Stortinget - Møte tirsdag den 4. februar 2020

Dato: 04.02.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten: Da går vi til votering. Stortinget går først til votering over sak nr. 5 fra møtet torsdag den 30. januar 2020.

Votering i sak nr. 5, debattert 30. januar 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse (2019–2024) (Innst. 131 S (2019–2020), jf. Prop. 121 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 5, torsdag 30. januar

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 26 forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–14, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 15, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 16–23, fra Hege Haukeland Liadal på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 24–26, fra Åshild Bruun-Gundersen på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny helhetlig og forpliktende opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 52 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.26)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at alle barn gjennomfører en obligatorisk test av norskkunnskaper ved fire-årskontroll.»

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 87 mot 17 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.47)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at kommunene følger opp barn som uteblir fra aldersbestemte helsekontroller.»

Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 80 mot 26 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16–22, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 16 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak som strammer inn på manglende vikarbruk ved fravær.»

Forslag nr. 17 lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre et særskilt krav til bemanning for barnehager med særlig lange åpningstider, eksempelvis åpningstider på over 10,5 timer per dag.»

Forslag nr. 18 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom eksisterende faktagrunnlag for å se samlet på bruken av skoletesters effekt på elevers psykiske helse.»

Forslag nr. 19 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre attraktive foreldrekurs som et tilbud til alle barnefamilier.»

Forslag nr. 20 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere en samordningsmodell som tilbyr ungdom et helhetlig, digitalt forløp fra helsefremmende informasjonstjenester med lavterskel til fullverdig digital helsehjelp.»

Forslag nr. 21 lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke finansieringen av skolehelsetjenesten og helsestasjonene, herunder øremerking av midlene til tjenesten for hele skoleløpet i en opptrappingsperiode.»

Forslag nr. 22 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres lavterskel psykisk helsetilbud til barn, unge og familier i alle kommuner. Tiltakene kan realiseres gjennom etablering av Familiens hus og/eller andre lett tilgjengelige tjenester. Tjenestene må være flerfaglige og tverretatlige, slik at man sikrer barn, unge og familier gode og helhetlige tjenester.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.32)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 23, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utarbeide en offentlig utredning av rettigheter for barn og unge som pårørende.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 40 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.54)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme et nytt forslag om en konkret, forpliktende og helhetlig opptrappingsplan som skal redusere forekomsten av vold i nære relasjoner, samt styrke ivaretakelsen av barn utsatt for vold og overgrep, etter modell av opptrappingsplanen for psykisk helse. Planen skal sikre en tverrfaglig bredde i tiltakene, god samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler.»

Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 54 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.16)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2–14, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om studenthelse.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen iverksette en evaluering av bemanningsnormen i barnehager, som ser på om kommuner og private eiere har tatt i bruk normen etter intensjonen, om finansieringen er tilstrekkelig og gi et kunnskapsgrunnlag som kan bidra til å avgjøre hva slags endringer som eventuelt bør gjøres for å sikre at normen blir et godt kvalitetsverktøy.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en ny barnetilsynsundersøkelse for å få oppdatert informasjon om barnas oppholdstid i barnehagen og når i løpet av barnehagedagen barna oppholder seg i barnehagen, og vurdere behovet for endringer i bemanningsnormen knyttet til dette.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å ikke utvide formålet for helsestasjons- og skolehelsetjenesten til å inkludere behandling og oppfølging for psykiske og somatiske plager.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge en barnevernhelsereform i tråd med forslag i NOU 2016:16.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle planer og vedtak i helseforetak om å svekke eller legge ned distriktspsykiatriske sentre og/eller barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker settes på vent inntil Stortinget har behandlet ny nasjonal helse- og sykehusplan.»

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere læringsnettverk/utviklingssenter for helsestasjons- og skolehelsetjenesten.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fjerne egenandel hos fastlegene for ungdom opp til 18 år.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om en lovfestet plikt for kommunene til å utpeke en instans som har ansvaret for å samordne hjelpetjenester til utsatte barn og unge i kommunen.»

Forslag nr. 11 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå en bestemmelse i de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten som sikrer samarbeid om utsatte barn og unge som behøver tjenester fra begge nivåene.»

Forslag nr. 12 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede en generell lovfesting av barn og unges rett til samordnede tjenester og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.»

Forslag nr. 13 lyder:

«Stortinget ber regjeringen åpne for at helsesykepleiere kan henvise til BUP.»

Forslag nr. 14 lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et system for å måle livskvalitet i tråd med anbefalingene i Helsedirektoratets rapport «Gode liv i Norge».»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 52 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.39)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre et prøveprosjekt der helsesykepleiere kan henvise barn og unge til Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).»

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Fremskrittspartiet ble enstemmig bifalt.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget gir sin tilslutning til at det gjennomføres en opptrappingsplan for barn og unges psykiske helse i tråd med hovedlinjene i den foreliggende proposisjonen. Innsatsen for å styrke barn og unges psykiske helse trappes opp ytterligere i planperioden. Satsingene som har vært igangsatt i regjeringsperioden, videreføres og videreutvikles.

Presidenten: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Voteringstavlene viste at det ble avgitt 51 stemmer for innstillingen og 53 stemmer imot.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.27)

Presidenten: Er det noen som har stemt feil? Da tar vi voteringen om igjen.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 52 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.23)

Presidenten: Stortinget går da videre til votering over dagens kart.

Votering i sak nr. 1, debattert 4. februar 2020

Innstilling fra Stortingets presidentskap om regulering av lønnen for Høyesteretts medlemmer (Innst. 140 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 1

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Med virkning fra 1. oktober 2019 fastsettes lønnen for Høyesteretts dommere slik:

Høyesterettsjustitiarius

kr 2 183 504

Høyesterettsdommer

kr 1 883 335

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble bifalt med 97 mot 8 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.16)

Votering i sak nr. 2, debattert 4. februar 2020

Representantforslag fra stortingsrepresentantene Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit, Freddy André Øvstegård og Hans Inge Myrvold om krav om utlevering av dokument fra møtet den 25. oktober 2019 mellom statsråd Anniken Hauglie og Nav-direktør Sigrun Vågeng (Dokument 8:52 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Det voteres over representantforslaget fra representantene Dag Terje Andersen, Eva Kristin Hansen, Magne Rommetveit, Freddy André Øvstegård og Hans Inge Myrvold. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen snarest oversende dokument fra møtet mellom statsråd Anniken Hauglie og direktør i Arbeids- og velferdsdirektoratet, Sigrun Vågeng, den 25. oktober 2019.»

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Representantforslaget ble med 54 mot 52 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.02)

Votering i sak nr. 3, debattert 4. februar 2020

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud for voldsutsatte (Innst. 86 S (2019–2020), jf. Dokument 8:168 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt sju forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Kari Henriksen på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 2 og 3, fra Olav Urbø på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4–7, fra Freddy André Øvstegård på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslagene nr. 4–7, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen senest innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2021 foreslå 80 pst. statlig finansiering av krisesentertilbudet gjennom øremerkede midler.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 2 i krisesenterloven for å innføre krav om tilstrekkelig nærhet til nærmeste krisesentertilbud, slik at geografisk dekning er i tråd med at krisesentertilbudet skal være et lavterskeltilbud, og regulere dette nærmere i forskrift.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å endre § 2 i krisesenterloven for å innføre krav om heldøgnbemanning.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre en generell forskriftshjemmel i krisesenterloven og forskriftsfeste en kvalitetsnorm for å regulere nærmere

a. gjennomføring av kravet til fysisk adskilthet

b. krav til kompetanse, herunder barnefaglig kompetanse

c. at lengden på oppholdet ved krisesentrene må tilpasses den tiden det tar å gi den voldsutsatte støtte og nødvendig hjelp for reetablering

d. innholdet i oppfølgingen i reetableringsfasen.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 97 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.08.56)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en evaluering av krisesentertilbudet til menn og komme tilbake til Stortinget på egnet vis.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen særlig se til at krisesentertilbudet for den samiske urbefolkningen bedres, og orientere Stortinget på egnet vis.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 85 mot 21 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.19)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en samlet gjennomgang av krisesentertilbudet.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.09.41)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:168 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Freddy André Øvstegård, Karin Andersen, Marian Hussein og Sheida Sangtarash om et styrket krisesentertilbud for voldsutsatte – vedtas ikke.

