Presidenten: Etter
ønske fra den særskilte komité vil presidenten ordne debatten slik:
5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte
tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
Jonas Gahr Støre (A) [12:02:09 ] (ordfører for saken): Jeg
vil starte med å takke alle partiene for konstruktivt samarbeid
også nå. Selv om vi ikke fikk full enstemmighet denne gangen, opplever
jeg at alle legger til grunn prinsippene vi var enige om da vi behandlet koronaloven
i mars, og som nå danner en felles tverrpolitisk plattform for forståelse
av denne uvanlige loven.
Den bygger på at
Stortinget er landets øverste statsmakt og tar sitt konstitusjonelle
ansvar fullt og helt. Grunnloven skal ikke utfordres, menneskerettighetslovgivning
skal respekteres, og prinsippet om domstolenes og påtalemyndighetenes
uavhengighet skal ivaretas. Innskrenkning av rettigheter må være
forenlig med Norges folkerettslige forpliktelser.
Videre begrenset
komiteen lovens anvendelse og styrket rettighetene som Stortinget
og et mindretall i Stortinget har, da vi behandlet koronaloven 27. mars. Det
ble understreket at loven kun skal anvendes dersom det er nødvendig,
og ikke dersom formålet kan ivaretas gjennom normal lovbehandling
i Stortinget eller dersom det er tid til å gjennomføre en ordinær
lovgivningsprosess. Dette skulle utdypes i begrunnelsen og på en slik
måte at det står seg i ettertid.
Et enstemmig storting
var og er fortsatt av den oppfatningen at en slik krisefullmaktslov
var berettiget den første måneden etter covid-19-utbruddet.
I mars åpnet vi
for en forlengelse dersom behovet for loven ikke var redusert etter
én måned, og dersom erfaringene med loven gjør en forlengelse forsvarlig.
Det er en forlengelse på én måned regjeringen nå ber om.
Fra Arbeiderpartiets
side har vi vært av den oppfatning at det er tilrådelig med én måneds
forlengelse. Flertallet mener at det er begrenset hvilke erfaringsgrunnlag vi
har. Det komiteen enstemmig slår fast, er at bruken av mindretallsrettigheter
viser at den balansen Stortinget gjennom lovbehandlingen søkte å
oppnå, er ivaretatt, og at Stortinget i tiden etter at koronakrisen
rammet oss, har vist seg i stand til å behandle saker på svært kort
tid. Det er fremmet 21 forskrifter med hjemmel i loven, men samtidig
også 11 vanlige lovproposisjoner, hvor behandlingen har gått svært
raskt. Det er et bilde på den situasjonen.
Det foreliggende
forslaget legger til grunn at det vil være behov for tilpasninger
til lovgivningen også etter 27. april. Statsråden karakteriserte
det som en nødventil. Det er ikke annonsert planer om forskrifter,
men virusets gang i det norske samfunnet er ikke forutsigbar, og
da mener vi det er klokt å kunne ha muligheten også i ukene som
kommer.
Det er også behov
for at en rekke av forskriftene som allerede er vedtatt, fortsetter
å gjelde, og det vil være vanskelig å få fremmet proposisjoner til
Stortinget før 27. april. Denne erkjennelsen deles av det store
flertallet, også Senterpartiet og SV.
Et flertall bestående
av regjeringspartiene, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet De Grønne
og Arbeiderpartiet mener i tillegg at den gradvise åpningen av samfunnet tilsier
at det fortsatt er stor usikkerhet rundt smittesituasjonen framover,
og at visse sikkerhetsmekanismer derfor bør være tilgjengelige.
Det kan etter dette flertallets syn oppstå behov for å justere allerede
vedtatte unntaksforskrifter – og også oppstå behov for nye unntaksforskrifter.
La meg nevne ett
eksempel: I hele barnehage- og skoleløpet som nå gradvis åpnes,
kan det komme situasjoner hvor det er behov for å fatte vedtak som
trygger både barn og foreldre. Men flertallet legger til grunn,
og jeg tror det gjelder samtlige partier, at ordinær lovbehandling
skal være regelen, og at det bare unntaksvis skal gis forskrifter
etter denne lov. Men vi støtter altså et forslag om å forlenge koronaloven
med én måned, fram til 27. mai, under disse forutsetningene. Da
er også loven avsluttet.
I lys av dette
foreslås et tillegg også i § 6, som innebærer en utvidet domstolskontroll
av de få nye forskriftene som kan forventes å bli vedtatt etter
27. april. For tiltak truffet i medhold av disse forskriftene vil
domstolene kunne prøve tiltakets både forsvarlighet og nødvendighet,
herunder dets forholdsmessighet. Det burde være naturlig og selvfølgelig,
men jeg mener det er viktig at det nå er slått fast i loven. Det
er nemlig viktig, også med sikte på at en slik lov kan bli aktuell
igjen, at vi har satt en standard på dette området.
