Presidenten: Etter ønske fra arbeids-
og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Heidi Nordby Lunde (H) [19:29:45 ] (ordfører for saken): Selv
om det er en samlet komité som er enig om viktigheten av å tydeliggjøre
folketrygdlovens regler og forpliktelser til internasjonale avtaler,
er det likevel en delt innstilling.
Flertallet går inn for å vedta et forslag om
at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med forslag om lovrevisjoner
nå, mens mindretallet i komiteen vil avvise dette, da vi mener det
bør inngå i arbeidet til et varslet lovutvalg, som nettopp skal
se på den norske trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Det
er dog en samlet komité som uansett mener at mandatet for et slikt lovutvalg
også bør se på andre internasjonale avtaler.
Komiteen mener det er viktig at vanlige folk
skal kunne orientere seg i sine rettigheter og plikter, og at staten
også har plikt til å legge til rette for det. Ikke minst ser vi
dette etter at vi høsten 2019 ble klar over at vi sto overfor en
historisk skandale, der folketrygdens regler har vært feilpraktisert
i en årrekke. Selv om Nav har fulgt opp Stortingets intensjoner
i folketrygdloven, gjorde en fortolkningsfeil at folk har blitt
utsatt for en feilpraktisering som har fått store konsekvenser for
den enkelte. Når ikke engang trygdejurister har kunnet tolke lovverket
riktig, er det for mye å forlange at andre skal kunne mer om sine
rettigheter og plikter. Ikke at det hadde hjulpet i denne sammenheng,
så lenge feilpraksisen både var systematisk og systemisk gjennom
alle instanser. Sånn kan vi ikke ha det, og akkurat det er komiteen skjønt
enig om.
Komiteen viser til at Norge er bundet av en
rekke internasjonale instrumenter som regulerer trygdekoordinering,
altså hvordan løse de utfordringene knyttet til trygd som kan oppstå
dersom en person har bodd og/eller arbeidet i mer enn ett land.
Komiteen mener det er grunn til å vurdere om dette bør reflekteres
i nasjonal lovgivning i større grad enn i dag, av hensyn både til
privatpersoner og til profesjonelle lovanvendere. For folk flest
er imidlertid det viktigste ikke lovteksten i seg selv, men at deres
rettigheter og plikter er enkelt tilgjengelig og forståelig. Derfor
mener mindretallet i komiteen at forslaget om å komme tilbake med
ny lovrevisjon nå ikke treffer helt.
Men komiteen viser til at regjeringen allerede
har varslet at de vil sette ned et lovutvalg for å se på den norske
trygdelovgivningen opp mot EØS-regelverket. Mandatet for et slikt
lovutvalg bør pålegge utvalget å se på forholdet mellom norsk trygdelovgivning
og andre avtaler som Norge har inngått med betydning for trygdekoordinering.
Det forventes selvsagt at saken blir forelagt for Stortinget på
egnet måte når lovutvalget har levert sin utredning.
Lise Christoffersen (A) [19:32:30 ] : Takk igjen til saksordføreren,
og takk til forslagsstillerne for å ha fremmet en sak som er viktig
for mange brukere av Nav. Som statsråden selv sier i sitt svarbrev
til komiteen, er det all mulig grunn til å se på hvordan folks rettigheter
etter de internasjonale avtalene Norge er bundet av, enten det er
den europeiske trygdeforordningen, den nordiske trygdekonvensjonen
eller våre mange bilaterale trygdeavtaler, kan gå tydeligere fram
av folketrygdloven.
Statsråden viser til hensynet til både privatpersoner og
profesjonelle lovanvendere. Jeg vil påstå at det er to sider av
samme sak. Når profesjonelle lovanvendere ikke skjønner loven, rammer
det først og fremst de som er avhengige av Nav for å få rett ytelse
til rett tid.
Feil lovanvendelse har i årevis rammet brukere
av Nav hardt. Mange har ikke fått den ytelsen de har krav på. Andre
har urettmessig blitt pålagt tilbakebetaling, noen til og med anmeldt,
tiltalt og straffet for noe de aldri skulle vært anmeldt for i utgangspunktet.
Jeg skal ikke trekke opp igjen hele debatten
vi hadde i kontrollsaken 5. mars 2020, basert på tidligere statsråd Hauglies
redegjørelse 5. november 2019 om Nav-skandalen, men bare minne om
at det er denne skandalen som ligger bak representantforslag nr. 80
fra SV, og som komiteens flertall, inklusiv Arbeiderpartiet, har
sluttet seg til. En samlet komité understreker imidlertid behovet
for en nærmere gjennomgang av forholdet mellom folketrygdloven og
våre internasjonale forpliktelser. Forskjellen mellom komitéflertallet,
SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet, på den ene side og regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet på den annen er at sistnevnte, i likhet med
regjeringa, ikke synes å mene at saken haster så veldig.
Alle forstår at regjeringa på grunn av koronapandemien
i en periode måtte sette noen saker på vent, også oppryddingen etter
trygdeskandalen, men nå har vi lenge også behandlet ordinære saker,
og da bør trygdeskandalen og forebygging av nye feiltolkinger stå
høyt på lista over prioriterte saker. Men ennå er altså ikke det varslede
lovutvalget som skal se på behovet for tydeligere regler, nedsatt,
selv om tidligere statsråd Hauglie for sju måneder siden opplyste
Stortinget om at hun allerede da hadde satt departementet i gang
med å se på hvordan trygdelovgivningen kan gi bedre veiledning til
både brukere og profesjonelle aktører.
Det eneste som hittil har skjedd, er at regjeringa
i november 2019, midt oppi trygdeskandalen, la fram sak med nye
krav til bosted og opphold i Norge, helt uten referanse til trygdeforordningen.
Så her er det et åpenbart behov for at Stortinget dytter på for
å få fortgang i dette lovarbeidet, som er så viktig for så mange.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:35:49 ] : Jeg vil takke SV for
forslaget og engasjementet i saken.
Det er jo helt uvirkelig, det som vi erfarte
med Nav-rettsskandalen. Når det ble så alvorlig, var det sjølsagt fordi
det hadde direkte konsekvenser økonomisk for en rekke personer,
og ikke bare økonomisk, men også slik at en ble satt i fengsel.
Det er derfor viktig at vi får klargjort saken i sin fulle bredde
ved at granskingen går helt tilbake til forarbeidene som ble lagt
fram for Stortinget i samband med inngåelsen av EØS-avtalen fra
1. januar 1994. For ut fra min erfaring – og det begynner å bli
noen år – er det slik at det som har kjennetegnet ulike regjeringers
behandling av konsekvensene av EØS-avtalen for norsk lov og norsk
samfunnsorganisering, er at disse konsekvensene er tilslørte. De
er systematisk blitt tilslørt fram til det var partipolitisk formålstjenlig
å synliggjøre dem.
Hvorfor kan jeg si det så sterkt? Jo, fordi
jeg har opplevd det sjøl. Den gangen jeg var statssekretær i Kommunaldepartementet,
rundt år 2000, var det spørsmål om Husbankens regelverk var lovlig
i henhold til EØS-avtalen. Bankforeningen innstevnet staten for
ESA, at det ikke var lovlig, og vi som satt i politisk ledelse,
var i audiens hos daværende president i EFTAs overvåkingsorgan for
EØS-avtalen, som heter ESA, i Brussel. Det interessante som da skjedde
– dette er ikke sagt fra talerstolen her før, men jeg finner nå
anledning til å si det – var at president Almestad sa: Lundteigen,
du kan bare slappe av, det blir ikke noe alvor i saken når det gjelder Husbanken,
mens derimot det som går på differensiert arbeidsgiveravgift, det
blir det alvor i nå.
Så gikk det noen få år, og det var partipolitisk
opportunt å endre Husbankens regelverk, og så skjedde også det.
Verken differensiert arbeidsgiveravgift eller Husbanken var sjølsagt
noe tema da en inngikk avtalen i 1994. Det var grunnfestet viktig
for den norske befolkningen. Først på et seinere tidspunkt ble det
gjort.
Det som er saken, er at EØS-avtalen er en konstitusjonell
katastrofe, og Nav-rettsskandalen kunne vært unngått dersom norsk
lov, bl.a. folketrygdloven, hadde blitt endret i tråd med EØS-avtalens
forpliktelser med en gang. Men det hadde skapt en politisk debatt,
det hadde skapt en opposisjon til EØS-avtalen som ikke var ønskelig
hos dem som forsvarer den.
Solfrid Lerbrekk (SV) [19:39:00 ] : Nav-skandalen, som slo
inn som eit sjokk for veldig mange for snart eit år sidan, har vist
store svakheiter ved lovverket slik som det er utforma i dag, sett
i samanheng med at Noreg har veldig mange internasjonale forpliktingar,
som f.eks. kjem av den svært omfattande EØS-avtalen. Det som verkeleg
viser alvoret, er at så mange dyktige lovlesarar i advokatfirma,
Nav og domstol ikkje klarte å sjå den ulovlege praksisen som viste
seg i Nav-skandalen, og som førte til at mange tusen personar har
vorte urett behandla, og fleire hundre har vorte dømde på feilaktig grunnlag.
Det hastar no med ei opprydding og klargjering
av dette lovverket. Det er ikkje haldbart at me har eit så komplisert
lovverk at ikkje eingong dei som skal forvalta loven, forstår omfanget
av han. Eg må minna om at me enno ikkje kan vera heilt sikre på
at den manglande tydeleggjeringa av forholdet mellom norsk lov og
EØS-avtalen i sjølve lovteksten ikkje har ført til andre uheldige
domar, praksis og vedtak, som handlar om heilt andre ting enn den
trygdeskandalen som me såg i haust.
Dette er grunnen til at me har fremja dette
representantforslaget. Me ser det som heilt nødvendig å pressa på
frå Stortinget.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:40:56 ] : Den såkalte EØS-saken
er på ingen måte ferdig. Oppryddingen er godt i gang, og Stortinget
kommer til å bli involvert i saken igjen – flere ganger. Vi vet
at etter at granskingskommisjonen kommer, vil regjeringen komme
tilbake med en redegjørelse til Stortinget, som varslet.
Så er det viktig også å gå gjennom lovverket
for å se om det kan tydeliggjøres og speile bedre det som er de internasjonale
forpliktelsene. Men jeg vil bare advare litt – ikke at jeg tror
at noen av representantene mener det, men hvis man uforvarende hører
på, kan det høres ut som om at hvis ikke lovteksten endres, vil
ikke rettstilstanden endres. Det er jo ikke tilfellet. Det er helt
utvetydig, det er ingen som er i tvil om at det som har vært her
– det har jo vært diskusjoner, men EØS-retten står over norsk lov
– er en feil praktisering av EØS-retten. Så har det vært diskusjon
om de juridiske betingelsene for det, og hvorvidt det var en feil,
og på hvilken måte, men granskingsutvalget, som kom med sin første
runde nå for noen måneder siden, pre korona, var enig i departementets
og Navs vurdering av dette. Det er altså ikke sånn at praktiseringen
eller regelverket ikke er endret frem til lovene er endret. Det
er veldig viktig, ikke minst hvis det er folk som hører på, som
kanskje kan bli usikre på det.
Så er det fornuftig å foreta en nærmere gjennomgang
av forholdet mellom den norske trygdelovgivningen og de internasjonale
instrumentene for trygdekoordinering som Norge er bundet av. Jeg
varslet allerede 5. mars i år – under Stortingets debatt om tidligere
arbeids- og sosialminister Anniken Hauglies redegjørelse om arbeids-
og velferdsetatens feilaktige praktisering – at regjeringen skulle
sette ned et lovutvalg for å se på den norske trygdelovgivningen
opp mot EØS-regelverket.
Det er, som flere har nevnt, naturlig at mandatet
for et slikt lovutvalg også pålegger utvalget å se på forholdet mellom
norsk trygdelovgivning og andre avtaler som Norge har inngått med
betydning for trygdekoordinering. Vi er bundet av en rekke slike
internasjonale instrumenter som regulerer trygdekoordinering. Det
er derfor grunn til å vurdere om disse instrumentene i større grad
enn i dag bør reflekteres i nasjonal lovgivning av hensyn til både
privatpersoner og profesjonelle lovanvendere. Samtidig må det, som
komiteen også peker på, veies opp mot hensynet til Norges plikt
etter EØS-avtalen til å gjennomføre forordninger «som sådan» i norsk rett,
hvilket innebærer at forordninger som hovedregel skal gjennomføres
ved såkalt inkorporasjon. Det betyr at etter at lovutvalget har
levert sin utredning, og eventuelle forslag har vært på ordinær
høring, vil saken bli forelagt for Stortinget på egnet måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [19:44:05 ] : Jeg merket meg med interesse
det statsråden sa i sitt innlegg om at det kan høres ut som om opposisjonen
tror at hvis ikke lovteksten endres, vil ikke rettstilstanden endres.
Jeg kan berolige statsråden på det punktet – det tror vi ikke. Det vi
er mest opptatt av, er at folk flest skal ha en rimelig sjanse til
å skjønne hva som gjelder, og ikke være avhengig av advokater og
andre lovkyndige for å drive sin sak fram. Det er heller ikke veldig
lett å få fri rettshjelp i slike saker, og statsråden vet selv at
antall klagesaker øker, antall saker til trygderetten øker.
Det jeg lurer på, er: Hvorfor har det tatt
så lang tid å få nedsatt det lovutvalget? Når tenker statsråden
at utvalget blir nedsatt, og når kan vi vente å få en sak til Stortinget?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:45:06 ] : Det er selvfølgelig
ett blant flere mål at lovtekster skal være mulig å forstå og forholde
seg til. Men det er nok ikke sånn at vi klarer å lage alle lovtekster
slik at lekfolk kan klare å lese seg frem til hva som er lov og
rett av lovteksten. Det er også noe av det komiteen selv problematiserer,
at det er ikke mulig å la alt som påvirker en rettstilstand, fanges
i lovparagrafer. Derfor er det også en god idé å bruke et lovutvalg
til å gjøre dette systematisk og grundig, i stedet for at departementet
nærmest skulle gjøre det. Eller «nærmest», det er gode juridiske
miljøer i departementsfellesskapet i både Arbeids- og sosialdepartementet
og Justisdepartementet, men det er fornuftig å gjøre det på den
måten.
Vi tar sikte på å sette ned det utvalget så
raskt som mulig – forhåpentligvis i løpet av kort tid. Så må vi
vurdere hvor lang tid de trenger for å gjøre dette på en god og
grundig måte, rett og slett.
Lise Christoffersen (A) [19:46:07 ] : Jeg takker for svaret.
Da får vi se om vi har sammenfallende definisjoner av hva som er
«så raskt som mulig», og hva «kort tid» betyr.
