Helge Orten (H) [10:12:42 ] (komiteens leder): Saksordføreren,
Jon Gunnes, er dessverre ikke til stede i dag, derfor vil jeg knytte
noen få kommentarer til sakene helt innledningsvis.
Til Prop. 35 LS
for 2019 –2020, lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett
for elektronisk kommunikasjon – den enkle og fine tittelen på det
– eller bredbåndsutbyggingsloven, som den også kan kalles: Det er
en samlet komité som stiller seg bak lovforslaget, og det er vi
glade for. Formålet med loven er å bidra til kostnadseffektiv etablering
av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Loven retter
seg ikke bare mot tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett, men
mot alle typer fysisk infrastruktur, enten det er vei, jernbane,
elektrisitet eller vann og avløp, osv. Eiere av slik infrastruktur
pålegges med denne loven en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger
fra bredbåndsutbyggeren om tilgang til fysisk infrastruktur for
utbygging av høyhastighetsnett. Tilgangen skal selvfølgelig gis på
rettferdige og rimelige vilkår, også når det gjelder pris.
Norge er et krevende
land å bygge ut denne typen infrastruktur i. En god samordning og
en felles utnyttelse av infrastrukturen er viktig for å holde kostnadene ved
bredbåndsutbygging nede. God dekning og lave kostnader er et viktig
konkurransefortrinn for norske bedrifter og bidrar til både verdiskaping
og bosetting i hele landet. Det bør også nevnes at det allerede
i dag finnes flere gode samarbeidsformer som ivaretar mye av direktivet
og lovens formål, og det er viktig at loven ikke vanskeliggjør slike
frivillige ordninger. Tvert imot – gode, frivillige løsninger er
ofte bedre enn pålegg.
Samtidig vil en
lovfestet plikt til å stille infrastruktur til rådighet og økt åpenhet
og innsyn om den fysiske infrastrukturen som er tilgjengelig, helt
klart bidra til bedre samordning av bygge- og anleggsarbeidene og
en mer effektiv ressursutnyttelse.
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:14:53 ] : Aldri før har
vel behovet vårt for gode og raske nett vært viktigere enn nå. Digital
kontakt erstatter nesten all fysisk kontakt om dagen, og heldigvis
er vi privilegerte i Norge – vi har gode nett, og vi er i en bedre
situasjon enn veldig, veldig mange andre land i verden. Våre nett
og vår digitale infrastruktur gjør at folk kan jobbe hjemmefra i
disse dager, og også ellers kan folk bo rundt om i hele landet og
redusere sine kostnader og bidra til en enklere hverdag nettopp
på grunn av de nettene vi har.
Det har vært en
svært vellykket satsing på bredbånds- og mobilutrulling i Norge.
Dette er takket være en markedsbasert og teknologinøytral politikk
som både sittende regjering og tidligere regjeringer har ført. Siden
2013 har vi gått fra at 63 pst. av den norske befolkningen hadde
tilgang på høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s, til at det nå er
økt til over 86 pst. Og det skal fortsette å øke. Det er fortsatt
slik at tilbudet i Distrikts-Norge når det kommer til bredbånd,
ikke er like godt som i tettbygde strøk, men utviklingen i spredtbygde
strøk har vært spesielt god de siste årene, og regjeringen jobber
for at denne utviklingen skal fortsette.
Myndighetenes
viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik
at ekombransjen fortsatt kan investere i alle deler av landet. Bygge-
og anleggskostnadene kan utgjøre opp mot 80 pst. av kostnadene ved
bredbåndsutbygging. Regjeringen har allerede bidratt til gode rammevilkår
gjennom fastsettelsen av den såkalte ledningsforskriften, som skal
gi like regler og lik praksis for fremføring av bl.a. bredbåndsnett
i hele landet.
Det lovforslaget
som Stortinget har til behandling i dag, skal bidra til å gjøre
etableringen av fast og mobilt bredbånd enda mer effektiv. Loven
vil bl.a. medføre at bredbåndstilbydere får rett til bruk av infrastrukturen
til f.eks. elektrisitetsnett og allerede etablerte trekkrør under
offentlig vei. Det skal etableres en sentral informasjonstjeneste
for å gi økt informasjon om eksisterende infrastruktur og et tvisteløsningsorgan
som skal avgjøre eventuelle uenigheter om tilgang.