Flertallet foreslår
en ny bestemmelse i § 2 annet ledd og et nytt tredje punktum i § 6.
Flertallet foreslår videre en enkel lovteknisk endring i § 4 første
ledd og § 5 første ledd.
Forslaget til innstramning
og presisering av loven har også en annen hensikt. Vi mener at det
er viktig å benytte anledningen til å forbedre den, selv om den
skal gjelde kun én måned. Slik vi ser det, vil loven skape en viktig
basis og presedens for eventuelle senere tilfeller.
Jeg merker meg
at Senterpartiet og SV har egne merknader som de vil redegjøre for.
Jeg synes imidlertid det er gledelig at de subsidiært vil stemme
for styrkingen og avgrensningen av loven, slik flertallet foreslår.
På denne måten mener vi at vi ivaretar det som var et sterkt budskap
fra mars, nemlig at et samlet storting står bak de viktige prinsippene.
Til slutt vil jeg
også si at en samlet komité mener det er viktig å se det samlede
lovverket for krisesituasjoner i sammenheng, og ber derfor regjeringen
evaluere hvordan relevante lover fungerer sammen, og om det bør gjøres
endringer for å sikre helhetlig krisehåndtering, rettssikkerhet
og mest mulig demokratisk kontroll i slike situasjoner.
Svein Harberg (H) [12:07:36 ] : Først en takk til representanten
Gahr Støre for ryddig og godt saksordførerskap og for redegjørelsen
i innlegget, men jeg har noen litt overliggende tanker.
Det er ikke overraskende
at vi nå skal ta stilling til forlengelse og endringer i koronaloven.
Nettopp varighet var et stort diskusjonstema da vi behandlet den
midlertidige loven første gang. Alle var enige om så kort varighet
som mulig, men akkurat da var det vanskelig å se tidsrammen og behovet.
Dette var vi altså forberedt på og skrev inn i saken.
Regjeringen følger
fortsatt opp Stortingets tidligere koronavedtak, og nye vedtak kommer.
Er det noe som avdekker behov for en rask endring? Det vet vi ikke
ennå. Vi vedtok denne loven for å ha en forenklet og rask saksbehandling
i en krisesituasjon, og krisesituasjonen er ikke over.
Regjeringens forberedelse
og Stortingets behandling av proposisjoner og omfattende finansieringspakker
knyttet til koronatiltak har vist at det dukker opp behov for raske
endringer i andre lover for at hensikten med Stortingets vedtak
skal bli fulgt opp. Med så rask behandling som både regjering og
storting har foretatt i denne perioden, har det ikke vært mulig
å forutse dette. Da vi satt og forhandlet krisepakkene her i Stortinget, var
det tiltak og målgrupper som fikk vår oppmerksomhet, ikke en grundig
gjennomgang av følgekonsekvenser i det øvrige lovverket.
Det er derfor vi
har vedtatt denne loven i det hele tatt, en lov som i utgangspunktet
gir vondt i magen og murring i ryggraden. Det å gi fra seg lovgivende
makt så lenge Stortinget er samlet, er helt unikt – og skal være det.
Det er riktignok ikke så mange år siden regjeringen fast gjennom
hele sommeren hadde vide fullmakter, men da var ikke Stortinget
samlet. Det er det slutt på, og dette er noe helt annet.
Regjeringen har
brukt loven med forsiktighet, og lovbehandling i Stortinget er og
skal fortsatt være hovedregelen. Når henvendelsen om en forlengelse
nå har vært behandlet, er det ikke unaturlig at det kommer noen
forslag til forbedringer i rutinene rundt loven, og at det påpekes
behov for kontroll med de endringer som settes i verk. Nå har vi
sett hvordan det fungerer, og hvor det er upresise eller kritiske
punkter. Det rettes opp.
Det hadde vært
fint om det også denne gangen var et samlet storting som vedtok
forlengelsen, men det viktige er at vi nå, sammen, gir den ekstra
måneden til å ta unna uforutsette endringer til beste for landets
innbyggere og virksomheter dersom det blir nødvendig, og vi foreslår
nå tid til å forberede hva som skal skje med de endringene som er
blitt vedtatt ved bruk av denne loven. De utløper ved utløpet av
loven, og det må nå forberedes hvordan de skal håndteres – avsluttes
eller videreføres og endres gjennom ordinær behandling.
Vi er fortsatt
i en krisesituasjon. Vi er utålmodige etter å komme tilbake til
en mest mulig normal hverdag. Det gjelder også det politiske arbeidet
i storting og regjering. Vi må nok likevel erkjenne at arbeidsformen
blir annerledes en tid framover. Nå legger vi opp til at denne ekstraordinære
saksbehandlingen skal kunne være mulig i én måned til, og at vi
deretter skal kunne behandle alle lovsaker raskt og effektivt på
Stortinget i et godt samarbeid med regjeringen. Det er en god løsning.
