Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikkordskifte
på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen. De som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Kjell-Børge Freiberg (FrP) [13:48:58 ] (ordfører for saken):
Aller først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid i en sak som
er viktig for mange.
Vi blir stadig
flere eldre i Norge – flere eldre som også lever lenger. Alderssammensetningen
i befolkningen har også innvirkning på hvordan samfunnet fungerer
og skal fungere. I løpet av de siste 100 årene har befolkningssammensetningen
endret seg betydelig, og andelen eldre vet vi øker. Gjennomsnittlig
forventet levealder er nå på om lag 82,5 år, men det er stadig flere
som lever lenger, til de er både 90 og 100 år. Jeg har selv som ordfører
hatt gleden av å være med på å feire flere 100-årsdager, den siste
var 100-åringen som kjørte moped til butikken.
Om lag 1,2 millioner
nordmenn er i dag over 60 år. Utviklingen gjør at alle kommuner
får flere eldre innbyggere. Samtidig viser helseundersøkelser og
livsløpsstudier at eldre i dag har bedre funksjonsevne, og de har bedre
selvopplevd helse enn tidligere, selv om mange av dem har kroniske
sykdommer. Det er viktig at vi nå får på plass et eldreombud, et
eldreombud som skal fremme interessene til alle eldre og være en
synlig stemme i det offentlige rom, uavhengig av gjeldende politikk
og samfunnsstruktur. En viktig del av Eldreombudets rolle er å løfte
saker og være en stemme for de gruppene som møter utfordringer som
direkte eller indirekte er knyttet til alder. Dersom Eldreombudet
skal kunne fylle sin oppgave med å være en samfunnskritisk røst
som skal ta opp utfordringer og bidra til positiv endring, må Eldreombudet
kunne uttale seg fritt.
Fremskrittspartiet
har jobbet for å etablere eldreombud i lang tid. I dag er det derfor
en gledens dag. Allerede i 2007 fremmet Carl I. Hagen, Siv Jensen
og Harald T. Nesvik et representantforslag på vegne av Fremskrittspartiet
om «å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner».
I dette forslaget tok man opp bl.a. viktigheten av å etablere et
eldreombud. Det tok altså 13 år. Jeg står her i dag, 1. juni 2020
og er stolt over at dette er en realitet for alle landets seniorinnbyggere.
Presidenten: Presidenten
vil påpeke at det er 2. juni, men har for øvrig intet å utsette.
Tuva Moflag (A) [13:52:24 ] : I dag gikk det fort, og skriveren
var tom for papir, så nå skal jeg prøve å ta dette etter hukommelsen.
Jeg vil starte
med å si at vi er glad for at forslaget til lov om eldreombud som
vi behandler i dag, har andre rammer enn den saken som opprinnelig
ble lagt fram av regjeringen. Arbeiderpartiet var i sin tid skeptisk
til at Eldreombudet skulle sammenslås med Pasient- og brukerombudet.
Det er flere grunner til det, og flere av høringspartene har også
vært skeptiske til en slik sammenslåing. Eldre er ikke bare pasienter,
og eldrepolitikk handler om veldig mye mer enn eldreomsorg.
Arbeiderpartiet
støtter det forslaget som ligger til organisering av Eldreombudet
slik det er i dag. Det er bra at man får et eldreombud som tar utgangspunkt
i Barneombudet, slik at Eldreombudet kan være en stemme på tvers
av samfunnsområder, og at Eldreombudet kan være både en pådriver
for eldrepolitikk og ei vaktbikkje i samfunnet.
Arbeiderpartiet
deler bekymringen til resten av opposisjonen, SV og Senterpartiet,
med hensyn til at det samiske ikke er særskilt ivaretatt. Vi mener
at det burde ha fått en tydeligere plass i lovforslaget som nå foreligger,
og vi har fremmet et forslag i den forbindelse, som jeg nå tar opp.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Erlend Larsen (H) [13:54:17 ] : Når denne loven er vedtatt,
vil vi kunne krysse av for at enda et målene som ble satt i regjeringserklæringen,
er nådd. Det har vært viktig for regjeringen og Høyre å etablere
et eldreombud for å ivareta interessene til en gruppe av befolkningen
som blir stadig større. Med økt levealder får vi en voksende befolkning
som får behov for bistand og hjelp fra det offentlige.
Norge har minst
ti ulike ombud som skal ta vare på oss innbyggere i alle livets
situasjoner. Med opprettelsen av et eldreombud vil denne fasen av
livet bli ivaretatt på en enda bedre måte enn tidligere. Det er
viktig for oss i Høyre å styrke og fremme de eldres situasjon og
likeverd, noe vi har vist gjennom en rekke stortingsmeldinger og
handlingsplaner, ikke minst gjennom kvalitetsreformen Leve hele
livet, som skal løfte kvaliteten ute i alle kommuner gjennom bl.a.
erfarings- og kunnskapsdeling.
