Stortinget - Møte tirsdag den 28. januar 2020

Dato: 28.01.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Presidenten: Da er Stortinget klare til å gå til votering over sakene på dagens kart.

Den innkalte vararepresentanten for Oslo, Olivia Corso Salles, tar nå sete.

I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 2, debattert 28. januar 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kari Elisabeth Kaski, Karin Andersen og Sheida Sangtarash om mer rettferdig inkasso og ulike tiltak for å hindre at flere havner i gjeldsfeller (Innst. 115 S (2019–2020), jf. Dokument 8: 97 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt ti forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–6, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 7, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslagene 8 og 9, fra Jenny Klinge på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 10, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 10, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge fram forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet kun skal håndteres som egeninkasso, og at slike misligholdte gjeldsposter må unntas fra krav om tvangssalg av bolig.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 6 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.01.52)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8 og 9, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om å pålegge egeninkasso for usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede forbud mot salg av fordringer for usikret gjeld som er gitt etter en forenklet kredittvurdering.»

Votering:

Forslagene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot 18 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.09)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere å opprette et hurtigspor med lønnstrekk for småbeløp, uten å gå via namsmannen.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en utredning og forslag til forkortet klagetid om man er trukket for mye fra inntekt.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen forby såkalt «pay-back», en tilbakebetaling til kreditor mot at inkassobyrået får oppdraget.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 65 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.27)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å innføre en forhandlingsplikt for inkassator.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 65 mot 33 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.02.44)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å sette ned skrivesalærsatsen til faktiske kostnader.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen om å utrede om det bør innføres en forhandlingsplikt for inkassator i saker med usikret gjeld som gis etter en forenklet kredittvurdering, og om kreditor bør bære deler av inkassogebyrene og -salærene.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og legge frem forslag til hvordan egenandeler i helsevesenet skal håndteres ved inkassokrav, herunder egeninkasso, og nivået på salær i slike saker.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.03)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen sørge for at forslaget om å innføre en forhandlingsplikt for inkassator blir vurdert av arbeidsgruppa som skal se på inkassosalærer.

II

Stortinget ber regjeringen gjennomgå ulike gebyrer som påløper i forbindelse med rettslig inndrivelse av gjeld, og vurdere hvordan disse kan senkes og gjøres mindre belastende og rimelige for debitor.

III

Stortinget ber regjeringen raskt sette i verk tiltak som er nødvendige for å regulere ned nivået på maksimalsatsene som kan drives inn i forbindelse med inkassovirksomhet.

IV

Stortinget ber regjeringen utrede en nedre grense for krav som kan tvangsinndrives gjennom tvangssalg av fast eiendom eller borettslagsandel, eller en regel om at det må være et vilkår om forholdsmessighet mellom behandlingen og kravets størrelse.

V

Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å endre reglene for tvangsinndrivelse slik at det åpnes for at namsmannen kan avvise bagatellmessige krav.

VI

Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for, og komme tilbake til Stortinget med forslag om, å innføre en beløpsgrense for hva som kan tvangsinndrives, og åpne for at små krav mot enkeltpersoner kan samles opp for å nå denne beløpsgrensen før de kan tvangsinndrives.

VII

Stortinget ber regjeringen følge opp forslag fra utredningen «Regler om kreditmarkedsføring» fra 2016 om å forby andre fordeler (lokketilbud) for å ta opp usikret kreditt.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 51 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.25)

Votering i sak nr. 3, debattert 28. januar 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Emilie Enger Mehl, Geir Inge Lien, Ole André Myhrvold, Liv Signe Navarsete, Åslaug Sem-Jacobsen og Sandra Borch om å stoppe sentralisering av domstolene (Innst. 71 S (2019–2020), jf. Dokument 8:156 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Emilie Enger Mehl på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til grunn et prinsipp om lokal frivillighet for beslutninger om sammenslåing eller felles ledelse av domstoler.»

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 89 mot 11 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.03.55)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at dagens domstolsstruktur opprettholdes, med unntak av sammenslåinger som er forankret i en lokal enighet.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.11)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Stortinget ber regjeringen utsette behandling av Domstolkommisjonens delrapport om struktur inntil kommisjonens fullstendige utredning foreligger i 2020.

II

Stortinget ber regjeringen sørge for at avgjørelser om sammenslåing og felles ledelse av alminnelige domstoler og jordskifteretter stoppes frem til Domstolkommisjonens fullstendige utredning foreligger i 2020.

Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.04.32)

Presidenten: I sak nr. 4 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 5, debattert 28. januar 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria Aasen-Svensrud om en forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv (Innst. 108 S (2019–2020), jf. Dokument 8:172 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt sju forslag. Det er

  • forslagene nr. 1–3, fra Jan Bøhler på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet

  • forslagene nr. 4–6, fra Jan Bøhler på vegne av Arbeiderpartiet

  • forslag nr. 7, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ved innføring av et kontrollregime i forbindelse med et utvidet knivforbud å

  • 1. pålegge politiet en loggføring av alle kontroller med dette formål. Statistikken må gjøres offentlig tilgjengelig og søkbar slik at også andre utenfor politiet kan kontrollere dette. En slik statistikk bør minst inneholde alder, nasjonalitet og dersom mulig eventuelle merknader i forbindelse med kontrollen.

  • 2. pålegge politiet å innføre et forsøksprosjekt hvor personer som blir kontrollert i forbindelse med et utvidet knivforbud, får en kvittering på at de har blitt kontrollert.»

