Eirik Sivertsen (A) [10:03:57]: I fjor lanserte Frankrike et nytt strategisk dokument om sitt forhold til Arktis. Der uttalte den franske forsvarsministeren: «The Arctic belongs to no one.» Hun beskriver Arktis som et nytt Midtøsten.

Den franske forsvarsministeren tar feil. Arktis er verken et terra nullius eller et nytt Midtøsten. I Arktis er det åtte suverene stater med sine rettigheter og forpliktelser. FNs konvensjon om havrett gjelder sammen med annet internasjonalt lovverk. Det er åtte stater som gjennom tiår har samarbeidet både bilateralt og multilateralt med en overordnet målsetting for øye: å bevare Arktis som en stabil og fredfull region. Metoden har vært å ta utgangspunkt i felles utfordringer og finne felles løsninger. Det har man lykkes med. Nå er det stemmer som tar til orde for at vi må endre strategi og gjøre Arktis til en ny scene å spille ut globale sikkerhetspolitiske interesser på. Det mener jeg er feil vei å gå.

Den avtalen som ligger på bordet i dag, viser jo nettopp hva som er mulig å få til gjennom samarbeid og dialog. Det meste av Polhavet ligger under jurisdiksjonen til kyststatene Canada, Danmark på vegne av Grønland, Norge, Russland og USA. Essensen i avtalen er området sentralt i Polhavet utenfor noen stats 200-milssone. Dette internasjonale havområdet er på 2,8 millioner km², et område som er større enn Middelhavet. Når Polhavet blir isfritt, kan fiske eventuelt bli mulig. Det kan ifølge AMAP, Arctic Monitoring and Assessment Programme, skje allerede i første halvdel av 2030-årene. En stor nyvinning med den avtalen er nettopp at kyststatene og fjernfiskeaktører har etablert en regulering mange år før kommersielt fiske eventuelt blir aktuelt.

Da jeg i desember 2017 deltok som medlem av delegasjonen til WTOs ministermøte om fiskeri i Buenos Aires, ble det for meg en brutal erfaring av hvor vanskelig det er å oppnå enighet i internasjonale forhandlinger. En av de viktigste målsettingene med det møtet var å bli enige om at det skulle bli forbudt å subsidiere ulovlig fiske. Det klarte man ikke å bli enige om. Alt i det arktiske samarbeidet er ikke perfekt, men i lys av min erfaring fra WTO mener jeg likevel at denne avtalen viser styrken, mulighetene og innovasjonsevnen som finnes i dialogen og samarbeidet i nord. De arktiske statene tar initiativ, og de tar ansvar for sine nærområder.

I denne avtalen er et helt sentralt fundament kunnskap. Fortalen til avtalen viser til partenes ønske om å forebygge, hindre og eliminere et eventuelt framtidig ulovlig, urapportert og uregulert fiske, og at samarbeid om forvaltning og forskning kan være med på å sikre en langsiktig og bærekraftig forvaltning av viltlevende marine ressurser i Polhavet. Derfor slås det fast at partene skal samarbeide om forskning relatert til avtalens formål. Det skal etableres et felles forsknings- og overvåkningsprogram innen to år etter at avtalen har trådt i kraft. Hensikten med programmet skal være å øke forståelsen av marine økosystemer i avtalens virkeområde og fastslå om det finnes fiskebestander som kan høstes på bærekraftig vis. Partene skal ta i betraktning all relevant vitenskapelig og lokal kunnskap.

Jeg vil også benytte anledningen til å gratulere statsråden med hans nyvunne post og tillit. Det er veldig hyggelig å kunne gjøre det til en borger og innbygger fra samme by som meg selv, nemlig Bodø. Jeg gratulerer statsråd Ingebrigtsen med det. Men jeg har også et spørsmål som jeg vil utfordre statsråden til å kommentere i sitt innlegg. Dette instrumentet, et felles forskningsprogram, må på plass så fort som mulig, og jeg går ut fra at regjeringen vil ta et initiativ og være proaktiv til det. Jeg vil utfordre statsråden til å kommentere hvordan man har tenkt å gjennomføre dette, når man ser for seg at dette programmet kan være operativt og i virke, og på hvilken måte norske aktører skal bidra. Ellers gleder jeg meg over at vi i dag kommer til å ratifisere denne avtalen.

Statsråd Odd Emil Ingebrigtsen [10:08:24]: En bærekraftig forvaltning av ressursene i havet bidrar til å sikre robuste fiskebestander og verdiskaping langs hele kysten. Det er viktig at Norge har en aktiv rolle i internasjonalt havsamarbeid, både med å utvikle internasjonale regelverk og i forbindelse med forvaltningen av fiskeriene og havmiljøet.

Havspørsmål har fått økt interesse i FNs generalforsamling, i globale organisasjoner og i opinionen. Arbeidet som pågår i internasjonale prosesser, som FNs årlige resolusjoner om hav- og fiskerispørsmål, påvirker også handlingsrommet for vår egen havressursforvaltning. Vi blir lyttet til i internasjonale fora fordi vi har funnet en god balanse i vår egen utnyttelse av de levende marine ressursene. Vi fremmer budskapet om bærekraftig bruk og viser i praksis at det er den beste måten å ivareta et levende, produktivt økosystem på.

Avtalen tar sikte på å hindre uregulert fiske og dermed sikre en bærekraftig forvaltning i det internasjonale havområdet i Polhavet. Våre kyst- og havområder grenser opp mot internasjonalt farvann i Polhavet. Dette området er nå dekket av is store deler av året. Det foregår ikke kommersielt fiske der nå. Ved en reduksjon i isdekket i tiårene framover kan fiske eventuelt bli mulig.

Den nye avtalen mot uregulert fiske i internasjonal del av Polhavet er viktig som et virkemiddel for å beskytte fiskebestandene i dette området dersom det i framtiden skulle bli muligheter for kommersielt fiske. Avtalen er et internasjonalt unikt føre-var-tiltak ved at den håndterer et problem før det oppstår. Partene forplikter seg til ikke å tillate egne fiskere å fiske før internasjonale forvaltningstiltak er på plass for det aktuelle området. Samtidig må all fiskeriforvaltning bygge på vitenskapelige råd og på forskning. Avtalen gjennomfører anerkjente prinsipper for forskning og forskningsfrihet som grunnpilarer for en bærekraftig havforvaltning.

Komiteen understreker at bærekraftig bestandsforvaltning er et grunnleggende prinsipp for forvaltning av våre fiskerier. Det er jeg selvsagt helt enig i. Vi er en av verdens fremste fiskerinasjoner, og vi har et ansvar for at havets fiskeriressurser forvaltes bærekraftig. Vi fisker på bestander vi deler med andre land, derfor må vi samarbeide, og denne avtalen illustrerer viktigheten av internasjonalt samarbeid. Avtalen gjennomfører grunnleggende internasjonale prinsipper for fiske på det åpne hav og er en naturlig videreføring av kyststatenes erklæringer fra tidligere.

Jeg er veldig glad for at komiteen er samlet i sin tilråding om at Stortinget samtykker til ratifikasjon av avtalen.

Spørsmålet fra representanten Sivertsen må jeg få lov til å komme tilbake til.

Helge Orten (H) [10:12:42] (komiteens leder): Saksordføreren, Jon Gunnes, er dessverre ikke til stede i dag, derfor vil jeg knytte noen få kommentarer til sakene helt innledningsvis.

Til Prop. 35 LS for 2019 –2020, lov om tilrettelegging for utbygging av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon – den enkle og fine tittelen på det – eller bredbåndsutbyggingsloven, som den også kan kalles: Det er en samlet komité som stiller seg bak lovforslaget, og det er vi glade for. Formålet med loven er å bidra til kostnadseffektiv etablering av høyhastighetsnett for elektronisk kommunikasjon. Loven retter seg ikke bare mot tilbydere av elektronisk kommunikasjonsnett, men mot alle typer fysisk infrastruktur, enten det er vei, jernbane, elektrisitet eller vann og avløp, osv. Eiere av slik infrastruktur pålegges med denne loven en plikt til å imøtekomme rimelige anmodninger fra bredbåndsutbyggeren om tilgang til fysisk infrastruktur for utbygging av høyhastighetsnett. Tilgangen skal selvfølgelig gis på rettferdige og rimelige vilkår, også når det gjelder pris.

Norge er et krevende land å bygge ut denne typen infrastruktur i. En god samordning og en felles utnyttelse av infrastrukturen er viktig for å holde kostnadene ved bredbåndsutbygging nede. God dekning og lave kostnader er et viktig konkurransefortrinn for norske bedrifter og bidrar til både verdiskaping og bosetting i hele landet. Det bør også nevnes at det allerede i dag finnes flere gode samarbeidsformer som ivaretar mye av direktivet og lovens formål, og det er viktig at loven ikke vanskeliggjør slike frivillige ordninger. Tvert imot – gode, frivillige løsninger er ofte bedre enn pålegg.

Samtidig vil en lovfestet plikt til å stille infrastruktur til rådighet og økt åpenhet og innsyn om den fysiske infrastrukturen som er tilgjengelig, helt klart bidra til bedre samordning av bygge- og anleggsarbeidene og en mer effektiv ressursutnyttelse.

Statsråd Linda Hofstad Helleland [10:14:53]: Aldri før har vel behovet vårt for gode og raske nett vært viktigere enn nå. Digital kontakt erstatter nesten all fysisk kontakt om dagen, og heldigvis er vi privilegerte i Norge – vi har gode nett, og vi er i en bedre situasjon enn veldig, veldig mange andre land i verden. Våre nett og vår digitale infrastruktur gjør at folk kan jobbe hjemmefra i disse dager, og også ellers kan folk bo rundt om i hele landet og redusere sine kostnader og bidra til en enklere hverdag nettopp på grunn av de nettene vi har.

Det har vært en svært vellykket satsing på bredbånds- og mobilutrulling i Norge. Dette er takket være en markedsbasert og teknologinøytral politikk som både sittende regjering og tidligere regjeringer har ført. Siden 2013 har vi gått fra at 63 pst. av den norske befolkningen hadde tilgang på høyhastighetsbredbånd på 100 Mbit/s, til at det nå er økt til over 86 pst. Og det skal fortsette å øke. Det er fortsatt slik at tilbudet i Distrikts-Norge når det kommer til bredbånd, ikke er like godt som i tettbygde strøk, men utviklingen i spredtbygde strøk har vært spesielt god de siste årene, og regjeringen jobber for at denne utviklingen skal fortsette.

Myndighetenes viktigste rolle innenfor sektoren er å skape gode rammevilkår, slik at ekombransjen fortsatt kan investere i alle deler av landet. Bygge- og anleggskostnadene kan utgjøre opp mot 80 pst. av kostnadene ved bredbåndsutbygging. Regjeringen har allerede bidratt til gode rammevilkår gjennom fastsettelsen av den såkalte ledningsforskriften, som skal gi like regler og lik praksis for fremføring av bl.a. bredbåndsnett i hele landet.

Det lovforslaget som Stortinget har til behandling i dag, skal bidra til å gjøre etableringen av fast og mobilt bredbånd enda mer effektiv. Loven vil bl.a. medføre at bredbåndstilbydere får rett til bruk av infrastrukturen til f.eks. elektrisitetsnett og allerede etablerte trekkrør under offentlig vei. Det skal etableres en sentral informasjonstjeneste for å gi økt informasjon om eksisterende infrastruktur og et tvisteløsningsorgan som skal avgjøre eventuelle uenigheter om tilgang.

Loven vil gi «mer bredbånd for pengene» og bidra til å øke takten i utbyggingen av faste og mobile bredbånd. Loven vil være et viktig bidrag til å legge til rette for utbygging av neste generasjons mobilnett, som vil kreve flere basestasjoner.

Jeg er veldig glad for at en enstemmig komité stiller seg bak dette forslaget.

Peter Frølich (H) [10:23:49] (ordfører for saken): Denne proposisjonen er en delvis oppfølging av regjeringsplattformen, som sier at regler for behandling av overskuddsinformasjon skal gjennomgås.

Så kjenner vi alle den ideologiske, prinsipielle debatten som pågår om hvorvidt politiet skal ha adgang til å bruke overskuddsinformasjon eller ikke. Den har pågått i mange tiår, og den kommer til å pågå i mange tiår til. Et annet spørsmål er hvordan politiet rent prosedyremessig skal behandle de opplysningene de faktisk sitter på. I dag hersker det jo litt usikkerhet og er litt ulik praksis i dette spørsmålet. Denne proposisjonen er veldig tydelig og setter klare regler for hvordan disse reglene skal være.

Det legges opp til en hovedregel om at overskuddsinformasjonen skal sperres ved rettskraftig dom eller ved henleggelse. Man får også regler for når de sperrede opplysningene kan gjenåpnes – f.eks. ved gjenåpning av saker, ved gjenopptakelse av etterforskning eller for å ivareta siktedes legitime interesser. Så får man også en tydeligere sortering av hva som er ansett som relevant informasjon, og hva som er ansett som irrelevant informasjon.

Vi kommer sikkert til å diskutere masse hvorvidt politiet skal ha tilgang til visse politimetoder eller ikke, men jeg tror vi alle kan være enige om at når vi først har en metode, må det være klare og enhetlige regler og rutiner for behandling av dem. Det ser ut til at Stortinget samler seg om det i dag, og jeg har lyst til å takke komiteen for godt samarbeid i saken.

Lene Vågslid (A) [10:25:44] (leiar for komiteen): Eg vil takke saksordføraren for jobben og for ei god utgreiing av komiteen sitt syn.

Alle menneske er i utgangspunktet frie individ som er beskytta av eit sett med grunnleggjande rettar. Blant dei er retten til personvern og rettssikkerheit. For at staten skal kunne gjere inngrep i desse rettane, må det kunne visast til eit legitimt behov og påvisast at dette behovet er så tungtvegande at inngrepet kan rettferdiggjerast. Behovet for å nedkjempe kriminalitet kan vere eit slikt legitimt omsyn, og det stod tydeleg i Prop. 68 L for 2015–2016, om skjulte tvangsmiddel, som me behandla her i Stortinget i 2016 – for mange justisministrar sidan. Det gjeld framleis og er òg relevant når me i dag skal avgjere om ein skal sperre eller slette den typen informasjon.

