Stortinget - Møte tirsdag den 12. mai 2020

Dato: 12.05.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 191 S (2019–2020), jf. Meld. St. 11 (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [16:37:25]

Innstilling fra utenriks- og forsvarskomiteen om Digital transformasjon og utviklingspolitikken (Innst. 191 S (2019–2020), jf. Meld. St. 11 (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: På vegne av min kollega i Venstre, representanten Elvestuen, som var saksordfører for denne saken, vil jeg takke alle partiene for en god behandling av Meld. St. 11 for 2019–2020 i komiteen.

Da regjeringens melding om digitalisering i norsk utviklingspolitikk ble lagt fram, sto vi i en veldig annerledes situasjon internasjonalt enn i dag. Dagens mest aktuelle utfordring er å bekjempe spredningen av koronaviruset. Viruset har i løpet av kort tid spredt seg på tvers av landegrenser og utgjør nå en global trussel mot liv, helse og økonomi. Bekjempelsen av utbruddet har vært en prøvelse – for vårt eget land og for andre land. Pandemien har utfordret noen av våre helt grunnleggende frihetsbegreper, vår definisjon av hva et fritt samfunn skal være. Dette er en kamp vi vil merke både i vårt eget land og andre steder i verden.

I denne tiden har vi sett hvor viktig digitalisering har vært for å sikre vårt demokratiske samfunn, som har kommet seg gjennom dette på en god måte. Vi har holdt digitale høringer, folkemøter og innspillsrunder. Vi har opprettholdt kontakten mellom det politiske, sivilsamfunnet og næringslivet. Dette hadde ikke vært mulig i like stor grad uten digitale virkemidler. Vi ville vært et mer lukket samfunn.

Et skrikende behov for digitalisering har ikke bare gjort seg gjeldende i vårt eget samfunn. Den meldingen vi diskuterer i dag, viser med all tydelighet verdien av digitalisering i utviklingssamfunn. Vi har sett det frigjørende potensialet i digitalisering, som frihet fra kjønnsdiskriminering, korrupsjon, miljøkatastrofer og byråkrati. Dette er bare noen eksempler som trekkes fram i meldingen. Eksemplene viser hvordan digitalisering kan bidra til å styrke frihetens vilkår i verden.

Men det er heller ikke uten utfordringer. Personvern, internettkriminalitet, samfunnssikkerhet – på alle disse områdene gir digitalisering i utviklingspolitikken oss nye utfordringer. Vi skal ikke ta lett på disse, men vi skal heller ikke skygge unna digitalisering fordi vi er redde for de nye utfordringene som følger med teknologien. Likesom i vårt eget samfunn vil digitalisering i det store ha en positiv effekt også på andre samfunn. Vår oppgave som politikere er å sikre de beste rammevilkårene som gjør at teknologien bidrar til og ikke reduserer folks frihetsfølelse.

Da Venstre først gikk inn i Solberg-regjeringen, var det en enighet om at digitalisering i norsk bistandsstøtte skulle prioriteres sterkere. Det handlet om å bruke mer penger på en mer fornuftig måte. Vi vet at digitalisering berører nesten alle samfunnssektorer. Slik er det også innenfor utviklingspolitikken. Dette helhetsperspektivet og denne bevisstheten trenger vi når vi skal utforme vår videre bistandspolitikk.

Jeg håper at lærdommen fra denne digitaliseringsmeldingen reflekteres i framtidige budsjettproposisjoner. Når vi satser på digitalisering, skal vi ha som målsetting at det vi gjør, skal bidra til å skape frie og åpne samfunn som kan klare seg selv. Koronasmitten sprer seg langs ruter brukt på forretnings- og feriereiser. Det er derfor ikke overraskende at noen av de fattigste landene ikke har følt effekten av pandemien ennå. Likevel er det et tankekors at manglende medisinsk kapasitet, svake offentlige institusjoner og lav grad av tillit mellom befolkning og regjering gjør det vanskelig å få bukt med viruset. Vi vet at kapasiteten er spesielt lav i Afrika sør for Sahara. De digitale erfaringene vi har gjort oss gjennom denne meldingen, og erfaringene i bekjempelsen av viruset her hjemme, har vist at digitale virkemidler er blant de mest effektive vi har.

