Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Første taler er,
på vegne av saksordfører Peter Frølich, Ingunn Foss.
Ingunn Foss (H) [11:08:12 ] : En enstemmig komité understreker
at de norske domstolene fungerer godt og har generelt svært høy
tillit hos befolkningen. Dommerne framstår som uavhengige og nøytrale,
og generelt behandler domstolene saker raskt og med høy kvalitet.
Dette har stor betydning for rettssikkerhet, forutsigbarhet og samfunnsmessig
stabilitet. Det betyr også at Norge er et attraktivt land for handel
og investeringer.
I Domstolkommisjonens
mandat pekes det på at domstolenes rammebetingelser har endret seg
den siste tida. Det er stadig flere saker for domstolene, og de
er generelt mer krevende enn før, bl.a. på grunn av internasjonal
påvirkning på norsk rett og samfunnet generelt. Dette stiller store
krav til dommernes kompetanse og kapasitet. Også befolkningen og
demografien har endret seg, bl.a. gjennom innvandring og at en større
andel av befolkningen bor i sentrale strøk. Kommunikasjon og arbeidsmåter
endres i takt med digitalisering av samfunnet. Domstolkommisjonen
konkluderer enstemmig med at tingrettene står overfor store utfordringer,
og at det er behov for strukturendringer.
Det er samme budskap
som framføres fra sorenskriveren i mitt distrikt, Lister-regionen
i Agder. Han sier at domstolen er sårbar med tanke på kompetanse
og kapasitet, spesielt når det gjelder spesialisering og hvis noen blir
syke, men han ser muligheter for å kunne kompensere for dette uten
nødvendigvis å legge ned og sentralisere til de større byene.
Domstolkommisjonen
la fram forslag til endringer i tingrettsstrukturen i oktober 2019.
Allerede før utvalget fikk levert sin rapport, har Senterpartiet
skrinlagt hele arbeidet, bl.a. ved å fremme dette forslaget i mai 2019, fem
måneder før utvalget skulle levere sin rapport. Det kan ikke bety
noe annet enn at Senterpartiet ikke tar det på alvor, og at de ser
helt vekk fra både kommisjonens arbeid og konklusjoner, som også
Riksrevisjonen nylig framla i sin rapport.
Det vises til
store variasjoner i domstolene når det gjelder saksmengde, effektivitet
og fleksibilitet. At Senterpartiet og hele den rød-grønne sida ikke
ser at det finnes et potensial for å utnytte ressursene bedre, og
bare etterlyser mer penger, er betenkelig.
Domstolkommisjonens
konklusjoner er ikke regjeringens politikk. Men når et tungt faglig
utvalg leverer en utredning som forsøker å fortelle politikerne
hvordan status er og hva som bør gjøres, er det det minste vi kan
gjøre å gi det en seriøs behandling og ikke avfeie det, slik Senterpartiet
gjør før de i det hele tatt har sett innholdet.
Ifølge Domstolkommisjonen
står de små domstolene tomme 80 pst. av tida, samtidig som saksbehandlingstida
ved de største domstolene er så lang at kriminelle gis strafferabatt
som kompensasjon. Dette er ikke bra og en dårlig utnyttelse av den
samlede kapasiteten. Vi har også gode eksempler på tingretter som
har slått seg sammen, og hvor resultatet er større fagmiljø og bedre
tjenester til brukerne av domstolen.
Som sagt er Domstolkommisjonens
rapport ikke regjeringens politikk, men å gjøre som Senterpartiet
og si nei til alt og stå med ryggen til framtida er etter vårt syn ikke
en farbar vei.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:11:40 ] : La det ikke være noen
tvil: Arbeiderpartiet mener at domstolene må styrkes. Finansieringen
av domstolene er rammet av høyreregjeringens flate ostehøvelkutt
gjennom ABE-reformen. Flere steder varsles det nå om nedbemanning
i domstolene. Vi er inne i en tid der straffesakskjeden er under
stort press, og særlig går dette ut over folk som står i lengre
køer for å få sin sak behandlet i domstolene. Dette truer folks
rettssikkerhet, og det svekker offervernet ved at vanlige folks
liv blir satt på vent mens de kriminelle får strafferabatt.
Landet er tjent
med å ha en desentralisert domstolstruktur. Arbeiderpartiet er derfor
kritisk til at Domstolkommisjonen som er satt ned, først leverte
sitt forslag til ny struktur for så å skulle levere kvalitetsdelen
av innstillingen i 2021. Dette burde ha vært gjort samtidig, og
det burde ha vært presentert i én innstilling.
Arbeiderpartiet
kan ikke godta en storstilt sentralisering av våre domstoler. I
tillegg mener vi det er viktig at forslaget om store endringer i
domstolstrukturen behandles og voteres over her på Stortinget. Vi
ønsker derfor å videreføre praksisen med at spørsmål om nedleggelser,
sammenslåinger og lokaliseringer av domstoler legges fram for Stortinget.
Arbeiderpartiet
mener dagens desentraliserte domstolstruktur er god, og ser ingen
argumenter som skulle tilsi at den må endres. Unntaket er allerede
igangsatte sammenslåingsprosesser hvor det er enighet lokalt. Arbeiderpartiet
ønsker derfor en desentralisert domstolstruktur hvor fokuset er
folks rettssikkerhet, kvalitet ved domstolene, videre digitalisering
og likhet for loven.
Med bakgrunn i
det støtter vi forslagsstillernes forslag i punkt 1 og 3 og fremmer
i tillegg følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge
til rette for at dagens domstolsstruktur opprettholdes, med unntak
av sammenslåinger som er forankret i en lokal enighet.»
Jeg tar med det
opp Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstrepartis forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Maria Aasen-Svensrud har tatt opp det forslaget hun refererte.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:14:17 ] : De norske domstolene fungerer
gjennomgående godt og har høy tillit i befolkningen. Likevel har
regjeringen bestilt en utredning som legger opp til en storstilt
sentralisering av domstoler i hele Norge. Det som framstilles som
en uavhengig og helt fristilt prosess om domstolenes framtid, er
i realiteten en prosess som er designet for sentralisering. Regjeringen
har satt ned et utvalg på 16 personer, som er helt uten representasjon
fra distriktene, og gitt et mandat med en klar beskjed om å sentralisere.