Dette tenkte komiteen grundig på tilbake i 2016, og saka i dag er slik sett delvis eit svar på det oppmodingsvedtaket som me gjorde den gongen, om at regjeringa skulle kome tilbake til Stortinget med ein gjennomgang av reglane om bruk, oppbevaring og sletting av overskotsinformasjon. Saman med Senterpartiet og SV meiner me at regjeringa i dag følgjer opp delar av dette oppmodingsvedtaket, slik det står i innstillinga, og me støttar forslaget slik det ligg føre.

Det raud-grøne fleirtalet i komiteen er derimot ueinig med regjeringa i at ein skal samle det i politiregisterloven. Me er einige med fleirtalet av høyringsinstansane, som meiner at det bør samlast i straffeprosessloven, i kapittelet om kommunikasjonskontroll. Me fremjar difor forslag i dag om at desse reglane blir samla i straffeprosessloven, slik det står i innstillinga.

I tillegg merkar det raud-grøne fleirtalet i justiskomiteen seg at Stortingets EOS-utval meiner at eventuelle avgrensingar i bruken av overskotsinformasjon frå dataavlesing òg bør vurderast ved bruk av dataavlesing som metode for å førebyggje. Det meiner me ikkje blir adressert tilstrekkeleg i denne proposisjonen.

Elles vil eg vise til Arbeidarpartiet sine merknader i innstillinga til Prop. 68 L for 2015–2016, om skjulte tvangsmiddel. Det var ei brei og stor behandling som heng veldig nøye saman med denne saka.

Solveig Schytz (V) [10:28:29]: For Venstre er det viktig å sikre rettssikkerheten til mistenkte i straffesaker og til ofrene i straffesaker. Disse lovendringene gjør nettopp det. Endringene fører til sikker lagring av informasjon fra overvåkningsmidler som er hentet inn under etterforskningen, og denne informasjonen kan senere brukes til å frifinne feilaktig straffede personer via en gjenopptakelse eller til å ta opp en etterforskning når det har kommet nye spor. Dette er en lovendring som støttes av de fleste høringsinstanser.

Det er også viktig å ivareta personvernet til den som har blitt overvåket under etterforskningen av straffesaken, og når en etterforskning avsluttes, skal opplysningene fra overvåkningen sperres. Det innebærer at opplysningene skal holdes atskilt fra vanlige databaser, tilgangen skal begrenses til så få personer som mulig, og det er kun personer med særskilt tillatelse som har tilgang til dataene. Dette står i politiregisterforskriften, og det er svært viktig at det følges.

Adgangen til å bruke sperrede opplysninger er også svært begrenset. De kan ikke brukes som ledd i etterforskning av andre saker, og det følger av politiregisterloven § 52 at opplysninger som er sperret, bare kan brukes til de formål som gjorde at opplysningene ikke ble slettet. Opplysningene kan bare brukes i en begjæring om gjenåpning, i gjenopptakelse av etterforskning eller for å ivareta siktedes legitime interesser.

De siste årene har politiet uten noen klar lovhjemmel lagret opplysninger som er hentet inn ved overvåkning under etterforskning av saker. Denne lovendringen er derfor en viktig klargjøring, der det settes klare grenser for hvordan informasjonen skal håndteres, slik at personvernet ivaretas samtidig som rettssikkerheten styrkes.

Personvernet er grunnlovfestet i Norge, og for Venstre vil personvern og rettssikkerhet alltid stå høyt.

Statsråd Monica Mæland [10:30:41]: Jeg er glad for at en enstemmig komité har sluttet seg til det materielle innholdet i proposisjonen. Det er viktig at bestemmelsene om behandling av overskuddsinformasjon er klare og praktikable. Den nye regelen om sperring vil sikre at man ikke sletter opplysninger som ville kunne ha betydning dersom saken ble gjenåpnet. Samtidig er det presisert hva sperrede opplysninger kan brukes til.

Komiteens flertall mener at reglene om behandling av opplysninger fra kommunikasjonskontroll bør samles i straffeprosessloven. Reglene om oppbevaring og sletting av overskuddsinformasjon har tilknytning til både straffeprosessloven og politiregisterloven. Da politiregisterloven ble vedtatt, ønsket man å etablere et klarere skille mellom behandling av opplysninger, som skulle reguleres i politiregisterloven, og prosessuelle forhold, som skulle reguleres i straffeprosessloven. Forslaget om å flytte reglene til politiregisterloven følger opp denne intensjonen.

Komiteens flertall mener at proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad adresserer bruk av overskuddsinformasjon fra dataavlesning i det forebyggende sporet. Men det er altså slik at proposisjonen foreslår endringer i reglene om behandling av overskuddsinformasjon i straffesaker. Det er kun Politiets sikkerhetstjeneste som har adgang til å bruke kommunikasjonskontroll, herunder dataavlesning, i forebyggende øyemed. Denne adgangen er forankret i politiloven § 17 d. I hvilken grad straffeprosesslovens regler om behandling og bruk av overskuddsinformasjon også skal gjelde for kommunikasjonskontroll i forebyggende øyemed, må derfor vurderes særskilt.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:33:04] (ordfører for saken): I denne proposisjonen foreslår regjeringen å gjøre endringer i verdigrenser i tvisteloven. Det foreslås at verdigrensen for krav om forliksrådsbehandling skal heves til 200 000 kr, verdigrensen for behandling etter reglene om småkravsprosess foreslås hevet til 250 000 kr, og ankesummen for saker om formuesverdi foreslås også hevet til 250 000 kr.

Beløpsgrensen på 125 000 kr som i dag gjelder for obligatorisk forliksrådsbehandling og forliksrådenes adgang til å avsi dom, har stått stille siden tvisteloven ble vedtatt i 2005. Ved å heve det beløpet vil man få en forskyvning i saksavvikling i lavere domstolinstanser, og flere saker vil bli behandlet i forliksrådene. Det vil bli noen færre saker som går til behandling i tingrettene, og vesentlig færre saker som går til behandling i lagmannsrettene. Det betyr i praksis at saker om formuesverdier som har en tvistesum på mellom 125 000 og 200 000 kr, som i dag blir førstegangsbehandlet i tingretten, etter de nye reglene vil gå til obligatorisk forliksrådsbehandling.

Det er en enstemmig komité som stiller seg bak forslagene i proposisjonen.

Jeg vil så komme med noen bemerkninger på vegne av Senterpartiet. Det er viktig for Senterpartiet at alle skal ha mulighet til å bruke rettsvesenet uavhengig av personlig økonomi. Da snakker vi bl.a. om at alle skal ha tilgang til advokat og juridisk rådgivning. Det er en stor utfordring for rettssikkerheten til vanlige folk at man i sivile saker løper en risiko for å måtte betale store saksomkostninger, noe ikke alle har mulighet til.

Noen ganger vil det være naturlig at saksomkostningene blir høye, men det er viktig for Senterpartiet å sette inn tiltak for å forhindre at de blir urimelig høye. Derfor fremmer vi flere forslag i dag, sammen med Arbeiderpartiet og SV, om å iverksette tiltak for å redusere saksomkostningene for konfliktløsning i domstolene. Vi støtter også forslaget om økte verdigrenser for obligatorisk forliksbehandling og småkravsprosess som et ledd i det. Vi foreslår bl.a. at domstolene i hver enkelt sak aktivt må avgjøre om det har vært rimelig å pådra kostnadene ved fastsettelsen av saksomkostningene.

Det fremmes også et forslag om at forliksrådene og konfliktrådene skal styrkes faglig, og at ordninger som bidrar til økt bruk av mekling og konfliktløsning utenfor domstolene, styrkes. Det er viktig for oss at man tilstreber å løse konflikter så tidlig som mulig, og så rimelig som mulig, for det vil være det beste for alle parter i en sak.

Lene Vågslid (A) [10:35:58] (leiar i komiteen): Takk til saksordføraren for god jobb og for utgreiinga av saka, og takk også for forslaga frå fleirtalet i komiteen. Arbeidarpartiet meiner det er på tide å gjere dei endringane som blir føreslått i dag. Det er uheldig at særleg beløpsgrensa for småkravsprosess har stått stille i 15 år. Verdiauken har vore stor på dei åra, og ei ordinær behandling av krav som overstig desse grensene, blir ofte svært dyr, og nokre gonger blir det dyrare enn verdien det er tvist om.

Risikoen for å bli tilkjend betydelege sakskostnader i ei sivil sak er ei utfordring for rettssikkerheita til vanlege folk. Arbeidarpartiet har lenge meint at dette må ein gjere noko med, og også føreslått fleire tiltak tidlegare. Det handlar ikkje berre om fri rettshjelp og tilgang på rettshjelp for dei med veldig låg inntekt, dette handlar også om vanlege folk, vanlege tvistar og vanlege saker. Justiskomiteen har seinast i budsjettinnstillinga bedt regjeringa om å auke bruken av bl.a. utanrettsleg mekling. Det var i Representantforslag 152 S for 2017–2018 at Arbeidarpartiet sist fremja ei rekkje forslag, som saksordføraren frå Senterpartiet viste til. Der føreslo me å auke beløpsgrensa for småkravsprosess. Me fekk ikkje gjennomslag for det då, men er glade for at det blir gjort i dag.

Arbeidarpartiet vil peike på at saman med desse endringane i proposisjonen meiner me det er viktig å styrkje forliksråda og konfliktråda også fagleg, og at ordningar som auka bruk av f.eks. mekling, utanrettsleg mekling og konfliktløysingsmekanismar utanfor domstolane blir styrkte. Me meiner også at regjeringa aktivt bør sikre at sakskostnader blir reduserte i andre typar saker, og at domstolane i større grad aktivt bør avgjere om det har vore rimeleg å pådra seg slike kostnader.

Solveig Schytz (V) [10:38:17]: Venstre er opptatt av å minske belastningen på domstolene, slik at det blir mindre kø av saker som skal behandles. Derfor er vi glade for endringene i tvistemålsloven som sørger for at tvister om mindre økonomiske beløp blir behandlet på en god måte.

Domstolsbehandling er ikke dyrt bare for partene, men også for samfunnet. Det må være et rimelig forhold mellom de ressursene partene og samfunnet bruker, og betydningen av de tvistene ressursene brukes på. Det er viktig at vi ikke bruker for mye tid på advokater for å krangle om verdier, men at vi heller bruker tid på å skape verdier til gagn for samfunnet.

Lovendringene innebærer to endringer. For det første vil grensen for når en anke automatisk må godkjennes av lagmannsretten, øke. I saker der det er tvist om økonomiske verdier, måtte tvistesummen tidligere være på 125 000 kr eller mer. Denne summen økes nå til 250 000 kr, slik at færre saker slippes inn til andreinstansbehandling hos lagmannsretten.

Borgarting lagmannsrett uttaler i sitt høringsinnspill at saksomkostningene totalt for to parter i en sak sjelden er lavere enn 125 000 kr i saker som gjelder verdier på 125 000–250 000 kr, og i tillegg kommer saksomkostninger på 100 000 kr for behandling i tingretten. Da utgjør saksomkostningene like mye som tvistebeløpet. Dette er ikke god bruk av samfunnets ressurser og domstolenes kapasitet.

Forslaget har fått bred støtte av høringsinstansene.

En viktig del av rettssikkerheten for enkeltpersoner og bedrifter er at en sak kan behandles i to instanser, tingretten og lagmannsretten, for å sikre at resultatet blir rettferdig og riktig. Derfor er det også problematiske sider ved å øke verdigrensen, og derfor er det viktig at denne grensen kan fravikes.

Om lagmannsretten selv mener at saken har stor betydning for partene, eller om det er særlige grunner til at saken bør få enda en behandling i domstolene, kan saken behandles selv om beløpet som er omtvistet, er lavere enn 250 000 kr.

Endringene gjelder også grensen for obligatorisk behandling i forliksrådet, som heves fra 125 000 kr til 200 000 kr. Dette fører til at rundt 500 saker årlig vil starte i forliksrådene i stedet for i tingretten. Saker i forliksrådet behandles i snitt på to måneder, mot seks måneder i tingretten. Det betyr raskere behandling av sakene. Partene må også betale mindre i saksomkostninger, og for næringslivet vil det være en stor fordel, spesielt for mindre bedrifter, at saker behandles i forliksrådet i stedet for i tingretten, siden dette også innebærer lavere kostnader.

Statsråd Monica Mæland [10:41:05]: Regjeringen er opptatt av at reglene om tvisteløsning i sivile saker i størst mulig grad sikrer at kostnadene ved domstolsbehandling står i et rimelig forhold til tvistesummen og sakens betydning. Dette gjelder både for sakskostnadene for partene og for domstolenes ressurser. Proporsjonalitet mellom sakskostnader og tvistesum er viktig for å sikre en reell tilgang til domstolene og for å ivareta folks rettssikkerhet.

Verdigrensene i tvisteloven har stått uendret siden loven ble vedtatt i 2005. En oppjustering ut fra økningen i pengeverdien er derfor på høy tid, og høringen viste bred støtte til dette. For at flere saker skal underlegges en enklere og mer effektiv behandling i tingretten – med en ressursbruk tilpasset saker om små krav – foreslår regjeringen å heve verdigrensen for behandling etter småkravsprosess fra 125 000 kr til 250 000 kr.

Småkravsprosessen har kostnadsbegrensning for partenes sakskostnadsansvar. En utvidelse av småkravsprosessens virkeområde vil dempe sakskostnadsnivået. Ankesummen for saker om formuesverdier foreslås hevet fra 125 000 kr til 250 000 kr. Med dagens ankesum kan partene etter ankeomgangen ende opp med sakskostnader som overstiger tvistebeløpet. Dette kan utgjøre et hinder for å gå til domstolen i første omgang. En heving av ankesummen vil også kunne redusere saksbehandlingstiden i lagmannsrettene og få ned restansene.

Grensen for obligatorisk forliksrådsbehandling foreslås hevet fra 125 000 kr til 200 000 kr. Først og fremst er dette en oppjustering ut fra økningen i pengeverdien. Med forslaget vil det i flere saker benyttes et meklings- og tvisteløsningstilbud som er billigere både for partene og for samfunnet. Det vil kunne bidra til å avlaste tingrettene.

Regjeringens forslag innebærer at saker med tvistesum mellom 200 000 kr og 250 000 kr normalt kun vil bli behandlet i én instans, nemlig tingretten. Jeg vil understreke at disse sakene vil få en god og forsvarlig behandling. Partene kan uansett selv velge forliksrådsbehandling, og adgangen til dette ligger fast.

Regjeringen ønsker å videreføre ordningen med at verdigrensene fastsettes til et bestemt kronebeløp. Ordningen er godt innarbeidet og enkel og forutsigbar å forholde seg til for alle aktører. Målsettingen om proporsjonalitet kan ivaretas ved at grensene vurderes fra tid til annen.

Jeg er glad for at en samlet komité stiller seg bak regjeringens forslag om å heve verdigrensene i tvisteloven. Med endringene sikrer vi at tvisteløsningen tilpasses tvistens betydning, og dermed også at vi får en fornuftig fordeling av domstolenes ressurser.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:49:17] (for sakens ordfører): I denne proposisjonen ber regjeringen om samtykke til ratifikasjon av en tilleggsprotokoll om elektroniske fraktbrev til Genèvekonvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på vei. Det fremmes også forslag om endringer i veifraktloven for å gjennomføre eCMR i norsk rett og for å gjøre loven mer teknologinøytral. I innstillingen behandles samtykke til ratifikasjon av tilleggsprotokollen, og det vises til en egen innstilling om de nødvendige lovendringene som følger av ratifikasjonen.

Ved grensekryssende frakt av gods bidrar like regler om fraktbrev mellom statene til å forenkle den internasjonale handelen, forbedre kontrollmuligheten med næringen og ivareta hensynet til rettferdig konkurranse. Den teknologiske utviklingen tilsier også at fraktbrev bør digitaliseres. Transportnæringens ønske om at elektroniske fraktbrev blir likestilt med papirbaserte, er en vesentlig del av bakgrunnen for at CMR-konvensjonen ble utvidet med en tilleggsprotokoll for elektroniske fraktbrev med elektronisk signatur.

Siden 2008 har antall stater som har tiltrådt eller ratifisert tilleggsprotokollen, økt. Det at stadig flere åpner for bruk av elektroniske fraktbrev, taler for det samme i Norge for å unngå unødige ulemper for den norske næringen. Det er en enstemmig komité som støtter innføringen av elektroniske fraktbrev.

Jeg vil så kort kommentere Senterpartiets posisjon knyttet til mindretallsforslagene som ligger i saken.

Vi har ikke kommet inn i forslagene fra Arbeiderpartiet og SV i innstillingen, men vi slutter oss til alle de tre mindretallsforslagene og de tilhørende merknadene. Vi står som sagt bak den enstemmige komitéinnstillingen, men vi mener at den nye ordningen med elektroniske fraktbrev bør innføres som obligatorisk og ikke som frivillig. Transportnæringen har i lang tid vært utsatt når det gjelder arbeidsvilkår, arbeidslivskriminalitet og problemstillinger knyttet til trafikksikkerhet blant useriøse utenlandske aktører. Det får store konsekvenser for bransjevilkår, og i de verste tilfellene har det gått ut over liv og helse gjennom alvorlige trafikkulykker. Momsunndragelse og ulovlig kabotasjekjøring er også noe som bidrar til å svekke konkurranseevnen for norske transportaktører. En obligatorisk ordning med elektroniske fraktbrev er nødvendig for å bedre arbeidsvilkår, konkurransevilkår og kontroll med næringen. Det må også bli mulig å kreve inn bøter fra utenlandske aktører når lovbrudd faktisk oppdages, for hvis ikke vil de i realiteten kunne fortsette å bryte regler om trafikksikkerhet eller kabotasje uten at det får noen konsekvenser.

Til slutt vil jeg si at Norge mangler et fullverdig digitalt transportregister. Senterpartiet støtter forslaget fra SV og Arbeiderpartiet om at man bør utrede et sånt register.

Lene Vågslid (A) [10:52:24]: Arbeidarpartiet meiner høgreregjeringa har vore svært passive overfor den negative utviklinga me har sett i transportmarknaden over fleire år. Dei siste sju åra har Arbeidarpartiet fleire gonger i denne salen fremja forslag for å nedkjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Me har fremja forslag om innskjerpa kabotasjereglar og forslag om å etablere eit sentralt, nettbasert register over alle transportoppdrag i Noreg, slik at det blir enklare for myndigheitene å føre kontroll. Og det er det som blir føreslått av Arbeidarpartiet og SV igjen i dag. I Dokument 8:84 S for 2016–2017 føreslo Arbeidarpartiet å innføre like konkurransevilkår for innanlandske og utanlandske aktørar i lastebilnæringa, bl.a. innføring av ei eiga registreringsordning for alle transportoppdrag i Noreg. I fjor fremja Arbeidarpartiet igjen ti ulike tiltak for tryggare transport på norske vegar, bl.a. forslag om å innføre ei ordning med elektroniske fraktbrev for frakt av gods på veg, noko som igjen blir føreslått av Arbeidarpartiet og SV i dag.

Arbeidarpartiet støttar sjølvsagt samtykket til ratifikasjonen av tilleggsprotokollen, men for Arbeidarpartiet er det nødvendig at desse fraktbreva blir obligatoriske. Gjer ein ikkje det, vil dei useriøse aktørane framleis kunne endre på fraktbrev undervegs og dermed lettare kunne omgå kabotasjeregelverket. Det er difor ein inkurie i innstillinga at Arbeidarpartiet står inne i komitémerknaden som beskriv ordninga med frivilligheit.

Arbeidarpartiet og SV – med støtte frå Senterpartiet, og det er me veldig glade for – føreslår no eit digitalt transportregister og obligatoriske elektroniske fraktbrev, og me ber òg regjeringa om å fremje forslag om nødvendige regelendringar, slik at me kan krevje inn bøter for brot på tekniske krav til køyretøyet og kabotasjeregelverket. Me håper at me kan få fleirtal for desse forslaga i salen i dag. Det ville bety mykje for nedkjempinga av arbeidslivskriminalitet, og det ville bety mykje for den næringa me her snakkar om. Med det tek eg opp forslaga frå Arbeidarpartiet og SV.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:54:51]: Jeg kommer fra en landsdel der mange kjenner på en frykt når de kjører langs nordnorske, smale, nedsnødde veier, der det beveger seg utenlandske kjøretøy som skaper farlige situasjoner, ulykker og utrygghet. Dette har vært et vedvarende problem som på tross av iherdig innsats ikke har latt seg løse. Jeg tror at tiden er kommet for å dra til, sette foten ned og gå videre med mer effektive tiltak. Derfor kommer Fremskrittspartiet i dag til å sørge for at de tre forslagene som er fremmet av Arbeiderpartiet og SV, får flertall i denne salen.

Vi må gjøre elektroniske fraktbrev obligatorisk. Det vil være et effektivt instrument for å sørge for større seriøsitet i næringen og bekjempe useriøse utenlandske aktører. Det handler selvfølgelig også om arbeidslivskriminalitet og om sosial dumping. Derfor håper jeg at også andre partier blir med på dette. Jeg tror det hadde vært greit at Stortinget nå sa at nok er nok, nå må vi ha mer effektive tiltak mot det som gjør at særlig befolkningen i distriktene kjenner på utrygghet langs norske veier – jeg har selv opplevd det – på grunn av farlige situasjoner med useriøse utenlandske aktører. Den tiden må være forbi. Vi må ha effektive tiltak for å stoppe det. Det har vi muligheten til i dag, og jeg håper vi kan få med oss hele Stortinget i å peke retning mot obligatoriske elektroniske fraktbrev.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) [10:57:24]: Vi ser nå i enda større grad enn vi ellers gjør, at sjåførene på veiene gjør en jobb som vi behøver blir gjort. I en tid da vi er ganske fastlåst selv, trenger vi at varer kommer til oss. Nå har vi sjansen til å gjøre noen endringer i veitransporten som jeg mener vi burde ha gjort for lengst. Det er noe som bransjen selv har etterlyst i lang tid, og som vi her burde lytte til.

Vi er i en tid nå da sikkerhet er i høysetet i de akutte sakene vi behandler. Da føles det godt også å kunne tenke sikkerhet på lengre sikt i denne saken. I hele transportnæringen er det generelt viktig å gjøre det vi kan for å motvirke ulykker og sosial dumping. Det er vanskelig når vi ikke vet hvor mange utenlandske vogntog som er i Norge, når vi ikke vet hva de gjør her, hvor mye de betaler sjåførene sine, eller om de følger norske lover og regler. Derfor foreslår vi nok en gang et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk, kombinerte transporter og kabotasjeturer i Norge.

Videre mener vi det er positivt at elektroniske fraktbrev kommer på plass, men meningsløst at de skal være frivillige. Useriøse aktører vil nok ikke prioritere å ha dem i orden. De får nå også mulighet til å endre fraktbrev underveis, og sånn kan vi ikke ha det.

Det er fantastisk å høre at Senterpartiet – og også Fremskrittspartiet, så vidt jeg kan forstå av siste innlegg – vil stemme for SV og Arbeiderpartiets tre forslag, slik at vi står samlet om å fremme disse endringene som vil være helt avgjørende. Det gleder jeg meg til å stemme for.

En ryddigere bransje vil hjelpe oss i det viktige arbeidet for færre ulykker og mindre sosial dumping, og som en bonus vil en ryddigere bransje også gjøre det lettere å få til en styrt overgang der mer gods flyttes over fra vei til sjø og bane for å nå klimamålene.

Solveig Schytz (V) [11:00:06]: Venstre er glad for at det er bred enighet om å ratifisere tilleggsprotokollen om elektroniske fraktbrev til CMR-konvensjonen om fraktavtaler ved internasjonal godsbefordring på vei.

Forslaget til endringer av veifraktloven vil innebære at elektroniske fraktbrev blir et fullverdig alternativ til papirbaserte fraktbrev. Dette er etterspurt i transportnæringen, og det er grunn til å tro at vi med dette får en løsning som sparer penger og administrasjon både i transportsektoren selv og utenfor.

Det vil også gi en mulighet for økt kontroll og overvåking av gods. Dette er også viktig for å styrke arbeidet mot kabotasje, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet i transportbransjen. Regjeringen er opptatt av å bekjempe arbeidslivskriminalitet, legge til rette for ryddige konkurransevilkår, ivareta trafikksikkerhet på norske veier og sørge for gode rammevilkår for norske transportører. Dette har regjeringen gjort mye for. Sammen med de andre landene i Road Alliance medvirker regjeringen til at regelverket for transportnæringen blir best mulig. Regjeringen har gjennom sin strategi mot arbeidslivskriminalitet satt i gang en rekke tiltak for å møte situasjonen, og det arbeides systematisk både internasjonalt og nasjonalt.

Statsråd Monica Mæland [11:01:45]: Jeg er glad for at en enstemmig komité støtter forslaget i proposisjonen om å ratifisere tilleggsprotokollen om elektroniske fraktbrev til CMR-konvensjonen om fraktavtale til internasjonal godsbefordring på vei. Jeg er også glad for den enstemmige støtten til lovforslaget og takker for rask behandling av proposisjonen.

Regler om elektroniske fraktbrev er etterspurt av transportnæringen. Med lovforslaget imøtekommer vi et klart behov for tilpasning av reglene om fraktbrev til den internasjonale rettsutviklingen og mulighetene som ligger i dagens digitale løsninger.

Forslaget til endringer i veifraktloven vil innebære at elektroniske fraktbrev blir et frivillig og fullverdig alternativ til papirbaserte fraktbrev. Reglene vil gjelde ved både innenriks og internasjonal godsbefordring såfremt partene har avtalt bruk av elektroniske fraktbrev. Like regler mellom statene ved grensekryssende frakt av gods bidrar til å lette internasjonal handel. Elektroniske fraktbrev antas å kunne gi tidsbesparelser, kostnadsreduksjon, økt kontroll og overvåking av gods under transport, økt sporbarhet av endringer i fraktbrevet og mer nøyaktige opplysninger. Dette kan igjen gi et bedre kontrollgrunnlag og føre til en mer rettferdig konkurransesituasjon.

Jeg har merket meg at et mindretall i komiteen, som nå åpenbart kanskje blir et flertall i salen, har fremmet forslag som ligger på siden av hva proposisjonen egentlig omhandler, og som er mitt ansvarsområde. Dette er et tema som er blitt diskutert i Stortinget tidligere. Til merknadene om bl.a. kabotasje har Samferdselsdepartementet både på politisk og administrativt nivå engasjert seg i arbeidet for å påvirke utviklingen av det nye EU-regelverket på området, spesielt gjennom Road Alliance. Klare regler og bedre kontrollmuligheter for kabotasje m.m. har vært viktig. Dette arbeidet ser nå ut til å ha fått gjennomslag i EU-organenes foreløpige kompromiss om mobilitetspakkens del 1.

Bård Hoksrud (FrP) [11:11:08]: Dette med ulovlig kabotasje og det som transportnæringen står midt oppe i, er definitivt kjempeutfordrende, og som en representant som kjører mye bil, ser jeg ofte utenlandske vogntog som står langs veikanten og sannsynligvis ikke burde fått være her. Arbeiderpartiet sier at dette har de fremmet i syv år: De satt i regjering i åtte år før det, og det skjedde dessverre svært lite på området med kabotasje.

I regjering har Fremskrittspartiet sørget for at vi har gitt kontrollmyndighetene flere verktøy for å slå ned på ulovligheter. Det gjelder både kabotasjekjøring og kjøretøy som ikke er utrustet og mangler utstyr for å kunne kjøre på veiene våre. Spesielt vinterstid har vi sett store problemer med dette.

I tillegg har vi fått på plass bedre samarbeid mellom de forskjellige myndighetene for å avsløre og slå ned på ulovlig kabotasjekjøring som bryter med både nasjonale og internasjonale lover, forskrifter og regler.

Vi har også styrket rammene til kontrollmyndighetene, sånn at de har hatt anledning til å avholde flere kontroller for å slå ned på ulovlighetene.

