og at det vert rekna for å vera i samsvar
med føremålet og soleis ikkje er eit uforholdsmessig inngrep overfor
den enkelte.
Også i forbindelse
med oppgåver som berre er knytte til politimessige forhold, er det
behov for å utlevera opplysningar frå utlendingsmyndigheitene i
større grad enn det regelverket opnar for i dag. Som fleire også
har nemnt her, gjeld dette i særleg grad opplysningar som er nødvendige
for å avklara både identitet og opphaldsstatus, og kanskje også
i andre samanhengar. Høgre meiner derfor det er viktig at me også
får på plass heimlar for desse behova.
I merknadane er
det nokre parti som er veldig opptekne av personvernkonsekvensar
i desse samanhengane her. Det er sjølvsagt veldig viktig, men i
sjølve høyringsnotatet om endringar i straffeprosesslova om personvernkonsekvensar
er det ikkje eksplisitt kommentert, nettopp fordi det vert rekna
for å vera veldig avgrensande. Dette er også kommentert i proposisjonen på
bakgrunn av Kommunal- og moderniseringsdepartementets merknadar
i høyringa. Så det er etter mi meining all grunn til å støtta denne
proposisjonen.
Heidi Greni (Sp) [11:20:44 ] : I proposisjonen foreslås det
en rekke endringer som kan bidra til bedre informasjonsdeling mellom
ulike statlige etater, og som forhåpentligvis kan bidra til mindre
byråkrati og økt effektivitet. Det er noe som Senterpartiet er sterke
forkjempere for. Jeg kommer ikke til å gå inn på alle forslagene
enkeltvis, men vil kort redegjøre for noen prinsipp som har vært
viktige for Senterpartiet ved behandling av denne saken.
For det første
må personopplysninger behandles aktsomt. Det må ikke hentes ut flere
opplysninger enn det som er nødvendig. Utlevering etter endringene
i denne proposisjonen må skje etter gode rutiner for behandling
av personopplysninger. Senterpartiet har i innstillingen sammen
med Arbeiderpartiet og SV etterlyst en tydeligere vurdering av personvernkonsekvensene.
Disse vurderingene må være helt sentrale ved utarbeidelse av rutiner
og forskrifter i forbindelse med lovendringen som nå gjøres.
Noen av høringsinstansene
har etterspurt med hvilke løsninger utlevering av disse opplysningene
skal foregå. Senterpartiet forutsetter sammen med resten av komiteen
at politiet og UDI sammen finner de mest hensiktsmessige løsningene,
og at de samtidig ivaretar behovet for effektivitet og personvern.
Enkelte av endringene
er bare presisering av praksis eller intensjonen med lovverket.
Det gjelder tilgang til pass- og ID-kortregistrene for å sikre at
saksbehandlere ved politiets søkersteder for pass og ID-kort, og
utenriksstasjonenes søkersteder for pass, har tilgang til ID-kortregistre
ved behandling av søknad om pass og ID-kort. Endringene som nå vedtas,
var også intensjonen da passloven og ID-kortloven ble endret.
Endringen i ID-kortloven
om valgfri reiserett er en endring som baserer seg på sunn fornuft.
Personer som av ulike grunner ikke kan få eller ikke ønsker reiserett, eller
som vet at de kan bli nektet reiserett hvis en slik søknad fremmes,
skal kunne søke direkte om ID-kort uten reiserett. Det er en fornuftig
endring som forhåpentligvis kan fjerne unødvendig byråkrati.
Til slutt vil
jeg igjen understreke at hensynet til personvern må ivaretas, og
at det ikke må hentes ut flere opplysninger enn det som er nødvendig.
Karin Andersen (SV) [11:23:19 ] (komiteens leder): Jeg vil
først si at jeg håper dette betyr at ID-kortløsningen kommer snart,
for den har vi virkelig ventet på lenge. SV mener, i likhet med
både regjeringen og flertallet, at det er viktig at politiet har
de verktøy de trenger for å oppfylle sitt samfunnsmessige formål.
Vi er imot at lovhjemmelen skal gjelde i saker der det handler om
utlendingsloven, men der det gjelder bekjempelse av kriminalitet,
har vi sagt ja til at politiet kan foreta slike direkte søk.
Det er bare én
paragraf vi går imot. Det gjør vi fordi Datatilsynet har hatt prinsipiell
kritikk mot dette, og det er vårt organ for å fortelle oss når datasikkerheten
ikke er godt nok ivaretatt. Det har å gjøre med summen av alle disse
opplysningene som går på kryss og tvers og overalt. Vi er alle enige
om at vi forutsetter at dette skal foretas på riktig måte, og at
personvernet skal ivaretas osv., men det er etter hvert ganske uoverskuelig
å sikre at det faktisk skjer, og at man ikke bruker opplysningene til
et annet formål enn det opplysningene har blitt innhentet til. Det
har Stortinget vedtatt, men hvordan det skal kunne ivaretas med
så mange hjemler som gis etter hvert, er veldig vanskelig å overskue.