Siv Jensen (FrP) [12:11:46 ] : La også meg begynne med å takke
saksordføreren for godt arbeid. Jeg synes også saksordføreren har
redegjort veldig godt for de synspunkter som flertallet har i denne
saken, så jeg skal egentlig fatte meg i korthet ved å si følgende:
Hovedjobben med denne loven gjorde vi i forrige runde. Da strammet
vi den opp og rammet den inn på en måte som vi også nå ser gjennom
de høringssvarene som har kommet i forbindelse med ønsket om å forlenge
loven med én måned. Kritikken har stilnet, rett og slett fordi Stortinget
gjorde jobben sin i forrige runde.
Som også forrige
taler sa, har det vært begrenset bruk fra regjeringens side. Det
relativt begrensede omfang av forskrifter som er fastsatt i medhold
av denne loven, har vært håndterbart, og vi har også fått demonstrert
at ventilen med mindretallsrettigheter fungerer godt.
Regjeringen har
begrunnet behovet for forlengelse nettopp som en nødventil, og det
er jeg enig i, rett og slett fordi vi fortsatt er i en situasjon
hvor det er usikkerhet om utviklingen av denne pandemien og håndteringen
av den. Så vi mener også at det er riktig å gi grønt lys til en
måneds forlengelse. Men vi avslutter det også med det. Jeg opplever
at det er bred enighet om – også fra regjeringens side – at det
er det som er nødvendig i denne fasen.
Marit Arnstad (Sp) [12:13:28 ] : I den situasjonen som oppsto
da mange av samfunnets funksjoner ble stengt ned den 12. mars, var
det behov for raske avgjørelser. Vi sto i en nokså uoversiktlig
situasjon: Vi var usikre på om Stortinget var i stand til å samles
fysisk og behandle saker, og vi var usikre på hvor mange lover og regler
som måtte endres for å tilpasse seg den nye situasjonen.
Det var onsdag
den 18. mars at regjeringen ba Stortinget om en fullmakt til å innføre
regler som avviker fra eksisterende lover. Bare tre dager etterpå
vedtok Stortinget en slik lov, men det var en ganske annerledes
lov enn den regjeringen foreslo.
Stortinget vedtok
en lov som var betydelig strammere enn den fullmaktsloven som regjeringen
foreslo. Vi bestemte at den bare skulle kunne brukes til å fravike 62
navngitte lover. Vi ga også et mindretall rett til å stoppe de lovene
som måtte gis i medhold av koronaloven. Det var en fornuftig ordning
den måneden. Det var også veldig fornuftig at det var et enstemmig
storting som sto bak det.
Hva er så situasjonen
i dag? Situasjonen i dag er for det første at regjeringen har fått
utløp for det ganske påtrengende behovet som fantes i slutten av
mars, for nettopp å kunne endre, supplere eller fravike lover for
å tilpasse regelverket den situasjonen vi var i. Det fikk de mulighet
til. Det betyr også at det er blitt gitt 21 forskrifter – eller
lovendringer, som det i realiteten er, sjøl om det kalles forskrifter
– etter loven. Så det oppsamlede behovet fra regjeringens side for
å endre ting har latt seg gjennomføre.
Det andre som vi
har sett de siste månedene, er at Stortinget ikke er ute av stand
til å agere. Stortinget fungerer rimelig normalt. Stortinget er
i stand til å ta raske beslutninger, og Stortinget er i stand til
å ha en rask saksbehandling. Da mener Senterpartiet at en etter
de første månedene bør gå tilbake til den tryggheten som norsk statsskikk
gir – den tryggheten det gir at en har et klart og tydelig skille
mellom den lovgivende og bevilgende myndighet og den utøvende myndighet.
Det er nemlig en
trygghet i å ha den typen rolleforståelse også i en unormal tid.
Den typen maktfordeling er bra. Vi var i en situasjon der vi var
nødt til å lage en nødventil, på mange måter, men nå bør vi komme oss
tilbake til den situasjonen som er den normale, nemlig at lovbehandlingen
foregår i Stortinget.
Jeg ser at det
kan oppstå situasjoner også de neste månedene der en kan ha bruk
for å gjøre lovendringer raskt, og der en kan ha bruk for å kunne
snu seg rundt raskt. Det kan være knyttet til smittesituasjonen
og andre forhold. Men jeg mener at de siste månedene til fulle har
vist at det er Stortinget i stand til å gjøre. Flere av forskriftene
regjeringen har hatt ute på høring, har, i stedet for å bli fastsatt
i forskrift, blitt sendt Stortinget som en lovendring og blitt behandlet
i Stortinget i løpet av to–tre dager, og så har det vært andre gangs
behandling – etter Grunnloven – tre dager etterpå. Det er en veldig rask
og effektiv behandling som ivaretar maktfordelingsprinsippet.