Til tross for alle de tiltakene vi har iverksatt, vil vi også i dag stemme for de tre forslagene som ligger i saken, som vi vet at bl.a. NLF og arbeidstakerorganisasjonene har jobbet veldig aktivt for å få flertall for. Forslaget om å kunne endre regelverket slik at det blir mulig å kreve inn bøter for brudd på kabotasjeregelverket og tekniske krav til kjøretøy, er ting som Dale satte i gang et arbeid med da han var statsråd, og som vi i Fremskrittspartiet er svært opptatt av raskt kommer på plass. Det vil gjøre at de som driver ulovlig, umiddelbart får en reaksjon, og at det får konsekvenser, så de som driver på grensen eller ulovlig, skjønner at det koster mer enn det smaker. Derfor er det viktig at dette nå kommer på plass.

NLF har også vært tydelige på at de ønsker et digitalt transportregister for all internasjonal godstrafikk kombinert med transport og kabotasjeturer i Norge. Vi er enig med NLF i at dette kan være et godt verktøy, som sammen med at de nye elektroniske fraktbrevene som er planlagt i CRM-direktivet, gjøres obligatoriske, vil styrke muligheten for både raskere og enklere å kunne slå ned på ulovlig transport og kabotasje.

Like konkurransevilkår i transportsektoren er noe Fremskrittspartiet har jobbet for i mange år. Derfor har vi også sørget for å iverksette mange tiltak. Med de forslagene som nå ligger her, vil vi styrke dette arbeidet ytterligere.

Peter Frølich (H) [11:13:43]: Dette er en klassisk debatt der alle er enige om det som står i proposisjonen, og så blir man riv ruskende uenige i det øyeblikket debatten kjører litt ut på siden og kanskje i grøften. Det har kommet de vanlige påstandene om at regjeringen ikke gjør nok og ikke har gjort noe når det kommer til sosial dumping og arbeidslivskriminalitet osv. Det er påstander som rett og slett ikke er riktige, og de må avvises fra denne talerstolen.

Alle er enige om at transportsektoren har særskilte utfordringer når det kommer til arbeidslivskriminalitet og annet juks, men regjeringen har virkelig vært offensiv i håndteringen av dette spørsmålet. Man har samlet partene i arbeidslivet om en skikkelig dugnad for å få bedre vilkår og anstendige arbeidsforhold. Vi har fått på plass nye regler for tilsyn, f.eks. med verksteder, og effektive reaksjonsformer mot dem som bryter reglene. Det er en enorm styrking av samarbeidet mellom de ulike kontroll- og tilsynsfunksjonene. Statens vegvesen, politiet, Arbeidstilsynet, tolletaten og skatteetaten samarbeider mye bedre enn tidligere. Nå kan tolletaten gå ut og kontrollere kjøretøy. Dette er helt nytt, og det er et veldig viktig verktøy for å bekjempe den kriminaliteten vi ser. Vi kan også holde igjen f.eks. vogntog fra utlandet med hjullås for å sikre veiene våre. Så disse påstandene om at det ikke gjøres nok, er rett og slett ikke riktige.

Så er det fortsatt mye som gjenstår, og jeg håper at alle partiene fortsatt vil bidra sammen til å håndtere utfordringen. Jeg er veldig positiv og optimistisk med tanke på de nye tonene fra representanten Myrli. Det er både moderne og framtidsoptimistiske takter fra en som har vært kjent som en sterk forsvarer av f.eks. analoge taksameter. Så hvis han er villig til å gå inn på regjeringens forslag om mer digitale løsninger i den bransjen, har vi kanskje noe å snakke om.

Lene Vågslid (A) [11:16:00]: Det er jo ikkje nytt at Høgre i Stortinget brukar nedlatande retorikk, det er me fullstendig vane med. Viss ein meiner at desse forslaga er i grøfta, bør ein lese dei ein gong til. Og viss høgreregjeringa meiner at dette er partipolitikk, seier det meir om Høgre sin partipolitikk enn om forslaga. For som representanten Emilie Enger Mehl på ein føredømeleg måte viste til i replikkordskiftet, står det ikkje til truande at forskjellen på frivillige og obligatoriske fraktbrev er partipolitikk. Eg meiner det same som representanten Enger Mehl, at her burde me klare å finne saman, noko me har vist no i fleire dagar at me klarer i krisetider. Desse sakene er faktisk svært viktige for den næringa me snakkar om. Og om ein begynner å snakke om grøfter, som representanten Peter Frølich inviterer til, bør ein kanskje vere meir oppteken av å forhindre desse lastebilane i den grøfta. Då kan me gjere meir for å forhindre arbeidslivskriminalitet og sosial dumping, og det er det eit fleirtal i Stortinget som no er villige til.

Bård Hoksrud og Framstegspartiet vil gå tilbake til Stoltenberg-regjeringa. Eg lèt det vere. Representanten Hoksrud har sjølv vore ein tur innom Samferdselsdepartementet og fekk ikkje gjort så mykje med det.

Lat det då ikkje vere partipolitikk. Lat oss samle oss om dei tre ganske enkle forslaga. Dei har vore kjempeviktige for Fellesforbundet og for veldig mange aktørar på dette feltet. Difor er mi oppmoding til regjeringspartia: Det blir ikkje votering med ein gong, det blir votering seinare i dag, så ta ein runde i gruppa, sjekk ut om dette verkeleg er partipolitikk for høgreregjeringa. Viss ikkje anbefaler eg at me samlar oss om desse tre forslaga, som er veldig gode, og som vil bety mykje for næringa og for kampen mot arbeidslivskriminalitet.

Sverre Myrli (A) [11:18:07]: Her kommer han som er en sterk forsvarer av analoge taksameter. Det var i så fall nytt for meg. Men fra spøk til alvor: Jeg mener det er veldig viktig og riktig at vi tar i bruk digitale løsninger der det er fornuftig, og her er det veldig fornuftig. Det er effektiviserende for transportnæringen, både for innenriks godstrafikk og for grensekryssende internasjonal godstrafikk, og det er et veldig viktig virkemiddel for å bekjempe useriøsitet og sosial dumping i transportbransjen, noe som er et stort problem. Det tror jeg vi er enige om, alle partiene i denne salen. Derfor må vi bruke et bredt spekter av virkemidler. Det er ikke sånn at elektroniske fraktbrev løser alt, men det er ett av flere tiltak som vi må ta i bruk.

Det er sånn på dette feltet som på en del andre områder at vi blir aldri ferdig. Det kommer stadig nye utfordringer, og – jeg tror jeg vil si det slik – det kommer stadig nye useriøse aktører og kjeltringer i bransjen som gjør at vi hele tida må ta i bruk nye virkemidler. Derfor har det lenge vært jobbet med å få til en ordning med elektroniske fraktbrev, og at det gjøres obligatorisk, at det blir regelen og ikke bare sånn som vi nå vedtar, at elektroniske fraktbrev skal likestilles med fraktbrev på papir, de gammeldagse fraktbrevene. Nei, det må gjøres som et krav for alle.

Jeg skjønner at representanten Frølich ikke har satt seg særlig inn i saken og ikke kan så veldig mye om dette. Det har jeg forståelse for, men da bør en kanskje jekke seg litt ned på Stortingets talerstol. For dette må virkelig ha noe med saken å gjøre. Sak nr. 8, som vi behandler i dag, gjelder faktisk endringer i vegfraktloven, og det er den loven som regulerer fraktbrev. Så dette har absolutt noe med saken å gjøre. Det merkelige er at verken justisministeren eller noen av talerne fra regjeringspartiene – jeg ser at transportkomiteens leder sitter i salen; han kunne jo f.eks. ta ordet – gjør rede for hva som er argumentene mot å gå med på forslaget. Det er bare sånne prosessuelle og tekniske ting vi hører.

Jo, det er en del av saken, og på helt vanlig måte kan Stortinget komme med en bestilling til regjeringen, og så kommer regjeringen tilbake til Stortinget med forslag om lovendringer og den type ting. Det er en helt vanlig måte å jobbe politisk på. Men hvorfor er regjeringspartienes representanter imot en ordning med at elektroniske fraktbrev gjøres obligatoriske? Det har vi ennå ikke fått svar på. Jeg støtter komitélederens oppfordring: Det er en god stund til votering, så det er fullt mulig å ombestemme seg, slik at vi kan få et bredt flertall for forslagene.

Helge Orten (H) [11:21:24]: Jeg ble jo introdusert av forrige representant, så da får jeg vel bare ta ordet.

I utgangspunktet er dette etter min oppfatning en veldig positiv sak, der vi nå innfører elektroniske fraktbrev – riktignok frivillig, men i en europeisk sammenheng. Det er vel strengt tatt det saken handler om, så vidt jeg kan bedømme. Da er det også ganske vesentlig at vi nå i en sånn setting faktisk greier å ta inn over oss at det er en veldig positiv utvikling i retning av at flere tar i bruk disse digitale verktøyene.

Så er det slik at det vil ikke være noen motstand fra vår side mot at vi kan ha obligatoriske fraktbrev, men jeg er veldig i tvil om det er formålstjenlig og gjennomførbart at Norge alene innfører en sånn regel. Jeg tror kanskje at dette er noe vi heller burde jobbe med i en europeisk sammenheng, og gjøre disse obligatoriske etter hvert.

Nå har vi fått en frivillig ordning, og det synes jeg er bra. Neste steg i Europa vil kanskje kunne være en obligatorisk ordning. Det gjelder for så vidt også arbeidet med et digitalt transportregister. Jo, det er sikkert veldig positivt, det også, men igjen må vi, når vi snakker om internasjonal transport, ha internasjonale regler, og da bør vi – etter min oppfatning – ha et felles regelverk i Norge og Europa for disse transportene. Derfor tror jeg det er mye mer formålstjenlig, mye smartere, at vi jobber sånn som vi har gjort i flere år fra Samferdselsdepartementets side, innenfor Road Alliance, innenfor det europeiske samarbeidet, med å ha et felles europeisk regelverk på disse områdene. Det er det som vil gi den største effekten.

Når det gjelder bruk av bøter heller enn andre typer reaksjonsformer, har det vært et kontinuerlig arbeid. Det forundrer meg stort at Fremskrittspartiet nå har behov for å støtte forslag om dette, etter å ha argumentert i seks og et halvt år for at det faktisk har vært et kontinuerlig arbeid i Samferdselsdepartementet.

Etter min oppfatning er det et arbeid som har gitt positive resultat, nemlig at vi har brukt bøter, andre reaksjonsformer og andre sanksjonsformer i større grad innenfor transportsektoren, der det har vært hensiktsmessig. Det er et kontinuerlig arbeid som pågår hele tida. Det er ikke nødvendig å gjøre egne vedtak i denne salen om at vi skal gjøre det arbeidet når samferdselsministre allerede i seks og et halvt år har jobbet med det og den nå sittende samferdselsministeren jobber med det kontinuerlig.

Etter min oppfatning er dette et arbeid som må pågå fortløpende, og som er fornuftig. Vi har skrevet gode merknader om det tidligere, som også har gitt gode retningslinjer for samferdselsministeren – både de to foregående og den sittende – om at dette er en ønsket utvikling innenfor sektoren, og det kommer stadig forslag om å bruke bøter heller enn andre typer sanksjonsmidler fordi det er mer effektivt, mindre byråkratisk og gir gode resultat.

Bård Hoksrud (FrP) [11:24:37]: Ingenting er som en skikkelig samferdselsdebatt, og selv fraktbrev blir gjenstand for ordentlige samferdselsdebatter.

Så registrerer jeg selvfølgelig at Arbeiderpartiet ikke ønsker å fortelle om hvordan det var, men jeg synes faktisk det er viktig å ha med seg hva som har skjedd i disse seks og et halvt årene, for det har skjedd veldig mye. Men det betyr ikke at man er der man skal være, for vi ser fortsatt at kreativiteten hos enkelte av de useriøse er ganske stor. Derfor er det også viktig å fortsette med ytterligere tiltak.

Jeg satt åtte år i transportkomiteen, og selv om det kunne ha vært morsomt å fortelle mye om forslag vi fremmet den gangen, behøver jeg ikke å gjøre det, for vi er alle enige om mye. Og i hvert fall jeg mener definitivt at det har skjedd mye på samferdselsområdet, nemlig at man har tatt grep når det gjelder bøter, man har tatt grep for å holde tilbake kjøretøy, man har satt i gang et samarbeid mellom de forskjellige kontrollorganene, man har sørget for å styrke det samarbeidet, og man har sørget for å bevilge mer penger for å ta tak i dette. Men vi ser fortsatt at kreativiteten hos de useriøse er stor, og derfor er vi enige om at man nå må sette i gang noen ytterligere tiltak.

Så registrerer jeg at man kan være enige eller uenige. Men målet oppfattet jeg at også foregående taler, representanten Orten, var veldig tydelig på: at han gjerne ser at det blir obligatorisk. Da må vi sørge for å framskynde dette, og det er det man nå gjør – man er tydelig på at dette er det viktig å jobbe for at vi skal gjennomføre. Selvfølgelig – hvis man møter motstand og utfordringer, tar man det, men fra flertallet i det norske storting er man tydelig på at dette vil vi faktisk ha på plass, og vi vil jobbe for at det kommer på plass.

Dette handler om det jeg nesten daglig får tekstmeldinger om fra folk som er på veien, fra norske lastebilsjåfører og vogntogsjåfører, som er frustrert over det de ser, over ulovligheter som foregår der ute, og om det også min partifelle Per-Willy Amundsen nevnte: at noen av utfordringene man opplever på veiene, skyldes at utstyret ikke er i den stand det skal være for at man skal kunne kjøre på bl.a. norske vinterveier, slik at man er til fare for seg selv og andre. Det er selskaper som driver useriøst, og det må vi ta tak i.

Derfor er jeg glad for at man har tatt grep når det gjelder bøter, men jeg mener det er mulig å gjøre enda mer. Det må vi framskynde, for dette handler om at vi skal luke ut de useriøse og sørge for like konkurransevilkår mellom transportører. Det vil være bra for norsk transportbransje, og det vi sørger for med de forslagene som nå foreligger – i tillegg til mye av det Fremskrittspartiet allerede har fått til i regjering – er at man kommer enda lenger med å ta tak i dette viktige arbeidet.

Sverre Myrli (A) [11:27:28]: Det er vel fortsatt noen timer til votering, så vi kan fortsette.

Jeg har bare lyst til å si til Bård Hoksrud, som egentlig helst vil prate om det som skjedde i 2013, om det den gangen var mulig å innføre elektroniske fraktbrev. Det er jeg høyst usikker på. Det har skjedd enormt mye på dette feltet de siste sju årene.

Den rød-grønne regjeringen gjorde veldig mye for å bekjempe sosial dumping – i transportsektoren og i arbeidslivet generelt. Det kom flere tiltak i de åtte rød-grønne årene, og jeg vil si at denne regjeringen i de snart sju årene den har sittet, har gjort veldig mye bra for å bekjempe sosial dumping.

Men som jeg sa i det forrige innlegget mitt: Det kommer stadig nye utfordringer. Det kommer stadig nye useriøse aktører som ønsker å utnytte et system, og som gjør at vi hele tida må finne på nye ting, iverksette nye tiltak, være offensive. Nå er vi i den situasjonen at vi i større grad også kan ta i bruk digitale løsninger, digitale hjelpemidler, i kampen mot sosial dumping og i kampen mot de useriøse aktørene i transportbransjen. Jeg vil bare understreke det én gang til: Vi blir ikke ferdige med dette arbeidet, vi må jobbe hele tida, det er en kontinuerlig prosess. Da ønsker jeg at vi er i førersetet, og at vi ligger foran.

Jeg vil bare si til transportkomiteens leder, Helge Orten, som nesten framstilte det som at dette bare er noe vi snakker om i Norge: Nei, det er mange land i Europa som holder på med dette. Hvis jeg ikke tar feil, er det en rekke pilotprosjekter som er i bruk allerede, og det er et godt stykke internasjonalt samarbeid om dette. Hvis jeg ikke tar feil, er Norge med i det samarbeidet, og Norge deltar i mange av de prosjektene der man jobber med digitalisering av transportbransjen, hvorav elektroniske fraktbrev er én av løsningene. Så dette er ikke oppsiktsvekkende, dette er noe som man har jobbet med veldig lenge. Transportbransjen, offentlige kontrollorganer, fagbevegelsen, både Transportarbeiderforbundet, som nå har gått inn i Fellesforbundet, Yrkestrafikkforbundet og mange andre har jobbet veldig lenge med dette sammen med Norges Lastebileier-Forbund og andre, som det tidligere har blitt referert til i debatten.

Jeg vil bare si at dette er veldig riktig, og jeg er helt overbevist om at om ikke lenge har vi en ordning der det er obligatorisk med elektroniske fraktbrev. Det er bare så synd at vi må slepe regjeringen etter istedenfor at regjeringen kunne gått foran og tatt en lederrolle.

Bengt Fasteraune (Sp) [11:30:43]: Denne typen diskusjoner har vi hatt mange ganger her i Stortinget. Det gjelder rett og slett å få kontroll på det som har skjedd innenfor transportbransjen de siste årene. Svaret som transportkomiteens leder, Orten, ga, er egentlig det svaret vi har fått hele tiden, at dette er under kontinuerlig arbeid, dette jobber regjeringen med, vi må tilpasse oss internasjonale regler, og vi må sørge for at dette skjer i takt med de samfunnene som er rundt oss. Samtidig ser vi at man ikke klarer å ta grep.

Jeg vil berømme regjeringen for at man har prøvd å ta grep, men man har ikke klart å finne de riktige virkemidlene. Det er ikke lenge siden vi hadde en debatt om dekk og kvaliteten på dekk, der man refererte til internasjonale regler om godkjenning av dekk i Italia som knapt nok hadde vært godkjent som sommerdekk i Norge. Det er det som er realitetene. Vi har hatt akkurat det samme når det gjelder standard på kjøretøyene – en standard på kjøretøyene som er altfor dårlig, som det er vanskelig å få bukt med, og som det er vanskelig å kontrollere fordi man mangler regelverk.

Så kommer man i denne diskusjonen inn på det helt banale, som har vært diskutert over lang tid, og det er å få elektroniske fraktbrev, slik at folk ikke kan jukse. Da er man jo helt nede på det banale, og hvis man i dag ikke klarer å bli enige om at dette bør være obligatorisk, har man en skikkelig utfordring.

Hvis svaret er at man skal komme tilbake og vurdere på nytt om dette bør være frivillig eller obligatorisk, kommer vi ikke videre i saken i det hele tatt. Vi kommer til å diskutere dette massevis om videre i denne sal, det er jeg helt overbevist om, og det skal vi også gjøre. Er det noe man faktisk bør søke å bli omforent om, er det vel sikkerheten på norske veier. Når vi snakker om korona og om å bli omforent, må vi i hvert fall klare å bli omforent om de tingene. Forrige gang jeg sto i en debatt om dette, kjørte jeg bil fra Dovre og ned til Stortinget og var bare millimeter fra fronten på en lastebil som hadde for dårlige dekk.

Dette dreier seg om bl.a. elektroniske fraktbrev, og det dreier seg om muligheten til å kunne bruke bøter som et virkemiddel.

Jeg håper inderlig at man klarer å bli omforent om i hvert fall det som går på obligatoriske fraktbrev, når vi skal votere i denne saken senere i dag.

Helge Orten (H) [11:33:42]: Jeg skal fatte meg i korthet – det skjer vel andre ting på huset om dagen.

Bare en liten kommentar til representantene Myrli og Fasteraune: Det er mulig at kontinuerlig arbeid virker kjedelig, men det er faktisk det som kan gi resultater over tid. Så når svaret av og til er at det jobbes kontinuerlig med denne typen problemstillinger også fra Samferdselsdepartementets side, er det etter mine begreper en positiv tilbakemelding fordi det nettopp er det som i et internasjonalt samarbeid innenfor EU vil gi resultater over tid.

Skal vi håndtere internasjonal transport, må vi ha internasjonale regler. Vi bør ha felles regler i det europeiske samarbeidet – nettopp for å kunne ta jukserne, nettopp for å kunne ta dem som ikke følger lover og regler. Derfor er jeg opptatt av at vi skal fortsette det arbeidet. Om det arbeidet fortsetter eller ikke, er jo ikke avhengig av enkeltanmodningsvedtak i denne sal, det er et arbeid som pågår kontinuerlig nettopp for at vi skal ha et felleseuropeisk regelverk innenfor disse områdene. Om det etter hvert betyr at vi klarer å oppnå at dette blir obligatorisk, vil det være fint. Jeg tror det vil være bedre enn en frivillig ordning, men det er dit vi har kommet per i dag. Jeg tenker at det nettopp er dette saken dreier seg om, nemlig å ratifisere og få på plass denne frivillige europeiske ordningen. Det synes jeg er flott.

Jeg tror resultatet helt sikkert kan bli enda bedre hvis vi i fellesskap klarer å få på plass en obligatorisk ordning gjennom det europeiske samarbeidet. Det tror jeg også det er stor villighet til å få på plass fra regjeringens side. Hvis det er sånn at det også pågår gode prosjekter på dette ellers i Europa, er det ikke noe som er bedre enn det, for da er vi på vei mot det som vi egentlig ønsker alle sammen.

Det er mulig at kontinuerlig arbeid virker kjedelig, men det gir resultater over tid. Man må bare ha litt tålmodig med å få på plass ting som krever at flere enn Norge faktisk må være enige om det – og slik få på plass gode ordninger.

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:35:54]: Når man hører på transportkomiteens leder, kan man få inntrykk av at fordi regjeringen jobber kontinuerlig – det skulle egentlig bare mangle, for det er vel regjeringens oppgave å kontinuerlig jobbe med å forbedre trafikksikkerheten og andre forhold innenfor transportsektoren og annet – så skal Stortinget liksom sette seg på sidelinjen og vente og se.

Det er fortsatt sånn at all makt ligger i denne sal. Og nå som det i tillegg er en mindretallsregjering, står Stortinget helt fritt til å vedta det man måtte ønske når man klarer å danne et flertall her. Det er veldig bra, synes jeg, at vi nå har fått en proposisjon fra regjeringen som man ikke bare banker igjennom for å ratifisere en tilleggsprotokoll, men som man faktisk har jobbet med for å få til en politisk endring som har vært et sterkt ønske fra transportnæringen selv. Det kommer som et supplement til den jobben regjeringen gjør, ikke i stedet for. At det skal være noen motsetning mellom at Stortinget tar sitt ansvar og gjør vedtak, og at regjeringen har et kontinuerlig arbeid nasjonalt og internasjonalt, er helt meningsløst.

For det andre viser Orten hele tiden til at man må få på plass europeisk enighet, internasjonalt samarbeid, osv. Det er viktig, det, men det er fortsatt sånn at i Norge bestemmer Stortinget, og vi må kunne gjøre vedtak i den norske stortingssalen uten at vi er nødt til å forhøre oss med alle de andre landene i EU først.

Mudassar Kapur (H) [18:55:23] (komiteens leder og ordfører for sakene): Aller først vil jeg takke komiteen for velvillig og raskt å ha jobbet igjennom en ganske stor sak. Det som er noe av det fineste med norsk politikk, er at vi står sammen i kriser.

Vi har nok en gang blitt enige om en rekke tiltak som kan bidra til å redde arbeidsplasser og trygge velferden. Dette er en økonomisk krise som vi ikke kan velge bort. Alternativet er at helsevesenet ikke klarer byrden av alle som blir syke. Norge er et rikt land, men den virkelige formuen vår er folk som går på jobb. River man teppet under dem, forsvinner en mye større verdi enn hele vårt oljefond. Derfor er det utrolig viktig at komiteen gir regjeringen støtte til forslaget om en svært kraftfull kontantstøtte til bedriftene på anslagsvis 20 mrd. kr i måneden.

Videre har vi blitt enige om en rekke andre grep som skal gi trygghet til familier og bedrifter. Vi styrker kommunene og fylkeskommunene med ca. 5 mrd. kr. Noe av pengene skal brukes til å støtte de kommunene som er hardest rammet av covid-19-viruset. 1 mrd. kr skal sikre at fylkeskommunene har råd til å drifte kollektivselskapene. Vi skal også bruke penger på å ruste opp Norge, slik at aktiviteten kommer fort i gang på den andre siden av denne krisen. For kommunene er dette bare begynnelsen. Det vil komme mer.

Vi reduserer satsen på lav moms til 6 pst. fram til 31. oktober, og vi har blitt enige om en rekke andre tiltak, som de andre partiene helt sikkert også vil nevne, og som også ble nevnt på pressekonferansen.

Norsk næringsliv kjemper en hard kamp, og de skal vite at vi står ved deres side. Nå vedtar vi en del store krisepakker, og de er tuftet på en økonomi og en robusthet som er bygget opp over generasjoner. Vi går inn i dette med sikte på og en visshet om at vi en gang skal tilbake til normalen, slik at vi igjen kan bygge landet til å ha en robust økonomi, til å bygge musklene på nytt, slik at de som kommer etter oss, hvis de må stå i en slik krise, har en minst like god verktøykasse som det vi har i dag.

Så har jeg en liten appell. Det er sikkert ikke så mange som følger med på nett-tv, men det er hjemmekontordager, så det kan hende at noen følger med, men jeg har en appell til alle: La oss holde hjulene i gang der vi kan. La oss holde folk i arbeid der vi kan. Men de skal samtidig vite at her i denne salen står vi uansett samlet for å trygge deres hverdag, deres jobb og deres økonomi.

Hadia Tajik (A) [18:58:57]: Eg vil takka finanskomiteen for samarbeidet under behandlinga av denne viktige saka i ei krevjande tid for landet.

Hovudsaka i denne proposisjonen er at ein varslar at det vil koma ei kompensasjonsordning for bedrifter – for dei bedriftene som har vorte nedstengde som eit direkte resultat av pålegg frå myndigheitene, men òg for dei bedriftene som opplever omsetningssvikt som ein konsekvens av koronapandemien. Det er ei sak som i detalj vert behandla fyrst neste fredag. Det betyr at sjølv om det vert omtala i denne proposisjonen, tek me det per no til etterretning. Det er ei utforming som er i gang saman med organisasjonar som representerer dei det får følgjer for. Det er noko som Arbeidarpartiet er grunnleggjande positive til, og me ser fram til regjeringa sine meir detaljerte forslag på dette feltet. Me meiner det bør lagast ei ordning som er ubyråkratisk, ei ordning som raskt kjem i gang, og som ikkje minst gjev ein rettferdig kompensasjon, som bidreg til at bedrifter som i utgangspunktet har ein sunn økonomi, faktisk klarer å overleva.

Nedstenginga av landet skjedde akutt. Mange lurer framleis på korleis kvardagen kjem til å verta i tida framover, kva slags tryggleik dei kjem til å ha for inntekt, for arbeid. Det Arbeidarpartiet har ynskt i dei forhandlingane me har vore ein del av, er å gje folk større tryggleik og ikkje minst å skapa ei krisepakke som er mest mogleg sosialt rettferdig.

Å skapa større tryggleik for arbeidsfolk handlar f.eks. om at når me no ser at det er vorte 300 000 arbeidsledige, den høgaste arbeidsløysa sidan krigen, er me nøydde til å ta tak for å sørgja for at alle dei som no har vorte ledige, får ein reell sjanse til å koma tilbake til arbeidslivet når me igjen nærmar oss ein normalsituasjon i landet. Det er grunnen til at me har prioritert 400 mill. kr til eit kompetansetilbod, der mesteparten vil gå til fylkeskommunane, altså til bedriftsintern opplæring. Delar av det vil òg gå til partane i arbeidslivet, slik at dei raskt kan vera med på å tilby kurs og etter- og vidareutdanning i bransjar som er spesielt utsette, så ein stiller sterkare den dagen det vert fleire moglegheiter i arbeidslivet vårt.

Tryggleik handlar òg om at kommunane, som skal tilby folk velferd, får dei pengane dei treng for å få det til. Det er grunnen til at me no føreslår ei straksløyving til kommunane og fylka våre på 5 mrd. kr. Så legg me til grunn at det må koma meir i revidert nasjonalbudsjett.

Kommunane gjer ein enorm jobb for å førebyggja smitte, beskytta folk og gje dei ein tryggare kvardag. Då treng dei pengar for at dei òg skal kunne halda hjula i gang, for at dei skal unngå permitteringar, og for at dei skal kunna fortsetja å etterspørja varer og tenester i det private næringslivet, som er med på å halda hjula i gang i norsk økonomi på dei områda det er mogleg, sjølv i denne ekstreme situasjonen.