Vi har i merknad
skrevet at UDI i sitt høringssvar var negative til at politiet skulle
gjøre søk i deres databaser, og at de mente det praktisk ville være
ugjennomførbart å gjøre det. De henviste til at det burde skje ved
økt bruk av eksisterende elektroniske samhandlingsløsninger. Det
kunne være interessant å høre hvorfor statsråden mener UDI tar feil
i denne saken, om at det i disse sakene ikke kunne la seg løse på
den måten.
Da vil jeg ta
opp forslaget fra SV som står i innstillingen, som handler om § 84 a
fjerde ledd. Der ønsker vi at politiet skal kunne få tilgang på
opplysninger, men når de anmoder om det, og at de må begrunne det
særskilt og ikke foreta direkte søk i de sakene som handler om utlendingsloven.
Når det gjelder bekjempelse av kriminalitet, er vi enig i at der
kan politiet foreta direktesøk.
Presidenten: Representanten
Karin Andersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Monica Mæland [11:26:23 ] : Takk til komiteen for
støtte til å behandle bl.a. endringer i utlendingsloven som gir
utvidete hjemler for å utlevere opplysninger fra utlendingsmyndighetene
til politiet, og for at komiteen i all hovedsak har sluttet seg
til forslaget i proposisjonen.
Politiet har behov
for opplysninger fra utlendingsmyndighetene til en rekke formål.
Utvidete og klare hjemler for når opplysninger kan utleveres, er
støttet av både politiet og utlendingsmyndighetene.
Til politiets
oppgaver etter utlendingsloven gis det både en rett og en plikt
til å utlevere nødvendige opplysninger. For utlevering til andre
formål gis det mulighet, men ikke noen plikt til å utlevere opplysninger.
Forslaget åpner
for at utlevering til politiets oppgaver etter utlendingsloven og
til politimessige formål kan skje i form av direkte søk. Forslaget
innebærer ikke et krav om å kunne søke direkte. Det vil være opp
til UDI som behandlingsansvarlig å vurdere om denne utleveringsmetoden
skal benyttes. Dersom de tekniske løsningene eller andre forhold
ikke kan sikre at UDI kan oppfylle sine plikter etter personvernforordningen,
vil utlevering ikke kunne skje i form av direkte søk.
Det er likevel
ønskelig med en mest mulig hensiktsmessig og effektiv utlevering
av opplysninger, innenfor lovforslagets rammer. Det forutsettes
derfor at politiet og UDI sammen finner løsninger som ivaretar dette
behovet, og at det etableres gode og enhetlige rutiner for utlevering.
De foreslåtte
endringene i passloven og ID-kortloven er nødvendig som følge av
arbeidet med nye pass og ID-kort. Alle som har uttalt seg om forslagene,
har støttet endringene. Endringene i straffeprosessloven tilpasser
hjemlene for krav om politiattest for ansettelse i påtalemyndigheten
med de som gjelder for ansettelse i politiet. Det er ikke grunn
til at det skal være ulike regler for disse områdene. I tillegg
gjøres det tilsvarende endringer for Gjenopptakelseskommisjonen
etter innspill i høringen.
Forslaget om endringer
i hjemlene for krav om politiattest har begrensede personvernkonsekvenser.
Dette er nærmere omtalt i proposisjonen, på bakgrunn av innspillene
fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Karin Andersen (SV) [11:28:47 ] : Statsråden sa i sitt innlegg
nå at det er opp til politiet og UDI å finne praktiske løsninger
å gjøre dette på. Jeg har gått gjennom høringsuttalelsene til denne
loven, der UDI veldig klart sier at de er negative til direkte søk,
og at det vil være praktisk ugjennomførbart. De sier også at utlevering
av opplysninger til politiets formål heller burde skje ved økt bruk
av eksisterende elektroniske samhandlingsløsninger. Da er det litt
rart hvordan man tenker seg at et slikt direkte søk skal kunne foregå,
hvis etaten sjøl sier det ikke er praktisk mulig.
Statsråd Monica Mæland [11:29:40 ] : Dette handler om hvilke
løsninger man har nå, og hvilke løsninger man kan få på plass. Vi
er opptatt av å imøtekomme politiets ønske om direkte søk, hvis
det lar seg gjøre. Men det forutsetter at de to etatene snakker
sammen og finner gode løsninger. Det er jo ikke uvanlig at man har ulike
synspunkt i en sånn høring, men vi finner dette hensiktsmessig og
effektivt, hvis det lar seg gjøre. Og det har vi tatt forbehold
om.
Karin Andersen (SV) [11:30:09 ] : Men praktisk ikke gjennomførbart
er ikke et synspunkt, det er et faktum. Så spørsmålet er: Er det
gjennomførbart eller er det ikke?
Statsråd Monica Mæland [11:30:24 ] : Ja,
vår oppfatning er at det vil være praktisk gjennomførbart, hvis man
finner løsninger – det fordrer jo at man jobber med løsninger for
å gjøre det gjennomførbart. Det er vår oppfatning at vi ber om en
lovhjemmel som lar seg gjennomføre – for å være tydelig.
Votering, se voteringskapittel
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.