Etter en nokså
brå start for alle er det ikke noen tvil om at Stortinget i en ny
situasjon, med færre møter og strenge smitteverntiltak, har vært
fullt ut i stand til å fungere. Da synes jeg også at argumentene
for å videreføre loven er svakere enn de var da vi vedtok den. Det
burde tilsi at en kan oppheve loven og gå tilbake til det som er det
normale.
Senterpartiets
holdning er derfor at vi ikke ønsker en forlengelse av koronaloven.
Vi ønsker at de gitte forskriftene skal kunne forlenges én måned
til og fremmer forslag i tråd med det, men vi mener at i løpet av
mai måned så bør lovbehandling foregå etter de prinsippene som gjelder
i Norge, nemlig at det er Stortinget som endrer og supplerer lover.
Stortinget har også sjøl vist at det er det fullt ut i stand til
å gjøre på en meget rask og effektiv måte, og det bør Stortinget
få mulighet til.
Med det tar jeg
opp det forslaget som Senterpartiet og SV har fremmet i denne saken.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Audun Lysbakken (SV) [12:18:27 ] : Koronaloven bør gjelde så
kort tid som mulig. Vi skal bare ha en fullmaktslov som setter til
side normal saksbehandling i Stortinget så lenge det er strengt
nødvendig. Det er det bred enighet om i Stortinget. Temaet for denne
debatten er derfor om tiden er inne for opphevelse, eller om det
er nødvendig med forlengelse, om det er strengt nødvendig å forlenge,
eller om det er helt mulig å klare oss uten.
I SV har vi vurdert
dette veldig grundig, fordi begge hensyn som det argumenteres for
i denne debatten, er viktige. Det er viktig å kunne handle raskt
i en krise som stadig er under utvikling, og som er uforutsigbar.
Og det er viktig nettopp i en slik tid å søke å opprettholde en
så normal som mulig demokratisk og politisk prosess. Vi har kommet
til at begrunnelsen for å forlenge loven med ytterligere en måned
er for svak.
Jeg har ikke tenkt
å gjøre denne uenigheten unødvendig dramatisk, for jeg opplever
jo at vi alle beveger oss i samme retning her. Det er positivt at
regjeringen signaliserer at loven ikke skal brukes ofte, og at den
neppe forlenges etter 27. mai. Det kan selvfølgelig være et argument
for å stemme ja til forlengelse, men til syvende og sist mener vi
at det samme er et godt argument for at dette er et naturlig tidspunkt
å ikke forlenge loven.
Signalene om en
nedtrapping og avvikling av loven er bare mulig å gi fordi den lange
listen med saker det hastet å gjøre noe med, ikke er der lenger.
Regjeringen har fått på plass forskriftene som det var akutt behov
for å få på plass, og virker ikke å ha konkrete nye planer for å
bruke koronaloven.
Det kan likevel
oppstå situasjoner i løpet av den neste måneden som vil kreve rask
handling. Da er det for det første viktig å minne om at de fullmaktene
regjeringen har til å handle for å beskytte liv og helse, består, hjemlet
i smittevernloven og andre lover. For det andre legger både regjering
og storting nå opp til tilnærmet normal aktivitet i Stortinget.
Det blir hyppige møter framover. Om det ville være mulig, var en
av de tingene det var betydelig usikkerhet om da koronaloven ble vedtatt.
Stortinget har vist seg i stand til å handle raskt og kommer til
å være i stand til det i ukene som kommer.
Det var riktig
å vedta koronaloven. Med noen ganske få unntak har SV vært fornøyd
med hvordan den har blitt brukt. Det er en lov som på fornuftig
vis har gitt mulighet til å handle raskt samtidig som loven har
sikret Stortinget kontroll, oversikt og solide mindretallsrettigheter.
Derfor vil jeg også si at SV kommer til å stemme subsidiært for
de forbedringene som er forslått av flertallet.
Det er likevel
sånn at alle er enige om at normal lovbehandling er å foretrekke.
De forskriftene som er vedtatt under koronaloven, har vi fortsatt
bruk for, men de kan videreføres selv om regjeringen ikke lenger
får adgang til å gå utenom Stortinget for å få fastsatt nye. En
lov som det er såpass store prinsipielle betenkeligheter ved, bør
bare vedtas hvis det er strengt nødvendig å videreføre den. Det
var det for en måned siden. Begrunnelsen er etter vårt syn klart
svakere i dag, og derfor er det ingen selvfølge at et ja for april
også skal bety et ja for mai. Vi står inne for vårt ja til måneden
som har gått, men velger å stemme mot forlengelse med en ny.