Presidenten: Bak tilrådingen står Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Voteringstavlene viste at det var avgitt 56 stemmer for og 49 stemmer mot komiteens innstilling.

(Voteringsutskrift kl. 15.10.19)

Anne Sandum (A) (fra salen): Jeg stemte feil.

Jorodd Asphjell (A) (fra salen): Min stemme ble ikke registrert.

Presidenten: Vi retter det opp. Da er komiteens innstilling bifalt med 55 mot 51 stemmer.

I sak nr. 4 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 5, debattert 4. februar 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Geir Adelsten Iversen og Kari Anne Bøkestad Andreassen om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste for fødende med mer enn 60 minutters reisevei til fødestedet (Innst. 120 S (2019–2020), jf. Dokument 8:4 S (2019–2020))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Tuva Moflag på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 3, fra Nicholas Wilkinson på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene nr. 4 og 5, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Presidenten opplyser om at forslagene nr. 4 og 5 erstatter forslag nr. 2 i innstillingen.

Det voteres over forslag nr. 5, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at de regionale helseforetakene tilbyr følgetjeneste til alle fødende som har mer enn 60 minutters reisevei fra bosted til fødested.»

Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 94 mot 12 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.11.58)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å lovfeste helseforetakenes plikt til å tilby følgetjeneste for fødende.»

Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 55 mot 51 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.20)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen umiddelbart sørge for å innfri kravet om følgetjeneste når reisevei er mer enn 90 minutter fra bosted til fødested, og videre snarest utrede innføring av et 60-minutterskrav.»

Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 86 mot 20 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.12.42)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen på egnet måte sikre at følgetjenesten for fødende blir en del av de lovpålagte samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 54 mot 52 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.05)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:4 S (2019–2020) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Marit Knutsdatter Strand, Geir Adelsten Iversen og Kari Anne Bøkestad Andreassen om å gi helseforetakene en lovfestet plikt til å tilby følgetjeneste for fødende med mer enn 60 minutters reisevei til fødestedet – vedtas ikke.

Presidenten: Presidenten antar at Senterpartiet og Rødt ønsker å stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 86 mot 13 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.13.47)

Votering i sak nr. 6, debattert 4. februar 2020

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser) (Innst. 130 L (2019-2020), jf. Prop. 124 L (2018-2019))

Debatt i sak nr. 6

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om endringer i obduksjonsloven mv. (rettsmedisinsk obduksjon av drepte i veitrafikken og regulering av Statens vegvesens arbeid med ulykkesanalyser)

I

I lov 7. mai 2015 nr. 26 om obduksjon og avgjeving av lik til undervisning og forsking gjøres følgende endringer:

§ 1 bokstav b skal lyde:

  • b) gi kunnskap om dødsprosessar og dødsårsaker, førebygging av skadar og ulykker og bidra til ein påliteleg dødsårsaksstatistikk, og

§ 2 skal lyde:
§ 2 Verkeområde

Lova gjeld for medisinsk obduksjon, rettsmedisinsk obduksjon av drepne i vegtrafikken etter § 7 a første ledd andre punktum og donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik:

  • a) §§ 4, 5, 6, 7, 8 og 8 a gjeld for medisinsk obduksjon.

  • b) §§ 7 a, 8 og 8 a gjeld for rettsmedisinsk obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum.

  • c) Kapittel 3 gjeld for donasjon av lekam til undervisning og forsking og anna behandling av lik.

§ 7 gjeld tilsvarande for forsking på biologisk materiale som er tatt ut i samband med ein rettsmedisinsk obduksjon.

