Presidenten: Etter ønske frå familie-
og kulturkomiteen vil presidenten ordna debatten slik:
3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til
medlemer av regjeringa.
Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida
– verta gjeve anledning til replikkordskifte på inntil fem replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid
på inntil 3 minutt.
Trond Giske (A) [14:47:22 ] (ordfører for saken): Forrige
sak var – vil jeg si – en god sak for Arbeiderpartiet. Vi tok dette
opp i et Dokument 8-forslag for flere år siden. Denne saken er enda
større og enda viktigere for oss.
Jeg vil takke komiteen for samarbeidet. Dette
har ikke vært en vanskelig sak å få i havn, men jeg vil være ærlig
og si at dette ikke alltid har vært så lett.
Vi har konsekvent og over lang tid vært forsvarere
av spillmonopolet, av enerettsmodellen, som skal sikre at en sektor
som potensielt kan ha ganske store skadelige virkninger for enkeltmennesker,
for familier og for samfunnet, er under god kontroll. Som kulturminister
vant jeg bl.a. en sak i EFTA-domstolen om dette. Vi har kjempet
for modellen, og vi har vunnet fram også internasjonalt.
Det har altså ikke alltid vært så bred enighet
om dette, og særlig har kulturministerens parti hatt et annet syn.
I programmet gikk man faktisk inn for at man skulle ha likebehandling
av utenlandske og norske spill. Nå er heldigvis lyden en helt annen.
Jeg har lyst til å berømme særlig Trine Skei Grande, som la fram
denne saken, og som – jeg tror med god hjelp av statssekretær Atle
Hamars erfaring fra Lotteritilsynet – har fulgt opp dette med et
forslag som har gått ganske uforandret gjennom Stortinget.
Det er viktig at det er bred enighet, for dette
kommer til å bli utfordret av sterke økonomiske interesser. Men
etter et bredt flertall i Stortinget er reklamereglene godt forankret
som en logisk konsekvens av enerettsmodellen. Det ene følger av
det andre. Dette er ett og det samme.
Vi støtter fullt opp om argumentasjonen som
departementet har lagt fram i lovproposisjonen. Vi ser ikke de juridiske
utfordringene som andre, sterke økonomiske interesser, prøver å
se i dette lovverket. Og det er altså bare ett parti som er uenig
i dette brede vedtaket. Det må være Stortingets vedtak om enerettsmodellen og
dette soleklare vedtaket nå om tiltak som jeg mener er så lite inngripende
som overhodet mulig, innenfor et regelverk som faktisk skal kunne
praktiseres og følges opp. Man kunne sett for seg et mye mer inngripende
regelverk. Jeg synes departementet og daværende statsråd har gjort
en veldig god jobb med å finne en metodikk her som viser at man
faktisk på alvor prøver å gjøre dette på en minst mulig inngripende
måte. Derfor er jeg glad for at vi har fått til en så bred enighet.
Tage Pettersen (H) [14:50:38 ] : Norge er et land som tar spilleavhengighet
på alvor. Regjeringen vil sikre at sosialpolitikken fremdeles er
hovedfokuset i vår spillpolitikk. Samtidig må vi vektlegge behovet
for teknologisk utvikling. Teknologisk utvikling medfører ikke bare
nye muligheter for spilltilbyderne, det gir også store muligheter
for hjelpeapparatet, forskere, spillavhengighetsmiljøene, behandlere
og andre som jobber med spilleproblemer.
Pengespill er en bransje som alltid er i bevegelse. Spillansvar
i form av å legge til rette for pengespill innenfor ansvarlige rammer
er en felles oppgave. Det er viktig å jobbe for å sikre at færrest
mulig har problemer med spill. Vi trenger hele tiden ny kunnskap
om spill og spilleproblemer.
For Høyres del gikk vi til valg i 2017 på å
beholde enerettsmodellen for pengespill. I Granavolden-erklæringen
sier regjeringen at de skal videreføre enerettsmodellen og legge
fram en handlingsplan mot spilleavhengighet.