Det er godt å
bo i Norge. Vi er privilegert som får bo i et av verdens beste land,
som har en overflod av naturressurser som har gjort det mulig å
utvikle velferdstjenester andre land misunner oss. Det er like fullt
en rekke utfordringer også i Norge, ikke minst for mindre grupper
som kan falle utenfor ellers så gode systemer og tilbud. Flere befolkningsgrupper
opplever at deres særskilte utfordringer blir større og vanskeligere
med økt alder. Vi vet f.eks. at enkelte homofile og lesbiske går
inn i skapet igjen når de kommer på sykehjem, og vi vet at demente
innvandrere mister det norske språket og går tilbake til sitt morsmål.
Dette var bare to små eksempler som viser at det er behov for en
uavhengig samfunnsrøst for eldre. Det er tross alt de små gruppene
i samfunnet som først og fremst trenger en uavhengig samfunnsrøst. Vi
andre kommer alltid til orde og får alltid oppmerksomhet om våre
interesser.
Det er viktig
at Eldreombudet opparbeider god kompetanse på de samiske folkegruppene.
Samer har mange utfordringer som skiller dem fra etniske nordmenn,
utfordringer som krever kunnskap og forståelse for deres historie
og kultur. Når de ikke er særskilt omtalt i loven, er det fordi
det ville brutt med lovens systematikk som en generell lov som skal
bidra til å fremme interessene til alle eldre.
Eldreombudet får
en viktig oppgave hvor de bl.a. skal arbeide for økt oppmerksomhet
rundt eldres behov, være et talerør og en aktør som kan sette de
eldres interesser på dagsordenen. Ikke minst pådriverrollen til ombudet
blir viktig. Eldreombudet får en viktig oppgave i å gjøre Norge
til et enda bedre aldersvennlig samfunn.
Kjersti Toppe (Sp) [13:56:45 ] : I denne saka er vi einige
om behovet for å løfta fram røysta til dei eldre i samfunnet, men
Senterpartiet har tidlegare ikkje støtta etablering av eit eige
eldreombod fordi vi har meint at eksisterande ordningar, som Likestillings-
og diskrimineringsombodet, Pasient- og brukerombodet, kommunale-
og fylkeskommunale eldreråd og Sivilombodsmannen, kan vareta dei
same oppgåvene og funksjonane som det nye eldreombodet. Men når
det no skal etablerast eit nytt eldreombod, ønskjer vi sjølvsagt
at det skal verta den samfunnskritiske røysta for dei eldre som
ligg som intensjon, og vi støttar den organiseringa som er skissert
frå regjeringa si side.
I innstillinga
har vi vore opptatt av innspelet vi fekk frå Sametinget. Det er
omtalt i proposisjonen, men det har ikkje kome inn i sjølve lovformuleringa.
Sametinget har ønskt ei presisering av samiske interesser i sjølve lovteksten.
Det er etter vårt syn mange grunnar til at ein skal gjera det. Det
er klart at Eldreombodet skal vera eit ombod òg for samiske eldre.
Dei møter ekstra utfordringar på fleire måtar, særleg i møte med
helsetenester, og det er eit stort behov for å ha eit ombod som
kan vareta dei språklege og kulturelle utfordringane som samiske eldre
møter.
Regjeringa skriv
i proposisjonen at å nemna det i sjølve lovteksten vil rokka ved
sjølvstendet til ombodet. Der er eg grunnleggjande ueinig. Ein kan
ikkje sidestilla samiske eldre og deira behov med andre eldre og
andre behov. I innstillinga påpeiker ein samla komité at ein skal
vareta dei samiske eldre sine språklege interesser og behov. Det
er òg heimla i Grunnlova. Dette er noko heilt anna, og det kan ikkje
samanliknast med noko anna. Eg meiner ikkje at det at dette vert
omtalt i lovteksten, er med på å rokka ved sjølvstendet til ombodet.
Eg er glad for at i alle fall dei raud-grøne partia er med på å
gjera den endringa i paragrafen, og kunne ønskt at dette hadde fått
fleirtal i dag.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:00:02 ] : Jeg er glad for at vi
endelig kan få eldreombud. Vi har vedtatt mange gode rettigheter
på Stortinget. Det bekymrer meg at mange eldre ikke får de rettighetene
vi har bestemt at de skal ha. Vi har et stort problem med at de
som forstår systemet, de som har venner og familie som kan hjelpe, får
flere rettigheter enn andre. Det er urettferdig at mange ikke får
rettighetene de har krav på. Vi burde ikke ha behov for eldreombud,
men vi trenger det nå.