Kongen kan gi forskrift om at lova og forskrifter med heimel i lova heilt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette særlege reglar under omsyn til forholda på staden.

§ 3 skal lyde:
§ 3 Definisjonar

I denne lova meines med:

  • a) obduksjon: ei systematisk utvendig og innvendig medisinsk undersøking av ein død person

  • b) medisinsk obduksjon: obduksjon som ein lege har kravd, der formålet er å påvise eller utelukke forandringar som er forårsaka av sjukdom eller skade

  • c) rettsmedisinsk obduksjon: obduksjon som er kravd etter straffeprosessloven § 228 om sakkyndig likundersøking og obduksjon etter § 7 a første ledd andre punktum

  • d) næraste pårørande: næraste pårørande etter pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav b.

§ 6 overskrifta skal lyde:
§ 6 Forholdet til rettsmedisinsk obduksjon etter straffeprosessloven
§ 6 første ledd skal lyde:

Dersom legen etter helsepersonelloven § 36 tredje ledd har plikt til å melde frå til politiet fordi det er grunn til å tru at dødsfallet er unaturleg, kan medisinsk obduksjon ikkje setjast i gang før påtalemakta har avgjort at det ikkje skal gjennomførast ein rettsmedisinsk obduksjon.

Ny § 7 a skal lyde:
§ 7 a Rettsmedisinsk obduksjon av trafikkdrepne

Alle drepne i vegtrafikken skal obduserast. Dersom påtalemakta ikkje krev obduksjon etter straffeprosessloven § 228, skal politiet sjå til at rettsmedisinsk obduksjon blir utført etter lova her. Formålet med rettsmedisinsk obduksjon etter lova her er å fastslå dødsårsaka, påvise moglege teikn på sjukdom, skade og inntak av legemiddel og giftstoff, og sjå funna i samanheng med omstende kring dødsfallet.

Før rettsmedisinsk obduksjon av den trafikkdrepne etter lova her blir utført, skal pårørande varslast og få høve til å uttale seg, så sant det er mogleg. Obduksjonen skal ikkje gjennomførast dersom ein av avdødes næraste pårørande av religiøs eller livssynsmessig overtyding nektar obduksjon.

Rettsmedisinsk obduksjon skal utførast av sakkunnig.

§ 8 overskrifta skal lyde:
§ 8 Gjennomføring av obduksjon etter lova her
§ 8 andre og tredje ledd skal lyde:

Det kan gjevast undervisning i samband med obduksjonar etter lova her.

Departementet kan gi forskrift om korleis obduksjonar etter lova her skal gjennomførast og om avgjeving og bruk av obduksjonsmateriale.

Ny § 8 a skal lyde:
§ 8 a Innhenting av helseopplysningar

Legen som obduserer etter lova her skal utan omsyn til at opplysningane er underlagde teieplikt få nødvendige helseopplysningar om avdøde.

Kapittel 4 overskriften skal lyde:

Kapittel 4. Pålegg, tvangsmulkt, straff og forholdet til andre lover

II

I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk skal ny § 51 a lyde:

§ 51 a Statens vegvesens ulykkesanalysearbeid

Statens vegvesen skal undersøke vegtrafikkulykker for å klarlegge hendelsesforløp og årsaksfaktorer med formål å forbedre trafikksikkerheten.

For dette formålet skal Statens vegvesens ulykkesanalysegruppe foreta dybdeanalyser av alle dødsulykkene på veg i Norge. Ulykkesanalysegruppen skal ikke ta stilling til sivilrettslig eller strafferettslig skyld og ansvar i forbindelse med vegtrafikkulykken. Ulykkesanalysegruppen skal uten hinder av lovbestemt taushetsplikt få utlevert saksopplysninger fra politiet som er nødvendig for gruppens arbeid og obduksjonsrapport om trafikkdrepte.

Departementet kan gi forskrift om ulykkesanalysegruppens arbeid.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli satt opp til annen gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Forrige kapittel