Jeg merker meg at opposisjonen i behandlingen av denne meldingen har fokusert på utfordringene knyttet til digitalisering. Jeg håper at opposisjonen også vil legge vekt på mulighetene som kommer med ny teknologi.

Koronapandemien har holdt oss fra hverandre. Samtidig har den brakt oss nærmere hverandre som nasjon. Jeg håper at denne nye nærheten gjør at vi kan droppe partipolitikken i et så viktig tema og isteden stå sammen om at digitalisering er et av de viktigste satsingsområdene i utviklingspolitikken i årene som kommer.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Morten Wold (FrP) []: Digitalisering er ikke et mål i seg selv. Meldingen skisserer hvordan digitalisering skal løse utfordringene ved regjeringens prioriterte satsingsområder innen utviklingspolitikken. Blant annet skal digitalisering bidra til jobbskaping og bedre konkurransekraft i utviklingsland, og øke investeringene i grunnleggende infrastruktur. Dette skal gjøres i samarbeid med private aktører.

Det er positivt at det i denne meldingen legges vekt på rollen til det private næringslivet – både hva det kan bidra med, og viktigheten av å bygge lokalt næringsliv og lokale arbeidsplasser. Digitalisering kan bidra til å bygge ut banktjenester, som vil gi mulighet til sparing, forsikring og kreditt. Dette er viktige tilbud hvis man ønsker å starte opp eller utvide en bedrift.

Digitale verktøy kan hjelpe bønder til å forbedre avlingene sine betydelig, f.eks. gjennom opplæring i bedre bruk av gjødsel, vanning og frø, og gi bedre informasjon om markedstilgang og priser. Yara og IBM har sammen laget en digital landbruksplattform for å hjelpe bøndene i fattige land til å øke avlingene, få bedre kvalitet og bedre inntekter. Ikke minst gir digitalisering nye muligheter for unge gründere i utviklingsland. Det er positivt at regjeringen utreder en tilskuddsordning for tech-bedrifter med forretningsideer som vil kunne bidra til næringsutvikling, teknologioverføring og jobbskaping.

Men digitaliseringen har også en mørk side: Cyberkriminalitet, overvåking og spredning av farlige og destruktive ideer er også noe som følger av økt digitalisering. Vi er alle kjent med at det foregår overgrep mot barn, overgrep som streames over nettet. Overgriperne kan sitte foran skjermen i sin egen stue og bestille grusomheter mot barn i andre land. Derfor er merknaden om overgrep mot barn over internett, som resten av opposisjonen tok initiativ til, svært viktig. Fremskrittspartiet støtter denne merknaden helhjertet.

Det fryktes at stadig bedre tilgang til internett i den fattige delen av verden vil kunne føre til økt forekomst av videooverførte overgrep mot barn der også. Men i mange utviklingsland mangler man ressurser og kompetanse til å etterforske og avdekke denne type saker.

I mars i år flyttet den første Kripos-liaisonen fra Norge til Manila på Filippinene for å jobbe med overgrepssaker. I et skriftlig spørsmål i mars i fjor spurte representanten Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet utviklingsministeren om Kripos kan få midler over utviklingsbudsjettet til arbeid mot videooverførte overgrep mot barn i utviklingsland. Fremskrittspartiet mener at det vil være vel anvendte norske bistandspenger, og oppfordrer utviklingsministeren til å prioritere dette.

Jeg vil til sist benytte anledningen til å knytte noen kommentarer til de mye omtalte bærekraftsmålene, de som gjerne kalles en «global dugnad», der alle land, rike som fattige, skal bidra til å utrydde fattigdom i verden.

