Stortinget - Møte tirsdag den 11. desember 2018

Dato: 11.12.2018
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 97 S (2018–2019), jf. Dokument 8:245 S (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [19:35:11]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Nils T. Bjørke, Siv Mossleth, Willfred Nordlund og Per Olaf Lundteigen om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i helseøkonomiforvaltningen (Helfo) (Innst. 97 S (2018–2019), jf. Dokument 8:245 S (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlem av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve til fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordele taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Tellef Inge Mørland (A) [] (ordfører for saken): På vegne av helse- og omsorgskomiteen vil jeg legge fram saken om å hindre sentralisering av kontorstrukturen i helseøkonomiforvaltningen, også kjent som Helfo, opprinnelig fremmet som et representantforslag av stortingsrepresentanter fra Senterpartiet.

En samlet komité er opptatt av at en skal hensynta de ansatte på en god måte i forbindelse med omorganiseringsprosesser i staten. Videre mener komiteen at en gjennom digitaliseringen av offentlige virksomheter bør gjøre det enklere å legge til rette for en desentralisering av statlige arbeidsplasser. Komiteen vil understreke betydningen av at også Helfo ivaretar disse hensynene i sin pågående omorganiseringsprosess.

Arbeiderpartiet er ikke fornøyd med måten regjeringen har fulgt opp denne saken på. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 avga stortingsflertallet, ved opposisjonen og Kristelig Folkeparti, følgende flertallsmerknad i forbindelse med endringene i Helfos kontorstruktur:

«Flertallet mener at dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Like fullt valgte regjeringen fortsatt å legge ned Helfo-arbeidsplassene i Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen, Bergen, Voss, Kristiansand, Risør, Kongsberg, Eidsvoll, Vågå og Oslo. Orkdal og Brumunddal følger i neste runde. Kun Kirkenes ble spart, etter signaler fra Stortinget. Arbeiderpartiet mener derfor at regjeringen bryter med Stortingets intensjon ved behandlingen av denne saken, da det ble sagt at omorganiseringsprosessen i Helfo ikke skulle virke sentraliserende.

Mange av regjeringens vedtatte nedleggelser rammer mindre steder der enhver statlig arbeidsplass har stor verdi for arbeidsmarkedet. Disse kommunene kan nå takke regjeringen og Kristelig Folkeparti, som i denne saken står sammen med regjeringen, for nedleggelsen av arbeidsplasser og den sentraliseringen som nå blir gjennomført. Dessuten er Helfos tjenester i stor grad digitalisert og uten publikumsmottak, noe som burde gjøre denne typen arbeidsplasser godt egnet for en desentralisert organisering.

Det kan også være verdt å merke seg at Helfos egne ansatte har vært kritiske til prosessen. De uttaler:

«NTL Helfo mener at forslaget om nedlegging av kontorsteder bør revurderes fordi det oppleves som alt for inngripende for en stor del av våre medlemmer.»

Arbeiderpartiet har, sammen med SV, fremmet et forslag der vi ber regjeringen følge opp flertallsmerknaden i innstillingen til statsbudsjettet i fjor om å sikre en mer desentralisert struktur i Helfo. Dette får dessverre ikke flertall i dag, men gir i hvert fall et tydelig signal om at vi mener at også de mindre lokalsamfunnene fortjener sin del av statlige arbeidsplasser, og at det med digitaliseringen går an å levere gode tjenester til innbyggerne – også om en sitter i Voss eller i Risør.

Med dette vil jeg ta opp det forslaget Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Tellef Inge Mørland har teke opp det forslaget han refererte til.

Erlend Larsen (H) []: Jeg har stor respekt for de ansatte som frykter for sine arbeidsplasser. Samtidig kommer vi ikke forbi at vi som samfunn må flytte hender bort fra administrasjon og over til alle oppgavene som skal utføres ute i helsevesenet. Vi trenger flere varme hender i helsevesenet der hvor pasientene er. Økt digitalisering er en viktig vei å gå, slik at vi som land kan overføre ressurser og arbeidstagere til de områdene vi vet vil mangle det i framtiden. Vi trenger flere varme hender der pasientene er, og færre hender på områder som kan erstattes av digitale verktøy.

Helfo har foretatt grundige vurderinger av framtidig kontorstruktur, behovet for investeringer og behovet for å videreutvikle digitale tjenester. Regjeringens forslag til endring av kontorstruktur er viktige for at Helfo skal kunne gjennomføre den nødvendige fornyelsen av de digitale tjenestene. Helfo er en organisasjon som har utstrakt kontakt med en rekke brukere. Behandlere som f.eks. fastleger, samt leverandører og tjenesteytere – og privatpersoner, gjennom individuell refusjon av deres utgifter til bl.a. legemidler, tannhelse og helsetjenester i utlandet – får alle sine oppgjør fra folketrygden via Helfo. I tillegg gir Helfo økonomisk oppgjør til helsebehandlere utenfor sykehus, slik som allmennpraktikere, legespesialister, apotek, psykologer og fysioterapeuter.

Det er viktig at brukernes behov settes i sentrum, samtidig som Helfo gjennomfører helt nødvendige fornyelser. Tjenestene skal oppleves som helhetlige og sammenhengende. Helfo opplever at de får stadig flere utfordrende oppgaver som krever en mer sammensatt kompetanse. Digitaliseringen vil på den ene siden føre til et redusert behov for ansatte, samtidig som de komplekse oppgavene som gjenstår, vil kreve helsefaglig, juridisk, økonomisk og administrativ kompetanse. I tillegg vil investeringene i IKT øke behovet for kompetanse på utvikling og drift av digitale løsninger.

Dersom Helfo skal lykkes med å utvikle gode digitale tjenester, må de ha tilgang til store kompetansemiljøer. Dagens kontorstruktur med 22 kontorer gjør det krevende å skaffe rett kompetanse, og det er krevende å drive kontorene tilstrekkelig rasjonelt – ikke minst siden 8 av de 22 kontorene har færre enn fem ansatte. Senterpartiet frykter sentralisering. Det er grunn til å minne om at kontorene i Oslo, Bergen og Kristiansand er blant dem som er foreslått nedlagt.

For å ta vare på dagens og morgendagens samfunnsoppgaver må Helfo ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljøer. Omorganiseringen handler først og fremst om å ruste Helfo for framtidige oppgaver og utfordringer ved å digitalisere rutineoppgavene de har. Dette vil gi bedre tjenester for pasienter og behandlere, og det gir en mer effektiv offentlig sektor.

Kjersti Toppe (Sp) []: Senterpartiet fremjar i dag eit forslag om å be regjeringa gjera ei ny vurdering av Helfos kontorstruktur, basert reelle vurderingar av effektiviseringsgevinstar, framdrift av digitalisering, risiko for tap av erfaringskompetanse, statlege retningslinjer for plassering av statlege arbeidsplassar samt føringane frå Stortinget, slik dei kom fram i fleirtalsmerknad i innstillinga frå komiteen til statsbudsjettet for 2018. Vi føreslår at regjeringa opprettheld dagens kontorstruktur i Helfo inntil ei slik sak er behandla av Stortinget.

I denne saka viser regjeringa igjen forakt for Stortingets vilje, og Kristeleg Folkeparti, som forhandlar om budsjett, let dei få gjera det. Det fører no til at Helfos kontorplassar i Oslo, Bergen, Kristiansand, Voss, Eidsvoll, Kongsberg, Risør, Harstad, Gloppen, Vågå, Verdal, Nærøy, Beiarn, Lenvik, seinare òg Orkdal og Brummunddal, vert lagde ned.

Senterpartiet meiner at heile utgreiinga som Helfo legg til grunn, og som regjeringa støttar seg på, er problematisk og byggjer på feilaktige premiss. For eksempel skriv Helfo i utgreiinga si at det er svært vanskeleg å rekruttera kompetanse på kontorstader som ikkje ligg i nærleiken av ein stor og attraktiv arbeidsmarknad, og at kontorplassane helst må ha tilgjenge på ein flyplass, altså vert Voss ikkje stort nok for staten og Helfo. Det er ein uhøyrd argumentasjon og står ikkje til truande.