Handlingsplanen ble lagt fram i desember 2018. Den
nye handlingsplanen er den femte i rekken og sikrer at det blir
jobbet langsiktig, systematisk og målrettet med å forebygge spilleproblemer
i den norske befolkningen.
Lovproposisjonen som vi behandler i dag, inneholder
forslag som gjør det mulig å hindre eller vanskeliggjøre tilgangen
til markedsføring for pengespill fra aktører utenfor enerettsmodellen.
Proposisjonen er en oppfølging av vedtak i Innst. 242 S for 2017–2018.
Oslo Economics har på oppdrag fra Kulturdepartementet
utarbeidet rapporten «Konsekvenser av forbud mot videreformidling
av utenlandsk pengespillreklame». Rapporten peker på at lovendringen
vil ha en direkte økonomisk effekt for fjernsynskanaler som i dag sender
reklame for utenlandske pengespill. Oslo Economics anslår et inntektsbortfall
på mellom 250 og 500 mill. kr. Aktørene selv mener dette vil medføre
sterke begrensninger i de kommersielle TV-kanalenes livsgrunnlag
og deres mulighet for å satse på norske produksjoner. Dette er konsekvenser
vi må være klar over.
Jeg er stolt over at den norske spillpolitikken
har ett hovedfokus, nemlig å forebygge sosiale skadevirkninger av
spill. Uansett hvilken modell som i framtiden skal ligge til grunn
for vår spillpolitikk, skal hovedfokuset alltid være det samme.
Det er i den konteksten også verdt å merke
seg at landsmøtet til Spillavhengighet Norge i april enstemmig vedtok
å sette ned en gruppe som skal se på ulike spillmodeller. Interesseorganisasjonen
til de spilleavhengige vil vurdere om det finnes andre, og bedre,
løsninger enn dagens enerettsmodell for å ivareta nettopp de spilleavhengige.
Men vår jobb som myndigheter i dag er å forvalte enerettsmodellen,
og i den sammenhengen har lovendringen vi i dag vedtar, ett tydelig
mål: å få på plass en effektiv håndheving av markedsføringsforbudet
overfor utenlandske aktører.
Himanshu Gulati (FrP) [14:53:43 ] : Denne saken handler om
et forslag om å gripe inn i hva andre land har av regulering på
et felt der det finnes mange variasjoner i hvordan de ulike landene
har valgt å organisere seg. Det gjøres for å stramme grepet om et
spillmonopol som etter vår mening ikke fungerer. Spillmonopolet
bidrar i dag til mindre penger til gode formål enn alternativet
med en lisensmodell, ifølge flere rapporter. Det hindrer heller
ikke markedsføring, men overfører markedsføringen av spill til en
monopolist som driver med nokså pågående markedsføringskampanjer,
som kan være negativt for dem som sliter med spilleproblemer.
De som nå kjemper for å bevare dette monopolet, kjemper
for et monopol for monopolets skyld. Dagens enerettsmodell har vist
seg å fungere dårlig. Dagens utfordring med spilleavhengighet har
vokst fram med enerettsmodellen, samtidig som vi nå vet at betydelige beløp
som nordmenn spiller for, ikke kommer samfunnsnyttige formål til
gode, nettopp fordi man velger å late som at spillselskapene flere
hundre tusen nordmenn spiller hos, ikke eksisterer.
En lisensmodell ville også gitt bedre muligheter
til å bekjempe spilleavhengighet enn dagens enerettsmodell. NRK
meldte i 2017 at Norge bl.a. har dobbelt så mange spilleavhengige
som Danmark, til tross for at Danmark har mange private spillselskaper.
Danmark og andre land hvor man har valgt å ta spillselskapene inn
i varmen, har også muligheter for å stenge seg ute fra slike spill
gjennom én felles portal, mens Norge i dag i praksis velger å stenge
ute mange av de spillselskapene der en stor andel nordmenn velger
å spille.