Terje Breivik (V) [12:22:59 ] : Då eit samrøystes storting
vedtok koronalova av 27. mars 2020, understreka eg på vegner av
Venstre:
«Det er ikkje med lett hjarta eit
sosialliberalt parti i dag går med på å delegera denne typen makt frå
Stortinget – den lovgjevande forsamlinga – til regjeringa.»
At Venstre, til
liks med resten av partia på Stortinget, likevel fann det nødvendig,
sa noko om alvoret i situasjonen. Eg understreka òg at Stortinget
i tett dialog med regjeringa fann ein god balanse mellom behovet
for å handla raskt i ein høgst unormal situasjon på den eine sida
og dei demokratiske grunnprinsippa på den andre sida. Tre veker
seinare kan me i fellesskap rosa og takka kvarandre, og ikkje minst
samfunnet der ute, for at den felles dugnaden me alle er ein del
av, så langt har bidrege til at me førebels har rimeleg kontroll
på smittesituasjonen og utviklinga – så bra kontroll at samfunnet
no gradvis igjen kan opnast og delvis normaliserast. Likevel er
det eit stort men, eit men som verken Stortinget eller regjeringa
kan sjå vekk frå: Usikkerheita rundt smittesituasjonen er dessverre
framleis så stor at enkelte tryggleiksmekanismar absolutt bør vera
tilgjengelege ei tid til.
I tillegg veit
me at fleire av dei føresegnene som alt er vedtekne med heimel i
koronalova, nødvendigvis må gjelda lenger enn til 27. april, den
dagen lova opphøyrer, om ikkje Stortinget forlengjer ho. Så er det
sjølvsagt eit alternativ til forlenging å heller vedta eit heimelsgrunnlag
for desse føresegnene, slik at dei spesifikt kan forlengjast. Når
Venstre likevel meiner at det ikkje er tilrådeleg, er det vekta
opp mot den overhengjande faren det er for plutseleg smittespreiing
og rask utvikling i kunnskapen om viruset. Behovet for ikkje nødvendigvis
berre å vedta nye, akutte føresegner, men òg for å justera eksisterande,
tilseier difor forlenging av lova ei tid til. Og med tanke på røynslene
dei tre vekene lova har verka, er det grunn til å la tvilen koma
regjeringa og det som kan verta ein ny, meir uoversiktleg smittesituasjon,
til gode.
Regjeringa har
i stort, med eitt unntak som stadfesta regelen heilt i starten,
der eit mindretal avviste forslaga frå regjeringa, følgt stortingsvedtaket:
at regelen framleis er normal lovbehandling i Stortinget, og at
unntak heimla i koronalova skal grunngjevast og utdjupast – om kvifor
regjeringa meiner det ikkje er høve til ordinær lovbehandling –
på ein slik måte at det òg står seg i ettertid. Og når regjeringa
fekk høve til å gjennomføra føresegnsendringar og no forlengja høvet
utan å gå via Stortinget, er det fordi krisa krev rask handling
– ikkje berre ved livsviktige, til dels omgripande smitteverntiltak
regjeringa alt har heimel til i smittevernlova, men òg ved det som
i denne samanhengen kan verka som praktiske trivialitetar: at skulane
kan tilpassa undervisninga i ei tid då skulane har vore stengde,
utan å bryta norsk lov, at billettering på ferjene kan gjerast utan
manuell betaling av kontantar, at ein kan gjennomføra lovpålagde
møte som i regelen skal vera fysiske, i selskap, burettslag, stiftingar
etc., innan ulike tidsfristar, utan å verta lovbrytarar – for å
ta nokre døme på kva lova har vorte brukt til så langt.
Eg trur dei fleste
forstår at det er klokt at styresmaktene finn smidige måtar å løysa
slike ting på, slik at mest mogleg av tids- og ressursbruken vår
primært går til å handtera langt viktigare tiltak for å handtera
krisa på best mogleg vis, utan at det bryt med grunnleggjande prinsipp
i maktfordelingsprinsippet: at det er parlamentet, Stortinget, som
har den endelege makta, og har høve til å utøva makta òg i ein krisesituasjon
som no.
Regjeringa understrekar
sjølve i forslaget om forlenging av lova at dei ikkje ser føre seg
noko behov utover ein månad, det vil seia 27. mai. Det bør òg vera
tilstrekkeleg tid for regjeringa til eventuelt å utarbeida nye lovforslag
som får ei ordinær stortingsbehandling til erstatning for føresegner
som er vedtekne heimla i koronalova. Difor er Venstre tydelege på
at støtta vår til forlenging ikkje gjeld utover 27. mai 2020.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [12:28:10 ] : Jeg er glad for at
det er et bredt flertall som stiller seg bak denne innstillingen.
Det gir nødvendig legitimitet. Jeg vil også denne gangen få takke
saksordføreren for en god jobb i en viktig sak.
Her har vi enda
en gang vist at vi jobber konstruktivt som komité, og at vi jobber
effektivt som storting. Det gjør at vi nå kan få på plass tiltak
på en måte som gir regjeringen den nødvendige fleksibilitet for
å styre landet i en krisetid, og samtidig sikrer god demokratisk
kontroll.
Dette er en unntakslov
begrenset i tid og begrenset i omfang. Det er viktig å understreke
nettopp dette. Som jeg også sa i mitt innlegg da koronaloven opprinnelig ble
vedtatt, skal Stortinget selvsagt være seg sitt konstitusjonelle
ansvar bevisst.
Stortinget er
landets øverste statsmakt også i krisetid. Ja, særlig i krisetid
er det helt avgjørende at viktige prinsipper i en rettsstat fortsatt
gjelder. Koronaloven skal kun anvendes dersom det er nøye vurdert
og konkludert med at det er nødvendig å bruke denne loven som hjemmel
for en ny forskrift eller endring av forskrift. Loven skal altså
ikke komme til anvendelse dersom formålet kan ivaretas gjennom ordinær
lovbehandling. Det er fortsatt sånn at der det er tid til å gjennomføre
en ordinær lovgivningsprosess, skal det alternativet velges.
Stortinget har
vist flere ganger, særlig nå i de siste ukene, at vi kan beslutte
saker svært raskt. Det er bra, og vi skal være takknemlige for at
vi har et parlament som evner å samle seg og ta nødvendige beslutninger
i en krise.
Praktiseringen
av loven fra regjeringens side – måten regjeringen har forvaltet
den muligheten som Stortinget har gitt, på – viser at man har lagt
seg på en linje hvor man har forholdt seg til de premisser som Stortinget
la til grunn. Regjeringen har overholdt og praktisert det som var
Stortingets forutsetninger, nedfelt i merknader og uttalt her i
salen. Det er selvsagt en klok tilnærming fra regjeringens side
og gjør også at en forlengelse av loven får støtte og fortsatt har
bred tilslutning.
Jeg merker meg
at i høringsrunden som har vært i forbindelse med forlengelsen av
loven, har det også vært bred støtte og forståelse blant høringsinstansene
for nødvendigheten av å forlenge denne loven. Kun to har ytret seg
annerledes.
Det er viktig
at vi har redskap og instrumenter for å møte det uforutsigbare slik
situasjonen er nå. Selv om det kan se ut som om at iverksatte tiltak
har virket, og utviklingen av pandemien har gått i rett retning,
vet vi ikke hva som kan skje framover. Vi trenger derfor denne sikkerhetsventilen.
Samtidig er det helt avklart at forskrifter hjemlet i denne loven
kun skal besluttes når det er strengt nødvendig, og mindretallsrettighetene
er fortsatt like sterkt understreket. Domstolskontrollen er sågar
forsterket i denne loven.
Det var enighet
i forrige runde om at en slik lov var nødvendig. Fra vår side er
forlengelse av koronalovens virkeperiode en pragmatisk løsning som
gir landet vårt de nødvendige instrumentene for å håndtere vår tids største
nasjonale krise, samtidig som vi ivaretar de fundamentale demokratiske
prinsippene som selvsagt ikke skal rokkes ved.
Une Bastholm (MDG) [12:32:03 ] : Jeg vil også begynne med å
takke komiteen for samarbeidet og saksordføreren for godt lederskap
og god prosess.
De Grønne har
valgt å støtte å forlenge koronaloven nå som dette også er en ny
og bedre lov, men kun for én måned til. I forrige runde kjempet
vi for å bedre rettssikkerheten i loven og kom sammen med resten
av Stortinget et godt stykke. Nå tar vi det et langt skritt videre,
med ny lovtekst, som sikrer bl.a. at forskrifter aldri kan gå på akkord
med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet.
Av endringer til lovteksten som vi vedtar i dag, er bl.a. en presisering
i § 2:
«En midlertidig forskrift kan likevel
ikke begrense grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes
uavhengighet.»
Og i § 6 er det
nå lagt til en setning:
«I prøvingen av lovligheten av forskriften
kan domstolen prøve både tiltakets forsvarlighet og nødvendighet,
herunder dets forholdsmessighet».
Flertallet har
også nå understreket i innstillingen denne gangen at unntaksforskrifter
som kan gå på tvers av menneskerettigheter, krever ekstra utredning.
For eksempel er kriminalomsorgen blitt gitt mulighet til å nekte
besøk til innsatte etter en unntaksforskrift i forbindelse med virusutbruddet.
Når en mor eller far som soner i fengsel, ikke kan få besøk av barnet
sitt, griper det inn i retten til familieliv og burde selvfølgelig
utredes og drøftes åpent og eksplisitt. Dette er tatt opp i høringsinnspill
fra Norges institusjon for menneskerettigheter og Rettspolitisk
forening.
Å tydeliggjøre
rettssikkerhet, domstolenes uavhengighet og respekt for menneskerettighetene
har vært viktig for Miljøpartiet De Grønne når vi skulle vurdere en
forlengelse av koronaloven. Derfor har vi nå også prioritert arbeidet
med loven høyt.
Miljøpartiet De
Grønne er på ingen måte ukritisk til bruken av dagens koronalov
eller det å skulle forlenge den én måned til. Men det er et problem
at uten en koronalov de neste ukene vil eventuelle nye hasteforskrifter måtte
bli hjemlet andre steder, f.eks. i smittevernloven, som ikke har
like høye krav til åpenhet og demokratisk kontroll. Det er et faktum,
noe som regjeringen selv skriver i proposisjonen vi behandler i
dag, at de mest inngripende tiltakene i koronakrisen stort sett
har vært hjemlet i smittevernloven.
De Grønne mener
derfor det ville ha vært uansvarlig ikke å ha en koronalov én måned
til, sånn som noen partier går inn for. I en uforutsett situasjon
med pandemi, hvor Norge likevel kan måtte trenge unntaksforskrifter
som er nye også i denne perioden, ville vi kunne fått mindre åpenhet
og demokratisk kontroll, ikke mer, uten en koronalov.
Nettopp dette
er også en viktig grunn til at De Grønne har jobbet for og også
fått gjennomslag for – og det er vi veldig glad for – at hele komiteen
presiserer at det samlede lovverket for krisesituasjoner må gjennomgås. Komiteen
skriver i innstillingen at
«det er viktig å se det samlede
lovverket for krisesituasjoner i sammenheng, og ber regjeringen
evaluere hvordan relevante lover fungerer sammen, og om det bør
gjøres endringer for å sikre helhetlig krisehåndtering, rettssikkerhet
og demokratisk kontroll.»
De Grønne mener
at ved å forbedre koronaloven ytterligere nå skaper den en enda
bedre presedens for å etablere tilsvarende krav til åpenhet og demokratisk kontroll
i alt av kriselovverk vi har i Norge, som koronaloven, smittevernloven,
beredskapsloven, sivilbeskyttelsesloven og helseberedskapsloven.
Bjørnar Moxnes (R) [12:36:05 ] : Håndteringen av koronapandemien
krever politisk handlekraft, men det er demokratiet og en åpen,
opplyst debatt som gir de mest treffsikre og effektive tiltakene,
mener vi. Derfor går vi imot forlengelse av koronaloven. Vi synes
regjeringen har strukket bruken av loven for langt, og at tiden
er inne for å understreke Grunnlovens prinsipp med Stortinget som
den første og den lovgivende statsmakt.
Vi har gitt regjeringen
tid til å gjøre nødvendige tilpasninger, og da burde Stortinget
etter vårt syn overtatt fra og med nå. Det er én måned siden et
samlet storting parkerte regjeringens forsøk på å innføre en nærmest generalfullmaktslov
med nærmest uinnskrenket mulighet til å overta Stortingets funksjoner
og tilsidesette gjeldende lover og rettigheter. Stortinget ga i
stedet regjeringen en avgrenset fullmakt i én måned til å gjøre
forsvarlige, effektive og forholdsmessige tiltak.
Samtidig ble domstolenes
og påtalemyndighetenes uavhengighet, menneskerettighetene, lokaldemokratiet
og ikke minst en involvering og imøtekommelse av fagbevegelsen understreket.
Ikke minst fikk en tredjedel av Stortinget muligheten til helt eller
delvis å oppheve forskrifter gitt etter koronaloven – også før ikrafttredelse.
Det kunne gjøres skriftlig og var ikke avhengig av at Stortinget
måtte møtes fysisk.
Dette er erfaringer
det er viktig å ta med seg. Det samme gjelder de ytterligere innstrammingene
av den opprinnelige loven som skjer i dag, og som vi også støtter.
Vi mener likevel at det ikke er riktig å forlenge loven.
Regjeringen har
gitt forskrifter med vide fullmakter langt utover koronalovens formål.
Derfor blir også vesentlige deler av fem forskrifter opphevet av
Stortinget. Regjeringen har i tillegg i en rekke andre forskrifter
ikke fulgt opp kravet om fyllestgjørende begrunnelser for hvorfor
vedtak ikke er gjort gjennom ordinær behandling i Stortinget.
Rødt har i tillegg
gått helt eller delvis imot flere forskrifter på politisk grunnlag,
bl.a. innenfor justis- og helsesektoren, og begrunnet i rettssikkerhet
eller å skulle skjerme sårbare barn og unge som trenger behandling innenfor
rusomsorgen, psykiatrien eller barnevernet – eller familier som
er blitt belastet med barnehageregninger allerede fra forrige uke
av. Etter vårt syn burde regjeringen heller enn å forlenge loven
og forskriftene som er gitt, ha lagt fram forskriftene de mener
det er behov for å forlenge, for Stortinget, så kunne vi fått en
vanlig politisk behandling før koronaloven utløper.
Stortinget har
den siste måneden vist at det er fullt mulig å gjennomføre en effektiv
behandling av mange saker, når det har vært nødvendig som følge
av koronapandemien. Samtidig må vi passe på å opprettholde de demokratiske
prinsippene våre. Det gjelder også for selve stortingsbehandlingen.
Handlekraft må handle om å ta nødvendige og riktige grep raskt og
ikke på bekostning av grunnleggende prinsipper om offentlig debatt
og innsyn. Det er avgjørende å verne om demokrati og rettssikkerhet,
og det er i krisetider at dette virkelig settes på prøve.
Statsråd Monica Mæland [12:39:53 ] : La meg starte med å takke
komiteen og saksordføreren for et veldig godt samarbeid i denne
situasjonen.
Den midlertidige
koronaloven har vært viktig i den innledende fasen av denne krisen.
Den har gitt regjeringen mulighet til raskt å kunne vedta forskrifter
for å avhjelpe en rekke negative konsekvenser for samfunnet som
følge av utbruddet av covid-19. For eksempel har domstolene kunnet
gjennomføre langt flere saker enn uten disse endringene, og selskap
og sammenslutninger som borettslag og sameier kan gjennomføre styremøter, årsmøter
og generalforsamlinger lovlig uten fysisk tilstedeværelse.
La meg likevel
påpeke at de aller fleste tiltakene som følge av covid-19-utbruddet
har vært fastsatt med eksisterende hjemler i sektorlovgivning eller
ved lov.
Behovet for å
sette i gang nye tiltak er raskt blitt mindre og vil avta ytterligere
etter 27. april. Vi mener likevel det er viktig at loven forlenges
med én måned. For det første kan det være behov for at veldig mange
av tiltakene som er fastsatt med hjemmel i loven, må ha en varighet
utover 27. april. Mange av høringsinstansene peker da også på at
forskrifter gitt med hjemmel i loven, er viktige, og at de bør forlenges.
For det andre kan det også være behov for å gjøre justeringer og
tekniske endringer i disse forskriftene. For det tredje kan vi heller ikke
nå utelukke at det kan oppstå behov for nye forskrifter etter 27. april,
og at en forlengelse av loven derfor gir en fleksibilitet i form
av en nødventil ved behov. Jeg kan forsikre at regjeringen vil bruke
loven med stor forsiktighet i forlengelsen.
Avslutningsvis
litt om de andre forslagene til komiteen: Forslaget fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti om videreføring av forskriftene ville
avhjulpet behovet noe, slik jeg også har redegjort for. Men det
blir mer komplisert å gjøre nødvendige endringer eller justeringer
i forskriftene som allerede er vedtatt, og det ville heller ikke
gitt fleksibilitet i fall det skulle oppstå et nytt og helt nødvendig
behov. Jeg er derfor glad for at et klart flertall i Stortinget
støtter en forlengelse av loven med én måned.
Jeg registrerer
at stortingsflertallet innstiller på en endring i § 2 andre ledd
som fastslår at en midlertidig forskrift likevel ikke kan begrense
grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper eller domstolenes uavhengighet. Etter
mitt syn følger det allerede av dagens § 2 andre ledd, som fastslår
at forskriftene ikke kan fravike Grunnloven, og det har også vært
understreket i proposisjonen i saken fra regjeringen. La meg da
uansett forsikre Stortinget om at regjeringen ikke har, og aldri
har hatt, intensjoner om å fremme slike forskrifter.
Jeg tar også til
etterretning at stortingsflertallet har utvidet domstolskontrollen
i § 6 for nye forskrifter, utover det som følger av alminnelige
prinsipper for domstolsprøving og utover dagens § 6. Som tidligere
nevnt vil regjeringen bruke loven med stor forsiktighet etter 27. april,
og derfor formoder vi at dette får liten eller ingen praktisk betydning.
Som redegjort
for i proposisjonen ser vi ikke nå for oss at det vil være nødvendig
å be om ytterligere forlengelse etter 27. mai. De neste ukene vil
regjeringen derfor foreslå en rekke lovendringer for å sikre at
de tiltakene det er nødvendig å videreføre etter 27. mai, får et
nytt rettslig grunnlag.
Regjeringen ser
fram til et fortsatt godt samarbeid med Stortinget for å sikre at
lovendringene kan bli vedtatt raskt, slik at de trer i kraft før
27. mai.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
Etter ønske fra
næringskomiteen vil sakene nr. 2 og 3 bli behandlet under ett.
Votering, se voteringskapittel