SV har gjennom
mange år foreslått kartlegging av menneskerettighetssituasjonen
i eldreomsorgen. Partiene i høyreregjeringen samt Fremskrittspartiet
og Arbeiderpartiet stemte mot det. Jeg håper at Eldreombudet vil
gjøre jobben som disse partiene ikke har gjort. Vi trenger å kartlegge
hva som skjer for å bedre situasjonen for alle eldre.
I mars 2018 spurte
jeg eldreministeren om når loven om eldreombud skulle komme. Statsråden
sa så snart som mulig. To år og tre måneder er ikke «så snart som
mulig», men sent er bedre enn aldri. Endelig kan vi få et eldreombud
når Fremskrittspartiet er ute av regjeringen.
Samisk språk og
kultur har vært og er fortsatt under press fra storsamfunnet. Det
er viktig for SV at Eldreombudet skal ha samisk språklig og kulturell
kompetanse. Jeg viser til Grunnloven § 108, som sier at staten skal
legge forholdene til rette for at den samiske folkegruppen skal
sikre sitt språk og kultur.
Stortinget bør
følge rådene fra Sametinget. SV foreslår, sammen med Arbeiderpartiet
og Senterpartiet, at § 2 skal endres til at Eldreombudet skal ha
samisk språklig og kulturell kompetanse.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:02:57 ] (komiteens leder):
Jeg har bare lyst til først å bemerke overfor representanten Wilkinson
at Fremskrittspartiet ute eller inne i regjering har ikke vært avgjørende
for om Eldreombudet nå kom på plass. Det er ikke fordi Fremskrittspartiet
har gått ut av regjering at vi nå har denne saken til behandling
i Stortinget. Dette er en del av enigheten i Granavolden, som hele
regjeringen stiller seg bak, og som vi nå har til behandling i Stortinget.
Flere og flere
av oss lever lenger og blir en del av gruppen eldre. Det er bra,
men det er fort gjort at helse- og omsorgstjenester liksom er det
eneste i samfunnet vi anser som relevant for eldre. Det er feil.
Flere grupper i samfunnet har i mange år hatt sitt eget ombud som
ivaretar deres interesser. Nå når eldre utgjør en stadig større
gruppe, er det viktig at også disse får et ombud som særskilt passer
på at deres interesser ivaretas. Å møte samfunnet på systemnivå
er krevende for de fleste av oss, så det å vite at noen passer på,
er betryggende. Barneombudet har vært et godt eksempel til etterfølgelse når
Eldreombudet nå opprettes.
Så er det riktig,
som flere har påpekt, at i komiteens arbeid med denne saken er det
også avholdt møte med Sametingsrådet. Vi har merket oss at Sametingsrådet har
spilt inn at ombudsordningen også må ivareta samiske eldre i Norge,
og at dette forutsetter særlig kompetanse i samiske forhold, språk
og kultur. Jeg vil for egen del si at det er en forutsetning at
den kunnskapen også er en kunnskap som Eldreombudet har, for at
Eldreombudet skal kunne være et ombud for alle eldre i Norge.
Eldre er en mangfoldig
gruppe. Vi har hobbyer og interesser omtrent så lenge vi lever.
Derfor er et mangfold av aktiviteter og tjenester i samfunnet viktig
at det snakkes om, også fra de eldres perspektiv. Dagens og ikke
minst framtidens eldre vil være enda friskere lenger og dermed ønske
å delta på alt samfunnet har å by på lenger enn tidligere.
Vi ønsker et samfunn
hvor alle grupper kan delta så lenge de ønsker, og derfor er det
viktig at det er et avgjørende premiss hele veien i regjeringens
arbeid med opprettelsen av et eldreombud, at Eldreombudet har rett
til å uttale seg på alle samfunnsområder som er relevante for eldre,
altså de aller fleste. Det ser jeg fram til at vi skal få enda mer
av i framtiden.
Statsråd Bent Høie [14:06:04 ] : At Stortinget i dag behandler
lov om Eldreombudet, markerer en milepæl i eldrepolitikken. Mange
eldre, særlig blant de eldste eldre, liker ikke å klage, de vil
ikke være til bry, og de går sjelden i protesttog. Eldre er en mangfoldig
gruppe, og alle kan oppleve diskriminering og marginalisering, også
de ressurssterke. Når tilbud og tjenester ikke fungerer, eller når
man får en aldersdiskriminerende kommentar som «OK Boomer», trekker
eldre seg tilbake.
Eldreombudet er
et viktig bidrag til et mer aldersvennlig Norge. Vi trenger eldres
ressurser og deltakelse, ikke bare for samfunnets bærekraft, men
også for de eldre menneskers egen livskvalitet. Med Eldreombudet får
våre eldre en uavhengig stemme for sine interesser på alle samfunnsområder.