Loven vil gi «mer
bredbånd for pengene» og bidra til å øke takten i utbyggingen av
faste og mobile bredbånd. Loven vil være et viktig bidrag til å
legge til rette for utbygging av neste generasjons mobilnett, som
vil kreve flere basestasjoner.
Jeg er veldig
glad for at en enstemmig komité stiller seg bak dette forslaget.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Sverre Myrli (A) [10:18:36 ] : Jeg er helt enig med digitaliseringsministeren
i at i disse tider ser vi hvor viktig det er at vi har elektronisk
kommunikasjon som fungerer. Jeg vet at statsråden har kontakt med
operatørene i markedet og følger situasjonen veldig nøye, slik at
vi har oppegående nett i en tid da mange har hjemmekontor og mange
elever er hjemme og avhengige av å ha nett som fungerer. Det er
86 pst. – jeg tror det var det tallet statsråden brukte – av husstandene
som har tilfredsstillende bredbånd. Det betyr at 14 pst. ikke har det,
og det er en ganske stor andel av befolkningen. Da er det altså
noe sånt som én av sju husstander som ikke har tilfredsstillende
bredbåndskapasitet. I en klasse med tjue elever kan man kanskje
si at tre ikke har tilstrekkelig bredbåndskapasitet. Det er ganske
mange, og utfordringen må være å legge opp til en politikk som gjør
at alle landets husstander nå får tilfredsstillende bredbånd. Er
statsråden enig i at det bør være målsettingen?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:19:45 ] : Jeg takker for
spørsmålet. Jeg har lyst til å benytte muligheten til å understreke
den gode dialogen som regjeringen også i dette tilfellet har med
transport- og kommunikasjonskomiteen, særlig knyttet til at samfunnskritisk
infrastruktur nå blir ivaretatt. Både komiteen på Stortinget og
departementet følger nå situasjonen tett, slik at alle aktører har
et godt nett. Når hverdagen vår kommer tilbake, skal vi også sørge
for at nettet bygges ut. Regjeringen har høye ambisjoner, derfor
bruker vi bare i år over 250 mill. kr på å bygge ut bredbåndet vårt. Så
jeg kan forsikre representanten Myrli om at utbyggingen blir prioritert
også i arbeidet videre.
Sverre Myrli (A) [10:20:49 ] : Jeg takker for svaret. Tilbakemeldingene
vi får, både fra aktører i bransjen og fra fylkeskommunene, som
jo er delaktige i prioriteringen av de statlige midlene som brukes
til utbygging av bredbånd, og som vel nå skal overføres til fylkeskommunene
fullt og helt, er at det er altfor lite. Det er mer et budsjettspørsmål,
så det får vi diskutere senere, men er statsråden enig i at vi nå
i denne vanskelige situasjonen kunne bruke utbygging av bredbånd
som et virkemiddel, slik at flere husstander får bredbånd, selvsagt,
men at det også ville være gode tiltak for å få fart i anleggsbransjen
og andre der ute som nå virkelig har behov for oppdrag?
Spørsmålet er
rett og slett: Er digitaliseringsministeren og regjeringen klar
for å være med på en dugnad, at vi nå tar et skikkelig tak for å
bygge ut, slik at alle landets husstander kan få tilfredsstillende
bredbåndsdekning?
Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:21:49 ] : Som digitaliseringsminister
ønsker jeg selvsagt at flest mulig av alle husstandene i Norge skal
ha tilgang på godt bredbånd. Jeg vil understreke at med tanke på
den tiden vi er inne i, er det viktig å ha tilgang til gode nett
– for næringslivet, for dem som driver innenfor helsetjenesten,
men også for folk flest, slik at man kan opprettholde digital kontakt
når man ikke har fysisk kontakt. Så mener jeg også at utbygging
av bredbånd er med på, som representanten Myrli understreket, å
bidra til aktivitet, til at det er gravemaskiner som er ute og graver grøfter,
og at man sørger for at det er anleggsarbeidere og aktivitet rundt
omkring i hele landet.
Mer penger til
bredbånd vil en digitaliseringsminister aldri si nei til. Jeg er
glad for de 250 millionene som er satt av i år, og tror at det også
vil bidra til at veldig mange flere får tilgang til bredbånd, som
vi ønsker oss.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sakene nr. 3 og 4.
Votering, se voteringskapittel