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 7 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.08)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Arbeiderpartiet.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en forpliktende handlingsplan mot knivvold i et bredt samarbeid med alle aktører som kan bidra.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at handlingsplanen mot knivvold omfatter bedre håndheving av forbudet mot å bære kniv på offentlig sted, bruk av straffereaksjoner, utvidelse av forbudslista i våpenlovforskriften, redusert tilgjengelighet for farlige kniver, en egen statistikk for knivstikkinger og trusler med kniv, samarbeid med skolene og forebyggende tjenester for barn og unge med mer.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge fram handlingsplanen mot knivvold innen sommeren 2020.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 66 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.25)

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1–3, fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan tollvesenet kan få bedre hjemler til å beslaglegge kniver som bærer preg av å være voldsprodukter, herunder om det kan innføres krav om løyve fra politiet eller aldersgrense på innføring av visse typer kniver, og om det kan innføres bestemmelser som gjør at gjentatte brudd på våpenloven fører til importnekt for de personene det gjelder.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om forbud mot å markedsføre kniver som selvforsvarsprodukter.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjeninnføre registrering av kroppsskade som følge av kniv og trusler med kniv i STRASAK-rapporten.»

Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet ble med 55 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.05.45)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:172 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jonas Gahr Støre, Lene Vågslid, Jan Bøhler og Maria Aasen-Svensrud om en forpliktende handlingsplan mot vold og trusler med kniv – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 68 mot 28 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.14)

Votering i sak nr. 6, debattert 28. januar 2020

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari Henriksen og Ingvild Kjerkol om tiltak for å bekjempe netthets (Innst. 109 S (2019–2020), jf. Dokument 8:173 S (2018–2019))

Debatt i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Emilie Enger Mehl, på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 1. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette et offentlig utvalg for å utrede rammene for den offentlige debatt på nett og i sosiale medier, der en særlig vurderer hvor grensene skal gå for anonym deltagelse i offentlig debatt, og hvordan man bedre kan ansvarliggjøre tilretteleggerne for offentlig debatt. Utvalget bør se på lovutviklingen i andre land og vurdere om denne har overføringsverdi til Norge.

Utvalget skal foruten det ovennevnte ha et mandat som omfatter følgende punkter:

  • – Sørge for oppfølging av vedtak nr. 698 (2017–2018), der regjeringen er bedt om å fremme forslag om å utvide straffelovens bestemmelser om hatefulle ytringer, hatkriminalitet og diskriminering slik at de også omfatter hatefulle ytringer som fremsettes, eller diskriminering som utøves, på grunn av en persons kjønnsuttrykk eller kjønnsidentitet. Vurdere sammenhengen mellom kjønn, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk som diskrimineringsgrunnlag i straffeloven § 185 og likestillings- og diskrimineringsloven § 39.

  • – Vurdere tiltak for å styrke innhold i og markedsføring av politiets meldetjeneste for hatefulle ytringer på nett og vurdere i hvilken grad tipsene bør følges opp av Kripos.

  • – Utarbeide et tydelig mandat til politiet, politidistriktene og statsadvokatene for å kunne prioritere arbeidet mot hatefulle ytringer, og gjennomgå hvilke ressurser og hvilken kompetanse som er nødvendig for å kunne forebygge og stoppe hatefulle ytringer også på nett.

  • – Gjennomgå politiets mulighet til å strømlinjeforme den nasjonale registreringen av anmeldelser av hatkriminalitet og hatefulle ytringer og systematisere den løpende datainnsamlingen om slike forbrytelser, og for øvrig se til at FNs menneskerettskomités anbefalinger i den avsluttende bemerkningen til Norges syvende periodiske rapport følges opp.

  • – Finne tiltak som vil øke kompetansen om netthets og hatkriminalitet hos politiet, statsadvokatene og i domstolene.

  • – Vurdere mulighetene og hva som kreves for å etablere en forsøksordning i konfliktrådene, der ofre for netthets skal ha mulighet til å bringe hetseren til mekling i konfliktrådet, og der hetseren skal kunne pålegges møteplikt.

  • – Legge til rette for at politiet får myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller annen administrativ sanksjon for netthets.

  • – Utrede hvordan mennesker som er truet på grunn av sine meninger og ytringer kan gis bedre beskyttelse. Redaktører og journalister skal ha et særskilt vern. Gå gjennom hvordan politiet kan sørge for etterforskning i disse sakene, og se på et eventuelt behov for faste kontaktpersoner for denne gruppen hos politiet.

  • – Gjennomgå hvilken opplæring som i dag gis i nettvett og bruk av sosiale medier i grunnskolen og vurdere i hvilket stadium av utdanningen dette bør inn med tanke på videre utvikling av læreplanene på dette området.

  • – Gjennomgå forskning som omhandler netthets, omfanget, teknologiens rolle og hva som hittil virker som effektive tiltak, og komme med anbefalinger om videre forskning på området.»

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 66 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.06.45)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av hvorvidt det vil være formålstjenlig og forholdsmessig å gi politiet myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr eller andre administrative sanksjoner for netthets. Det må gjøres en avveiing av ulike hensyn, inkludert – men ikke begrenset til – retten til ytringsfrihet og uskyldspresumsjonen.»

Arbeiderpartiet har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Senterpartiet ble med 59 mot 41 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:173 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maria Aasen-Svensrud, Lene Vågslid, Jan Bøhler, Hadia Tajik, Kari Henriksen og Ingvild Kjerkol om tiltak for å bekjempe netthets – vedtas ikke.

Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble bifalt med 66 mot 34 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 15.07.34)

Presidenten: I sak nr. 7 foreligger det ikke noe voteringstema.

Forrige kapittel