Voss sjukehus var òg eit sjukehus som denne regjeringa i 2015 meinte ikkje var liv laga. Det var jo feil, for på Voss klarar dei å rekruttera dyktige fagfolk, både i helse og i Helfo, men da må dei ha ei leiing som faktisk vil dei vel. Det har dei på Voss sjukehus, for dei har ein lokal direktør, men det har dei ikkje i Helfo. Det har heller ikkje dei Helfo-tilsette på dei 16 andre plassane som no skal leggjast ned.

At Helfo får leggja ein slik sentraliseringspolitikk til grunn utan å verta stoppa, viser kva slags regjering vi har, og kvifor ho burde erstattast. Det er òg eit stort paradoks at Helfo, som i stor grad driv digitalisert og utan publikumsmottak, vert sentralisert, for det var nettopp slike kompetansearbeidsplassar som eigna seg for desentralisert organisering.

Regjeringa si avgjerd vil ramma mange distriktskommunar hardt, men òg nedlegging av dei tre avdelingane i Oslo, som Helfo sjølv skriv vil innebera ein risiko for tap av kompetanse, er svært problematisk.

Det er ikkje framlagt truverdig dokumentasjon for kvifor Helfo må leggja ned fleirtalet av sine kontor og kompetansemiljø, og dei set urealistiske mål for gevinstar av samlokaliseringa.

Med det fremjar eg forslaget frå Senterpartiet i denne saka.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har teke opp det forslaget ho refererte til.

Mona Berger (SV) []: Som vararepresentant til Stortinget må jeg si at jeg er en smule overrasket over at regjeringen ikke har fulgt opp en flertallsmerknad i denne saken om omorganisering av Helfo. Jeg trodde det var noe man kunne forvente.

Vi i SV mener at regjeringen bryter med Stortingets intensjon ved behandlingen av saken, der det ble sagt at omorganiseringen av Helfo ikke skulle virke sentraliserende. Helfos tjenester er i stor grad digitalisert og uten publikumsmottak, og det burde gjøre denne typen arbeidsplasser godt egnet for en desentralisert organisering, som kan være med på å sikre sårt tiltrengte arbeidsplasser i distriktene.

Vi er enige i forslaget vi selv har fremmet sammen med Arbeiderpartiet.

Statsråd Bent Høie []: Jeg er glad for at komiteens flertall har sluttet seg til at det er regjeringens ansvar å håndtere spørsmål knyttet til kontorstrukturen i Helfo. Brukerne av Helfo forventer nye og bedre digitale løsninger. Dagens løsning er uhensiktsmessig og er en arv fra den gang Helfo var en del av Nav – og før vi fikk gode digitale løsninger til erstatning for manuelle tjenester. Digitaliseringen gjør at Helfo har behov for ny kompetanse og sterke fagmiljøer, spesielt innen IKT. Kontorene bør derfor være lokalisert til steder som sikrer rekruttering av god kompetanse.

Jeg mener at en framtidig struktur med kontorer i Fredrikstad, Tønsberg, Sola, Ørsta og Mo i Rana og en videreføring av kontoret i Kirkenes gir en god regional balanse. Nedlegging av kontoret i Oslo innebærer samtidig utflytting av om lag 68 arbeidsplasser, mens kontorene legges ned i store byer som Bergen og Kristiansand. Utvikling av digitale løsninger gjør at det ikke vil være behov for like mange kontorer og like mange ansatte som i dag. Jeg forstår at omleggingen vil være negativ for de ansatte som blir berørt, men også for de kommunene som mister noen arbeidsplasser. Ved å satse på de største kontorene begrenses antall personer som blir direkte berørt av ny kontorstruktur, med unntak av kontoret i Oslo.

Digitalisering av tjenester for Helfo – i kombinasjon med ny og bedre kontorstruktur – gjør at vi må forvente at antall ansatte over tid vil bli redusert med 90–100 årsverk på landsbasis. Det betyr at dagens små og mellomstore kontorer uansett ville stått overfor en krevende utvikling, med nedbemanning og svekkede fagmiljøer og med nedlegging av kontorer som eneste realistiske mulighet. De siste fire årene er to kontorer blitt nedlagt, i Tromsø og i Vestvågøy.

Regjeringen mener at det er bedre med en planlagt og styrt omstilling av kontorstrukturen i Helfo. Jeg mener at Helfo har gjennomført grundige utredninger, der de ansatte har vært involvert. Ny kontorstruktur er også vurdert etter statens retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser og statlig tjenesteproduksjon.

Vi står overfor en krevende omstillingsprosess, og dette skal være en styrt omlegging, som skjer over fem år. Ansatte som blir berørt, skal ivaretas etter gjeldende lov- og avtaleverk og i samsvar med statens retningslinjer for god personalpolitikk ved omstillingsprosesser.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Tellef Inge Mørland (A) []: La meg først presisere at Arbeiderpartiet sier ikke at alt skal være akkurat som det har vært før. Selvsagt skal vi ta ut effektene av digitalisering og effektivisering også når det gjelder Helfo. Samtidig betyr statlige arbeidsplasser mye for de minste stedene og bør komme hele landet til gode. Når digitalisering og det at man ikke har et publikumsmottak, legger til rette for dette, er det vanskelig for meg å forstå hvorfor regjeringen ikke i større grad har fulgt det opp.

Stortinget ga i fjor et klart signal om at prosessen ikke skulle virke sentraliserende. Likevel valgte statsråden kun å opprettholde kontoret i Kirkenes i etterkant av det vedtaket. Hvordan synes statsråden selv han har klart å følge opp denne flertallsmerknaden?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener merknaden er fulgt opp, men jeg har også en klar oppfatning av at når det gjelder det å bestemme kontorstrukturen i Helfo, er det et spørsmål som tilligger regjeringen og meg som statsråd.

Så må dette gjøres på en skikkelig og ordentlig måte, ikke minst også i samarbeid med de ansattes organisasjoner. Helfo står på grunn av digitaliseringen overfor en kraftig omstilling, der en skal nedbemanne betydelig. Da er det klokt at dette foregår planlagt. Men digitaliseringen vil også kreve at de fagmiljøene som skal jobbe videre med dette, har høy kompetanse innenfor nettopp IKT. Derfor har vi valgt å konsentrere dette om byer og steder som vanligvis ikke anses å være sentraliserende i Norge, og har lagt ned det største kontoret, som er i Oslo.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg takker for svaret.

Jeg merket meg også at i innlegget sitt snakket statsråden om at man hadde satset på de største kontorene minus Oslo. Det betyr at i dette tilfellet har stort sett alle de aller minste stedene tapt, altså der en arbeidsplass betyr mest. Man kunne jo tenkt seg at man hadde valgt noen av disse stedene og bygd dem opp, istedenfor bare å stryke dem med et pennestrøk.

Statsråden sier også noe om samarbeidet med de ansattes organisasjoner. Det er selvfølgelig viktig, men da burde kanskje statsråden også ha tatt med seg at de ansatte nettopp ber om en revurdering av prosessen fordi de synes den er altfor omfattende. Det hadde jo gitt mulighet til i hvert fall å skåne noen flere av de mindre stedene og kanskje også gitt flere en pendleravstand ved eventuelle endringer av kontorstruktur.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når vi nå ser Helfo-prosessen, hva kan vi forvente av framtidige omorganiseringsprosesser? Vil statsråden i større grad der vektlegge den betydningen en desentralisering har for de mindre stedene rundt om i landet?

Statsråd Bent Høie []: Jeg mener det nettopp er disse forholdene som er godt ivaretatt i dette arbeidet. En kunne selvfølgelig ha valgt å si at vi bygger ned kontoret i Mo i Rana og i Ørsta isteden, og så bygger vi opp kontoret i Voss eller i Bergen, men jeg tror ikke situasjonen hadde vært noe annerledes i forhold til akkurat denne diskusjonen. Det hadde selvfølgelig vært annerledes for dem som bor akkurat der. Jeg tror at det er Helfo som har de beste forutsetningene for å vurdere hvilke av disse fagmiljøene og kontorene som det er mest hensiktsmessig å bygge videre på. Derfor har jeg i hovedsak fulgt de anbefalingene som er kommet gjennom de prosessene som har vært i Helfo på dette området.

Vi har valgt å bygge opp en desentralisert modell ved bl.a. å legge ned kontoret i Oslo, flytte ut de 68 arbeidsplassene og styrke alle landsdelenes regionkontorer, som en løsning.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Statsråd Høie har sendt komiteen et 18 siders svarbrev. Det er ganske sjelden. Det tyder på at statsråden ser det som nødvendig å ta et oppgjør med Senterpartiets desentraliseringspolitikk, og statsråden slår i brevet fast:

«Digitalisering og automatisering av tidligere oppgaver og tilførsel av nye oppgaver stiller nye krav.»

Videre:

«Helfo må være lokalisert på steder som sikrer tilgang på all relevant kompetanse.»

Og videre:

«Ny sammensatt kompetanse med stor andel digital kompetanse forventes å bli særlig etterspurt arbeidskraft fremover, noe som betyr at kvalitetene til omgivelsene vil bli avgjørende.»

Regjeringas og statsrådens holdning vil ha avgjørende betydning for hvor ungdom vil finne godt betalte statlig finansierte arbeidsplasser framover. Mitt spørsmål er: Kan statsråden definere hvilke kvaliteter til omgivelsene som vil bli avgjørende i framtida?

Statsråd Bent Høie []: Denne regjeringen bruker veldig aktivt utflyttingspolitikk hva gjelder statlige arbeidsplasser, og vi bruker retningslinjene som er vedtatt, knyttet til valg av lokaliseringssteder. Et av hovedkriteriene er bl.a. å se på regionens dekning av statlige arbeidsplasser i dag for nettopp å bygge opp sterke kompetansemiljøer utenfor Oslo.

Når jeg velger å svare omfattende på dette, er det rett og slett fordi dette er resultatet av en omfattende prosess i Helfo, på den måten som denne typen omstillingsprosesser skal foregå. Jeg fant det riktig å informere Stortinget om det. At den informasjonen ikke gjorde noe inntrykk på Senterpartiet, får være opp til Senterpartiet. Jeg er når som helst helt klar til å ta et oppgjør med Senterpartiets såkalte distriktspolitikk. Senterpartiet foreslo en gang å utrede en sentraliseringspris. Hadde det vært en pris for sentralisering i Norge, burde den gått til Senterpartiet.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Jeg merker meg at statsråden sier ting som vi har hørt hundre ganger før. Det som var mitt spørsmål, går på det som står i brevet til statsråden, hvor han skriver at det betyr at «kvalitetene til omgivelsene vil bli avgjørende». Og det står videre i statsrådens brev:

«Stedene bør videre ha kvaliteter knyttet til arbeids- og næringsliv som skaper vilkår for relevante samarbeid for læring, innovasjon og utvikling.»

Alle steder har vel slike kvaliteter – for læring, innovasjon og utvikling. Jeg vil da stille spørsmålet: Hvilke steder er det statsråden mener ikke har «vilkår for relevante samarbeid for læring, innovasjon og utvikling?

Statsråd Bent Høie []: Det blir vurdert i hvert enkelt tilfelle, helt konkret. Med utgangspunkt i den virksomheten som en skal lokalisere, vurderer en muligheten for rekruttering, for hvilken betydning det har for lokalsamfunnet – det ligger også i statens retningslinjer for lokalisering av statlige arbeidsplasser, som denne regjeringen følger veldig aktivt opp, betydelig mer aktivt enn da Senterpartiet selv satt med muligheten til å gjøre det – med en betydelig utflytting av statlige arbeidsplasser, og ikke minst også en veldig bevisst holdning til etablering av statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Det er bygd opp sterke kompetansemiljø utenfor hovedstaden som bidrar til en regional utvikling, med mulighet for mennesker med høy utdanning til å bo i hele landet, og ikke minst også til å skape attraktive arbeidsmarkeder i hele landet. Det er derfor dette er en viktig del også av Høyres politikk, fordi vi tror på hele Norge.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Endelig har vi fått en teknologi som gjør at avstandskostnadene er borte. Vi er i en situasjon hvor vi har ungdom over hele landet som tar høyere utdanning. Det florerer med mastergrader fra Vadsø til Halden. Det står ikke på kompetansen. Det er en arbeidskraft som er stabil, det er en arbeidskraft som er lærevillig, det er en arbeidskraft som har lite sykefravær – mulighetene ligger der. Og når jeg tar tak i og siterer fra statsrådens brev, vil ikke statsråden svare. Det er abstrakte sitater det refereres til, som kan tolkes akkurat hvorhen du vil. Og når jeg spør om hvilke steder som ikke har læring, innovasjon og utvikling, klarer ikke statsråden å komme opp med et eneste vitalt sted i Norge. Er det f.eks. slike forhold på Geilo, for å spørre statsråden konkret?

Statsråd Bent Høie []: Det er det helt sikkert, og hvis Helfo hadde hatt et miljø å bygge videre på på Geilo på dette området, som kunne bidratt til rekruttering og å bygge opp rundt dette, så hadde det sikkert også vært vurdert som sted. Men jeg forstår ikke hva Senterpartiet har imot Fredrikstad, Ørsta, Mo i Rana, Sola og Tønsberg, som er de stedene som er valgt, i tillegg til kontoret i Kirkenes i denne sammenhengen. Dette er gode steder som trenger disse statlige arbeidsplassene, og som nå blir styrket, og de som jobber der, vet at her har de en trygg arbeidsplass for framtiden, en god utvikling innenfor et område. Dette er en del av omstillingen av Helfo. Jeg forstår ikke hvorfor Senterpartiet har så mye imot disse stedene, og at ikke disse skal ha den muligheten som denne omstillingen gir.

Presidenten: Replikkordskiftet er då omme.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Skal vi sikre at folk skal kunne bo, arbeide og leve et godt liv i hele Norge, må det være et mangfold av arbeidsplasser rundt i Norge. En må sikre at det er godt tilgjengelige kompetansearbeidsplasser, og en må bidra til desentralisering av statlige arbeidsplasser.

Med det flertallet som sitter i dag, har en dessverre sett en massiv sentralisering av arbeidsplasser på område etter område. En har sett det innenfor kommuner, en har sett det innenfor regioner, en har sett det innenfor politiet, og nå gjelder det altså kontorstrukturen i Helfo.

Det kan nesten ikke sies tydeligere enn i den flertallsmerknaden som lå til grunn i budsjettet i fjor, da flertallet på Stortinget sa:

«Flertallet mener at dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Det er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres – hva betyr det? Det betyr at en ikke skal samle dem i færre og større enheter og sentralisere. Til tross for det fortsetter regjeringen sitt arbeid med å sentralisere Norge gjennom en massiv sentralisering og nedlegging av Helfo-kontor, fra 22, som det er i dag, til 6 kontor, som det er planen at en skal ned til.

Jeg hører statsråden her si at han følger anbefalingene fra Helfo i prosessen. Ja, det er tydeligvis det statsråden gjør – han følger i hvert fall ikke det flertallet på Stortinget har uttrykt særdeles tydelig.

Kontor som i dag har utrolig viktige kompetansearbeidsplasser i de lokalsamfunnene de ligger i, eksempelvis også i mitt eget hjemfylke, Akershus, blir lagt ned. Der har en et velfungerende, veldrevet kontor med 13 ansatte – for øvrig også i nærheten av en flyplass, hvis det var det som skulle være argumentet for eller imot kontor. Dette er viktige kompetansearbeidsplasser i bygda, men kontoret er også et velfungerende og – i Helfo-sammenheng – et relativt stort kontor. Selv det kontoret skal sentraliseres og legges ned.

Vi må få en annen utvikling, der en nettopp legger til rette for at en desentraliserer og bruker ny teknologi til å få kompetansearbeidsplasser rundt i hele Norge. Jeg merker meg at en samlet komité sier nettopp det, at en skal bruke ny teknologi til desentralisering av arbeidsplasser. Men det er for regjeringspartiene tydeligvis bare festtaler. For oss i Senterpartiet betyr det også noe konkret i praktisk politikk. Derfor er det viktig å komme tilbake med en sak som legger opp til en helt annen utvikling av kontorstrukturen i Helfo.

Siv Mossleth (Sp) []: Når regjeringspartiene viser til at Helfo må ha en kontorstruktur med færre og større fagmiljø for å kunne gjøre jobben, er det nesten så jeg er fristet til å bruke svigerfars uttrykk: Dette er visvas! Men jeg skal bruke et mer parlamentarisk uttrykk og si at dette argumentet virker å være vikarierende. Økt digitalisering bør tvert imot gjøre det lettere å ha desentraliserte, gode fagmiljø, og Helfo er godt egnet for en desentralisert organisering.

Min nabokommune, Beiarn, har et Helfo-kontor med fantastisk flinke medarbeidere. De avlaster resten av Helfo på spesielle områder, og de får jobben gjort. Dessverre har antallet arbeidsplasser ved Helfo-kontoret i Beiarn blitt redusert de siste årene. Det er rett og slett ikke ansatt nye folk, og kontoret har gjennomgått det jeg vil kalle en stille sentralisering. Med nedleggingen av Helfo i Beiarn er nesten alle statlige arbeidsplasser forsvunnet fra den kommunen. Nå er det bare Nav igjen, men også Nav jobber for å sentralisere tjenestene bort fra folk i mindre kommuner.

Regjeringen jobber også iherdig for å få færre dager med postombæring, og Telenor har ikke lenger noe samfunnsansvar – de skal bare bygge linjer der det er lønnsomt, resten må folk betale selv eller gjøre på dugnad.

Tilbake til Helfo: Denne typen arbeidsplasser er gull verdt for folk i mindre kommuner, som trenger et variert arbeidsmarked. Sentraliseringen av Helfo er med på å bygge opp under denne regjeringens jobb nummer én, nemlig å sentralisere Norge. Jeg er veldig stolt over å ville noe annet enn denne regjeringen. Jeg er stolt over at Senterpartiet er den sterkeste motmakten til regjeringens sentraliseringspolitikk.

Så må jeg beklage dypt til alle som mister arbeidsplassen sin, men Senterpartiet gjorde sitt beste for å unngå nedleggingen av disse arbeidsplassene. Det er unødvendig å legge dem ned. Husk det ved valget i 2019.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Senterpartiet er for røtter og vinger, for forankring og nyskaping og sjølsagt for ny teknologi som kan gjøre jobben mer effektivt. Digitalisering kan gi store produktivitetsgevinster, men en må gå fram i en hastighet som gjør at folk får dekket sine behov, og slik at en føler at en er med, både de som har teoretisk utdanning, og de som ikke har det – som et generelt utsagn.

Det som imidlertid er problemet i dag, er at framtidsholdningen hos regjeringa til lokalisering av arbeidsplasser på dette området må endres. Som jeg sa: Aldri har det vært bedre grunnlag for å utvikle arbeidsplasser utenfor byene – med dagens teknologi og med godt utdannet ungdom over hele landet, som ønsker å søke tilbake. Vi har erfaringer med Kartverket i Ullensvang, et glimrende eksempel på at det fungerer meget godt, og hvor det er langt flere søkere enn det er ledige jobber.

Vi står her overfor arbeid som er digitalisert og uten publikumsmottak. Det er godt egnet for nettopp desentraliserte arbeidsplasser, men statsråden argumenterer prinsipielt i sitt lange brev til Stortinget med at denne typen arbeidsplasser må ha omgivelser som er helt spesielle. En må ha omgivelser hvor en kan få dekket hele behovet. Det er ikke noen tvil om at det som statsråden her sier, er at en må ha det på større steder over hele landet. En må ha det på større steder enn der det er i dag. For Buskeruds vedkommende sier han at nei, vi har ikke mulighet til å ha det på Kongsberg, vi må ha det i Tønsberg, hvor det nå er en hel bydel med statlige arbeidsplasser. Det er klart at ungdom ser hen til hvor det er de godt betalte, statlige arbeidsplassene kommer, og søker dit. Det forsterker en sentralisering innenfor en bransje som nettopp kunne vært desentralisert. Vi ser det samme innenfor Nav Kontaktsenter. Det er en egen erfaring å ringe dem, og det anbefaler jeg alle å gjøre. Jeg har gjort det i dag og satt i telefonen i 20 minutter før jeg kom fram til rette vedkommende. Slik fungerer det.

Men tilbake til Kongsberg: Det snakkes om omgivelser. Vi har en rekke steder i Norge med et privat næringsliv, med omgivelser som virkelig sørger for en dynamisk utvikling. Kongsberg er ett av de stedene. Vi har mange slike steder i Buskerud som kunne fylle denne rollen, men problemet er statsrådens ideologi, som legger opp til en kraftfull sentralisering. Jeg anbefaler alle å lese brevet. Det er ganske skjellsettende for hva som kommer videre framover.

Nils T. Bjørke (Sp) []: Realiteten i Helfo er at dei på ein god del område har hatt store utfordringar med å levera innanfor tidsfristane. Dei er vel bra oppe og går i dag, men dei har hatt store utfordringar. Det ein gjer no, er at ein legg opp til ei strukturendring som gjer at det i realiteten – iallfall i mitt område – er umogleg å tenkja pendling for dei tilsette. Med ei anna omorganisering kunne ein ha lagt opp eit løp der dei tilsette hadde hatt moglegheiter til å pendla, og ein kunne ha behalde kompetansen.

Venstre var ein av dei største framsnakkarane. Dei snakka om at det er digitalisering som skal berga oss – då kan me desentralisera, då kan me flytta arbeidsplassane ut og ha ein desentralisert struktur. Her ser ein eit godt døme på det motsette. Om anten Bergen eller Voss hadde vorte behalde, kunne dei tilsette faktisk ha pendla. Heile regionen skal altså vera utan eit kontor. Med dei kontora som skal oppretthaldast, gjer ein det heilt umogleg for dei tilsette. Det er eit paradoks dersom me no skal ha ei omorganisering som på nytt gjer at Helfo slit med å levera dei tenestene dei faktisk skal levera. Her kunne ein kombinert det, eit sterkt og godt Helfo, og ein kunne behalda dei siste arbeidsplassane samtidig.

Tellef Inge Mørland (A) []: Jeg oppfattet statsråden slik i replikkordvekslingen at regjeringen hadde satset på å bygge opp et kontor i alle landsdelene. Vel, i så fall kan jeg opplyse om at i Agder er det ikke et eneste kontor igjen etter denne sentraliseringen til regjeringen. Det gjør også pendling mye vanskeligere. Både Østre Agder regionråd og Risør kommune har pekt på at det for Agder sin del ligger muligheter i å utvikle Risør videre. Vi står midt oppe i en fylkessammenslåing der en av de mest krevende sakene handler om arbeidsplasser. Her kunne statsråd Høie bidratt positivt, men han velger altså å ikke gjøre det.

Så er det for meg litt underlig at Høie presenterer det som en motsetning – at hvis man vil beholde ett kontor, må man bygge ned et annet. Etter mitt syn burde det være rom for flere. Jeg har ingenting imot de plassene som er valgt, jeg har mer imot at få er de utvalgte, som det vel står i skriften.

Jeg har også en utfordring med Høies argumentasjon, for når jeg har hørt Høie her under debatten, er det nærmest som om plasser som Harstad, Verdal, Voss eller Risør ikke duger, at de ikke når opp til de kriteriene som regjeringen har satt. I så fall er det veldig alvorlig, for det betyr at vi ikke når opp i andre sammenhenger heller, ifølge regjeringens kriterier. Det er synd, for jeg ønsker at vi skal utvikle alle deler av landet vårt, og da er det slik at disse plassene duger, etter mitt syn.

Stortinget ropte et varsku i fjor om sentraliseringen i Helfo. Jeg hadde forventet at regjeringen hadde hatt større respekt for det vedtaket. Ett kontor var det de kvitterte ut med i etterkant – Kirkenes. Jeg mener ikke at absolutt alt skal være som i dag når vi kommer til 2020 eller 2025. Jeg kunne akseptert at man hadde funnet – la oss kalle det – en slags mellomløsning, men det har altså ikke regjeringen valgt å gjøre.

Så må jeg si at jeg synes det er litt synd at Kristelig Folkeparti er helt fraværende i denne debatten i dag. De var tross alt utslagsgivende for den flertallsmerknaden vi fikk i fjor, og da er spørsmålet: Var det dette de mente med den merknaden de var en del av i fjor, eller er stillheten nå fra Kristelig Folkeparti et resultat av kommende regjeringsforhandlinger som legger en sterkt begrensende hånd over partiet i dag?

Statsråd Bent Høie []: For det første aksepterer jeg ikke den framstillingen av regjeringens politikk som Senterpartiet her forsøker seg på. Siden 2013 har en lagt til rette for utflytting eller etablering av 800 statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden. Det gjennomføres nå en regionreform, som er en utflytting av makt og statlig myndighet til folkevalgte lokalt. Vi har en aktiv politikk nettopp for å bygge opp kompetansemiljøer i hele landet for at en skal kunne bruke utdanning, kompetanse, i hele Norge.

Digitalisering innebærer muligheten for å ha desentraliserte arbeidsplasser, men digitalisering betyr også at en god del manuelt arbeid blir digitalt. Helfo står overfor en nedbemanning på dette området med mellom 90 og 100 arbeidsplasser. Da vil det nødvendigvis kreve en endring i den strukturen som en har i dag. Noe annet er ikke mulig. Da er det fornuftig at den endringen skjer planlagt, forutsigbart og i en god prosess sammen med de ansatte.

Så klarer jeg ikke forstå hvordan en videre satsing på Ørsta, Mo i Rana, Fredrikstad, Tønsberg og Sola kan framstilles som en sentralisering. Tvert imot, det er nettopp oppbygging av viktige kompetansearbeidsplasser i distriktene. Jeg har stor respekt for at representanten fra Buskerud hadde ønsket seg Kongsberg i stedet for Tønsberg, at representanten fra Hordaland hadde ønsket seg Voss i stedet for Ørsta, og at representanten fra Agder hadde ønsket seg Risør i stedet for Sola. Sånn er det, men på et eller annet tidspunkt må en trekke en konklusjon, og i denne sammenhengen ble det disse stedene som fikk beholde og videreutvikle de statlige arbeidsplassene.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det vert ei alvorleg forenkling når statsråden prøver å setja den eine plassen opp mot den andre. Senterpartiet har vore tydeleg i år, vi var det i fjor, og vi meiner at heile denne saka er ei altfor stor sentralisering – ei sentralisering som ikkje er godtgjord, som ikkje er forklart, og der ein bruker digitalisering som eit påskot for å gjennomføra ein sentraliseringspolitikk der ein går frå vel 20 kontor og ned til 6. Da kan vi ikkje stå her og diskutera om vi f.eks. vil setja Tønsberg opp mot Voss. Vi må ikkje dra debatten ned på eit slikt nivå.

Det kan heller ikkje verta eit spørsmål om kva vi har imot dei plassane som regjeringa meiner skal ha eit kontor. Eg kan stilla spørsmålet tilbake: Kva har statsråd Høie imot Voss, Eidsvoll, Kongsberg, Risør og alle dei andre tolv plassane som mistar dei statlege arbeidsplassane sine?

Det er greitt nok at regjeringa har ein politikk for å få ut statlege arbeidsplassar, men vi har aldri sett rekneskapen for det motsette – utanom at vi får sett ein flik av det her i dag, der ein trekkjer inn statlege arbeidsplassar frå distrikta, og det utan ein god grunn.

Eg vil seia det same som representanten frå Arbeidarpartiet: Det er rart at ikkje Kristeleg Folkeparti tar ordet her i dag, for det er trass i alt dei som skaper fleirtal for denne saka i dag. Og for å koma tilbake til kva som er kjernen i saka: Helfos utgreiing, som regjeringa støttar seg på, har fleire svakheiter. Ho liknar på sentraliseringsprosessar i andre delar av offentleg forvaltning under denne regjeringa.

Så til det som representanten Per Olaf Lundteigen tok opp i replikkrunden: Det er ganske spesielt å lesa kva som er argumentasjonen frå regjeringa for kva plassar Helfo har valt ut. Dei har ingen føresetnader for å føreslå når dei legg til grunn at Helfo-kontora må vera på stader som har eit «stort og attraktivt arbeidsmarked», der ein har eit arbeids- og næringsliv som «skaper vilkår for relevante samarbeid for læring, innovasjon og utvikling», og der det skal vera flyplass, jernbane og offentleg transport. Det er nesten så eg ikkje kan tru det eg les, og det er ein av grunnane til at heile denne saka må tilbake på bordet til statsråden – og helst bordet til ein annan statsråd, der ein har ein annan vilje til å laga ei god omstilling i Helfo, ikkje ei som er prega av sentralisering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: En statsråd som aksepterer Senterpartiets fortelling om sentralisering, er kommunalministeren. Kommunalministeren har den siste måneden vært ute med utsagn om at nå må distriktene våkne. Det er jo blodrøde tall for befolkningsutvikling i en rekke kommuner.

Ja, det er helt korrekt. Og fordelingen av de statlige arbeidsplassene medvirker til disse blodrøde tallene. Når vi får oversikter over fordeling av statlige arbeidsplasser da denne regjeringa trådte til, og i dag, ser vi at statlige arbeidsplasser renner akkurat som vann: De renner til de tettstedene som regjeringa prioriterer – og det i en situasjon da vi har ny teknologi som tar vekk avstandskostnadene, der vi har en høy teoretisk utdanning av ungdom over hele landet som vi aldri har hatt tidligere, og der vi har erfaring for at denne arbeidskraften er til de grader både kompetent, pålitelig og flittig og ikke hjemme i forbindelse med sykdom. Jeg sier det så sterkt.

Det er helt opplagt at digitalisering og automatisering fører til store endringer, og jeg vil på Senterpartiets vegne si at vi ønsker ikke at alt skal være som i dag – tvert imot. Sjølsagt er vi vant til det som lever i samfunnet, og alt som lever, er i forandring. Det er bare døde ting som står helt stille.

Senterpartiet er i bevegelse, og det som er bevegelsen, er at vi nå må få en desentralisering. Vi skal ikke bare stoppe sentraliseringen – nei, vi skal ha en desentralisering. Vi skal nå ha en politikk som gjør at en kan bygge opp fagmiljøer på steder som har et svakt næringsgrunnlag, for dermed å samspille med det private, sånn at en kan få attraktive arbeidsplasser.

Staten har en nøkkelrolle. Det er ingen arbeidsplasser som er mer attraktive enn arbeidsplasser i statlig sektor rundt omkring i Norge.

Derfor mitt innlegg, som går på hele ideologien som ligger i premissene fra statsråden i hans 18 siders lange brev, der han sier at disse premissene skal legges til grunn i forbindelse med digitalisering og automatisering. Brevet handler altså om noe langt mer enn Helfo, det er en retningslinje for hvordan staten opptrer. Det viser at det er behov for en stor diskusjon: sentralisering med Høyre eller desentralisering med Senterpartiet.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Jeg må få lov å begynne med å si at jeg nå taler som vestfolding. Tønsberg er min nærmeste by.

Så lurer jeg på: Finnes det ingen grenser for Senterpartiets inkonsekvente holdning til utflytting av statlige arbeidsplasser? Statsråden nevnte 800. Finnes det overhodet noen vilje til å innse at teknologisk utvikling og effektivisering er nødvendig for å få mer ut av begrensede midler? Det forbauser meg også kraftig at det gamle sentraliseringspartiet Arbeiderpartiet går rett på dette.

La meg presisere: Helfo er en virksomhet som krever kontinuerlig omorganisering i takt med den teknologiske utviklingen. Det krever vitale arbeidsplasser med en viss minimumsgrense for hvor mange ansatte som finnes.

Tønsberg og Vestfold er ingen forlengelse av Drammensveien. Tønsberg og Vestfold, og Fredrikstad for den saks skyld – det er utflytting av statlige arbeidsplasser, det er desentralisering. Forstår ikke Senterpartiet dette? Dette er en gledens dag i Tønsberg!

Olaug V. Bollestad (KrF) [] (komiteens leder): Jeg må takke for etterlysningen av Kristelig Folkeparti, for jeg har lyst til å stille et spørsmål tilbake: Hvorfor har vi Helfo? For hvem? Vi har Helfo for å legge til rette for tiltak for folk som trenger dem, først og fremst. Disse tiltakene gis nå digitalt. En legger til grunn en rapport som Helfo selv har lagt til grunn for å gi bedre tjenester til folk. De trenger færre folk fordi de har digitalisert.

Hva er formålet med Helfo? Jo, det er å betjene folket. Vi trenger hver eneste krone innenfor norsk helsevesen. Når Helfo sier at de trenger færre folk til den tjenesten, synes jeg det er veldig spesielt at vi her stiller det spørsmålet hvis de pengene trengs andre plasser.

Jeg skjønner spørsmålet om arbeidsplasser, men jeg mener at vi noen ganger må stille spørsmålet: Vi har tatt noen digitale grep nettopp for å få bedre tjenester. Det får et resultat, og vi har da muligheten til å legge de arbeidsplassene ut i distriktene og samtidig ha mer penger i pengetasken til å bruke til andre ting. Da blir det et spørsmål for meg at vi ikke kan ta den diskusjonen nå, men kun diskutere om det er 20 eller 6 kontor.

Willfred Nordlund (Sp) []: Dette var en litt selsom debatt å lytte til. At statsråden har måttet benytte et svarbrev av det omfanget som han har følt seg tvunget til for å svare ut det som er undertegnede og flere representanters mening med å fremme representantforslaget, nemlig at man ikke har hatt en god og helhetlig nok gjennomgang av strukturen til Helfo, tyder på at vi faktisk har truffet en nerve.

Jeg blir overrasket over utsagn fra enkelte representanter om at Senterpartiet ikke skulle være tilhenger av effektivisering og avbyråkratisering. Vårt anliggende er at i denne saken kan det synes som om statens egne retningslinjer ikke er fulgt, og man har heller ikke benyttet seg av den muligheten som faktisk ligger i å desentralisere de arbeidsplassene det her er snakk om, den kompetansen det her er snakk om. De er avgjørende i lokalmiljøene der de ligger, og det ville vært av betydning at de fortsatt fikk muligheten til å være der. I digitaliseringens ånd skulle man anta at det faktisk var muligheter for å forsterke disse desentraliserte kontorene.

Så registrerer jeg at man viser til at man vil få utfordringer med kompetanse og rekruttering. Det kommer jo også til å forflytte seg til andre områder. Når man reduserer et allerede marginalt arbeidsmarked for høykompetansearbeidsplasser, vil man jo kunne få dette på andre områder. Er det da regjeringens mening at man skal fortsette å sentralisere alle andre områder, eller skal man drive aktiv motkonjunkturpolitikk? Her har man muligheten til det, men man velger å ikke benytte seg av det.

Jeg klarer ikke å skjønne at Senterpartiet er inkonsekvent i sin holdning til dette spørsmålet. Vi har vært tydelige på at vi ønsker å flytte ut de arbeidsplassene som det går an å flytte ut. Vi har vært tydelige på at vi ønsker å ta i bruk digitalisering for å nå de målene. Her har vi altså igjen en sak på bordet der dette er mulig å nå dersom man har en regjering som har lyst til og viser vilje til å nå de målsettingene, men som velger ikke å gjøre det. Senterpartiets forslag er å ta ett skritt tilbake – vi ber om en helhetlig gjennomgang. Det velger man altså å ikke legge til grunn, og det er sterkt beklagelig.

Jeg har merket meg en del av momentene i statsrådens svarbrev, og jeg synes det er spesielt at departementet «mener», «finner grunn til å tro», osv., når man betegner våre bekymringer i representantforslaget. Det betyr at man ikke har noen god faglig utredning bak måten man har lagt opp denne prosessen på. Det viser også debatten her i dag.

André N. Skjelstad (V) []: Jeg blir litt forundret over debatten, jeg må bare få lov til å si det. I forrige periode var jeg en pådriver for – det kommer jeg også til å være videre – å flytte ut statlige arbeidsplasser, noe ikke minst statsråden vet utmerket godt. Men jeg har også litt hukommelse. Under de åtte årene med rød-grønn regjering klarte man å flytte ut Veterinærhøgskolen til Ås. Det var det man klarte.

Hvis en vil etterlyse hva vi klarte i forrige periode, kan jeg godt begynne med å nevne Fredskorpset til Førde i Sogn og Fjordane, deler av Landbruksdirektoratet til Steinkjer, osv. Dette har ikke de rød-grønne, og heller ikke Senterpartiet, pratet om, og de fikk det heller ikke til. Man vil så ofte, men man stiller ofte bare diagnosen. Hver gang Senterpartiet har hatt muligheten, har man ikke lyktes, med ett unntak: å flytte Veterinærinstituttet tre mil. Det er Senterpartiets store utflyttingsseier. Man gjør seg voldsomt høy og mørk. I forrige periode sa vi at hvis vi skal få til dette, må vi i større grad satse på regionsentra. Det er klart at det må være kompetanse. Vi er nødt til å rekruttere kompetanse til statlige kompetansearbeidsplasser, og nettopp det mangler Senterpartiet vilje til å prate om. Det skjønner jeg ikke. Jeg skjønner selvfølgelig at vi gjerne skulle vært flere folk i bygdene, jeg kommer fra en slik selv. Men det krever en grunnleggende kompetanse hvis vi skal betjene noe.

Tidligere i dag, under næringsdebatten, sa lederen av komiteen, Geir Pollestad, da jeg utfordret ham på at Senterpartiet hadde gjort et skjematisk kutt på konsulentbistand, som selvfølgelig også vil gå ut over distriktene, at Senterpartiet selvfølgelig var for en avbyråkratisering. Men som debatten går her, ønsker jo Senterpartiet det stikk motsatte. For det er klart at vi også er nødt til å effektivisere, men jeg er helt enig i at vi skal fokusere på utflytting av statlige arbeidsplasser, og det er nettopp noe denne regjeringen gjør, og aldri Senterpartiet. Om de har det i festtalene, er godt mulig, men i hvert fall aldri i praksis.

Steinar Ness (Sp) []: Fyrst til historieskrivinga til representanten Skjelstad: Viss det er eitt parti – og éin person – som er høg og mørk i debatten om utflytting av statlege arbeidsplassar, er det partiet Venstre. Eg følgde veldig nøye med på heltedådane til partiet i stortingsperioden 2013–2017. Det var lovnader om utflytting som enda opp i utgreiing, som enda opp i meldingar, som enda opp i nye utgreiingar. Så kom det på slutten av fireårsperioden eit løfte om å flytte ut 3 000 arbeidsplassar – flytte ut 3 000 arbeidsplassar! Realiteten var at det meste av dette handla om å etablere nye statlege arbeidsplassar utanfor Oslo. Det er noko anna enn å flytte ut eksisterande arbeidsplassar frå Oslo. Dette veit representanten Skjelstad alt om. Det vart oppretta like mange nye statlege arbeidsplassar utanfor Oslo under den raud-grøne regjeringa som det har vorte gjort under denne regjeringa.

Så til saka som er til behandling i dag: Denne debatten har vore interessant å høyre på – og litt underleg, for ofte er talspersonane frå regjeringspartia i denne salen tilsynelatande opptekne av å sjå moglegheitene som måtte finnast rundt omkring i Distrikts-Noreg og i heile landet. Men når vi kjem til arbeidsplassar i Helfo, handlar det meste om problem. Eg tenkte eg skulle ta eit par døme på at det faktisk går an å ha vellykka etableringar av statlege arbeidsplassar utanfor Oslo. I Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, er det mykje høgkompetansearbeidsplassar og mange som steller med digitalisering og IKT. Dei har ei avdeling på Leikanger i Sogn og Fjordane, ein liten kommune ved Sognefjorden med 2 300 innbyggjarar. Det går bra. I Førde, som er ein kommune med 12 000 innbyggjarar, har vi Lotteritilsynet.

Eg skal gje representanten Skjelstad ros på eitt punkt. Ein har òg fått flytta Fredskorpset frå Oslo til Førde. Dei vart då døypt om til det vestlandske namnet Norec. Men Norec vert no etablert i Førde. Det går bra. Der hadde ein ingen arbeidsplassar på det området i utgangspunktet. Det er bygt opp frå botnen av, og ein rekrutterer bra med folk. Kva seier dei som jobbar der? Jo, at dei har god rekruttering av arbeidskraft, og at dei har stabilitet i arbeidskrafta. Det å ikkje stadig måtte lære opp nye folk, er òg ein stor gevinst med tanke på effektivisering og framdrift.

Eg skulle ønskt at talspersonane frå regjeringspartia ikkje var så stivna, ved at dei fagre orda som ein i generelle vendingar prøvar å løfte fram, òg vert gjorde gjeldande når ein diskuterer organisering av politiet, av Helfo, av beredskapsinstitusjonar og elles rundt omkring i samfunnet. Det er der vi meiner at dei sviktar.

Tellef Inge Mørland (A) []: Det går dessverre sjelden godt når noen fra regjeringspartiene skal prøve å definere Arbeiderpartiets politikk – heller ikke denne gangen, da Carl-Erik Grimstad prøvde å definere Arbeiderpartiet. Jeg vil bare kort minne om at Arbeiderpartiet er godt kjent for slagordet «By og land – hand i hand». For meg er det mye mer enn bare et slagord, og det viser vi, etter mitt syn, i denne saken. Dette er langt ifra noen felle; det er tvert imot god distriktspolitikk, etter mitt syn.

Så til representanten Bollestad, fra Kristelig Folkeparti, sitt innlegg: Det var et innlegg som ikke var i nærheten av å besvare hvorfor i alle dager Kristelig Folkeparti i fjor var med på følgende flertallsmerknad: «Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres», mens det i år ikke er ett ord om at regjeringen valgte å opprettholde kun ett kontor ekstra – det var for så vidt bra at de valgte å opprettholde et kontor ekstra – som resultat av en slik flertallsmerknad. Tvert imot var det et angrep på den samme opposisjonen som Kristelig Folkeparti i fjor sto sammen med, og da kan en jo lure på motivet bak det.

Arbeiderpartiet er tydelig på at vi selvsagt forventer at også Helfo skal levere effektive tjenester, og at Helfo må nedbemanne der det er behov for det når man digitaliserer tjenester. Men for meg er det rart at Kristelig Folkeparti ikke ser ut til å ha tro på at en kan levere gode og effektive tjenester selv med en mer desentralisert kontorstruktur enn det det legges opp til her. Det kan være fordeler med mindre steder. Jeg kommer fra et mindre sted selv og vet f.eks. at kontorlokaler gjerne koster mindre på mindre steder. Det betyr ikke at vi i Arbeiderpartiet mener at alt skal være som før, men vi mener at regjeringen her kunne gjort en bedre jobb for å vise at en satser på hele Norge, og for å vise at f.eks. en landsdel som Sørlandet kunne vært regnet med videre når en tenker på Helfo-arbeidsplasser.

Jeg må ærlig talt si at jeg har hatt et håp at Kristelig Folkeparti, når de nå sannsynligvis er på vei inn i regjering, ville bidra til at en nettopp så litt mer av landet litt bedre. I så måte var innlegget fra representanten Bollestad dessverre et varsel om at en ikke kan forvente seg all verdens. Jeg håper ikke det er et signal om at det er sånn det vil bli også i andre saker som handler om sentralisering, kontra det å klare å gjøre mulighetene i framtiden, bl.a. gjennom digitalisering, store, ved at en også kan bruke andre deler av landet, der stedene er mindre, men der denne typen arbeidsplasser ganske sikkert betyr veldig mye.

Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to gonger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Representanten Skjelstad sa at regjeringa flytter ut statlige arbeidsplasser. Det folk merker, er at regjeringa flytter inn statens folk til færre steder – flytter inn statens folk til færre steder, jamfør politiet, skatt og Nav.

Skjelstad sier at en trenger grunnleggende kompetanse for statlige arbeidsplasser. Ja, sjølsagt. Kompetent ungdom finnes, og det er lettest å bygge på det vi har, og utvikle det videre. Da er det helt feil å legge ned statlige arbeidsplasser, statlige brohoder rundt omkring i det ganske land. En har ikke troverdighet når en fra regjeringspartiene og regjeringas side snakker om desentralisering. Dette er hardbarket sentralisering som må stoppes. Vi skal være med på den striden og ønsker debatt over det ganske land.

Olaug V. Bollestad (KrF) []: Det er mye vi skal svelge i en debatt. Når man får spørsmål om Kristelig Folkepartis distriktspolitikk, synes jeg at representanten fra Arbeiderpartiet kan gå tilbake til helse- og sykehusplanen og se på sentralisering og snakke om distrikt innenfor helse. Men her er det snakk om noen kontor som ikke brukerne skal møte selv, men som vi er avhengig av i helse- og sykehusplanen, f.eks. Det er snakk om kontor, og det er snakk om at en har effektivisert fordi en har fått en digital plattform, som gjør at Helfo selv sier at vi kan gjøre en omorganisering. Da velger jeg å høre mer på Helfo enn Arbeiderpartiets stortingsgruppe når det gjelder hvilke kontorer og hvordan vi skal gjøre dette for å få til en bedre struktur og for å få et bedre Helfo enn vi har i dag.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe har hatt ordet to ganger tidlegare i debatten og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) []: Det som representanten Olaug V. Bollestad seier her, er ærleg, og det kritiserer eg ho ikkje for. Det som er heilt uforståeleg, er at Kristeleg Folkeparti har skifta syn frå i fjor til no. Dessutan følgde Knut Arild Hareide opp med eit skriftleg spørsmål til statsråden i januar i år. Så alle har fått inntrykk av at Kristeleg Folkeparti var på vår linje, men no får vi altså sanninga – og det er ærlege ord for pengane.

Når det gjeld Tønsberg og at dette er ei desentralisering, vil eg opplysa om at av dei stillingane som er igjen no, vert det 195 stillingar i Tønsberg, som òg er hovudplassen for Helfo i dag, så utflyttinga frå Oslo til Vestfold er ganske svak og inga reell desentralisering.

Carl-Erik Grimstad (V) []: Logikken i det siste skjønner jeg ikke helt. Poenget er jo nettopp at arbeidsplassene beholdes i Vestfold og ikke flyttes til Oslo.

Når jeg hører representanten Lundteigen, forbauser det meg ikke så veldig at hans parti ikke står sterkere i Vestfold, Norges grønnsakhage. Når han kan stå her og si at statsrådens 18-siders brev brukes mot ham, er det for meg helt uforståelig. Hadde det vært opp til meg, hadde det holdt med én linje: Mer helse for hver krone. Det er landets helsekroner vi debatterer her i kveld.

Til et annet av Lundteigens resonnementer: Digitalisering kan da ikke erstatte gode og levedyktige faglige miljøer? Helfo er ikke en virksomhet som kan spres rundt i landet som prim eller gomme.

Og tilbake til Tønsberg: Der har man et levedyktig miljø av kompetente byråkrater. Helfo ligger rett i nærheten av Statens park, fylkesmannsembetet – inntil videre fylkesordførerens kontor – ikke så langt unna, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, DSB, Valgdirektoratet, Sykehuset i Vestfold, som er en stor virksomhet. Det er viktig for utviklingen av Helfo å ligge i nærheten av disse. Det har faktisk vært en debatt i Vestfold om hvorvidt statlig virksomhet burde flyttes nærmere Sandefjord, slik at det ble spredd i Vestfold. Jeg har argumentert mot det nettopp av den årsak at det er viktig å ha et levedyktig, godt miljø i Tønsberg.

Jeg håper for øvrig at Vestfold tingrett også blir lagt til Tønsberg – bare for å ha nevnt det.

Presidenten: Saka gjeld Helfo og ikkje domstolfordelinga.

Statsråd Bent Høie []: Når jeg nå hører på debatten og spesielt innleggene fra Senterpartiet, skulle man tro at det jeg har gjort, er å legge ned Helfos kontorer rundt omkring i landet og samlet dem i Oslo. Det er det motsatte som skjer. Helfo står overfor en betydelig nedbemanning som følge av digitalisering. Det betyr at vi har behov for færre ansatte og færre kontorer. Den største nedleggelsen gjelder kontoret i Oslo.

Representanten Steinar Ness trekker fram at Difi har en avdeling i Leikanger og at Lotteritilsynet er i Førde. Det er helt utmerket. Men hva er galt med Ørsta, Fredrikstad, Mo i Rana, Tønsberg, Kirkenes og Sola? Er ikke dette også steder som bør ha gode statlige arbeidsplasser, som Førde og Leikanger? Denne saken bidrar nettopp til det for disse stedene. Hvis man hadde gjort det Arbeiderpartiet har antydet, nemlig at det er greit å gjøre noe av det, men man burde hatt Helfo på noen flere steder, ville det betydd at alle disse stedene hadde fått færre statlige arbeidsplasser enn de har i dag – samtidig som Helfo måtte brukt mer penger på en struktur de strengt tatt ikke har behov for etter digitaliseringen, penger som vi ellers kunne brukt på bedre helsetjenester og forsterket digitalisering.

Dette er en sak som nettopp viser at man tar hele landet i bruk når man gjør nødvendige omstillinger av offentlig sektor og tenker på betydningen av å spre statlige arbeidsplasser og legge dem til steder der de bidrar til attraktive, gode arbeidsplasser. At noen blir skuffet over at det ikke blir deres sted, det fylket de representerer, har jeg dyp forståelse for, men jeg kan ikke forstå hva Senterpartiet har imot Ørsta, Fredrikstad, Mo i Rana, Tønsberg, Kirkenes og Sola. Senterpartiet klarer fra Stortingets talerstol å bruke som bevis for at saken er dårlig utredet at brevet til komiteen er langt. Det er første gang jeg hører at en grundig orientering til Stortinget tas som et bevis på at saken ikke er godt nok forberedt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til det siste innlegget fra statsråden: Jeg synes statsråden skal holde seg for god til å si fra Stortingets talerstol at parti som ikke har foreslått nedleggelse av et eneste kontor, er imot noen av plassene som har kontor i dag. Det er statsråden og flertallet i denne sal som legger til rette for en massiv sentralisering og nedlegging av eksisterende kontor, og som må bære ansvaret for det.

Ny teknologi gir muligheter. Senterpartiet er opptatt av at vi skal bruke ny teknologi og mulighetene som ny teknologi gir, men ny teknologi kan også brukes på ulike måter. Senterpartiet vil bruke ny teknologi og mulighetene som ny teknologi gir, til å føre en aktiv desentraliseringspolitikk gjennom å styrke ulike miljøer rundt om i landet. Selvsagt er det også slik at ny teknologi kan brukes på stikk motsatt måte. Ny teknologi kan også brukes til stadig mer omfattende sentralisering dersom det er den ideologien man ønsker å framføre. Og det er det som er den grunnleggende motsetningen i denne perioden. Ikke bare i denne saken, men på område etter område bruker man altså digitalisering, at man har fått nye løsninger, som begrunnelse for sentralisering.

Til representanten Bollestad: Jeg registrerer at representanten Bollestad og Kristelig Folkeparti i år åpenbart står skulder ved skulder med regjeringspartiene på at denne sentraliseringen skal gjennomføres – en sentralisering ned fra 22 kontor i dag til 6 kontor. Men det er litt merkelig. Hva mente Kristelig Folkeparti i fjor da de sto sammen med oss andre i opposisjon og sa følgende:

«Flertallet mener dette er viktige statlige arbeidsplasser som ikke må sentraliseres.»

Jeg vil anbefale at man i politikken er ærlig om hva man ønsker å oppnå, og hva man gir av forhåpninger til folk. Jeg tror veldig mange av dem som er ansatt i Helfo ved de ulike 22 kontorene i dag, hadde forhåpninger til at en slik merknad som bl.a. Kristelig Folkeparti var med på, i realiteten skulle innebære at man kjempet for en desentralisert struktur. Det er dessverre særdeles skuffende at man ikke får flertall for det som et flertall på Stortinget senest for ett år siden hadde som et tydelig premiss i denne saken.

Steinar Ness (Sp) []: To korte merknader i det som kanskje er slutten på denne debatten: Det har vore sagt noko om å gjere seg høg og mørk frå denne talarstolen. Representanten Grimstad var litt raus, romsleg og omtrentleg om Senterpartiets låge oppslutning i Vestfold. Eg tenkte eg kunne minne representanten på at ved siste stortingsval hadde Senterpartiet 6,3 pst. oppslutning og Venstre 3,8 pst. oppslutning i Vestfold.

Helseministeren har høyrt noko som eg ikkje sa, nemleg at eg har snakka nedsetjande om nokre plassar i dette landet. Det er eg aldeles overtydd om at eg ikkje har gjort frå denne talarstolen, ei heller andre stader.

Og som representanten Toppe sa tidlegare i dag: Vi kan like godt snu på den argumentasjonen. Kva er gale med Kirkenes, Lenvik, Harstad, Beiarn, Nærøy, Verdal, Gloppen osv.? Er det slik at det er noko gale med desse plassane? Nei, det er vel ikkje det det handlar om. Det handlar om korleis ein tenkjer ideologisk, og då er det slik som det har vorte sagt her, at politikken til denne regjeringa er at statlege arbeidsplassar ute i landet skal konsentrerast på færre og færre stader. Men det kan jo ikkje vere hogd i stein at det berre er fem stader Helfo kan ha kontor i Noreg, for då vert det optimalt, ideelt, bra med rekruttering, alt går på skjener, at det vert meir pengar til helse, og at det med ein annan struktur er umogeleg å få til det same. Her går det eit viktig skilje i denne sal, og vi skal ta debatten både her og utanfor denne salen.

Statsråd Bent Høie []: Jeg har ikke sagt at Steinar Ness har sagt at det er noe galt med de stedene. Jeg stilte spørsmålet: Hva er det som er galt med de stedene, siden representanten valgte å trekke fram Leikanger og Førde som utmerkede steder for statlige arbeidsplasser – noe jeg er helt enig i? Regjeringen har bidratt til at det kommer flere statlige arbeidsplasser bl.a. i Førde. Det samme gjør vi med de stedene jeg ramset opp, men det prøver Senterpartiet å framstille som sentralisering. Poenget er at Senterpartiets regnestykke ikke går opp. De kan ikke stå her på talerstolen og snakke fint om digitalisering, modernisering og behov for endring og samtidig late som om alle de 22 kontorene skal bestå. Det er ikke folk til de 22 kontorene etter digitaliseringen. Helfo skal kutte ned med 100–150 personer som jobber med dette manuelt i dag. Det betyr at det blir en endring i strukturen. Vi har gjennom grundig arbeid valgt ut nettopp disse stedene, som vi mener det ikke er noe galt med – på lik linje med Førde og Leikanger, gode steder for lokalisering av statlige arbeidsplasser. Skulle vi beholdt Helfos kontorer på enda flere steder, ville flere av de stedene jeg nevnte, med Senterpartiets forslag fått et kutt i antall statlige arbeidsplasser i forhold til det som er situasjonen i dag. Det hadde vært realiteten med Senterpartiets forslag, samtidig som vi måtte brukt helsekroner til et annet formål enn det som er hensikten, nemlig å bidra til best mulig helse for befolkningen.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Til det at dette skulle innebære en desentralisering: Den strukturen som er lagt, er at det skal være 195 arbeidsplasser i Tønsberg og 178 arbeidsplasser til fordeling i resten av landet. Det er ikke en god, desentralisert struktur.

Det handler om de politiske veivalgene man tar i ulike saker, og å se dem i sammenheng. Her sier statsråden og flertallet at Helfo har kommet med et forslag, og det må vi legge til grunn. Man gjør det samme på ulike andre områder også. Når det gjelder politiet, er det Politidirektoratet som skal være styrende, og innenfor andre statlige etater gjelder det samme. Men det er vi som folkevalgte som må ha et overordnet blikk og se hvordan vi skal legge til rette for at folk skal kunne bo, arbeide og leve gode liv i hele landet. Da kan man ikke legge seg på en sentraliseringspolitikk der funksjon for funksjon, arbeidsplass for arbeidsplass blir tatt vekk fra lokalmiljø. Da må man tenke motsatt, og da må man ha en bevisst politikk mot desentralisering.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.

Forrige kapittel
Neste kapittel