Så gjev me òg tryggleik til industrien og til privat næringsliv. Dei kraftigaste tiltaka for å setja i gang meir verdiskaping i dette landet må me venta med til det er helsefagleg tilrådeleg med fleire på jobb. Liv og helse må jo prioriterast. Men bedriftene og verfta treng å vita allereie no kva som ligg framfor dei i tida framover. Dei må kunna planleggja for investeringar. Det vil òg kunna vera med på å roa arbeidsfolk med at det vil vera moglegheiter framover for kontraktar og verdiskaping. Det betyr noko for sveisaren, for ingeniøren, for verftsarbeidaren, for heilt vanlege arbeidsfolk, å vita at me set ordentleg kraft bak det å setja hjula i gang i norsk økonomi. Me set av ei dobling i løyvingane til grøn skipsfart, me set av 1 mrd. kr til vedlikehaldsprosjekt knytte til veg, jernbane, flaumsikring og rassikring. Dette er noko som betyr noko for lokale entreprenørar over heile landet – å vita at desse moglegheitene kjem. Ikkje minst er det viktig å ha ein plan, for sjølv om nedstenginga skjedde akutt, må gjenopninga skje gradvis og med ein langsiktig ambisjon – ikkje berre om ein normaltilstand i Noreg, men om ein situasjon der arbeidsfolk har fleire moglegheiter, der industrien opplever meir vekst, og der me klarer å nå klimamåla me har sett oss. Så ein stor del av satsinga handlar nettopp om det å satsa på nye, grøne, fornybare industriar.

Sylvi Listhaug (FrP) [19:04:08]: Jeg vil også starte med å takke komiteen for et godt samarbeid.

Det er ingen tvil om at antallet mailer som i disse dager kommer inn fra fortvilte bedriftseiere og enkeltpersoner, er helt overveldende. Derfor føler jeg hele tiden at vi springer etter og gjør så godt vi kan for å prøve å bøte på alle de problemene som vi nå står oppe i, og så må vi bare jobbe videre med det.

Kontantstøtten til bedriftene, som skal komme på fredag, er det utrolig mange som venter på. For mange bedrifter er det nå et spørsmål om kamp mot klokken, der man trenger penger for å kunne greie å komme seg over denne kneika. Det er derfor utrolig viktig at den ordningen som kommer, treffer bredt, og at den er god når det gjelder innretning.

I Stortinget velger vi også å legge inn penger til kommunene for å vise at vi stiller opp. Vi har tidligere understreket at vi skal være med på å finansiere de ekstra utgiftene som kommunene får. Men når vi nå får tilbakemeldinger om at kommuner strammer inn på tjenestene innenfor eldreomsorg og andre typer viktige tjenester som folk trenger, og ikke minst på kjøp av tjenester og varer, da er det viktig at vi sender et signal og også sender penger med, for å vise at vi ønsker at de skal holde hjulene i gang.

Det er tusenvis av oljearbeidere rundt omkring i dette landet, også tilknyttet leverandørindustrien, som nå er bekymret for tingenes tilstand. Denne næringen har en stor del av æren for at vi er så privilegerte i dette landet at vi faktisk har penger på bok å kunne bruke i den situasjonen som vi nå står i. Det er smell i oljeprisen, etterspørsel som stuper, uenighet mellom Russland og Saudi-Arabia – utsiktene nå er veldig mørke. Men så vet vi at dette er en næring som trenger forutsigbarhet og langsiktig tenking, og derfor er det viktig at vi nå også tenker langsiktig. Jeg ser derfor fram til at regjeringen kommer tilbake med forslag som kan stimulere til investeringer framover i oljesektoren. Jeg er også glad for at vi har fått på plass 130 mill. kr til forskning og utvikling, fordi vi skal satse videre på denne viktige næringen for Norge også i årene som kommer.

Vi gjør grep for industrien. Vi har de forbedrede avskrivingssatsene som jeg håper kan bidra til viktige investeringer i industribedrifter som har muligheten til det. Vi får på plass fritak for CO2-avgift, vi får på plass en fornyelse av nærskipsflåten som er kjempeviktig for mange verft rundt omkring på vår kyst. Vi gir også en håndsrekning til både bryggerinæringen og bensinstasjoner, som nå skal betale særavgifter som de ikke har penger i kassen til å kunne håndtere. Så skyver vi det framover – og jeg vil nok en gang bare understreke at vi skyver og skyver både skatter og avgifter foran oss her. En dag skal de betales tilbake, og jeg er oppriktig bekymret for at når den dagen kommer, kommer mange til å få problemer med å greie å gjøre opp for seg. Derfor er jeg helt overbevist om at vi i en senere debatt i denne salen kommer til å måtte ta stilling til hva man skal gjøre med alt dette som vi skyver på. De pengene skal til slutt betales, og de finnes i hvert fall ikke på lang tid i mange av disse kassene.

Vi får gjort noe med AutoPASS, noe som gjør at i stedet for at vi må hente penger ut fra bedrifter, kan en større andel av dem være igjen. Vi får på plass en reduksjon av momsen, som mange sier betyr så lite, for det er så lite aktivitet. Det er det nå, men vi får håpe at det begynner å røre på seg når vi kommer fram til sommeren. Jeg er sikker på at mange ønsker å komme seg ut på tur, om ikke annet så i hvert fall i vårt fantastisk flotte land Norge, og at vi kan få feriere litt, om ikke annet. Da vil dette kunne komme oss, og også bedriftene, til gode. Å styrke reiselivsfondet er kjempeviktig, sånn at vi etter hvert nå tør å begynne å bestille ferier igjen. Da blir det penger i kassen til dem som er innenfor reiselivsnæringen, og det er viktig.

Jeg vil også si at det er veldig bra at vi nå får på plass en styrking av bostøtten. Det er en håndsrekning til mange av dem som sliter, som har lite penger å rutte med, og noe som kanskje kan bidra til å gjøre hverdagen deres litt bedre. Det er et nytt steg i riktig retning, men vi er langt fra i mål.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:09:21]: Jeg tror alle vi som sitter på Stortinget, som har vært med i forhandlingene, på tvers av partier, kjenner på ansvaret om dagen, at vi føler et stort ansvar. Jeg føler meg også heldig fordi vi bor i et land med så store geografiske avstander, og fordi vi har en så sterk fellesskapsfølelse. Det merker en i dagliglivet når en er ute og reiser, og vi har merket det mye i politikken nå de siste ukene. Selvfølgelig er det politiske skiller, men vi kjenner en sterk fellesskapsfølelse, vi har et felles ansvar for å komme fram til løsninger som vi tror hjelper folk, bedrifter og til sjuende og sist landet. Når vi har jobbet denne uken, har det vært akkurat det alvoret, men også fellesskapsfølelsen, som har vært det bærende.

Jeg vil begynne med den verdien som fellesskapsfølelsen har gitt Norge, og det er tillit. Nå skal vi lage en kompensasjonsordning for norske bedrifter som har mistet omsetning og fortsatt har store faste kostnader. Den må utformes så fort som overhodet mulig, så ubyråkratisk som mulig, og favne så bredt som mulig. Derfor er det så viktig at det norske samfunnet er tillitsbasert. Den modellen regjeringen på vegne av oss alle nå skal utforme, kommer selvfølgelig til å måtte ha kontrollmekanismer, men jeg har stor tillit til at det systemet skal fungere godt, og at ikke enkeltpersoner eller enkeltbedrifter misbruker den tilliten når vi nå skal lage en ordning som skal hjelpe mange av dem som sliter. Heldigvis sier vi, når vi i Stortinget behandler det, at vi har tillit til at regjeringen sammen med LO, NHO, Virke, partene, klarer å finne en god ordning – og kommer så tilbake neste uke og vil da få føringer, med nettopp det at i den norske modellen samarbeider vi, og da kan det bli en god løsning.

Vi er opptatt av at i all den mollstemtheten som mange av oss kjenner, er det viktig at vi nå begynner å peke vei, og at vi har mulighet til å drive aktiv motkonjunkturpolitikk for å få hjulene i gang, for å få folk over fra permittering, over fra at bedriftene står, til at de begynner å gå, og at vi kan bruke politikken aktivt. Derfor var det viktig at i tillegg til at vi ga sikring for kommunene, skulle man også si: Jo, vi har den erfaringen, fra finanskrisen sist, at ved å bruke kommunene aktivt ved å gi penger kan vi skape masse aktivitet for mange småbedrifter, snekkere og håndverkere, som kan komme seg ut fra å være permittert til å pusse opp skolen eller legge ny asfalt på veien, sette hjulene i gang. Derfor er også den pakken på ca. 1 mrd. kr til samferdselstiltak viktig, der man ser vei, som er kjempeviktig i Norge, der man ser rassikring, for det er kjempeviktig i noen deler av landet, der man ser kollektiv, og der man ser også havner og farleder. Så er det klart at 1 mrd. kr ikke er et veldig stort beløp i en sånn sammenheng, men det peker i retning av at de tiltakene vi skal gjøre, skal favne alle deler av landet, ulike næringsvirksomheter.

Så mener jeg at det var viktig at vi sammen her i Stortinget nå løftet bredbånd, for mange har sett at de siste ukene har de familiene og de bedriftene som ikke har god bredbåndstilknytning, blitt enda mer sårbare, og at det i vår tid har blitt en samfunnskritisk infrastruktur som vi er helt avhengige av. Da er det bra at vi, alle partier på tvers, nå løfter det kraftig, sånn at vi får bygd ut bredbånd til enda flere, og at enda færre skal få problemer hvis man er avhengig av å bruke den teknologien framover – og det er de fleste av oss nesten hver eneste dag.

Jeg tror at en del av de ordningene vi har skapt når det gjelder permittering, er solide, ordentlige ordninger. Det kan godt hende at det også er noen bedrifter som for sikkerhets skyld har permittert. Jeg mener at det likevel har vært en god samfunnsinvestering, selv om staten nå har tatt regningen. Jeg tror kanskje noen bedrifter har gitt seg selv en liten pustepause med det permitteringsregelverket, men det kan godt hende at mange bedrifter har trengt den pustepausen, og at vi har rygg til å bære den typen ordninger. Men alle vi som er her, vet at det ikke i månedsvis eller årevis kan være den typen logikk, at vi ikke skal leve av hverandres arbeid, for til sjuende og sist lever vi av hverandres arbeid.

Derfor er det så viktig at vi nå må diskutere framover – nå sikrer vi bedriftene, nå sikrer vi tryggheten til folk gjennom bostøtte, gjennom at studentene skal få en litt bedre ordning, men vi må klare å snu blikket veldig fort, til å se at man så fort som mulig kan klare å åpne samfunnet opp igjen, for det er den viktigste tiltakspakken, men at vi også da har nok penger til å sette hjulene i gang. Vi vet at mange prosjekter i private hjem og andre steder kommer til å stoppe litt opp, og da må vi bruke offentlige penger, bruke den rikdommen som generasjonene før oss har sikret oss gjennom nasjonalt eierskap til naturressursene og en langsiktig forvaltning. Da er Norge et av de landene i verden som er best rustet til å komme seg gjennom dette og få flest mulig i arbeid raskest mulig.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [19:14:40]: Jeg har lyst til å begynne med å takke komiteen for godt samarbeid også i denne runden, i behandlingen av denne krisepakken, og jeg imøteser behandlingen vi skal ha av den pakken som kommer i løpet av denne uken, om kontantstøtte, om kompensasjon til bedriftene rundt omkring i hele landet. Det blir en viktig jobb.

Det har vært helt sentralt for SV i behandlingen av denne krisepakken også i denne runden å sørge for at vi får en mer sosial pakke, som gir flere en tryggere inntekt i den enorme krisen som landet står i. Vi vet at det er mange som står uten jobb, som er permittert, og vi vet også at veldig mange av dem som er uten jobb, og som er permittert, i utgangspunktet har lav inntekt. Derfor trenger vi å trygge inntekten deres framover, og vi trenger å tette hullene, for vi ser at det er grupper i samfunnet som nå er uten trygge rammer for framtiden. Derfor er jeg enormt glad for at vi har lyktes med å omgjøre deler av den ordningen som regjeringen i utgangspunktet ville skulle være lån til de studentene som nå mister arbeidsinntekt i krisen, til stipend. Vi har fått på plass en studentmilliard som skal bidra til å trygge studentenes framtid også i møte med en usikker tid, der de ikke lenger har en deltidsjobb ved siden av studiene. Vi har fått økt bostøtten med en halv milliard kroner og sørget for at flere kan ta del i den og få støtte til å betale husleien der de bor. Det er enormt viktig når vi nå ser at flere sliter med å få betalt regningene fordi de har lavere inntekt. Vi øker lånerammen til Husbanken med 5 mrd. kr og sørger for at flere får tilgang til startlån, sånn at flere kan komme seg inn i boligmarkedet også i en krevende tid.

Så legger vi til grunn at de ungene som er i avlastningshjem, skal ha kontakt med foreldrene sine, selv om vi i denne krisen har sett eksempler på det motsatte, og at unger som er i barnevernets omsorg, skal ha et forsvarlig tilbud. Det er også enormt viktig for komiteen å signalisere til regjeringen at de må komme tilbake med en vurdering av om de inntektssikringsordningene vi har vedtatt i de foregående pakkene, og i dag, treffer godt nok – om de treffer de gruppene som trenger det, eller om det er noen som faller utenfor. Det blir det viktig å følge opp framover.

Norge kommer til se annerledes ut i etterkant av den krisen vi nå står i, for det er ikke bare en global pandemi som rammer oss, det er også en endring av verdensøkonomien. Det går dårligere med verdensøkonomien. Vi ser også at oljeprisen faller og ny teknologi vinner fram. I møte med det må vi tenke lenger enn bare de neste tre månedene, da må vi tenke framover for de kommende årene. Vi må holde leverandørindustrien i gang for at de skal være med og bygge opp under de grønne industriene og framtidens arbeidsplasser for Norge. Derfor er jeg glad for at vi nå sier tydelig at regjeringen må komme tilbake med en investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring i statsbudsjettet for 2021 og utrede karbonfangst ved forbrenningsanleggene i Trondheim, Bergen og Stavanger. Dette er grønne arbeidsplasser og grønn industri i praksis, som kan sysselsette mange i industrien, samtidig som vi kutter klimagassutslipp.

Miljøteknologiordningen skal økes, og regjeringen skal i revidert nasjonalbudsjett komme tilbake med flere klimatiltak for norsk sokkel. Da skal vi også få i gang utviklingskontrakter for nullutslipps hurtigbåter, og regjeringen skal utrede finansieringsmodeller som sikrer utbygging og realisering av flytende havvind, Norges neste store industrieventyr.

Ellers er jeg glad for at komiteen samlet er så tydelig på at kommunene og fylkene må få penger på bordet nå – 5 mrd. kr ligger det der, og det er også forventninger om at det skal komme mer. Vi vet at mange kommuner i dag er usikre på om de får utgiftene knyttet til pandemien dekket, om de får skattesvikten sin dekket. Det slår vi tydelig fast at de får. Det skal ikke være sånn at kommunene nå må kutte i velferdstilbud for å ha råd til å håndtere den akutte helsekrisen. Derfor måtte de pengene på bordet. Og vi gir kommunene en trygghet for at kostnadene framover også skal dekkes.

Med det imøteser jeg de kommende krisepakkene, for dem kommer vi til å trenge også framover.

Ola Elvestuen (V) [19:20:00]: Vi står midt oppe i en verdensomspennende krise, der både vi og andre land først og fremst skal bekjempe koronapandemien og begrense den for å redde liv. Med de kraftfulle tiltakene som både vi og andre land gjennomfører, står vi midt oppe i en verdensomspennende økonomisk krise.

Det er slik at selve vårt system og demokrati også er utfordret. Derfor er jeg glad for at vi også nå, som i de tidligere krisepakkene, klarer å ha en bred enighet i Stortinget om hovedgrepene i pakken. Jeg tror det har vært viktig å få til denne enigheten. Jeg mener også at både storting og regjering i de første ukene i den krisen vi er inne i, har stått seg godt i møte med det vi står overfor.

Hovedtiltakene for å ivareta liv og helse er nettopp at vi må klare å holde avstand mellom oss, og derfor trengs de kraftfulle virkemidlene for at vi skal kunne sørge for at helsevesenet har kapasitet til å kunne ivareta de mest alvorlig syke. Derfor har vi kraftfulle virkemidler, derfor har vi stengte skoler og barnehager, og derfor har vi også nedstenging av virksomheter, enten det er restauranter, frisører eller andre – og det er mange andre som har mistet inntektsgrunnlaget. Og vi må ha krisepakker.

Som tidligere har antallet helt eller delvis ledige eksplodert. Den 24. mars var det 335 000 helt eller delvis ledige i Norge, og av dem var omtrent 100 000 fra overnatting, servering og varehandel. Så det er klart at vi må fortsette med kraftfulle tiltak.

I denne saken er det viktigste virkemiddelet og det viktigste vedtaket vi gjør, å få på plass en kompensasjonsordning for de bedriftene som er pålagt å stenge ned, og som har store inntektstap. Jeg vil minne om at selv om det i denne saken varsles fra regjeringen at dette kommer de tilbake til på fredag, så er det bare litt over en uke siden det var en diskusjon om vi i det hele tatt skulle ha en så kraftfull kompensasjonsordning som vi nå får på plass. Den må være bred nok, og den må treffe mange nok bedrifter. Vi er nødt til å se på hvordan vi klarer å ivareta enten det er reiselivsbedrifter, mediebransjen eller skjæringspunktet inn mot kultur, frivillighet. Det vil være mange spørsmål også omkring den kompensasjonsordningen når den kommer på plass.

Jeg er veldig glad for at vi også har en sterk pakke for oppstartsbedrifter og gründere. Her er det en styrking av Innovasjon Norge og Forskningsrådet på 3,1 mrd. kr, som ble ytterligere forsterket med 150 mill. kr i finanskomiteens behandling. Det er også økte tilskudd til grønn skipsfart, miljøteknologiordningen og andre.

Så er jeg spesielt glad for at vi nå også har fått på plass 1 mrd. kr til fylkeskommunene for å dekke opp for det dramatiske billettinntektstapet som kollektivtransporten har. Her hadde vi trodd at vi kanskje hadde bedre tid, men det viser seg at for transportselskapene er situasjonen mer dramatisk enn antatt, og det er bra at vi nå får på plass 1 mrd. kr for å dekke opp for tapet. Vi er avhengige av at kollektivselskapene opprettholder sitt transporttilbud under krisen. Paradokset er at vi skal ha et godt tilbud, men vi vil egentlig ikke at noen skal reise med kollektivtransporten. Men vi er altså nødt til å sørge for at vi har et like godt tilbud når vi kommer ut av denne krisen, som da vi gikk inn.

Så, til slutt: Jeg er veldig fornøyd med at vi nå også har forbedret regjeringens forslag overfor studenter, nemlig at de får lett tilgang på lån, men også vil kunne få muligheten til å få større deler av det lånet omgjort til stipend. Det gjør det enklere for studenter. Den viktigste oppgaven vi har, er ikke bare å sørge for disse studentene nå, men også sørge for at de når de er ferdig med sine studier, har et yrkesliv og muligheter for arbeid framover. Det er økonomien og den langsiktige virkningen som er avgjørende.

Tore Storehaug (KrF) [19:25:21]: La meg slutte meg til dei av kollegaene mine som har takka for det samarbeidet vi har hatt, med nokre intense samtalar der ein har klart å jobbe på tvers, og der eg meiner vi i Stortinget har fått fram det beste i kvarandre. Spesielt i ein situasjon som framleis utviklar og endrar seg frå dag til dag, er det viktig at vi både klarer å lytte til kvarandre sine forskjellige standpunkt til korleis ein skal handtere denne situasjonen, og klarer å snakke oss fram til gode løysingar. Eit av eksempla som kanskje viser det best, er at ein har klart å leggje ein milliard på bordet til fylka for å dekkje opp for situasjonen som fleire av kollektivselskapa rundt omkring no er i.

Det handlar om at vi no er i ein situasjon som utviklar seg, og som kjem til å forandre samfunnet vårt på mange måtar. Ein har valt å dele dei ulike typane tiltak inn i tre fasar, der ein har hatt akutte tiltak som Stortinget har diskutert og forsterka, og der ein no skal sjå på tiltak for dei delane av samfunnet som blir særleg hardt ramma av virusutbrotet. Så skal ein kome til ein fase der det ikkje lenger handlar om å setje bremsar på samfunnet, men der det handlar om igjen å få opp aktiviteten, få dei økonomiske hjula til å gå – når det er helsefagleg ansvarleg, og når ein kan lette på smitteverntiltaka.

I den situasjonen vi står i no, handlar det om å sikre arbeidsplassane, det handlar om å skape tryggleik for folk og folks økonomi og for dei bedriftene som er der ute og skaper arbeidsplassar og driv ei god næring. Vi er no blitt einige om ein proposisjon frå regjeringa som inneheld viktige tiltak, som er under utarbeiding mellom partane i arbeidslivet, om ei kompensasjonsordning der ein raskt kan få til utbetalingar for bedrifter som har hatt særleg stor nedgang i inntektene sine, for å få dekt nokre av dei faste utgiftene. Det vil vere noko av det viktigaste vi som storting kan vere med på å få på plass, nettopp for å sørgje for at i den situasjonen vi er i, tek vi vare på dei bedriftene som i ein normalsituasjon ville ha gode verdiar og late folk ha meiningsfylt arbeid og kunne brødfø seg og familien.

I tillegg gjev vi tilslutning til ein proposisjon som har mange gode tiltak i tillegg til dei tiltaka vi på Stortinget no har blitt einige om. Vi har f.eks. no gjeve tilslutning til å setje av 230 mill. kr til at det kan tilsetjast 400 nye politifolk i seks månader for å dekkje opp slik at ein har den beredskapen ein treng å ha på plass. Ein tidlegare partileiar av Kristeleg Folkeparti sa at Noreg er eit lite land, men eit lite land i verda. Ein seier at ein skal bruke 200 mill. kr i ti år på den globale koalisjonen for førebygging av epidemiar og pandemiar. Dette er ein pandemi som råkar Noreg hardt, men resten av verda er ikkje skjerma for den pandemien. Er det noko vi kan lære av pandemiar, så er det at sjølv om Noreg er eit lite land, er vi òg ein del av verda, og det som skjer der ute, påverkar oss. Vil vi at norsk økonomi og norske familiar skal kome tilbake til den normale tilstanden, er vi avhengige av verda der ute i den situasjonen vi står i no. Difor er eg glad for at Stortinget gjev tilslutning til det.

I sitatet om at Noreg er eit lite land i verda, blir det òg sagt at Noreg er eit lite land, og eg synest det er nokre viktige verdiar å ta vare på der òg. Vi er eit lite land der det er forskjellar på kor gode moglegheiter folk har til å jobbe heimanfrå, eller ungar har moglegheit til å få skule og undervisning heime når alt skal skje over nettet. No har Stortinget lagt på bordet friske midlar på toppen av dei løyvingane som ligg i statsbudsjettet, for å sørgje for at fleire får ei god breibandsdekning heime hos seg.

Ikkje berre har vi sørgt for gode tiltak for å sørgje for at folk kan ha eit levebrød, vi har òg styrkt den delen som handlar om at vi òg må ha noko å leve for, når vi har plussa på 100 mill. kr til dei frivillige organisasjonane, som jo gjer eit viktig arbeid med å tilføre kvardagen vår noko meiningsfylt når dette ein gong er over.

Une Bastholm (MDG) [19:30:20]: Jeg er veldig glad for at vi i dag gjør flere viktige vedtak – igjen – som gjør det lettere for folk og bedrifter å komme seg gjennom denne krisen. Det er en veldig alvorlig situasjon for mange. Også i denne krisepakken står vi sammen om mye, selv om det også er en del Miljøpartiet De Grønne er uenig med flertallet i.

Miljøpartiet De Grønne har denne gangen hatt fire prioriteringer som vi har kjempet for: rettferdig lønnskompensasjon for studenter, en redningspakke for kollektivtransporten, forlenget momsreduksjon for kultur- og reiselivsnæringen og fornuftige grønne rammer for den motkonjunkturpolitikken som Norge trenger i tiden framover.

Det er et paradoks, mener jeg, at vi klapper for sykepleierne om dagen, mens vi svikter sykepleierstudentene. For mange lavtlønte yrker, som helsearbeidere, som nå defineres som samfunnskritisk personell, trenger høyere utdanning. Vi vet at 21 pst. av studentene i Norge har barn. Blant studentene som nå mister inntekt, finnes mange familier med dårlig råd i utgangspunktet. Regjeringens tilbud til studentene har nå blitt forbedret av Stortinget, så det er en delseier, men fortsatt er mesteparten av det studentene nå tilbys i reell kompensasjon, lån – og dermed også økt gjeld.

Miljøpartiet De Grønne foreslår at all kompensasjon til studenter som i etterkant kan dokumentere bortfall av inntekt, gis som stipend, og vi foreslår også å øke summen hver enkelt student kan be om. I tillegg foreslår vi at regjeringen om kort tid må følge opp med en rettferdig ordning tilpasset den enkeltes inntektstap, slik dagpengeordningen fungerer for andre arbeidstakere.

En annen prioritering for Miljøpartiet De Grønne har vært kollektivtransporten. Heller ikke her mener jeg stortingsflertallet skaper trygghet. Det er enighet om bevilgningen nå. Det er helt nødvendig, men beløpet er for lite. Et eksempel er Ruter, som har kollektivtilbudet i hovedstadsregionen. De melder at deres pengekasse, til tross for bevilgningen som gjøres her i dag, på 1 mrd. kr, vil være tom kort tid etter påske. Det er fortsatt risiko for at busser, tog, trikker og ferjer vil slutte å gå mange steder i Norge. Kollektivtransporten er nå avgjørende i byene for at helsepersonell, butikkansatte og andre skal komme seg på jobb, og kapasiteten må være god nok til å hindre smittefare. Konkurser og permitteringer i denne bransjen vil dessuten gjøre det vanskeligere å få opp et godt tilbud igjen når tiden er inne for det. Vi fremmer derfor forslag i dag om at staten skal dekke alle de tapte billettinntektene, slik fylkeskommunene, kollektivselskapene, NHO og KS mener er nødvendig.

Norge opplever nå den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet og den laveste oljeprisen siden 2003. Begge deler kan bli verre. En del bedrifter og arbeidsplasser vil komme i gang igjen, men sannsynligvis ikke alle. Derfor trenger Norge en motkonjunkturpolitikk, og den må være grønn. Derfor er det alvorlig at stortingsflertallet i dag gjør flere vedtak som gjør det billigere å forurense – som å gi fritak for CO₂-avgift for deler av industrien, fjerne CO₂-avgiften på forurensende naturgass og gi marsjordre om flere investeringer i olje og gass. Åpenbart gode tiltak, som tvert imot både skaper trygge jobber og gir en mer bærekraftig økonomi på sikt, er f.eks. å få på plass karbonfangst og -lagring for alle store punktutslipp, starte kartlegging, utlysning og bevilgninger som trengs for å realisere Norges havvindsatsing, bygge utslippsfrie ferjer og hurtigbåter, bygge landstrøm til skipsfarten, sikre norske tettsteder og veier på Vestlandet mot flom og skred, etterisolere bygg, legge solceller på tak, elektrifisere fiskemerdene og fiskeflåten og øke tempoet på utbyggingen av Follobanen.

Flertallet har forslag på noen av disse områdene, og Miljøpartiet De Grønne fyller ut med enda flere og mer forpliktende formuleringer, som jeg håper vi får støtte til.

Til slutt et par oppklaringer: Det første er at siden bevilgningsvedtakene behandles under ett, altså samlet, kommer Miljøpartiet De Grønne til å stemme for alle, selv om vi som nevnt er imot et par av dem. Det andre er at vi trekker forslag nr. 12, om Fornebubanen. Det er et veldig godt forslag, men det vil jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Med det tar jeg opp de forslagene Miljøpartiet De Grønne har sammen med Rødt, med unntak av forslag nr. 12, og dem vi er alene om.

Og jeg rekker å si: Hold sammen, Norge, og hold avstand!

Bjørnar Moxnes (R) [19:35:31]: Vi er i en alvorlig situasjon. For mange står liv og helse på spill, og vi ser nå hvordan mange av dem som får minst betalt i samfunnet vårt, har jobber som betyr mest for oss alle. Jeg tror alle i salen her vil takke dem som disse dagene står på, og som gjør en viktig – ja, en livsviktig – innsats. Så kommer det diskusjoner senere i løypa om hvordan innsatsen til disse menneskene blir verdsatt – også av offentlige myndigheter, av kommune og stat. Diskusjonene kommer, også diskusjonen om hvordan man skal sikre beredskapen her til lands, sånn at vi sikrer trygghet, velferd og fellesskap for alle.

Den nåværende krisen rammer hele samfunnet, og det trengs krisepakker for arbeidsplasser og for alle som rammes av krisen. Det haster med tiltak som skaper trygghet for folks økonomi. Det trengs en krisepakke med strakstiltak for hardt pressede kommuner og en krisepakke for norsk industri som får umiddelbar effekt. Vi vet at industrien sliter tungt. Hvis vi nå mister viktige bedrifter i leverandørindustrien, forsvinner den kompetansen vi skulle ha bygd miljøvennlig industri på i framtiden. Derfor må vi nå trå til med offentlige oppdrag som kan holde industrisamfunn langs kysten vår levende. Det kan ikke vente i uker, måneder eller til neste år; det må skje nå.

Vi kan heller ikke la arbeidet med å gjøre norsk industri mer miljøvennlig og rustet for framtiden stoppe opp, det må fortsette med full kraft nå.

Jeg er på den bakgrunn glad for oppslutning om forslag som Rødt har presset på for, som å gi alle permitterte muligheten til bedriftsintern opplæring og annen kompetanseheving. Det er bra at regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal vurdere å åpne opp dagpengeregelverket, for vi kan ikke ha det sånn at en som tar videreutdanning i industrien ved siden av jobben, blir tvunget til velge mellom å fullføre utdanningen og å motta dagpenger når han eller hun blir permittert. Vi vil ha løsninger som sikrer at alle permitterte vil få tilskudd til opplæring og kompetanseheving hvis de ønsker det, og når de trenger det.

Dessverre – må jeg si – er den pakken som Stortinget behandler i dag, fortsatt for svak og for urettferdig. Det tas noen gode grep, men det er ikke den pakken som trengs for norsk industri nå. Mange innspill fra fagbevegelsen er heller ikke ivaretatt i pakken, og det mangler inntektssikring for folk som faller mellom to stoler. Det gjelder dem som er i karens eller har søkt om gjenopptakelse av arbeidsavklaringspenger, dem som er i varig tilrettelagt arbeid, men som har for liten opptjening til å kunne få dagpenger å leve av – og mange flere.

Bedrifter trenger hjelp til å dekke faste utgifter, slik at vi unngår et ras av konkurser, men Stortinget må samtidig stille krav. Det ligger ingen krav i denne pakken om å kutte husleien for dem som leier ut til bedrifter som mottar krisepakker fra regjeringen. Alt av vurderinger overlates til den sittende borgerlige regjeringen. Vi får se hvor klokt det er, for uten den typen krav vil innbyggernes skattepenger fort bli sluset inn på kontoene til eiendomsbaroner og til globale investeringsfond som eier eiendom i Norge, og som har tilhold i skatteparadiser. Når staten stiller opp med fellesskapets milliardbeløp, godtar vi ikke at disse midlene havner i lommene på velstående aksjonærer, store eiendomsaktører, bedriftseiere eller eiere av banker. Alle må bidra i dugnaden, og da må Stortinget sørge for det med noe annet enn fagre løfter og fromme håp. Det må være tydelige krav som følger med de milliardene vi stiller opp med, og som er fellesskapets midler.

Rødt vil stemme for det meste av det som er lagt fram i pakken i dag, men det er et problem når det blir inngått avtaler om å bevilge beløp som er i titalls milliardkronersklassen, til og med hundre milliardkronersklassen, uten at det følger betingelser med som sikrer rettferdigheten, og uten krav til stans i utbytte eller andre gevinster. Da ender vi når krisen er omme, fort opp med at tapene blir sosialisert, mens gevinstene fortsatt blir privatisert. Dit vil ikke Rødt. Derfor tar jeg opp Rødts forslag, og jeg håper på bred tilslutning til dem i Stortinget i dag.

Statsråd Jan Tore Sanner [19:40:42]: Det er vanskelig å beskrive den usikkerheten som nå preger Norge og norsk økonomi, næringslivet vårt, familier og helsevesenet. Hele samfunnet er rammet av en situasjon vi foreløpig kjenner verken omfanget, forløpet eller varigheten av. Det er vårt ansvar å gi så mye trygghet vi kan nå, og å gjøre vårt for at Norge kommer gjennom dette på best mulig måte, ved å vise lederskap.

Vi står overfor en dyp nedgang i norsk økonomi. Det klarer vi ikke å unngå. Men tiltakene vi iverksetter nå, har betydning for hvor dyp nedgangen blir, og hvor raskt vi kommer tilbake når virusutbruddet avtar.

I løpet av to uker har vi sammen med Stortinget fått på plass viktige strakstiltak som skal bidra til at byrden blir lettere å bære for de mange som nå sliter økonomisk – både arbeidstakere og bedrifter – og det er behov for mer. Men la meg også understreke at vi i en krisetid også har et ansvar for å ivareta fellesskapets verdier. Vi må sikre at vi bruker pengene riktig, at tiltakene er målrettet, at de er effektive, og at de er avgrenset i tid.

Et av de viktigste tiltakene regjeringen foreslår, er å opprette en kompensasjonsordning for bedrifter som har mistet hele eller deler av inntekten som følge av virusutbruddet – en slags kontantstøtte som gjør det lettere for bedriftene å betale såkalte uunngåelige faste kostnader. For selv om man permitterer alle ansatte og reduserer driften, er det noen kostnader som ikke forsvinner, f.eks. husleie og forsikring. Forslaget innebærer at staten kompenserer bedriftene for noe av inntektsbortfallet, slik at de kan dekke en andel av disse faste kostnadene. Dette tiltaket vil treffe de bedriftene som trenger cash, ikke kreditt.

Vi har presentert prinsippene for ordningen, og jeg er glad for at Stortinget slutter seg til disse. Avgrensningen av regelverket er ikke helt på plass. Det jobber vi med nå, sammen med bl.a. skatteetaten, NHO, Virke, LO, SMB Norge og Finans Norge. At regjeringen står sammen med næringslivet, LO og et samlet storting for å få denne ordningen på plass, er en styrke. Vi legger frem detaljene på fredag. Målet er at bedriftene skal ha pengene på konto så snart som mulig.

I den situasjonen norske bedrifter er i nå, er det at ordningen er enkel, og at pengene kommer raskt, viktigere enn å sikre millimeterrettferdighet. Vi anslår at kostnadene blir opp mot 20 mrd. kr i måneden, og ser i første omgang for oss at ordningen vil gjelde fra 12. mars til utgangen av mai. Det tilsvarer 50 mrd. kr totalt. Ordningen kan bli forlenget dersom det er nødvendig

Vi foreslår også en pakke på nærmere 5 mrd. kr til vekstbedrifter og gründere, i hovedsak gjennom tiltak hos Innovasjon Norge, men også gjennom Forskningsrådet og Investinor. Det er i gründermiljøene fremtidens Norge springer ut. De som er oppstartsbedrifter i dag, skal ta oss gjennom en nødvendig omstilling og danne morgendagens næringsliv.

Den alvorlige situasjonen vi alle står i, krever enormt mye av oss alle sammen. Den er altoppslukende. Vi må likevel ikke miste det langsiktige perspektivet av syne. Alt vi gjør, må handle om hva slags samfunn vi skal ha den dagen vi har tatt hverdagen tilbake: om arbeidsplasser, om et mangfoldig og innovativt næringsliv og om et stadig grønnere, mer moderne og bærekraftig samfunn.

Statsråd Iselin Nybø [19:58:16]: Norsk næringsliv står i sin tøffeste kamp noensinne. På kort tid har vi fått et rekordhøyt antall permitterte og arbeidsledige. NHOs medlemsundersøkelse som ble gjennomført rett før helgen, viser at over 30 pst. mener det er en reell risiko for at de kan gå konkurs som følge av koronaviruset. Av de spurte oppgir 56 pst. at de har gjennomført permitteringer, og fortsatt sier hele 75 pst. at det kan bli aktuelt å permittere ansatte om kort tid. Det er alvorlig.

Det er satt i verk omfattende tiltak mot koronaviruset, og vi må vi fortsette dugnaden for å slå ned smitten. Vi vet at det koster, og folk og næringsliv over hele landet følger opp. Vår helse er avhengig av at omfattende deler av næringslivet holder stengt. På grunn av dette har mange bedrifter nå liten eller ingen inntekt, mens de faste utgiftene fortsetter å løpe.

Det er allerede opprettet flere ordninger som avlaster næringslivet økonomisk. Blant annet har staten tatt en større del av regningen for permitteringer, og det innføres midlertidig inntektssikring for selvstendig næringsdrivende og frilansere. Endringene i permitteringsreglene bidrar til at bedriftene kan redusere arbeidskraftkostnadene i takt med reduksjonen i produksjon og inntekter. Andre kostnader vil være vanskeligere å redusere på kort sikt, og det er grunnen til at det også er behov for ytterligere tiltak.

Kompensasjonsordningen som regjeringen har foreslått og jobber med, og som mange før meg har snakket om, skal være med på å hindre at levedyktige bedrifter må legge ned. Ordningen innebærer at staten tar en del av kostnaden som virusutbruddet og smitteverntiltakene påfører norske bedrifter. I den nye ordningen kan bedriftene få en økonomisk kompensasjon i de månedene aktiviteten holdes nede, og målet er å hjelpe foretakene med de faste, uunngåelige kostnadene.

Tiltaket vil bidra til at næringslivet raskere kan gjenoppta aktiviteten når krisen er over, slik at sysselsettingen og verdiskapingen igjen kan økes. Kompensasjonen retter seg inn mot foretak som har et vesentlig omsetningsfall, men som ellers er levedyktige. Målet er raskt å få på plass en effektiv og enkel ordning som treffer mange, og som i så stor grad som mulig vil være automatisert og basert på tilgjengelige data fra bl.a. Altinn, Brønnøysundregistrene og skatteetaten.

Det er viktig å presisere at det skal være en midlertidig ordning. I første omgang ser vi for oss at den skal gjelde i cirka to måneder, men at den kan forlenges hvis det blir nødvendig. Jeg er glad for at Stortinget uttrykker støtte til en slik midlertidig kompensasjonsordning.

Framtidens arbeidsplasser blir skapt av mennesker som tør å ta en sjanse, og som satser på egne evner og ideer. Mange gründere er i en sårbar fase når de bygger opp en bedrift. Regjeringen har derfor fremmet en pakke med ulike typer tiltak rettet spesifikt mot gründere og vekstbedrifter, som også stimulerer til vekst i tiden framover. Pakken er på nærmere 5 mrd. kr og inneholder både rene tilskudd, ulike lån, investeringskapital og styrking av næringsrettet forskning. Pakken er laget for å treffe oppstartsbedrifter og -miljøer over hele landet.

Vi har foreslått å styrke tilskuddene til etablering og vekst med 2,5 mrd. kr, og jeg merker meg at Stortinget styrker innovasjonstilskuddsordningen med 100 mill. kr utover det som er regjeringens forslag. Dette vil hjelpe små og mellomstore selskaper med utviklingsprosjekter som raskt kan skape ny aktivitet og hindre unødvendige permitteringer som følge av kortsiktige økonomiske problemer.

De senere årene har det også vokst fram mange private gründerhus og inkubatorer som får fart på oppstartsselskaper og kobler gründere med investormiljøer. For å hjelpe disse miljøene har regjeringen foreslått en tilskuddsordning under Innovasjon Norge på 50 mill. kr. Jeg er glad for at den nå blir styrket med 50 mill. kr til av Stortinget.

Regjeringen har også foreslått å øke investeringskapitalen til Investinor med 1 mrd. kr i 2020, fordelt med 350 mill. kr i økt risikokapital og 650 mill. kr i økt kapitalinnskudd. Tiltaket skal stimulere til at privat kapital og kompetanse kan fortsette å skape og utvikle lønnsomme arbeidsplasser.

Eigil Knutsen (A) [20:05:51]: Det viktigste vi gjør i denne salen i dag, er å sørge for litt større trygghet for folk og bedrifter – trygghet for folk som mister jobben, at de skal komme tilbake i jobb med fornyet styrke og med mer kompetanse, trygghet for inntekt for folk som mister jobben eller blir permittert, enten man er fast ansatt, student, midlertidig ansatt eller ringevikar, og trygghet for at kommunen skal kunne levere det beste til våre barn og eldre, selv om de nå har store utgifter til å bekjempe pandemien. Vi skal ha trygghet på veien og jernbanen når vi kan begynne å flytte på oss igjen, vi øker vedlikeholdet av veier, jernbane og rassikring. Vi skal ha trygghet for at frisørsalongene kommer seg gjennom dette, og gir støtte og ser med forventning fram til kompensasjonsordningen som blir foreslått på fredag.

Vi skal ha trygghet for at vi sammen skal løse de store utfordringene, som ikke forsvinner med denne pandemien. Vi skal fortsatt løse vår tids største globale utfordring, som er klimakrisen. Vi skal satse på karbonfangst og -lagring, grønn skipsfart og andre industrielle prosjekter som skaper arbeidsplasser i Norge, samtidig som vi løser klimakrisen. Vi skal ha trygghet for og litt større håp om at hjørnesteinsbedriften i det enkelte lokalsamfunn kommer seg styrket ut av dette, og vi skal gjøre alt som står i vår makt for å sikre trygghet der en bor.

Til slutt vil jeg minne om at Arbeiderpartiet subsidiært vil støtte forslagene nr. 18, 29 og 35, fra partiet Rødt. Vi har meldt dette til Stortingets administrasjon, som har gjort oss oppmerksom på at det rent teknisk vil være tidkrevende, så av hensyn til deres råd om tidsbruken i en uvanlig situasjon vil vi melde denne støtten fra talerstolen.