I til sammen 17 hovedmål og 169 delmål er alle land blitt enige om hvordan vi skal gjøre dette. Målene tar for seg temaer som sult, helse, utdanning, likestilling, vann og sanitær, energi, arbeid, infrastruktur, økonomisk ulikhet, urbanisering, forbruk og produksjon, klimaendringer, hav, skog og ørken, og rettsvern.

Dette er edle formål som jeg tror alle mer eller mindre kan slutte seg til. Problemet er at det kanskje er for mye. Er det ett eneste godt formål som ikke er med? Bortsett fra styrking av demokratiet – demokrati er interessant nok ikke nevnt i det hele tatt – tror jeg de fleste gode formål er dekket.

Målene er til tider svært vage og spenner svært vidt. Det er nesten slik at finansiering av ethvert tiltak kan begrunnes med et bærekraftsmål. Hvis vi ikke prioriterer, blir det dyrt. I tiden fremover må vi bli flinkere til å prioritere hva vi bruker penger på. Vi må ta inn over oss at vi har mindre penger i kassa nå. Vi kan derfor ikke spre skattebetalernes penger ut over alt som er hjemlet i FNs bærekraftsmål, selv om vi er aldri så enig i intensjonen bak målet som er satt.

Fremskrittspartiet mener at vi nå går inn i en tid da vi må prioritere mer i tråd med nasjonale interesser. Vi kan ikke lenger være alt for alle – alltid.

Liv Signe Navarsete (Sp) []: Verda er inne i ein digital revolusjon som fundamentalt endrar måten me lever og arbeider på, og måten me forheld oss til kvarandre på. Land som har klart å henge med i den digitale utviklinga, har oppnådd akselerert vekst, utvida moglegheiter og betre tenesteleveransar. Fattige land som ikkje klarar å utnytte digitale moglegheiter, heng stadig lenger etter. Fråvær av infrastruktur, avgrensa tilgang på stabil elektrisk kraft, manglande lese- og skriveferdigheiter og låg digital kompetanse er utfordringar mange stader. Nettopp difor er dette ei viktig satsing innan norsk utviklingspolitikk.

For Senterpartiet er det eit viktig mål at norske bistandsmidlar skal nyttast på ein effektiv måte, slik at me kan hjelpe flest mogleg. Både nasjonalt og internasjonalt skjer det mykje innan utnytting av ny teknologi og digitalisering, men innsatsane er ofte fragmenterte og lite koordinerte. Det er difor trong for ei meir systematisk og heilskapleg tilnærming til korleis digital transformasjon kan gi større effekt av norsk utviklingspolitikk.

Sikker tilgang på mat er ein grunnleggjande menneskerett. Senterpartiet er difor glad for at meldinga fokuserer på berekraftig landbruksutvikling og mattryggleik. Digitalisering innanfor dette feltet har eit stort potensial for å sikre mattryggleik og sjølvforsyning i mange utviklingsland. Eg vil trekkje fram tilgangen til vêrvarslingstenester som t.d. yr.no som ein særs nyttig reiskap for småbønder, som gjer dei betre rusta til å verne avlingane sine mot ekstremvêr.

I dag har 70 pst. av verdas befolkning ein smarttelefon. Smarttelefonen har potensial til å medverke til å auke både kvalitet og volum på avlinga til småbønder. Tilgangen til nitrogenmåling gjennom bruk av app, ekspertise og sjukdomsoppdaging kan gjere kvardagen til bøndene mykje lettare. Ein kan disponere gjødsel, frø og vatning endå betre med denne kunnskapen tilgjengeleg. Det er særs viktig med norsk satsing innan utviklingspolitikken på dette feltet, ettersom tilgang på mat og auka sjølvforsyning er berebjelken i alle samfunn.

Ei norsk satsing innan teknologi og digitalisering skal ikkje berre underbyggje etablerte skeive maktstrukturar. Satsinga skal medverke til å utjamne ulikskapar mellom kvinner og menn. Senterpartiet meiner at Noreg i større grad må bidra til å sikre jenter relevant digital kompetanse i skule og opplæringsprogram og tilgang til teknologirelaterte fag på lik linje med gutar. Senterpartiet vil understreke kor viktig likestilling er innan digitalisering, ettersom det kan gi kvinner nye moglegheiter og forbetra levekår. Nettopp difor må Noreg ha ei medviten merksemd på dette området.

Noreg bør òg støtte opp under universelt utforma utdanningsteknologiske løysingar, med mål om læring for dei mest sårbare. Me må evne å minske det digitale gapet mellom land og mellom grupper i land. Å inkludere og leggje til rette for eldre i digitaliseringsprosessar bør òg leggjast vekt på. Denne gruppa er ofte utsett for å hamne på utsida i eit digitalisert samfunn.

Senterpartiet ynskjer at Noreg skal ha kontroll over sin eigen digitale infrastruktur. Me må òg leggje til rette for at andre land skal ha den same moglegheita. Fokus på sjølvråderett og nasjonalt eigarskap under digitaliseringsprosessar er viktig, med tanke på både suverenitet og nasjonal tryggleik for utviklingslanda. Ein må sikre at prosessane ikkje fører til at landa mistar nasjonal kontroll. Det må stillast tydelege krav til utbyggjarar av infrastruktur og til aktørar som leverer digitale tenester. Nasjonale lovverk som omfattar eigarskap til infrastruktur og data, må på plass.

Me veit at teknologisk utvikling òg kan ha negative sider. Høgteknologiske løysingar kan støtte opp under ulike former for sosial og politisk kontroll. Kinas sosialkreditering av innbyggjarane er eit døme på dette. Avvikande åtferd kan straffast med svartelisting, som igjen får følgjer for tilgang til stillingar, varer og tenester. Innbyggjarar i land med svake strukturar og låg rettstryggleik er særleg utsette med tanke på dette.

Det er viktig å sjå alle moglegheitene teknologisk og digital utvikling gir. Som dei fleste i Noreg har erfart, gjer det kvardagen vår både lettare og meir føreseieleg – gitt tilgang til nett og naudsynt verktøy, sjølvsagt. For å gi menneske i langt fattigare kår enn nordmenn tilgang til slike gode må det prioriterast innan norsk utviklingspolitikk, men me må være ærlege på utfordringar som kan oppstå som konsekvens av eit meir digitalisert samfunn, og særleg der eit robust rettsvesen og styresett er fråverande. Difor er det viktig at me gjennom heile prosessen er opptekne av at marginaliserte grupper ikkje vert skadelidande.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Det er både et privilegium og et ansvar å bo i et utviklet velferdssamfunn i en omskiftelig verden der godene er ujevnt og ofte urettferdig fordelt.

Etter det første sjokket nå i koronatiden har vi surfet på digitale bølger i vår velstand og ser hvilke fordeler dette gir oss på omtrent alle felt. Det er derfor gledelig at denne meldingen kommer nå, og ekstra greit at det er såpass stor politisk enighet om betydningen. Måtte meldingen føre til innsats og framgang videre, for her har Norge noe å bidra med.

Meldingen definerer og gir en strategisk retning for digitalisering i utviklingspolitikken, følger anbefalingene fra FNs høynivåpanel for digitalt samarbeid og er i tråd med bærekraftsmålene. Ja, meldingen sier at det ikke er mulig å nå 2030-målene uten en digital revolusjon innenfor digitale hjelpemidler. Innføring av digitale verktøy og metoder vil effektivisere prosesser og endre hele samfunn. Kristelig Folkeparti er derfor glad for og ønsker med dette at Norge skal ha en systematisk og helhetlig tilnærming til teknologibruk i utviklingspolitikken. Sammen med våre partnere innenfor bistand og samarbeid har Norge anledning til å legge forholdene til rette for digitalisering bl.a. i form av fornybar energi, nettilgang og læringsressurser.

Norge har også erfaring innenfor offentlige brukerorienterte IKT-tjenester, som kan være til stor nytte for innbyggerne. En økt digitalisering kan også være et hjelpemiddel til økt informasjonsflyt, medvirkning, demokrati og åpenhet.

Hovedsatsinger innenfor utviklingspolitikken er helse, utdanning, klima, hav, næring og landbruk, fornybar energi, menneskerettigheter og kamp mot moderne slaveri. På alle disse feltene vil digital teknologi kunne transformere stater, slik den allerede på mange måter har gjort i vår norske hverdag. I dette arbeidet skal menneskerettigheter, klima og miljø, likestilling og bekjempelse av korrupsjon og «fake news» inngå.

Meldingen nevner at det er spesielt viktig å nå de mest marginaliserte. Dette kan være personer med funksjonsnedsettelse, religiøse og seksuelle minoriteter og barn som er forhindret fra å gå på skole. Vår innsats skal nå så langt som mulig, og ingen skal utelates.

I dag er det et stort gap mellom status og ønsket mål. Store deler av verdens befolkning har ikke tilgang til internett, og andre bruker bare en brøkdel av mulighetene. Det kan skyldes inntekt, tekniske muligheter, utdanning, kjønn eller helse. Det er ofte de fattigste og mest isolerte som lider. Den viktigste barrieren for mobil internettbruk for både kvinner og menn er begrensede leseferdigheter og digitale ferdigheter. Det er en ekstra utfordring at det er de mest sårbare gruppene som er vanskeligst å nå. Et annet forhold er at tiltak må ta hensyn til demografiske, kulturelle og etniske forhold. I motsatt fall kan digitalisering føre til ekskludering. I noen land har etniske minoriteter blitt ekskludert, og meldingen rapporterer at mer enn 75 pst. av verdens statsløse tilhører en minoritetsgruppe.

Kristelig Folkeparti er tilfreds med at regjeringen etablerer en tilskuddsordning for bedriftsstøtte til næringslivsutvikling i utviklingsland rettet mot nyetableringer. Ordningen skal ha som mål å gi tilskudd til techbedrifter med forretningsideer som vil kunne bidra til næringsutvikling, teknologioverføring og jobbskaping i utviklingslandene. Det skal være en åpen ordning for både norske og utenlandske søkere.

Meldingen forteller om en rekke konkrete prosjekter og kompetansemiljøer og henviser til viktige erfaringer. Land som Norge og andre land som er kjent med digitale plattformer, har gjennomgått en utvikling som har gitt oss betydelig kompetanse. Dette må nå samles, koordineres og bringes til kunnskap for land som har en lengre vei å gå for at de skal unngå elementære feilgrep. I så måte ønsker Kristelig Folkeparti og jeg at det norske kompetansemiljøet og den politiske viljen viser seg fra sin rauseste side, slik at dette kommer fattigere land til gode i overskuelig framtid.

Så er det viktig å huske på at teknologi alene ikke løser alle utfordringer, men ved rett bruk er det ett av flere avgjørende hjelpemidler for å skape et bedre samfunn.

Statsråd Dag-Inge Ulstein []: Jeg har lyst til å innlede med å takke komiteen for en grundig og god innstilling og for konstruktive merknader.

Vi står midt oppe i en vanskelig situasjon, ja, nærmest en uvirkelig virkelighet. Akkurat idet vi skal til å sette inn et ekstra støt i arbeidet for å utrydde fattigdom og strekke oss etter alle de andre bærekraftsmålene, og akkurat idet vi legger fram økt digitalisering som et viktig virkemiddel for å nå disse målene, inntreffer koronapandemien. Det gjør jobben vanskeligere og digitalisering bare enda viktigere.

Under pandemien som nå herjer verden rundt, tar vi alle i bruk digitale verktøy i et helt annet omfang enn tidligere. Verdens fattige har ikke den samme muligheten som oss til å møtes uten å møtes, eller til å drive viktige samfunnsaktiviteter videre fra hjemmekontor. Derfor er jeg særlig glad for komiteens kommentar om at ingen skal utelates, om at vi skal jobbe for å hindre ekskludering og for å minske gapet mellom dem som har tilgang og muligheter, og dem som ikke har det. Det er dette som skal gjennomsyre utviklingspolitikken vår.

