Presidenten: Etter
ønske frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 5
minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkordskifte
på inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida,
får ei taletid på inntil 3 minutt.
Petter Eide (SV) [12:44:12 ] (ordfører for saken): Vi skal
nå behandle et forslag fra Arbeiderpartiet om en handlingsplan mot
knivvold. For meg som saksordfører har ikke dette vært veldig krevende,
må jeg si – jeg har ikke sittet oppe dag og natt for å koordinere
dette arbeidet, for hele komiteen er stort sett enig i problemstillingene.
Så er det noe uenighet om løsningene.
I dokumentet fra
Arbeiderpartiet tas det opp et ønske om at regjeringen skal utarbeide
en forpliktende handlingsplan mot knivvold i et bredt samarbeid
med alle aktører som kan bidra. I tillegg kommer det en relativt
lang liste med forslag til mandat og premisser for hva innholdet
i denne handlingsplanen skal være.
Så er det å si
at hele komiteen i sine merknader har en felles forståelse av dette
problemet. Jeg oppfatter at problemet er alvorlig, og det er til
dels også økende, selv om dokumentasjonen på det kanskje er noe
uklar. Men det bidrar definitivt også til å skape fysisk skade og
usikkerhet i de områdene hvor dette skjer.
Så foreslår forslagsstillerne
noe mer konkret at man i tillegg til den helhetlige handlingsplanen
skal iverksette tiltak for forebygging. Man ønsker også forbud mot kniver
som ikke har en aktverdig tradisjonell bruk i Norge, eller er del
av en norsk tradisjon, f.eks. machete, som har vært en del oppe
i den offentlige debatt.
Forslagsstillerne
ønsker seg også strengere straffereaksjoner. Regjeringspartiene
uttrykker også i denne saken bekymring for bruk av kniv – veldig
mye av de samme bekymringene, vil jeg si – og hevder at dette også
er en trussel som man definitivt må ta på alvor. Men de lener seg
vel noe på det arbeidet de mener regjeringen gjør – det kan de kanskje
selv få lov til å utdype – og de ønsker da ikke å følge opp dette
med en egen handlingsplan.
Så vil sikkert
forslagsstillerne komme opp og utdype sine forslag noe mer. Jeg
skal også i neste innlegg ta opp SVs spesielle tilnærminger og forslag
til dette. Takk foreløpig.
Jan Bøhler (A) [12:47:04 ] : Jeg har vært til stede i nærmiljøer
og i mitt eget nærmiljø, hvor det etter noe som kanskje bare kunne
vært en krangel mellom to ungdommer, endte med at vi mistet en fantastisk
flott gutt – en god fotballspiller og veldig godt likt ungdom. Det
var i en krangel med en som hadde vokst opp i samme oppgang. Så
er det en kniv til stede, og så ender det med det verste som tenkes
kan – både at vi mister en gutt og at en annen gutt får ødelagt
hele livet sitt med langvarig straff, og familier som selvsagt rammes,
og mye frykt og bearbeiding av dette i nærmiljøet.
En sånn hendelse
gjør et veldig sterkt inntrykk på meg. Jeg har opplevd en rekke
andre hendelser av samme type, hvor det har vært drapsforsøk eller
svært alvorlige skader eller også drap med kniv. Jeg har snakket med
dem som har vært utsatt for det, prøvd å sette meg inn i det og
også fulgt rettsprosessene.
Dette er spesielt
fryktinngytende fordi det kan skje så plutselig, uten at noen egentlig
hadde tenkt det sånn. Det var en far som ba meg om å følge en rettssak
nå før jul. Datteren hans hadde gått gjennom Birkelunden sent en
kveld sammen med sin venninne og bare passert en på kort hold –
og plutselig var kniven der. Det var et drapsforsøk på henne, som
heldigvis ikke endte med drap, men som var svært alvorlig.
Den skrekken dette
skaper – som kniven skaper – i nærmiljøene våre og mellom mennesker,
hadde jeg håpet at Stortinget kunne leve seg inn i. De som jobber med
dette, med oppsøkende arbeid i bydelene i Oslo – politiet og lærere
på i hvert fall noen av skolene våre – forteller om en bekymring
for at flere barn ned i 12–13-årsalderen nå går med kniv, og at
barna ikke forstår hvor livsfarlig det kan være for dem selv og
andre når kniven er der og det oppstår en krangel eller en situasjon.
Det spres videoer på Snapchat, i sosiale medier, av bruk av kniv
som nærmest vanliggjør det som våpen, som vanliggjør det å gå rundt
med det, som bekymrer meg veldig.
Jeg tror det er
veldig viktig at Stortinget forstår denne egne frykten som kniven
skaper, fordi vi går og tenker: Har de som henger på senteret, den
på innerlomma, har de i skoleklassen den i sekken? Den er billig
og lett å skaffe seg, og det er dessverre minimal sjanse for å bli kontrollert
og tatt for å bære kniv på offentlig sted, som – som kjent – har
vært forbudt siden 1993 i Norge.
For noen av dem
som går med kniv, er det som sagt ikke i noen bestemt hensikt, det
er fordi alle andre gjør det, og fordi det er «in» i enkelte miljøer.
For andre er det for å framstå som fryktinngytende og skremmende
og være de mest fryktede i sitt område.
I hvert fall for
dem som opplever dette, og som jeg har kommet nært på, setter det
varige spor. Selv om man ikke har fått en stor skade, er det å bli
truet med en kniv, eller å være oppe i en sånn situasjon, noe man
kan få traume av resten av livet. Særlig barn og unge kan dra det veldig
med seg. Dette er noe som foreldre og alle som jobber med barn og
unge, og oppsøkende tjeneste – fritidsklubber, skoler, forebyggende
politi osv. – opplever på nært hold. Jeg beskriver dette og legger
hovedvekt på det nå, fordi jeg vil prøve å få fram fortvilelsen
– jeg blir fortvilet når jeg ikke synes vi har gode nok svar til
dem jeg møter som har vært utsatt for dette, på hva vi gjør her på
Stortinget.
Det er ikke ett
tiltak som kan løse dette, det er ikke ett forslag som kan gjøre
at vi løser problemet med økende bruk av kniv til vold eller trusler.
Det trengs bred innsats og mobilisering av mange krefter, enten
det er foreldre, som har hovedansvaret for om barn går rundt med
kniv eller ikke, eller det er skoler, lærere, fritidsklubber, forebyggende
politi, oppsøkende team – alle som er involvert, også de som driver
butikker, forhandlere, som har kniver utstilt.
Jeg hadde håpet
at Stortinget ville sett behovet – når ingen har ett forslag, ingen
har et alternativ, dette gjør vi – og hvor stor og alvorlig denne
saken er, og at man ville kunnet støtte at vi satser på en bredere
mobilisering, altså en handlingsplan mot trusler og vold med kniv.
Presidenten: Skal
representanten fremja forslag?
Jan Bøhler (A) [12:52:17 ] : Ja, jeg fremmer de forslagene
som Arbeiderpartiet står bak i innstillingen.
Presidenten: Representanten
Jan Bøhler har teke opp dei forslaga han refererte til.
Frida Melvær (H) [12:52:33 ] : Først og fremst vil eg seie
til representanten Jan Bøhler at det gjer veldig sterkt inntrykk
å høyre dei historiene som han fortel frå talarstolen her i Stortinget,
og vi deler dei bekymringane og den uroa som ein mogleg aukande
bruk av kniv utgjer i trussel- og valdshendingar. Særleg knyter
dette seg til kriminelle gjengar og den organiserte kriminaliteten,
og det er ei utfordring som òg vi i Høgre tek på stort alvor. Eg
er difor glad for at temaet har høg prioritet i regjeringa og ikkje
minst hos politiet.
Eg er òg einig
med statsråden, som i svarbrevet sitt til saka uttrykkjer at ein
handlingsplan ikkje vil tilføre saka høgare prioritet eller større
merksemd enn ho alt har. Arbeidet som er på gang, eller alt sett
i verk, viser at dette ikkje er ei utfordring som vert teke lett
på, men som det alt er sett full beredskap på.
Det er alt i dag
forbod mot å bere kniv som ikkje har aktverdige formål på offentleg
stad. At Oslo politidistrikt har teke sjølvstendige grep og skjerpa
innsatsen mot denne utfordringa, er bra. Det er utvilsamt Oslo som
har den klart største utfordringa, sjølv om enkelthendingar òg har
skjedd i andre byar og politidistrikt. Eg opplever at politiet følgjer
utviklinga nøye og har viktige tiltak både i og utanfor Oslo, fordi
vi kan sjå at denne problematikken kan ha ein viss smitteeffekt.
Vurderinga av
konkrete lovforslag som innføring av forbod mot aktuelle typar knivar,
andre relevante regelendringar, auka økonomiske løyvingar til politi,
konfliktråd og barnevern samt politiets nasjonale satsing mot kriminelle
nettverk og gjengkriminalitet, er viktige tiltak.
Å få auka fokusering
på gode oppvekstmiljø, inkludering og generell god oppfølging av
barn og unge i både skule og fritid, er ikkje minst viktig. Til
det trengst det eit breitt og godt samarbeid på tvers av ulike etatar,
som Jan Bøhler òg var inne på, med friviljuge lag og organisasjonar
og foreldre.
I Oslo har eg
m.a. sett at Oslo kommune og Oslo politidistrikt har utvikla eit
slikt type samarbeid gjennom den førebyggjande samarbeidsmodellen
SaLTo.
Høgre kjem ikkje
til å støtte representantforslaget om ein handlingsplan. Dei forslaga
som vert fremja frå Arbeidarpartiet i denne saka, kan vi ikkje sjå
vil tilføre noko vesentleg nytt og verknadsfullt utover det som
alt er sett i gang frå regjeringa si side.
Men eg vil òg
seie at dette er ei utvikling som vi alle, i både Høgre og heilt
sikkert alle parti på Stortinget, og regjeringa, følgjer nøye med
på.
Emilie Enger Mehl (Sp) [12:56:37 ] : Jeg vil takke for forslaget.
Det er en urovekkende utvikling som forslagsstillerne peker på.
Senterpartiet støtter intensjonen, og vi støtter også flere tiltak,
men vi mener at det ikke er hensiktsmessig å vedta en handlingsplan,
herunder å pålegge politiet hyppigere kontroller av knivbesittelse eller
forbud mot machete, som Stortinget har vært inne på før. Vi er redd
for at en handlingsplan vil binde opp mye ressurser og være effektivitetshindrende
for politiet, som allerede har veldig mye å gjøre og har mange ting
de er bundet av.
Jeg har lyst til
å vise til merknadene våre i saken om machete, Innst. 204 S for
2018 –2019. Da vedtok Stortinget et forbud mot machete som et preventivt
tiltak. Senterpartiet var imot det forbudet, fordi vi mente at det
var veldig vanskelig å avgrense et slikt forbud. Det ville være veldig
uklart hva slags kniver som rammes, for mange kniver er veldig like.
Selv om de ikke heter machete, ser de ut som en machete. Generelt
er det sånn at alle kniver kan gjøre skade hvis de er i feil hender.
Kjøkkenkniver er livsfarlige hvis de brukes på feil måte, og det
er vanskelig å forby seg ut av det problemet. Justisdepartementet svarte
akkurat det i sitt svarbrev til komiteen den 14. oktober 2019, at
«machete» er for uklart til å kunne brukes som avgrensning i en
lovtekst, det ville bryte med Grunnlovens krav til klarhet. Jeg
er derfor litt usikker på hva som vil skje med det vedtaket fra
Stortinget, men Senterpartiet står i hvert fall på det vi har sagt
tidligere, at det er andre ting enn forbud som vil være viktig.
Vi støtter at
tollvesenet får bedre hjemler til å kunne beslaglegge kniver som
bærer preg av å være voldsprodukter, og om det f.eks. kan vurderes
å innføre et krav om løyve eller aldersgrense for import av visse
typer kniver, er det et godt tiltak. Jeg håper også at regjeringen vil
vurdere å innføre et importforbud for personer som har gjentatte
brudd på våpenbestemmelsene.
Vi støtter også
et forbud mot å markedsføre kniver som selvforsvarsprodukter. Det
mener jeg også er et kostnadseffektivt og viktig tiltak. En gjeninnføring
av å registrere kroppsskade som følge av kniv og trusler med kniv
i STRASAK-rapporten, vil også kunne gi oss en bedre oversikt over
omfanget av knivvolden og dermed også et bedre utgangspunkt for
bekjempelse.
Statsråd Monica Mæland [12:59:55 ] : La meg innledningsvis
få si at jeg deler forslagsstillernes engasjement for å løse de
utfordringer vi har med knivvold. Og som nevnt i min forgjengers
brev til Stortinget av 14. oktober 2019 er forebygging, etterforskning
og iretteføring av saker om vold og trusler allerede en prioritert
oppgave for politiet, noe som også framgår av Riksadvokatens mål-
og prioriteringsbrev for 2019.
Det er politidistriktene
og kommunene som best vet hvordan ressursene bør prioriteres, ut
fra de lokale utfordringene og behovene de har. Et eksempel på dette er
påtaledirektivet fra politimesteren i Oslo om skjerpet innsats mot
bæring av kniv på offentlig sted.
La meg også få
understreke at det jobbes på departementsnivå med de utfordringer
som representantene tar opp, og jeg skal si litt om dette arbeidet
i det følgende.
Det framgår av
Granavolden-plattformen at regjeringen vil innføre forbud mot machete.
Justis- og beredskapsdepartementet sendte 15. november et forslag
på høring som vurderer endringer i våpenforskriftens § 9, slik at
det å erverve, eie eller inneha machete/lang kniv med bladlengde
fra 25 cm bør forbys. Formålet er å begrense tilgangen til machete
og supplere dagens forbud mot bæring av kniv på offentlig sted og
forbudet mot kniver laget uten aktverdig formål.
Det framgår av
høringsnotatet at Grunnlovens krav til klarhet og presisjon i straffebestemmelser
gjør det betenkelig å bruke avgrensingskriteriet «machete». I notatet
vurderes andre avgrensingskriterier, som f.eks. bladlengde. Utfordringen
er da at et forbud også vil ramme store kniver som brukes til aktverdige
formål som friluftsliv og yrkesutøvelse. Høringsnotatet understreker derfor
at departementet er åpen for andre forslag, og høringsinstansene
anmodes også om å vurdere virkningen av et forbud sammenlignet med
alternative tiltak til et forbud. Høringsfristen er satt til 21. februar
i år.
Det ligger et
betydelig potensial for bekjempelse av knivvold i regjeringens tiltak
mot kriminelle gjenger. Det vises bl.a. til at statsbudsjettet for
2019 ble styrket med 50 mill. kr til en økt innsats mot ungdoms-
og gjengkriminalitet, og det er en bevilgning som er videreført
i 2020. Det kommer i tillegg til politiinnsatsen i områdesatsingen
i Oslo.
I tildelingsbrevet
til Den høyere påtalemyndighet for 2020 er det fra departementet
lagt til grunn at Riksadvokaten fortsatt følger utviklingen når
det gjelder politiets innsats og tiltak mot gjengkriminalitet i
Oslo-området.
Representantene
etterlyser å gjeninnføre koding av knivstikking med kroppsskade
og trusler med kniv i straffesaksregisteret. Politietaten må etter
min mening selv vurdere om det er behov for en egen statistikk for voldsbruk
med kniv. Jeg er ikke kjent med at det er et slikt behov i dag.
I tråd med Granavolden-erklæringen
jobber regjeringen med flere regelendringer som vil ha betydning for
arbeidet med kriminelle gjenger. Det dreier seg om det skal være
straffbart å være medlem av eller rekruttere til en kriminell gjeng,
og om reglene for inndragning er gode nok. I tillegg vurderer departementet
også et oppholdsforbud.
Vi arbeider med
en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet. Planen vil være
tverrsektoriell og vil inneholde innsatser på en rekke områder.
I lys av de innsatsene som allerede er igangsatt, mener jeg at det ikke
nå er behov for en egen handlingsplan mot vold og trusler med kniv.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Jan Bøhler (A) [13:03:55 ] : Jeg stusset litt over at statsråden,
selv om hun er ny i stolen, ikke var kjent med behovet for statistikk
over hvor mange tilfeller vi har av trusler, vold, kroppsskade og
legemsbeskadigelse med kniv i Norge. Det har vært et tema i Stortinget
i hvert fall siden jeg begynte å ta det opp i 2017, etter at jeg
fant ut at statistikken var blitt borte. Det siste året den fantes,
var 2014, og da var det altså tre–fire tilfeller per dag av enten
trusler, legemsbeskadigelse eller drapsforsøk med kniv.
Statsråden sier
at etaten selv må vurdere dette, men er det én ting jeg synes vi
her på Stortinget må kunne ha et ord med i laget om, er det hva
slags informasjon vi skal bygge politikken vår på. Da er det å ha
denne statistikken veldig viktig, synes jeg. Det er en tendens vi
bør være bekymret for. Hvis man følger med i mediebildet, ser man
daglige meldinger, men vi vet ikke hva hele situasjonen er.
Statsråd Monica Mæland [13:05:01 ] : Det er mulig jeg formulerte
meg uheldig. Det jeg har fått opplyst, er at politiet ikke opplever
et behov for denne statistikken. Vi har vært opptatt av å både forenkle
og forbedre statistikkene, og når etaten selv ikke ser behovet,
var min konklusjon at vi ikke skal instruere om det. Jeg forstår
at man her på Stortinget kan ha andre behov, men jeg svarte for
politietatens del.
Jan Bøhler (A) [13:05:31 ] : Jeg vil bare føye til den forrige
problemstillingen at Politidirektoratet i en medierunde om dette
i 2019 sa at de kunne tenke seg å endre kodingen, sånn at dette
framkom, men at det da ikke var kommet noen etterspørsel fra departementet. Jeg
tror den ballen ligger og venter på statsråden hvis hun ønsker å
ta den. Jeg tipper at ingen her på Stortinget ville ha noe imot
å få denne statistikken.
Et annet spørsmål
til statsrådens innlegg gjelder det hun sa om machete, og at hun
var åpen for at andre tiltak enn et forbud kunne ligge i svarene
og i høringsnotatet. Jeg vil spørre statsråden om hun ikke er klar
over at machete er et eget begrep. Det er «populært». Det er en merkevare
man skaffer seg, som markedsføres som machete til disse ungdomsgruppene,
og som har en spesiell utforming. Det har en betydning, uten at
det løser alt, å forby det.
Statsråd Monica Mæland [13:06:41 ] : Når det gjelder statistikk,
har politiet egne registre de benytter, og de har informasjon om
vold, om hvordan og om hvilken gjenstand som er benyttet ved et
lovbrudd. Det er ikke sånn at kodingen og statistikken avgjør hvordan man
bekjemper kroppskrenkelser utført med kniv, bare så det er sagt
– og så skal jeg følge opp det representanten har sagt.
Når det gjelder
machete, kan jeg veldig godt innrømme at jeg også trodde det var
et innarbeidet og kjent begrep, men i arbeidet som nå er gjort i
forsøket på å lovfeste dette, har det vel vist seg at det ikke er
helt entydig. Vi ønsker ikke å ramme dem som har et aktverdig formål
– det kan være kokker eller andre. Men nå har vi en åpen høring
om dette. Vi er åpne om at vi synes dette er vanskelig, vi ber om
innspill, og så får vi trekke en konklusjon når vi har fått resultatet
av høringene.
Jan Bøhler (A) [13:07:44 ] : Den forrige statsråden lanserte
senest i august 2019 at regjeringen – flere departementet var involvert
– arbeidet med en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet.
Jeg er klar over at statsråden bare har sittet noen få dager i stolen,
så jeg vet ikke hvor oppdatert hun er på dette arbeidet, men i denne
forbindelse kunne jeg tenke meg å spørre om man, når regjeringspartiene
ikke ønsker en egen handlingsplan mot vold og trusler med kniv,
i handlingsplanen mot barne- og ungdomskriminalitet vil innarbeide
tiltak mot at barn og unge går med kniv, og legge opp til forebyggende
tiltak i den samlede planen.
Jeg mener dette
er et viktig fenomen som skaper frykt og uro. Det gjør det vanskelig
å forutse hva en krangel kan føre til når kniven er til stede i
et miljø.
Statsråd Monica Mæland [13:08:44 ] : Utgangspunktet, som jeg
mener vi alle må være veldig nøye med å se hele tiden, er at det
er ulovlig å bære kniv hvis man ikke har et aktverdig formål med
det. Det er utgangspunktet, og vi må håndheve det og bekjempe all
kriminalitet som utføres med kniv og andre farlige gjenstander.
Vi jobber altså
med en handlingsplan, og flere departementer er involvert. Jeg var
tidligere involvert på vegne av Kommunaldepartementet, før jeg skiftet
jobb i forrige uke, fordi det har medansvar for områdesatsingene
i de store byene, som er ett av mange tiltak her. Grunnen til at
vi ikke ser behovet for en handlingsplan mot dette ene våpenet,
er at vi må se dette i en litt bredere sammenheng, men farlige gjenstander
og våpenbruk etc. må selvsagt være en del av arbeidet og vil bli
fulgt opp i det planarbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Dei talarane som
heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Petter Eide (SV) [13:09:57 ] : Jeg har bare lyst til å si at
SV stiller seg bak Arbeiderpartiets intensjon, og vi kommer til
å støtte forslaget. Samtidig har jeg noen nyanser og innvendinger
knyttet til innretningen av dette som jeg har lyst å fortelle til
Stortinget.
Når vi tar opp
slike saker – i hvert fall når den statistiske dokumentasjonen er
noe svak, og det henvises til medieoppslag – vil jeg advare litt
mot å generalisere og bidra til å skape et inntrykk av at Oslo har
blitt en farlig by, for det er den ikke. Det er faktisk vår oppgave
– og dette er til representanten Jan Bøhler – også å framstille Oslo
som det den er, nemlig en trygg by for de aller fleste, i hvert
fall når dokumentasjonsgrunnlaget for akkurat dette fenomenet er
svakt. Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre det Arbeiderpartiet
foreslår, men vi må samtidig være litt forsiktig i måten vi presenterer
dette på. Hvis vi skaper inntrykk av at Oslo er en farlig by, med
ungdom som stikker hverandre ned med kniv, legger vi ballen rett
i hendene på de politiske krefter som ønsker å bygge et narrativ
om en farlig by – Fremskrittspartiet gjør definitivt det – og det
vil gjøre det lettere for dem å få gjennomslag for en hardere innvandringskontroll,
strengere straffer for barn og unge og mer våpen til politiet. Så
vi skal være forsiktige og tilbakeholdne – spesielt vi fra venstresiden
– med dette.
Jeg er også kritisk
til noe av det som kommer fram i forslaget om at man skal detaljstyre
politiet, eller sette i gang en bedre håndheving av dette overfor
ungdom. Jeg er tilhenger av detaljstyring av politiet på noen områder,
men det skal være på de områdene hvor vi ser at politiet ikke greier
å prioritere det mest alvorlige. Og det området der politiet sliter
mest med sin kapasitet, er vold i nære relasjoner og voldtekt. Jeg
ønsker ikke å pålegge politiet en mer detaljert oppgave, for da
tar vi ressurser fra noe som jeg oppfatter som enda viktigere.
Jeg er heller
ikke enig i at vi skal ha flere kontroller, for det kan av ungdommen
der ute oppfattes støtende og trakasserende. Å pålegge politiet
å kontrollere kan bli veldig feil, tror jeg, så vi har laget et
forslag om at hvis det skal innføres kontroller, skal ungdommen
som blir kontrollert, få en kvittering på at de har blitt kontrollert.
Politiet skal også ha krav på seg til å loggføre kontrollen. Norge
har blitt kritisert for at politiet driver med etnisk profilering,
og vi ønsker ikke at et kontrollregime på dette området skal føre
til en ytterligere etnisk profilering av ungdommen i Oslo.
Med det legger
jeg fram SVs forslag.
Presidenten: Representanten
Petter Eide har teke opp det forslaget han refererte til.
Maria Aasen-Svensrud (A) [13:13:18 ] : Jeg synes det er påfallende
hvordan Arbeiderpartiet og Jan Bøhlers forslag, det være seg om
gjengkriminalitet, sosial kontroll eller æresvold, alltid møter
gode ord og støtteerklæringer fra posisjonen, men aldri synes å
bli skikkelig lyttet til. Det blir derfor for tamt når representanten
fra Høyre sier at man er i full gang med tiltakene for å ta tak i
denne problemstillingen, og at det nærmest er en suksess, når det
opplagt ikke stemmer, i og med at vi stadig får nyhetsvarsler, push-varsler
og historier som omhandler nettopp problemet med knivvold.
Arbeiderpartiet
og Jan Bøhler ønsker å fremme konkrete forslag og få dem iverksatt
i praksis for å løse dette konkrete problemet i vårt samfunn. Derfor
ville vi satt betydelig større pris på de gjentatte gode ordene
uttalt fra diverse regjeringspartier dersom de samme partiene støttet
forslagene de opplagt – skal vi tro de gode ordene her i salen –
har stor sans for.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.
Votering, se voteringskapittel