Magne Rommetveit (A) [10:13:57] (ordførar for saka): Dette grunnlovsforslaget, fremja av Per Olaf Lundteigen og Helge Thorheim, gjeld endring i § 57 femte ledd i Grunnlova, og føremålet med forslaget er at berre norske borgarar skal reknast med i mandatfordelinga til Stortinget.

Grunnlova § 57 seier i dag at fordeling av stortingsmandat mellom dei ulike valdistrikta skal gjerast kvart åttande år, og at innbyggjartal og areal i fylket skal leggjast til grunn for mandatfordelinga.

Etter Grunnlova kan berre norske statsborgarar verta valde som stortingsrepresentantar, og det er berre norske borgarar som kan røysta ved stortingsval. Men ved utrekninga av mandatfordelinga til Stortinget vert òg utanlandske borgarar som er registrerte som busette i landet, tekne med i utrekningsgrunnlaget.

Forslagsstillarane meiner det er prinsipielt gale at personar utan røysterett ved stortingsval påverkar mandatfordelinga mellom valdistrikta berre ved å vera busette i landet. Forslagsstillarane meiner at dette er ein demokratisk uheldig konsekvens i Grunnlova som bør rettast opp, uavhengig av synet på kva følgjer det vil ha for mandatfordelinga, og dei føreslår difor at § 57 vert endra, slik at utanlandske borgarar ikkje skal reknast med ved mandatfordelinga til Stortinget.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemen frå Framstegspartiet og uavhengig representant Ulf Leirstein, støttar ikkje grunnlovsforslaget.

Fleirtalet meiner at det representative demokratiet vårt inneber at Stortinget skal representera alle faktiske innbyggjarar i landet, og ikkje berre norske statsborgarar eller dei som har røysterett.

Fleirtalet vil difor avvisa grunnlovsforslaget, slik det også vart gjort då spørsmålet vart handsama i 2016. Det vart då i debatten nettopp understreka frå fleirtalet si side at det representative demokratiet vårt inneber at Stortinget skal representera alle innbyggjarar, og ikkje berre norske statsborgarar, berre dei med røysterett eller dei som hadde røysta på valdagen.

Eg går ut frå at representantar for forslagsstillarane vil grunngje nærare forslaget til endring i Grunnlova § 57, men vil visa til at Senterpartiet og SV gjennom komiteen si handsaming av saka også har levert inn sine eigne merknader.

Eg og Arbeidarpartiet støttar fleirtalsinnstillinga, som altså går ut på å avvisa grunnlovsforslaget.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [10:16:45]: Differansen på antall med stemmerett mellom lokalvalg og stortingsvalg er nesten 500 000. Likevel mener man at disse 500 000 skal regnes med når man fordeler mandater mellom distriktene ved stortingsvalg.

Vi mener at dette er uheldig, og at det er en uheldig inkonsekvens i Grunnloven som bør rettes opp. For oss blir det feil at personer uten stemmerett i verste fall kan være avgjørende for mandatfordelingen.

På bakgrunn av dette tar jeg opp forslaget fra mindretallet.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:17:38]: Senterpartiet var jo del av dei som la fram dette, og me støttar prinsipielt forslaget. Men, som eg sa i den førre saka: No har me eit vallovutval, og viss ein er konsekvent på at ein har respekt for det arbeidet dei skal gjera, meiner me det er naturleg at me utset òg dette spørsmålet til vallovutvalet har gjort arbeidet sitt. Det er grunnen til at Senterpartiet ikkje støttar det i denne omgangen.

Freddy André Øvstegård (SV) [10:18:24]: Dette er et forslag som er blitt fremmet en gang tidligere, og et forslag som SV er sterkt kritiske til fordi det fratar, mener vi, en vesentlig andel av de menneskene som bor i Norge, representasjon på Stortinget. Vi i SV mener at en stortingsrepresentant er en representant for alle de menneskene som bor i vedkommendes valgkrets – samme om de har stemmerett eller ikke ved stortingsvalg. For å dra en parallell: Undertegnede er også barnas stortingsrepresentant, i samarbeid med Barneombudet. Heller ikke barn har stemmerett ved stortingsvalg, likevel er det viktig at vi som representanter også representerer deres stemmer, deres interesser og syn, på Stortinget. Utenlandske borgere dømmes også etter norske lover, og de betaler ofte skatt i Norge. De kan altså ikke stemme ved stortingsvalg, men de bør i alle fall telles med.

I våre merknader viser vi til arealtillegget i utregningen av mandatfordelingen. Det tillegget er noe vi støtter, men det er interessant at det er greit med et arealtillegg, mens befolkning altså ikke skal kunne telle med selv om enkelte i befolkningen ikke har stemmerett. For å si det sånn – areal har ikke stemmerett. Derfor er SV sterkt kritiske til forslaget, og vi mener det er et uverdig forslag fordi det sender et signal om at noen ikke skal telles med. Jeg synes det er uheldig at det blir framført fra denne talerstolen, derfor vil jeg ikke bare anbefale at SVs gruppe ikke bifaller dette forslaget, men jeg vil også på denne talerstolen ta avstand fra innholdet i forslaget.

Petter Eide (SV) [10:20:55]: Godt nytt år, president, og god morgen alle sammen!

SV velger å framføre vår motstand mot dette forslaget – av flere – nettopp fordi vi er sterkt kritiske til dette. Forslaget handler altså om at utenlandske statsborgere ikke skal tas med ved beregningen av Stortingets mandater. Det sender noen veldig spesielle signaler, og det reiser også noen viktige prinsipielle og verdimessige problemstillinger som det er interessant at vi diskuterer i denne salen. Konsekvensen av det vil jo f.eks. være at områder i Finnmark og Troms vil få flere representanter, for der er det færre utenlandske statsborgere, mens i f.eks. Oslo og Akershus vil det bli færre representanter, for der er det flere utenlandske statsborgere.

Grunnloven er i dag basert på et annet prinsipp – at man beregner mandatfordelingen etter innbyggertall, og at Stortinget skal representere alle innbyggere. Intensjonen med dette er at alle har rett på representasjon, uavhengig av statsborgerskap, fordi man har rettigheter i Norge – de deltar i verdiskaping, de betaler kanskje skatt, og som representanten Øvstegård nettopp sa, kan de dømmes etter norske lover. Dette forslaget vil innskrenke demokratiet og ikke utvide demokratiet. Det er altså en rekke grupper som ikke skal telles med, og som Stortinget i mindre grad skal oppleve å føle seg forpliktet til å representere interessene til.

Disse utenlandske statsborgere vil være grupper som f.eks. asylsøkere som har fått godkjent opphold i Norge, men som venter på å få statsborgerskap. Det kan være folk som har giftet seg med en norsk statsborger, men som ikke har fått norsk statsborgerskap selv. Det vil også være en rekke personer som har stemmerett ved lokalvalg.

Rent prinsipielt mener SV at demokratiet skal være mest mulig inkluderende for flest mulig, og at alle som bor i Norge, skal oppleve at de har en politisk representasjon. Dette forslaget innebærer det motsatte. Det innebærer en innsnevring av demokratiske rettigheter.

Som Øvstegård også var inne på, gir forslaget et signal om at befolkningen deles i to grupper. Det er altså et slags a-lag, med norske statsborgere som skal gis fulle rettigheter, som telles med i representasjon, og som blir representert i Stortinget. Så er det et b-lag av utenlandske statsborgere, som av ulike grunner befinner seg i Norge, men som skal få en svakere representasjon og ikke tas med i beregningen.

Det er ikke sikkert forslagsstillerne har tenkt på det diskriminerende signal som dette gir. Men min anbefaling er at det bør de gjøre, for det er et sterkt diskriminerende signal som kommer ut av dette forslaget. I vår tid er det et helt feil signal. I Norge prøver vi nå å få på plass en slags multikulturell nasjonalstat. Det er en rekke innbyggere i Norge som kommer fra ulike andre deler av verden, som skal tilpasse seg de norske verdiene og den norske staten. Samtidig med dette skal vi ha respekt for at man er forskjellige, og landet skal formes gjennom denne smeltedigelen som vi nå er utsatt for, også gjennom integrasjon.

Vi jobber også med å få på plass minoritetsrettigheter. Det er også svært viktig at denne sal er opptatt av at vi skal sikre at folk med utenlandsk bakgrunn på en god måte skal integreres i Norge og integreres i det norske demokratiet. Dette forslaget gir et helt motsatt signal. Det gir et signal om at denne gruppen borgere som befinner seg i Norge, ikke skal integreres og ikke skal tas med i beregningen av det norske demokratiet. Så det strider mot noen helt grunnleggende prinsipper om hvordan vi skal utvikle vårt demokrati. Vårt demokrati skal utvikles maksimalt inkluderende, ikke ekskluderende.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:25:43]: Grunnlovsforslaget gjelder endring av § 57 femte ledd, om at utenlandske borgere ikke skal regnes med ved mandatfordelingen til Stortinget. Det er et faktum at de som velges til Stortinget, må være norske statsborgere. Det er også et faktum at de som kan delta ved valg, er norske statsborgere.

Saken gjelder fordelingen av mandater innen Norge. Der har vi i dag en kombinasjon av at det legges vekt på antall innbyggere og på arealet. Det er meget gode grunner for at arealet skal telle med. Det er et langstrakt land vi har. Det er enorme avstander, og landet er veldig grisgrendt befolket. Vi har geografisk svært store fylker, med liten befolkning. Kunnskapen om forholdene der vil bli altfor beskjeden i Stortinget dersom man ikke har den kombinasjonen av personer og arealer.

Jeg vil ta sterkt avstand fra det som SV har skrevet i innstillinga og har framført her fra talerstolen. Man gir inntrykk av at med forslaget blir det slik at de som velges til Stortinget, ikke representerer alle. Alle de som velges til Stortinget, skal som ombudspersoner sjølsagt ivareta alle innbyggere. Forslaget fratar derfor ingen noen representasjon. Saken gjelder hvordan man skal fordele representasjonen mellom fylkene.

SV sier at det innskrenker demokratiet. Det er grunnleggende feil. Det som i så fall innskrenker demokratiet, er at de som kan stemme ved stortingsvalg, er norske statsborgere og ikke- norske statsborgere. Senterpartiet står klippefast på at det er norske statsborgere som skal ha stemmerett ved stortingsvalg. Vi arbeider sjølsagt for at de som ikke har norsk statsborgerskap, kan velge å oppfylle de pliktene det innebærer å få norsk statsborgerskap, og dermed også få stemmerett. Forslaget legger altså ikke opp til noe a- og b-lag. Det er ikke noe diskriminerende signal, det er ikke noe signal mot det som her ble nevnt som den multikulturelle nasjonalstaten. Det som er Senterpartiets standpunkt, er nasjonalstaten, hvor det skal være en sterk integrering av alle – uavhengig av hvilken situasjon man tidligere har vært i. Det er altså et forslag som gir et samsvar mellom hvem som kan velges som stortingsrepresentanter, og hvem som kan delta ved stortingsvalg.

Et stadig viktigere spørsmål å ha klart for seg blir om man skal legge til grunn innbyggere eller antall statsborgere, for stadig flere innbyggere har ikke norsk statsborgerskap. Disse innbyggerne er naturlig nok ulikt geografisk fordelt. Ved behandling av tilsvarende forslag i 2016 framkom det i innstillinga fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, SV og MDG at antallet utenlandske statsborgere passerte en halv million i 2014 og utgjorde 9,9 pst. av folketallet i Norge. I Oslo utgjorde da antallet utenlandske statsborgere 15,8 pst. av innbyggertallet, og det var også et høyt antall i Finnmark. Den laveste andelen utenlandske statsborgere hadde man i Nord-Trøndelag, med under 6 pst.

Vi har altså et stort omfang av ikke-norske statsborgere. Det har direkte konsekvens for hvor mange som representerer de ulike fylkene. Når noen får flere representanter i Stortinget, får andre færre. Det som er kjernen i forslaget, som jeg er medforslagsstiller til, er at det er rettigheter og plikter som følges ad, og at man skal bruke prinsippet om statsborgerskap også ved utmåling av fylkenes antall stortingsrepresentanter, sammen med arealfaktor.

Carl I. Hagen (FrP) [10:30:44]: Det var representanten Petter Eide som fikk meg til å gripe ordet. Han brakte nemlig frem spørsmålet om integrering av utenlandske statsborgere i Norge som har tenkt å bo her permanent. Det nåværende systemet er nettopp slik at skal man få stemmerett, og skal man kunne stille til valg til Stortinget, må man bli norsk statsborger, og det er opp til den enkelte. Som Per Olaf Lundteigen så utmerket sa – det følger rettigheter og plikter som går sammen. Ønsker en utenlandsk statsborger å bli norsk statsborger for å få ting, er det et positivt virkemiddel for å få til en positiv integrering. Det er aldeles ikke noen diskriminering, slik noen her påstår.

Jeg synes også det er helt klart at de som er valgt til nasjonalforsamlingen, selvsagt representerer alle. De skal ivareta interessene til de som bor i landet, men det skal være en forskjell om man er norsk statsborger og derved har stemmerett ved stortingsvalg og er valgbar til Stortinget. Konsekvensen av SVs standpunkt må jo være at enhver utlending også skal ha stemmerett ved stortingsvalg og skal kunne stille til valg som stortingsrepresentant. Det hadde vært interessant om Petter Eide kunne avklare om det er slik at SV egentlig er for at alle som er utenlandske statsborgere, men eventuelt bor en viss tid i Norge, også skal ha fulle rettigheter på lik linje med norske statsborgere, selv om de i realiteten er utenlandske statsborgere. Det synes jeg ville være en konsekvens av SVs standpunkt. Det ville være relativt oppsiktsvekkende om SV går inn for at alle utlendinger – hvilke begrensninger SV vil ha, kan vi eventuelt få vite om – også skal ha stemmerett ved norske stortingsvalg og kunne være valgbare til Stortinget. Det synes jeg kunne være interessant å få avklart.

Petter Eide (SV) [10:33:11]: Jeg har et par kommentarer til det som jeg og min kollega Øvstegård tok opp i stad. Det illustrerer at denne saken ikke kun handler om formalisme, men både om hvilke signaler man gir, og hva man faktisk kommuniserer med et slikt forslag. Det er ikke tilstrekkelig, som representanten Lundteigen peker på, bare å redegjøre for de rent formelle tingene ved dette. Selvsagt er det slik – og jeg er glad for oppklaringen – at vi som stortingsrepresentanter skal representere alle som er her. Åpenbart skal det være slik. Men signalet som sendes til de 15 pst. utenlandske statsborgere som er her i landet, er nettopp at de gjennom dette forslaget skal ha en type svakere representasjon fordi de ikke skal telles med i dette regnestykket.

Forslagsstiller må ta ansvar for hvilket signal som sendes, ikke bare for de formelle strukturene som tegnes opp. Signalet som sendes her, det som kommuniseres, er at det vil være et a-lag som består av norske statsborgere, som har fulle rettigheter, og som skal tas med i mandatberegningen, mens det er et b-lag, ca. 15 pst. av dem som bor i Norge, som Lundteigen redegjorde for, som ikke skal tas med i beregningen, mens Grunnlovens intensjon faktisk er at de også skal inkluderes. Derfor er jeg opptatt av – og jeg opprettholder det jeg sa i stad – at forslaget sender et diskriminerende signal om at det er noen borgere som i svakere grad skal ha representasjon. Det sender kanskje også det signal til stortingsrepresentanter at disse borgere skal gjøres mindre verdige for representasjon i Stortinget.

Til Carl I. Hagen, som påpeker at integrering er viktig: Det har han snakket om i Stortinget i 30 år, og integreringen starter lenge før man får et statsborgerskap. Det er svært mange av dem som ikke er norske statsborgere, som i påvente av å bli statsborgere er i en integreringsprosess. Det signalet som sendes gjennom dette forslaget, vil være i strid med nettopp dette fordi disse borgerne i mindre grad da skal gjøre seg fortjent til å tas med i beregningen til Stortinget.

Så spør Carl I. Hagen om det er slik at SV mener alle utenlandske statsborgere skal ha stemmerett, og da eventuelt også være valgbare til Stortinget. Nei, vi har en ordning i dag som lager en del regler for hvordan det skal være, og vi har ikke i våre programmer eller i vår politikk utfordret det. Men jeg mener fortsatt at det forslaget vi behandler her, er veldig galt. Det strider mot det ønsket vi har om å forme staten Norge som et sted hvor alle skal føle seg hjemme, og at alle skal føle at de er godt og trygt representert av landets øverste organ.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:36:51]: Jeg er glad for at representanten Petter Eide la vekt på det jeg sa, nemlig at de som velges til Stortinget, skal representere alle. De skal representere alle som har tilhold i territoriet – sjølsagt fordi alles opptreden og deltakelse i det norske samfunnslivet har betydning for alles opphold og deltakelse i samfunnslivet. En kan sjølsagt ikke forskjellsbehandle på det punkt.

Så sier Petter Eide at det som er problematisk med forslaget jeg er medforslagsstiller til, er signalet som sendes, at det blir et a-lag og et b-lag, altså at det er forskjell på folk når det gjelder det som her er kjernen, nemlig hvordan en skal organisere demokratiet. Ja, det er forskjell, noen er statsborgere, og andre er ikke statsborgere. De som er statsborgere, har de rettigheter og plikter som følger av det, og de som ikke er statsborgere, er i en annen situasjon. Jeg er veldig opptatt av at det skal være en nær og klar sammenheng mellom rettigheter og plikter. De som påtar seg statsborgerlige plikter, har også statsborgerlige rettigheter. Det er en annen situasjon enn for dem som ikke er der.

Når representanten Petter Eide sier at det er et diskriminerende signal, må jeg si at hvis begrepet «diskriminering» brukes på den måten, at en her diskriminerer dem som ikke er statsborgere, får det begrepet et annet innhold for meg. Det mister mye av sin kraft hvis det brukes på den måten, for da har vi helt forskjellig syn på hva som er diskriminering. En kan si at de som da har statsborgerskap, som har plikter, blir diskriminert fordi de har annerledes og tyngre plikter enn dem som ikke har statsborgerskap. En sånn bruk av diskrimineringsbegrepet er for meg ganske fremmed.

Jeg vil bare understreke at alle skal føle seg hjemme i Norge. Alle som har opphold i Norge i kortere eller lengre tid, skal føle seg hjemme, de skal ivaretas, de skal sikres sine interesser. Det er ikke det denne saken gjelder, den gjelder hvordan vi skal fordele representanter mellom de ulike fylkene – om det skal være knyttet til det som er kjerneprinsippet, nemlig statsborgerskap, eller om det skal være knyttet til antall innbyggere som – med åtte års mellomrom – har tilhold i territoriet.