Da departementet
arbeidet med lovforslaget, kom det klare tilbakemeldinger om at
loven bør være enkel og ikke gå i detalj om hva et eldreombud skal
arbeide med. Det var også et viktig signal at loven ikke skulle
definere aldersmessig hvem som er eldre, og ikke peke på særskilte
grupper eldre.
Regjeringen har
tatt utgangspunkt i andre ombudsordningers erfaringer når vi har
foreslått hvordan Eldreombudet skal arbeide. Ombudet skal selv velge
saker, tema og arbeidsform og skal kunne ta opp saker på eget initiativ
eller etter henvendelser fra andre. Det personlige eldreombudet
foreslås åremålsbeskikket for seks år, i likhet med de andre ombudene.
For å legge til rette for arbeidet er det også nødvendig å etablere
en egen etat, Eldreombudet. I høringen var det stor tilslutning
til denne innretningen av lovforslaget.
For å rekke å
etablere eldreombud i løpet av 2020, som stortingsflertallet ba
om, har departementet også forberedt den nye etaten, Eldreombudet.
Regjeringen har derfor med forbehold om Stortingets behandling av loven
åremålsbeskikket Bente Lund Jacobsen som landets første eldreombud.
Regjeringen har besluttet å legge den nye virksomheten utenfor Oslo,
til Ålesund, i tråd med våre regionalpolitiske mål. Eldreombudet
vil bli samlokalisert med Senter for et aldersvennlig Norge, som
vil gi et sterkt samlet fagmiljø.
Med den nye loven
og etablering av en ny etat legger vi grunnlag for et uavhengig
og slagkraftig eldreombud. Jeg ser fram til åpningen i Ålesund til
høsten, og jeg gleder meg til å følge Eldreombudets virksomhet på
vegne av dagens eldre og kommende generasjoner eldre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [14:09:02 ] : Det har vore spørsmål om den
einaste saka ein har vore litt ueinig om under handsaminga i komiteen,
nemleg om samisk kultur og språk skal definerast i lova eller ikkje.
Dette er viktig. Komiteen har vore på komitéreise, og vi veit at
veldig mange samiske eldre både vert marginaliserte og diskriminerte,
som statsråden snakka om i sitt innlegg. Det verkar som det tar
veldig lang tid før f.eks. helsevesenet tilbyr dei tenestene som
dei har behov for. Eg har respekt for at dette ikkje kjem no i lova.
Men kva vil helseministeren gjera for å sikra dei samiske eldre
ei teneste og eit ombod som gjer at dei kan få tenester og verta møtte
på sitt eige språk?
Statsråd Bent Høie [14:10:02 ] : Norge er et land med to folk,
og det ligger i bunnen for alt vi gjør. Vi har vært opptatt av,
nettopp i forbindelse med denne loven, ikke å ha en identifisering
av ulike grupper eldre, men at det er eldre som gruppe som er ombudets
arbeidsområde, som jeg også var inne på i innlegget mitt. Men det
er helt åpenbart at Eldreombudet også skal jobbe med eldre fra den
samiske befolkningen, og med de spesielle utfordringene som de møter.
Så har vi ytterligere
styrket Pasient- og brukerombudet i forbindelse med at vi har etablert
et nasjonalt pasient- og brukerombud. Så er det også satt av midler og
gjort presiseringer knyttet til at de skal jobbe spesielt med samiske
saker. Da er man inne på de mer konkrete sakene som enkeltmennesker
opplever i tjenesten.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:11:12 ] : Jeg har det samme spørsmål:
Samisk språk og kultur har vært og er fortsatt under press fra storsamfunnet.
Det er viktig for SV at Eldreombudet skal ha samisk språklig og
kulturell kompetanse. Hvorfor vil ikke regjeringen følge rådene fra
Sametinget om å få det i loven?
Statsråd Bent Høie [14:11:38 ] : Dette blir for så vidt det
samme som jeg svarte nylig, nemlig at vi har valgt å ha en lov som
handler om eldre og ikke å ha en identifisering av ulike grupper
eldre.
Som jeg også sa,
baserer all politikk i Norge seg på at Norge skal være et land med
to folk, og at vi skal ivareta de samiske interessene. Det vil selvfølgelig
være viktig for dette ombudet.
Nicholas Wilkinson (SV) [14:12:07 ] : Da jeg spurte ministeren
i mars 2018, sa eldreministeren at loven ville komme så snart som
mulig. Hvorfor kom den så sent?
Statsråd Bent Høie [14:12:22 ] : Dette var så snart som mulig.
Nå har vi også vært opptatt av at parallelt med at Stortinget har
behandlet loven, har vi forberedt iverksetting av ombudet, nettopp
for ikke å tape tid. Så nå er ombudet også utnevnt i statsråd og
kan umiddelbart sette i gang et viktig arbeid med å bygge opp denne nye
etaten.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel