Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2020

Dato: 19.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 284 L (2019–2020), jf. Prop. 103 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:16:20]

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Midlertidig lov om tilpasninger i introduksjonsloven for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (Innst. 284 L (2019–2020), jf. Prop. 103 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Olemic Thommessen (H) [] (ordfører for saken): Denne saken er også en midlertidig lovendring som følge av covid-19-epidemien. Dette gjelder videreføring av bestemmelser som tidligere er gitt som midlertidig forskrift om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Bakgrunnen er at noen av smitteverntiltakene er uforenlig med det å få gjennomført de programmene som introduksjonsloven anviser, på en tilfredsstillende måte. Det er bred enighet, og en samlet komité slutter seg til regjeringens forslag.

Likevel synes jeg det er grunn til å si at det er en forventning om, og vi tror også, at kommunene vil gjøre sitt ytterste og faktisk gjennomføre introduksjonsprogrammet så langt som overhodet mulig. Jeg har stor tiltro til at alle de som jobber i kommunene med disse tingene, vil strekke seg langt for å imøtekomme behovene som ligger der. Det er viktig at de som har krav på introduksjonsprogram, faktisk får et tilbud og ikke blir satt tilbake i tid når det gjelder utviklingen de skal ha for å nærme seg det norske samfunnet.

Som sagt, i en situasjonen som det vi er i, må vi ha tillit til at kommunene bestreber seg på dette, og det har jeg. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har, i tillegg til å slutte seg til regjeringens forslag, også fremmet et eget forslag om at kommunene må kompenseres fullt ut for ekstrautgifter til introduksjonsstønad og introduksjonsprogram som følge av covid-19-epidemien. Regjeringspartiene har forståelse for at kommunene skal holdes økonomisk skadesløse, men vi mener at dette spørsmålet er et av dem som bør trekkes inn i det arbeidet som samarbeidsutvalget, som skal nedsettes mellom KS og regjeringen om kommuneøkonomien etter covid-19, skal gjennomføre, og vi forutsetter at dette bringes inn i den sammenheng og ses i en større helhet.

For øvrig vil jeg nok en gang takke for et godt samarbeid og en effektiv behandling.

Karin Andersen (SV) [] (komiteens leder): Ja, det er en nødvendig endring for å håndtere situasjonen nå, slik at man kan ta nødvendige smittevernhensyn også når man gjennomfører introduksjonsordningen. Jeg har i likhet med saksordføreren stor tiltro til at kommunene ordner dette på beste måte, og at man ikke stenger ned mer enn høyst nødvendig. Det er viktig, for alle vet at det å være i aktivitet og få del av slike programmer er veldig viktig, både for den enkelte i hverdagen og ikke minst for vellykket integrering i samfunn og arbeidsliv.

Grunnen til at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV har funnet det nødvendig å fremme et eget forslag, som jeg fremmer, om at kommunene må få full kompensasjon for ekstrautgifter til introduksjonsstønad og introduksjonsprogrammet i forbindelse med covid-19-situasjonen – for her kan det være snakk om forlengelse – er at departementet mener at en økning i kommunenes utgifter i en periode som følge av covid-19-pandemien vil kunne finansieres innenfor dagens økonomiske rammer. Det står det i proposisjonen, og det er litt annerledes enn det saksordføreren sa nå, om at man skal se på dette i det utvalget som skal komme med en innstilling til neste år.

Men disse utgiftene påløper nå. Mange utgifter påløper nå. Mange inntekter svikter nå, og det er veldig alvorlig i mange kommuner. Det er ingen grunn til at Stortinget ikke allerede nå skulle slå dette fast når regjeringen sjøl sier at dette skal dekkes innenfor de økonomiske rammene som allerede er der. Derfor er dette nødvendig, og jeg oppfordrer Stortinget til å stemme for dette forslaget. For det er denne type forsikringer som kommunene ber om nå for å slippe å sitte og være urolig for at ekstrautgiftene de får, ikke skal bli kompensert videre. Det siste vi trenger nå, er at kommunene må begynne å snu på kronene, kutte ut tiltak, legge seg på et annet kvalitetsnivå fordi de ikke har penger til å gjennomføre disse tiltakene på en god måte og all den andre aktiviteten som kommunene har nå. Der må vi sørge for at flest mulig er i arbeid, både i kommunal virksomhet og i det som er tilknyttende virksomhet, og som kan få en del hjul til å snurre rundt.

Det er viktig at flertallet stemmer for dette forslaget.

Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at forslaget i innstillingen fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti nå er tilråding til B i innstillingen.

Statsråd Guri Melby []: Asylsøkere og nyankomne innvandrere deltar i opplæring i introduksjonsprogram etter introduksjonsloven. Disse ordningene påvirkes så lenge undervisningssteder enten er stengt eller må drive med begrensninger på grunn av utbruddet av covid-19. Ordningene påvirkes også så lenge det er andre restriksjoner i samfunnet som påvirker arbeidslivet og andre arenaer for deltakelse.