Mens vi venter, får også vi som stortingsrepresentanter
mange spørsmål om trygdeeksport, og det er enda skumlere for oss
å begynne å gå inn i slike saker og svare. Et eksempel: En tyrkisk
statsborger, ufør etter yrkesskade, tilstått etter unntaksbestemmelsen
i folketrygdloven § 12-2 tredje ledd bokstav b, om manglende botid
etter fylte 16 år. Første saksbehandler sa han kunne ta med seg
uføretrygden til Tyrkia, og han flyttet i god tro. Så kommer kontrabeskjeden:
Nei, den uføretrygden kan bare eksporteres til EØS, USA, Israel,
Canada, India, Chile og Australia. Jeg har prøvd å finne hvor i
trygdeavtalen med Tyrkia det står at vedkommende ikke kan ta med
seg trygden. Tvert imot finner jeg at stønad ved uførhet ikke kan
tilbakeholdes fordi den berettigede er bosatt i Tyrkia.
Jeg bruker det eksemplet bare for å illustrere
poenget mitt. Skjønner statsråden at folk blir forvirret, og ser statsråden
at det er viktig for mange at det nå settes fortgang i lovarbeidet?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:47:19 ] : Jeg skjønner at
folk blir forvirret. Jeg ble forvirret selv av det representanten
leste opp nå. Dette er vanskelig, og det er komplisert. Det er regler
som er langt mindre komplisert enn dette som også staten av og til
kan slite med å fremstille på en god, enkel og fornuftig måte, ref. klarspråkprosjektet
vi har hatt gående lenge, og som det ikke er noen grunn til å stoppe.
Men jeg vil advare mot at det lages en forventning om
at dette lovutvalget vil være i stand til å komme med forslag som
gjør at lekfolk – eller du og jeg, i hvert fall jeg, som ikke er
jurist – kan sette seg ned og automatisk forstå eller vurdere enhver
rettstilstand basert på det. Det er veldig vanskelig. Men at vi
skal ha lover som er klarere, og derfor også vurdere om mer av det
som gjelder både EØS og på annen måte internasjonale bindinger etter
norsk lovgivning, burde speiles i lovteksten, er fornuftig.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:48:38 ] : Jeg skjønner at regjeringa
er i et stort dilemma fordi det er tusenvis av forpliktelser fra
EU som overstyrer Stortinget når Stortinget aksepterer dem. Dersom
alle de skulle inn i norsk lovtekst, ville det bli et enormt lovarbeid
kontinuerlig.
Når statsråden sier at dette bare i større
grad skal reflekteres i nasjonal lovgivning, er det et svar på den
Nav-rettsskandalen vi nå står oppe i. Det Senterpartiet har skrevet
i merknaden, er at Nav-rettsskandalen kunne vært unngått dersom
norsk lov, bl.a. folketrygdloven, hadde blitt endret i tråd med
EØS-avtalens forpliktelser. På noen områder viser vel denne saken
behovet for nettopp å endre lovtekstene, fordi det er så grunnleggende og
avklarende viktig for å ha det opplyst?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:49:46 ] : Jeg vet ikke om
jeg våger meg på et bastant svar på akkurat det spørsmålet. Men
som det har blitt behørig opplyst og diskutert i Stortinget, er
utgangspunktet her ikke en manglende erkjennelse av at det fantes
lovgivning og regler for dette fra EØS, men en feil forståelse og
praktisering av hva innholdet i de reglene var for Norges del, for
å si det veldig enkelt, og at det er, som også representanten Nordby
Lunde nevnte, en feil som gikk igjen i alle instanser og på alle
nivåer.
Så er det sånn at jussen ofte ikke er finkirurgi.
Det er selvfølgelig også sånn at rettstilstanden kan endres, men i
dette tilfellet var det en feilpraktisering. Men et av læringspunktene
jeg og regjeringen har sagt at vi skal følge opp, er hvordan EØS-kompetansen
kan bli bedre i hele vårt offentlige system for å unngå at noe slikt
skjer igjen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:50:52 ] : Det er klart at EØS-kompetansen
må tilkjennes betydelige ressurser, hvis vi skal ha et så komplisert
system som det vi har i dag. Jeg trodde at regjeringa var opptatt
av å ta vekk tidstyver, som det ble sagt så kjekt, altså at man
skulle ha entydige regelverk som gjorde at administrasjonskostnadene
ble mindre. Årsaken til den situasjonen vi er oppe i, er ikke at
det var finkirurgien som sviktet, men grovkirurgien. Det var overskriftene,
som kunne gjort at både Nav-systemet, rettsvesenet, politiet og
alle hadde noe enkelt å forholde seg til. Da blir jeg veldig overrasket
over at statsråden ikke er villig til å si at på dette området må
det en klargjøring til, sånn at det blir et mye mer entydig og enkelt
regelverk som alle kan praktisere uten å ha lang juridisk utdannelse.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:51:59 ] : Hvis representanten
hadde sluttet før de siste tilleggene, er det jo nettopp det jeg
sier. Grunnen til at vi setter ned dette lovutvalget, er nettopp
for å se på og komme med forslag til hvordan det kan gjøres. Det
er litt av respekt for det lovutvalget at jeg ikke sier at her er
det helt åpenbart at det og det må skje. Når vi setter ned et utvalg,
er det fordi vi nettopp trenger tung juridisk fagkompetanse for
å gjøre dette. Det er også et godt og viktig prinsipp at i en såpass
tung sak bruker man juridisk fagkompetanse.
Helt til slutt må jeg bare sånn malapropos
nevne at det er jo ikke sånn at Stortinget overstyres av EØS. Det
er Stortinget som vedtar EØS. EØS-avtalen er demokratisk forankret
og har full demokratisk legitimitet i Norge, på lik linje med andre
internasjonale forpliktelser vi påtar oss. Det er klart at alt ville
vært enklere hvis vi hadde meldt oss ut av EØS, men det å melde
oss ut av vårt største marked er ikke denne regjeringens politikk.
Karin Andersen (SV) [19:53:17 ] : Nav-skandalen var en forferdelig
oppvekker for mange. Jeg stusser litt over at det på en måte høres
ut på statsråden som om han er ganske overbevist om at dersom det
hadde stått en henvisning til EØS-avtalen i denne loven, og man hadde
endret den delen av lovteksten som omhandler det som EØS-avtalen
pålegger oss, kunne det vært en like stor mulighet for at man hadde
feiltolket dette. Statsråden tviholder liksom på at dette er en
rein feiltolkning.
Ville det ikke i hvert fall ha vært mer mulig
for både saksbehandlere, den det gjelder, og de som skulle hjelpe dem,
hvis det hadde vært en henvisning der, som man kunne ha brukt i
forhandlingene om det man var uenig om?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:54:20 ] : Jeg oppfatter ikke
at jeg tviholdt på noe som helst. Jeg var vel snarere så ærlig at
jeg sa til representanten Lundteigen at det skal jeg ikke begi meg
inn på å svare på. Det kan hende, men jeg har ikke noen forutsetninger
nå for å kunne svare at hvorvidt, dersom eller hvis man hadde gjort
noe annet, så hadde EØS-saken kunnet vært unngått.
Jeg kan derimot si noe om hva denne saken handler om.
Det er en del av den store oppryddingen etter EØS-saken, som departementet
på ingen måte er ferdig med – selv om vi er godt i gang – og som
Stortinget på ingen måte er ferdig med, og som kommer til å komme
tilbake også som flere saker. Min spådom er at det vil ta mange år,
bl.a. fordi EØS-kompetanse og opprustning av det ikke er noe man
kan bli ferdig med etter den runden som kommer etter granskingskommisjonen
i høst.
Karin Andersen (SV) [19:55:13 ] : Hvis det er slik, synes jeg
kanskje at statsråden skulle ha uttrykt seg litt annerledes enn
bare å gjenta at dette kun er en feiltolkning og ikke en følgefeil
av at man ikke har endret regelverket.
Det andre spørsmålet er: Når forvaltningen
opplever å få saker sendt tilbake, med dom, enten det er fra Trygderetten
eller vanlig rett, mangler det også en systematisk oppfølging av
det, altså systemer som sier at da må man ikke rette opp bare den
saken, men også– i hvert fall hvis det handler om feil lovanvendelse
– se på hele systemet og se om man har laget et system som evner
å rette opp egne feil. Jeg vet at dette mangler mange steder. Det
mangler i veldig mange systemer.
Ser statsråden at det er nødvendig å etablere
slike systemer, slik at saker ikke kan rulle og gå lenge uten at feilen
blir både tatt opp internt i organisasjonen og løftet opp på politisk
nivå?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [19:56:18 ] : Ja, det gjør jeg,
og det har jeg også sagt til Stortinget i forbindelse med kontroll-
og konstitusjonssaken. Bare for å ta to eksempler: Det har blitt
ganske godt dokumentert, vil jeg si, at kommunikasjonslinjene internt
i Nav burde ha vært bedre, nettopp for å fange opp når det er ikke
bare en endring av rettstilstand. Det kan skje. I et rettssystem
skal det være slik at forskjellige dommer kan peke i litt forskjellige
retninger, men på et eller annet punkt er det en endring av rettstilstand
– i dette tilfellet fordi man hadde en gal praktisering.
Det andre eksemplet er koblingen mellom Nav, Riksadvokaten
og Trygderetten, hvor vi også har vært veldig tydelige og gitt dem
i oppdrag å se på hvordan kommunikasjonen mellom dem kan bli bedre.
Det er viktig for meg ikke å skape forhåpninger
om at vi nå kan få et regelverk som er enkelt å lese for alle som
ikke har tatt juss. Det kan jeg ikke love.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [19:57:45 ] : Når jeg ber om ordet,
er det for å følge opp det svaret som statsråden ga meg om forholdet
mellom EU og Stortinget. Det jeg sa, var at vi har tusenvis av forpliktelser
fra EU som overstyrer Stortinget når de er akseptert av Stortinget.
Med det menes at når de forpliktelsene er akseptert av Stortinget,
legger de rammene for Stortingets kommende handlingsrom. Det er
kjernen. På det viset vil EUs regelverk på område etter område begrense
denne folkevalgte forsamlingens mulighet til å gjennomføre nødvendige
tiltak som det er bred forståelse i den norske opinionen om at burde
ha vært gjennomført.
Det som da er viktig, er at det norske folk
blir orientert om at nei, sorry, dette kan vi ikke gjøre, for vi
har påtatt oss forpliktelser i et rammeverk som heter EØS-avtalen,
som gjør at vi ikke lenger har den handlefriheten. Det er her vi
har hatt og har et grunnleggende problem: Denne overstyringen er
systematisk blitt tilslørt, sånn at det norske folk har altfor liten
kunnskap om hva som egentlig er konsekvensen av det samfunnssystemet
som Norge gjennom EØS-avtalen har koblet seg til når vi ikke har
tatt dissens eller tatt avstand fra det. Vi er da, som flere jurister
har sagt, inne i et system som er en konstitusjonell katastrofe.
Det er vi i Senterpartiet enig i. Her har vi fått den konstitusjonelle
katastrofen til de grader belyst i saksområdet som er Nav-rettsskandalen.
Det som da er vesentlig, er å få en ærlig og
åpen debatt om konsekvensen av EØS-avtalen på alle samfunnsområder.
På trygdeområdet vil det være nødvendig at i hvert fall hovedstolpene
som går på forpliktelsene, er formulert sånn at det framgår tydelig
hva EØS-avtalen innebærer på det området. Det er Senterpartiets kjernepunkt
her: Vi må få en folkeopplysningsdebatt gjennom åpne og ærlige vedtak
som viser hvilke forpliktelser vi påtar oss, og hva det norske folk
ikke kan få gjennomført så lenge vi er medlem i den tvangstrøya som
heter EU og EØS.
Presidenten: Flere har ikke bedt om
ordet til sak nr. 20.
Votering, se torsdag 28. mai