Det er et paradoks at de andre partiene er
villige til å la store beløp som kunne kommet samfunnsnyttige formål
til gode, og som kunne vært en del av bekjempelsen av spilleavhengigheten,
forsvinne ut av landet istedenfor å la flere nordmenns mest benyttede
spillselskaper få lov å bli inkludert i en norsk modell gjennom
en lisensordning.
Et argument som ofte brukes, er at man ikke
ønsker spillreklame. Men vi har mye spillreklame i Norge i dag, og
for de fleste går det nok greit å se denne typen reklame. Hvis hensynet
ene og alene er at man skal redusere omfanget av reklame, må man
også tørre å innse at det er ganske mye spillreklame i Norge i dag
fra Norsk Tipping, til tider også ganske pågående og omfattende
reklame.
Det kunne nok ikke vært en dårligere timing
å vedta en sånn lov enn i en tid da vi vet at de fleste medier,
både tv-kanaler og andre, sliter med sine annonseinntekter. Vi i
Fremskrittspartiet er imot dette forslaget. Vi mener at forslaget
handler om å bevare et spillmonopol som ikke fungerer etter hensikten.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [14:56:54 ] : Vi behandler i dag en
viktig endring i kringkastingsloven, fundert på et forslag fra oss
i opposisjonen i sin tid, og markerer med dette tydelig at vi, Stortinget,
ønsker ytterligere reguleringer av pengespillreklame, særlig fra
utenlandske aktører.
Pengespill er for mange en hyggelig opplevelse,
men for andre utvikler det seg dessverre til noe langt mer alvorlig.
Spilleavhengighet har store negative konsekvenser for den enkelte,
men også for pårørende – det kan ødelegge liv. Vi politikere har
derfor en plikt til å begrense og motvirke spilleavhengighet.
Utenlandske pengespillselskapers operasjoner
i det norske markedet er i denne sammenhengen et problem, for det
gir stadig flere arenaer å utvikle spilleavhengighet på. Dessuten
er deres markedsføring så massiv at jeg opplever et stort trykk
på oss folkevalgte for å gjøre noe med det i kampen mot spilleavhengighet.
Nå er det forståelig at en del av de kommersielle
tv-kanalene – ikke TV 2, men en del av de andre – takker ja til
de annonseinntektene de utenlandske spillselskapene gir dem. Men
det at spillselskapene bruker så store summer som de gjør på tv-reklame,
betyr at de vet at den fungerer veldig godt for å trekke til seg
nye og gamle kunder – de får dem inn på plattformene sine, og det
får flere av dem inn i spilleavhengighet.
Jeg opplever heldigvis at det i stor grad er
sunne holdninger i befolkningen hva gjelder reklame og pengespill.
Undersøkelser viser at befolkningen som helhet har negative holdninger
her, og det er også forsket på at befolkningen har restriktive holdninger
til markedsføringen av pengespill og ønsker strengere regulering,
bl.a. i Rambølls undersøkelse «Markedsføringens effekt på spilling
av pengespill og pengespillproblemer» fra 2018. Funn i den undersøkelsen,
som ble gjort som en del av regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer,
viser i tillegg at spillere med moderat risiko for problemspill
er de som blir mest påvirket av markedsføringen for pengespill.
Dette er en gruppe som i stor grad spiller hos uregulerte utenlandske
aktører. Da trengs det å ta tak i spillreklamen, som påvirker disse
mest sårbare.
Det kommer ikke som en overraskelse at de som
har vært negative til lovforslaget, er utenlandske pengespillselskaper
og kringkasterne som sender reklamen deres. De peker på at vi trenger
en lisensmodell, og på Sverige, som nylig har innført det. Men det
har ikke gått knirkefritt, og det vil nok ta en god stund før det
blir aktuelt for i hvert fall Senterpartiet å se nøyere på det.
Men de som støtter forslaget, er humanitære
organisasjoner, spilleavhengighetsmiljøene og våre regulerte, norske
spillaktører. Dem lytter Senterpartiet nøye til i denne saken, og
for oss handler også denne saken om å støtte opp om enerettsmodellen,
som er veldig viktig for partiet vårt. Vi mener den er den tryggeste
rammen for en ansvarlig pengespillpolitikk, og vi ønsker å opprettholde
den – ikke minst fordi den også sikrer at overskuddet av pengespill
ikke tas ut i profitt, men i stedet kanaliseres til nytte for alle
de frivillige organisasjonene og formålene som hvert år, hver uke,
hver dag gjør en uvurderlig innsats rundt omkring i lokalmiljøene
våre.
Freddy André Øvstegård (SV) [15:00:17 ] : SV er veldig glad
for at regjeringen med dette forslaget følger opp noen av opposisjonens
gjennomslag i 2018 for en mer ansvarlig spillpolitikk. Det er på
tross av at Venstre, som styrer departementet, flere ganger har
vært ute med et primærstandpunkt om å slippe mer opp for utenlandsk
pengespill i Norge. Men det er det heldigvis ikke flertall for i
denne salen. Tvert imot ser flertallet i denne salen at den aggressive
og ulovlige reklamen som enkelte kanaler sender på norsk tv fra
utlandet, truer den norske enerettsmodellen som er tuftet på ansvarlig
spill der alt overskudd går til gode formål.
Det er også veldig viktig å si at enerettsmodellen
og Norsk Tipping heller ikke er perfekte. Nei, det er noen balanseganger
mellom det å være en ansvarlig aktør og det å være en relevant aktør,
som har vist seg noen ganger å være vanskelig for dem som forvalter
den norske modellen. Men det er ingen tvil om at de utenlandske spilleselskapene
driver etter helt andre hensyn, en helt annen modell, der hensynet
til profitt for eierne er enerådende, og da er det ikke rart at
den praksisen disse selskapene står for, også kan føre til mer spilleavhengighet. Det
gjør skikkelig inntrykk å møte og høre historiene til dem som er
eller har vært offer for den avhengigheten – folk som mister alt
de eier, ikke bare huset, men også familien, fordi de er fanget
i spilleavhengighet.
Derfor er det jaggu på tide at Stortinget gjorde
vedtak om å skjerpe inn reaksjonene mot ulovlig spillereklame, og
derfor er det gledelig at regjeringen nå kommer med denne proposisjonen
som blir vedtatt med et bredt flertall.
Presidenten: Presidenten vil minna
representanten på at «jaggu» nok ikkje er eit parlamentarisk uttrykk.
Jorunn Gleditsch Lossius (KrF) [15:02:48 ] : Mange nordmenn
spiller pengespill, og heldigvis har de fleste av dem et uproblematisk
forhold til det. Utfordringen er når spill skaper avhengighet og
blir et problem for enkeltpersoner og deres pårørende.
For Kristelig Folkepartis del er nettopp disse menneskelige
sidene ved spillpolitikken det aller viktigste. Vi mener myndighetene
har et ansvar for å bekjempe spilleavhengighet og sosiale utfordringer
som følger av spill og gambling. Vi mener det er nødvendig med politisk
regulering for å forhindre store kostnader for enkeltmennesker.
Det var derfor Kristelig Folkeparti, sammen med Arbeiderpartiet,
for en tid tilbake fremmet dette lovforslaget vi nå er i ferd med
å vedta.
Cirka 122 000 nordmenn er spilleavhengige eller
i risikosonen for spilleavhengighet. Regner man med deres pårørende,
kan man gå ut fra at ca. en halv million mennesker her til lands
er berørt av de negative sidene ved spilling, og utviklingen er
skremmende. Pågangen av mennesker som trenger hjelp, øker for hvert
år som går.
Blå Kors Poliklinikk i Oslo kan fortelle at
det i 2018 var flere pasienter som ble henvist for spilleproblemer enn
for rusproblemer. Ja, de kan fortelle at andelen av dem med spilleavhengighet
som kontakter dem, har steget fra 30 pst. til 50 pst. i løpet av
de siste årene. Flest problemer er det rundt nettpoker og kasino
hos de utenlandske spillselskapene. Det er altså spillene med høy
risiko spillselskapene markedsfører mest.
Vi vet fra forskning at spillreklame påvirker
særlig sårbare spillere, og mange av Blå Kors’ pasienter forteller
om hvordan nettopp spillreklame trigger spillingen deres. For mange
av dem som oppsøker hjelp, er det ikke uvanlig at hundretusenvis
av kroner, av og til millioner, er spilt bort. Da har gjerne spilleproblemene
blitt oppdaget av familien, og jobben kan være i fare. Mange har en
gjeld som er helt umulig å nedbetale, og det er en enorm belastning
som det er vanskelig å forestille seg. Det dreier seg om familieforhold
som blir ødelagt, fedre som spiller bort konfirmasjonspengene til
ungene, og mennesker som tyr til desperate handlinger. Dessverre vet
vi så altfor godt sammenhengen mellom spilleavhengighet og selvmordsproblematikk.
Det er i dag ulovlig etter norsk rett å markedsføre pengespill
som ikke har norsk tillatelse, og endelig skal vi få muligheten
til å håndheve forbudet også overfor pengespillselskaper, tv-kanaler
og strømmetjenester som holder til utenfor Norge.
Vi må stoppe disse kyniske utenlandske spillselskapene
som driver ulovlig markedsføring og profitterer på menneskers tragiske
skjebner. Kristelig Folkeparti ønsker ansvarlighet i spillpolitikken
og at hensynet til de sårbare alltid settes først.
Til de kjendisene som profitterer grovt på
å bruke sin status til å reklamere for nettkasinoer: Vi forventer virkelig
mer av norske forbilder.
Statsråd Abid Q. Raja [15:06:06 ] : Jeg er veldig glad for
at man fikk dette til så raskt, og jeg vil takke både saksordføreren
og komiteen for et godt og raskt arbeid med dette.
Etter pengespilloven er det allerede forbudt
å markedsføre pengespill som ikke har tillatelse i Norge, men bestemmelsene
i loven kan ikke anvendes til å håndheve forbudet overfor aktører
som er etablert i utlandet. Derfor florerer det med pengespillreklame
på norske tv-skjermer hver dag. Reklamen fra utenlandske spillselskaper
gjelder først og fremst spill med høy risiko for spilleavhengighet,
som f.eks. kasino- og pokerspill. Forskning viser at slik reklame
kan bidra til å forverre spilleproblemer og utløse tilbakefall for
spilleavhengige.
Hittil har vi ikke hatt de nødvendige verktøyene
for å håndheve reklameforbudet overfor de utenlandske aktørene,
men det nylig reviderte AMT-direktivet klargjør at Norge har et
handlingsrom til å iverksette tiltak mot utenlandsk pengespillreklame.
Det er dette handlingsrommet regjeringen har foreslått å utnytte.
Det foreslås derfor å lovfeste en egen bestemmelse som gir Medietilsynet
hjemmel til å pålegge netteiere og nettdistributører en plikt til
å hindre tilgangen til markedsføring for ulovlige pengespill.
Pålegget skal baseres på en vurdering fra Lotteritilsynet
av hvorvidt markedsføring som formidles, er i strid med pengespillovgivningen.
Utgangspunktet er at pålegg skal gis i tilfeller der det ikke er
noen tvil om at det foreligger markedsføring av pengespill som ikke
har tillatelse i Norge, og som er rettet mot norske seere. Dette
er hovedregelen, men det skal foretas en konkret vurdering, og særlige
omstendigheter i det enkelte tilfellet kan medføre at det likevel
ikke gis slikt pålegg. Dette vil vurderes som en sikkerhetsventil
mot urimelige resultater.
Formålet med lovforslaget er å begrense markedsføring
av ulovlige pengespill av hensyn til sårbare spillere og et ønske
om å styrke enerettsmodellen som statens sosialpolitiske og kriminalpolitiske
virkemiddel på pengespillområdet.
Forslaget har fått mange positive reaksjoner.
Flere har pekt på at endringene vil få stor betydning for personer
som har et problematisk forhold til pengespill. For organisasjoner
som arbeider mot spilleavhengighet, har dette forslaget derfor vært
særlig etterlengtet. De ser nemlig hvordan denne typen markedsføring
kan ha store skadevirkninger på personer med spilleproblemer. Dette
forslaget handler derfor om å lytte til dem som har et problemfylt
forhold til pengespill, og til deres pårørende.
I tillegg til å bidra til en mer ansvarlig
pengespillpolitikk vil forslaget dessuten bidra til likhet for loven
og like vilkår for norske og internasjonale medieaktører. Forslaget
vil nemlig føre til at utenlandske medier som retter sendingene
sine mot et norsk publikum, ikke lenger får den konkurransefordelen
at de kan sende pengespillreklame som er forbudt i Norge. Dette
vil gjøre norske medier mer konkurransedyktige. Forslaget er derfor ikke
bare god pengespillpolitikk, men også god mediepolitikk.
Videre mener jeg at forslaget også er god forbrukerpolitikk.
Undersøkelser viser nemlig at hele 87 pst. av oss mener det er for
mye pengespillreklame i Norge. Derfor er det ikke bare de som har
et problematisk forhold til pengespill som ønsker dette forslaget
velkommen.
Presidenten: Det vert replikkordskifte.
Himanshu Gulati (FrP) [15:09:04 ] : Jeg vil gjerne lese opp
følgende fra Venstres eget program, der de skriver at problemet
med dagens spillpolitikk er at den ikke virker, og at Venstre derfor
«vil evaluere spillpolitikken og etablere et prøveprosjekt med lisensordning for
utenlandske nettspill». Mitt spørsmål til statsråden er om han fortsatt
vil være åpen for at man tillater en lisensmodell hvor private spillselskaper
kan være en del av den norske modellen?
Statsråd Abid Q. Raja [15:09:48 ] : I desember 2016, i spillmeldingen,
varslet regjeringen Stortinget om at vi vil undersøke handlingsrommet
som EØS-retten gir til å innføre et slikt forbud, og hvilket handlingsrom
vi har for å agere. Da satt faktisk Fremskrittspartiet i regjering. Det
tok litt tid, og vi har ventet på det reviderte AMT-direktivet.
Derfor har vi nå fremmet dette.
Det stemmer heller ikke at en lisensmodell
vil gi en bedre mulighet til å bekjempe spillavhengighet. Rambøll
har i en rapport fra 2015 konkludert med at det ikke vil være mulig
å opprettholde et tilsvarende ansvarlighetsregime innenfor en lisensmodell,
fordi potensielle lisenssøkere ikke vil finne dette markedet interessant.
Så er det delte meninger i alle partier om
ulike ting, men dette er regjeringens syn, og dette er også statsrådens
syn.
Himanshu Gulati (FrP) [15:10:42 ] : Flere av Norges største
stjerner innenfor ulike idretter og sportsgrener, enten det er fotball,
skisport eller sjakk, har valgt å inngå samarbeidsavtaler og sponsoravtaler
med utenlandske spillselskaper. Dette er respekterte idrettsstjerner som
folk lytter til. Jeg ønsker å spørre statsråden hva han tenker om
at norske stjerner inngår samarbeid med slike selskaper?
Statsråd Abid Q. Raja [15:11:12 ] : Statsråden og regjeringen
er opptatt av breddeidretten og å bevare en god dialog med idrettsbevegelsen.
Ikke minst er statsråden og regjeringen også veldig opptatt av de
spilleavhengige, at vi klarer å kanalisere den spillelysten som
er i befolkningen, inn i ansvarlige rammer. Jeg har hatt en god
og grundig dialog med idrettsbevegelsen om dette, med presidenten
der, og de er veldig fornøyd med at regjeringen har tatt dette initiativet.
Himanshu Gulati (FrP) [15:11:38 ] : Mitt siste spørsmål er
om statsråden ser noen problemer med at man ikke inkluderer spillselskaper
som flere hundre tusen nordmenn benytter, i arbeidet med å bekjempe
spilleavhengighet og i arbeidet med å få mer penger til gode, samfunnsnyttige
formål?
Statsråd Abid Q. Raja [15:12:04 ] : Det er viktig å understreke:
I dag er det altså i strid med markedsføringsforbudet i pengespilloven,
lotteriloven og forskrift om totalisatorspill å sende ulovlig pengespillreklame
i Norge. Det er forbudt etter norsk lov. Og jeg er glad for at vi nå
vil vedta en håndhevingsmekanisme, og at vi dermed kan få stanset
dette. Dette vil kunne kanalisere den spillelysten som er i befolkningen,
inn i ansvarlige rammer, og ikke minst vil vi få bukt med den pengespillreklamen
som er ulovlig etter norsk lov, og det er statsråden og regjeringen
veldig godt fornøyd med.
Trond Giske (A) [15:12:56 ] : På Venstres hjemmeside kunne
vi finne følgende sitat:
«Venstre vil
etablere et prøveprosjekt med lisensordning
for utenlandske nettspill
utforme regelverket om spillreklame og pengespill slik at
norske og utenlandske aktører har like konkurransevilkår, og stanse
Norsk Tippings gratisreklame på NRK»
Nå argumenterer jo kulturminister Raja som
en god sosialdemokrat om dette, og hvert ord han sier både i proposisjonen
som er fremmet, og fra talerstolen her, er helt i tråd med det vi
mener. Mitt spørsmål er derfor: Mener Venstre-mannen Abid Q. Raja
det kulturminister Abid Q. Raja nå har sagt fra Stortingets talerstol,
eller er det slik at den dagen han går av, så mener han fortsatt det
som står på Venstres hjemmeside? Er dette noe han står for som politiker,
eller er det han sa om mediepakken, regjeringens politikk?
Statsråd Abid Q. Raja [15:13:55 ] : Det er Venstres statsråd,
kulturministeren – meg, altså – som har fremmet dette forslaget,
og det bør representanten Giske ta til etterretning.
Trond Giske (A) [15:14:08 ] : Det har jeg forstått. Det virker
bare som statsråden har litt ulike hatter til ulike tider. Når det
gjaldt offentlighetsloven, var Venstre veldig opptatt av at den
skulle følges og veldig opptatt av meroffentlighet, men som konstitusjonelt
ansvarlig statsråd virker det som han kanskje har litt manglende handlingsevne.
I går, da statsråden ble spurt om han var stolt av mediestøttepakken,
slo han fast at det ikke var kulturministeren som hadde laget den
mediepakken, det var regjeringen som hadde laget den mediepakken.
Mitt spørsmål nå er: Mener Abid Q. Raja at
det som Stortinget nå vedtar rundt reklame og spillpolitikk, og som
også bygger opp under enerettsmodellen, er en god politikk, og at
de forslagene som Venstre har på sin nettside, er en litt mindre
god politikk?
Statsråd Abid Q. Raja [15:14:58 ] : I denne salen har alle
statsråder kun én hatt. Det er den konstitusjonelt ansvarlige hatten,
og det er den vi opererer under.
Når det gjelder pakker vi lager, tror jeg representanten
Giske kanskje har glemt hvordan det er å være i regjering. Da er
det slik at regjeringen lager pakker sammen, og man diskuterer dette
samlet som regjering. Det går gjennom et system, så blir det kvalitetssikret
av Finansdepartementet, og gjennom et kollegialt organ, som regjeringen
er, fremmer man sin felles politikk. Det kan ikke være så lenge
siden representanten Giske har vært i regjering, at han har glemt
dette.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Fleire har ikkje bedt om ordet i sak nr. 4.
Votering, se voteringskapittel