I den situasjonen som har oppstått, er det utfordrende for både kommunene og deltakerne å oppfylle alle plikter og rettigheter som følger av loven. Regjeringen vedtok derfor en midlertidig forskrift om tilpasninger i lovgivningen om opplæringen i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap med hjemmel i koronaloven.

Denne loven skal om kort tid oppheves, og selv om det lempes på restriksjonene i samfunnet, påvirker smittevernbegrensninger fortsatt gjennomføringen av opplæring og av introduksjonsprogram. Derfor foreslår vi å videreføre disse reglene.

Lovforslaget inneholder midlertidige tilpasninger i introduksjonsloven. Formålet er at deltakerne i ordningene etter introduksjonsloven i størst mulig grad skal kunne få et tilbud etter loven når utbruddet av covid-19 påvirker gjennomføringen. Vi foreslår tilpasning i reglene om opplæring i mottak, introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen skal sørge for opplæring og introduksjonsprogram med mindre det ikke er mulig via digitale hjelpemidler eller på andre måter.

Jeg foreslår at fravær fra introduksjonsprogrammet som følge av utbruddet legges til programmets varighet, og at det utbetales introduksjonsstønad for deltakelse på fulltid. De som ikke får opplæring i norsk og samfunnskunnskap under utbruddet, får forlenget fristen for rett til gratis opplæring. Dette er viktig for å sikre et godt opplæringstilbud til alle sammen på tross av dette utbruddet.

Jeg foreslår at loven skal gjelde til 1. november. Det vil gi forutsigbarhet for kommunene og deltakerne og tid til å fremme nytt lovforslag for Stortinget dersom det skulle være behov for det.

Bestemmelsene er knyttet til at ordningene påvirkes av utbruddet. Når situasjonen normaliseres, vil disse unntakene ikke lenger kunne brukes, selv om loven som sådan fortsatt gjelder.

Når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti angående finansiering, mener jeg det er verdt å påpeke at kommunene har hatt gode økonomiske forhold for integreringsarbeidet de siste årene. Vi kan informere om at det er flere kommuner som melder om bekymring for ikke å få bosatt nok flyktninger i 2020. Det kan gi en indikasjon på at den økonomiske kompensasjonen som kommunene mottar, er god. Selv om det åpenbart er noen økte utgifter knyttet til den måten man er nødt til å organisere tilbudet på nå, mener vi det ikke er behov for å vedta noe spesielt angående kompensasjon i dag, men vi vil selvsagt, som komitélederen også påpeker, se på kommunenes utgifter som helhet som en del av covid-19-utbruddet og vurdere om det er behov for kompensasjon på sikt.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Stein Erik Lauvås (A) []: Jeg hører statsråden gjenta nå at kommunene har gode økonomiske forutsetninger – nå snakket hun om dette feltet, men hun har sagt at det har de rent generelt. Da lurer jeg på: Følger ikke statsråden med i det hele tatt? Følger ikke statsråden med på de signalene som kommer fra Kommune-Norge om den usikkerheten som hele Kommune-Norge nå har for den økonomiske situasjonen, ikke bare for 2020, men også for 2021? Derfor er det forslaget som fremmes her, der vi ber Regjeringen sørge for full kompensasjon, veldig viktig. Det er viktig at Stortinget nå fjerner alle de usikkerhetsmomentene vi kan. Derfor vil jeg spørre statsråden: Vil hun bidra til å fjerne den usikkerheten kommunene har i denne saken, som kommer på toppen av all annen usikkerhet som regjeringen også har bidratt til at kommunene nå har?

Statsråd Guri Melby []: Da jeg omtalte finansiering i mitt innlegg, handlet det om finansiering av kommunenes bosettings-, kvalifiserings- og integreringsarbeid. Det er ingen tvil om at dette er et arbeid som har hatt veldig god dekningsgrad. Den siste kartleggingen viser at integreringstilskuddet dekker 99,6 pst. av kommunenes gjennomsnittlige utgifter. Og som jeg også sa i innlegget mitt: Det at kommunene nå er bekymret for at de ikke får bosatt nok flyktninger i 2020, kan indikere at finansieringen av dette er god. Jeg mener at det ikke er grunnlag for at man etter noen få uker med endret organisering og endret praksis skal vedta en spesiell form for kompensasjon for akkurat dette arbeidet.

Når det gjelder kommunesektoren som helhet, er det selvsagt viktig at vi følger med på utgiftene kommunene får, som en del av håndteringen av pandemien. Det har også regjeringen ved veldig mange anledninger sagt at den gjør. Vi har satt ned et utvalg, sammen med KS, som skal vurdere hvilke utslag koronakrisen har for kommunene, og se på kommunenes utgifter til integrering som en del av det.