Det startet med
at regjeringen bestilte en utredning om domstolenes framtid – en
bred utredning. Framtidig struktur skulle da vurderes på bakgrunn
av en rekke andre spørsmål. Så valgte man i stedet å løfte ut struktur
i en egen del og få den som en utredning før alle andre spørsmål
var vurdert. Da følger regjeringen altså samme oppskrift som den
fulgte i regionreformen: La oss tegne et kart først og se på formålet
med kartet etterpå. Det mener Senterpartiet er en helt bakvendt
måte å vurdere store, viktige spørsmål som struktur på. Derfor foreslår vi
å utsette spørsmålet om ny domstolstruktur til Domstolkommisjonen
er helt ferdig med sin jobb i 2020.
Ett eksempel er
at det i rapporten til Domstolkommisjonen foreslås ny rettskretsinndeling,
mens det først er i neste delrapport de skal si noe om hvem som
har kompetanse til å gjøre endringer i rettskretsene. Dette er jo
et helt sentralt spørsmål når vi skal ta stilling til hvordan rettskretsene
våre skal inndeles.
Samtidig som det
foregår en debatt om domstolstruktur, forskutterer regjeringen og
domstolenes direktorat, Domstoladministrasjonen, sentralisering
gjennom administrative vedtak. Det er det mange eksempler på: Halden
tingrett – som i 2018 ble underlagt Fredrikstad tingrett med felles
ledelse, Fosen tingrett – som i 2018 ble lagt under Sør-Trøndelag
tingrett med felles ledelse, og Sunnhordland tingrett på Stord –
som i 2019 ble underlagt Haugaland tingrett med felles ledelse,
selv om Sunnhordland selv ønsket å bli slått sammen med Hardanger.
Gjennomgående
nektes mindre eller nedleggingstruede domstoler å ansette nye folk,
oppgradere lokalene sine eller digitalisere. Regjeringen og Domstoladministrasjonen
tvinger dem til å henge etter i utviklingen og bruker det så som
et argument for å legge dem ned.
Domstolenes ressurser
har vært knappe over lang tid, og Senterpartiet mener det er veldig
uheldig at regjeringen tvinger fram sentralisering gjennom budsjettkutt og
administrative vedtak. Det skjer utenfor demokratiet, og det kan
bli en trussel mot domstolenes uavhengighet. Antallet tingretter
er f.eks. blitt redusert allerede siden vi fremmet dette forslaget
i fjor, og det uten at det er gjort noe vedtak i Stortinget.
I behandlingen
av statsbudsjettet for 2016 stemte Stortinget ned forslag om nedleggelse
av mange tingretter, og det var fordi det var for dårlig utredet.
Da er det litt spesielt at man bare tre år senere kan legge ned
tingretter uten å forankre det i Stortinget.
Jeg vil gjerne
ønske statsråden velkommen på jobb til sin første dag i Stortinget
som justisminister. Hun er kanskje den statsråden som er mest kjent
for sentralisering i Norge etter å ha tvangssammenslått fylker og kommuner
som kommunalminister. Regjeringen har nå utnevnt en ny distriktsminister
og synes å ha blitt litt mer opptatt av distriktene enn før. Jeg
er veldig spent på om det også vil gjelde for justisfeltet. Regjeringen
prøver å framstå distriktsvennlig. Samtidig har reformdronningen
fått posten som justisminister midt i debattene om politireform
og domstolreform. Hvis regjeringen skal ha noe troverdighet på at
de ønsker å føre en god distriktspolitikk, må de begynne med å stoppe
forslaget om massive nedleggelser i domstolene og stoppe de administrative
prosessene som fører til sentralisering uten demokratisk forankring.
Jeg mener statsråd
Mælands første oppgave som justisminister bør være å skrote forslaget
om massiv nedleggelse av domstoler, ellers vil store deler av Norges
befolkning få svekket rettssikkerhet, veldig lange reiseveier og
store kostnader som blir lagt over på dem.
Representanten
Ingunn Foss kritiserte oss for å kritisere dem. Vi var ute med kritikk
allerede i fjor, og det var ikke fordi vi kunne spå – det var fordi
vi kan legge sammen to og to. Når vi ser et mandat som er sentraliserende,
og en kommisjon som ikke består av distriktsrepresentanter, sier
det seg selv at det vil gi sentralisering. Verre er det ikke.
Jeg avslutter
med det og vil ta opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten
Emilie Enger Mehl har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Presidenten vil
si at dersom han oppfattet riktig og representanten brukte en karakteristikk
av statsråden, var det unødvendig.
Himanshu Gulati (FrP) [11:19:38 ] : Jeg vil også begynne med
å gratulere den nye statsråden med hennes nye jobb og ønske henne
lykke til videre i det viktige arbeidet.
Domstolkommisjonen
har lagt fram sitt forslag til ny struktur, og det har møtt mange
reaksjoner. Det er viktig å ha en domstolstruktur i Norge som både
ivaretar høy kvalitet og faglig ekspertise i det arbeidet som gjøres,
samtidig som man har god dekning over hele landet. Akkurat nå foreligger
det ingen strukturendringer til behandling, men dersom det kommer
forslag om det, skal Fremskrittspartiet ta stilling til det. Vi er
opptatt av å ivareta begge deler – at man har god faglig kvalitet
i det arbeidet som gjøres i domstolene rundt omkring, og at man
samtidig ikke har plassering på for få steder. Vi mener det blir
feil å stemme for dette forslaget når det ikke er noen endring til
behandling for øyeblikket, og vil komme tilbake med vår holdning
dersom det kommer forslag om endring.
Petter Eide (SV) [11:20:56 ] : Takk til representanten Emilie
Enger Mehl, som har gjort et veldig grundig arbeid, vil jeg si,
i å framlegge denne dokumentasjonen og legge fram grundige argumenter
for dette. Vi skal jo fortsette denne debatten senere, også i en
interpellasjon senere i dag.
Jeg er grunnleggende
sett opptatt av at vi skal bygge en god rettsstat i Norge. Vi har
en fenomenal rettsstat i Norge, som den nye justisministeren nå
skal få lov til å lede. Det er lite kriminalitet i Norge, og det
er stor tillit både til politiet og til domstolene våre. Slik må
det være, og det må være Stortingets oppgave å sikre nødvendig reformarbeid,
slik at tilliten til rettsstaten ytterligere forsterkes blant folk
flest. Det betyr at rettsstatens institusjoner må være nær folk.