Det ligger enorme muligheter i digitalisering. Vi vet det her hjemmefra, og jeg vet det fra mitt møte med ulike grupper og ulike prosjekter som vi har, bl.a. med bøndene i Nepal som fikk tjuedoblet omsetningen da de ble utstyrt med en app som ga dem både tilgang til værmeldingen, med Yr – representanter har vært inne på dette allerede – og også tilgang til kundene. Mellom to og tre milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang til internett eller digitale verktøy, og de står i fare for å bli bare enda mer ekskludert enn de allerede er. Det betyr at vi må handle raskere, styrke det vi allerede gjør, og reagere på initiativer fra våre samarbeidspartnere, bidra til økt tilgang, større digitale ferdigheter og innhold av høyere kvalitet innen alt fra helse og landbruk til læring, jobbskaping, gründervirksomhet og klima- og miljøovervåking.

Vi har gått i bresjen for å bygge en allianse av land, organisasjoner og bedrifter som sammen med FN skal sikre digitale, globale fellesgoder av høy kvalitet, som skal ligge tilgjengelig på en åpen, reklamefri, kvalitetssikret plattform.

Blant de digitale fellesgodene vi har gjort tilgjengelig for verden, vil jeg nevne det norske flaggskipet Det globale digitale bibliotek. Bøkene kan leses digitalt eller skrives ut. Der det ikke er digital infrastruktur, kan bøkene avspilles over lokalradio. Til nå har Det globale digitale bibliotek fått bøker på 42 språk. En jobber med å utvide det ytterligere fram mot sommeren.

Norge har også utviklet en gratis mobilapplikasjon for språk- og skriveopplæring i flyktningleirer. Applikasjonen Feed The Monster er tilgjengelig på 45 språk, og en evaluering av mobillæringsspill i en flyktningleir i Jordan viser at barn kan styrke sine leseevner med 50 pst. 50 pst. – det er fantastiske resultater!

Sammen med sine partnere har Universitetet i Oslo utviklet et helseinformasjonssystem som er tatt i bruk i over 65 land, og som anslås å nå ut til mer enn to milliarder mennesker. Med norsk finansiering svarte de samme aktørene umiddelbart på koronapandemien ved å levere en datapakke for å monitorere og kartlegge virusets utbredelse i flere utviklingsland.

Tilgang er avgjørende for å ta i bruk digitale løsninger. Her samarbeider vi med Verdensbanken gjennom flergiverfondet Digital Development Partnership og fokuserer bl.a. på Afrika. Vi vurderer også samarbeid med UNICEF og Den internasjonale telekommunikasjonsunion, ITU, for å sikre at fattige får tilgang. Det er jo aktualisert mer enn noen gang – digitale fellesgoder til elever og til lærere.

Norge støtter også Afrikabankens satsing på jobbskaping, som har som mål å sikre 50 millioner ungdommer jobbrelatert opplæring og skape 25 millioner arbeidsplasser innen 2025.

Tiden vi er inne i, skaper dessverre også nye utfordringer knyttet til overvåking og myndigheters sosiale kontroll med befolkningen og til nettovergrep mot barn. Vi ser regimer som benytter sjansen til å stramme grepet. Styrking av rettsstatens prinsipper og rettssikkerhet i det digitale rom står helt sentralt i regjeringens strategi for digitalisering, på samme måte som menneskerettighetene utgjør fundamentet for alt vi gjør i utviklingspolitikken.

Trygg digitalisering er viktigere enn noen gang. I kappløpet for å nå bærekraftsmålene skal vi imøtegå de iboende farene og snu alle steiner for å utnytte mulighetene og nå enda flere av de aller mest sårbare. Eller som representanten Kornmo sa det innledningsvis: Vi skal ikke ta lett på utfordringene, men heller ikke skygge unna mulighetene.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel