Espen Barth Eide (A) [12:31:25] (ordfører for saken): Jeg vil igjen begynne med å takke for et veldig godt samarbeid – som vanlig – i komiteen i denne store og viktige saken. Jeg vil rette en spesiell takk til forslagsstillerne – Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt – som på hver sin måte har gitt oss anledning til nok en gang å behandle en sak som kanskje er den saken som har opptatt komiteen aller mest i de årene vi har sittet sammen, nemlig spørsmålet om kraft og kraftutveksling med utlandet, herunder spørsmålet om NorthConnect.

Jeg vil minne om at denne saken har røtter, lange røtter tilbake til en mangeårig oppbygging av et først nordisk og så etter hvert nordeuropeisk kraftsamarbeid, der Norge har stått helt i front, ikke minst med en lang rekke svært dyktige olje- og energiministre fra Senterpartiet, som har vært selve bærebjelken i å bygge ut denne kraftutvekslingen med det nære utlandet.

Så hadde vi en veldig viktig diskusjon i denne regjeringens periode, i 2016, som ledet til en omlegging av energiloven i retning av å åpne opp for private kabler og kabler som er bygget av andre enn Statnett, en endring som vi fra Arbeiderpartiets side og resten av opposisjonen var sterkt imot.

Og så hadde vi den omfattende diskusjonen i mars 2018 med de konklusjonene som fulgte, både i en bred politisk avtale med de daværende regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne og i de tilhørende vedtakene som da ble fattet i Stortinget. Der ble det slått fast en rekke svært viktige prinsipper for norsk kraftpolitikk og forholdet til kraftutveksling med utlandet. Det skal være krystallklart at hovedformålet med kraftproduksjonen i Norge er å sørge for rimelig, rikelig og ren kraft til norsk industri og norske forbrukere. Spørsmålet om kabler må ses i lys av det. Utenlandskabler som øker muligheten for å oppfylle det, slik f.eks. kablene til Danmark gjør, er da positivt. Kabler som har det motsatte fortrinn, vil være negativt. Det andre vi slo fast på det tidspunktet, var at det er viktig at kabler eies og driftes av Statnett. Dette var et syn som hadde vært et mindretallssyn, men som i den endelige avtalen om EUs tredje energimarkedspakke ble slått fast som et viktig prinsipp.

Jeg kan konstatere, og er glad for å kunne si det, at regjeringen har holdt seg til den avtalen vi inngikk. Det var mange som underveis var usikre på om denne avtalen ville holde – jeg trodde ikke dette, men jeg erkjenner at mange stilte spørsmål om det. Det er nå avklart, og jeg vil anerkjenne at statsråd Bru gjorde det klart at denne søknaden om en kabel som heter NorthConnect, fra svenske Vattenfall og en rekke norske kommuner, ikke ville gis konsesjon før man hadde fått (presidenten klubber) – jeg kommer tilbake til resten av Arbeiderpartiets begrunnelser senere.

Stefan Heggelund (H) [12:35:01]: Norge er en kraftnasjon. Med vår sterke fornybare energiproduksjon er kraftsektoren vår unik i verden. Vi har klart å kombinere verdens vakreste natur og ivaretakelsen av denne med at vi utnytter verdiene som ligger i naturen. Det tjener oss faktisk å stoppe opp og reflektere over hva våre forfedre har fått til – ting som vi nyter godt av i dag – og vi burde reflektere over hvordan vi kan følge deres eksempel når det gjelder hvor vi skal gå videre. Derfor går vi i merknadene i denne saken igjennom en del av det Norge har gjort når det gjelder kraftsektoren. Det er viktig historie.

Kraftutveksling har tjent Norge godt. Det har bidratt til mer stabile strømpriser for norske forbrukere og for industrien, og det har bidratt til en sterk fornybarnæring i Norge.

Norge har her unike muligheter. Vi sitter på ca. halvparten av Europas regulerbare energi. I 2018 sa Stortinget ja til at vi skulle ha et fornybarsamarbeid med Europa, og vi gjorde det både fordi vi ser at norsk kraft kan være med på å fase ut fossil energi, og fordi det tjener norske interesser.

Debatten om NorthConnect har vart lenge, og den vekker sterkt engasjement. Det er bra i et demokrati. Noen påstander kan likevel ikke stå uimotsagt.

Det er beregnet at NorthConnect vil bidra til utslippskutt, samtidig som dette er et klimatiltak man vil tjene penger på. Slik skiller det seg fra en del andre ting som foreslås i klimadebatten. Dette prosjektet er samfunnsøkonomisk lønnsomt og vil være verdifullt for mange kommuner.

Det gjentas at NorthConnect vil bidra til høyere strømpris. Til det er det to ting å si: Med det kraftoverskuddet Norge og Sverige vil ha framover, vil NorthConnect bidra til en demping av et prisfall. Det andre er at det er mange ting som kan bidra til høyere strømpris. Jeg er f.eks. for mer industri i Norge. Det kan bidra til høyere strømpris, men da har vi virkemidler for å håndtere det, gjennom f.eks. redusert elavgift eller CO₂-kompensasjon.

Regjeringen har kunngjort at den ikke vil ta noen beslutning om konsesjon til NorthConnect, siden man ikke har kunnet høste erfaringer med de to kablene som nå er under bygging, i tråd med avtalen som ble gjort i forbindelse med behandlingen av tredje energimarkedspakke.

Da kommer vi til sluttpoenget i denne omgang: Jeg har lyst til å takke Rødt og Senterpartiet for denne muligheten til nok en gang å vise at vi er en seriøs avtalepartner. Når vi inngår en avtale, står vi på den avtalen vi har inngått. Det er intet nytt under solen.

Jon Georg Dale (FrP) [12:38:06]: Saka om NorthConnect har, som fleire allereie har vore inne på, ei lang historie. Ho er likevel førebiletleg enkel når vi fremjar dette forslaget, nemleg: Kva slags interesse skal vi vektleggje i ein situasjon der vi har både god kapasitet på utbygde utvekslingskablar og fleire under bygging, og der kabelen isolert sett bidreg til å auke straumprisen for norsk næringsliv og for norske forbrukarar? Det er utgangspunktet for at vi fremjar eit av dei tre forslaga som i sum utgjer grunnlaget for denne innstillinga.

Basert på den situasjonen som vi har i den norske kraftmarknaden, er det ingen tvil om vi har hatt utbytte av utbygging av utvekslingskablar til andre land. Det har i sum bidrege til både ein stabil kraftmarknad og ein kraftmarknad som gjev rom for å eksportere ved overskot og importere ved behov for det. Det har gjeve ein flatare straumpris enn vi elles ville hatt, og det har gjeve moglegheit til å ha meir stabil kraftpris for norsk industri.

Så spørsmålet er: Kvifor handtere NorthConnect annleis, med det som er utgangspunktet? Svaret på det er enkelt: Den kabelen bidreg ikkje til å styrkje energiforsyninga til Noreg og bidreg ikkje utover det vi allereie har av kablar til å redusere risiko i det norske kraftnettet av noka vesentleg betydning – men kabelen bidreg til auka kraftpris for private forbrukarar og for norsk næringsliv.

Difor er det i utgangspunktet bra at regjeringa no har valt å utsetje endeleg konsesjonsbehandling av denne saka. Men vi skulle ønskje at Stortinget gjekk lenger og sa eintydig nei til bygging av NorthConnect, og vi trudde at det var mogleg også å få med seg Arbeidarpartiet på det. I den politiske debatten utanfor Stortinget har alt tyda på at Arbeidarpartiet var i stand til å lande på eit forslag som gav nei til å byggje NorthConnect, i staden for å dilte etter regjeringa på eit forslag som i praksis handlar om å utsetje det. Dagen i dag viser at det ikkje skjedde. Det synest vi er synd, for i dag kunne Stortinget ein gong for alle lagt rammene for å handtere søknaden frå NorthConnect gjennom å gje klare føringar for eit endeleg avslag – fordi det ikkje tener norske forbrukarar eller norsk næringsliv.

Jon Georg Dale (FrP) [12:40:57]: Det er heilt korrekt, men eg var så redd presidenten skulle begynne å klubbe at eg slutta før tida! Eg tek opp dei forslaga Framstegspartiet er med på.

Ole André Myhrvold (Sp) [12:41:17]: For å si det enkelt: Norsk fastlandsindustri er bygd på tilgang til billig kraft. 100 års industrihistorie har nå også blitt et konkurransefortrinn, fordi norsk kraft er fornybar og klimavennlig.

Kraftmarkedet har naturlig nok endret seg over tid. Men til grunn har det alltid ligget et klart politisk premiss om at hensynet til norsk industri og norske forbrukere skal ivaretas. Utenlandskabelen NorthConnect bryter med det premisset, hvis den blir bygget.

Et annet viktig premiss har vært at utenlandsforbindelsene har blitt bygd, eid og driftet av det offentlige. Slik var det helt fram til Høyre og Fremskrittspartiet kom i regjeringskontorene. Da endret man energiloven og åpnet for at også private aktører kunne bygge, eie og drifte utenlandskabler. NorthConnect er på den måten et ektefødt barn av den endringen i energiloven.

For Senterpartiet handler saken om at kraftpolitikken fortsatt skal tjene norske forbrukere og norsk industri, at lave kraftpriser og fornybar energi fortsatt skal være en av de fremste konkurransefordelene vår industri har.

Saken i dag handler om et ja eller nei til NorthConnect. Den handler ikke om alle andre mulige og umulige forhold rundt en konsesjonssøknad. Regjeringen har allerede sagt at den ikke finner grunnlag for å gi konsesjon nå, fordi man først skal høste erfaringer fra to kabler som er under bygging.

Imidlertid forhindrer ikke det at kabelen bygges når slik erfaring foreligger, selv om NVE, regjeringens faginstans, allerede har bekreftet at det å bygge kabelen vil føre til høyere strømpriser i Norge. Den samfunnsøkonomiske lønnsomheten det snakkes om, skyldes rett og slett at aktørene bak prosjektet, nemlig Vattenfall og de norske kraftselskapene, får økte inntekter, inntekter som vil gå på bekostning av økonomien til norsk industri og norske husholdninger. At det er det som vurderes som samfunnsøkonomisk lønnsomhet i denne sammenheng, er verdt å merke seg.

Senterpartiet er i dag skuffet og kan heller ikke forstå at Arbeiderpartiet vil seg selv så vondt at man nok en gang går sammen med regjeringspartiene og sår tvil om rammevilkårene til norsk kraftkrevende industri, at man også denne gangen lar døra stå på gløtt for denne kabelen.

Alle som er opptatt av å utvikle ny, norsk grønn industri, burde innse at det ikke er eierskapet til kabelen som er avgjørende. Kabelen vil, uavhengig av hvem som er utbygger og hvem som eier den, føre til økt eksport og dyrere strøm og sette norske industriarbeidsplasser i fare. En sånn situasjon vil ikke Senterpartiet være med på å sette norsk industri i. Vi har fortsatt mulighet til å være med og sikre og skrive videre på stolt norsk industrihistorie. Etter Senterpartiets syn er den beste måten å gjøre det på å si et klart nei til NorthConnect i dag.

Med det tar jeg opp forslaget fra Senterpartiet og forslaget fra Senterpartiet og SV.

Lars Haltbrekken (SV) [12:44:35]: Norge må gjennom en omfattende grønn næringsreform. I løpet av to tiår må vi erstatte vår avhengighet av olje og utslipp med en forurensningsfri økonomi som bygger på fornybare ressurser. Forandringen må være rettferdig, skape arbeidsplasser og føre til forbedring for både folk, lokalsamfunn og miljø.

Vi må bygge industri, industri som gir oss klimaløsningene. Mer miljøvennlig industri er spesielt viktig for Norge for å ta igjen tapte arbeidsplasser og inntekter fra petroleumsnæringen framover. Vi må derfor satse på en grønn industrialisering dersom vi skal både bevare velferden og løse klimautfordringene.

Målet i den grønne omstillingen må være at vi klarer å opprettholde sysselsettingen i industrien og på den måten sørge for å bevare norsk produksjon og velferd for framtiden. Norsk fornybar kraft er viktig i klimakampen, både for å bruke den til å kutte utslipp og for å utvikle industri vi er avhengig av for å løse klimaproblemet.

Norsk vannkraft har vært og er avgjørende for utbygging av en kraftkrevende industri her til lands. Rimelig tilgang på ren og fornybar energi har gitt arbeidsplasser og næringsutvikling over hele landet. Dette fortrinnet vil SV fortsatt ta vare på og sikre. Derfor vil SV fortsatt prioritere fornybar kraft til industrien gjennom ulike ordninger som sikrer dette.

Samtidig vet vi at en balansert kraftutveksling med våre naboland er fornuftig for å sikre stabil tilgang på kraft, og det hjelper ikke minst også til å fase ut klimafiendtlig kraftproduksjon i våre naboland. Vår kraftutveksling hjelper vår industri og norske forbrukere i år hvor det regner lite. Det så vi for 15 år siden i landsdelen jeg kommer fra, hvor lite nedbør året før ga lite vann i magasinene og dermed trusler om midlertidig nedstenging av store, viktige industriarbeidsplasser. Heldigvis kunne svenskene hjelpe oss med kraft det året.

Vi har i dag en rekke forbindelser til utlandet. Disse gir oss sikker tilgang på kraft, og det bidrar til å kutte utslipp. I løpet av kort tid settes to nye kabler i drift. Derfor bør det ikke planlegges nye kabler før vi har erfaring med disse. Planene om utbygging av NorthConnect må stoppes, slik SV har foreslått.

Ketil Kjenseth (V) [12:47:58] (komiteens leder): Alt det representanten Lars Haltbrekken fra Sosialistisk Venstreparti sier om klimaløsninger og elektrifisering, er Venstre helt enig i. Og så lander SV med å si at norsk industri er viktigere enn klima. I Venstre mener vi det er mulig å kombinere utvikling av norsk industri med å bidra med norsk kraft til å redusere klimautslipp også i andre land enn i Norge.

Elektrifisering av Nordsjøen er en eventyrlig mulighet både for Norge og for landene rundt Nordsjøbassenget og i Europa. Det har vært mye snakk om leverandørindustri og arbeidsplasser i olje og gass i dag. Vi skal også huske på at allerede i dag har vi 20 000 som jobber innen norsk elektrifisering. Om bare noen år kan det være 40 000. Da er vi på et nivå der vi kan begynne å snakke om de 60 000 som jobber direkte i olje og gass. Så dette er en industri som står foran en stor oppbygging, og som skal bidra til et stort kutt.

Flytende havvind er en av mulighetene som ligger der. Fra Nordsjøen kan den kraften blåse begge veier: til Skottland eller til Haugalandet, som trenger mer. Det er mulig å bygge ut NorthConnect i etapper, for den del; det er mulig å starte på Sveio og ikke i Sima. Det kutter 150 km med kabel.

Det er mange paradokser i denne saken. Det er vanskelig i dag å forstå, når vi nærmest får betalt for å bruke strøm, at det ikke vil påføre norske innbyggere noe som helst å bidra til et klimakutt. Men nå er ikke det en situasjon som kommer til å bli varig.

Vi må ha mer fornybart, og vi er i ferd med å utvikle et digitalt kraftsystem, og inn i dette hører NorthConnect hjemme.

Så er det også en debatt om privat og offentlig, og den er jo – jeg vet ikke hva jeg skal kalle det – veldig spesiell, for også Agder Energi er eid av kommuner, Hafslund E-CO er eid av kommuner, og Lyse er eid av kommuner – altså offentlig eierskap knyttet til de tre. Det er 47 kommuner. Og svenske Vattenfall er eid av den svenske stat. Så dette blir også en rød granat for å tåkelegge debatten fullstendig. Dette handler om et initiativ for å få ut fornybar energi fra de fire aktørene, og det initiativet kan de egentlig fortsatt få ta, bare at Statnett skal eie og drifte kabler i framtida.

Det å bidra til 2 mill. tonn kutt i klimautslipp er et viktig bidrag, og jeg synes vi skal komme til klimatoppmøtet i Skottland i 2021 med en kabel.

Hulda Holtvedt (MDG) [12:51:23]: Verden står midt i en klimakrise, og EU kommer ikke til å nå sine klimamål uten å omstille energisystemet fra fossilt til fornybart. En grunnleggende forutsetning for den omstillingen er best mulig kraftutveksling over landegrensene. Skal vi ha lys i fabrikkene når det ikke regner i Norge, er vi avhengige av å kunne importere strøm når vi har underskudd, og omvendt når det er vi som har overskudd.

Noen hevder at vi selger arvesølvet vårt når vi eksporterer strøm. I debatten om utenlandskabler er det en helt meningsløs retorikk. Vannkraften eies av og gir inntekter til staten, uavhengig av hvem vi velger å selge strømmen til. Ja, NorthConnect kan gi litt dyrere strøm, men ifølge NVE vil prisen øke mest når det er varmt, og når vi produserer mye vannkraft, altså når strømmen er billig og forbruket er lavt. Å skyve folk flest foran seg i kampen mot et så viktig klimatiltak ved å late som om NorthConnect vil skyte strømprisen i taket, er både populistisk og fordummende.

NorthConnect vil kutte utslippene med 2 mill. tonn CO₂ i året, tilsvarende utslippene fra én million personbiler. Få enkelttiltak som norske politikere rår over, har samme potensial. Kabelen skulle etter planen settes i drift i midten av 2024. NVE mener det ville gitt tilstrekkelig tid til å høste erfaringer med de nye utenlandskablene NSL og NordLink, men jeg registrerer at departementet har kommet til en annen konklusjon.

Jeg synes det er trist at forslagsstillerne, og etter hvert også regjeringen, prioriterer ned helt nødvendige og til og med samfunnsøkonomisk lønnsomme klimakutt ved å si nei til bygging av NorthConnect. Norske politikere er ikke dårlig informert om klimaendringene. De har fått budskapet klart og tydelig levert i flere tiår gjennom metervis av tykke rapporter fra forskere, gjennom bønner fra FN om å gjøre mer, og gjennom tusener av ungdom i streik. Når klimatiltak som dette må vike for andre interesser, er det fordi det politiske flertallet i Norge fortsatt ikke makter å veie klimahensyn særlig tungt.

De Grønne er varme tilhengere av mer internasjonalt samarbeid også med EU. Det er helt umulig å unngå klimakrise uten bedre kraftutveksling i Europa, og verden har ikke tid til å si nei eller til å utsette lønnsomme klimaprosjekter. Derfor legger vi fram et løst forslag i dag, der vi ber regjeringen sørge for at staten overtar eierskapet i NorthConnect, og samtidig sørge for at kabelen blir bygget så raskt som mulig. Jeg tar med dette opp vårt forslag.

Bjørnar Moxnes (R) [12:54:29]: Tilgangen på kortreist energi fra fornybar vannkraft har i over 100 år vært et avgjørende fortrinn for Norge som industrinasjon. Men industrien havner i faresonen hvis markedet får påføre kalde Norge, langt mot nord, omtrent de samme energikostnadene som landene lenger sør i Europa. Det vil skje i økende grad for hver eneste nye utenlandskabel som bygges.

Resultatet av å behandle norsk vannkraft som en eksportvare kan derfor bli en omfattende industridød, som også vil være dårlig for miljøet, fordi norsk metallindustri har verdens laveste CO₂-utslipp. De har kuttet klimagassutslippene med 40 pst. siden 1990. I Kina skjer aluminiumsproduksjonen med åtte ganger større utslipp enn i Norge, hvor vi bruker norsk vannkraft i produksjonen. Så det å gå inn for nye kabler, som gir økt strømpris, som igjen kan føre til utflagging av norsk industri til fossilfyring i Kina, er fullstendig feilslått klimapolitikk.

Det vil også være å sage av et ben som vi trenger i en situasjon hvor hele industrien vår sliter, og hvor vi trenger økt industriell selvberging.

Debatten om NorthConnect har vært en gjenganger denne stortingsperioden. Da Rødt kom inn på Stortinget, var forslaget om å stanse NorthConnect et av de første vi fremmet. Det som behandles i dag, er det fjerde i rekken fra oss. Vi har i mange år utfordret oljeministre fra Fremskrittspartiet til å stanse NorthConnect. Terje Søviknes, Kjell-Børge Freiberg, Sylvi Listhaug – alle slo de ring rundt kabelen. Først da de forlot regjeringen, meldte de seg på i kampen mot NorthConnect. Det er kanskje motsatsen til handlekraft, men jeg vil likevel si velkommen etter til Fremskrittspartiet.

Samtidig gikk Arbeiderpartiet – etter å ha stemt ned alle våre tidligere forslag – for første gang ut og meldte om NorthConnect-motstand. Tirsdag denne uken var det et innlegg i avisen Rana Blad fra nestleder i Arbeiderpartiet Bjørnar Skjæran med overskriften: «Arbeiderpartiet stanset NorthConnect». Men i dag holder Arbeiderpartiet nok en gang døren på gløtt for konsesjon til NorthConnect. Derfor vil jeg til slutt gi Arbeiderpartiet tre velmente råd:

For det første: Lytt til tillitsvalgte i industrien landet rundt.

For det andre: Ikke la partiets nestleder bli stående igjen som en bløffmaker om tre–fire år.

For det tredje: Bryt ACER-avtalen med de borgerlige og gå sammen med oss for å sikre flertall for forslagene om å avslå konsesjon og sikre at NorthConnect ikke bygges.

Skal Norge være en industrinasjon, eller skal vi selge ut kraften som en råvare til andre land? Det er det som er kjernen i denne saken. Det valget burde være enkelt for de fleste partier.

Statsråd Tina Bru [12:57:47]: Nå som vi endelig er kommet frem til denne saken, må jeg benytte anledningen til å gratulere representanten Borch med dagen.

NorthConnect, et selskap eid av tre av våre offentlige regionale kraftselskaper i tillegg til Vattenfall, det statseide svenske kraftselskapet, søkte i 2017 og 2018 om nødvendige tillatelser til en strømkabel mellom Norge og Storbritannia. Departementet har, som del av konsesjonsbehandlingen, bedt Norges vassdrags- og energidirektorat om å gi en samlet vurdering av søknadene.

I departementets behandling av saken har det blitt tydelig at det norske og nordiske kraftsystemet gjennomgår store endringer, og at endringene skjer raskt. Det bygges nå ut mye uregulerbar vindkraft i Norge, Norden og Europa, mens regulerbar fossil kraftproduksjon og kjernekraft legges ned. I år og neste år skal også de to nye kablene til Tyskland og Storbritannia settes i drift.

Disse endringene vil samlet sett gi store virkninger på det norske kraftsystemet, som vil påvirke kraftpriser, kraftflyt, disponeringen av de norske kraftressursene over ulike tider av året og systemdriften. I denne situasjonen er det vanskelig å vurdere om fordelene ved enda en kabel til utlandet – NorthConnect – vil veie opp for ulempene. Dette er grunnen til at jeg i slutten av mars informerte NorthConnect om at det ikke er tilstrekkelig grunnlag med de kravene energiloven stiller, for å fatte vedtak i konsesjonssaken nå. Først må vi høste erfaringer med virkningen av de to kablene som er under bygging.

Kraftutveksling med landene rundt oss er både bra og nødvendig. Det har historisk vært viktig for å sikre Norge strøm til en bedre pris de årene det har vært tørt og magasinene våre ikke har vært fylt opp tilstrekkelig. Det bidrar også til verdiskaping i Norge og inntekter gjennom kraftsalg til utlandet. Det har vi erfart med den utvekslingen som har funnet sted i årevis. Derfor er NorthConnect et interessant prosjekt.

Jeg er tilfreds med at ingen av representantforslagene får støtte fra flertallet i komiteen her i dag, men at komiteen i stedet ber regjeringen snarest fremme forslag om endringer i energiloven, slik at staten, ved Statnett, igjen får monopol på utenlandskablene. I det ligger det en erkjennelse av at slike kabler til utlandet er viktig for verdiskaping og velferd også i fremtiden.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:09:52]: Denne saken er nok en gang – jeg vet ikke hva slags episode og hva slags sesong vi er i nå – forunderlig å lytte til. Når en ser debatten i media og diverse Facebook-poster fra ulike partier, skulle en kunne legge til grunn at det var et tydelig flertall for å si et tydelig nei til NorthConnect i salen her. Samtidig, når den da kommer til behandling i stortingssalen, som er den plassen der en avgjør hva som skal skje med ulike saker, hva slags bestillinger en har, og hva en skal be regjeringen om, er det plutselig ikke noe flertall allikevel. Når Senterpartiet og Fremskrittspartiet ber regjeringen om å avslå søknaden om konsesjon fra NorthConnect, ligger ikke det forslaget an til å få flertall – heller ikke et forslag der en ber regjeringen om å stanse den planlagte utbyggingen av NorthConnect.

Jeg hørte statsråden her rett i forkant svare på spørsmål om NorthConnect. Hun sa at det som går på endret offentlig eierskap og endring av energiloven, vil ikke endre spørsmålet om konsesjonsbehandling av NorthConnect, vil ikke hindre regjeringen i å kunne si ja til konsesjon til det prosjektet. Og etter å ha lest Nettavisen i dag og hørt fra saksordfører og Arbeiderpartiets talsperson Espen Barth Eide blir en ikke noe mindre forvirret og bekymret over hva som ligger her. Kanskje får en tvert imot bekreftet det som er Arbeiderpartiets linje. Det som en nemlig er opptatt av der, er at en skal sikre offentlig eierskap til kabler i framtiden, og da er det ikke så avgjørende hva som skjer med enkeltprosjekt – hvis saksordføreren er riktig sitert i den saken.

Selvsagt er det viktig i framtiden å legge til rette for at det er Statnett som skal eie og drifte kabler, men det dette handler om, er hvorvidt en skal si ja eller nei til utbygging av en ny utenlandskabel. Vi har utenlandsforbindelser fra før, vi har rikelig med kraftutveksling fra før, men spørsmålet er om en skal si ja til en eksportkabel som vil øke strømprisene for folk og industri i Norge, som vil sette industriarbeidsplasser i Norge i fare. Kunne ikke Arbeiderpartiet være med på å avklare denne saken i dag, når vi står oppe i en stor økonomisk krise i Norge, med sterkt økende arbeidsledighet, der også arbeidsplasser i industrien står i stor fare? Kunne en ikke i det minste være med på et forslag som avklarer tydelig og sier at nei, denne kabelen skal ikke bygges, uavhengig av om det kommer i regi av Statnett eller noen andre? Denne kabelen vil bidra til økte strømpriser, og derfor bør vi si nei til kabelen.

Espen Barth Eide (A) [13:13:19]: Jeg vil gå rett på et svar til det representanten Gjelsvik nettopp sa, for vi har jo nettopp avklart at det ikke skal bygges noen nye kabler som bidrar til å svekke konkurransesituasjonen for norsk industri, som bidrar til høyere priser i Norge, eller som ikke oppfyller de andre grunnleggende prinsippene som det ble slått bred ring om i den avtalen vi inngikk i 2018.

Så til representanten Gjelsvik: Vi har avklart det, ikke bare for NorthConnect, men også for alle andre framtidige prosjekter. I tillegg vil vi ikke at det skal være rom for noen framtidige prosjekter som ikke eies av Statnett, så vi har gjort mer enn bare å uttale oss om enkeltprosjektet NorthConnect. Vi har vært opptatt av å legge føringer, langsiktige føringer, på kraftpolitikken i Norge også i framtiden.

For det er jo en nesten rørende forestilling – som jeg har lagt merke til at også representanten Moxnes deler – om at dette storting kan binde alle framtidige storting. Det er jo ikke slik at et vedtak, en uttalelse eller en instruks til regjeringen om en bestemt konsesjonssak i seg selv legger føringer for nesten like prosjekter i all framtid. Slik er ikke demokratiet. Og det er vel ganske godt at et nytt flertall har nye muligheter. Derimot ville man altså ved å endre loven, ved å skaffe bred oppslutning om noen grunnleggende prinsipper, legge lange føringer – heller ikke de evigvarende, nye flertall kan lage nye lover – men det er mye mer varig å gå inn på lovverket.

Så må jeg si at Senterpartiets sterke engasjement i dette står litt i kontrast til at de er ett av to partier som ikke ville være med på det som er flertallsinnstillingens tydelige understreking av at energiloven måtte endres nå, og at Statnetts monopol måtte gjennomføres. Der står de alene med Fremskrittspartiet. Alle andre partier – SV, MDG, Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig Folkeparti og Høyre – står bak den, og så vidt jeg har forstått representanten Moxnes, vil også Rødt stemme for dette. Så det er det altså bred enighet om. Der er ikke Senterpartiet med; det krever en avklaring.

Så har jeg lyst til å utfordre Senterpartiets representanter igjen på om hva de tenker om det at Ola Borten Moe sto i spissen for å lage en kabel til Storbritannia på 1 400 MW, nøyaktig det samme som NorthConnect. Jeg kan si hva jeg mener om det: Jeg mener at det var fornuftig, og jeg mener at det er nok, og at det holder lenge. Men det han sa da han bejublet den avtalen han inngikk med britiske myndigheter – jeg husker det, jeg satt i samme regjering – og like før det, med tyske myndigheter, med Philipp Rösler, som var hans motpart i Tyskland da, var at dette ville være en kabel hvor man kunne importere rimelig kraft utenfra og selge kraften noe dyrere tilbake, og at det var en vinn-vinn-situasjon for Europa. Var det klokt sagt da? Og er det klokt sagt, når man ser tilbake på det? Som jeg sa i mitt hovedinnlegg: Senterpartiet har jo vært den store kabelbyggeren i moderne norsk historie og fortjener egentlig ganske mye ære for det.

Solfrid Lerbrekk (SV) [13:16:30]: Eg må seia at det er skuffande å sjå korleis Arbeidarpartiet i dag går imot sine eigne veljarar og tilsette i den landbaserte kraftforedlande industrien i Noreg. Her ligg det no ei moglegheit til å leggja denne svært kontroversielle sjøkabelen død.

Det er ikkje tvil om at denne sjøkabelen vil føra med seg høgare straumprisar og større usikkerheit for den landbaserte og kraftkrevjande industrien i Noreg. Ei lang rekkje hovudtillitsvalde og konserntillitsvalde i denne industrien, bl.a. i heile Elkem-konsernet, ber Arbeidarpartiet innstendig om å stemma for resten av opposisjonen sitt forslag i dag.

I tillegg til dette er det ikkje vanskeleg å finna folk og tillitsvalde i kraftkrevjande industri som òg er medlemar og tillitsvalde i Arbeidarpartiet, som støttar desse andre tillitsvalde og meiner det same. Dei er oppriktig redde for arbeidsplassane sine dersom det vert høgare straumprisar på grunn av denne sjøkabelen, og det forstår eg veldig godt.

Den kraftkrevjande industrien består stort sett av hjørnesteinsbedrifter rundt omkring i Bygde-Noreg. Dei er svært utsette for internasjonal konkurranse, og det er utfordrande i eit høgkostland som Noreg. Desse bedriftene er i Noreg stort sett på bakgrunn av to stabile konkurransefortrinn, kor eit av dei er dyktige og svært høgt utdanna fagarbeidarar, og det andre konkurransefortrinnet er langsiktige avtaler om låge straumprisar. Om ein skal begynna å gambla med eitt av to klare konkurransefortrinn til denne kraftkrevjande industrien, gamblar ein med tusenvis av berekraftige arbeidsplassar som me burde ha i mange tiår framover, og som me burde vera veldig stolte over.

Eg må, som representant for fagbevegelsen, åtvara Arbeidarpartiet mot å utsetja denne saka heller enn å stå på dei tillitsvalde si side i denne saka. Det er synd at Arbeidarpartiet ikkje vel å lytta til fagbevegelsen. Me såg det same i ACER-saka, kor Arbeidarpartiet i ettertid meiner at dei angrar og har lært, men eg må seia at det viser ikkje igjen i denne saka her, og det skuffar meg.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:19:31]: De norske vannkraftressursene har gitt verdiskaping og lys og varme i over 100 år. Denne ressursen må også komme framtidige generasjoner til gode. Stortinget sørget tidlig for at vannkraftressursene skulle forbli på norske hender, gjennom konsesjonslovene, hjemfallsretten, som ble innført helt tilbake til 1909.

Det er norske husholdninger og ikke minst norske bedrifter som har nytt godt av at strømprisene i Norge tradisjonelt har vært lave. For norsk industri har tilgangen til billig kraft vært en konkurransefordel gjennom mange tiår. Vi må ta vare på den fordelen som Norge har med god tilgang på billig fornybar energi.

I dag har vi et nordisk strømmarked med overskudd av kraft som gir lave priser. Med flere overføringskabler får vi et europeisk strømmarked med høye priser. Da vil EUs konkurranseregler forby å skjerme norsk industri. I tillegg er vi en del av ACER, som vil overvåke og vedta regler som sikrer at strømmen flyter etter markedshensyn, ikke nasjonale hensyn.

Å selge norsk vannkraft har alltid vært og vil alltid være uklokt. Derfor står selvfølgelig kjøperne i kø ved grensen. Det er svært uklokt og lite framtidsrettet at slike betraktninger med jevne mellomrom kommer til overflaten. Det disse ofte kamuflerte røstene vil oppnå, er et marked som også er for eierskapet. Nå er de i gang igjen, kanskje ikke direkte, men indirekte gjennom finurlige måter å svekke det lokale og nasjonale eierskapet, en bit-for-bit-politikk som kamuflerer den egentlige politiske målsettingen om å demontere den norske kraftbransjen ved å fjerne nasjonal og lokal råderett og la markedet og EU overta fullstendig.

Senterpartiet vil bruke vannkraften vår til å sikre lave strømpriser både for familier og for industrien i Norge. Derfor sier vi et klart nei til eksportkabelen NorthConnect. NVE slår fast at selskapene bak NorthConnect-kabelen i hovedsak ikke vil tjene penger på den strømmen de selger gjennom kabelen, men på at strømprisen øker i Norge. Lave kraftpriser er en av de fremste konkurransefordelene norsk kraftforedlende industri har. Selv om NorthConnect er beregnet til ikke å være samfunnsøkonomisk lønnsom, framgår det at det kan gi ulike fordelingsvirkninger mellom ulike aktører i Norge.

Kraftutveksling skal tjene både norske forbrukere og norsk industri, slik det har gjort i flere tiår. Flertallet viser til at Norge gjennom å satse på kraftutveksling har fått økt forsyningssikkerhet og lavere strømpriser enn vi ville hatt uten. Norge importerer nå omtrent like mye kraft som vi eksporterer, begge framforhandlet under den rød-grønne regjeringen, altså to kabler. De er snart på plass. Med disse på plass vil vår kapasitet for kraftutveksling allerede være langt høyere enn hva som er tilfellet for de fleste sammenlignbare land.

Jon Georg Dale (FrP) [13:22:48]: Denne debatten har – kanskje oppsiktsvekkjande nok – vore oppklarande. Det var ikkje omsynet til industriarbeidarane eller straumprisane for folk flest som var det viktigaste for Arbeidarpartiet. Det var statsmonopolismen. Difor er det underleg å høyre at Arbeidarpartiet kritiserer Senterpartiet når dei for ein gongs skuld er einige med Framstegspartiet. Det er ikkje sikkert at kommunalt eigarskap er det farlegaste vi har her i verda. Det er eit ganske klassisk standpunkt for eit parti som trur at fornufta er nokolunde likt fordelt rundt om i landet.

Det som er minst like kjekt å observere, er at statsråd Tina Bru fullstendig kler av resonnementet til Arbeidarpartiet når ho langt på veg bekreftar at det naturlegvis ikkje er slik at viss Statnett byggjer ut ein kabel, så er verknaden for straumkundane mindre enn viss kommunalt eigde selskap gjer det, og ganske presist avklarer at dagens vedtak i Stortinget på ingen måte hindrar regjeringa i å ha fullt handlingsrom til å gi konsesjon til NorthConnect.

Alt det Arbeidarpartiet har fortalt der ute gjennom fleire månader, står seg ikkje når det vert testa mot korleis det vert forstått av dei som skal gjere dei endelege vedtaka. Det gjer at statsmonopolist Barth Eide er fullstendig avkledd: Til sjuande og sist handlar dette berre om at ein brukte denne saka til å sørgje for at kommunane ikkje kan hente denne verdiskapinga i framtida – det skal statsmonopolet fortsetje å gjere – heilt utan å tenkje på kva slags konsekvensar NorthConnect-utbygginga eventuelt skulle ha for industrien. Statsmonopolismen vart viktigare enn industripolitikken for Arbeidarpartiet endå ein gong.

Terje Aasland (A) [13:25:05]: Siste innlegg var i hvert fall ikke mye oppklarende, ei heller reelt sett, med hensyn til det som er den faktiske saken.

For det første var det representanten Dales eget parti, Fremskrittspartiet, som da de var i regjering, sørget for å få en endring i energiloven som la grunnlaget for NorthConnect. Det går ikke an å tilbakevise det. Det handler ikke om at kommunene kan hente ut noen inntekter av en utenlandskabel – nei, det handler om at hvem som helst kan hente ut inntekter fra en utenlandskabel, sånn som loven ble rigget under Fremskrittspartiets ledelse i Olje- og energidepartementet.

Så det å snakke ut av begge munnviker er Fremskrittspartiet særdeles gode til. Når de legger sjelen sin i å sikre framtiden for norske industriarbeidsplasser, er det kanskje rørende å høre på, men når de går inn og skal gjøre noe som faktisk betyr noe, er det fullstendig manglende vilje til å gjøre noe.

Det mest vesentlige i denne saken nå er selvfølgelig å endre energiloven, for en kan godt si nei til konsesjonen i dag og få en ny konsesjon fra en helt annen privat aktør i morgen. Så ballen vil fortsette å rulle hvis det er opp til Fremskrittspartiet – og Senterpartiet, forundringsverdig nok. At Senterpartiet ikke er med på å endre energiloven tilbake igjen til det Senterpartiet faktisk mente i 2016, er for meg en gåte.

Vil en ha kontroll på de konsesjonssøknadene som skal omhandle utenlandskablene i framtiden, må det være Statnett og staten som har ansvaret for det, for det er da staten kan ta regien på om det skal fremmes, eller hvordan det skal gjøres. Men hvis en overlater det til Agder Energi, Skagerak Energi, Vattenfall eller andre som måtte ha en interesse av å bygge en sånn kabel, har en mistet kontrollen over det. De som prøver å bortforklare det i denne saken, har ikke skjønt saken.

Det er også manglende vilje til å ramme dette inn i et perspektiv hvor det er energitrygghet, industri, arbeidsplasser og utnyttelse av de fantastiske ressursene det handler om – for det er det det gjør. Kraftutveksling har jo ikke bare vært dumt; kraftutveksling har tjent norske forbrukere og norsk industri så langt. Men vi er veldig tydelige på at nå må vi ha erfaring med det som faktisk foregår, sånn at vi vet hva det handler om i tiden framover – og det er det vi har fått til, samtidig som vi har klart å innføre det som var vårt viktigste ankepunkt i 2016, endringen i energiloven som den gangens olje- og energiminister Tord Lien la opp til. Det burde iallfall også Senterpartiet sørge for å stemme for i dag, slik at vi fikk en klarhet i hva også Senterpartiet vil etter stortingsvalget i 2021.

Bjørnar Moxnes (R) [13:28:23]: Det har kommet et par nyttige avklaringer gjennom denne runden i Stortinget. Den ene kom fra statsråden i replikkvekslingen i stad, nemlig at naturligvis har ikke lovendringen tilbakevirkende kraft. Det er ingenting av det som vedtas i dag, som Arbeiderpartiet fronter, som faktisk vil hindre at NorthConnect kan realiseres, også i ikke-statlig regi. Det vil være et avtalebrudd – det er riktig – men det er ingenting i forslagene som vil stå i veien for det, for det har altså ikke tilbakevirkende kraft. Det er én nyttig avklaring vi har fått fra statsråden.

Så kan naturligvis ikke dette stortinget binde opp framtidige storting. Det har representanten Barth Eide rett i, og det er vi helt enige i. Vårt poeng er følgende: Hvis vi sier nei til konsesjon i dag, unngår vi at søknaden blir liggende i skuffen, klar til behandling for regjeringen i neste periode, slik at den kommende olje- og energiministeren, om den heter Bru eller Barth Eide, kan trykke på ja-knappen så fort vedkommende måtte ønske det. Hvis vi sier nei til søknaden i dag, kreves det altså en ny søknad, fulgt av en ny demokratisk behandling, der flertallet forhåpentligvis kan presse en ny regjering til å stå på industriens og ikke kraftbransjens side.

Det er forskjellen på om man i dag gjør som Arbeiderpartiet og trykker inn pause-knappen for søknaden om NorthConnect sammen med de borgerlige i regjering, eller om man gjør som Rødt, sammen med en rekke andre partier, og klart og tydelig går inn for å avslå konsesjonssøknaden gjennom et vedtak i Stortinget i dag. Veien fram til å få realisert denne eksportkabelen – som altså vil gi økt strømpris, til skade både for norsk industri og norske innbyggere – er veldig mye kortere hvis Stortinget i dag nøyer seg med å trykke på pause-knappen, som også innebærer at staten kan ta over prosjektet – det har skjedd før, i forbindelse med Statnett. Det i seg selv vil jo ikke føre til at en realisering av NorthConnect vil gi mindre strømprisøkning, om NorthConnect eies av kommuner og svenske Vattenfall. La det være tydelig: Rødt støtter naturligvis et statlig monopol på utenlandsforbindelser. Det er vi for, men vi tror ikke at det i seg selv vil føre til at NorthConnect blir noe mindre skadelig enn det den blir om eierskapet er et annet. Så det er en klar forskjell på om man går sammen med Høyre om en pause, eller sammen med industrien, Rødt og andre partier og sier nei til konsesjon.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:31:50]: Representanten Barth Eide var opptatt av at Senterpartiet gjennom flere olje- og energiministre opp gjennom tiden har bidratt til oppbygging av utvekslingskapasitet for strøm med utlandet. Det er helt riktig. Det har ført at vi per i dag har mye utbygd kapasitet for kraftutveksling med utlandet.

Da man hadde rød-grønn regjering, sa man ja til noen utvekslingsprosjekter. Det som representanten Barth Eide konkret viste til, ble konsesjonsbehandlet under Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, men det ble også under den rød-grønne regjeringen sagt ja til prosjekter, og det ble sagt nei til prosjekter som man mente var ukloke.

Det prosjektet som vi skal ta stilling til i dag, er NorthConnect. Da må også Arbeiderpartiet kunne ta stilling – ja eller nei – til det, i forhold til om det er klokt eller ikke. Det er fint å øke nivået på hva en sier i salen, men det hadde vært fint om representanten Aasland kunne ha presentert argumenter for hvorfor Arbeiderpartiet ikke skal stemme for Senterpartiets forslag som vi har sammen med Fremskrittspartiet og SV, som sier tydelig nei til NorthConnect. Det er jo det vi må få avklart nå først. Om det prosjektet oppstår på et senere tidspunkt i regi av Statnett, vil det være like skadelig for norsk industri og for norske arbeidsplasser.

Derfor må vi sørge for å få ryddet det av veien nå, sørge for at man sier nei til konsesjonssøknad for NorthConnect – stanse det prosjektet, sånn som Arbeiderpartiet har mulighet til å sikre flertall for her i dag. Hvis Arbeiderpartiets talspersoner kan gå opp her og si at det skal vi bidra til, vi skal bidra til å sikre det flertallet, så skal Senterpartiet gladelig være med på å stemme for forslag om å endre energiloven. Vi er for å endre energiloven, sånn at det er Statnett som skal eie og drifte utenlandskabler. Det var vår energiminister i den rød-grønne regjeringen som sørget for det sist gang. Selvsagt vil vi sørge for det igjen, men det vi må sørge for først, er å få stoppet NorthConnect, en kabel som blir en ren eksportkabel, som har en kapasitet til å eksportere mer strøm enn man bruker på de største industriplassene i Norge til sammen, og som er avklart vil bidra til høyere strømpriser for folk og industri i Norge. Det ville være en stor håndsrekning til alle dem i industrien som nå står og lurer på framtiden sin. Da må man i hvert fall kunne være med på å gi en avklaring på at denne kabelen skal stoppes, og det bør gjøres gjennom vedtak i Stortinget i dag.

Gisle Meininger Saudland (FrP) [13:34:51]: Vi behandler nå en av de mest omdiskuterte sakene i norsk energipolitikk de siste årene, nemlig en eventuell bygging av en strømkabel til Skottland, den såkalte NorthConnect. Undertegnede rakk heldigvis, mens jeg ennå var medlem av energi- og miljøkomiteen, å være med på å fremme et av forslagene om å si nei til NorthConnect, som dessverre ikke får flertall nå i dag. Jeg sier dessverre – ikke fordi jeg ikke unner selskapene å tjene penger, men fordi jeg ikke ønsker at noen skal tjene de pengene ved å flytte strømregningen over på forbrukeren, som man ser at man gjør ved at strømprisen som følge av NorthConnect-utbygging vil øke.

Nå skal jeg heller ikke dra i gang en stor vindmølledebatt, men på samme måte som jeg er kritisk til at vindkraftbransjen tjener penger på å flytte regningen over på andre, er jeg skeptisk og kritisk til at det er strømkundene, som er alle og enhver – fra Olga på 80 år til Ole på 18 år – som skal betale for klimafesten til EU med økt strømpris i Norge.

Så husker jeg veldig godt for to år siden, da vi diskuterte ACER. Da advarte Senterpartiet veldig imot, at vi ikke skulle diskutere det, at det ikke lenger var Norge som skulle bestemme om vi skulle bygge utenlandskabler eller ikke, for det var det ACER som skulle gjøre. Det blir ganske underlig når vi nå står og diskuterer nettopp en utenlandskabel i denne salen i dag. Da synes jeg det utspillet og de utsagnene Senterpartiet kom med da, kommer i et ganske underlig lys.

Og så vil jeg si at det er ganske rart at mange sier at det ikke er så galt at strømprisen kommer til å øke, fordi den er så lav i Norge allerede. Det er mange som kanskje er veldig glad for at den akkurat nå tilfeldigvis er lav. Men det er ikke så dumt at strømprisen er lav i Norge, nettopp fordi vi produserer strømmen i Norge. Vi bruker strøm til oppvarming i hus og hjem, i motsetning til det man gjør veldig mange andre steder i Europa.

Helt til slutt: Det er jo ikke sånn at Fremskrittspartiet er imot enhver kraftutveksling. Vi er glad i handel, og vi er et lite land som ser utover, men vi er ikke glad for at man skal bygge en kabel som gir økt strømpris til forbrukerne, og at det er der gevinsten ligger, nemlig at man skyver regningen over på alle. Da hadde jeg håpet at kanskje de som er for å bygge kabelen, hadde vært ærlige nok til å si at man har lyst til å bygge kabelen fordi klimagevinsten er større enn den andre gevinsten. Jeg hadde håpet de kunne være ærlige og si det i salen i dag.

Ellers har det vært en interessant debatt, og jeg håper at avklaringen kommer i løpet av debatten.

Ole André Myhrvold (Sp) [13:38:07]: Det er interessant å følge debatten, og det er interessant å høre den grønnvaskingen som foregår rundt NorthConnect ved å si at den er avgjørende for klimaomstillingen i Europa. Det man ikke snakker om, er at det også finnes en minusside. Det er opplagt at vi kommer til å flytte eksport fra kontinentet til Storbritannia, og vi vet at energimiksen på kontinentet har betydelig høyere CO₂-utslipp enn energimiksen i Storbritannina har. Det regnestykket skulle jeg også ha likt å se på.

Det er også sånn at kabelen vil gi økt strømpris. Derom hersker ingen tvil, det har NVE vært klare på. Det vil føre til en økt nettokostnad for norsk prosessindustri på rundt 1 mrd. kr i året. Hva det vil bety for den globale markedsandelen for vannkraftbaserte produkter i forhold til kullbasert produksjon rundt om i verden, er det ingen som snakker om, eller hvilke utslippskonsekvenser som ligger der.

Det snakkes heller ikke om investeringsevnen i produksjonen av utslippsfrie industriprodukter, f.eks. aluminium og silisium, og dermed igjen økt forbruk av fornybar kraft i Norge – det snakker man ikke om. Det snakkes ikke om at vi står midt i en grønn omstilling der verden skal endre produksjonsteknologi for de mest utslippstunge industriproduktene, som sement, stål – og igjen: aluminium og silisium. Norge har et godt utgangspunkt for å kunne være en driver i den prosessen. Men hvordan vil økte kraftpriser påvirke det at Norge kan gå foran i det arbeidet?

En overføringskabel vil også kunne påvirke klimainvesteringene eller fornybarinvesteringene i Storbritannia. Uten en kabel kan vi kanskje se for oss at britene må investere mer i egen fornybar produksjon, i batterier og hydrogenløsninger, men hvis kraften allikevel kommer billig fra Norge, hva vil det da gjøre med investeringstakten i det fornybare i Storbritannia? Har man sett på klimagevinsten av å utnytte norsk fornybar kraftproduksjon til mest mulig lokal produksjon av slike industriprodukter som jeg nevnte i sted, som fort vil kunne erstattes andre steder i verden basert på kullbasert industri?

Det er basisindustri vi trenger når oljevirksomheten av naturlige årsaker trappes ned. Nå er Stortinget i ferd med å risikere at vi setter oss i en situasjon der det blinker et gult lys for videre fornybar industriproduksjon i Norge.

Espen Barth Eide (A) [13:41:15]: La meg gjenta det: Jeg vil overhodet ikke vise til om noen har tungt for det – det har tidligere vært omtalt – jeg har av og til tungt for det selv.

La meg si det en gang til: Arbeiderpartiet er imot og vil forbli imot enhver kabelforbindelse – Statnett eller ikke – som bidrar til å forverre konkurransesituasjonen for norsk industri. Det er veldig tydelig slått fast i vår politikk, i vårt arbeidsprogram. Det er også en del av avtalen vi har fått et bredt flertall med på, at førsteprioritet for norsk kraft skal være rikelig, rimelig og ren kraft til norsk industri og norske forbrukere. Vi vet av erfaring at det omfattende nettet med utenlandskabler vi har så langt, har bidratt til det. Det renner inn med billig dansk vindkraft store deler av året, som er rimeligere enn vannkraften vi selv produserer, og da kan vi selge vannkraft tilbake. Det hjelper danskene å bli kvitt strøm, vi tjener penger i norske kommuner, og vi får billigere strøm til norske forbrukere. Så kabler kan bidra til det.

NorthConnect, slik det ser ut nå, uansett eierskap, vil ikke ha den effekten. Det NVE beregner, er at prisen går opp. Altså er vi imot NorthConnect, selv om den blir overtatt av Statnett. Samtidig kan vi ikke sitte her og si at enhver kabel i enhver framtid vil ha den effekten. Grunnen til at vi ønsker å høste erfaringer, er at man vil se hvordan dette utvikler seg, og da må man skjønne utviklingen på begge sider av hvordan denne kabelen går. En av Ola Borten Moes to store kabler, North Sea Link, er på 1 400 MW og går fra Suldal til Newcastle. Den vil fysisk være identisk – identisk – med NorthConnect, men med to forskjeller: Den ene er at den er eid av Statnett og ikke av kommuner, den andre er at det blir en kabel til. Statnett selv sier, meget klokelig, at nå er det nok for en god stund, vi trenger ikke en kabel til til Storbritannia, i hvert fall ikke på en god stund, fordi vi skal høste erfaringene av den kabelen som Ola Borten Moe og vi – jeg satt i samme regjering – fikk gjennom etter lange og gode forhandlinger med National Grid og med eierne på britisk side.

Vi må skille mellom hva vi mener om kabelpolitikken i sin alminnelighet, og hvilke prinsipper som skal legges til grunn. I veldig mange av innleggene i denne saken fokuseres det slik på NorthConnect at man nesten begynner å lure på at hvis det gjenoppsto dagen etter med navnet SouthConnect, var det greit.

Det må være noen varige føringer på hva man vil med kabelutvekslingen. Så langt har det vært greit. Nå må vi høste erfaringer, det mener også Statnett. Det er jo et viktig poeng at Statnett har gjort det veldig tydelig at de ikke ønsker denne kabelen. Sannsynligheten for at de kommer til å drive det fram som et ønskeprosjekt, er ganske liten når de for noen uker siden, i en høringsuttalelse, sa det stikk motsatte.

Bengt Fasteraune (Sp) [13:44:26]: Som jeg sa i mitt tidligere innlegg, er kraftutveksling noe som skal tjene både norske forbrukere og norsk industri, og det har den gjort i mange tiår. Flertallet i denne saken sier akkurat det samme.

Det som er poenget, er at Norge allerede har betydelig utvekslingskapasitet, og – som det ble sagt gjentatte ganger – to nye kabler, begge framforhandlet under den rød-grønne regjeringen, er snart på plass. Med disse på plass vil vår kapasitet for kraftutveksling allerede være langt større enn hva som er tilfellet for de fleste sammenlignbare land – som jeg også sa i mitt forrige innlegg.

Det har vært mange flammende innlegg om at endringer i energiloven er det viktigste når vi nå skal diskutere et representantforslag om NorthConnect. Det må jo være å bomme på skiva. Det vi snakker om nå, er en sak som har gått i medier, i stortingssalen – ja, overalt – over lang, lang, lang tid. Det er en avklaring folk forventer om NorthConnect. Det er det vi sitter og diskuterer i salen nå.

Vi skal høste erfaringer, blir det sagt. Man snakker om at en lov og en endring av en energilov ikke har tilbakevirkende kraft i en pågående konsesjonssak. Da skjønner alle hva slags muligheter som åpner seg her. Avtaler skal ikke brytes. Det er et bredt forlik. Samtidig sier man at Stortinget ikke kan binde framtidige storting til evig tid. Her er det mange uklarheter, som kan oppstå både her i Stortinget og utenfor Stortinget.

Hvis man ikke klarer å si nei til NorthConnect nå, har man vikarierende motiver. Det er jeg rimelig sikker på. Ved å ikke si nei åpner flertallet med Arbeiderpartiet opp for å dra NorthConnect-kabelen i skotsk havn. Da er spørsmålet: Hvor mye tåkelegging kan vi akseptere? Det er ikke nok med en henstilling til regjeringen om å sikre staten et monopol på utenlandske kabler. Det var vel det som ble sagt da Arbeiderpartiet sammen med regjeringen sikret flertall for å avgi suverenitet over deler av norsk energipolitikk til EUs energibyrå ACER da vi diskuterte det sist.

Når Arbeiderpartiet påstår at avtalen med regjeringen om ACER stoppet NorthConnect, kan det jo ikke være noe problem å si ja til at NorthConnect ikke blir bygget. Tvilen må nå fjernes. Den gylne muligheten har vi i dag, og verken velgere eller norsk industri har behov for at usikkerheten dras ut på ubestemt tid.

Terje Aasland (A) [13:47:38]: Hvis usikkerheten skal fortsette, er det bare å gjøre som Fremskrittspartiet og Senterpartiet gjør, nettopp å ikke ta grep nå og endre energiloven. For det er der usikkerheten ligger. Det tror jeg bare vi må erkjenne.

Av hensyn nettopp til norsk industri og norsk energipolitikk tok Arbeiderpartiet ansvar i forbindelse med EUs tredje energimarkedspakke, fremmet noen punkter og krav overfor regjeringen og fikk regjeringen med på det. Det er vi veldig glad for. Derfor har regjeringen nå sagt nei til NorthConnect. En vil endre energiloven. Det er to vesentlige elementer i tilknytning til dette. Det ser ut som om det er litt glemt i den diskusjonen. Det er jeg forundret over, fordi det er helt vesentlig. Akkurat det er grunnleggende prinsipper. Det går ikke an å bortforklare det på noen måte. Det er nettopp fordi vi allerede da så at NorthConnect kunne medføre økt pris. Vi behøvde ikke å vente på en samfunnsøkonomisk analyse. Vi ville ikke ha mer press inn i kraftutvekslingen.

Noen later som om Arbeiderpartiet er for NorthConnect. Nei, vi har bestandig vært imot den. Vi har vært imot grunnlaget som Fremskrittspartiet åpnet for i 2016, med hensyn til NorthConnect. Det er det som er det vesentlige. Det er som representanten Barth Eide glimrende sa: Arbeiderpartiet vil aldri stemme for forslag som ødelegger for industriens framtidige grunnlag i Norge – aldri – verken når det gjelder CO₂-kompensasjon eller forholdet til nettilgang. Når det gjelder andre ting som har innvirkning på norsk industri, er vi på industriens side hele veien.

Så til rekkefølgeproblematikken til representanten Gjelsvik: Ja, vi kan godt si nei til NorthConnect i dag, og vi kan si nei til NorthConnect i morgen, men NorthConnect kan igjen søke konsesjon i overmorgen. Det er ikke noe evigvarende grunnlag verken for regjering eller for storting eller for NorthConnect. Prinsippet kan fremmes igjen i morgen. Da må en jo sørge for at en får bort grunnlaget som gjør at NorthConnect kan søke konsesjon. Det er rekkefølgeriktighet, men den har ikke Senterpartiet forstått. Det er jeg veldig forundret over, for Senterpartiet i 2016 var så veldig opptatt av at en ikke burde endre energiloven, som igjen ga grunnlaget for NorthConnect-søknaden, og som i dag skaper frustrasjon, men hvor alle i utgangspunktet er enige om at den bør ikke bygges, og skal ikke bygges, slik situasjonen er nå. Til og med olje- og energiministeren er enig i det. Det er hun som har stoppet det akkurat nå. Jeg forstår det ikke helt.

Man må prøve å holde seg til realitetene. Arbeiderpartiet vil aldri i denne stortingssalen være med på å vedta saker som får negative konsekvenser for norsk industri. Tvert om vil vi bygge den, og vi vil også bygge energitrygghet, godhet og trygghet for vanlige folk i tilknytning til det.

Sandra Borch (Sp) [13:50:52]: Senterpartiet har hele veien vært klar på at Norge bør avslå konsesjonssøknaden om bygging av NorthConnect. Det handler om to ting. Det handler om at vi ikke ønsker å gi EU råderett over norske naturressurser, og det handler om at vi ikke ønsker å øke forbrukerne og industrien sine strømpriser.

Jeg merker meg hva Arbeiderpartiet sier her, men NVE slår fast at denne strømkabelen vil innebære en økning av strømprisen. I tillegg kommer også økning av nettleien dersom denne kabelen bygges. I sum vil dette påføre norske forbrukere og industri milliarder i økte kostnader, svekke industriens konkurransekraft og gjøre industrien i dårligere stand til å foreta nye, miljøvennlige investeringer.

Det forundrer meg at Arbeiderpartiet er så vinglete i denne saken. Ikke vil de i dag si klart nei til en konsesjon for NorthConnect, og i dag kan vi også lese i Klassekampen at Arbeiderpartiet kaller utsettelse av NorthConnect for en seier. Da vil jeg spørre Arbeiderpartiet om de har spurt industriarbeideren i Mo i Rana, i Sauda eller i Årdal om de ser på dette som en seier for industrien.

I tillegg blir det i Klassekampen sagt at Arbeiderpartiet sikrer at det ikke blir åpnet for kabelen denne stortingsperioden. Vel, nå er det ikke så veldig lenge igjen av denne stortingsperioden. Jeg kan med sikkerhet si at Senterpartiet skal jobbe knallhardt for at denne konsesjonen heller ikke skal gis i neste stortingsperiode eller stortingsperioden etter det. Det ser dessverre ikke ut til at Arbeiderpartiet er av samme oppfatning.

Det er ikke uten grunn at industrien er mot denne kabelen, og jeg trodde at Arbeiderpartiet lyttet til industrien. I dag er jeg skuffet over at man ikke får et tydeligere vedtak på å si nei til hele konsesjonen om å bygge ut NorthConnect.

Jeg lurer på hva Arbeiderpartiet skal si til industriarbeiderne i Årdal etter debatten i dag. Arbeiderpartiet kunne i dag sikret et klart og tydelig vedtak om å si nei til denne konsesjonen, og jeg merker meg at det gjør de ikke.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:53:22]: Kjernen i denne saken er hvorvidt en skal stoppe NorthConnect-prosjektet eller ikke. Det som bl.a. Senterpartiet har foreslått i denne saken, og som vil kunne få flertall hvis Arbeiderpartiet stemmer for, er for det første at en skal be regjeringen om å avslå konsesjonssøknaden fra NorthConnect. Det andre er at en ber regjeringen stanse den planlagte utbyggingen av NorthConnect. Det standpunktet vil kunne få flertall i denne salen, og da må regjeringen innrette seg etter det, dersom det standpunktet får flertall. Hvis det standpunktet ikke får flertall, er det energiministerens standpunkt som fortsatt gjelder, nemlig at regjeringen fortsatt har frihet til å gi konsesjon til NorthConnect på et senere tidspunkt. Det er kjernen i saken. Derfor er det avgjørende viktig når vi behandler saken i Stortinget – landets nasjonalforsamling – å sikre tryggheten for norsk industri og norske arbeidsplasser og å sørge for at denne saken blir stanset i dag.

Espen Barth Eide (A) [13:54:41]: Dette er et tidspunkt i debatten da man bør tiltre ved å si noe nytt, så jeg skal i hvert fall gjøre et lite forsøk på det. Jeg har for øvrig glemt å gratulere representanten Borch med dagen, så jeg vil begynne med det.

Så vil jeg svare på hennes spørsmål: Har vi snakket med industriarbeiderne? Ja, selvfølgelig har vi det. Vi har snakket inngående med dem i flere år. Det vedtaket som Arbeiderpartiets landsstyre gjorde i mars 2018, og som i veldig stor grad inneholder det som er reflektert i den senere avtalen, kom etter omfattende samtaler med dem. Så sent som for et par dager siden hadde vi en stor konferanse med en rekke tillitsvalgte fra Industri Energi og gikk igjennom nettopp dette. Og jeg opplevde at det var bred støtte til at vi nå, for det første, hadde sørget for at NorthConnect ikke blir bygget nå – det er det som er om denne perioden, før man høster erfaringer – at man har lagt veldig klare føringer på hva slags erfaringer man er ute etter, med tanke på pris og effekt på det norske systemet, og at man har fått gjennomslag for umiddelbar endring av energiloven i retning av å gjenopprette Statnetts monopol. Summen av det er et viktig gjennombrudd. Så ja, vi har snakket med dem.

Det var også flere av dem som ganske entusiastisk påpekte at industriarbeiderne i Norge ikke er imot kabler. De er imot de kablene som fører til en forverret konkurransesituasjon, men de er – naturlig nok og logisk nok – for de kablene som har den motsatte effekten. Noe annet ville være veldig rart, for i så fall ville de ha vært imot kabler som gjør at strømmen blir billigere i Norge enn hos konkurrentene. Det standpunktet har de da heller ikke, og det var de opptatt av å få fram. Det er altså forhold rundt denne kabelen, denne forbindelsen, mellom Norge og Storbritannia, på toppen av en kabel som allerede er vedtatt til Storbritannia, som har vært tema. Den kabelen vil ikke vi se bygget, og vi vil ikke at den typen kabler blir bygget i framtiden heller.

Men det er litt viktig å få en avklaring fra Senterpartiet på et vel så viktig spørsmål i det lange løp: Hva om erfaringene over tid viser at Storbritannia lykkes i å bli et land som i hovedsak drives av fornybar kraft, som de sier at de skal, og som de langt på vei er i ferd med å lykkes med? Skottland var litt over 10 pst. fornybar for ti år siden; nå har de over 75 pst. egenproduksjon av fornybar kraft. Flere dager har de overskudd på fornybar kraft og skrur ikke på kullkraftverkene i det hele tatt. Hvis Storbritannia endte opp som Danmark, slik at vi kunne importert billig kraft tilbake – er man da fortsatt imot, fordi man bestemte seg en gang mellom 2018 og 2020 for alltid å være imot enhver kabel som heter NorthConnect, eller noe annet, bare fordi man mente det da, eller vil man endre syn dersom det faktisk lønner seg for norske forbrukere og norsk industri? Det kan faktisk hende, for det skjedde med Danmark.