Folk må oppleve at politiet er til stede i deres liv, de må også
oppleve at domstolene er nær dem, slik at de slipper en lang og
vanskelig arbeidsvei, og de må kjenne til det lokale preget ved
domstolene. På den måten får de også større tiltro til de beslutningene
som domstolene faktisk tar.
Det betyr at SV
er imot den massive sentraliseringen som det nå ligger an til. Vi
mener at en desentralisert domstolstruktur er helt avgjørende. Det
betyr ikke at vi skal fryse dagens situasjon; lokale endringer basert
på en type lokal enighet kan være fornuftig. Vi vil definitivt ikke
sette oss imot endringer, av ulike grunner. Hovedproblemet er, som
flere har pekt på, selvfølgelig at domstolene møtes med økonomiske
kutt. Det fører til overbelastning og overarbeid for dem som jobber
der, og lang saksbehandlingstid, som Riksrevisoren har påpekt. Dette
kan til syvende og sist føre til dårligere kvalitet i de avgjørelsene
som blir tatt, noe som da er et rettssikkerhetsproblem. Her har
vi et eksempel på at hvis vi strammer inn økonomien til domstolene
for mye, kan det svekke folks tillit til domstolene, noe som da
er et alvorlig problem.
Jeg er 99 pst.
enig i Senterpartiets intensjon, nå skal jeg pirke litt i den ene
prosenten jeg ikke er enig i. Vi har valgt å ikke støtte Senterpartiets
forslag og prinsippet om at domstolene må være basert på en lokal
frivillighet. Man må gjerne korrigere meg hvis jeg tar feil, men det
kan leses som at det lokale – enten det er det lokale rettsområdet,
kommunen eller hvem det måtte være – skal ha en slags vetorett når
det gjelder endringer. Det synes jeg er et vanskelig prinsipp. Domstolene
er én av tre nasjonale statsmakter. De tre statsmaktene må fordeles,
allokeres, og fordelingen av ressursene må være sett ut fra nasjonens
behov, ikke kun ut fra det lokale behovet. Det kan heller ikke være
slik at det f.eks. skal være lokal vetorett når det gjelder å bestemme
hvor vi skal ha militærleirer eller politistasjoner. Dette er nasjonale
ressurser og må fordeles nasjonalt. Senterpartiets forslag, som
vi ikke støtter, vil forhindre storting og regjering i å ta gode
nasjonale beslutninger knyttet til den desentraliserte fordelingen
av domstolene våre.
Jeg synes heller
ikke prinsippet om lokal frivillighet er veldig god distriktspolitikk,
for det er én samlet ressurs, domstolene, som Stortinget beslutter,
og hvis det legges opp til en type lokal vetorett, vil de ulike
distriktene, de ulike rettsområdene, settes opp mot hverandre. Én
domstol ett sted vil da konkurrere ut et annet. Dette er egentlig
svært lite distriktsvennlig, for når de ulike distriktene settes
opp mot hverandre, gjelder det å komme først til mølla og slå fast
sin lokale vetorett aller først.
Vi er 99 pst.
enig med Senterpartiet. Vi ønsker å ha størst mulig grad av desentralisert
domstolstruktur, så vi støtter de argumentene som er kommet opp,
men vi synes altså forslaget om prinsippet om lokal frivillighet
er å gå litt for langt.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:26:13 ] : Også jeg vil gratulere
statsråden med ny stilling og ønske lykke til. Kristelig Folkeparti
ser fram til et godt samarbeid i den forbindelse.
Domstolkommisjonen
har nå kommet med del én av sitt arbeid og anbefaling. Det er et
oppdrag fra regjeringen. Kristelig Folkeparti mener at alle sider
ved offentlige institusjoner, administrasjon og struktur til enhver
tid må tåle en gjennomgang og kritisk vurdering. I denne runden
gjelder det altså tingsteder og kretsgrenser. Senere kommer del
to, en ny rapport og utredning fra kommisjonen, som ser mer på kvalitet,
innhold og arbeidsformer. Disse to til sammen skal gi landet en domstolfunksjon
som skal være tilpasset vår tid og samfunnets behov.
Kristelig Folkeparti
vil derfor understreke at dagens tema gjelder kommisjonens eget
forslag og spørsmålet om høring, ikke selve saken. Forslaget er
altså ikke regjeringens politikk, men regjeringen skal ta stilling
til hvordan høringen skal legges opp.
Jeg legger ikke
skjul på at Kristelig Folkeparti deler noen av forslagsstillernes
bekymringer. Spørsmålet om struktur kan ikke vurderes isolert og
alene ut fra de kriterier som kommisjonen har vektlagt på faglig
grunnlag. Derfor var vel også Kristelig Folkeparti først ute med
å være kritisk til kommisjonens forslag til omstrukturering – ja,
nesten før det ble framlagt.
Rettssikkerhet,
spesialisering og effektivitet og tekniske forbedringer i rettspleien
opphever ikke behovet for å gjøre grundige vurderinger omkring distrikt
og grenser, regionale forhold og økonomi, med tilhørende plassering
av rettssteder. Det er spørsmål om totalvirkning og samfunnskostnader,
og om andre effekter for lokalsamfunn som eventuelt mister sin tingrett.
Det er også spørsmål om hvordan vanlige folk, næringsliv og institusjoner
opplever endringer. De må høres. Dette er forhold som må vurderes
og tas i betraktning, og vektes opp mot en optimal ressursutnyttelse
i rettspleien isolert sett.
Kommisjonen har
imidlertid gjort et solid stykke faglig arbeid. Resten er nå politikk.
Kristelig Folkeparti ser helst at dette arbeidet ses i en større
sammenheng. Det betyr ikke å forenkle spørsmålet til for eller imot sentralisering,
slik Senterpartiet nå gjør i sitt forslag. Det går ikke. Like viktig
er nemlig rettssikkerhet, kvalitet i hele saksgangen, habilitet,
spesialisering og kompetanse i krevende saker og dertil ressursutnyttelse.
Kristelig Folkeparti
stemmer i dag imot de framsatte forslagene og har trygghet for at
regjeringen vil håndtere den videre saksgangen på en klok måte.
Statsråd Monica Mæland [11:29:28 ] : Regjeringen er opptatt
av at innbyggerne i hele landet skal ha et godt og likeverdig domstolstilbud.
Det er veldig viktig for meg å understreke at Domstolkommisjonens
utredning ikke er et uttrykk for regjeringens politikk, men for en
faglig anbefaling. Fra regjeringens side har vi ennå ikke tatt stilling
til hvordan anbefalingene skal følges opp. Kommisjonen peker på
noen tydelige utfordringer, og det må vi ta på alvor.
Siden departementet
ga sin uttalelse til representantforslaget, har Riksrevisjonen levert
sin rapport om saksbehandlingstid og effektivitet i tingrettene
og lagmannsrettene. Riksrevisjonen peker på flere av de samme utfordringene
som Domstolkommisjonen begrunner sitt strukturforslag med, som store
variasjoner i effektivitet og manglende fleksibilitet mellom domstolene.
Domstolkommisjonen
har jobbet i overkant av to år før den la fram sin første delutredning
om struktur. Jeg har lyst til å understreke at Domstolkommisjonen har
jobbet parallelt med begge utredningene, og ikke behandlet strukturspørsmålet
isolert. Det framgår av NOU 2019: 17 at kommisjonen legger til grunn
at
«kjerneoppgavene vil bli videreført,
og at det i delutredning II ikke er aktuelt å ta ut eller tilføre
større saksområder slik at grunnlaget for vurderingene av strukturspørsmålet
blir endret».
På den bakgrunn
kan jeg ikke se at det er grunn til å utsette behandlingen av Domstolkommisjonens
delutredning om struktur fram til kommisjonens andre og siste delutredning
foreligger. Kommisjonen har lagt vekt på at domstolene i større
grad enn i dag skal kunne tilpasse seg framtidige endringer i oppgaver,
sakstyper eller saksmengde i sitt forslag til struktur.
La meg da si noe
om forslaget som gjelder å stoppe avgjørelser om sammenslåing og
felles ledelse til kommisjonen har avsluttet sitt arbeid. Komiteens
flertall viser til at Stortinget ved behandlingen av statsbudsjettet for
2016 avviste en rekke forslag om strukturendringer i domstolene,
hovedsakelig begrunnet i at forslagene var for dårlig utredet. Nå
har vi altså nettopp mottatt en grundig utredning. Da synes jeg
ikke det er grunnlag for å utsette behandlingen av strukturendringer
ytterligere.
Hovedformålet
med ordningen med felles ledelse er å øke fleksibiliteten, bedre
ressursutnyttelsen og redusere sårbarheten i domstolene. Målet sammenfaller
for så vidt med både Domstolkommisjonens og Riksrevisjonens anbefalinger
om økt fleksibiliteten mellom domstolene. Jeg understreker at felles
ledelse ikke rokker ved domstolstrukturen. Domstolene som er omfattet
av ordningen med felles ledelse, består som selvstendige enheter
– det er altså ikke snakk om å legge én domstol under en annen.
Det er dessuten mitt inntrykk at domstolene som har felles ledelse,
er fornøyd med hvordan ordningen fungerer. Felles ledelse kan medvirke
til noe økt fleksibilitet og effektivitet, men gir ikke på langt
nær samme effekt som sammenslåing av domstoler – utvidelse til større
rettskretser.
Det er opp til
Domstoladministrasjonens styre å vedta og etablere felles ledelse
av domstoler. Styret kan i særlige tilfeller fastsette at to eller
flere domstoler skal ha felles ledelse. Styret har vedtatt at felles
ledelse skal vurderes når det blir ledig en stilling som domstolsleder. Departementet
har vurdert om beslutningene om felles ledelse er et enkeltvedtak
som kan omgjøres av departementet, men har kommet til at det er
en administrativ beslutning som ikke utløser klagerett. Stortinget
eller regjeringen har derfor ikke adgang til å overprøve Domstoladministrasjonens
beslutning om felles ledelse.
Jeg er helt enig
med flertallet i at uavhengige domstoler er en klar forutsetning
for en velfungerende rettsstat. Som den tredje statsmakt har domstolene
en helt sentral stilling i en demokratisk rettsstat. Domstolenes uavhengighet
er et av de mest sentrale trekkene i en rettsstat. Opprettelsen
av Domstoladministrasjonen i 2002 ble nettopp begrunnet med at uavhengighet
også i administrativt henseende støtter opp under uavhengigheten
i det dømmende arbeidet. Domstolenes særstilling bør være utgangspunktet
for enhver debatt.
For å få bedre
innsikt i domstolenes driftssituasjon ba vi Domstoladministrasjonen
om en analyse av domstolenes driftssituasjon etter innføring av
ABE-reformen. Konsulentselskapet Metier har på oppdrag fra Domstoladministrasjonen
utført en slik analyse. Ett av funnene i rapporten er at domstolene
har klart å redusere bemanningskostnader uten at det har gått på
bekostning av kjernevirksomheten. Antall dommere og utredere har
i perioden 2014–2018 økt, og det viser altså at de har greid en
reform uten å ta ned viktig kompetanse.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:34:46 ] : Statsministeren har
tidligere gitt en klok uttalelse:
«Både bosted og arbeidsmiljø påvirker
perspektiver og kunnskapstilfang, dette gjelder også for fageksperter.
Regjeringen må derfor bli flinkere til å hente faglig ekspertise
fra miljøer utenfor hovedstadsregionen.»
Det sitter uten
tvil dyktige fagfolk i kommisjonen, med bred faglig kompetanse.
Likevel er det svært problematisk at kommisjonen har hatt en skjev
representasjon. Det har manglet representanter fra små og mellomstore
domstoler i dette arbeidet. Om det hadde vært på plass, ville det
kunne gitt andre vurderinger og synspunkter enn dem som har kommet
fram i kommisjonens rapport, og som antakeligvis ville gitt et godt
perspektiv, særlig for distriktene i vårt langstrakte land. Er statsråden
enig i denne vurderingen?
Statsråd Monica Mæland [11:35:46 ] : Mitt utgangspunkt er at
vettet er veldig godt fordelt i dette landet, og at vi bør ta hele
landet i bruk når vi henter råd. Jeg har brakt i erfaring – for
det har vært min jobb å forberede meg ganske raskt til alle disse
sakene vi har i dag – at Domstolkommisjonen har vært representert
fra hele landet, også fra steder med mindre tilknytning. I kommisjonen
sitter bl.a. jordskifterettslederen i Sunnfjord og Ytre Sogn jordskifterett
i Førde, som er en liten domstol. Kommisjonen har også et medlem
fra Tromsø, som er lagdommer i den nest minste lagmannsretten, og
som i tillegg er leder i Utmarksdomstolen for Finnmark. Kommisjonen
har også to medlemmer fra Ålesund, og den ene av disse er sorenskriver
i Sunnmøre tingrett, som er en liten eller mellomstor domstol.
Man vil alltids
kunne kritisere sammensetningen, men her er altså både tingrett,
lagmannsrett og Høyesterett representert, og i tillegg har de hatt
en utadrettet virksomhet. Så jeg tror vi skal stole på integriteten
til utvalget.
Presidenten: Skal
representanten ha en replikk til? Man må be om ordet.
Maria Aasen-Svensrud (A) [11:37:00 ] : Beklager, president,
jeg var opptatt av å lytte til statsråden.
Det er klart at
det har vært god kompetanse i kommisjonen, men flertallet i komiteen
har påpekt under behandlingen av denne saken at de små tingrettene
og jordskifterettene sendte 39 forslag til Domstoladministrasjonen
til medlemmer i kommisjonen, og ingen av disse forslagene ble tatt
til følge ved sammensetningen av den. Så det skortet ikke på muligheter
for å ta inn enda flere dyktige fagfolk fra utenfor ring 3. Flertallet mener
derfor at det er både synd og bemerkelsesverdig at ingen av disse
forslagene til gode kandidater ble hensyntatt. Kan statsråden dele
denne vurderingen?
Statsråd Monica Mæland [11:37:50 ] : Så langt gjør jeg altså
ikke det. Denne kommisjonen har hatt 16 medlemmer. Flere av dem
har jeg redegjort for, de kommer fra små og mellomstore domstoler.
Og det er en kommisjon som har hatt en veldig utadrettet virksomhet,
og som har ønsket å hente innspill.
Jeg mener at heller
enn å gå på sammensetningen av kommisjonen bør man se på forslagene
og diskutere dem. Det er selvsagt lov til å være veldig uenig i
dem. Det forstår jeg. Jeg forstår at dette er viktige spørsmål for domstolen,
men det er selvsagt også politikk og distriktspolitikk. Jeg har
ingen problemer med det. Men når det gjelder sammensetning, har
jeg altså tillit til den sammensetningen vi har hatt, og tillit
til at det er faglighet og integritet som har gitt de forslagene
vi nå har på bordet.
Jenny Klinge (Sp) [11:38:49 ] : Vi i Senterpartiet har fått
solide dosar med kritikk fordi vi meinte det var rett å behalde
ein desentralisert domstolstruktur allereie før Domstolkommisjonen
kom med rapporten sin. Vi drog visst ein forhasta konklusjon den
gongen.
I dag høyrer vi
i salen Høgres stortingsrepresentant Ingunn Foss seie at Senterpartiet
seier nei til alt og står med ryggen til framtida. Høgres måte å
seie ja på – og stå med ryggen til fortida – er visst å nekte små
domstolar digitalisering og enkelte stader nye, faste stillingar.
Og dei har m.a. stoppa bygginga av eit nytt tinghus i Molde, lenge
før kommisjonsrapporten kom, med å vise til framtidige strukturprosessar.
Viss meininga
var å få det til å framstå som at regjeringa ikkje har vore innstilt
på store strukturendringar før kommisjonsrapporten kom, meiner statsråden
då at framgangsmåten til Høgre og regjeringa er tillitsvekkjande?
Statsråd Monica Mæland [11:39:43 ] : Jeg hører Senterpartiet
fortelle hva som er problemet med denne rapporten, og jeg hører
hva man er imot. Det jeg ikke hører, er hva man er for. Vi har altså
sett store endringer også på dette området, og spørsmålet er selvfølgelig hvordan
vi skal forholde oss til det. Regjeringen har økt dramatisk investeringene
i digitalisering av domstolene – 364 mill. kr fra 2014 og fram til
i dag – så det pågår et stort digitaliseringsarbeid. Det skal vi
fortsette med. Men løser det hovedutfordringen, nemlig ulikheter
i små og store tingretter? Løser det kompetansebehovet, og løser
det den utviklingen vi ser? Det er jo ikke regjeringen som har vedtatt
at man har seks ganger flere advokater per innbygger i Oslo-området
enn det man f.eks. har i Vestland. Så det pågår noen helt andre
strukturendringer her, som gjør at vi også på dette området må diskutere
struktur. Det er vanskelig og det er smertefullt, men det tror jeg
vi må gjøre.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:41:03 ] : Statsråden var inne på
dette med Domstoladministrasjonens adgang til å vedta felles ledelse.
Hun sa at departementet ikke har mulighet til å overprøve de vedtakene
fordi det ikke er et enkeltvedtak, men en administrativ beslutning. Det
kan godt stemme. Adgangen til å beslutte felles ledelse er i en
forskrift med hjemmel i domstolloven § 33, og det er en adgang som
Domstoladministrasjonen har, med vilkåret «i særlige tilfeller».
Men vi ser jo i praksis at det blir besluttet felles ledelse nærmest
konsekvent, f.eks. der noen skal gå av med pensjon, eller der det
blir en ledig sorenskriverstilling. Da får domstolen felles ledelse
med en annen tingrett i stedet for å få ansatt en ny sorenskriver.
Og det ser ut som om det gjelder et prinsipp om at man får felles
ledelse ved pensjon, og ikke i «særlige tilfeller».
Så da er mitt
spørsmål om statsråden mener det er nødvendig å stramme inn den
forskriften, siden Domstoladministrasjonen går langt utover det
som egentlig var ment.
Statsråd Monica Mæland [11:42:04 ] : Jeg har ikke grunnlag
for å mene at den forskriften skal strammes inn. Jeg har tvert imot
grunnlag for å tro at domstolenes uavhengighet er helt avgjørende
for vår rettsstat. Derfor er jeg veldig opptatt av at vi ikke politiserer
slike spørsmål, men at domstolene organiserer seg på den måten de
mener at de best får utnyttet sine ressurser og kan ta faglig gode
avgjørelser. Det er viktig for alle våre innbyggere. Så mitt utgangspunkt
er at dette er et spørsmål der jeg overlater til Domstoladministrasjonen
å beslutte.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:42:39 ] : Vi har vært inne på at
kommisjonen er skjevt sammensatt, og at mindre og mellomstore domstoler
ikke opplever seg representert der og ikke føler seg forstått. Jeg
har lyst til å referere et sitat fra rapporten som jeg synes understreker
det, der kommisjonen forsøker å drøfte om personlighetstyper kan
ha sammenheng mellom geografi og hvor effektive folk er. Det står:
«Noe av forskjellen i produktivitet
mellom domstoler kan for eksempel skyldes at ulike personlighetstyper
søker seg til ulike domstoler. Det er mulig å tenke seg, men ikke
nødvendigvis sannsynlig, at det kan foreligge en overvekt av særlig
produktive personer i større domstoler. I så fall vil hele eller deler
av effekten som tilskrives domstolstørrelse, i realiteten skyldes
egenskaper ved de ansatte. Tilsvarende kan det også være motsatt,
altså at mer produktive personer søker seg til mindre domstoler.»
Jeg synes det
er ganske respektløst å drøfte om personlighetstyper er relevant
i en slik sammenheng. Er statsråden enig i det?
Statsråd Monica Mæland [11:43:37 ] : Representanten inviterer
meg til å drøfte kommisjonens rapport og innholdet i den. Det vil
jeg anbefale at man gjør med kommisjonen. Dette er altså ikke regjeringens
innstilling til Stortinget. Dette er en uavhengig faglig vurdering,
og hvis man vil vite mer om det, må man spørre dem som har gjort
det arbeidet. Det har ikke vi gjort. Vi skal nå vurdere de forslagene
som kommer, og så skal vi behandle dem på en skikkelig måte og på
den måten vi mener er riktig.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Jenny Klinge (Sp) [11:44:24 ] : Domstolane våre er heilt avgjerande
for rettsstaten, og ein mangfaldig struktur på domstolane bidreg
til at rettsstaten er til stades over heile landet. Tilliten til
norske domstolar er svært høg blant innbyggjarane, og dette er av
stor verdi for samfunnet vårt. Vi må aldri ta dette for gjeve. Éin ting
er tilliten folk har til rettsvesenet, noko anna er den tilliten
folk har til politiske prosessar. Folk i dette landet bør ha grunn
til å gå ut frå at prosessar som går føre seg i regjering og her
på Stortinget, er fornuftig lagde opp. Den prosessen som regjeringa
legg opp til når det gjeld domstolstrukturen, kan dessverre ikkje
seiast å vere det. Senterpartiet har derfor lagt fram forslag som kan
bøte på det.
Målet vårt er
å sikre at spørsmålet om strukturendringar blir sett i samanheng
med alt det andre som Domstolkommisjonen vart bedd om å greie ut
då dei først fekk mandatet sitt frå regjeringa. Den framskunda fristen
som akkurat spørsmålet om strukturendringar fekk, saman med den
skeive samansetninga i Domstolkommisjonen, har ført til sterke reaksjonar
rundt om i Domstols-Noreg og også politisk strid. Målet til regjeringa
var truleg å få gjennomført samanslåing av domstolane med mest mogleg
ro i sjøen rundt seg, men i staden har dei sørgt for å piske opp
havet kraftig før dei sjøsette båten, i dette tilfellet ein båt
full av samanslåingsforslag frå Domstolkommisjonen.
Stortingsrepresentantane
frå regjeringspartia har tydelegvis lyst til å piske opp havet endå
litt meir, noko vi kan sjå i merknadene i innstillinga til denne
saka. Der står det m.a. frå Høgre og Framstegspartiet:
«Disse medlemmer er innstilt på
å ta Domstolkommisjonens arbeid til grundig og seriøs behandling
i motsetning til Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse medlemmer
finner det oppsiktsvekkende at et så omfattende arbeid utført av våre
fremste eksperter på området, ble avfeid så raskt.»
Litt lenger nede
skriv Høgre og Framstegspartiet vidare:
«En dommers jobb er å lese all relevant
dokumentasjon i en sak, så lytte til begge parter og deretter tenke
seg om nøye. Først da kommer det en konklusjon. Disse medlemmer
mener Arbeiderpartiet og Senterpartiet kunne latt seg inspirere
av denne arbeidsmetoden.»
Som dei fleste
truleg forstår, les eg ikkje opp dette som Høgre og Framstegspartiet
har skrive, fordi eg er særleg imponert over det dei skriv. Tvert
imot gjer eg det for å vise korleis arroganse kan parast med overmot
også i komitémerknader. Viss vi prøver å tolke det dei seier, er
det lett å gå ut frå at dei meiner det er useriøst å vere ueinig
i standpunkta deira.
Viss dei verkeleg
var opptekne av å lytte til dei fremste ekspertane på området, er
det sørgjeleg at dei ikkje sjølve ser at det er eit problem at Domstolkommisjonen bestod
av ingen – eg gjentek: ingen – representantar frå dei mindre domstolane.
Vi i Senterpartiet
understreka allereie før regjeringa sette ned kommisjonen, at eit
slikt utval måtte ha brei samansetning, og at vi ønskte at det vart
lagt vekt på geografi, service og tilgjengelegheit for publikum.
Kanskje Høgre og Framstegspartiet òg kunne gjort klokt i å lytte
til oss innimellom og la seg inspirere av arbeidsmetoden vår, som
er å lytte til folk rundt om i heile landet. I denne saka ville
det i praksis ha betydd at dei måtte lytte også til dei mindre domstolane
og til områda rundt desse domstolane.
Presidenten: Presidenten
gjør oppmerksom på at uttrykket «arroganse» ikke er å anse som god
parlamentarisk språkbruk og er tidligere påtalt i denne salen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:47:37 ] : Tidligere høyesterettsdommer
Jens Edvin Skoghøy sa til Rett24 den 26. desember 2019:
«Domstolskommisjonen har etter min
mening overspilt det faglige argumentet. Det er ikke slik at kvaliteten
på domstolene øker proporsjonalt med størrelsen. I min tid som dommer
i Høyesterett kan jeg ikke huske at de store tingrettene i særlig
grad utmerket seg positivt. Jeg vil nok heller si: Snarere tvert
imot! Mange mindre domstoler avsa gode dommer, og det var ikke «gull»
alt som kom fra Oslo tingrett!»
Jeg ber statsråden
merke seg det.
Mandatet for kommisjonen
ble utvidet med et tilleggsmandat. Tilleggsmandatet gikk på behandling
av barnevernssaker og tvister mellom foreldre. Mandatet var slik
at konklusjonen i praksis var gitt før kommisjonen avsluttet sitt
arbeid. Det er bekreftet av deltakere som arbeidet med saken.
Prosessen rundt
det hele forsterker den mistillit som har blitt i denne saken. Regjeringa
var så frimodig at den utnevnte administrerende leder Urke ved Domstoladministrasjonen
til medlem i utvalget, men avslo å ta med forslag til mange representanter
fra de små og mellomstore domstolene som hadde en annen stemme.
Det er også pussig at ekspertene hopper over tema som historikk,
grunnlaget for dagens høye tillit og – sist, men ikke minst – kostnadene
ved forslaget. Det siste burde jo økonomene i utvalget kunne mer
om enn om kvaliteten på de rettslige avgjørelsene. Er det god høyrepolitikk
i 2020 å ikke utgreie kostnader eller negative konsekvenser, langt
mindre motargumenter?
En statsråd fra
Høyre bør dele Senterpartiets bekymring over maktkonsentrasjon og
byråkratisering. Forslaget innebærer ikke bare at 38 lokale sorenskrivere forsvinner,
men at de 22 som blir igjen, skal bli domstolledere. Det innebærer,
sammen med en offensiv domstoladministrasjon, en konsentrasjon av
byråkratisk makt. Professor Hans Petter Graver har sagt:
«Sammenslåing av tingretter kan
gå utover rettssikkerheten.»
Vi må få en offentlig
debatt om innstillinga utover i landet. Hvorfor nedlegge velfungerende
tingretter som eksempelvis Kongsberg og Eiker tingrett? Vi må få
svar fra Høyre. Senterpartiet vil opprettholde tingretter med folkevalgt
støtte. Vi skal ikke akseptere det som er strategien: Vil du ikke,
så skal du – vi tar deg på økonomi og manglende IKT-løsninger i
de små tingrettene. Sånt er ikke anstendig opptreden fra en regjering.
Hans Inge Myrvold (Sp) [11:50:58 ] : Situasjonen knytt til
domstolane er ei sak som breier om seg på mange nivå i Stortinget
om dagen. Blant anna arbeider kontroll- og konstitusjonskomiteen
med Riksrevisjonens undersøking av sakshandsamingstid og effektivitet
i ting- og lagmannsrettane, der ein bl.a. har hatt opa høyring med
fleire av partane som er omtala i innstillinga til denne saka.
Bakgrunnen for
representantforslaget som er til handsaming her i dag, er ei rekkje
administrative vedtak i Domstoladministrasjonen om å slå saman leiing
av tingrettar, deriblant Sunnhordland tingrett til Haugalandet tingrett
mot tingretten sin eigen vilje. Høgre og Framstegspartiet har i
arbeidet i komiteen kritisert fleire av partia for ikkje å ta inn
over seg fakta og lytta til partane, og ei heller respektera framdrifta
og behandlinga av arbeidet til ekspertutvalet. Ei slik framstilling
og ikkje minst framtoning frå desse medlemane må i beste fall vera
behandla utan å lytta til folket, kommunane, regionane og ikkje
minst sorenskrivaren i bl.a. Sunnhordland tingrett.
I den opne høyringa
som gjekk føre seg for 14 dagar sidan, kom det fram ei rekkje moment.
Blant anna var det stor fortviling over ABE-reforma sine uvilkårlege kutt,
som for domstolane får store negative konsekvensar. ABE-reforma
tek ingen omsyn til pågåande arbeid, verken i Stortinget, i ekspertutval
eller i regjeringa elles. For Sunnhordland tingrett fekk dette direkte
innverknad på strukturen då sorenskrivar Knut Gramstad skulle gå
av med pensjon. ABE-reforma gav ikkje tilgang til å rekruttera ny
sorenskrivar gjennom Domstoladministrasjonens tilnærming om ikkje
å tilsetja ved naturleg avgang. Vidare kunne heller ikkje Domstoladministrasjonen
i den opne høyringa svara for kvifor den samanslåtte Bergen tingrett
i dag ligg med lengst sakshandsamingstid av alle landets tingrettar.
Dette trass i at Nordhordland tingrett vart slått saman med nemnde tingrett
i 2017 og såleis burde vore eit utstillingsvindauge for tenkte samanslåingar
og omstruktureringsprosessar.
Til slutt vil
eg framheva mangelen på involvering av tingrettane sjølve i det
pågåande arbeidet med effektivisering og reformering. Skal ein lukkast
med ei omstilling, kan ikkje Domstoladministrasjonen aleine definera
og poengtera kva og korleis ein skal nå måltala for domstolane.
Med dette som
bakteppe er det heilt naudsynt å stogga prosessane og følgja tilrådinga
frå komiteen om å venta på vidare avgjerder om samanslåing og felles
leiing inntil endeleg utgreiing frå Domstolkommisjonen ligg føre
seinare.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:54:09 ] : Jeg synes det er litt
spesielt at statsråden ikke vil ta stilling til innholdet i rapporten
i det hele tatt. Jeg mener det også er spesielt at regjeringspartiene
ikke evner å se at sammensetningen av kommisjonen, prosessen og
ryddigheten rundt nedsettelsen av den – det arbeidet som foregår
parallelt i Domstoladministrasjonen – er viktig, og at de ikke er bekymret
for det, og at de ikke er bekymret i det hele tatt når vi har en
administrasjon som opererer med strukturendringer parallelt med
de diskusjonene som foregår i demokratiet. Det blir jo konsekvent
avfeid.
Når vi i Senterpartiet
får kritikk for å ha lagt fram vår kritikk før kommisjonen kom med
sin rapport, mener jeg at det viser Høyres manglende innsikt i prosessen som
ligger bak rapporten. Hvis man har satt seg inn i hvordan kommisjonen
ble nedsatt, hvem som satt i den, og hva som var mandatet, er det
ikke vanskelig å forstå hvordan vi kunne kritisere rapporten før
den kom.
I mars i fjor
sa vi f.eks. at vi fryktet at to tredjedeler av landets tingretter
kunne bli historie, og det var akkurat det som ble forslaget. Det
er ikke fordi vi er gode til å gjette, det er fordi vi så at Domstolkommisjonen
hadde fått klare bestillinger. De ble bedt om å se hen til tidligere
utredninger, bl.a. en utredning fra Domstoladministrasjonen som
la opp til et minimumstall på 8–10 dommerårsverk per tingrett. Hvis
man skal følge det, må man jo legge ned to tredjedeler av landets
tingretter.
Jeg mener at prosessen
rundt hvordan domstolene skal se ut i framtiden, er av veldig høy
viktighet, for domstolene er veldig viktige for Norge. De er en
statsmakt, de er viktige for befolkningen, og det må være en ryddig prosess.
Det er også derfor jeg har fremmet en interpellasjon om akkurat
det: hvordan forholdene rundt Domstolkommisjonen påvirker hvilken
verdi den rapporten kan ha. Det blir neste debatt i salen i dag.
Det blir spennende å se om Høyre ønsker å engasjere seg i den debatten
også.
Ole André Myhrvold (Sp) [11:56:48 ] : Sentraliseringen vil
tilsynelatende ikke noen ende ta under regjeringen Solbergs styre,
med støtte fra regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Man kan ikke fortsette
å skyve Domstolkommisjonen foran seg. Jeg skal ikke bruke så mye
tid på de utredninger og anbefalinger som kommer derfra, men parallelt
med den såkalte prosessen som Domstolkommisjonen kjører, pågår det
såkalt frivillige prosesser. I Østfold, f.eks., har det siden forrige
runde, da stortingsflertallet satte foten ned for sammenslåing av
tingretter, pågått et press fra enkelte for flere sammenslåinger,
til tross for at både enkelte sorenskrivere, dommere, tillitsvalgte
og ikke minst lokalsamfunnene har vært sterke motstandere.
I forbindelse
med at enkelte sorenskrivere pensjoneres, har man innført felles
ledelse ved Halden tingrett og Fredrikstad tingrett, selv om det
i flertallsinnstillingen står at det skal særlig viktige grunner
til for å gjøre det. Det kan se ut som om det er en slags knipetangsmanøver
man prøver å få til. Man har presset fram en såkalt frivillig avtale
mellom de to og Sarpsborg tingrett og Moss tingrett, uten øvrige
hensyn til Domstolkommisjonens arbeid eller andre regionale hensyn.
Hva med tingretten i Nedre Follo? Hva med Heggen og Frøland tingrett?
Det har man altså ikke tatt hensyn til, og dermed får vi til slutt
en domstolstruktur som ikke henger sammen med noen ting.
En sammenslåing
av tingretter bør derfor ikke basere seg på en avtale mellom enkelte
sorenskrivere, men være godt faglig begrunnet. Det kan ikke sies
å være tilfellet f.eks. i Østfold. Det er ikke lagt til grunn en
bedre faglig vurdering. Det er ikke lagt til grunn en utredning av
en helhetlig struktur. Størrelse er ikke vurdert. Lokalisering er
heller ikke vurdert. Men det er sagt at det er en frivillig sammenslåing
fordi disse tre sorenskriverne, som bestyrer fire tingretter nå,
har inngått en såkalt frivillig avtale, til sterk motstand fra lokalsamfunnene,
tillitsvalgte, dommere og andre som forholder seg til disse tingrettene.
Det blir av enkelte
sagt at de færreste benytter seg av retten, så derfor er ikke reisevei
et argument. Med den logikken kunne vi hatt én tingrett i hele landet.
Viktigere er det for dem som faktisk bruker tingrettene, som advokater,
påtalemyndighet, sakkyndige samt vitner som blir ufrivillig blandet
inn i en sak. Da teller nærhet, da teller reisevei. Alle burde være
tjent med en prinsipiell og grundig debatt og en politisk behandling
i denne saken.
Maria Aasen-Svensrud (A) [12:00:06 ] : Statsråden har i denne
debatten understreket domstolenes uavhengighet og det viktige rettsstatsprinsippet
som ligger til grunn for dette. Det er jeg selvfølgelig enig i,
det er ingen tvil om det. Men det er åpenbart at sultefôringen av domstolene
gir det utslaget at de er nødt til å gjøre endringer, og i tilfellene
vi ser nå, en samling og nedleggelse av enkelte domstoler, noe som
også er en del av grunnlaget for kommisjonens arbeid. Dermed er
det grunn til å diskutere om det er regjeringens bevilgninger som
setter skranken her, og ikke domstolenes uavhengighet.
Flere advokatfirmaer
vi har vært i kontakt med, sier at de må legge ned virksomheten
lokalt og flytte etter tingretten der hvor de nyetableres. Det handler
om å sikre nødvendige inntekter for firmaet. Dermed risikerer vi
å tappe distriktene for nødvendig juridisk kompetanse – hvis for
mange lokale tingretter flyttes uten en skikkelig samfunnsøkonomisk
gjennomgang av en rekke ringvirkninger. Dette vil opplagt gå ut
over folks rettssikkerhet. Man kan derfor ikke isolert se på ABE-formen, eller
forslaget fra kommisjonen, slik det kan virke som statsråden har
vært fristet til å gjøre i dag. Poenget er at alt må ses i sammenheng,
og skal vi sikre rettssikkerheten for alle innbyggerne i landet
og med det styrke og videreutvikle rettsstaten, er det viktig å
se ting i sammenheng.
Magne Rommetveit hadde
her teke over presidentplassen.
Jenny Klinge (Sp) [12:02:02 ] : Eg skal ikkje setje i gang
ein stor diskusjon om ordbruk i salen, men førre president påpeikte
at ordet «arroganse» var uparlamentarisk. Det kan eg godta, men
eg synest likevel det er oppsiktsvekkjande at det ikkje er mogleg
å bruke ordet «arroganse» om innhaldet i komitémerknadar, medan
det er heilt greitt for ein Høgre-representant i salen å seie at
Senterpartiet er mot alt. Eg kan ikkje seie at det er ei løgn, for
det ville vore uparlamentarisk, men eg vil påpeike det dilemmaet
som iallfall eg sjølv kjem i når eg skal svare på påstanden om at
Senterpartiet er mot alt og står med ryggen til framtida.
Det som er grunnen
til at eg tek opp dette, er at i alle val vi politikarar gjer, må
vi jo seie ja eller nei. Alle retningsval inneber jo et ja eller
nei, men det betyr ikkje at dei som tek det eine retningsvalet,
alltid er dei som står for det positive og det fantastiske og det
som drar oss inn i framtida på best mogleg måte. Det å ville bevare
strukturar, som i dette tilfellet har ført til at vi har eit domstolssystem
som folk har svært høg tillit til, er jo også ein måte å seie ja
til noko på, og sjølvsagt nei til noko anna. Men det vi i Senterpartiet
absolutt seier ja til, er å få skifte ut denne regjeringa ved neste
stortingsval, slik at vi får begynt å gjere grep som forhåpentlegvis
kan bringe landet i ei meir fornuftig og positiv retning enn det
dagens regjering gjer.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.
Votering, se voteringskapittel