Karin Andersen (SV) []: Regjeringen sier at de følger med, men det som er viktig nå, er at det gis klare garantier for at ekstrautgifter som følger av pandemien, blir dekket. Det er runde på runde nå, der man sier: Jo, vi skal nok gjøre det, men vi skal sette ned utvalg, og vi skal betale til neste år. Kommunene trenger forsikring nå om at utgifter som følger av pandemien, blir dekket. Jeg hører i andre anledninger regjeringen si at det er en forutsetning. Men da kan det ikke være vanskelig å si at vi slår fast den forutsetningen fra Stortinget og regjeringens side, slik at den usikkerheten kan bli feid til side. Det går ikke an å sitte nå og fintelle på en oppgave her og en annen oppgave der, som er finansiert litt sånn og litt sånn. Det er en helhet nå, der kommunene må få et klart løfte fra regjering og storting om at alle ekstrautgifter skal dekkes. Er statsråden uenig i at alle ekstrautgifter skal dekkes?

Statsråd Guri Melby []: Regjeringen har vært veldig tydelig på at vi ikke har tenkt at kommunene skal sitte igjen med regningen for koronakrisen, og at vi skal ha en tett dialog med kommunene for å finne ut både hva man har økte utgifter for, hva man taper inntekter på, og for så vidt også hvor man sparer utgifter. Jeg mener at det å faktisk ta seg tid til en ordentlig gjennomgang for å få avdekket hva de reelle kostnadene for kommunene er, er det ansvarlige å gjøre. Det vil være veldig forskjellig fra kommune til kommune hvordan disse kostnadene slår ut. Det vil være veldig forskjellig på ulike tilbud hva behovet for tilrettelegging er, og det er altfor tidlig nå å kunne være sikre på akkurat hva kommunene trenger å kompenseres for. Når det gjelder tilbudet i introduksjonsprogrammet, har det akkurat kommet i gang igjen. Det har vært i drift en ukes tid, så det å slå fast bombastisk akkurat hva som skal dekkes av utgifter, mener jeg ikke er en ansvarlig måte å drive økonomisk politikk på.

Heidi Greni (Sp) []: Statsråden sier at regjeringen har forsikret om at disse utgiftene skal bli dekket, og at kommunene skal være trygge på det, men situasjonen der ute er noe helt annet. Nå er kommunene i gang med tertialrapport og justering av budsjettet, som de etter kommuneloven er pliktig å gjøre. Vi hører om store nedskjæringer på tjenester, vi hører om kommuner som nå legger investeringsoppgaver på vent, vi hører om kommuner som må sette til side oppgaver fordi det ikke er økonomi til det. I lokalmedia i helgen leste jeg om formannskapsrepresentanter fra Høyre i Alvdal som fremmer forslag om en reduksjon på 10 pst. for alle ansatte i kommunesektoren fordi alle må være med på dugnaden og dekke koronautgiftene. Regjeringens representanter har tydeligvis heller ikke noen tro på at dette kommer.

Hvordan skal regjeringen prøve å trygge kommunene nå, slik at de ikke kommer med nedskjæringer?

Statsråd Guri Melby []: Som jeg også har sagt i mine tidligere svar, har regjeringen vært tydelig på at kommunene ikke skal sitte igjen med regningen her, og at vi skal ha god dialog med kommunene for å avdekke hva de har av økte utgifter, hva de har av tapte inntekter, og hvordan dette skal kompenseres på en best mulig måte. Vi har allerede gjennom et stortingsvedtak bevilget opp mot 5 mrd. kr til kommunene, vi har bl.a. kompensert for tap av foreldrebetaling til barnehage og SFO, og som sagt har vi også satt ned en arbeidsgruppe som skal se på dette for å kartlegge hva kommunenes faktiske kostnader er. Jeg mener at både undertegnede og regjeringen som helhet har vært veldig tydelig på at dette er et ansvar som vi har tenkt å ta, og dette er også et tema vi vil komme tilbake til i forhandlinger om revidert nasjonalbudsjett og fase 3-tiltakene fra regjeringen.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Først er det grunn til å si at det er Stortinget som har forhandlet fram pengene som kommunesektoren har fått. Det lå ikke i forslaget fra regjeringen – der lå det 250 mill. kr til økte skjønnsmidler. De 5 mrd. kr som kommunesektoren har fått, er et resultat av forhandlinger i Stortinget, altså ikke regjeringens utgangspunkt og forslag. Det har vist hva regjeringen nå forsøker å gjøre, og det har også kommunalministeren vært ute i media og sagt, at her ønsker man at kommunesektoren skal effektivisere. I koronatider med behov for flere lærere, flere klasserom og mye mer renhold er det kanskje ikke effektivisering som burde stå på dagsordenen. Og utydeligheten blir enda større nå. Det er ingen i dag som har foreslått i kroner og øre hva kommunene skal få kompensert, men vi har sagt at de skal få sine ekstrautgifter og sine tapte inntekter kompensert. Det er dét saken handler om. Det handler om prinsippet – ikke om detaljene, men om prinsippet. Kommunesektoren etterspør dette nå, og jeg forventer at storting og regjering er tydelig, helt klar og entydig og ikke sier én ting i media, noe annet i proposisjonen og det tredje på talerstolen her. Det går ikke lenger. Nå må kommunesektoren få et klart svar fra storting og regjering: Alle ekstrautgifter og alle tapte inntekter skal kompenseres.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel