Sak nr. 3 [10:02:03]
Innstilling
frå næringskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2018 under Landbruks-
og matdepartementet (Innst.
110 S (2018–2019), jf. Prop. 29 S (2018–2019))
Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten foreslå at debatten begrenses
til 1 time og 40 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet
25 minutter, Høyre 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 minutter,
Senterpartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 minutter,
Venstre 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter, Miljøpartiet
De Grønne 5 minutter og Rødt 5 minutter. I tillegg får medlemmer
av regjeringen 5 minutter hver.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalspersoner
og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
Videre blir det
foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte
taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Geir Pollestad (Sp) [10:03:05 ] (leiar i komiteen): Bra for
norske arbeidsplassar, bra for norske distrikt, bra for miljø og
klima, bra for verdiskapinga, bra for folk – dette er fem måtar
å beskriva Senterpartiets alternative budsjett på, og på alle desse
punkta meiner eg vårt alternativ er betydeleg betre enn regjeringa
sitt budsjett.
Då oljeprisen fall,
var regjeringa tydeleg på at dette ikkje var noko som regjeringa
kunne lastast for. Når me no opplever stigande oljepris og at økonomien
elles i verda går bra, opplever me at regjeringspartia utan blygsel
tek dette til inntekt for regjeringa sin eigen politikk.
I den solbergske
parlamentarismen er retorikk viktigare enn realitetar. Det er synd,
for det dekkjer til moglegheita til å ha ein open og ærleg debatt
om korleis me kan sikra verdiskapinga i Noreg i framtida.
Eit første grep
regjeringa kunne ha teke, var å slutta med å forby næringar eller
gjennomføra målretta tiltak for å avvikla norske arbeidsplassar.
Det er etter kvart mange eksempel:
Koldrifta på Svalbard
vert lagd ned utan at ein kjenner prisen for å rydda opp eller konsekvensane
for Svalbard-samfunnet.
Eit anna eksempel:
Pelsdyrnæringa vert pålagd eit næringsforbod. Pels skal framleis
seljast i Noreg. Det kan produserast kvar som helst i verda utan
nokon som helst krav til dyrevelferd, berre det altså ikkje er produsert
i Noreg, med verdas beste dyrevelferd. I dag og kvar einaste dag
fram til 2025 vil det stå mink og rev på norske gardar som har dårlegare
dyrevelferd enn dei ville hatt om Stortingets vedtak då ein behandla
pelsdyrmeldinga, låg fast.
Eit tredje eksempel:
Regjeringa ville gje Color Line moglegheit til å byta ut minst 700
norske sjøfolk med billeg utanlandsk arbeidskraft. I årevis har
næringsministeren kjempa for dette. Ja, Høgre har vore langt ivrigare
i saka enn Color Line sjølv. Argument etter argument frå næringsministeren
har vortne tilbakeviste av fagbevegelse og opposisjon. No får heldigvis
regjeringa klar melding av Stortinget: Ikkje gjer dette.
Eit fjerde punkt
er avgiftspolitikken, som er nytta i angrep på enkeltnæringar. Fjorårets
kraftige auke i sjokolade- og sukkeravgifta og avgift på alkoholfrie
drikkevarer har skada norsk næringsmiddelindustri. Årets reversering
av sukkeravgifta er sjølvsagt bra, men er likevel eit kroneksempel
på ein uføreseieleg og dårleg næringspolitikk.
Senterpartiet vil
ha ein målretta næringspolitikk, der me byggjer opp under næringar
der me har særlege føresetnader for å lukkast. Me ønskjer eit tettare
samarbeid mellom private og staten for å utvikla framtidas arbeidsplassar.
Næringslivet vårt treng føreseielegheit.
Senterpartiet
meiner eigarskap vil verta viktigare og viktigare for å sikra norsk
næringsliv, norske bedrifter og norske arbeidsplassar. Difor seier
me nei til ytterlegare statleg nedsal. Regjeringa ber om salsfullmakt
for Telenor. Det er vanskeleg å sjå kva som vert betre med eit sånt
nedsal, men det er lett å sjå at det norske eigarskapet til selskapet
kan verta svekt.
I landbrukspolitikken
begynner me no å sjå resultata av den politikken som har vore ført
sidan 2013. Regjeringspartia og Kristeleg Folkeparti må ta eit betydeleg ansvar
for at me no står i ein situasjon med stor overproduksjon. Ein føresetnad
for den norske jordbruksmodellen er at det er balanse mellom tilbod
og etterspurnad, slik at bonden kan få ein skikkeleg pris for varene sine.
Overproduksjon er gift for norsk jordbruk.
Med dagens fleirtal
har me mista verkemiddel for å regulera marknaden. Samtidig er det
sett i verk tiltak for å auka produksjonen kraftig. Alle tapar på
dette. Sjølv om Kristeleg Folkeparti dei siste åra har stoppa ein
del av forslaga frå regjeringa, meiner eg det er heilt på sin plass
å seia at Kristeleg Folkeparti har eit betydeleg ansvar for den
inntektsnedgangen som jordbruket no opplever.
Eg er glad for
at stortingsfleirtalet i innstillinga gjev klare føringar for klimaforhandlingane
mellom jordbruket og regjeringa. Fleirtalet i komiteen avviser bruk av
avgift på biologiske prosessar, og eg forventar at landbruksministeren
i debatten bekreftar at dette er noko regjeringa vil leggja til
grunn i forhandlingane.
Norsk sjømat er
fantastisk og har enorme moglegheiter. Det gjeld både villfisk og
oppdrett. Senterpartiet er tydeleg på at dei marine ressursane tilhøyrer
det norske folk i fellesskap. Det betyr at me òg i framtida skal
ha ein mangfaldig fiskeflåte. Det betyr at me må ha tiltak som sikrar
dei minste fiskemottaka. Ikkje overraskande føreslår regjeringa
å kutta pengane til det såkalla føringstilskotet. Dette er eit sentraliseringsgrep.
Og det veit me: Er det noko regjeringa er god på, er det sentraliseringsgrep.
Regjeringspartia
vil i denne debatten få mykje taletid. Komiteen har vore raus, for
i tillegg til partia si eiga taletid, har statsrådane fått 5 minutt
kvar, som ein ikkje treng å ta frå partigruppene. Det er bra, for
då vil me forhåpentlegvis få høyra kva fiskeriministeren meiner
om det viktige politikkområdet han har ansvaret for. Det har vore
merkeleg taust sidan statsrådsbytet, det er jo først og fremst den
avgåtte fiskeriministeren me har høyrt og sett i media.
Senterpartiet
vil i sitt alternative budsjett styrkja føringstilskotet, ha ei
målretta satsing for å utvikla og automatisera fiskeindustrien,
og me ønskjer å gjenreisa norsk selfangst, som har vorte systematisk
bygd ned under denne regjeringa.
Senterpartiets
alternative budsjett er dårleg nytt for alle som er opptekne av
symbolpolitikk, og som er opptekne av å plaga folk med klimaavgifter
og andre tiltak som ikkje reduserer klimagassutsleppa. Vårt budsjett
er laga av og for folk som er opptekne av ein politikk som faktisk
reduserer klimagassutsleppa. Klimakrisa fortener at me gjenreiser
ein klimapolitikk som verkar.
Mange har brukt
sterke ord i eit forsøk på å undergrava klimaprofilen i Senterpartiets
alternative budsjett. Det er det ikkje grunnlag for. Det er eit
langt meir offensivt budsjett på klimaområdet enn regjeringa sitt forslag.
Forskjellen er at Senterpartiet ikkje set næringspolitikk og klimapolitikk
opp mot kvarandre, men seier at det er to ting som må verka saman.
For å ta nokre
eksempel: Senterpartiet gjev fornybarfondet Nysnø AS 400 mill. kr
meir til å investera i ny teknologi. Senterpartiet gjer noko som
regjeringa ikkje gjer, me satsar på landbruksforsking, for me trur
det er viktig for å få ned klimagassutsleppa frå landbruket. Det oppsiktsvekkjande
i regjeringa sitt budsjett er at alle område får vekst i forsking,
unnateke landbruket. Senterpartiet ønskjer ei skogsatsing der me
skal forvalta og bruka skogen, framfor å verna han.
Dette er eit sentraliseringsbudsjett,
og me har ei sentraliseringsregjering. I Nationen i dag kan me lesa
at fire styreleiarar i statlege selskap har postnummer 0260. Me trur
på Noreg, lova Høgre i valkampen. Og ja, det er rett at postnummer
0260 Oslo er Noreg, men forskjellen på Høgre og Senterpartiet er
at Senterpartiet trur på heile Noreg. Då eg såg denne saka i Nationen
i dag, opplevde eg ein næringsminister som ikkje tek kritikken på
alvor. Han snakkar nedlatande om dei som kritiserer han, og seier
at dei ikkje kjenner dei gode systema ein har i departementet for
dette. Men resultatet av det er jo at me får ei stadig sentralisering
av kven som vert utnemnde til styra.
Så vil òg heilt
sikkert ei sak som gjeld Jovsset Ánte og eit forslag om å utsetja
bruken av tvangsmiddel, som bl.a. Senterpartiet står bak, verta
eit tema i dag. Det vil eg koma meir tilbake til seinare.
Til slutt ønskjer
eg å takka komiteen for samarbeidet om budsjettinnstillinga. Det
har vore ein smidig og god prosess, der alle partia har bidrege
konstruktivt for å få til ei forståeleg innstilling som på ein god
måte speglar att partia sin politikk, og der det er danna nokre fleirtal
som vil ha betyding for norsk politikk framover.
Med det vil eg
ta opp dei forslaga som Senterpartiet anten åleine eller saman med
andre parti står bak.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Margunn Ebbesen (H) [10:12:49 ] : EØS-avtalen gir oss tilgang
til et marked med 500 millioner mennesker. Den gjør norsk økonomi
sterkere, den trygger vår velferd, og den bidrar til at vi omstiller
oss raskt. Vi er mange som bor i lokalsamfunn der hjørnesteinsbedriften
er avhengig av å få solgt sine varer og tjenester til et marked,
eller som er avhengig av arbeidskraft utenfra. Alt dette får vi
tilgang til gjennom EØS-avtalen.
Senterpartiet
har ofte tatt til orde for å si opp EØS-avtalen, og de har i sitt
budsjettforslag redusert overføringen til gjennomføring av EØS-avtalen
med 1,4 mrd. kr. Så ser vi internasjonalt den uroen som er skapt
rundt folkeavstemningen i Storbritannia, om å melde seg ut av EU.
Vi ser også den uroen som er internt i landet. Jeg lurer på hvilket
ess Senterpartiet har i ermet som sier at det ikke skal bli de samme
urolighetene her i Norge hvis man sier opp en avtale.
Geir Pollestad (Sp) [10:13:49 ] : Eg takkar for spørsmålet.
Dette er jo eit kjent spørsmål frå Høgres side. Senterpartiet er
heilt tydeleg på at me ønskjer å erstatta EØS-avtalen med eit alternativ
– eit alternativ som er mindre politisk inngripande, men som sikrar
dei handelspolitiske interessene våre. Og det er baksider ved EØS-avtalen
som eg skulle ønskja at Høgre òg var interessert i å diskutera,
f.eks. når ein stadig vert pålagd å auka kvotane når det gjeld import
av landbruksvarer til Noreg. Så det er ikkje aktuelt å seia opp
EØS-avtalen utan at me har eit alternativ på plass.
Senterpartiet
har òg røysta for ei rekkje frihandelsavtaler i Stortinget. Dei
me meiner me kan stå inne for, røystar me for. Dei me meiner me
ikkje kan stå inne for, røystar me imot. Og så er eg glad for at
representanten nemner brexit, for det bekymrar meg at regjeringa
har ei så passiv haldning til det som skjer med brexit. Eg meiner
at Noreg burde vore meir offensiv på vegner av både eigne interesser
og vårt gode naboland Storbritannia.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:15:08 ] : Senterpartiet mener
det vil være rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité
før dommen fra Høyesterett iverksettes. Uttalelser fra FNs menneskerettskomité
er som kjent ikke rettslig bindende for Norge.
«Folkevalgte bør være tilbakeholdne
med å avgi mer makt til overnasjonale byråkratier, organisasjoner
og domstoler.»
Dette er et sitat
fra Senterpartiets hjemmeside. Det undrer meg derfor at Senterpartiet
er komfortabel med å be regjeringen sette til side en høyesterettsdom
for å avvente en vurdering fra 18 eksperter som sitter i Genève,
og som representerer et organ som ikke står til ansvar gjennom valg.
Undergraver ikke det norsk råderett over norske ressurser og norsk
suverenitet?
Geir Pollestad (Sp) [10:16:00 ] : Menneskerettane er inkorporerte
i norsk lov, det følgjer veldig tydeleg av menneskerettslova § 2
at det gjeld. Senterpartiet støttar reintalsreduksjonen, me støttar
at me skal ha ei nasjonal forvaltning av politikken. Når det gjeld
denne saka konkret, er det litt overraskande for meg at Framstegspartiet
vert så opprørt på vegner av systemet – når me engasjerer oss i
ein urett som me ser rammar eit enkeltindivid. Eg må seia at det
trass alt er Stortinget som no diskuterer – ikkje saka, ikkje dommen,
men iverksetjinga av tvangstiltak, før me har fått denne dommen
frå FNs menneskerettskomité. Det meiner me at me skal ta oss tid
til. Dessutan er det vel sånn at desse reinsdyra no er på vidda
og ikkje er mogleg å tvangsslakta.
André N. Skjelstad (V) [10:17:18 ] : Representanten Pollestad
sier at Senterpartiet er forutsigbart og målrettet i sin politikk
– og i sin næringspolitikk. Ja, det er forutsigbart, også ut fra
det Margunn Ebbesen sa i sin replikk vedrørende EØS og hva som ville
vært konsekvensen hvis Senterpartiet hadde fått gjennomslag. Men
han sier videre at Senterpartiet ikke står for symbolpolitikk. Det
synes jeg er interessant når jeg kikker i Senterpartiets alternative
budsjett, der konsulentbruken i staten brukes som salderingspost.
Da kunne det vært interessant å høre fra representanten Pollestad, som
er så opptatt av å være både forutsigbar og målrettet, om en da
skal ansette flere faste, eller skal prosjektene som nå er under
utarbeidelse, bare stå? Dette vil også i mange tilfeller ha store
konsekvenser for et næringsliv, men jeg skjønner at det også er
forutsigbart for Senterpartiet.
Geir Pollestad (Sp) [10:18:19 ] : Senterpartiet har tru på
at det er mogleg å slanka byråkratiet i Noreg. Det har me gjort
på dei områda der me meiner det er grunnlag for det. Eg meiner det
er ei betre tilnærming enn eit ostehøvelkutt, som vil ramma alle.
Så trur eg at
dersom me skal ta eit oppgjer med byråkratiseringa av samfunnet,
må me ha vilje til å tvinga på plass regelverksendringar også, og
med færre reglar treng me færre folk til å passa på dei same reglane.
Ein av dei tinga som alltid har overraska meg litt, uavhengig av regjering,
er at ein opererer med nokre kjempestore tal for forenkling. Så
utfordrar eg dagens regjering på: Har dei gjort nokre forvanskingar?
Då seier ein berre: Nei, det har me ikkje gjort. Men me ser jo ei
rekkje område der det kjem nye reglar som vil føra til meir plunder
og heft. Så eg trur at me har eit felles ansvar på Stortinget for å
redusera byråkratiet i dette landet, og den kampen har Senterpartiet
tenkt å vera med i.
Presidenten: Da
er replikkordskiftet omme.
Terje Aasland (A) [10:19:42 ] : I Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett adresserer vi de store utfordringene. For oss handler
det om arbeid, styrking av fellesskapet og ikke minst om å stanse
klimaendringene. Økt verdiskaping og flere i jobb er den aller viktigste
jobben. Vi satser derfor på havet som et av grunnlagene for framtidens
verdiskaping. Vi satser mer på jordbrukets evne til å produsere
trygg mat og mer mat i møte med klimaendringene. Vi satser mer på
fiskeriene. Vi satser mer på digitalisering. Vi satser mer på oppstartsbedrifter.
Vi satser mer på teknologi, støtte og utvikling enn hva de fire
partiene har kommet fram til i sitt budsjettforlik. Vi vil sikre
livslang læring for arbeidstakere og oppdatere medarbeidere for
næringslivet. Vi satser mer på fellesskapet fordi vi tror at trygge
mennesker våger mer, og vi tror gode velferdsordninger som fellesskolen, barnehagen
og trygghet for helse er med på å gjøre menneskene både mer effektive
og mer produktive.
Arbeiderpartiets
alternative statsbudsjett er en klar prioritering av å bruke de
mange mulighetene, legge til rette for flere trygge jobber og ikke
minst sikre økt verdiskaping og mer kraft til omstilling. Budsjettinnstillingen vi
i dag behandler, viser med all tydelighet at den offensive næringspolitikken
ligger i opposisjonen og ikke blant de løsningene som høyrepartiene
lanserer i sin budsjettenighet. Vi har hørt mang en festtale fra
Høyre-folk, både før og etter stortingsvalget i 2013, om behovet for
å omstille norsk økonomi. Ja, etter valget ble omstilling et slags
mantra for statsministeren og næringsministeren den gang. Den gang
sa Monica Mæland til Bladet Sunnhordland 4. september 2015 om oljeindustrien:
«Industrien må omstilla seg. Me
skal gå frå ei oljebasert næring til ei meir kunnskapsbasert næring.»
For det første:
Et høyst merkverdig utsagn, men hva er blitt gjort? Ingenting. Hvor
er det blitt av omstillingen? Hvor er det blitt av gjennomføringskraften?
Tar man et historisk overblikk, viser historien veldig tydelig at
høyrepolitikk fungerer svært dårlig som svar på samfunnsutfordringer
og står spesielt svakt historisk når det gjelder viktige næringspolitiske
utfordringer og det å legge til rette for at det skapes merverdier
i samfunnet. Veksten vi nå har, er på grunn av økt aktivitet i olje-
og gassektoren. Statsråd Siv Jensen sa i finanstalen 8. oktober:
«I dag skinner solen igjen – på
hele landet. Det er god vekst i økonomien.»
Ja, heldigvis
er veldig mye bra i Norge, men selvtilfredsheten kan fordekke viktige
utfordringer.
I fjor vår var
NHO ute med en klar advarsel. Vi bygger bolig og vei, men ikke framtidsrettede
arbeidsplasser, sa Øystein Dørum, og pekte på at investeringsnivået i
bedriftene må betydelig opp. Selv i NHOs siste Økonomisk overblikk
4/2018, som ble publisert så sent som i går, er tallene fra fastlandsinvesteringene
justert noe ned fra 3. kvartal. I år er LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad,
ute og advarer om at vi er sårbare, og at ressursene plasseres i
eiendom og lavproduktive arbeidsplasser. Jeg tror det er verdifullt
å lytte til disse sjeføkonomene. Det bør bekymre at Norge har falt
ned til 16.-plass i kåringen av verdens mest konkurransedyktige
land, syv plasser bak Sverige.
Sist fredag var
jeg deltaker på NHOs ambassadørprogram for næringslivsledere i Vestfold
og Telemark – en interessant møteplass. Jeg mener det der foregikk
et representativt møte og en samtale for næringslivet og hva de
er opptatt av. Der var det ikke et ønske om generelle virkemidler
eller reduksjon i formuesskatten. Nei, de ønsket en mer deltakende
offentlig sektor med tanke på både offentlige anskaffelser og risikoavlastning.
De ønsket mer til innovasjon. De var frustrert over hvor vanskelig
det var å få tak i kapital, da de fleste pengene ble plassert i
eiendom, slik de så det. Det var en sterk bønn om å lage ordninger
som avlastet kreative hoder for alle offentlig pålagte oppgaver.
Det er disse tilbakemeldingene vi møter – i møte etter møte med
næringslivet – og det bør være førende for politikkutviklingen.
Norge er mulighetenes
land. Vi er høyt utdannet, har kompetent arbeidskraft. Vi har lavt
konfliktnivå. Vi er kapitalsterke, og vi er beriket med store naturressurser.
Vi eier også store strategisk viktige selskaper, men dessverre legger
ikke politikken til rette for at mulighetene utnyttes godt nok.
Det er blitt slik at skattekutt til dem som har aller mest, er blitt
svaret, uansett hva spørsmålet er. Vi har sett i de siste fem årene
at det hjelper ikke mye i næringspolitikken.
Regjeringen ser
ut til å være handlingslammet, tomme for initiativ og handlingsvilje.
Det er Stortinget som gjør jobben. Det er Stortinget som instruerer
regjeringen, slik det ble gjort i forbindelse med industrimeldingen,
bioøkonomistrategien eller meldingen om handelsnæringen som ble
lagt fram fredag for litt over en uke siden, som var pålagt av Stortinget
etter et initiativ og et Dokument 8-forslag fra Senterpartiet, en
melding som inneholder noen og tredve tiltak, hvor de aller fleste
allerede er pålagt av Stortinget. Etter fem år med Høyres ledelse
av Nærings- og fiskeridepartementet klarer jeg ikke å se eller huske
en eneste sak de selv har tatt initiativ til, med unntak av de meldingene
eller proposisjonene som følger av normale årssykluser.
Næringspolitikken
handler om næringslivets framtidsmuligheter. Vi sier ja. Regjeringen
sier i beste fall tja.
Et uttrykk jeg
liker godt, er at framtiden kommer fortere nå enn før i tiden. Det
er uttrykk for at ting går fortere, og det gjelder ikke minst i
næringspolitikken. Skal vi lykkes i framtiden, må vi gjøre tøffe
og riktige beslutninger nå for at vi skal ha et bærekraftig industri-
og næringsliv i framtiden. Men regjeringen vegrer seg for å gjøre
riktige framtidsvedtak. Jeg vil derfor oppfordre høyrepartiene til
å følge Arbeiderpartiet, slik at vi kan sikre f.eks. et CO2 -fond for næringstransporten,
at Enova forsterkes ytterligere, slik at de igjen kan styrke sitt
arbeid inn mot industri og næringsliv, at vi prioriterer karbonfangst
og -lagring, slik at man kan realisere minst to prosjekter, og hvor
investeringsbeslutning kan tas i nær framtid. Vi vil selvfølgelig
anbefale høyrepartiene å stemme for vårt forslag om en forsterket
miljøteknologiordning.
Jeg vil også anbefale
høyrepartiene, og ikke minst næringsministeren, å følge oss i ønsket
om å realisere en industristrategi hvor målet er å omdanne farlig
avfall til en industriell merverdi. Men svaret her fra regjeringspartiene
er nei. De fire høyrepartiene, som er enige om budsjettet, sier
et stort nei til akkurat et slikt framtidsrettet forslag. Men det
er interessant å høre hva næringsministeren mener om dette. Er det
riktig nå å begynne et tydelig arbeid for å redusere deponibehovet
for farlig avfall, eller skal en bare vente eller utsette det og
ikke ta tak i problemstillingene, slik det har vært gjort i mange
år allerede?
Når vi står tørrskodde
på land og ser ut over havet, er en naturlig refleksjon at regjeringen
snakker mye om havet, men hva gjør de egentlig? Budsjettet er et
grått budsjett som framstår som et stort gjesp, skrev Fiskeribladet.
Det har ikke skjedd mye, men det bør raskt skje veldig mye mer med
de fantastiske mulighetene havet gir. Vi i Arbeiderpartiet satser
derfor på et eget verdiskapingsprogram for havet. Vi styrker maritim
sektor og satser mer på grønn skipsfart. Vi vil ha mer kunnskap om
kysten og fjordene for å sikre en bærekraftig næringsutvikling,
og vi vil sikre at fisken kommer på land, slik at den kan bearbeides
og skape merverdier, og ikke minst sikrer vi norske sjøfolk om bord
i norske ferjer.
Vi har nå fått
en landbruksminister som så langt kun har snakket om lokal mat.
Jeg er enig i det landbruksministeren sier om lokalmat, for det
er viktig, men hva mener egentlig landbruksministeren om klimaendringene
i møte med vår evne til å produsere mat? Hva mener landbruksministeren
om det? Eller hva mener landbruksministeren egentlig om at Jovsset
Ánte Sara må slakte 275 rein mens han venter på å få saken sin avgjort
i FNs menneskerettskomité i Genève? Hva mener egentlig landbruksministeren
om det? Er det en god prosess? Er den verdig, den prosessen? Er
den riktig, den prosessen? Hva mener Kristelig Folkeparti, som nå kan
velge om de sammen med høyrepartiene vil legitimere tvangsslakting,
eller la saken få et annet utfall og sikre flertall for forslaget
fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, som mener det vil være
rett å avvente vurderingen fra FNs menneskerettskomité om saken
før tvangstiltak eventuelt iverksettes. Når det gjelder denne saken,
vil jeg gi ros til SV og Torgeir Knag Fylkesnes, som har brakt denne
saken fram og løftet den så høyt på agendaen som den faktisk er.
Det synes jeg denne saken fortjener.
Skal vi lykkes,
må de mange fantastiske mulighetene vi har i dette landet, utnyttes
bedre. Høyreregjeringens manglende initiativ i næringspolitikken
gjør at mulighetene forblir uutnyttet. Den gir oss ikke økt verdiskaping
og økt trygghet for helt vanlige folk. Den gir kun økte forskjeller.
Derfor burde en passiv næringspolitikk så raskt som overhodet mulig
vært erstattet med en aktiv næringspolitikk som hadde tatt landets
fantastiske muligheter i bruk.
Jeg vil med dette
ta opp det forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet sammen med
SV.
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har tatt opp det forslaget han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Ingunn Foss (H) [10:29:20 ] : I løpet av de siste fem årene
er det lagt fram en rekke stortingsmeldinger og strategier på områder
der Norge har naturgitte fortrinn og sterke teknologi- og kompetansemiljøer.
Næringslivet går bra, takket være en politikk som bidrar til dette. Representanten
Aasland er god på retorikk, men mindre god på faktisk innhold. Bedriftenes
investeringer, både på fastlandet og i olje- og gassnæringen, går
opp, ifølge NHOs kvartalsrapport som ble lagt fram i går. Arbeiderpartiet
skriver i sitt alternative budsjett om sin aktive næringspolitikk
innen hav, maritim sektor, olje og gass, sjømat, jord og skog mv.
Mitt spørsmål er: Hva skiller i realiteten Arbeiderpartiets og regjeringens
politikk på disse områdene, bortsett fra det at Arbeiderpartiet
vil øke skattetrykket for næringslivet betydelig?
Terje Aasland (A) [10:30:51 ] : La meg starte med å si at jeg
er veldig glad for at vi er veldig enige om viktige ting for næringslivet.
Det gir forutsigbarhet og trygghet, ikke minst i en del viktige
rammebetingelser, slik som f.eks. skatt er. Derfor har Arbeiderpartiet
vært med på skatteforlik og skattekompromisser, der bl.a. selskapsskatten
er betydelig redusert. Vi er ikke for formuesskattediskusjonen som
Høyre har satt i gang, fordi vi mener den øker forskjellene. Men
jeg har også merket meg at høyrepartiene i det siste har stanset
diskusjonen om formuesskatt. Det er ikke lenger slik at de skal
fjerne den, det var noe de sa før stortingsvalget i 2013.
Så til situasjonen.
NHOs kvartalsrapport, den fjerde rapporten for 2018, viser en vekst
i fastlandsøkonomien på 2 pst. Det er bekymringsfullt lavt i en
tid da regjeringen har snakket om omstilling, men ikke klarer å
få det til. Investeringene i fastlandsøkonomien burde vært langt
høyere for å sikre bærekraftig, framtidsrettet industri og næringsliv
som kunne trygge arbeidsplassene og ikke minst sikre økt verdiskaping
i tiden framover.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [10:31:29 ] : Arbeiderpartiet viser
i innstillingen til en høyesterettsdom om reduksjon av reintall,
den såkalte Sara-saken. De mener det vil være rett å avvente vurderingen
fra FNs menneskerettighetskomité før dommen fra Høyesterett iverksettes.
Uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité er som kjent ikke rettslig
bindende for Norge. Det er ikke en domsavsigelse, som representanten
Pollestad var inne på, men kun en uttalelse.
Mener ikke Arbeiderpartiet,
som anser seg for å være et statsbærende parti, at dette utfordrer
maktfordelingsprinsippet ved at Stortinget som lovgivende makt griper
inn i iverksettelsen av en rettskraftig dom fra den dømmende makt?
Terje Aasland (A) [10:32:20 ] : For Arbeiderpartiet er det
helt vesentlig at menneskene som bor i dette landet, og som driver
næring, eller privatpersoner kan få lov til å bruke de instrumentene
som er laget, ikke bare i Norge, men også internasjonalt, for å
kunne fremme sine synspunkter og ta opp det de mener er urettferdig behandling
av f.eks. reduksjon i reintallet. Når aktørene bringer dette inn
for menneskerettighetskomiteen, mener vi helt opplagt det er riktig
å avvente uttalelsene fra denne komiteen før en går til tvangsslakt.
Hva skulle man med en kobling mot denne menneskerettighetskomiteen
hvis en ikke skulle avvente signalene derfra? Det er underlig å
høre at en skal bryte denne linjen og iverksette nedslaktingen før
en har fått denne uttalelsen. For meg framstår det som underlig
at regjeringspartiene, og eventuelt Kristelig Folkeparti, er de som
tillater tvangsslakt før menneskerettighetskomiteen har fått lov
til å uttale seg i denne saken.
André N. Skjelstad (V) [10:33:34 ] : Om en ikke hadde kjent
bedre til det, kunne en for så vidt vært ganske enig med representanten
Aasland, som prater vel og bra om hva som er forutsigbart for næringslivet.
Det deler vi. Begge to kommer fra en industrikommune og er opptatt
av industri, ikke minst dens muligheter. Vi er enige om at vi må
ha infrastruktur som gjør at industrien kan levere varer ut. Men
så stopper enigheten. I fjor var Arbeiderpartiet sterkt motstander
av maskinskatten, som var veldig bra for industrien, og ikke minst
for nettopp den forutsigbarheten som representanten Aasland har
talt vel og godt for i dag. Men jeg blir forundret når vi snakker
om næringslivog industri, for Arbeiderpartiet legger på 5 mrd. kr
ekstra når det gjelder formuesskatt. Det er litt forunderlig hvis
en er opptatt av forutsigbarhet for næringslivet.
Terje Aasland (A) [10:34:37 ] : Det som er forunderlig, er
at regjeringspartiene i så mange år har satset så ensidig på formuesskatten
som grunnlag for vekst i norsk næringsliv. Det er vist med all tydelighet
i de fem årene at det ikke har fungert. Det er det som grunnen til bekymring.
Vi mener at noe av kvaliteten i det norske samfunnet er at vi gjennom
skatt bidrar til gode velferdsløsninger, som trygghet for barnehage,
skole, helse og eldreomsorg, som igjen er med på å gi konkurransekraft
til norsk næringsliv, tror vi. Derfor har vi andre svar når det
gjelder dette, og derfor tør vi, og mener det er riktig, å øke formuesskatten
noe for å styrke fellesskapet og fellesskapets innsats for samfunnet
og ikke minst fellesskapets evne til å øke konkurransekraften i norsk
næringsliv ved å levere gode resultater innen skole, utdanning og
forskning og ved satsing på nye, viktige oppgaver for norsk næringsliv.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Margunn Ebbesen (H) [10:36:00 ] : Det er veldig mye som går
bra i Norge. Høyre viderefører sin ambisiøse politikk i regjering
for å skape og opprettholde arbeidsplasser. Utviklingen i arbeidsmarkedet
har vært positiv over tid. Sysselsettingen har vokst raskere enn
befolkningen i arbeidsfør alder, og ledigheten går ned – den er om
lag 1 pst. lavere enn den var på sitt høyeste, vinteren 2016. Det
er skapt 56 000 nye jobber det siste året, og tre fjerdedeler av
de nye jobbene er skapt i privat sektor. Dette er om lag dobbelt
så mange jobber som det Arbeiderpartiet lovte skulle bli skapt om
de vant valget i fjor.
Det er nå i disse
gode tidene det må føres en politikk for omstilling av norsk økonomi,
for å skape ytterligere vekst, skape flere arbeidsplasser og sikre
flere bein å stå på økonomisk i framtiden.
Vår politikk gir
bedre konkurranseevne for norsk næringsliv og legger grunnlaget
for høyere investeringer og økt eksport. Velferden vår er avhengig
av at flesteparten av de nye arbeidsplassene kommer i private bedrifter.
Vi må ha flere som bidrar til statsbudsjettet, enn som lever av
statsbudsjettet.
Budsjettet for
neste år er et ansvarlig budsjett, godt tilpasset situasjonen i
norsk økonomi. Oljepengebruken holdes uendret som andel av fastlandsøkonomien.
For norske arbeidsplasser
og omstilling i norsk økonomi er det viktig at det føres en politikk
som tar vare på den bedringen vi har hatt i konkurranseevnen. Det
forutsetter at det holdes igjen på den offentlige pengebruken.
Nå kan det av
rapporter som kommer, virke som om regjeringens politikk virker.
I NHOs kvartalsrapport, som ble presentert nylig, slås det fast
at bedriftenes investeringer, både på fastlandet og i olje- og gassnæringen,
er på vei oppover. Den samme rapporten viser også en vekst både
innenfor oljeinvesteringene og bedriftsinvesteringene. Skyene som
denne rapporten ser i horisonten, er kampen om arbeidskraften.
Arbeiderpartiet
hevder at de er opptatt av å føre en ansvarlig økonomisk politikk,
men øker som vanlig den offentlige pengebruken i sitt alternative
budsjett. Det bør være et tankekors for arbeidsfolk i konkurranseutsatt
sektor at Arbeiderpartiets politikk setter norske arbeidsplasser
på spill. Og på toppen av det hele har en et Senterparti som lefler
med EØS-avtalen, som er et av våre viktigste verktøy for å få solgt
norske produkter og dermed sikre arbeidsplasser i hele landet.
Regjeringen fortsetter
satsingen på vekstfremmende skattelettelser, styrket infrastruktur
og gode samferdselsløsninger i hele landet. Ikke minst styrkes også
bevilgningene til og satsingen på forskning og kunnskap. Dette er
en satsing som øker vekstevnen i økonomien og støtter opp under
nødvendige omstillinger.
Statsbudsjettet
bidrar også til å gjøre skatte- og avgiftssystemet mer sosialt ved
at eiendomsskatten og elavgiften reduseres. Med budsjettet for 2019
har regjeringen redusert samlede skatter og avgifter med i underkant
av 25 mrd. kr siden vi tiltrådte. En vanlig familie med to fulltidsinntekter
får rundt 11 000 kr i redusert skatt.
I budsjettet for
2019 reduseres selskapsskatten videre til 22 pst. Norge har den
høyeste satsen i Norden på selskapsskatt, til tross for at vi har
redusert den år for år. Marginalskattesatsen på arbeidsinntekt blir
også lavere for de aller fleste. Skattelettelsene er viktige for
at det skal lønne seg å jobbe og investere i Norge.
Høyre er opptatt
av at målet for skattepolitikken er at det skal skapes mer, ikke
skattes mer, slik Arbeiderpartiet synes å mene. Når bedriftene har
rom til å investere, ansette flere og utvikle sine produkter, gir
det positive ringvirkninger i økonomien. Flere kommer i jobb, noe
som gir økonomisk trygghet for den enkelte og for familien deres.
Det å vite at regninger kan betales i tide, og at uforutsette utgifter
ikke betyr krise for familien, er den viktigste velferden folk kan
ha.
I tillegg fortsetter
Høyre i regjering å investere i vei, jernbane og havner. Dette er
et av de viktigste tiltakene for å bedre situasjonen for norsk næringsliv
– og for oss andre. Både folk og varer skal komme trygt og raskt fram.
Med Høyre i regjering har investeringene til samferdsel økt med
75 pst. Slik moderniserer vi vår felles infrastruktur.
Også satsingen
på kunnskap fortsetter, både i skolen, i høyere utdanning og i forskning.
Nye arbeidsplasser og omstilling til nye arbeidsoppgaver skjer gjennom kunnskap,
gjennom innovasjon og gjennom forskning. Dette budsjettet viderefører
regjeringens tydelige satsing på næringsrettet forskning og innovasjon
med over 9 mrd. kr i dette budsjettet – noe som er over dobbelt
så mye som da vår regjering overtok.
Over 3 mrd. kr
av denne økningen kommer som følge av at bedriftene benytter seg
av SkatteFUNN-ordningen. Er det noe jeg hører fra bedriftslederne
når jeg reiser rundt og besøker dem, er det skryt av SkatteFUNN-ordningen
og at vi har en tydelig prioritering av samferdsel i budsjettene
våre. Jeg har ikke en eneste gang møtt noen bedriftseiere eller
ansatte som har etterlyst regionale utviklingsmidler – andre enn
fylkespolitikere fra opposisjonen, selvfølgelig.
Et annet viktig
satsingsområde for framtidig vekst er havnæringene. Høyre i regjering
har som mål at Norge også i framtiden skal være en ledende havnasjon.
Havsatsingen følges derfor opp med 0,5 mrd. kr i dette budsjettet.
Disse pengene går bl.a. til avfallshåndtering i utviklingsland.
Mange arbeidsplasser her i Norge er avhengige av rent hav, og det
som skjer av marin forsøpling på globalt nivå, vises her nord. Derfor
er denne styrkingen viktig. Men ikke minst er det viktig med statsministerens
engasjement for rene hav. Statsministerens initiativ for et internasjonalt
høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi står sentralt i dette.
En annen viktig
næring for landet er mineralnæringen, en næring som har vært sentral
i norsk industriutvikling gjennom flere hundre år. For å redusere
saksbehandlingstiden og sikre en bærekraftig forvaltning av mineralressursene
foreslår regjeringa å øke bevilgningen til Direktoratet for mineralforvaltning
med 6,8 mill. kr. Samtidig bevilges det 10 mill. kr til økt kartlegging
av mineralressursene.
Norge er verdens
beste land å bo i. Dette har ikke kommet av seg selv, og det er
ingen naturlov at det vil være slik i framtiden. Det budsjettet
Stortinget i dag kommer til å vedta, er et budsjett som skaper og
fordeler. Slik sikrer vi den norske modellen for framtiden.
Dette er det femte
statsbudsjettet denne regjeringen har lagt fram, og som det er blitt
enighet om i Stortinget mellom de ikke-sosialistiske partiene. I
løpet av de fem årene har vi håndtert to store kriser: oljeprisfallet i
2014 og innvandringsbølgen i 2015, og vi har gjennomført små og
store endringer som betyr mye for den norske hverdagen. Jeg håper
at vi også framover klarer å ta tak i de store utfordringene som
Norge møter – storting og regjering i fellesskap.
Med statsbudsjettet
for 2019 legger vi et godt grunnlag for omstilling til et grønnere,
smartere og mer nyskapende næringsliv, for flere i jobb, for et
bærekraftig velferdssamfunn og for en bedre hverdag for deg og meg
og alle som bor i dette landet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ruth Grung (A) [10:44:15 ] : Brønnøysundregistrene forvalter
17 registre, i tillegg til Altinn, i dag. De har vært en stor suksess.
De har klart å gi både effektiv service til bedrifter og næringsliv
og gode rapporteringsgrunnlag for myndighetene, men ikke minst har
de også klart å dokumentere hvordan man etablerer gode og sterke fagmiljø
i distriktene. Spesielt når vi ser hvilke utfordringer vi har hatt
med IKT i Nav, politiet og helsesektoren, er det kjekt å se at man
lykkes så godt som man gjør med Altinn, som har klart å knekke koden.
Da er det svært overraskende at regjeringen og næringsministeren
vurderer å flytte Altinn og legge det under Difi. Det har ikke skapt
ro, men han sier at Altinns hovedaktivitet skal bli værende i Brønnøysund.
Hva mener egentlig
Høyre om å svekke sterke fagmiljø utenfor Oslo og flytte ansvaret
for Altinn til Difi og dermed redusere Brønnøysundregistrene?
Margunn Ebbesen (H) [10:45:17 ] : Takk for et veldig godt spørsmål.
Det er godt å få dette spørsmålet i Stortinget. Det er ikke tvil
om at Altinn er, som representanten sier, verdensledende. De har
levert god kvalitet på den jobben de har gjennomført. De har skapt
gode arbeidsplasser og gode løsninger for næringslivet. De er offensive,
frampå og framoverlente og tar på seg nye oppgaver hele tiden.
Jeg tror det er
viktig, fra Stortingets side, å være tydelig på hva slags budskap
som blir gitt. Det er ikke sagt at Altinn skal inn under Difi. Det
har aldri vært uttalt som en konkret beskjed. Det har vært sagt
at man vurderer hva slags løsninger for ledelsen man skal se på
i framtiden. Å flytte Altinn til Difi har aldri vært et uttalt ønske, verken
fra regjeringen eller næringsministeren. Altinns hovedaktivitet
skal være i Brønnøysund, og den skal videreutvikles i Brønnøysund.
Geir Pollestad (Sp) [10:46:36 ] : Eg forstår at representanten
Ebbesen er oppteken av Brønnøysundregistra og Altinn. Dette er viktig
– det er viktig for næringslivet, og ikkje minst er det ein viktig
arbeidsplass i Brønnøysund.
Eg høyrde svaret
hennar nettopp, og eg høyrde mange gode intensjonar og ønske for
kva som skal skje og ikkje skje. Men det er eit faktum at regjeringa
har sett eit behov for å setja i gang ein prosess, og der har det
vorte problematisert kvar Altinn skal liggja. Det som da ofte skjer,
og som Senterpartiet fryktar, er at når Oslo er eitt av alternativa
og distrikta er eit anna, så tapar distrikta.
Mitt spørsmål
er: Kan representanten Ebbesen garantera at Høgre ikkje på nokon
måte vil støtta ei flytting av heile eller delar av Altinn frå Brønnøysundregistra
til Difi?
Margunn Ebbesen (H) [10:47:35 ] : Representanten Pollestad
tar for gitt at arbeidsplasser skal flyttes til Oslo. Denne regjeringen
har flyttet flere arbeidsplasser ut av Oslo enn den forrige regjeringen
gjorde.
Denne regjeringen
er opptatt av utvikling og ser nye muligheter. Det kan bety at det
ligger nye muligheter for Brønnøysundregistrene i framtiden. Det
kan også bety nye muligheter for Altinn. Jeg har ikke tenkt å garantere for
noen verdens ting, men jeg er helt klar på at jeg som representant
skal jobbe for at Altinn, som verdensledende registeretat, skal
utvikles også i framtiden.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [10:48:33 ] : Eg la merke til at
representanten Ebbesen var på fredsprisutdelinga i går, og i likskap
med meg blei ho sikkert rørt av motet som dei enkeltpersonane har
vist i kampen mot urett. Menneskerettane stod òg sentralt i går
– det var FN-dagen for etablering av menneskerettane.
På bordet i dag
har vi ei sak der vi faktisk blir direkte utfordra av menneskerettane.
Ein høgsterettsdom gjekk imot kravet til Jovsset Ante Sara og seier
at ein skal tvangsslakte flokken hans. Dette har Landbruksdirektoratet
gått inn for skal gjerast i romjula. I høgsterettsdommen er det
tydeleg at det er menneskerettskomiteen i FN Høgsterett legg til
grunn, men det er betydeleg diskusjon om det er ei riktig forståing
av FNs menneskerettskomité. Kvifor vil ikkje representanten Ebbesen
støtte kravet om at vi skal vente med avgjerda om tvangstiltak til
etter at FNs menneskerettskomité har kome med ei fråsegn?
Margunn Ebbesen (H) [10:49:40 ] : Jeg tror det er litt viktig
at vi skiller rollene her og er klare og tydelige på hva vi egentlig
snakker om. Vi snakker ikke om en dom fra menneskerettighetsdomstolen.
Vi snakker om en komité som skal gi en uttalelse, en komité – en
kommisjon – som ikke har noen rettskraftig myndighet over norsk
høyesterett. Vi har en høyesterettsdom som vi som storting skal
forholde oss til. Hvis man ønsker å endre på lovverket eller på
institusjonene, på forholdet mellom Stortinget som lovgivende myndighet
og domstolene som dømmende myndighet, har man en helt annen oppfatning
enn jeg har. Jeg forholder meg til Høyesterett og Høyesteretts dom.
Presidenten: Dermed
er replikkordskiftet omme.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:50:56 ] : Regjeringen har levert
et budsjettforslag som tar sikte på økt sysselsetting og konkurransekraft,
og som legger til rette for å skape jobber i privat sektor. Det
er nemlig privat sektor som er grunnlaget for et bærekraftig velferdssamfunn.
Norsk økonomi er på vei opp, og arbeidsledigheten etter det store
oljeprisfallet er på god vei ned. Det er mye regjeringens fortjeneste,
selv om oljeprisen kanskje ikke er det.
Et godt næringsbudsjett
ble enda bedre etter budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti. Som
et resultat av budsjettforhandlingene mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti vil Color Line likevel ikke få anledning
til å flagge om fra Norsk Ordinært Skipsregister til Norsk Internasjonalt
Skipsregister. Dette sikrer at 700 ansatte i rederiet beholder jobbene
sine. Dette har vært en kampsak for Fremskrittspartiet i lang tid.
Vi ønsker å verne om norsk kompetanse på norsk sokkel, og jeg har stor
tro på at dette vedtaket betyr at vi vil ha norske sjøfolk i den
norske flåten også i framtida.
For Fremskrittspartiet
har det vært viktig i denne saken hele tida å ha en grundig gjennomgang
av de opplysningene som til enhver tid kommer fram. Det har vi fått
her, vi har hatt en god prosess. Det har også vært viktig for Fremskrittspartiet
at skulle vi få til en enighet om denne saken, skulle det være en
enighet som hele regjeringen var med på.
Jeg vil spesielt
få takke representanten Steinar Reiten i Kristelig Folkeparti for
en meget god dialog og et godt samarbeid i denne saken. Det har
vært med på å gi et gjennomslag som vi har arbeidet fram i fellesskap.
Norsk olje og
gass kommer til å være viktig for norsk økonomi og sysselsetting
i overskuelig framtid. Men det er like fullt viktig å gi norsk økonomi
flere ben å stå på. Mineralnæringen har et særlig stort potensial.
Mineraler og metaller inngår i nesten all vareproduksjon og blir særlig
viktig inn mot det grønne skiftet. Stabil tilgang på mineraler er
en forutsetning for økonomisk vekst hos mange av våre handelspartnere.
Mineraler kan derfor bli en stor norsk eksportvare. Ressursene ligger
der, og de må utnyttes. Mineralnæringen er et satsingsområde for
regjeringen, og det er et ønske om å legge til rette for ny aktivitet
og ny vekst. De økte bevilgningene til Direktoratet for mineralforvaltning
med 6,8 mill. kr og til Norges geologiske undersøkelse med 10 mill. kr
er viktige signaler til investorer og gruveselskaper om at mineralnæringen
er en prioritert næring framover. Den har, som sagt, et stort potensial.
Det som imidlertid
er en utfordring, er ikke bevilgninger til geologiske undersøkelser.
Det er heller det at næringen er gjennombyråkratisert. Det er enormt
lange søknadsprosesser, og det skremmer vekk investorer og andre
som måtte ønske å satse. Derfor er det nå positivt at regjeringen
signaliserer at de ønsker å se på prosesser og saksbehandlingstid,
slik at årelang venting og stor bruk av ressurser kan unngås. Det
er viktig å gi disse signalene til næringen.
Bøndene har med
denne regjeringen fått større frihet til å bestemme over egen økonomi,
egen eiendom og egen produksjon. Dette har resultert i økt matproduksjon
og god inntektsutvikling for norske bønder. Matproduksjonen har
aldri vært større enn nå. Selvforsyningsevnen har aldri vært større
enn nå. Det legges til rette for mer effektivitet i landbruket,
økt konkurransekraft for norske jordbruksprodukter og innovasjon
og nyskaping i hele sektoren.
Representanten
Pollestad uttalte at man kan se resultatet av denne regjeringens
næringspolitikk. Ja, vi kan se resultatet av den politikken vi fører.
Under den forrige regjeringen var det underproduksjon av stort sett
det meste i norsk landbruk. Nå har vi fått nok og vel så det på
enkelte områder, selv om Nortura er klare på at det for både sauekjøtt
og storfekjøtt vil bli en balanse eller en liten underdekning. Det
var interessant å høre representanten Pollestad si at overproduksjon
er gift for norske bønder. Da vil jeg få uttale at underproduksjon er
gift for norske forbrukere, for det er faktisk norske forbrukere
som kjøper den maten som bøndene produserer.
Regjeringen vil
fortsette å satse på infrastrukturtiltak i skogbruket, med formål
om å styrke næringens lønnsomhet og konkurransekraft, slik Jeløya-plattformen
legger opp til. Det har blitt bevilget rundt 760 mill. kr til skogsbilveier
og tømmerkoier i 2014. Dette har bidratt til økt avvirkning og økt
inntjening for næringen.
Det er ikke alt komiteen er
uenig om. Norecopa, som er underlagt Veterinærinstituttet, gjør
et svært godt arbeid med å redusere bruk av dyreforsøk og redusere dyrenes
lidelser i forbindelse med forsøk. En enstemmig komité er enig om
at de økonomiske rammene for Norecopa bør holdes på minst samme
nivå som i 2018. I tillegg mener komiteen at det fortsatt skal sikres
nok midler til en hel stilling i sekretariatet i Norecopa, og at
de skal få driftsmidler på 250 000 kr. Man må vel kunne si at Norecopa,
i hvert fall helt siden jeg kom inn i komiteen, har vært komiteens
baby, og komiteen er samstemt om satsingen på Norecopa.
Fremskrittspartiet
mener at hestenæringen er viktig for mange i samfunnet og i distriktene.
Lov 1. juli 1927 nr. 3 om veddemål ved totalisator fastslår at en
del av innsatsbeløpet i hestespill skal gå til staten. Denne avgiften
har i dag ingen sektorpolitiske formål, og Fremskrittspartiet mener
at inntekten bør gå til å styrke hestesporten, hestehold og norsk
hesteavl. Dette vil kunne være med på å opprettholde tilbudet til
landets mange heste- og rideinteresserte. Oslo Economics’ rapport
om evaluering av Norsk Tippings og Norsk Rikstotos organisering
og praksis konkluderte med at en ny innretning av totalisatoravgiften
vil kunne styrke de økonomiske rammebetingelsene innenfor hestesporten.
Det er derfor gledelig at nesten hele komiteen ble med på Fremskrittspartiets
merknad, der vi sammen ber regjeringen gjøre en vurdering av totalisatoravgiften
og innretningen av denne. Jeg tror det vil være bra for hestesporten.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [10:59:04 ] : Noe som frustrerer meg, er
når regjeringen ikke følger opp veldig klare flertallsvedtak, spesielt
så lenge flertallsvedtakene direkte får konsekvenser for menneskenes
livssituasjon og deres evne til å produsere mat. Et vedtak som er
gjort i Stortinget i så måte, er vedtaket om forvaltningen av ulv,
som ble fattet av Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti
og Arbeiderpartiet. Etter min mening – og kanskje også etter representanten
Ørsal Johansens mening – er dette ikke fulgt opp av regjeringen.
Jeg mener sågar at regjeringen tilnærmet har en arrogant tilnærming
til et veldig klart flertallsvedtak i Stortinget. Nå framstår ulvesonen
mer og mer som et ulvereservat, noe Stortinget understreket ikke
skulle skje.
Mitt spørsmål
til representanten Ørsal Johansen er om han er enig i at regjeringen
på en særdeles dårlig måte har fulgt opp et veldig tydelig flertallsvedtak
i Stortinget.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:00:12 ] : Det har vært mange
diskusjoner om både rovviltforliket og ulveforliket. Departementet
har sagt de skal komme med en vurdering av om hvorvidt disse er
fulgt opp, og jeg venter spent – i likhet med representanten Aasland
– på akkurat det.
Når det gjelder
spørsmålet om hvorvidt ulvesonen har blitt et reservat, gjenstår
det å se. Svaret på det vil vi få før jul, da saken angående felling
innenfor sonen vil bli avgjort. Hvis det blir et positivt vedtak
for uttak, stiller saken seg i ett lys, men blir resultatet noe
annet, får vi en helt annen diskusjon.
Abid Q. Raja hadde her overtatt
presidentplassen.
Emilie Enger Mehl (Sp) [11:01:22 ] : Bruk av utmarksbeite er
en av de mest miljøvennlige og bærekraftige måtene vi kan produsere
mat på i Norge. Nå har vi et stort problem når det gjelder å få
gjort det, nemlig rovvilt og spesielt ulv i og utenfor ulvesonen.
Beitebrukerne og landbruksnæringen er fortvilet fordi det blir stadig
flere rovdyr med Venstre i Klima- og miljødepartementet, noe som
går kraftig ut over næringer. Men det ser ikke ut til at næringsdelen
av regjeringen ønsker å foreta seg noe for å stoppe Venstres vernepolitikk.
Nå venter vi på
et vedtak om hvorvidt det skal skytes ulv innenfor ulvesonen eller
ikke. Det er innstilt på at det skal skytes ulv innenfor ulvesonen.
Det er helt klart at det må skytes ulv innenfor ulvesonen hvis man
i det hele tatt skal nærme seg rovviltforliket. (Presidenten klubber.)
Presidenten: Ørsal
Johansen – vær så god.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:02:26 ] : Jeg går ut fra at
spørsmålet er om Fremskrittspartiet er enig i at det skal tas ut
innenfor sonen – eller kanskje spørsmålet heller er hva som vil
skje hvis så ikke skjer. Jeg er enig med spørsmålsstilleren i at
rovvilt er en stor utfordring. Jeg bor selv i et fylke og i en region
som er plaget av rovviltsituasjonen, og som er veldig opptatt av
dette.
Når det gjelder
felling innenfor sonen, mener jeg at det bør være ganske klart:
Det står i forliket at så lenge bestandsmålet er nådd, er det de
lokale rovviltnemndene som skal sette grensen for lisensfelling.
I dette tilfellet er bestandsmålet nådd, og da forventer jeg at
statsråden forholder seg til de vedtakene som er gjort i rovviltnemndene.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:03:32 ] : Den overhengande
utfordringa for Noreg er todelt. På den eine sida har vi klimaendringar
som ser ut til berre å auke i momentum og fart, og på den andre
sida har vi ei djup oljeavhengigheit i Noreg, som gjer at vi står
overfor ei dobbel utfordring. Vi må gjere noko både i Noreg, lokalt,
nasjonalt og globalt for å kome oss ut av klimakrisa, og så må vi
gjere noko fundamentalt med måten norsk økonomi er skrudd saman
på som gjer at vi ikkje er så oljeavhengige i ei framtid som verkeleg
ikkje kan vere oljeavhengig.
Situasjonen er
at oljeavhengigheita i Noreg aukar. Ho går ikkje ned, ho aukar.
Det er berre å sjå på underskotet i Fastlands-Noreg, som har auka
med rundt 70 pst., som illustrerer dette. Dersom ein skulle blitt meir
avhengig av andre ting enn det som kjem av inntekta frå petroleum,
måtte det ha vore eit redusert underskot. Underskotet har auka.
Utsleppa under denne regjeringa har auka. Vi har også sett industrinedgang
dei seinare åra. No utgjer industrien berre 8 pst. av bruttonasjonalproduktet
og verdiskapinga vår, men ein meiner at ein må liggje på rundt 20 pst.
dersom ein skal ha ein frisk økonomi. Oljepengebruken er nesten
fordobla under denne regjeringa, og det einaste vi klarer å sjå,
er at dei rikaste har blitt rikare. Vi ser ingen teikn til nye, grøne
arbeidsplassar, som var heile intensjonen bak det. Så ein kan spørje
seg: Kvar blei det av verdiskapinga i denne regjeringa? Når skal
ein begynne å bry seg om verdiskaping og næringsutvikling og mindre
om eigarar og dei som sit på kapitalen, og at dei skal sitje igjen
med enda meir?
Vi veit også at
kostnadene vil auke for kvart år som går med handlingslamming. Dersom
ein ikkje no verkeleg begynner å snu, vil det koste meir for Noreg
når ein faktisk må. Dette er bakteppet for kritikken frå SV. SV
er, noko mange kanskje vil vere overraska over, det partiet som
har det største næringsbudsjettet – ikkje fordi vi ser på det som
eit noregsmeisterskap i å ha størst næringsbudsjett, men fordi det
hastar. Vi har enorme moglegheiter som vi peiker på, frå CCS til
nasjonal satsing på bionæringa i breitt, byggje opp ein bioindustri,
ta havet tilbake og jord i bruk og foreine hav, jord og skog i ei
større satsing på fornybare innsatsfaktorar. Vi ønskjer å vri kompetansen
som er i petroleumsnæringa, over til andre industrigreiner og næringar.
Vi legg opp til ei heilt anna satsing på avskriving i industrien,
som gjer at Noreg er konkurransedyktig. Vi har ei satsing på miljøteknologi
og digitalisering. I det heile handlar fleire av forslaga, som er
oppmodingsvedtak – mindretalsforslaga – om å vri innsatsen slik
at framover skal Innovasjon Noreg, næringsretta satsing av Forskingsrådet
og innkjøpspolitikken handle om éin ting – det store, grøne skiftet.
Det er det vi er sette her til å gjere.
Så to enkeltsaker,
først kuttet i fiskeriføringstilskotet. Det er for meg ganske ubegripeleg.
Ta representanten Andre N. Skjelstad sitt heimfylke: 97 pst. av
den trønderske fiskeflåten er under ti meter, difor er dei heilt avhengige
av føringstilskot for å få frakta råstoffet sitt til anlegga. Rørvik
Fisk fryktar no for framtida si, det einaste anlegget i Nord-Trøndelag
som har heilårs arbeidsplassar. Dei kjem til å tape massivt på dette.
Hitramat, landets største på krabbe, kjem til å tape massivt på
dette. Kva er grunnen til at regjeringa driv på og jaktar den minste
fiskeflåten i dette landet? Det gjer at vi svekkjer haustinga av
havet, svekkjer bruken av kysten og ikkje minst svekkjer kystsamfunna.
Det er for meg fullstendig ubegripeleg. Så der håpar eg verkeleg
at Framstegspartiet kjem med det same spørsmålet som dei stilte
til fleire andre når det gjaldt Jovsset Ánte Sara-saka – berre for
å skilje snørr og bartar, som er eit språkleg uttrykk.
Nokre meiner at
FNs menneskerettskomité ikkje har noka betydning i norsk rettssystem.
Det er feil. Eg viser då til Jens Edvin A. Skoghøy, som er høgsterettsdommar,
og som har gjennomført ei større avhandling om dette spørsmålet.
Vi har for det første nedfelt dei sivile og politiske rettane i
lovverket, § 2 i menneskerettslova. FNs sivile og politiske rettar
ligg der. Så er spørsmålet om Den europeiske menneskerettsdomstolen
og FNs menneskerettskomité skal behandlast likt. Ifølgje Rettstidende
2008 side 1764 skal dei behandlast likt, og Noreg har alltid halde
seg til det. Så for meg er det ubegripelig kvifor ein ikkje held
seg til det i denne saka … (Presidenten avbryter.)
Presidenten: Ønsker
representanten å ta opp forslag?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:08:37 ] : Eg tar opp forslaga
SV står åleine om.
Presidenten: Da
har representanten Torgeir Knag Fylkesnes tatt opp de forslagene
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [11:08:53 ] : Representanten sa i
innlegget sitt at vi må være mer opptatt av verdiskaping og mindre
av eiere. Det applauderer jeg, og det håper jeg SV ønsker å være
i fremtiden. Det bringer meg til en viktig næring: SV var en av
drivkreftene bak barnehageforliket, og da jobben med full dekning skulle
gjøres, ble private aktører applaudert inn av venstresiden, med
SV i spissen. Det var da. Nå fremstilles disse som et samfunnsproblem.
Eierne beskrives som «velferdsbaroner» og «velferdsprofitører»,
og de som jobber i barnehagen, og de hundretusener av fornøyde barn
og foreldre som benytter seg av tilbudet, kjenner seg ikke igjen.
De ser bare at SV vil dem og næringen til livs, ikke bare retorisk,
men reelt. Kanskje kan representanten berolige dem ved å sende dem
en hilsen her og nå – særlig til kvinner og gründere som brettet
opp ermene og gjorde SVs barnehagedrøm mulig.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:09:48 ] : For det første: Det
er paradoksalt at representanten i første omgang er einig med SV
i at vi må fokusere meir på verdiskaping og mindre på eigarar, for
det er jo det sentrale i dette spørsmålet. Vi har ei regjering som
gjennom sine fem år utelukkande har orientert seg mot eigarane,
som utelukkande har lagt opp til at dei skal få betre økonomi, i
den trua at det skal føre til verdiskaping – og så har det ikkje
gjort det. Så fortset ein den same strategien, og ein ser at det
faktisk ikkje har nytta. Det same gjeld barnehagesektoren. Her har
vi eit system der SV – i fleire rundar – har ønskt å stramme inn
på moglegheita til å ta ut utbytte, å redusere moglegheita for det,
og der høgresida faktisk ønskjer å leggje opp til at desse aktørane skal
kunne ta ut superprofitt, som vi har sett i mange tilfelle. Eg meiner
at alle pengar til velferd skal gå til velferd. Det skal ikkje vere
eit verktøy for privat profitt.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [11:11:00 ] : For å sikre en økologisk
bærekraftig reindrift har det vært nødvendig å tilpasse reintallet
til beitegrunnlaget. Det har et tilnærmet samlet storting stått
bak. 230 av 231 pålegg er etterfulgt. I dag er det kun ett som gjenstår,
og dette vil SV, om jeg forstår det riktig, ikke gjennomføre. Det
vil skape presedens for de 230 som har vært lojale og fulgt vedtaket
om reduksjon. Det vil svekke reindriftens tillit til forvaltningen,
da det vil stride mot prinsippene om likebehandling og forutberegnelighet.
Er det ikke utfordrende for miljøpartiet SV å være så til de grader
i utakt med bl.a. Dyrevernalliansen, som er opptatt av økologisk
bærekraft og at antallet tamrein blir redusert, så man unngår underernæring
og sultkatastrofer, noe man har sett i enkelte områder i tamreindriften?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:11:58 ] : Eg trur at Dyrevernalliansen
heller ville vore kritisk til Framstegspartiet, fordi dei ønskjer
å slakte ned dyr heilt unødvendig – i dette tilfellet.
SV har vore sterkt
kritisk til den politikken vi har ført på nedslakting, fordi han
har ramma heilt blindt. Han har vore ei kollektiv avstraffing av
store beiteområder, han har ikkje ramma dei som faktisk har bidratt mest
til ein auke. Dessutan har det jo på mange måtar vore eit angrep
på ein autonomi som vi har forplikta oss til – alle partia her på
Stortinget – gjennom urfolkspolitikken vår, gjennom politikken vår
på menneskerettsområdet. Det er ein autonomi som må utøvast av aktørar
lokalt.
Så har eg lagt
merke til at Strifeldt meiner at ein ikkje skal rette seg etter
FNs menneskerettskomité. Sidan vi inngjekk i den konvensjonen, har
vi alltid retta oss etter FNs menneskerettskomité. Han har alltid
hatt betydning for avgjerder i Høgsterett, det er det vi no skal få
testa på eit internasjonalt nivå, og det er det denne representanten
ikkje ønskjer at vi skal få sjekka.
Steinar Reiten (KrF) [11:13:11 ] : Det å være stortingsrepresentant
medfører et tungt ansvar, noen ganger så tungt at det er vanskelig
å bære. Men en av de tingene som er tillagt vårt ansvar, er å sørge
for en likebehandling av landets innbyggere når byrder skal fordeles.
Det er viktig å presisere at den enkeltsaken vi snakker om her,
ikke er enestående, men en del av den store reintallstilpassingen
som er gjennomført i Finnmark i perioden 2005–2015. 231 sida-andeler
fikk pålegg om å redusere reintallet. 230 gjorde det, med de byrdene
det innebar – svikt i inntektsgrunnlag og problematikken rundt det.
Hvordan vurderer representanten Knag Fylkesnes sitt ansvar for å
behandle folk likt etter loven når byrder skal fordeles?
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:14:05 ] : Menneskerettslova
§ 2 seier heilt eksplisitt at vi skal følgje opp FNs menneskerettar,
både dei sivile og dei politiske rettane. Ved motstrid skal dei
føresegnene ha forrang framfor anna lov.
Det som eg er
veldig spent på å høyre representanten Reiten sin respons på, er
det forslaget som ligg inne i salen no, og det er om vi skal avvente
gjennomføringa av det tvangsvedtaket til etter at FNs menneskerettskomité har
gjort vurderinga si. For dette er i alle juridiske kretsar sett
på som ei stor signalsak, ei stor prinsipiell sak, fordi det er
ein test på om den norske reindriftspolitikken held vatn menneskerettsmessig,
og det er ting som kan tyde på at han ikkje held vatn. Men dersom
ein i dag berre gjennomfører dette tvangsvedtaket utan omsyn til det,
og utan omsyn til at ein med dette tar levebrødet frå enkeltutøvarar
ved å slakte ned mange dyr, meiner eg at ein verkeleg ikkje fullt
ut har tatt ansvaret sitt (presidenten avbryt) som stortingsrepresentant.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
André N. Skjelstad (V) [11:15:25 ] : Nøkkelen til norsk jobbskaping
har hele tiden vært innovasjon. Se på en industrigigant som Hydro,
som begynte sin reise ved at Sam Eyde og Kristian Birkeland utviklet
en metode for bruk av elektrisk kraft til å binde nitrogen i lufta, eller
Kongsberg Våpenfabrikks utvikling av Krag-Jørgensen-geværet – om
ikke annet. Felles for begge var at innovasjon sto i sentrum.
Norge kan i dag
ikke til daglig hevde seg på bakgrunn av konkurransedyktige lønnsvilkår
eller sentral geografisk plassering. Vi har en liten befolkning
i verdensmålestokk og er spredt ut over et stort og mangfoldig land.
Det vi derimot alltid har hatt som konkurransefortrinn, er kloke
hoder og innovative løsninger, som har gjort det mulig for dette
grisgrendte landet å levere innovasjon helt siden uavhengigheten
fra Sverige.
I dag er det fortsatt
vår konkurransefordel. Derfor er det viktig at regjeringen hele
tiden sliper de verktøyene som bygger opp under innovasjonen. Regjeringens
to kanskje viktigste endringer i neste års statsbudsjett er i så
måte at innovasjonslåneordningen til Innovasjon Norge økes med 300 mill. kr,
til hele 1,2 mrd. kr. Slike lån er helt avgjørende for oppstartsbedrifter,
som f.eks. ContinYou fra Rogaland, et helsetechselskap som har kunnet
vokse og eskalere, bl.a. på grunn av innovasjonslån.
I tillegg til
styrking av innovasjonslåneordningen er bl.a. satsingen på 200 mill. kr
mer til Nysnø Klimainvesteringer noe som Venstre har heiet lenge
på, ikke minst Terje Breivik, som på mange måter er fondets far.
Nå vil fondet styrkes med ytterligere 200 mill. kr, noe som gjør at
dette er godt på vei til å bli en reell finansieringskilde til de
grønne innovasjonsproduktene i Norge. Dette er arbeidsplasser som
kan skapes i hele landet, og som vil utgjøre en bærebjelke i den
framtidige økonomien.
At vi også satser
40 mill. kr til teknisk-industrielle institutter, er en ytterligere
bekreftelse på at når regjeringen tenker innovasjon, tenker den
næringsrettet innovasjon. Norge er velsignet med en rekke sterke
teknisk-industrielle institutter som bidrar til nytenking og nyskaping.
At vi ikke samler ressursene på ett sted, men sprer dem til en rekke
institusjoner rundt omkring i landet, betyr også at den innovasjonen
de bidrar til, ikke blir hopet opp i én storby, men at de i stedet
bygger opp under et aktivt næringsliv i hele landet. At bindingen
til norsk industri er så sterk, gjør at instituttene leverer kunnskap
som er relevant og tidsriktig for utviklingen i næringslivet. Vi
må også huske på at det er i et samspill mellom industri og vitenskap
at næringsrettet innovasjon skapes.
Dette er noen
av satsingene i budsjettforslaget for 2019. De bygger opp under
regjeringens langsiktige satsing på små og mellomstore bedrifter.
I 2019 foreslår regjeringen å bruke mer enn 9,7 mrd. kr på næringsrettet forskning
og innovasjon. Samtidig senker vi selskapsskatten og skatt på arbeidende
kapital. I tillegg innebærer årets budsjett noe historisk: Vi likestiller
gründere når det gjelder vanlig adgang til pensjonssparing. Det
er historisk for et parti som har kampen for gründeres og små bedrifters
rettigheter i sitt DNA.
Derfor er det
en glede å forsvare dette budsjettet i salen. Et statsbudsjett som
satser på dem som driver for seg selv, dem som har nye ideer, og
dem som legger grunnlaget for Norges neste industrieventyr, er et
budsjett med et tydelig Venstre-avtrykk.
I tillegg er det
viktig å minne om at det finnes reelle forskjeller i næringspolitikken,
bl.a. at de sosialistiske partiene ønsker å øke formuesskatten betydelig,
Arbeiderpartiet med 5 mrd. kr, SV med hele 9 mrd. kr – et strupetak
på norsk verdiskaping. Senterpartiet vil også være med på den harangen
og vil gjerne melde oss ut av EØS. Vi har tidligere i debatten her
vært innom fortrinnene med EØS. Men Senterpartiet står altså på
at til tross for at kysten – og norske distriktsarbeidsplasser –
får stor, stor verdi av EØS, vil de fortsatt melde oss ut av EØS. Den
motstanden har de vært krystallklare på, uten at de vil si hva konsekvensen
er, nødvendigvis.
Heldigvis har
ikke disse partiene flertall. Hva slags forutsigbarhet ville dette
kunne gi, ikke minst for en distriktsnæring som vi har, med havbruk,
fiskeri, som det da også vil være en klar styrking av framover?
Dette ønsker derimot Senterpartiet på mange måter å si ikke har den
store verdien for framtiden som en del av oss andre mener det har.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:20:15 ] : Demokratiet i Norge,
Stortinget, har bestemt at bestandsmålet for ulv skal være mellom
4 og 6 ynglinger årlig. Nå er tallet 10,5 – altså er bestanden blitt
dobbelt så stor som det Stortinget demokratisk har vedtatt. I den
situasjonen sier Trine Skei Grande at gjennom regjeringsforhandlingene
skal det bli en enda større økning, man skal få en enda større bestand
– og det skjer rett etter sommeren, med en av de store rovviltulykkene
i moderne tid, i Nord-Østerdal, og det var også ulv i Trøndelag.
Hva vil Venstres
representant i næringskomiteen gjøre for å forhindre at dette blir
et enda dårligere utfall for beitenæringen? Eller er han enig med
partileder Trine Skei Grande i at bestanden skal øke enda mer?
André N. Skjelstad (V) [11:21:16 ] : Det er ingen tvil om at
innenfor beiteområdene er dette en utfordring, uansett om det er
ulv eller andre rovdyr. Sånn er det. Det er sjelden rovdyr og beitende
dyr går spesielt godt i hop.
Undertegnede forholder
seg til de rovdyrforlikene som Stortinget har tatt inn over seg.
Det er også vi som parti etter hvert nødt til å gjøre, uansett om
partiet selvfølgelig har rett til å ha sin prinsipielle politikk.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [11:21:59 ] : Venstre mener selv
å være opptatt av frivilligheten og organisasjonslivet. Representanten
Skjelstad trekker fram et rosemalt bilde av historiske satsinger
i årets budsjett. Det som derimot ikke er historisk, er det faktum
at støtten til organisasjonene er blitt svekket hvert eneste år
de siste fem årene. Her svikter Venstre i en sak hvor de faktisk
kunne ha funnet sammen med Senterpartiet.
Nå er det varslet
en gjennomgang av støtten til organisasjoner med tanke på omlegging
av ordningen fra 2020. Hva vil en gjennomgang tilføre av ny informasjon når
status i dag er at organisasjonene blir sultefôret? Hvordan kan
Venstre være en forkjemper for organisasjonene når de ikke evner
å sikre organisasjonslivet mer midler?
André N. Skjelstad (V) [11:22:50 ] : Korttidshukommelsen er
ikke bestandig den beste, men vi kan jo erindre fra fjoråret, da
Venstre og Kristelig Folkeparti – Venstre satt ikke i regjering
da – på mange måter fikk på plass bl.a. midler til organisasjonene.
Det er viktig
å få en gjennomgang nettopp for å skape den forutsigbarheten som
representanten er ute etter her. For det kan ikke være sånn at dette
svinger fra år til år, vi må ha en forutsigbarhet. Det betyr også
at frivilligheten vil komme styrket ut, nettopp gjennom den forutsigbarheten
som her blir etterlyst.
Geir Pollestad (Sp) [11:23:35 ] : Det er ingen tvil om at organisasjonar
som 4H, Bygdeungdomslaget og andre er viktige for jordbruket og
for distriktskulturen i Noreg. Det einaste som har vore føreseieleg
sidan 2013 med dei partia som har styrt, er at år for år har støtta
til desse organisasjonane vorte kutta, fyrst av regjeringa, og så
tilbake til det same nivået av Kristeleg Folkeparti og Venstre.
Men realiteten er at støtta har gått ned år for år fordi kroneverdien
ligg fast.
I tillegg har
me ei historie der 4H mista kontorplassane hjå Fylkesmannen, så
dei er betydeleg ramma av politikken til dette fleirtalet. Då er
spørsmålet mitt: Ser ikkje Venstre at desse organisasjonane har
ei viktig rolle i å utvikla og vidareutvikla jordbruks- og bygdekulturen i
Noreg?
André N. Skjelstad (V) [11:24:35 ] : Det er ingen tvil om at
4H og mange av disse organisasjonene har en svært betydningsfull
rolle. Hvor stor rolle kontorplassene som 4H hadde hos Fylkesmannen,
har hatt, kan vi alltids diskutere, men at 4H, bygdeungdomslag og mange
flere har en stor rolle både når det gjelder bygdekultur og landbruket,
hersker det liten eller ingen tvil om.
Men så er det
sånn, som jeg også prøvde å svare til foregående replikant, at hvis
vi nå skal gjøre dette på en måte som skaper en større grad av forutsigbarhet,
tror jeg vi må ta en skikkelig runde på det og se hva framtiden
bringer, nettopp fordi disse organisasjonene med respekt å melde
bør ha så pass forutsigbarhet, også for sin økonomi framover.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Steinar Reiten (KrF) [11:25:41 ] : I dag skal vi behandle næringskapittelet
i statsbudsjettet, og vi er derfor kommet til den delen av budsjettet
der verdiene blir skapt. Dette er verdier som gjør at vi kan finansiere
en velferdsstat og bidra til at Norge også i framtiden skal være
et godt land å bo i, med lav arbeidsledighet og et omfattende sosialt
sikkerhetsnett. Det er i den sammenheng nærliggende å nevne en mann
som har vært en inspirasjon for mange i Kristelig Folkeparti, Hans Nielsen
Hauge. Hauge så arbeidsplasser som et middel til å løfte mennesker
ut av fattigdom, utruste enkeltmennesket og bygge samfunnet. Det
var næringsutvikling med en høyere mening, om en vil.
Stikkordene var
nøkternhet og ansvarlighet. Kapital ble brukt til å bygge virksomheten
heller enn til økt personlig forbruk og luksus. Utbyttene var små,
men gikk likevel til reinvestering i nye foretak. Dette er prinsipper for
sunn og samfunnsgagnlig næringsvirksomhet som er like gyldige i
dag som da.
Også i år har
Kristelig Folkeparti vært med på å forhandle fram en budsjettenighet
med regjeringen, og vi har klart å dra i land et godt budsjett for
landet vårt. For Kristelig Folkepartis næringsfraksjon har det i
år vært en hovedsak i forhandlingene å få på plass en styrking av stimuleringstilskuddet
til veterinærer. Færre enheter i landbruket i deler av Distrikts-Norge
gir ikke lenger næringsgrunnlag for tilstrekkelig mange veterinærer
til å sikre veterinærberedskap hele året i hele landet. Dette fører
til uforsvarlige arbeidsbelastninger, gjør ordningen sårbar og fører
til svekket beredskap mot alvorlige dyresykdommer og dyretragedier.
Kristelig Folkeparti er derfor glad for at vi har fått på plass
30 mill. kr til dette. Vi er også godt fornøyd med at vi har fått
gjennomslag for å bevilge 7 mill. kr til matsentraler, som gjør
et svært verdifullt arbeid med å redusere matsvinn.
Kristelig Folkeparti
har også fått regjeringspartiene med på å øke bevilgningene til
MAROFF-programmet med 25 mill. kr. Dette er et viktig prosjekt,
en viktig institusjon, for mange maritime bedrifter – ikke minst
i hjemfylket mitt, Møre og Romsdal. I en tid da pilene smått om
senn begynner å peke oppover igjen, etter en hard nedtur for de
petroleumsrelaterte næringene i fylket vårt, er det svært viktig
at det blir stilt friske midler til disposisjon for forskning og
utvikling. En styrking av MAROFF-programmet vil derfor stimulere
til omstilling og ny vekst i en krevende tid for de maritime næringene.
Videre er det
én sak som det er vanskelig å komme fra, og det er at et enstemmig
storting i dag slår fast at det ikke blir noen endring av fartsområdeforskriften
for utenriksferger. Dette er en sak som har pågått lenge, og som
har skapt stor usikkerhet i livet til mange ansatte om bord på skipene
som var aktuelle for omflagging fra NOR til NIS, og for deres familier.
I Kristelig Folkeparti er vi veldig glade for at vi nå har fått
landet denne saken, etter god dialog med regjeringen, både i forbindelse
med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett og i forhandlingene
om statsbudsjettet for 2019.
Fiskeri har vært
og vil være et viktig hjørnesteinsforetak i norske kystsamfunn og
er en av våre viktigste eksportnæringer, som stadig blir viktigere.
Ikke alle fiskebåter kan gå like langt. Ikke alle fiskemottakene
kan ligge akkurat der fisken landes. Derfor er føringstilskuddet
viktig. Kristelig Folkeparti er godt fornøyd med at vi har fått
på plass en økning av føringstilskuddet på 10 mill. kr. Dette er
et tilskudd til frakt av fersk fisk og skalldyr fra områder med
dårlig mottakskapasitet fram til foredlingsanlegg og er viktig for
å sikre akseptable leveranseforhold for de minste kystfartøyene.
Kristelig Folkeparti
er også godt fornøyd med at komiteen har klart å samle seg rundt
noen viktige merknader. Først vil jeg nevne at Brønnøysund ikke
skal svekkes ved omstrukturering som gjelder ansvarsforhold overfor
Difi. Det er viktig av hensyn til kompetansemiljøet vi har i Brønnøysund,
men også for å slå fast at arbeidsplasser ikke skal flyttes bort
fra distriktene og inn til Oslo.
Kristelig Folkeparti
mener også det er viktig at Stortinget igjen stadfester at de biologiske
prosessene i landbruket ikke skal utløse klimagassavgifter, og ber
regjeringen legge dette til grunn for klimaforhandlingene med jordbruket.
Det er et viktig prinsipp, som gjør at vi fortsatt kan ha matproduksjon
i Norge og hindre karbonlekkasje.
Kristelig Folkeparti
mener at vi har fått til viktige endringer i budsjettet og landet
et forlik som er godt for landet vårt i året som kommer. Med dette
er vi med på å bygge arbeidsplasser og trygge velferden for framtidige generasjoner.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [11:30:21 ] : Regjeringspartiene og Kristelig
Folkeparti har fram til i dag brukt mye tid på å forsvare hvorfor
Jovsset Ánte Sara ikke skal få bruke de organer og system vi har,
for å få prøvd sin sak. Man forsvarer altså hvorfor man må slakte
ned et helt livsgrunnlag.
Sara er en ung
reindriftsutøver som nå går en usikker tid i møte. Alt han ønsker,
er å få prøvd saken sin i FNs menneskerettighetskomité. Vi her i
denne salen kan faktisk bidra til å gjøre en forskjell. Kristelig
Folkeparti kan faktisk gjøre den forskjellen. Man kan velge å være
med og skape et flertall sammen med Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet
om å avvente, eller man kan støtte tvangsslakt.
Det var et sterkt
møte i vandrehallen i stad, ikke uten grunn. Spørsmålet mitt er:
Hvorfor er det så viktig for Kristelig Folkeparti å tvangsslakte
nå framfor å avvente i denne saken?
Steinar Reiten (KrF) [11:31:27 ] : Denne saken har en personlig
og menneskelig side, men den stiller både undertegnede og representanten
Myrseth overfor det tunge ansvar vi har som lovgivere for å sikre
likebehandling etter loven. Det foreligger en høyesterettsdom som
på en grundig måte vurderer de folkerettslige sidene av saken i
henhold til SP artikkel 27. Der konkluderer førstevoterende med
at bestemmelsen om forholdsmessig reduksjon av reintallet for alle
de 231 berørte sidaandelene er gitt i reindriftsutøverens interesse,
altså for å sikre en bærekraftig reindrift som et bærende element
i samisk kultur.
Vi i Kristelig
Folkeparti har hatt en dialog med departementet om denne saken.
Ut fra de svarene vi har fått, som er basert på en grundig juridisk
vurdering både av Høyesterett og departementet, har vi valgt å ikke stemme
for et forslag som vil føre Stortinget inn i en gråsone mellom lovgivende
og dømmende myndighet. Vi mener for øvrig at riktig adressat for
å gå nærmere inn på begrunnelsen er ansvarlig statsråd.
Geir Pollestad (Sp) [11:32:42 ] : Eg ønskjer å følgja opp den
same saka som førre spørjar. Representanten Reiten er jo kjend for
å vera grundig og nøyaktig i det han gjer. Men i denne saka undrar
eg meg litt, for eg har lese i pressa at det vert stilt spørsmål
ved kvifor denne saka ikkje er bringa inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen.
Viss ein les høgsterettsdommen, er det heilt tydeleg at det er konvensjonen
om sivile og politisk rettar, artikkel 27, som heile dommen er bygd
på. Det er ikkje Den europeiske menneskerettsdomstolen som vurderer
han, det ligg til FN-organet og menneskerettskomiteen. Det er der
denne saka høyrer heime.
Spørsmålet mitt
er: Kvifor vil ein ikkje venta med gjennomføringa av tvangstiltaka?
Steinar Reiten (KrF) [11:33:41 ] : Det som representanten Pollestad
sier, stemmer ikke helt, for Sara klaget inn saken sin med henvisning
både til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og til SP artikkel
27. Når det gjelder Den europeiske menneskerettighetskonvensjon,
gikk det på private eiendomsforhold, så det sporet har en da valgt
å ikke følge. Men så er det slik at det tilligger norsk høyesterett
å gjøre en fortolkning av SP artikkel 27. Det er Høyesteretts domene.
Og det at Høyesterett har avgitt en slik dom, med en så grundig gjennomgang
av SP artikkel 27, mener vi står seg, og Stortinget har i etterkant
ingen annen mulighet enn å akseptere Høyesteretts avgjørelse. Vi
ønsker ikke å bringe Stortinget inn i en gråsone mellom lovgivende og
dømmende myndighet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:34:52 ] : Resonnementet til
Reiten byggjer på ein stor feil, for her er det spørsmål om vi skal
halde oss til lova eller ikkje. I lova er Noreg tilslutta dei sivile
og politiske rettane gjennom FN, og som rettskjelde er vurderingar
som er gjorde av FNs menneskerettskomité, av same verdi for statar
som er tilslutta konvensjonen, som f.eks. europeiske menneskerettar
og domstol. Vi har også innført individuell klagerett, vi er tilslutta
den protokollen i FNs menneskerettskomité. Det betyr at Jovsset
Ánte Sara har klaga saka inn for ulike rettsinstansar, også Høgsterett,
som viser til FNs menneskerettskomités tidlegare vurderingar. Så
klagar han ho vidare inn for FNs menneskerettskomité. Dette er naturlege
trinn fordi vi er tilslutta desse lovene. Det er norsk rettspraksis
at vi ventar til vi har fått ei siste vurdering. Kvifor vil ikkje
representanten gjere det i dette tilfellet?
Steinar Reiten (KrF) [11:35:56 ] : I det forslaget som er fremmet
av Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet, ligger det implisitt en
forståelse av at Høyesterett etter å ha uttalt seg kan ha gjort
noe som er feil. Det forholder seg slik at det er Høyesteretts domene
å gjøre den endelige fortolkningen også av spørsmål som angår den
internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter.
Jeg er klar over det som står i § 2 i menneskerettsloven. Det er
vi alle, men vi velger å forholde oss til at når Høyesterett har
uttalt seg her, gjelder det inntil noe annet er sagt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Une Bastholm (MDG) [11:37:06 ] : Norge er et rikt land – vi
er rike på naturressurser, kunnskap, fellesskap og kapital. Og vi
er et lite land – vi har muligheten til å snu oss fort rundt hvis
vi trenger det.
Vi har altså de
best tenkelige utgangspunkt for en aktiv næringspolitikk som ikke
bare henger med i samfunnsutviklingen, men som bidrar til den samfunnsutviklingen
vi alle trenger, den som gagner oss mest – i Norge og i verden.
Men i dag henger
vi ikke med. For to uker siden la EU-kommisjonen fram et forslag
til en ny klimastrategi for EU. Målet er et klimanøytralt EU innen
2050, noe som betyr en nedgang i energiimporten til EU på hele 70 pst.
Spesielt importen av olje og gass vil bli redusert dramatisk mye
fortere enn vi og Det internasjonale energibyrået hittil har trodd.
Dette er i dag Norges gassmarked, og de vil heller satse på egen,
fornybar energi.
Fra tidligere
vet vi at Det internasjonale pengefondet advarer mot høyere arbeidsledighet
hvis ikke Norge reduserer oljeinvesteringene. Regjeringens ekspertutvalg
for grønn konkurransekraft er enig.
En styrt avvikling
av oljen må ledes av en offensiv grønn næringspolitikk. Innovasjon
Norge har kartlagt hva næringslivet i Norge mener vi skal jobbe
med etter oljen. Svaret er, som mange vet, bioøkonomi, ren energi, havet,
helse, kreative næringer, reiseliv og smarte byer. Det bugner av
muligheter.
I Miljøpartiet
De Grønnes alternative statsbudsjett gjør vi det lettere å starte
og drive egen virksomhet. Vi foreslår å målrette innovasjonsmidler
og støtte til maritime og marine næringer, bioøkonomi, industri
og fornybar energi. Og vi tar vare på de jobbene vi allerede har, og
gjør dem grønnere. På veien til et klimanøytralt EU er lavt karbonavtrykk
og høye miljøstandarder, slik som gjenbruk av mineraler og materialer
i stedet for hele tiden å drive rovdrift på nye naturressurser,
et konkurransefortrinn for enhver norsk bedrift.
Vi foreslår også
å sette av 2 mrd. kr i egenkapital til et «Bionova», etter modell
av Enova, som skal systematisere innovasjonen og øke kommersialiseringen
av biobasert verdiskaping. Et eksempel på det er økt innsats for
utvikling av norsk protein som kan erstatte importert soya i dyre-
og fiskefôret.
I en tid med klimaendringer
og svekket matsikkerhet bør det være første prioritet for næringskomiteen
å øke selvforsyningen – gjennom innovasjon, men også ved å ta i
bruk kunnskap vi allerede har om allsidig og langsiktig forvaltning
av jorda.
Det tar 2 000
år å lage 10 cm god matjord. Vi må altså tilbake til Jesu fødsel,
som mange av oss snart skal feire med god mat i godt lag, for å
se starten av mye av den matjorda menneskene fortsatt høster av
i dag. Men å bygge ned matjord krever bare et vedtak i et kommunestyre
med trangt budsjett som ønsker en rimelig løsning for den nye barnehagen
sin – eller det krever en regjering, som den vi har i dag, som ikke
er villig til å prioritere matjorda i store samferdselssaker, fordi
det koster litt ekstra.
Vi i Miljøpartiet
De Grønne stiller oss helhjertet bak mindretallsforslagene i innstillingen
som kunne ha styrket jordvernet. Aller viktigst er forslagene fra
SV og Senterpartiet om å gi adgang til varig vern av dyrket mark
og krav om at Fylkesmannen må godkjenne omdisponering av matjord.
For beslutningene bør tas nærmest mulig folk, og lokale beslutninger
bør tas lokalt.
Men jordvern er
ikke en lokal sak. I praksis blir lokalt folkevalgte i dag satt
i en umulig situasjon hvor de må prioritere mellom nasjonale interesser,
som jordvern, og lokale behov – for en ny barnehage, eller for nye arbeidsplasser.
Det er nesten alltid mulig ikke å bygge ned matjord, men det koster
litt ekstra. Og det finnes eksempler på kommuner i Norge som opplever
at utbyggere har så stor makt at om de ikke får bygge på flat, jomfruelig
grunn, truer de med å gå til nabokommunen og bygge der i stedet.
Matjorda i Norge
er i dag daglig utsatt for en tragisk stollek, hvor det ikke er
noen voksne hjemme. Og ikke bare mangler matjorda en stol, den faller
mellom absolutt alle stolene i rommet: mellom departementene for samferdsel,
kommunal og landbruk, og mellom stat, fylke og kommune.
Stortinget har
fortsatt mulighet til å gi matjorda en fast stol til jul, og stemme
for forslaget om iallfall å be regjeringen om muligheten til et
reelt nasjonalt vern av den beste matjorda vår.
Vi har også muligheten
til å gi Jovsset Ánte Sara og andre unge reineiere en julegave og
vente med nedslaktingen av reinen til FN har uttalt seg.
Presidenten: Det
er flott.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:42:39 ] : Vi bruker verktøykassa,
og vi har mange verktøy i verktøykassa. Vi brukte verktøykassa under
oljeprisfallet, da vi opplevde arbeidsledighet, særlig på Sørlandet
og Vestlandet, men vi bruker den også nå for å ruste Norge for fremtiden
og sikre det som trengs for å skape et bærekraftig velferdssamfunn.
Samtidig er næringspolitikken
og en offensiv næringspolitikk i dag annerledes enn den var på 1970-tallet
og langt inn på 1980-tallet. Det handler ikke om å beskytte virksomheter
mot konkurranse, det handler ikke om å opprettholde arbeidsplasser
som ikke er lønnsomme, det handler ikke om å forsøke å styre stikk
i strid med det markedet krever, det handler om å støtte opp under
kunnskap, digitalisering, omstilling og et grønt skifte. Det er
en god næringspolitikk.
Et sterkt, mangfoldig
og konkurransedyktig privat næringsliv er avgjørende for et bærekraftig
velferdssamfunn. Det er selvfølgelig ikke slik at man ikke skaper
verdier i det offentlige. Det er ikke slik at det å lage en pose potetgull
er verdiskaping, mens det å gjøre folk friske eller gi dem utdanning
ikke er det. Men like fullt er det slik at tre fjerdedeler av verdiskapingen
i Norge foregår i privat sektor. Det er private arbeidsplasser vi
snakker om, det er privat skapt velferd vi snakker om. Derfor burde det
bekymre oss at det i den offentlige debatten virker å være mindre
diskusjon om verdiskaping enn tidligere. Det er færre som stiller
spørsmålet før man skal vedta ny politikk: Hva vil dette faktisk
føre til for arbeidsplasser og verdiskaping i privat sektor? Det
er flere som snakker ned private næringsdrivende og finner på nye
økenavn på dem som jobber og skaper verdier, istedenfor å bli med
på å snakke det opp.
Deler av opposisjonen
har av og til nærmet seg det som er en allianse mot privat verdiskaping,
hvor de systematisk på politikkområde etter politikkområde vil gjøre
det vanskeligere å skape og opprettholde private arbeidsplasser
for fremtiden. Ikke minst er det viktig fordi vi står midt oppe
i et grønt skifte, og nettopp i et slikt grønt skifte kan man ikke
lage et skille mellom god næringspolitikk og grønn næringspolitikk.
Man kan ikke være imot privat næringsliv, eller i hvert fall føre
en politikk som er dårlig for privat næringsliv, og så forvente
at det samme private næringslivet skal være innovativt, utvikle
ny teknologi og skape nye grønne arbeidsplasser.
Det er dette som
er utgangspunktet for regjeringens politikk, og det er dette som
er utgangspunktet for budsjettforlikene. Og man ser resultatene
siden 2013 – for vi har nemlig satset langsiktig og ikke bare i
rykk og napp i hvert enkelt budsjett. For eksempel styrkes Forskningsrådet,
den næringsrettede forskningen, ytterligere i årets budsjett. Vi
foreslår 9,7 mrd. kr til næringsrettet forskning. Til sammen har
det blitt en dobling siden 2013. Det har blitt ytterligere styrket,
ikke minst gjennom gode havsatsinger, etter budsjettforliket med
Kristelig Folkeparti.
Vi fortsetter
å satse på å utløse mer kapital, bl.a. gjennom å øke rammen for
innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.
Vi må fortsette
å forenkle. Målet er å redusere kostnadene med 10 mrd. kr fra 2017
til 2023. Vi må gjøre mer. Brønnøysund gjennom Altinn er motoren
i regjeringens forhandlingsarbeid. Og la meg bare si det, siden det
var oppe i spørsmålsrunden, om Brønnøysundregistrene og Altinn:
Altinn skal ligge i Brønnøysund, å slå dagens Altinn sammen med
dagens Difi fremstår ikke som en særlig attraktiv løsning.
Vi skal gjøre
mer innenfor digitalisering gjennom å følge opp Digital21.
Vi skal også ha
nye reformer fordi virkemiddelapparatet vårt, selv om mye fungerer
bra, ofte kan være for uoversiktlig, særlig for mindre bedrifter.
Derfor er vi i gang med en fullstendig gjennomgang av virkemiddelapparatet
for å se hvordan vi kan treffe næringene bedre.
Vi skal legge
frem en romstrategi, og i den forbindelse har vi i forkant av det
bevilget 378,5 mill. kr til kapitaltilførsel til Space Norway AS,
som noen partier på Stortinget valgte å lage store problemer rundt,
men som i realiteten bidrar til bedre kommunikasjonsløsninger i nordområdene.
Vi fører en ambisiøs
klimapolitikk fordi det henger sammen med en ambisiøs næringspolitikk,
bl.a. gjennom å tilføre Nysnø Klimainvesteringer AS en bevilgning
på 400 mill. kr.
Vi fortsetter
den store satsingen på hav, gjennom både forskning og innovasjon.
Og vi løfter opp næringer som egentlig får litt for lite oppmerksomhet,
men som faktisk er avgjørende i det grønne skiftet, som mineralnæringen.
Den får 17 mill. kr ekstra, både til å få unna køer i direktoratet
og til å finne nye områder og nye mineralressurser, som – mange
av dem – er avgjørende komponenter i å drive frem ny, grønn teknologi.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [11:47:56 ] : Det kunne vært artig å gå videre
på sporet om hvem som har tatt i bruk ordene «grønt skifte» eller
«grønn næringspolitikk». Jeg skal la det være og heller vie meg
til Nationen i dag, for det er vel få ganger næringsministerens
oppgaveportefølje er så pass omtalt i Nationen som akkurat i dag.
Næringsministeren
var opptatt av verktøyene. Det er dyster lesning at makten i styrene
for statlige selskaper – og spesielt styreledervervene, som er helt
vesentlige for utøvelsen – er så pass konsentrert til Oslo som det reportasjen
faktisk viser. Når jeg leser Nationen, får jeg ikke inntrykk av
at dette er noe næringsministeren synes kan være uheldig. Tvert
om leser jeg oppslaget slik at han faktisk verifiserer det.
Mitt spørsmål
er: Vil næringsministeren sørge for at styrelederverv i større grad
blir spredt utover hele landet, eller i hvert fall at kloke hoder
der ute også kan bli vurdert i de prosessene som skal igangsettes?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:49:06 ] : Svaret på det siste
spørsmålet, som var veldig godt formulert, er ja. Det har vært flere
oppslag, og det kommer kanskje flere oppslag i Nationen. Der sier
jeg gjentatte ganger det som er både regjeringens politikk og min
holdning, at det er et tap for staten hvis man ikke klarer å finne
de gode styreleder- og styremedlemstalentene over hele landet.
Vi gjør mye for
dette. Vi stiller bl.a. krav til konsulentselskaper om at de skal
ha god geografisk representasjon på de listene vi har. Men det er
helt riktig at når det gjelder styreledere, er det i dag flere fra
Oslo. Det kan være noen tilfeldige utslag. Når det gjelder styremedlemmer,
hvis man ser fra 2014 til i dag – i 2014 var de stort sett oppnevnt
av de rød-grønne – er det så å si akkurat det samme. Dette tror
jeg er en kontinuerlig utfordring som alle regjeringer er nødt til
å ta tak i.
Helt konkret til
det som sies i dagens Nationen: Mitt poeng er at vi kan ikke – og
Stortinget har heller ikke ønsket det gjennom eierskapsmeldingen
– lage en type kvote for hvert fylke. Vi skal gjøre dette fordi
det er bra for selskapene, og fordi det er bra for staten som eier.
Terje Aasland (A) [11:50:12 ] : Jeg er glad for svaret og at
næringsministeren vil gå inn i problemstillingen. Jeg er enig i
oppfatningen også – uansett hvem det er som styrer landet. Men akkurat
nå kan man få inntrykk av at man må kjenne noen som kjenner noen,
for å sitte i en styrelederposisjon. Og det er ikke heldig – heller ikke
for selskapenes omdømme og renommé. Derfor spør jeg veldig konkret,
siden næringsministeren ennå ikke har kommet med konkrete forslag
til hva han ser for seg kan gjøres, og jeg utfordrer ham på: Kan
næringsministeren beskrive noen tiltak som sikrer at de som skal
foreslå kandidater, i større grad foreslår kandidater fra hele landet,
eventuelt hva statsråden vil gjøre hvis ikke det kommer opp som
alternativ?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:51:01 ] : Jeg skal gjerne
si litt om det, men først må man huske hva som er bakteppet her.
Det er ikke sånn at jeg eller regjeringen på egen hånd har laget
de reglene vi forholder oss til. Det er Stortinget som har laget
dem. Og Stortinget har sagt at mangfold er viktig. Det gjelder både
kjønn og geografi, og det kan også gjelde andre ting. Det er altså
ikke en kvote som skal fordeles, og det har heller ikke Stortinget
ønsket. Det ville vært en fryktelig dårlig idé.
Men helt konkret
til det vi gjør: Når vi skal oppnevne nye styremedlemmer – det er
selvfølgelig forskjell på om det er en valgkomité eller om styret
er direkte oppnevnt av staten som eier – er det alltid synliggjort
representanter og styremedlemmer fra hele landet. Vi krever også
at konsulentbyråene vi bruker, skal ha kandidater fra hele landet.
Og så er det en vurdering basert på hvert enkelt selskap og situasjonen
i hvert enkelt selskap, og kompetansen selvfølgelig, hvilke kandidater
som brukes. Men jeg er opptatt av at det å ha god forståelse for hele
Norge er viktig for veldig mange av selskapene hvor staten har en
eierandel.
Geir Pollestad (Sp) [11:52:14 ] : I verda finst det tusenvis
av aviser, så det er reint tilfeldig at begge spørjarane no skal
ta utgangspunkt i avisa Nationen, og faktisk i det same oppslaget.
Eg trur at nokon må gå føre for å få ei betre geografisk spreiing.
Statsråden nemner
konsulentbyråa som vert brukte for å henta inn kandidatar. Det kunne
ha vore interessant om statsråden kunne seia noko om kva postadresse desse
konsulentbyråa som departementet bruker, har.
Men spørsmålet
mitt er: Vil det i eigarskapsmeldinga koma konkrete tiltak for å
få ei betre geografisk fordeling av både styreleiarar, styremedlemer
og råd og utval som regjeringa set ned?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:53:07 ] : Svaret på det konkrete
spørsmålet er ganske kort: Det får man vente med å se på til eierskapsmeldingen.
Men jeg er opptatt av at vi skal ha mangfold i selskapene, og at
det er en verdi for selskapene og for avkastningen til staten.
Når det gjelder
de to andre tingene representanten berørte, eller i hvert fall den
ene andre tingen, er det slik at vi krever at konsulentselskapene
skal ha tilstedeværelse ikke bare i Oslo. Det er et veldig tydelig
krav, rett og slett fordi det ikke holder at man bare sitter i Oslo
og får gode tips fra hele landet – selv om det selvfølgelig er mulig;
både Senterpartiet og Høyre har f.eks. hovedkontor i hovedstaden
Oslo. Men man må altså ha tilstedeværelse andre steder i landet.
Så er det verdt
bare å nyansere litt. Jeg nevnte at når en ser på styremedlemmer,
er det – tror jeg – 1 pst. økning i antall styremedlemmer som kommer
fra Østlandet, sammenlignet med det siste året i den rød-grønne regjeringen.
Det er heller ikke gitt at fordi man er i Oslo, er man født og oppvokst
her og har bodd her bestandig. La meg bare ta et tilfeldig valgt
eksempel: Eivind Reiten, som bør være kjent for Senterpartiet, er
fra Møre og Romsdal – ganske godt brukt, men har i dag boadresse Oslo.
Geir Pollestad (Sp) [11:54:11 ] : Eg takkar for svaret og har
lyst til å følgja opp med eit anna tema som det har vore stort engasjement
for på Stortinget, nemleg romfart – då er ein iallfall geografisk
spreidd, når ein oppheld seg i rommet. I dei siste åra har Stortinget
på mange måtar rydda opp i og retta feilgrep som regjeringa og den
førre næringsministeren har føreslått når det gjeld romfart. Når
det no kjem ein romfartsstrategi, er det eit uttrykt ønske frå opposisjonen
at me får vera med og diskutera det i form av ei stortingsmelding, sånn
at me kan få eit breitt forlik i Stortinget knytt til Noregs framtidige
romfartspolitikk. Der seier regjeringspartia og statsråden nei,
og spørsmålet mitt er: Kvifor ønskjer ein ikkje dette? Ville det
ikkje ha vore ein styrke for norsk romfart og norsk romfartspolitikk om
ein hadde ein god diskusjon i Stortinget og ei brei behandling av
ei stortingsmelding?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:55:10 ] : Jo, det vil være
en fordel om man har en bred diskusjon og romfartspolitikken er
forankret i Stortinget, og det vil også der være en fordel om man
har en bred enighet, sånn at de lange linjene kan komme frem. Det
må vi sørge for, og vi sier også i budsjettproposisjonen at vi ønsker
at vi skal forankre de viktige trekkene og tiltakene i romfartsstrategien,
i Stortinget.
Det som kanskje
gjør dette litt mer komplisert, er at det Stortinget opprinnelig
ba om, var en strategi, og det er ganske uvanlig at man legger frem
en strategi som sådan for Stortinget. Men jeg må ærlig innrømme
at jeg tror dette er en litt mer teknisk diskusjon, for det betyr at
det er fullt mulig, og tanken er også – som vi skriver i budsjettproposisjonen
– at vi ønsker å forankre det som er den viktige politikken og de
politiske veivalgene, i Stortinget. Så gjenstår det å se hva slags
regjering som vil gjøre det. Men det er en fordel for norsk rompolitikk
at man har i hvert fall stor grad av forutsigbarhet.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:56:18 ] : Eg beit meg merke
i at statsråden hevda vi var inne i eit grønt skifte. Eg antar at
han meinte vi var inne i eit grønt skifte i Noreg i dag. Men samtidig
har oljepengebruken auka dramatisk under denne regjeringa, og oljeavhengigheita
har auka dramatisk. Underskotet for fastlandsindustrien har auka
betrakteleg under denne regjeringa. Med det som bakteppe, korleis
kan han hevde at det er eit grønt skifte?
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:56:59 ] : For det første:
Hvis vi ser litt på beskrivelsen til representanten Knag Fylkesnes
når det gjelder oljepengebruken, later det til at han tror at handlingsregelen
skal styre det nominelle beløpet som skal brukes i budsjettet hvert eneste
år. Slik er det jo ikke. Handlingsregelen er en regel for å fase
inn oljepenger i norsk økonomi i et bestemt tempo på en forsvarlig
måte – langsiktig. Det betyr at det er meningen at vi skal bruke
mer oljepenger. Alle er enig i det. Handlingsregelen er laget for
at vi skal bruke mer oljepenger, men gjøre det i et ansvarlig tempo.
Så er det selvfølgelig
et fundamentalt skille mellom Sosialistisk Venstreparti og denne
regjeringen. Sosialistisk Venstreparti ser ikke at mange av de grønne
løsningene, den grønne teknologien, har opphav nettopp i Norges
olje- og gassnæring. Ikke bare er Norges olje- og gassnæring sannsynligvis
en av de bedre og grønnere i verden, men mye av teknologien, arbeidsplassene, knowhowen
som vi har der, er løsningen for at vi skal kunne bidra til et grønt
teknologiskifte globalt.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [11:58:13 ] : Høyrepartiene ønsker
i dag å vedta at staten skal kunne selge seg ned i Telenor. Hvilket
tap tror næringsministeren det blir for det norske næringslivet
dersom vi i Norge mister kontrollen over Telenor?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [11:58:27 ] : Som representanten
helt sikkert vet – jeg skjønner at på ett minutt har man ikke tid
til å gå igjennom all sin kunnskap om det – er jo dette en rutinesak
som vedtas hvert eneste år. Forrige gang eierskapsmeldingen var
oppe til behandling, hadde Arbeiderpartiet, riktignok med et forbehold
om at det skulle være i forbindelse med en type fusjon, også en
åpning for at staten kunne gå ned i eierandel i Telenor. Det som
ligger i dag, er at vi skal beholde Telenor fordi vi skal ha hovedkontor
i Norge, og fordi det er en viktig teknologibedrift. Resonnementet til
flertallet i Stortinget har da vært at det kan også gjøres med et
såkalt blokkerende mindretall, altså at man kan blokkere vedtektsendringer.
Når det gjelder
spørsmålet om hva vi vil tape hvis vi selger oss ned i Telenor,
er det ikke mulig å svare på sånn på stående fot, men dette er en
fullmakt som regjeringen har hatt i hvert fall siden 2014, og som
fornyes hvert eneste år.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Ruth Grung (A) [11:59:43 ] : Det er en klar sammenheng mellom
produksjon, arbeid, samfunnsorganisering og velferd. Den norske
arbeidslivsmodellen er, etter Arbeiderpartiets oppfatning, vårt
fremste næringspolitiske konkurransefortrinn. Den har skapt et næringsliv
som er svært omstillingsdyktig.
Med en gradvis
utfasing av oljeproduksjonen står vi foran et stort behov for omstilling.
Med lavere olje- og gassproduksjon svekkes en av våre viktigste
drivere i næringsutviklingen, som har en helt unik høy produktivitet
og vil bli svært krevende å erstatte. En av Arbeiderpartiets viktigste
oppgaver er derfor å utvikle en næringspolitikk for økt verdiskaping
og flere lønnsomme arbeidsplasser i hele landet, slik at vi fortsatt
kan finansiere velferd.
Digitalisering
mener vi representerer en stor mulighet til å skape nye og å sikre
eksisterende arbeidsplasser. Norge har et godt utgangspunkt. Vi
har et velorganisert og høykompetent arbeidsliv og en befolkning
som raskt tar i bruk ny teknologi.
Arbeiderpartiet
hadde store forventninger til Digital21 – om hvordan tilrettelegge
næringslivet for å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap.
Det regjeringsoppnevnte utvalget har foreslått mer enn 60 konkrete
tiltak – alt fra kompetanse, rammebetingelser og økt fokus på sikkerhet
til å gjøre våre dataressurser mer tilgjengelige. De framhever spesielt
den sentrale rollen myndighetene har for at vi skal lykkes. Men
fra regjeringen er det blitt ganske stille eller bare ord.
Vi ser at andre
land tar aktive grep. Da næringskomiteen var på komitéreise i Sverige,
var regjeringen der tydelig på at nettopp digitalisering var ett
av tre hovedsatsingsområder. De var spesielt opptatt av hvordan små
og mellomstore bedrifter skulle klare å omstille seg ved å ta i
bruk digitalisering. Norge har en enda høyere andel små og mellomstore
bedrifter, og en slik målrettet politikk burde også vi ha utviklet
i tett samarbeid med partene.
NHOs kompetansebarometer
viser at seks av ti bedrifter mangler ansatte med rett kompetanse.
Det gjelder nok i aller høyeste grad digital kompetanse. Å oppleve
mestring er avgjørende for produktiviteten og for å hindre utstøting.
På ingen av disse
områdene ser vi at regjeringen leverer. Regjeringen skryter av at
de følger opp Digital21, men har kun satt av 10 mill. kr i budsjettet
og sier ingen ting om hvordan disse pengene skal brukes.
Arbeiderpartiet
mener vi trenger en tydelig næringspolitikk med konkrete tiltak
der næringsliv, akademia og myndighetene drar i samme retning. Vi
må satse sammen for å være ledende i en konkurranse hvor mange land
satser svært stort.
Arbeiderpartiet
har foreslått økt satsing på toppindustrisentre, å etablere forskningssentre
for næringsrettet digitalisering, kunstig intelligens, autonome systemer
og tilrettelegging for små og mellomstore bedrifter, bl.a. ved å
styrke DigitalNorway. Vi har også foreslått en kompetansereform
for etter- og videreutdanning.
Et annet område
Arbeiderpartiet har løftet fram, er en mer offensiv bruk av offentlig
innkjøpsmakt for å styrke innovasjonsevnen. Det offentlige kjøper
inn varer og tjenester for ca. 500 mrd. kr i året. Regjeringen har underlig
nok valgt å ikke utvide ordningen med innovasjonskontrakter til
tross for at det er stor etterspørsel og viser seg å være vellykket.
For Arbeiderpartiet er dette lavt hengende frukter. I tillegg til
nyskaping og flere arbeidsplasser vil det styrke det offentliges
evne til å ta i bruk innovative innkjøp og utvikle bedre tjenester
til befolkningen. Arbeiderpartiet vil styrke ordningen ytterligere
med å opprette en risikoavlastningsordning. Det har vært etterlyst
i mange år og er ett av tiltakene som er foreslått nettopp i Digital21.
Finansnæringen
er en av de næringene som tidlig har møtt utfordringene og mulighetene
med digitalisering. Vi er derfor glade for at regjeringen omsider,
etter diverse etterlysninger fra Stortinget, har besluttet å etablere
en regulatorisk sandkasse i løpet av 2019. Det vil være et godt
virkemiddel for å utløse verdiskapings- og sysselsettingspotensial
som følge av nye forretningsideer i skjæringspunktet mellom teknologi,
finans og forbrukertrender.
Vi håper nå at
regjeringen har lært av det de gjorde da de satte ned NOU-utvalget
for å vurdere framtidig beskatning av havbruksnæringen, at de nå
forstår at når endringene og omstillingene skjer så raskt, trenger
vi også representanter fra næringsaktører som er midt oppe i det
– i omstillingen – både fra de som er etablert og fra oppstartsbedrifter.
Statsråd Bård Hoksrud [12:04:58 ] : Det budsjettet for 2019
som regjeringen har lagt fram, er et ansvarlig forslag med gode
profileringer tilpasset de totalrammer som vi har i vår økonomi.
Budsjettavtalen med Kristelig Folkeparti innebærer ytterligere spissinger,
særlig styrking av veterinærdekningen.
Norsk landbruk
er for meg levende lokalsamfunn, mennesker i arbeid, verdiskaping
– over hele landet. Landbruket er matmangfold, opplevelser, reiseliv
og skogbruk. Og i sentrum står våre over 5 millioner innbyggere
– forbrukerne.
Jeg er stolt av
hva landbruksnæringen får til. Det er mye kreativitet der ute. Ikke
minst blomstrer det innen lokalmatsatsing mange steder. Vi får stadig
fram lokale, spennende og velsmakende produkter som Ola og Kari får
mer og mer sansen for. Dette er kortreist mat av topp kvalitet.
Men vi har hatt
en tøff sommer, med langvarig tørke og sviktende avlinger i store
deler av Europa og i flere deler av Norge. Det har vært stor fare
for omfattende fôrmangel. Dette har vært krevende.
Samtidig har vi
sett næringen selv ta tak. De har stilt opp for hverandre. Fra statens
side har vi for det første forhandlet inn et tillegg til jordbruksavtalen
på 300 mill. kr som er utbetalt i høst. For det andre har forvaltningen
prioritert store ressurser til å betale ut avlingsskadeerstatninger
raskt og effektivt. Utbetalingene av erstatninger ser nå ut til
å bli vesentlig høyere enn hva vi tidligere har prognosert. Per
7. desember var det utbetalt 1,3 mrd. kr i 2018. Utbetalingene i
2018 vil altså bli vesentlig høyere enn det som er foreslått i nysalderingen,
og som er basert på det som da var gjeldende prognose.
Prognosene nå
tyder på at 200–400 mill. kr av erstatningene vil bli utbetalt i
2019. Dette vil vi komme tilbake til i forbindelse med behandlingen
av revidert budsjett 2019. Dette viser at vi har en god ordning
for bøndene når de opplever store inntektstap som følge av avlingsskader.
Situasjonen viser
– med stor tydelighet – at jordbruket er sårbart, og vi må være
forberedt på at slike situasjoner oppstår på nytt. Det er en stor
utfordring for jordbruket å tilpasse produksjonen til et klima i
endring. I jordbruksoppgjøret ble klima- og miljøinnsatsen styrket,
bl.a. med økte midler til forskning, utvikling og kompetansebygging.
I denne sammenheng er god agronomi, god dyrevelferd og høy kompetanse
hos bonden veldig viktig.
Regjeringen har
også invitert organisasjonene i jordbruket til dialog om å inngå
en gjensidig avtale om reduserte klimautslipp. Vi har vårt neste
forhandlingsmøte den 20. desember.
Det er mye som
går bra for norsk landbruk: Våre dyr er friske. Antibiotikabruken
i dyreholdet er lav. Det er mye spennende som skjer innenfor teknologisk
utvikling, bl.a. innenfor presisjonslandbruket. Vi satser på forskning
på skog for å øke verdiskapingen med høyest mulig klimagevinst.
Regjeringen vil fjerne flaskehalser i veinettet. Det bedrer effektiviteten
i tømmertransporten.
Optimismen rår
i norsk skog- og trenæring. Hogsten er rekordhøy. Noen spennende
industriinitiativer er realisert, og flere er under planlegging.
Flere lønnsomme industribedrifter her hjemme som foredler norsk
skogsråstoff, er viktig for sysselsetting og større bidrag til verdiskaping
fra skogen framover.
Silva Green Fuel,
eid av Statkraft og Södra, bygger et pilotanlegg for avansert andregenerasjons
biodrivstoff basert på skogsråvare på Tofte i Hurum, som etter planen
skal stå ferdig i løpet av 2019.
Foods of Norway
har kommet langt i å lage fôringredienser til husdyr og fisk av
bl.a. trevirke. Storskalaforsøk er gjennomført med gode resultater
i 2018.
På området høstbart
vilt foreslår vi å øke innsatsen for å rekruttere til jakt og stimulere
barn og unge til å bruke utmarksressursene. Regjeringen har fortsatt
høyt trykk på å bekjempe skrantesyke. Vi må sørge for å bevare frisk
hjortevilt og tamrein i Norge
Regjeringen følger
budsjettmessig opp beslutningen om å flytte 30 årsverk fra Landbruksdirektoratets enhet
i Oslo til en ny enhet i Steinkjer.
Jeg ser av budsjettinnstillingen
at opposisjonen foreslår beredskapslagring av korn. Regjeringen
har flere ganger i perioden 2013–2017 på anmodning av Stortinget
vurdert beredskapslagring av matkorn og kommet til at dette ikke
er et målrettet og kostnadseffektivt tiltak for å styrke norsk matsikkerhet.
De summene som opposisjonen har lagt inn i sine forslag, vil ikke
rekke langt.
Til slutt vil
jeg si at jeg er glad for at det er bred oppslutning om jordvernet.
Vi er nær ved å nå målet om at årlig omdisponering av dyrket mark
skal være under 4 000 dekar. Dette er grunnlaget for framtidig matproduksjon.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Terje Aasland (A) [12:09:38 ] : På bakgrunn av den helt spesifikke
saken om reindriftsreduksjoner ønsker jeg å stille et generelt spørsmål
til landbruksministeren, og det er: Hvordan oppfatter han lovgrunnlaget
for å redusere reintallet – hvordan fungerer det? Når han vurderer
det i etterkant: Er landbruksministeren – med en generell betraktning
– fornøyd med grunnlaget for å redusere reintall, slik loven legger
opp til?
Statsråd Bård Hoksrud [12:10:13 ] : Jeg tror det er viktig
at vi sørger for å ha en god næring som kan drive med reindrift
i framtiden, og det er det dette handler om. Dette handler ikke
om én sak, dette handler om at det er 231 sidaer som har fått vedtak
om å redusere reintallet sitt, og det er 230 som har fulgt opp.
Dette handler om at vi må sikre at vi har nok beiteområder i framtiden,
at vi har god dyrevelferd for å sikre at man skal kunne drive med
rein i framtiden. Alle de andre har altså akseptert at man har gått
ned på reintallet, nettopp for å sikre at man i framtiden skal kunne
ha en god næring som kan drive med rein.
Terje Aasland (A) [12:11:04 ] : Jeg takker for svaret, selv
om jeg vel ikke opplever det som en generell betraktning av hvordan
lovverket fungerer. Vi er enige om målet – vi må ha bærekraft i
reindriftsnæringen, hvis ikke er det helt håpløst. Men det kan være
noe med grunnlaget for å redusere reintallet som er greit å vurdere
i etterkant. Men jeg aksepterer at landbruksministeren sånn sett
ikke svarer.
Da spør jeg: I
den spesifikke, konkrete saken, hvorfor er det nå så viktig å gjennomføre
Landbruksdirektoratets vedtak om tvangsslakting før saken har fått
sin uttalelse fra menneskerettskomiteen i Genève?
Statsråd Bård Hoksrud [12:11:41 ] : Jeg mener at det er viktig
å følge opp de maktfordelingsprinsippene som vi har. Dette er en
høyesterettsdom som også har tatt høyde for og vurdert det man nå
har anket inn for menneskerettskomiteen. Jeg mener at man må følge
opp den høyeste domstolen i Norge, og det er det som er begrunnelsen
for dette. Og som jeg sier: Hvis man legger til grunn at gjennomsnittet
for en sida er ca. 6,1 reineiere, betyr det at det er ca. 1 400
reineiere som har vært med på å sørge for å redusere reintallet
– nettopp for at vi skal få på plass bærekraftige og tilstrekkelige
beiteområder i framtiden. Konsekvensen av det representanten Aasland
mener, er at man skal sette til side høyesterettsdommen inntil man
har fått en uttalelse fra menneskerettskomiteen. Dette er ikke en
domstol, det er en komité som skal komme med en uttalelse.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:12:58 ] : Landbruksministeren
var innom tørkesommeren i innlegget sitt. Det er nå et stort behov
for å forsterke innsatsen mot mulige nye sykdommer og ikke minst
den økte smitterisikoen som vi har fått. Derfor foreslår Arbeiderpartiet ekstra
midler til Mattilsynet i år for å gjøre den jobben. Det er ansvarlig.
Å hoppe over oppgaven er uansvarlig. Stortinget er tydelig på at
vi må komme i gang med arbeidet for å forsterke beredskapen. Det
er ansvarlig. Å utsette dette og ikke komme med penger er uansvarlig.
Nå har vi hatt
en stor debatt om beredskap i Stortinget. Regjeringen har fått krass
kritikk for å være for sen i oppfølgingen. Jeg lurer på: Er det
ikke da betenkelig at vi nå også skal få forsinket beredskap for
maten?
Statsråd Bård Hoksrud [12:13:58 ] : Jeg mener at vi har gode
ordninger. Vi har et mattilsyn som er offensivt, og som er på. Vi
har ca. 20 overvåkningsprogrammer allerede i dag, nettopp for å
ivareta matsikkerheten. Vi har god dialog med Mattilsynet med tanke
på om man må gjøre noe ytterligere. Men Mattilsynet mener at man
ikke behøver å iverksette det som representanten nå ønsker. Jeg
er heller ikke sikker på om dette vil være det rette tiltaket å
bruke mye penger på akkurat nå, for man har allerede gode ordninger.
Man har også laget en veileder som er sendt ut, og det foreligger god
informasjon til dem som eventuelt har importert eller kommer til
å importere fôr, om hvordan man skal forholde seg og på en god måte
ivareta sikkerheten, som representanten er opptatt av.
Geir Pollestad (Sp) [12:14:55 ] : Eg må seia eg vart litt overraska
då eg høyrde statsrådens omtale av beredskapsslagring av korn. Det
vart berre vist til dei evalueringane og utgreiingane som regjeringa
hadde gjort. Det vart sagt at opposisjonspartia hadde lagt inn for
lite pengar. Det kjem jo litt an på kor mykje ein skal gjera i løpet
av 2019 i denne saka.
Men det som også
overraskar meg, er at statsråden ikkje seier noko om kva han er
pålagd av Stortinget å gjera. Stortinget har gjort eit tindrande
klart samrøystes vedtak om at statsråden skal koma tilbake med ei
eiga sak om etablering av beredskapslagring av matkorn i løpet av
2019. Då er spørsmålet mitt: Har statsråden tenkt å følgja opp det
vedtaket? Og vil me då få ei sak som seier noko om korleis dette
kan gjerast, og korleis me kan koma i gang? Eller kjem det berre
til å koma nok ei utgreiing der ein avfeiar dette som Stortinget
faktisk har gjort eit samrøystes vedtak om?
Statsråd Bård Hoksrud [12:15:56 ] : Statsråden har tenkt å
komme tilbake til Stortinget, som Stortinget har bedt om. Men jeg
synes det er litt spesielt at man legger fram et forslag om 20 mill. kr,
og 35 mill. kr fra det andre partiet, og så vet man at hvis man
skal ha kornlager for tre måneder, koster det ca. 150 mill. kr bare
å kjøpe inn. For tre måneder! I tillegg må man sørge for de årlige
driftskostnadene, som er et sted mellom 23 og 40 mill. kr – i overkant
av 40 mill. kr. I tillegg må man bygge der hvor man skal lagre kornet,
noe som også vil koste mye penger.
Men dette vil
altså statsråden komme tilbake til Stortinget med, som Stortinget
har bedt om. Men jeg synes det er litt spesielt, og man bør svare
på hvordan man har tenkt å klare å få på plass et beredskapslager
i 2019 med de midlene som ligger der.
Geir Pollestad (Sp) [12:16:54 ] : Det er iallfall godt at i
den saka som no kjem frå regjeringa, får me klarlagt at det her
ligg hundrevis av millionar til å koma raskt i gang, så det er bra.
Det er nokon som
har det vondt for tida, det er nokon som er urolege for framtida,
det er fleire hundre familiar, og det er dei av landets bønder som
driv med pels og pelsproduksjon. Ein skal altså ha lov til å produsera den
pelsen kvar som helst i verda, berre ikkje i Noreg. Ein kan selja
vara i Noreg, og ein kan selja ho i utlandet, men ho må altså ikkje
produserast i Noreg, med verdas beste dyrevelferd for pelsdyr. Resultata
frå Mattilsynet er òg gode.
Det mange av dei
som er ramma av regjeringa sin politikk, seier, er at det er vondt
at den ansvarlege statsråden ikkje tek ansvar for vedtaket, at han
berre skuldar på regjeringsforhandlingane. Så spørsmålet mitt til statsråden
er: Vil ein i Stortinget no ta ansvar for avgjerda om å leggja ned
norsk pelsdyrnæring? Og korleis kan den avgjerda forsvarast?
Statsråd Bård Hoksrud [12:17:57 ] : Jeg har stor forståelse
og sympati med dem som nå sliter og synes dette er vanskelig. Det
skal man ha, for dette er tøft for mange. Derfor har vi nå sørget
for å få ut på høring et forslag til en kompensasjonsordning som
vi har bedt om innspill på. Så vil saken bli lagt fram for Stortinget, som
er de som eventuelt fatter endelig vedtak om man skal legge ned
næringen eller ikke.
Dette er en del
av regjeringsforhandlingene mellom de tre regjeringspartiene som
man har blitt enig om, og som jeg som statsråd må følge opp.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:18:43 ] : Det er feil at dette
forslaget er å vente på gjennomføringa av ein høgsterettsdom. Dette
er å vente på gjennomføringa av ei forvaltingsavgjerd – og til etter
at menneskerettskomiteen har gitt si uttale i saka, som i norsk
lov nettopp har den rolla å avklare om vi er innanfor eller utanfor menneskerettane.
Det er stor spenning
rundt dette i alle juridiske kretsar – om vi har hatt eit system
for tvangsslakting som er innanfor, eller ikkje. Vanlegvis, i rettssystemet, ventar
ein til siste vurdering er gjord, men det har ein altså valt ikkje
å gjere her. Her har ein hast. Ein krev til og med at ein skal gjennomføre
tvangsslaktinga midt på vinteren, som er heilt vanvitig, og utan
kompensasjon til aktørar som blir drivne ut.
Har statsråden
vore i kontakt med Landbruksdirektoratet om dette og gitt si anbefaling
om korleis ein skal gå fram i saka?
Statsråd Bård Hoksrud [12:19:42 ] : Dette er en sak som har
vært igjennom hele det norske rettsapparatet, på alle nivåer, og
som har endt opp i Høyesterett. Det er Høyesterett som også har
fattet en dom, som er klar og tydelig, og hvor man også har vurdert
de aspektene som representanten Knag Fylkesnes tar opp.
Så har jeg lyst
til å presisere, for presisjonsnivået til representanten Knag Fylkesnes
er ikke helt riktig: Han påstår at det er fattet vedtak om at man
skal tvangsslakte. Det er ikke det som er gjort. Det er viktig å
presisere at Landbruksdirektoratet ikke har fattet vedtak om tvangstiltak
på dette tidspunktet, men de har gitt Sara en frist til slutten
av desember for selv å redusere reintallet i tråd med dommen fra
Høyesterett.
Dette handler
om at vi ønsker og er opptatt av å sikre at vi skal ha en reinnæring
i framtiden, og at det er gode beitemuligheter for den reinstammen
som er der. Derfor har man fattet en beslutning om at man skal ned. 230
sidaer, nesten 1 400 reineiere, har vært enige om dette. Det er
én som ikke ønsker å følge det opp, og det vil kunne få store konsekvenser
hvis det ikke blir fulgt opp.
Presidenten: Replikkordskiftet
er då avslutta.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [12:21:06 ] : Det burde egentlig
ikke være nødvendig, men i dag føler jeg for å starte med et av
de mest kjente slagordene fra sosialistene i Norge: «Gjør din plikt,
krev din rett.» Dette var retorikk fra venstresiden lenge før velferdsstaten
så ut som den gjør i dag, og det er også lenge siden venstresiden
har brukt slagordet – forståelig nok. Når vi ser til venstre i det
politiske landskapet i dag, ser vi i all hovedsak partier som ønsker
å øse av godene, men som viser liten forståelse for eller ofrer
liten tanke på hvordan godene og verdiskapingen blir til.
Det burde være
unødvendig, men det er altså på sin plass – kanskje mer enn på mange
tiår – å minne om at vi først må skape, deretter kan vi dele. Statens
penger er ikke noe som bare er der.
I dag høres det
mer ut som melodien er: «Krev din rett, krev din rett.» For en vestfolding
minner det om Odd Børretzens sang om måker – «skal ha, skal ha».
Denne skal ha-politikken skal løses med mer skatt på arbeidsplassene
til vanlige folk. Små og mellomstore bedrifter skal klemmes hardere.
I stedet for trygge rammevilkår skaper man usikkerhet for arbeidsplassene
– og det er ille.
Norge går så det
griner økonomisk, for tiden, og det er bra. Politikken vår virker.
Samtidig er det sånn at stadig flere har en jobb å gå til. Stadig
flere blir kvalifisert til å gjøre jobben sin, for – og dette vet
også våre ærede konkurrenter på venstresiden av den politiske streken
– den beste måten å bekjempe forskjeller og fattigdom på er å sørge
for at folk har en jobb å gå til. Norge er et av landene i verden
med minst forskjeller, men det må ikke bli noen sovepute. Den aller,
aller største forskjellen er mellom dem som må opp og av gårde fordi
de har en jobb å gå til, og dem som ikke har noen grunn til å sette
på vekkerklokken når de går og legger seg.
Det går også så
det suser i Distrikts-Norge. Ledigheten er rekordlav, næringslivet
blomstrer, og det bygges ut vei og bane som knytter by og bygd sammen,
som aldri før. Ja, i hele Norge går ledigheten ned. Veksten går opp,
og det skapes flere jobber. Dette må vi fortsette med – skape mer,
ikke skatte mer.
Der Høyre vil
la næringslivet skape flere lønnsomme jobber, vil Arbeiderpartiet
ha flere jobber som lever av statsbudsjettet. Det forsøkes også
i dag å skape et bilde av at vår økonomiske politikk ikke virker
for å få flere i arbeid. Til de av dere som fortsatt hevder det,
vil jeg rett og slett si: Kan dere ikke bare se dere rundt? Bedriftene investerer
mer. Stadig flere kommer i jobb i hele landet. Ledigheten er den
laveste på ti år, særlig i distriktsfylkene. Sysselsettingsandelen
øker, og færre står utenfor arbeidslivet. Det er i seg selv oppsiktsvekkende.
Siden valgkampen har sysselsettingsandelen økt jevnt og trutt, til
tross for økt innvandring og en aldrende befolkning. Likevel fortsetter
Arbeiderpartiet i sitt alternative statsbudsjett å snakke om at
stadig flere står utenfor arbeidslivet. Det er i beste fall mot
bedre vitende. Det står også i grell kontrast til hva Nav selv skriver:
«Oppfatningen om at en økende andel
nordmenn passivt mottar Nav-ytelser, stemmer ikke.»
Representanten
Gahr Støre sa i valgkampen at han fryktet en tapt generasjon, og
at vi er på vei til å få et ledighetsnivå likt andre land i Europa.
Dette sa han mens alle piler pekte i riktig retning. Og etter at
han sa det, er det skapt nesten dobbelt så mange jobber som Arbeiderpartiet
lovte dersom de vant valget.
Alle må bidra
for at vi skal kunne opprettholde velferdsnivået vi kjenner i dag,
for det er folks arbeid som er grunnlaget for velferden. Alle som
kan jobbe, skal jobbe og må jobbe, og ingen skal gå ut på dato.
Høyre ønsker å ta vare på Norge som verdens beste land å bo i. Du
er den nye oljen – kanskje ikke akkurat du og jeg, men alle som går
til en verdiskapende jobb, er i hvert fall den nye oljen – for det
er verdien av vår fremtidige arbeidsinnsats som skal finansiere
velferden vår i årene som kommer. Det er ikke en enkelt næring,
en enkelt nyvinning eller en fiks idé, men summen av vår felles
arbeidsinnsats som skal bære fremtidens velferdssamfunn.
Velferds-Norge,
altså en stor offentlig sektor, krever høy verdiskaping i privat
sektor. Det viktigste for Norge fremover blir derfor å skape enda
flere jobber i privat sektor. Konsekvensen av å ikke reformere,
modernisere, effektivisere og prioritere er et svekket velferdssamfunn. Hvis
vi fortsetter å ignorere disse utfordringene, slik venstresiden
gjør, må vi betale langt mer i skatt eller kutte dramatisk i velferden.
Høyre ønsker ingen av de to tingene. Vi ønsker i stedet å fortsette
å legge til rette for et bærekraftig velferdssamfunn.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [12:26:10 ] : Norge er en havnasjon,
og mye av vår verdiskaping skjer ved bruk av havet, vår lange kystlinje
og marine ressurser. Havnæringene skaper verdier for nesten 500 mrd. kr
hvert år og er kjempeviktig for norsk økonomi. Det utgjør en fjerdedel
av den totale norske verdiskapingen, og regjeringens ambisjoner
om å gjøre Norge til en ledende havnasjon følges godt opp i budsjettet.
Norge er verdens
nest største sjømateksportør, fiskeri- og havbruksnæringene er blant
de viktigste framtidsnæringene for Norge og har potensial til å
skape ytterligere flere lønnsomme arbeidsplasser i hele landet.
Årets statsbudsjett
støtter godt opp om de høye ambisjonene regjeringen har for norske
havnæringer, og viktigheten av mer verdiskaping fra havet og kysten
– et budsjett som skal sikre fortsatt vekst i norsk økonomi, der
omstilling, økt konkurransekraft og flere arbeidsplasser er i fokus.
Marin forsøpling
er et økende problem som truer denne positive utviklingen. Rundt
8 millioner tonn plast havner i havet hvert eneste år. Den plasten
forsvinner aldri og er til stor skade for livet i havet. Hvis vi
fortsetter som i dag, kan det være mer plast enn fisk i havet i 2050.
Marin forsøpling er en global utfordring som krever globale løsninger.
Om lag 85 pst. av plasten som havner i havet, kommer fra land. Årsaken
er at det nesten ikke finnes søppelhåndteringssystemer i utviklingsland. Derfor
er jeg glad for at det med Fremskrittspartiet i regjering nå er
satt av 400 mill. kr i bistandsprogrammet mot marin forsøpling.
Et av FNs bærekraftsmål
er å bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer
bærekraftig utvikling. Med regjeringens havsatsing vil vi bidra
til å realisere verdiskapingspotensialet i havet gjennom bærekraftig
vekst. Dette budsjettet er et viktig skritt mot å nå FNs mål.
De høye ambisjonene
for havnæringene fordrer dermed at kunnskapsinnhentingen om havets
helse styrkes og effektiviseres. Det er derfor en viktig prioritering
å bevilge 30 mill. kr for å styrke kunnskapen om havets helse. Målet
er å få kunnskap raskere, sånn at vi kan legge til rette for god
forvalting, lønnsomhet, vekst i marine næringer og utvikle nye marine
næringer.
Samtidig som det
satses på nye næringer, er det er viktig å ta vare på de tradisjonelle
havnæringene. Da tenker jeg spesielt på norsk sjøfart og ikke minst
på norske sjøfolk – å gi dem forutsigbarhet og gode rammevilkår,
sånn at vi også skal ha norske sjøfolk i framtiden.
Helt siden Fremskrittspartiet
ble stiftet, har vi vært på lag med dem som arbeider på sjøen. Fremskrittspartiet
har alltid vært, er og vil alltid være sjøfolkenes parti.
I motsetning til
da de rød-grønne styrte, har tilskuddsordningen for sysselsetting
av sjøfolk blitt vesentlig styrket. I tillegg har vi i regjering
lovfestet tilskuddsordningen og utvidet den til også å gjelde spesialisert
«deep sea»-virksomhet. I sum mener jeg at vårt engasjement for norske
sjøfolk ikke bare er gode og lovende ord, men også handling og prosesser
framover.
Vi har lagt bak
oss en vår med et sterkt politisk ordskifte om forslaget til endringen
av fartsområdeforskriften for utenriksferger, og en vår som har
vært uoversiktlig for de involverte partene. Derfor er det gledelig
at det i budsjettforliket er satt en stopper for å endre fartsområdeforskriften
for utenriksferger, og jeg vil berømme Kristelig Folkeparti, og
spesielt representanten Steinar Reiten, som brakte saken inn i budsjettforhandlingene
og gjorde at vi fikk en god løsning på saken. Utfallet er helt i
tråd med Fremskrittspartiets primærstandpunkt.
På vår vakt har
vi gjort mye for å bedre sjøfolkenes rammebetingelser og forutsigbarhet,
og forutsetningene har derfor endret seg siden fartsområdeutvalget
vurderte saken. Med dagens rammevilkår foreligger det ingen besparelser
for Color Line i å flytte de to skipene som går mellom Oslo og Kiel,
fra NOR til NIS. Det lønner seg å være et norsk rederi i et norsk
skipsregister med norske sjøfolk. At det er slik, er en villet politikk
fra Fremskrittspartiets side.
Som nevnt: Fremskrittspartiet
har alltid vært, er og vil alltid være sjøfolkenes parti.
Cecilie Myrseth (A) [12:30:57 ] : Arbeiderpartiet har en både
lang og stolt hav- og fiskerihistorie – fra Jens Steffensen, som
gikk i bresjen for råfiskloven, Jens Evensen, som gjorde Norge større,
og helt opp til Jan Henry T. Olsen, som ikke hadde én fisk å gi
til EU, Helga Pedersen, som stoppet svart fiske, og Jonas Gahr Støre, som
sikret delelinjeavtalen i Barentshavet.
Vi i Arbeiderpartiet
har fortsatt tro på at havet kan gi flere arbeidsplasser langs kysten.
Derfor har Arbeiderpartiet et godt budsjett for kysten og havet,
med hele 680 mill. kr mer til kysten enn hva regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti har. Vårt budsjett ville gitt et løft for kysten,
skapt flere arbeidsplasser og styrket bosettingen langs kysten.
Vi må faktisk utvikle hele kysten, ha en politikk for mindre forskjeller
og mer fellesskap, vi trenger en aktiv næringspolitikk også for
kysten. Det er ikke en politikk som kjennetegner denne regjeringen.
År etter år har
Erna Solbergs fiskeriministre foreslått smålige kutt i det som ville
hatt stor betydning for kysten, ikke minst i min egen landsdel,
Nord-Norge. For Arbeiderpartiet er det viktig at vi kan lande fisk
langs hele kysten, via det såkalte føringstilskuddet. Fram til nå
har Kristelig Folkeparti bidratt til å rette opp i regjeringens smålige
kutt, men jeg har mine tvil om regjeringen kommer til å klare å
prioritere det i årene framover, når de nå skal inn i regjering.
Arbeiderpartiet
har også en kraftig industrisatsing, som er lagt inn i budsjettet
vårt. Vi prioriterer 48 mill. kr til industritiltak, føringstilskudd
og ordninger som skal gi mer bearbeiding av fisk langs kysten. På
nyhetene denne uken så vi at over halvparten av fiskemiddagene som
en småbarnsfamilie i Bodø kjøper, ikke inneholder norsk fisk, og
så mye som hvert tredje produkt lages utenfor Norge. Fiskepinner
som kjøpes i Nord-Norge, er laget av Alaska pollock – ikke av sei
fra våre havområder. Det er et stort paradoks, og jeg vil si det
også er et nederlag. Forbrukerne ønsker det ikke, og jeg forutsetter
at vi som fiskeripolitikere ikke ønsker det. Fiskeriministeren sier
at han heller ikke ønsker det – ja, da må sistnevnte ta grep.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å få til mer bearbeiding av norsk fisk i Norge på
land. Da må det investeres mer i utvikling og innovasjon og teknologi
for lønnsomheten i industrien, og staten er nødt til å være med
på det. Det er også grunnen til at Arbeiderpartiet tar til orde for
en egen satsing på fiskeindustrien gjennom en egen industristrategi.
Jeg har også registrert
at Harald T. Nesvik mener at vi ikke trenger dette. Men er det én
ting de siste dagers oppslag har vist, er det at jo, det trenger
vi faktisk. Noe av det viktigste for å sikre mer bearbeiding er
helt åpenbart tilgangen på råstoff. Har vi ingen fisk å skjære i,
er det heller ingen arbeidsplasser eller industri. Da trenger vi stabile
rammebetingelser. Vi må ha avtaler mellom kyst og land som sikrer
at fisken kommer på kaia og inn i fabrikken, året rundt.
Jeg kommer ikke
unna å nevne de rystende avsløringene som den siste tiden har kommet
fram om arbeidsforhold på båter langs kysten vår, med sosial dumping, rovdrift
på mennesker og forhold som vi ikke kan være bekjent av. Fiskeriministeren
har valgt å ikke svare på mitt skriftlige spørsmål om hvilken betydning
dette har for anseelsen til norsk fiskerinæring, og sendte det videre
til næringsministeren. Det synes jeg er spesielt, for jeg mener
dette er dypt bekymringsfullt, og det er forhold vi overhodet ikke
kan være bekjent av. Så her må det tas grep, og jeg ber fiskeriministeren
komme på banen.
De siste årene
med Solberg-regjeringens fiskeripolitikk har det vært skapt stor
usikkerhet. 1. mai må altså brukes til å slå fast at fisken tilhører
oss i fellesskap. Det er mange uløste problemer, og det er ikke
mange av de problemene som er nær noen løsning. Det leveres for lite
politikk fra ministeren.
Hvordan skal vi
sikre at også de unge folkene i framtiden velger en framtid i fiskerinæringen?
Hvordan håndterer vi at prisene på båter og kvoter har blitt så høye,
og hvordan sikrer vi at «åpen gruppe» også har rom for unge folk
på vei inn i næringen? Norsk fiskeripolitikk trenger mer forutsigbarhet.
Næringen trenger en regjering som tar tak i den virkeligheten som
oppleves der ute, som ser at alle skal med, både liten og stor,
og som ikke gjør at folk tar i bruk paroler.
Ingunn Foss (H) [12:36:14 ] : Regjeringen leverer et budsjettforslag
som vil øke sysselsettingen og konkurransekraften til norsk næringsliv.
Å ha et arbeid å gå til er viktig for den enkelte og for samfunnet.
Ifølge tall fra SSB er det skapt over 50 000 jobber siste år, og
arbeidsledigheten er den laveste på 30 år. Ekstra gledelig er det at
sysselsettingsgraden også går opp.
Arbeidsplasser
skapes der det er mennesker som er villige til å satse, der det
er god kompetanse, gode ideer, konkurransedyktige skatter og avgifter,
målrettet kapital og målrettede tilskuddsordninger og et effektivt
og ubyråkratisk regelverk. Alt dette fokuserer regjeringen på.
I tillegg er næringslivet
avhengig av god infrastruktur og et utdanningssystem som gir rett
kompetanse til rett tid. Denne regjeringen har en historisk satsing
på infrastruktur, forskning og utdanning, noe næringslivet setter
stor pris på.
Flere jobber i
privat sektor er grunnlaget for inntekter til velferdssamfunnet
vårt. Derfor er det så viktig å sikre næringslivet konkurransekraft.
Vi har senket selskapsskatten, redusert formuesskatten og faser
ut maskinskatten. Tilbakemeldingene fra næringslivet er gode. NHO
skriver bl.a. i sitt innspill til komiteen: «NHO mener dette er
et godt budsjett for jobbskaping.» Og videre: «De foreslåtte reduksjonene
i selskapsskatt og formuesskatt vil bidra til økte investeringer
og flere jobber». Arbeiderpartiet vil reversere kutt i selskapsskatten
og øke formuesskatten.
I løpet av de
siste fem årene er det lagt fram en rekke stortingsmeldinger og
strategier på de områdene hvor Norge har naturgitte fortrinn og
sterke teknologi- og kompetansemiljøer. Det er lagt fram jordbruksmelding, industrimelding,
skogmelding, reiselivsmelding, maritim strategi, bioøkonomistrategi,
eksportstrategi, Digital21 – bare for å nevne noen. Vi har også
et pågående arbeid for å se på hvordan en bedre kan allokere kapital
til eksisterende og nye bedrifter.
Likevel etterlyser
opposisjonen en mer aktiv næringspolitikk og kommer selv med økte
offentlige utgifter og store skatteskjerpelser i sine budsjetter
som svar på de utfordringene vi står overfor. Dette er en oppskrift på
dårligere kår for privat næringsliv og mindre penger til offentlige
velferdstjenester.
Denne regjeringen
ønsker et landbruk med små og store bruk i hele landet. Vi har opprettholdt
en differensiert bruksstruktur og gitt bøndene større frihet til
å bestemme over egen eiendom og utnytte ressursene sine bedre. Regjeringens
politikk innebærer en forsterkning av kanaliseringspolitikken med
utstrakt beitebruk og dyrehold på små og mellomstore bruk i Distrikts-Norge. Politikken
har resultert i økt matproduksjon og god inntektsutvikling for norske
bønder de siste tre årene. På grunn av overproduksjon på flere områder,
noe som er næringens eget ansvar, går inntektene ned. Dette må settes
i fokus i de kommende forhandlingene med jordbruket.
NIBIO viser i
sine driftsgranskninger for 2017 til at hovedårsakene til inntektsnedgangen
er prisreduksjon som følge av overproduksjon av svin, sau og lam,
kostnadsøkning og at mye nedbør ga dårlige grasavlinger i sør og
vest i 2017.
Regjeringens budsjettforslag
på Landbruks- og matdepartementet innebærer en økning på 4,9 pst.
sammenlignet med vedtatt budsjett for 2018. Økningen er i hovedsak
knyttet til inngått jordbruksavtale framforhandlet med tilslutning
fra begge faglagene, utflytting av arbeidsplasser fra Oslo til Steinkjer,
forskning på skogens klimabidrag og midler på Samferdselsdepartementets
budsjett til å fjerne flaskehalser i det fylkeskommunale veinettet,
noe som er svært viktig for en effektiv tømmertransport.
Skog- og trenæringen
har over lang tid hatt bedre infrastruktur som et av sine viktigste
mål. Regjeringen har i perioden 2014–2018 bevilget 760 mill. kr
til infrastruktur i skogbruket, fordelt med 525 mill. kr til skogsbilveier
og 235 mill. kr til tømmerkaier, noe næringen er svært godt fornøyd
med.
Landbruks- og
matdepartementet skal gjøre en ny vurdering av beredskapslagring
av matkorn i 2019, i tillegg til de utredningene som er foretatt
i perioden 2013–2017. Arbeiderpartiet har i sitt budsjettforslag
foreslått 35 mill. kr til klimatilpasning og beredskapslager for matkorn,
såkorn og grasfrø. Senterpartiet har foreslått 20 mill. kr til beredskapslagring
av korn. Beredskapslager for matkorn – nok til tre måneders forbruk
– vil koste 150 mill. kr, og driften vil koste 23–44 mill. kr. Beløpene som
her er avsatt, samsvarer på ingen måte med behovene.
Statsråd Harald T. Nesvik [12:41:29 ] : Norge er et land med
ekstreme muligheter. For å kunne fortsette å utnytte dette potensialet
må vi fortsette å satse på bærekraftig fiske og høsting av havets
ressurser. Gode vitenskapelige råd og forvaltningsprinsipper legger
selve fundamentet for dette.
Regjeringen vil
derfor prioritere havbasert forskning. Norges forskningsråds satsing
på havteknologi og maritim innovasjon styrkes i budsjettet. Havforskningsinstituttet,
Norges forskningsråd og Veterinærinstituttets kunnskapsgrunnlag
om effektene av marinrelatert næringsvekst styrkes i en felles satsing
på havets helse på 30 mill. kr. I tillegg gjennomføres det i disse dager
et forskningstokt til Antarktis nettopp for å øke kunnskapen om
bl.a. krillforekomster.
Regjeringen fortsetter
arbeidet med samlokalisering av Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet. Dette
vil kunne bidra til å sikre et godt grunnlag for en solid norsk
kunnskapsbasert fiskeri- og havbruksforvaltning.
En annen viktig
forutsetning for langtidsutbytte av havets bestander er at det holdes
en god kontroll med utøvelse av fiskeriene. Regjeringen vil fortsette
bekjempelsen av UUU-fiske, utvikle et mer fleksibelt kvote- og tillatelsessystem
og sikre at Norge får internasjonalt gjennomslag i fora og forhandlinger
om marin ressurs- og miljøforvaltning.
Man kommer heller
ikke unna brexit og hvordan Storbritannias utgang fra EU vil påvirke
fiskeriforvaltningen. Regjeringen har etablert god dialog med både EU
og Storbritannia og vil arbeide for et nytt avtaleverk som sikrer
en bærekraftig høsting og forvaltning av Nordsjøens fellesbestander.
Dette er svært viktig, all den tid de aller fleste bestandene som
Norge og norske fiskere fisker på, er bestander som vi deler med
andre land. Derfor er vi helt avhengige av gode avtaler knyttet
til denne ressursutnyttelsen.
Regjeringen vil
legge til rette for en bærekraftig og lønnsom havbruksnæring gjennom
gode rammevilkår for utvikling og vekst. Både lønnsomhet, sysselsetting
og ringvirkninger i lokalsamfunnene er stigende.
Som med all annen
matproduksjon er det så klart utfordringer knyttet til miljøaspektet
ved havbruk. Regjeringen legger til rette for at utviklingen skal
skje innenfor bærekraftige rammer, med god hjelp av næringen selv.
Næringen står for en forrykende teknologiutvikling, og potensialet
i mange av utviklingsprosjektene er utrolig spennende.
Det gleder meg
at regjeringen også kan fortsette utbetalingen av tilskudd til kommuner
og fylkeskommuner som legger til rette for havbruk. Havbruksfondene
er der nettopp for å ha en god og skikkelig belønning av de kommunene
som legger til rette for havbruk i sine nærområder.
Avslutningsvis
vil jeg komme med et par svar til representanter som har kommet
med spørsmål og påstander. Først til representanten Cecilie Myrseth.
Representanten reagerte på at undertegnede har sendt spørsmål som
hun har stilt knyttet til det som skjer om bord i et gitt fartøy
i Barentshavet, over til næringsministeren. For det første vil jeg
bare si én ting. Regjeringen står for en felles politikk. Det er
regjeringen som organ som fatter beslutningene. Men akkurat i denne
saken ble spørsmålet sendt over til den statsråden som har ansvaret
for temaet. Kanskje det overrasker representanten Myrseth at den
statsråden som har ansvaret for temaet, også vil svare til representanten,
men jeg trodde heller at representanten ville bli glad for å få
svar fra den statsråden som hadde med porteføljen å gjøre, og som
kunne iverksette tiltak og følge opp disse tingene. Men representanten
skal være klar over én ting: Vi jobber langs mange akser i den saken.
Jeg har selv jobbet opp mot fiskerikriminalitet og hvordan vi behandler
både sjøfolk og andre om bord i båtene som en følge av dette på
mange områder. Dette er viktige felt som vi skal fokusere sterkt
på, for det er helt uakseptabelt, det som har blitt avdekket.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Cecilie Myrseth (A) [12:46:49 ] : For å ta det statsråden avsluttet
med fra talerstolen: Jeg hører hva som sies. Men spørsmålet som
ble sendt til fiskeriministeren, handlet om hva han tenkte om anseelsen
til fiskerinæringen, og jeg vil jo tro at det i aller høyeste grad
er et spørsmål som angår også fiskeriministeren. Så spørsmålet er:
Hva konkret vil fiskeriministeren gjøre for å følge opp den alvorlige
situasjonen som vi nå ser om bord på båter langs kysten vår?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:47:19 ] : Jeg jobber hver eneste
dag med fiskerinæringens anseelse. Jeg aksepterer ikke fiskefusk,
jeg aksepterer ikke at man ikke driver bærekraftig, og jeg aksepterer
ikke de forholdene som er avdekket, rett og slett fordi dette er
viktig. Det har med anstendigheten til dem som jobber innenfor næringen,
å gjøre.
Bakgrunnen for
at det oversendes til næringsministeren, er at det er avdekket at
dette var et utenlandsk fartøy. Det har med arbeidsforholdene om
bord i båten å gjøre, mens fiskeriministeren har med det utenforliggende
å gjøre: det som har med forvaltning å gjøre, det som har med fiskeriene
å gjøre, det som har med kvoter å gjøre – ikke det som har med arbeidsforholdene
om bord i båten å gjøre.
Men jeg er helt
enig i det næringsministeren har sagt: Vi skal jobbe sammen med
disse tingene, både nasjonalt og internasjonalt. For de tilstandene
som er avdekket, er helt uakseptable.
Cecilie Myrseth (A) [12:48:08 ] : Jeg har også et annet spørsmål,
og det handler om bearbeiding. Som jeg nevnte i mitt innlegg, har
vi den siste uken sett en rekke reportasjer som handler om norske
produkter av fisk som har altfor liten grad av norsk fisk i seg.
Jeg har registrert at fiskeriministeren har sagt at dette må vi
akseptere, og jeg har også registrert at man ikke ønsker å være med
på en strategi for hvitfisken. Så da er spørsmålet mitt: Hva er
egentlig fiskeriministerens tiltak for å gjøre noe med de problemstillingene
som er kommet fram den siste uken?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:48:45 ] : Først av alt: Det jeg
har satt spørsmålstegn ved, er hvorvidt jeg kan være sikker på at
en strategi er den rette veien å gå.
Det jeg har sagt,
og som jeg står for, er at mer produksjon skal flyttes hjem. Vi
må sørge for at mer fisk som landes i Norge, kan bearbeides i Norge.
Jeg mener det også er dårlig klimamessig at vi sender mye fisk til
Kina for bearbeiding der, for så å få den tilbake igjen. Jeg har snakket
med alle næringsaktørene for å sørge for at vi kan sikre landing
av fisk i Norge som vi kan bearbeide. Jeg har snakket med havbruksnæringen
for å sørge for at vi kan få bearbeidet og økt verdiskapingen på
fisken i den bransjen. Vi har sørget for at SkatteFUNN-ordningen
ligger der, slik at næringslivet kan investere og sørge for at vi
får på plass den rette teknologien. Jeg har vært og besøkt bedrifter
langs kysten for å få høre deres versjon om hvordan man kan bli
bedre, og jeg har vært på en rekke andre områder rundt omkring nasjonalt,
nettopp for å se på hva vi kan bidra med som myndigheter. De fleste
sier: Legg rammevilkårene til rette for det, både infrastrukturmessig
– som regjeringen følger opp – og andre ting. Så dette følger jeg
opp hver eneste dag og prøver å finne den rette medisinen.
Geir Pollestad (Sp) [12:50:04 ] : Det er sett ned eit utval
som skal sjå på skattlegging av havbruksnæringa. Senterpartiet er
imot grunnrenteskatt på oppdrett, men me er veldig for at Stortingets
vedtak likevel skal følgjast opp. Her ønskte jo Stortinget ei utgreiing
som balanserte finansinteressene og næringsinteressene på ein god
måte. Det me har fått, er eit langt mandat som peiker på grunnrenteskatt,
og som går langt i å argumentera for grunnrenteskatt framfor andre
modellar og at Havbruksfondet skal inn i inntektsutjamningssystemet.
Dei som sit i utvalet, er akademikarar, hovudtyngda av medlemene
er frå Austlandet, og næringa har ingen representantar. Spørsmålet
mitt er: Kvifor er ikkje den relativt klare bestillinga frå Stortinget
følgd opp?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:51:03 ] : Vi mener at bestillingen
fra Stortinget er fulgt opp. Det er også næringsaktører inne i det
utvalget, for bl.a. NHO, gjennom Sjømat Norge og også andre aktører,
har spilt inn personer som sitter i utvalget. Det sitter vel også
personer fra LO og andre der, og det er også personer som har god
kjennskap til næringen, i utvalget. Når det gjelder selve arbeidet
i utvalget, sorterer det under finansministeren, det regner jeg
med at representanten Pollestad vet. Så det som gjelder midler og
hvordan selve arbeidet skrider fram, ligger altså under en annen
statsråds konstitusjonelle ansvar.
Geir Pollestad (Sp) [12:51:43 ] : Statsråden sa sjølv i innlegget
sitt at regjeringa har ein felles politikk, og eg synest det er
naturleg at fiskeriministeren kan svara på spørsmål som gjeld fisk,
òg det som handlar om skattlegging av fisken, for dette er ein veldig
sentral del av rammevilkåra for oppdrettsnæringa, som treng føreseielege
vilkår. No er det jo sånn at Havbruksfondet gjev betydeleg med pengar
til kystkommunane. Det er openbert at nokon i regjeringa og i Finansdepartementet
irriterer seg over at kystkommunane får så mykje, men kan statsråden
garantera at utfallet av denne prosessen ikkje vert at kystkommunane
får mindre enn det dei i dag får gjennom Havbruksfondet?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:52:36 ] : Først vil jeg gjenta,
slik at det er klart, at når det gjelder skatter og avgifter, å
fordele den biten, så tilligger det finansministeren.
Det som jeg kan
si, er at arbeidet i utvalget er i gang, og jeg vil tro at i respekt
for utvalgets arbeid er også representanten Pollestad enig i at
utvalget først må få gjøre unna arbeidet sitt. Så vil man komme
tilbake til Stortinget med anbefalinger, og Stortinget vil da si
sin mening og fatte de vedtakene som Stortinget er i sin rett til å
fatte.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:53:20 ] : Til det siste: Den
førre fiskeriministeren hadde ingen problem med å uttale seg om
det, om fisk. Eg legg merke til at den sitjande fiskeriministeren
trekkjer seg tilbake i desse spørsmåla, antakeleg fordi ein faktisk
legg opp til ei grunnrenteskattlegging som ikkje kjem kystsamfunna til
gode. Men det kan vere berre spekulasjonar.
Det eg tenkte
eg skulle stille spørsmål om, var føringstilskot. Regjeringa har
kutta mykje i føringstilskot. Det er ei ordning som skal gjere at
om ein har ein liten båt som ikkje går langt, og mottaket er langt
unna, får ein hjelp til å føre fisken dit. Det gjer at vi kan ta
i bruk alle dei fantastiske ressursane som er spreidde rundt omkring
i fjordarmar og langs nes rundt omkring i heile landet, og det er
bra for verdiskapinga i heile landet. Men regjeringa vil altså kutte
kraftig i dette, og det er jo på mange måtar eit strukturtiltak
på mottakssida. Da vil eg berre få det ordentleg forklart, for det
har eg aldri sett at fiskeriministeren har evna å gjere før: Kvifor
ønskjer ein å gjennomføre dette strukturtiltaket?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:54:23 ] : Først til innledningen
til representanten Knag Fylkesnes. Han har i hvert fall rett i én
ting i innlegget sitt: Ja, det er rene spekulasjoner fra Knag Fylkesnes’
side hvordan dette utvalget vil komme ut med sin innstilling. Derfor
bør vi avvente det.
Når det gjelder
føringstilskuddet: For det første er jo midler tilbakeført, slik
at de midlene vil være de samme som i fjor. Bakgrunnen for regjeringens
forslag er bl.a. en evaluering som er gjort nettopp av dette feltet.
Som vi pekte på, bidrar flere av ordningene som er innenfor denne
ordningen, i liten grad til oppnåelse av målsettingene. Utrederne
mente videre at flere av ordningene synes vanskelige å begrunne,
mens andre ordninger bærer preg av å være støtte som heller burde
kanaliseres gjennom det ordinære hjelpemiddelapparatet, jf. evalueringen
som er gjort av denne ordningen. I tillegg er det mulig for salgslagene,
som er en aktør som har monopol på førstegangsomsetning av fisk,
også å være med og gi føringstilskudd, noe bl.a. Sildesalgslaget
har gjort. Også de andre salgslagene står fritt til å bruke inndratte
midler på dette feltet.
Steinar Reiten (KrF) [12:55:44 ] : Jeg må følge opp representanten
Knag Fylkesnes når det gjelder føringstilskuddet. I fjor var jeg
fersk på Tinget, og da glapp det her for Kristelig Folkeparti. Så
fikk vi på plass 4 mill. kr i revidert. Nå har vi i budsjettforliket
fått på plass 10 mill. kr, så vi er tilbake der vi var i fjor, som
statsråden helt riktig sier.
Men jeg må si
jeg ble bekymret over svaret. Føringstilskuddet er et viktig distriktspolitisk
virkemiddel for å få fisk og skalldyr fra områder med svak mottakskapasitet
og til foredlingsanlegg. Det gjelder f.eks. krabbeindustrien i Trøndelag.
Så mitt spørsmål til statsråden er: Hva ser han for seg i årene
som kommer, når det gjelder håndteringen av føringstilskuddet og
bevilgning over statsbudsjettet? Er planen fortsatte kutt, eller
er dette en post som vi fortsatt vil kunne finne på statsbudsjettet?
Statsråd Harald T. Nesvik [12:56:39 ] : Nå håper jeg i hvert
fall at forhandlingene går godt mellom partiene, så jeg håper at
Kristelig Folkeparti da kan avklare dette på et relativt tidlig
tidspunkt i et annet forum, også sammen med oss andre, i så henseende.
Når det gjelder
selve føringstilskuddet, holder vi fortsatt ca. halvparten tilbake,
men i tillegg er det, som jeg påpekte i mitt forrige svar, mulig
å bruke andre ordninger. For det første går det veldig godt i fiskerinæringen,
også inntektsmessig, så det er fullt ut mulig å finansiere også
mellom partene, men i tillegg tas det inn bl.a. en rekke midler
knyttet til vi kaller innbrakt fangst, som også kan brukes til å
finansiere opp disse ordningene, noe bl.a. Sildesalgslaget har vært
med på å gjøre på sitt felt.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [12:57:43 ] : Hvis en like stor
andel av befolkningen vår hadde vært i arbeid i Norge i dag som
for ti år siden, ville statsbudsjettet fått over 50 mrd. kr mer,
som vi kunne brukt til ekstra investeringer i ny industri og i næringslivet
vårt, til forbedrede skoler og et ordentlig sykehustilbud i hele
landet vårt. Sverige har nå nesten hentet seg opp igjen på samme
nivå i investeringer, i ny industri og nye arbeidsplasser som før
finanskrisen. I Norge har vi ligget omtrent flatt de siste årene.
Når handelsbalansen
blir svekket, som vi har sett de siste årene, når verdien av produksjonen
vår er for lav og importen øker, ser vi også at det slår inn på
en annen side i den økonomiske utviklingen i Norge, det er at mer av
vår velstand blir finansiert med gjeld. Gjeldsøkningene og de store
lønnsøkningene er til sammen deler av grunnlaget for de økende forskjellene
vi nå ser i Norge. For ti år siden var arbeidsfolkene våre i privat
sektor med de laveste lønningene bedre stilt enn i dag. Det er et urovekkende
tegn når vi ser hva som skjer i andre land rundt omkring i verden
på grunn av økende forskjeller og for svake framtidsmuligheter.
Derfor er Arbeiderpartiets
prioritering i vårt forslag til statsbudsjett for 2019 klar: Norge
trenger flere arbeidsplasser, vi trenger faste jobber, folk skal
ha skikkelige lønninger og skikkelige pensjoner. Derfor kommer vi
også i året som kommer, til å slåss for at alle, uavhengig av hva
man jobber med, skal ha pensjon fra den første lønnskronen de tjener.
Det er et grunnleggende spørsmål om trygghet.
Trygghet er en
rød tråd som går over til vår politikk i næringskomiteens del av
statsbudsjettet: trygghet for maten. Vi mener at det haster å komme
i gang med å forsterke tryggheten for maten, det haster å sørge
for at vi faktisk har nok frø til å så om våren, nok korn. Det er
vi lystne på at et felles storting skal få til i året som kommer,
men det ser dessverre ut som at den saken nå er nedprioritert i
dette forslaget til statsbudsjett, som sannsynligvis også blir vedtatt
for næringskomiteens del med høyrepartiene, der vi ikke kommer til
å ha noen tydelig plan for hvordan vi skal sikre nok korn og frø
for året som kommer.
Vi ser at Norge
er mulighetenes land, og med en offensiv politikk kan vi sørge for
bedre helse for folk, flere arbeidsplasser i hele landet vårt og
økt sikkerhet og beredskap med en reell selvforsyning. For
det landbruksministeren sa i sitt innlegg, er feil. Landbruksministeren påsto
at selvforsyningsevnen ikke er svekket. Jo, den er det når man tenker
på at vi skal produsere maten vår i størst mulig grad på norske
ressurser. Den utviklingen med sentralisering som vi ser, henger
ikke sammen med det landet vi er. Arbeiderpartiet mener at matpolitikken må
ta utgangspunkt i den naturen vi har, og det landet vi er. Derfor
krever vi for 2019 en reell gjennomgang, og vi har et eget forslag
som vi forventer at et enstemmig storting slutter opp om, sånn at
vi faktisk kan øke sikkerheten i Norge.
På samme måte
var det en nyanse som glapp i innlegget til Ingunn Foss fra Høyre.
For når vi investerer i bedre beredskap, er det at vi skaffer oss
selve kornet, å se på som et grunnlag som varer i flere år. Det
er ikke meningen at det kornet skal brukes opp med en gang. Nei, det
er en forsikring som vi skal ha på lager. Vårt budsjett tar utgangspunkt
i nå å starte den nødvendige jobben for å forsterke sikkerheten
i Norge, og det vil vi gjøre på felt etter felt i året som kommer,
sånn at folk i Norge igjen kan oppleve større trygghet og bedre
framtidsutsikter.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Tom-Christer Nilsen (H) [13:02:54 ] : I juli i år nådde vi
en milepæl: For første gang i historien er over 2,7 millioner i
arbeid i Norge, ifølge AKU-tall. Det er nå nesten 100 000 flere
sysselsatte enn det var like før denne regjeringen tok over. Det
tok fem år og én måned fra vi passerte 2,6 millioner sysselsatte,
til vi passerte 2,7 millioner sysselsatte. For dem som nå har tenkt
å skryte av hvor mange arbeidsplasser det ble skapt i tidligere
perioder i en oljefyrt oppgang, vil jeg si at man for første gang
passerte 2,5 millioner sysselsatte i april 2008. Så tok det fem
år og to måneder før man i juni 2013 passerte 2,6 millioner – igjen
ifølge AKU-tall. Dette betyr at flere kommer i jobb, og at sysselsettingsgraden
øker. Det er et helt klart trendbrudd – det går oppover. Stemmer
AKU-tallene for september 2017–september 2018 som vi nå ser, med
over 52 000 nye jobber, er dette den største økningen i sysselsetting
siden 2007–2008.
Så kanskje virker
veibygging, kanskje virker økt forskning, kanskje virker skattelette,
kanskje virker forenkling – i alle fall går det riktig vei. I en
slik situasjon har vi selvfølgelig som posisjon og opposisjon forskjellige oppgaver
å peke på når det gjelder årsakene til denne oppgangen, men at det
er oljeprisoppgangen som har ført til denne oppgangen i sysselsetting,
er feil. Det som er sikkert, er at det ikke blir flere arbeidsplasser
av økte skatter, og økte skatter er det eneste jeg ser opposisjonen
er enig om – enten det er Senterpartiets 5 mrd. kr i skatter og
avgifter, Arbeiderpartiets 10 mrd. kr eller SVs litt over 20 mrd. kr.
Det ser ut som om litt av opplegget i denne salen er at for hvert
steg til venstre dobles den økte skatteregningen.
Uansett: Når Arbeiderpartiet
sier at de satser på næringsutvikling, er det en sannhet med relativt
store modifikasjoner. Her er det ikke bare snakk om å ta med én hånd
og gi med en annen, men om å ta med begge hender og ikke gi veldig
mye tilbake.
Når en ser på
økningen i skatter og avgifter som legges på næringslivet i Arbeiderpartiets
opplegg, er det dobbelt så mye som det de legger tilbake av virkemidler for
næringslivet. For å ta ett eksempel: Det kommer til å bli sagt av
Arbeiderpartiet at de satser mer på Miljøteknologiordningen, med
250 mill. kr, men for å finansiere det tar de 500 mill. kr fra næringslivet
i skatt. Det er altså dobbelt så mye. Og for å delta i Miljøteknologiordningen
må en stille opp med like mye som en får fra staten, dvs. at etter
Arbeiderpartiets opplegg tar man ut 750 mill. kr fra næringslivet
og gir 250 mill. kr tilbake. Det er det motsatte av Coop Prixs slagord,
en dårlig deal. Det det betyr, er egentlig at i Ulsteinvik, f.eks.,
der Kleven ligger på den ene siden, med en internasjonal eier via
et holdingsselskap i Luxembourg, og opp til London, slipper de å
betale formuesskatt for de skipene som ligger på beddingen der.
Men på den andre siden av fjorden, der familien Ulstein fortsatt
eier, lokalt, må de betale formuesskatt på det skipet som skal bygges
og leveres. Dette blir det ikke arbeidsplasser i Norge av.
Vårt viktigste
handelspolitiske sikkerhetsnett er EØS-avtalen. Den er viktig for
nasjonen Norge, men mest av alt for lokalsamfunn som Odda, Husnes,
Mongstad og Austevoll – lokalsamfunn som lever av eksport, og i
all hovedsak eksport til EU. Uten sink, titan og råjern intet Odda,
uten aluminium intet Husnes, uten veterinæravtalen betydelige utfordringer
for fiskere og lakseeksportører fra Austevoll, uten bensin- og dieseleksport –
og det er også fastlandsindustri – intet Mongstad. «Noxit», eller
en ensidig utmelding av Norge fra EØS, er vel den politiske, handelsmessige
og økonomiske parallellen til ekstrem risikosport som fallskjermhopping
uten fallskjerm, strikkhopping uten strikk eller hanggliding uten
vinge – som britene nå opplever: «It will blow up in your face.»
Det trengs ingen utredning for å skjønne at dette er en dårlig idé,
at her ender det med «trynings», som det heter i Bergens-området.
Om en tar en titt på de utredningene britene har laget, viser alle
– absolutt alle – alternativer at utmelding er en dårlig idé og
gir et stort velferdsmessig tap. Likevel: Mens brexit spilles ut
som en shakespearsk handelspolitisk Macbeth, hvor det er så åpenbart
hvor galt dette er, at oppslutningen om EU stiger i hele Europa
og oppslutningen om EØS-avtalen når nye høyder her, tar Senterpartiet
sats for å hoppe uten fallskjerm, strikk eller hangglider. Innstillingen
om intenst å se bort fra andres erfaringer er på et vis fundamentalistisk
hvis man er villig til å gamble med vår framtid og framtiden til
mange store – og små – eksportavhengige lokalsamfunn i hele Norge.
Presidenten: De
talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Eirik Sivertsen (A) [13:07:52 ] : Norge – og for så vidt resten
av verden – står foran et fundamentalt skifte. Ofte formuleres det
som «den fjerde industrielle revolusjonen». Digitaliseringen slår
inn over alle sektorer og endrer måten vi samhandler på. Den skaper
nye måter å skape verdier på, og den skaper mange, mange nye muligheter.
Norge er relativt
godt rustet til å møte endringene. Vi har en høyt utdannet befolkning,
vi har en relativt sett godt utbygd infrastruktur, og vi har en
tendens til tidlig å ta i bruk ny teknologi. Jeg er likevel bekymret
for at vi undervurderer betydningen og konsekvensene av omveltningene,
for forutsetningen for å få til en vellykket omstilling er at vi
klarer å ligge i forkant, at vi forbereder oss på det som kommer,
at vi kan ta kontroll over utviklingens samfunnsmessige konsekvenser
og ikke bare får dem i fanget.
Altinn omtales
som selve motoren i arbeidet med digitalisering og effektivisering
av offentlig sektor – og dermed også bedre tjenester og reduserte
kostnader for næringslivet og innbyggerne. Arbeidet med forandring av
Altinn og det digitale tjenestetilbudet fra det offentlige må derfor
videreføres og utvides. Det skal tilbys flere digitale tjenester
via Altinn, og det arbeides med å gjøre dem tilgjengelige på ulike
digitale plattformer, som nettbrett og smarttelefon, og gjennom
direkte integrasjon med næringslivets egne IKT-systemer. Og selv
om det tok litt tid da Altinn gjennom flere år ba om mer penger
til å videreutvikle det, er det bra at de pengene nå er kommet.
Så er det kommet
ut i offentligheten at regjeringen jobber med en omstrukturering
som gjelder ansvarsforholdet mellom Brønnøysundregistrene og Difi.
Det skaper usikkerhet. Det skaper usikkerhet om lokalisering, om
jobb og om betydningen for lokalsamfunnet Brønnøysund. Jeg er glad
for at statsråden forsøker å være tydelig på at det ikke er noen
grunn til denne uroen, bl.a. gjennom NRK Nordland, der han gjentatte
ganger – nærmere bestemt ti ganger – uttrykte akkurat det. Likevel
har det festet seg en nagende usikkerhet, og en av grunnene til
det er kanskje historien til regjeringen, som ikke har vært opptatt
av å sikre det norske kompetansemiljøet som ligger utenfor de største
byene. Klara Klok, som lå i Bodø, ble flyttet til Oslo, og da Helse
Midt-Norge skulle utvikle et nytt pasientjournalsystem til 2,7 mrd.
kr, laget man en anbudskonkurranse som utelukket norske leverandører.
Nå oppleves det
som at Altinn og Brønnøysundregistrene er satt i spill. Jeg har
merket meg statsrådens forsikringer, både i media og her i dag,
men jeg er ikke rolig ennå. Jeg skal fortsatt følge med på utviklingen
i Altinn, og jeg skal følge med på at statsråden leverer på de forsikringene
han forsøksvis har gitt.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:11:06 ] : Næring, verdiskaping
og arbeidsplasser er avgjørende for at Norge går godt, og at folk
her har det godt.
Fremskrittspartiet
prater fortsatt om frihet og Høyre om alt de håper skal fortsette
å gå godt. Nasjonalt eierskap, råderett og forvaltning avhenger
av bevisst regulering og politikk. Regjeringens svar er mer konkurranse, anbud
og privatisering – koste hva det koste vil. Heldigvis ser vi i disse
dager på å overføre virkemidler for næring fra stat til fylke, noe
som vil gjøre samarbeidet mellom næringslivet og folkevalgte rundt
i hele landet tettere og bedre.
Rundt i landet
må vi også være bevisste på beredskapen. Fremskrittspartiet skryter
av selvforsyningen i Norge, men det er et paradoks når konflikten
er så høy mellom bønder lokalt og forvaltningen nasjonalt, når prisen
på norsk kvalitetsmat fortsatt blir dumpet i butikkene når vi nærmer
oss jul, når lønnsutviklingen svekkes og antall gårder i Norge fortsatt
er på vei ned.
Årets tørkesommer
viser hvor sårbare vi er. Vi risikerer bl.a. mangel på norsk potet,
dyrefôr og såkorn. Senterpartiet ønsker større såkornlagre og opprettelse av
matkornlagre. Et klimafond med midler, transportstøtte og vanning
må til for å takle mer ustabilt vær. Videre skriker næringslivet
etter bredbånd, risikokapital og tydelige prioriteringer av fornybare
råvarer og energikilder fra det offentlige.
Kompetanse er
vår tids gull. Finansiering av friskoler og landbruksutdanninger
er det Kristelig Folkeparti som sikrer i årets budsjett. Naturbruksutdanningen
og Voksenagronomen har gode søkertall, men er med landbruksutdanning
ved fagskolene sviktet av regjeringen. Strukturreformen i universitets-
og høyskolesektoren svekker landbruksutdanninger og campuser over hele
landet. Plantefag har for få søkere. Vi trenger mer kunnskapsbasert
planteproduksjon, ikke mindre.
NIBIO, med fjell-
og planteforskning, er viktig. Likevel sitter regjeringen stille
og ser på at NIBIO, avdeling Løken – størst i planteforskning i
hele landet – blir lagt ned. Høyre skryter dessuten av forskningen
som blir gjort, men faktum er at regjeringen kutter i midler til forskningsstøtte
i landbruket.
Det er dessverre
et faktum: Regjeringen tar næringer i Norge i feil retning.
Stein Erik Lauvås (A) [13:14:02 ] : Jeg vil bruke anledningen
til å løfte fram en næring som har store utfordringer, men som samtidig
har store muligheter for vekst i antall arbeidsplasser – både direkte
og ikke minst indirekte. Det er en næring som skaper aktivitet og
arbeidsplasser over hele landet, og som i tillegg har stor nytteverdi
for en rekke ulike grupper i samfunnet. Men det er også en næring
som trenger å få sett over og forbedret sine rammevilkår dersom
disse mulighetene for vekst skal kunne bli realisert. Jeg snakker
selvsagt om hestenæringen i Norge.
Hestenæringen
i Norge har lange tradisjoner. Det vet vi. Vi vet også at hest er
byttet ut med traktor og skogsmaskin, og at hesten har en annen
rolle i Norge enn tidligere. For at vi skal kunne utvikle hestenæringen, må
rammevilkårene være oppdatert. Derfor er det både riktig og viktig
at denne næringen nå omtales i denne innstillingen. Det er en næring
som sysselsetter om lag 16 500 årsverk i Norge. Det er et stort
tall, og mulighetene for å øke det tallet ytterligere er godt til
stede.
Denne næringen
er mye mer enn bare sport og spill. Hestenæringen er involvert i
rideklubber – det er rundt 340 av dem i landet – og rideskoler,
som det er ca. 220 av. Det er om lag 400 ulike anlegg landet rundt,
og ca. 300 gårder er involvert i næringsvirksomhet gjennom f.eks. Inn
på tunet-virksomheten. Man har terapiridning ved Hjørgunn gård i
Fredrikstad i Østfold – det er en gård som også tilbyr arbeidstrening
og praksisplasser. Og så er det selvfølgelig trav- og galopphestene,
som er en viktig del av næringen, og som gjennom Norsk Rikstoto skaffer
inntekter til næringen som sådan.
I innstillingen
på side 36 har Arbeiderpartiet en merknad som omtaler at vi i 2019
legger inn 20 mill. kr for å styrke utviklingen i næringen. Og ser
vi på side 56 i innstillingen, er Arbeiderpartiet med på flertallsmerknaden
om å be regjeringen gjøre en vurdering av selve totalisatoravgiften
og innretningen på denne. Det blir en viktig jobb for regjeringen,
og jeg forutsetter at den utredningen viser de store mulighetene
næringen har med tanke på vekst i antall arbeidsplasser landet rundt.
Nå snakkes det
fra tid til annen – kanskje under andre omstendigheter – om svenske
tilstander. I denne sammenhengen kan det være at man skal se litt
til Sverige, hvor hestenæringen er en stor aktør som skaper mye aktivitet
og mange arbeidsplasser. Den samme muligheten kan vi få her i Norge.
Det haster – jeg
håper at regjeringen setter i gang utredningsjobben så snart som
mulig. Næringen har et sterkt behov for avklaringer.
Anne Kristin Bryne (A) [13:17:18 ] : Jeg er fra den største
byen i Møre og Romsdal, Ålesund. Hvor jeg enn snur meg, ser jeg
hav, fjord og sund, og jeg ser båter i alle farger og størrelser.
Fra tidenes morgen har vi høstet store ressurser fra havet, og sjøen
har vært den viktigste transportåren i all tid. Og nettopp skipsfart
og hav er viktig for meg, for det gjelder framtiden.
Skipsfart er en
del av klimaproblemet, en del av løsningen og en stor mulighet for
norsk næringsliv:
Skipsfart
er en del av problemet fordi nesten 3 mill. tonn av Norges innenriks
klimautslipp kommer fra skipsfarten.
Skipsfart
er en del av løsningen fordi skipsfart kan hjelpe oss å kutte utslippene
betydelig, f.eks. hvis vi flytter mer gods fra vei til sjø.
Skipsfart
er en stor mulighet for norsk næringsliv fordi resten av verden
skal kutte sine utslipp.
Parisavtalen er
forpliktende. Det betyr at etterspørselen etter klimavennlige løsninger
vil øke. For å sikre at Norge fortsatt er verdensledende innen klimavennlig skipsfart,
vil Arbeiderpartiet styrke bevilgningene gjennom forskningsprogrammet
MAROFF.
Arbeiderpartiet
vil også bidra til mer klimavennlig skipsfart, og vi mener at våre
økte bevilgninger til miljøteknologiordningen vil være viktige for
dette. For å bidra til flåtefornyelse ønsker Arbeiderpartiet også
å opprettholde kondemneringsordningen for skip.
Noen mener vi
er på toppen av en velstandsbølge, mens jeg mener vi innen hav og
skipsfart er helt i starten av en fortelling om et helt nytt Norge.
Det handler om kysten, det handler om havet, og det handler om folket som
bor der. Havet blir viktigere og viktigere når det gjelder mat og
sysselsetting.
Historien om havnasjonen
Norge er historien om min hjemby Ålesund. Den er tuftet på naturressursene rundt
oss. Vi videreutvikler teknologien, vi skaper nye produkter og dermed
vekst i næringene. Arbeiderpartiet foreslår derfor et verdiskapingsprogram
for havet, som skal gjøre veien fra kunnskap til verdiskaping kortere.
Målet er å gi bedriftene innen disse næringene en dør inn til virkemiddelapparatet,
der vi samler ansvaret for å mobilisere midler på tvers av eksisterende
ordninger og å skape så sømløse søknadsprosesser som mulig.
For at vi fortsatt
skal være i førersetet når det gjelder hav og skipsfart, må vi fokusere
på det som skjer både på, i og under havet, og jeg mener Arbeiderpartiets
forslag til budsjett for 2019 nettopp viser dette.
Nina Sandberg (A) [13:20:32 ] : Forskning er en forutsetning
for Norges videre vekst og sysselsetting. Økonomien er nå inne i
en oppgangskonjunktur, men vi hentet oss ikke raskt nok inn etter
oljeprisfallet. Regjeringen bruker pengene feil. Svakere investeringsvekst krever
mer målrettet politikk, og klimautfordringene krever at vi tar nye
grep. Vi trenger forskning for å møte konsekvensene av endringene
vi står overfor, til å styrke utviklingen i samfunnet og institusjonene
til å utvikle nye næringer, og for å ta i bruk ny teknologi på en bærekraftig
måte. Arbeiderpartiet vil ha en ny, forskningsbasert næringsstruktur
med flere kompetansearbeidsplasser over hele landet. Vi satser både
på forskning som gagner næringer der vi allerede har fortrinn, som
hav, jord og skog, og på klimavennlig industri og digitalisering.
La meg nevne noen
av prioriteringene. Vi har 15 mill. kr til forskningssentre for
havet, kysten og fjordene, som fremmer samarbeid mellom forskning
og næringsliv. Vi har midler til Blått kompetansesenter i Sør, som kobler
forskning og næringsliv og kan utvikle kunnskap om nye marine arbeidsplasser.
I overgangen fra fossile til biobaserte ressurser foreslår vi 12
mill. kr til forskning og teknologiutvikling på jord og skog. Stikkord
her er skogplanting og planteforedling, forskning, teknologi, utvikling
og industriell anvendelse av skogen som råstoff. Istedenfor å kutte
plusser vi på til NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, som er
det største tverrfaglige forskningsinstituttet innenfor landbruk
og miljø og en viktig kunnskapsaktør i det grønne skiftet. Vi har
60 mill. kr til bioøkonomiordningen i Innovasjon Norge, og vi vil
sikre at Norge er i tet når det gjelder klimavennlig skipsfart,
og styrker forskningsprogrammet MAROFF med 30 mill. kr. Vi løfter
forskning på fiskehelse og -velferd i havbruksmeldingen og har 10
mill. kr i frie midler til Veterinærinstituttet. Vi satser på forskningssentre
for næringsrettet digitalisering for å videreutvikle teknologien
og bedre små og mellomstore bedrifters muligheter til å ta dem i
bruk.
Vi har altså i
sum høye ambisjoner for næringsrettet forskning og målrettede prioriteringer
i forskningsbudsjettet. Det er betydelig større enn det Norge får
med denne regjeringen.
Arne Nævra (SV) [13:23:04 ] : Det er gjerne blitt sagt av dem
som har litt glimt i øyet når de ser på SV, at SV er gode til å
fordele, men ikke så gode til å skape. Det blir sagt særlig fra
høyresiden. Vel, i den situasjonen vi er i nå, er jeg i hvert fall
ikke enig i det når vi skal omstille oss i et grønt samfunn. Jeg
representerer transportkomiteen. Innenfor det feltet er det veldig
mye å hente, og det er veldig viktig at næringsministeren og samferdselsministeren
snakker sammen om mulighetene som ligger der.
Jeg ser at det
er veldig kort avstand fra vår tradisjonelle olje- og gassindustri
og vår industri med fossefall og vannkraft, skipsfart, verftsindustrien
– vi kan godt ta med fiskeoppdrettsindustrien også – til flytende
vindkraft og elektrifisering av kysten. Disse områdene er enormt
viktige. Når det gjelder elektrifisering av kysten, ser vi et potensial
som er enormt.
Regjeringen har
videreført det – jeg holdt på å si vår – rød-grønne regjering begynte
på: elektrifisering av ferjene, hurtigbåtene. Fylkeskommunene er
som regel lengst framme. Hordaland og Trøndelag er veldig flinke, og
de er pådrivere. De trenger incentivordninger for å fase inn elektriske
ferjer, som koster mer for fylkeskommunen i anskaffelse enn de tradisjonelle
fossile. Derfor legger vi bl.a. inn 200 mill. kr ekstra gjennom
kommunalbudsjettet som en slags belønningsordning.
Hvis man stiller
miljøkrav til elektrifisering av kysten vår, vil man måtte innrette
seg på det og sette inn batteriløsninger eller andre nullutslippsløsninger. Norsk
industri tjener på det. Vi er så langt framme at jeg tror vi snakker
om to–tre slike miljøer i verden som nå er på terskelen til en helt
ny verden når det gjelder teknologi innen skipsfart. Den muligheten
må vi ta, den er stor, og derfor må vi stille disse miljøkravene.
Dessverre hadde vi en tapt sjanse, vi kunne stilt større krav til
kystruteanbudet. Det var en sak her i salen for omtrent et år siden
der viktige aktører i næringen selv ville ha sterkere krav, men
det ble et veldig slapt et. Da er det hyggelig å se at Havila, som
fikk delanbudet på kystruten, vil sette inn batterier. De vil kjøre
over en time på batterier nå, ut og inn av fjordene våre. Fantastisk!
Dette er en eksportartikkel, både når det gjelder teknologi, og
når det gjelder de ferdige produktene. Det er veldig viktig at vi
følger opp dette med større bevilgninger til Enova, bl.a. Derfor har
vi satt av 1,2 mill. kr ekstra til det.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [13:26:23 ] : Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og SV viser i innstillingen til Sara-saken. De mener det vil være
rett å sette høyesterettsdommen til side i påvente av vurderingen
fra FNs menneskerettighetskomité.
Med all respekt
å melde vil jeg uttrykke bekymring for hvordan Arbeiderpartiet,
som anser seg for å være et statsbærende parti, utfordrer maktfordelingsprinsippet ved
at de som lovgivende makt skal gripe inn i iverksettelsen av en
dom fra den dømmende makt. Uttalelser fra FNs menneskerettighetskomité
er som kjent ikke rettslig bindende for Norge, men er å anse som
anbefalinger.
For å sikre en
bærekraftig reindrift har det vært nødvendig å tilpasse reintallet
til beitegrunnlaget. Stortinget har gjennom mange år vært enige
om at reintallet må ned. Det har også blitt støttet av Riksrevisjonen.
Tidligere landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum uttalte den 25. september
2012 at det dreide seg om næringens fremtid, og han forlangte at
næringen fant fram slaktekniven.
Reduksjonsvedtaket
er en del av den større reintallstilpasningen som er gjennomført.
Her fikk 23l sida-andeler vedtak om å redusere sitt reintall. Av
disse er det kun én reineier som ikke har redusert reintallet i
tråd med vedtaket. Reindriftsmyndighetene påla Jovsset Ánte Sara
å redusere flokken fra 1l6 til 75 dyr, men Sara har per 31. mars
2018 i stedet økt sitt reintall til 342 dyr i vårflokk, dvs. før
kalving.
Her har sidaen
hatt muligheten til å løse situasjonen ved selv å utarbeide en reduksjonsplan
der de kan skjerme unge etablerte familier eller dem som tidligere
har redusert. Det har de ikke ønsket, og reindriftsmyndighetene
har derfor gjort nødvendige vedtak om forholdsmessig reduksjon,
dvs. prosentvis lik reduksjon for alle. Her åpner ikke loven opp
for en annen fordeling av reduksjonen. Å vente med å iverksette
reduksjonsvedtaket mot Sara vil være svært urettferdig overfor de
230 sida-andelene som har vært lojale og fulgt opp myndighetenes
vedtak.
Jeg har full forståelse
for at det for den enkelte reineier har vært, og er, krevende, at
situasjonen er krevende, og jeg har sympati med Sara og reineierne.
Men dommen fra Høyesterett er en konsekvens av at reindriften ikke
har brukt de mulighetene de selv har til å finne en fornuftig regulering.
Det er spesielt
at forslagstillerne, og spesielt Senterpartiet, er i front for å
la overnasjonale komiteer styre norsk reindriftspolitikk og se bort
fra økologisk bærekraft. Senterpartiet ønsker å undergrave norsk
råderett over norske ressurser, men også jobben som allerede er gjort
blant reineiere for å skape en økologisk bærekraftig utvikling i
reindriftsnæringen.
Det må også være
utfordrende for miljøpartiene SV og MDG å være så til de grader
i utakt med bl.a. Dyrevernalliansen, som er opptatt av økologisk
bærekraft og at antallet tamrein reduseres, slik at man unngår underernæring
og sultkatastrofe.
Ingunn Foss (H) [13:29:38 ] : Som vedlegg til budsjettproposisjonen
for Landbruks- og matdepartementet legges det fram en oppdatert
nasjonal jordvernstrategi. Strategien ble vedtatt av en samlet næringskomité i
desember 2015. I vedtaket fastsatte Stortinget et mål om at den
årlige omdisponeringen av dyrket jord ikke skulle være over 4 000
dekar, og at målet skulle nås gradvis innen 2020.
Det er nå større
oppmerksomhet rundt verdien av jord, og vi ser at kommunene legger
større vekt på dette i sin planlegging. Det har gitt gode resultater,
og omdisponeringen er nå den laveste på 30 år. Omdisponeringen i
2017 var den laveste siden registreringen startet i 1976.
Regjeringen har
gjennomført – eller er godt i gang med å gjennomføre – alle tiltakene
i jordvernstrategien. Flere av tiltakene er arbeid som må gå kontinuerlig, f.eks.
opplæring av nye folkevalgte. Av tiltakene som er gjennomført, er
nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging,
nye statlige planretningslinjer for samordnet bosteds-, areal- og
transportplanlegging og opprettelse av en nasjonal jordvernpris.
Det er også verdt å merke seg at jordvern for første gang er tatt inn
i NTP under denne regjeringen.
Regjeringen mener
at det er svært viktig å legge til rette for å sikre matjorda som
ressurs for framtidige generasjoner. Arbeidet som er lagt ned de
siste årene, har vært vellykket, og nedbyggingen har gått betydelig
ned.
Nydyrking er et
tiltak for å øke jordbruksproduksjonen. De siste årene har nydyrkingen
økt betydelig. I 2017 var nydyrkingen ca. fem ganger så stor som
omdisponeringen. Nesten 23 000 dekar ble dyrket opp, mens 4 025
dekar ble omdisponert.
Det eksisterer
lite kunnskap om landbrukets egen nedbygging av dyrket jord. En
undersøkelse som ble gjort i 2017 av SSB og NIBIO, viser at landbruket
selv sto for 22 pst. av nedbyggingen, i snitt 1 750 dekar per år.
Regjeringen ønsket å utrede en generell søknads- og meldeplikt til
jordloven for å regulere landbrukets egen nedbygging. Stortinget
ba den 6. februar 2018 regjeringen om å utrede, vurdere og eventuelt
foreslå en sak som kunne sikre åpenhet rundt og begrense bruken
av opsjonsavtaler om utbygging av dyrket mark, og dette har regjeringen
sagt at den vil gjøre.
Når det gjelder
de andre forslagene som ligger i saken, mener vi reglene i jordloven
er strenge nok. Det er i dag forbud mot omdisponering, og det skal
særlige grunner til for å dispensere fra forbudet. Det er likevel nødvendig
å kunne gi dispensasjon i noen tilfeller, og det er også viktig
at kommunene som planmyndighet kan gi dispensasjon. Det er et viktig
prinsipp at avgjørelsene skal tas på lavest mulig nivå og ikke overstyres
av staten. Det kommunale selvstyret er viktig, og kommunene og lokalpolitikerne
er bedre i stand enn staten til å løse de lokale utfordringene.
Med styrket fokus,
god dialog, samordning mellom stat og kommune og opplæring og holdningsskapende arbeid
når vi målene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:32:55 ] : Senterpartiet har en politikk
for hele landet, for å ta hele landet i bruk. Vi vil satse på næringer
der Norge har et naturlig fortrinn, gjennom å styrke eksisterende
produksjoner, men også gjennom å videreutvikle ny produksjon. Da
er det utrolig viktig at en bidrar til å legge til rette for lønnsom produksjon
i Norge.
Noe gjentakende
med denne regjeringen og det flertallet som sitter med ansvaret
for statsbudsjettene som har vært gjort opp de senere årene, er
at en har kommet med stadig nye avgifter som har kommet kastende
på, som oftest gjennom budsjettavtaler tett før jul. Det har bl.a.
ført til betydelige avgiftsøkninger for innenlands lufttransport
i runde etter runde. Hva fører det til? Jo, det fører til mindre
lønnsomhet, ikke bedre lønnsomhet. En har i flere runder også økt
momsen for reiselivet. Det vil igjen føre til mindre lønnsomhet,
ikke mer lønnsomhet. Når det gjelder næringsmiddelindustrien, fikk
en i fjor et avgiftssjokk over natten som førte til redusert lønnsomhet
for dem som driver produksjon i Norge. Når en i tillegg fortsatt
opprettholder den helt urimelige forskjellsbehandlingen av norske
og utenlandske aktører gjennom 350-kronersgrensen, forsterker det
selvsagt slike vedtak ytterligere. I år er det taxinæringen som
får svi, gjennom en kraftig avgiftsøkning på en del bilmodeller,
som ikke minst er bilmodeller som frakter en del funksjonshemmede.
Senterpartiet
vil ha en politikk som går i en annen retning. Vi har målrettede
tiltak for å styrke norske arbeidsplasser, norske interesser og
norsk næringsliv. Det er fint når en snakker i generelle vendinger
om at det er blitt redusert skatt på overskudd, men det hjelper
veldig lite å få redusert skatt på overskudd hvis en ikke har noe overskudd
å skatte av.
I år har vi opplevd
en særdeles krevende sommer for norsk landbruk. Den tørken Norge
opplevde, som en ikke har sett maken til på generasjoner, har vist
oss hvor sårbare vi er i den verden vi lever i. Derfor er det smått utrolig
at flertallet ikke har vært villig til å sette av en eneste krone
til beredskapslagring av såkorn og matkorn, når nettopp noe av det
en ser er utrolig viktig, er å bidra til å øke produksjonen basert
på norske ressurser, ikke inngå nye avtaler som legger til rette
for økt import til Norge. I tillegg ser vi at beredskapslagring
gjør oss mindre sårbare.
Senterpartiet
har en annen kurs for næringspolitikken. Vi legger til rette for
en politikk som står opp for norske interesser og arbeidsplasser.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [13:36:10 ] : Det er en veldig paradoksal
debatt som pågår i Norge for tiden, og den er knyttet til privatisering
av velferd, noe som visstnok skal være det viktigste argumentet
for høyresiden i næringslivsdebatten. Det er altså testen på om man
er for eller imot privat verdiskaping. Det er helt utrolig at vi
har havnet der, for egentlig er nettopp det faktum at man ønsker
seg mer privatisert velferd og sier at det skal være næringsmuligheter,
et tegn på at de reelle næringsmulighetene kommer altfor dårlig
fram i Norge i dag. Det er helt åpenbart, for næringslivet og mange
kapitaleiere plasserer pengene der de får størst avkastning, og
når man da har muligheten til å tjene mer penger på barnevern og
eldreomsorg, så gjør man fort det når mulighetene i produktiv virksomhet
innen industri og grønn næringsvirksomhet er for svake.
Da ble jeg minnet
om én ting. I sommer var det oppspill til en næringsdebatt, hvor
den liberalistiske høyresiden skulle forsøke å dra denne sammenhengen.
Da skrev Kristin Clemet:
«Ingen politikere vil feile på spørsmål
om betydningen av å ha en velfungerende offentlig sektor.»
Idet jeg noterte
det på papiret, kom faktisk samferdselsministeren inn i salen, som
nå nettopp gjennomfører en type misforstått privatisering av jernbanedriften
i Norge – fordi det ikke er mulig i denne regjeringen å komme med
et praktisk, godt skille mellom hva som skal være industri, og hva
demokratiet skal være med på å styre.
Når vi nå egentlig
diskuterer behovet for større industriinvesteringer i Norge, økt
verdiskaping og ny industri, og svaret er at vi skal ha mer privatisert
velferd, tyder det på at denne debatten må fortsette med full kraft
i året som kommer, for industriinvesteringene må opp – ikke privatisering
av velferden.
Geir Pollestad (Sp) [13:38:39 ] : Det mest påfallande med denne
debatten er at det er så få frå regjeringspartia som har snakka
om inntektsutviklinga i jordbruket. Det har jo vore ein gjengangar
i tidlegare budsjett. Då hadde ein forhold der det var godt vêr,
det var godt overskot i dei tidene, som gav utbetalingar til bøndene, ein
hadde eit jordbruksoppgjer frå 2013 som gav effekt, ein hadde eit
tollvern som gav rom for å spela på auka mjølkepris, og ein hadde
ein statsråd i Jon Georg Dale, som gav gass, eller gav doping. Men
så kom krasjet – inntektene stupte, og bøndene var usikre – og då
er det ikkje så interessant å snakka om.
Eg skulle ønskt
at ein hadde regjeringsparti som var meir opptekne av å ta ansvar
for den situasjonen folk står i, enn av å skryta berre når det går
godt.
Til næringsministeren:
Det var nemnt ei stortingsmelding om romfart. Eg vil minna næringsministeren om
at den raud-grøne regjeringa valde å leggja dette fram for Stortinget
i form av ei stortingsmelding. Men det er òg mogleg å få ei full
stortingsbehandling av ein strategi og å snakka med landbruksministeren
om korleis han har gjort det med jordvernstrategien, som var lagd
som eit vedlegg til Stortinget, og som Stortinget hadde ei eiga
sak om. Det er mogleg om ein ønskjer det.
Så ein kort kommentar
til tvangstiltak i reindriftssaka som me har diskutert mykje i dag:
Det er ikkje snakk om å setja til side ein høgsterettsdom. Det er
eit forvaltningsvedtak saka gjeld. Høgsterett avgjer ikkje den saka. Høgsterett
seier berre at forvaltningsvedtaket ikkje er ugyldig. Det at Stortinget
har synspunkt på eit forvaltningsvedtak, at ein greier å problematisera
det, synest eg er særdeles underleg og vanskeleg å forstå.
Eg er glad for
at representanten Ingunn Foss var oppe og sa nokre ord om jordvernstrategien,
eller oppdateringa av jordvernstrategien. Han har fått lite merksemd,
men er ein av dei viktige delane av budsjettinnstillinga. Senterpartiet
er oppteke av at me nå skal begynna å tenkja på kva me skal gjera
etter 2020, som er tidspunktet dagens jordvernmål gjeld for, og
me skulle ønskt at me hadde fått på plass og fått fleirtal for nye
tiltak.
Eg må seia at
eg er skuffa over Kristeleg Folkepartis passivitet i oppdateringa
av jordvernstrategien. Eg skulle ønskt at me hadde meir av representanten
Bollestads tendensar i komiteen, der opposisjonen kunne ha danna
fleirtal for nye tiltak for å styrkja jordvernet i Noreg.
Arne Nævra (SV) [13:41:47 ] : Jeg skal si lite grann om dyrevelferd.
Det har vært avslørt mange stygge saker det siste året. Dette skjer
gang etter gang, selv om Mattilsynet har sine tester, prøver og
kontroller. Det er nok å nevne griseholdet i Rogaland, og jeg vet
ikke om det er spesielt, eller om det er et problem landet over. Jeg
sier dette som en god jordbruksvenn, og det er jo venner som skal
ta opp saker som er ubehagelige og vanskelige, og som gir næringen
et dårlig rykte.
Jeg synes det
er veldig bra at det har kommet en lov om å legge ned pelsdyrnæringen,
og at denne næringen bør være ute av norsk næringsvirksomhet. SV
vil ha en modell som legger opp til en rask avvikling, kombinert med
omstillingsmidler, og vi anmoder departementet om å gjennomføre
en effektiv behandling etter høringsrunden så snart Stortinget får
på plass et vedtak om nedlegging – og det vedtaket kan de få til
i løpet av neste år.
Jeg vil utfordre
Arbeiderpartiet og Senterpartiet på hvorfor de ikke er med på merknaden
om å utrede å innrette disse tilskuddene i landbruket etter dyrevelferdskriterier.
Det kunne de ha gjort. De var jo med på det i behandlingen av jordbruksmeldingen,
og jeg skjønner ikke hvorfor de nå har snudd eller ikke er med på
de merknadene og det forslaget.
Jeg tror folk
er villige til å betale for god dyrevelferd, og jeg tror at norsk
jordbruk rett og slett vil tjene på det. Hvis det blir en dyrevelferdsmerking
på produktene – en klar og tydelig merking – vil folk kjøpe dem,
for det er god kjøpekraft i Norge. Så får folk velge, og jeg tror
faktisk at de vil velge de produktene. Dette vil tjene norsk jordbruk.
Dette vil i stor grad tjene de mindre brukene også. Prisene kan
komme til å gå opp, og det er en fordel for norsk jordbruk.
Vi må satse på
kvalitet – hvori god dyrevelferd er inkludert – istedenfor kvantitet.
Det kan vi ikke konkurrere på. Det vet alle som følger med på norsk
jordbruk og sammenlikner oss med land nedover i Europa, f.eks.
Derfor vil jeg
på tampen henstille til dem som kan og vil og mener noe skikkelig
og ærlig med dyrevelferd, om å støtte SVs forslag om dette, forslag
nr. 19 i innstillingen.
Geir Inge Lien (Sp) [13:44:42 ] : Senterpartiet er oppteke
av fiskeriet langs heile kysten og dermed òg av at forholda mellom
kyst og hav skal liggje fast. Fiskerinæringa tapar store verdiar
i Noreg, og Senterpartiet meiner at fisken tilhøyrer det norske
folket. Dette meiner vi i Senterpartiet kan vernast gjennom den
deltakarlova som gjeld i dag, og vi hegnar veldig om ho.
Fiskeriressursane
må forvaltast på ein måte som sikrar verdiskaping og arbeidsplassar
i lokalsamfunn og langs heile kysten, og som kjem heile befolkninga
i Noreg til gode som følgje av det. Fiskeri er eit av dei viktigaste
satsingsområda for Senterpartiet i vårt alternative statsbudsjett
for 2019.
Regjeringas budsjettforslag
vil føre til ei sentralisering av fiskeria. Senterpartiet er oppteke
av å ha levande lokalsamfunn langs heile kysten. Vi føreslår difor
å reversere fleire av kutta frå regjeringa i viktige fiskeripolitiske
verkemiddel og innføre nye tiltak som vil styrkje fiskeria og fiskeriindustrien.
Senterpartiet
meiner regjeringas forslag til statsbudsjett vil ramme dei som har
sitt virke på sjøen. Det ønskjer ikkje vi å vere med på, så Senterpartiet
vil behalde tilskota til fiskeri og velferdsstasjonar og auke fiskerifrådraget.
Senterpartiet føreslår òg å auke tilskot og få fleire næringsretta
tiltak i fiskeria, for å bidra til ei god utvikling og auka lønsemd
for fiskeri- og fangstnæringa.
Det som no skjer
langs kysten og på havet, gjev oss store moglegheiter, og vi må
sørgje for å få dei verdiane forankra i Noreg og langs kysten. Det
meiner vi at Senterpartiet har ein utruleg god politikk for.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:47:26 ] : Debatten i dag har
vore illustrerande, synest eg. Eg vil gi honnør til representanten
Ingunn Foss, frå Høgre, som har halde to gode innlegg, viss eg skal
ta på meg Høgre-brillene. Elles har det vore veldig få – påfallande
få – frå høgresida som har delteke i debatten. Det kan godt vere
at det er fordi ein ikkje har særleg mange idear på dette området,
for strategien frå regjeringa på næringsfeltet har jo vore ikkje
å gjere noko, men berre la det skje – den særnorske høgresida sin
måte å tenkje næringspolitikk på.
Som statsråden
var inne på, bruker ein verktøykassa – det er heilt klart. Det er
ingen som kritiserer regjeringa for ikkje å bruke verktøykassa,
men kva brukar ein verktøykassa til? Ein har gjennomført formuesskattekutt, som
ein ikkje klarer å finne igjen i form av verdiskaping i det heile,
og som stort sett alle økonomar på den nordlege halvkula har gått
imot. Det har ein gjennomført.
Ein opprettheld
skeivheita i skattleggingssystemet, som gjer at eigedom blir favorisert,
framfor det å skape ny industri og nye næringar. Ein har auka oljeavhengigheita
og oljepengebruken, og det er ikkje riktig, det som statsråden hevdar.
Eg er litt overraska over hans forståing av handlingsrommet i norsk
økonomi. Ein må ikkje fase
inn pengar frå Statens pensjonsfond utland; ein kan gjere det. Men det er
kanskje den regelen ein har lagt seg på, i denne regjeringa, at
ein berre skal bruke maksimalt kvart år, uansett om ein veit kva
dei pengane går til. Dei går i alle fall ikkje til ny verdiskaping.
Ein har også kutta
i avskrivingsordningar for industrien, noko som gjer at vi ikkje
er konkurransedyktige her til lands, samanlikna med nabolanda, når
det gjeld industrietablering.
I tillegg har
utsleppa auka – pluss alt det andre som eg har vore inne på.
Då å få kritikk
frå posisjonspartia om at vi snakkar ned næringspolitikken, og at
vi no heller må snakke opp desse tiltaka, er litt overraskande.
For å seie det sånn: Det er ikkje gjennom å snakke opp næringspolitikken
ein får fart på verdiskapinga i dette landet – det er gjennom å
gjere noko som faktisk fører til verdiskaping.
Til slutt vil
eg gå inn på det eg meiner er ein stor tabbe, og som er basert på
feil kunnskap om Jovsset Ánte Sara-saka. Høgsterett tok utgangspunkt
i FNs menneskerettskomité. Det er dei og deira vurderingar Høgsterett
har teke utgangspunkt i når det gjeld korleis vi skal forstå § 2
i menneskerettsloven i Noreg. At ein her hastar igjennom ei tvangssak
om pålegg om reduksjon, meiner eg er ei stor skam. Det er noko som
kjem til å hefte ved dei partia som står bak dette, spesielt Kristeleg
Folkeparti, som enno ikkje har gått inn i regjeringa.
Terje Aasland (A) [13:50:11 ] : En firetimers debatt er straks
over. Jeg vet ikke om den har brakt oss noe videre. Det jeg har
merket meg, er i hvert fall at høyrepartiene, og kanskje også spesielt
næringsministeren, har inntatt en selvtilfredshet som er imponerende.
Den er det kanskje verdt å merke seg. Men jeg tror den er verdt å
advare mot også. Jeg tror nemlig at den selvtilfredsheten de har
inntatt, kan overskygge noen vesentlige utfordringer, ikke minst
når det gjelder behov for omstilling og omstillingskraft i norsk
økonomi og i norsk næringsliv.
Jeg sa i mitt
innlegg at mye går bra og mye er bra i Norge. Det er også veldig
mye bra i norsk næringsliv, men det er krevende at noen av de fremste
sjeføkonomene, henholdsvis fra NHO og LO, påpeker så tydelig utfordringene
og svakhetene i norsk økonomi, og den manglende evnen til å omstille,
likeledes at det kanskje ikke er den robuste veksten som mange av
regjeringsmedlemmene og regjeringspartiene håper på. Jeg tror det
er verdt å minne om det. For nå er vi jo tilbake igjen til det som
var Høyres mantra før 2013: den todelte økonomien i norsk økonomi.
Det er jo det som er resultatet av det som nå faktisk er veksten,
det er veksten i olje og gass som er årsaken til drivkreftene ellers.
Så blir jeg irritert
når Røe Isaksen prøver å framstille det som om en samlet opposisjon
er imot privat verdiskaping. Det er tull. Det er som om jeg skulle
si at Torbjørn Røe Isaksen som EU-tilhenger er imot EØS fordi Fremskrittspartiet
er imot EØS. Det er ikke sant, det han har gitt uttrykk for. Representanten
Foss har skrytt av meldingene og alle strategiene som er lagt fram.
Det er bra, men de er pålagt av Stortinget. Det er det som er utfordringen.
Regjeringen har ikke noen egne initiativ. Representanten Eidem Løvaas
snakker om at Arbeiderpartiet nærmest kun vil ha ansatte over statsbudsjettet.
Nei, det er ikke sant. Men vi ønsker flere lærere, vi ønsker flere
til å jobbe i helse- og omsorgssektoren, vi ønsker flere leger og
forskere – nettopp for å bidra til at verdiskapingen skal skje i
større grad i privat sektor.
Jeg er glad for
at fiskeriministeren reiser kysten rundt og henter kunnskap og impulser.
Men når vi lurer på hvilke tiltak han vil sette i gang for å få
en større industriell vekst i Norge basert på de fantastiske fiskeriressursene,
blir han svar skyldig. Jeg er forundret over det.
Helt til slutt
til næringsministeren: En strategi for farlig avfall: Å redusere
behovet for å måtte deponere farlig avfall ute i industrien – er
det en god tanke, en riktig tanke, eller er det en feil tanke? Det
ville vært artig og nyttig om næringsministeren helt på tampen kunne brukt
15 sekunder på å svare på det.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [13:53:56 ] : Representanten Aasland
får det til å høres ut som om han alene har oppdaget at Norge står
midt oppe i en omstilling. Vi er midt i en krevende omstilling,
og politikken vår fungerer.
I hovedinnlegget
sitt sa representanten Aasland at politikken til Høyre og regjeringspartiene
fungerer svært dårlig. Tilbake til mitt innlegg: Det henger jo ikke helt
sammen hvis man ser seg rundt, for det går utrolig godt i Norge,
og det hørte vi heldigvis representanten Aasland si her oppe. Det
minner litt om da det gikk veldig godt i landbruket for en tid tilbake
og forklaringen fra opposisjonen var at det var fordi det var så
fint vær. Hva skyldes det nå da, at det går så godt i Norge? Er
det flaks? For opposisjonens vedkommende er det sikkert uflaks,
for da er det vanskeligere å angripe det.
Tilbake til representanten
Aaslands hovedinnlegg, der han snakket om at han stadig vekk har
møter med næringslivet. Jeg er i mange av de samme møtene, sammen
med ham, men også i andre møter med næringslivet. Jeg tror kanskje
man av og til hører hva man vil høre i de møtene, for han hadde
aldri hørt noen si at formuesskatt var en utfordring. Da har jeg
lyst til å spørre ham: Har han noensinne hørt noen si at de ønsker mer
formuesskatt? Det ligger jo inne i det alternative budsjettet til
Arbeiderpartiet. Jeg tror ikke det. Men skatt er åpenbart løsningen
på alt.
Til Senterpartiet:
Et av innleggene fra representanten Pollestad handlet om sentralisering.
Dette har vært tilbakevist gang etter gang. Men jeg skal forholde
meg til en kilde som Senterpartiet pleier å lytte til, nemlig Nationen,
som på lederplass skrev for en tid tilbake at det ser ut som vi
trenger Høyre i regjering for å flytte statlige arbeidsplasser ut
av Oslo. Det skjedde forrige gang Høyre var i regjering, og det
skjer denne gangen Høyre er i regjering. Det skjedde i liten grad
da Senterpartiet satt i regjering.
Senterpartiet
er for øvrig ganske forutsigbare. De angriper uforutsigbarhet hos
regjeringspartiene, mens de selv ønsker å sende sjokkbølger inn
i næringslivet ved å ta oss ut av EØS, men blir ganske famlende
når man peker på hvordan det ligger an i Storbritannia. Men de sier at
de skal finne på noe, de skal finne på noe bedre. Innlegget til
Pollestad var for øvrig ganske paradoksalt da han løftet fram klimapolitikken
som offensiv og mye bedre enn regjeringens, mens han startet innlegget
med å snakke om hvorfor de ønsket å fortsette med kullkraft. Da
er det mørkt – det er kullsvart.
Sosialistisk Venstreparti
sa at utslippene går opp. Samtidig som representanten sto her, kom
det en sak på VG.no som viser at de gikk ned med 1,6 pst. i 2017
sammenlignet med 2016, og det var andre år på rad. Han sa at vi
må bli mer opptatt av verdiskaping og mindre av eiere. Det er vi
helt enige om, jeg håper vi kan fortsette med det framover. Og han
sa at på fem år er det ikke gjort noe i politikken fra regjeringen
som har ført til verdiskaping. Det høres jo helt utrolig ut, og
hvis man ser seg rundt, ser man at det er feil.
Jeg tror jeg vil
konkludere med at de alternative budsjettene til de tre opposisjonspartiene
er alternative budsjetter med alternative fakta for en alternativ
virkelighet.
Tom-Christer Nilsen (H) [13:57:04 ] : Grunnen til at jeg tar
ordet nå, er at jeg hørte et innlegg som jeg følte krevde et svar.
Det kom fra representanten Gjelsvik. Det var interessant, for han
pekte på at det var et problem med avgifter, bl.a. fordi de kom
selv om man gikk med underskudd. Da kunne det jo være bra hvis man
i Senterpartiet hadde tatt hensyn til det og dermed lagt opp til
et skatteopplegg som ikke slo inn maksimalt dersom man gikk med
underskudd. Men det har Senterpartiet laget, for en av postene de
har, er en økning i formuesskatten på rundt 1,5 mrd. kr, noe som
innebærer at man får en skatt som kommer uavhengig av overskudd
eller underskudd, og som slår i hjel hele avgiftsletten – og litt
mer enn det – som er presentert i det alternative statsbudsjettet
deres.
I tillegg sa vedkommende
representant at det var lagt inn en avgiftsøkning på en type kjøretøy
som er spesialtilpasset for å frakte funksjonshemmede. Det er også feil,
for den typen kjøretøy vi da snakker om – større busser innenfor
taxinæringen – følger et annet avgiftsregime og har fortsatt lavere
avgift.
Kort sagt var
det et litt spesielt innlegg, og derfor følte jeg behov for å ta
ordet til det, i noe som egentlig er en liten replikk. Men noe står
i referatet her til evig tid, og da må det ikke stå uimotsagt.
Steinar Reiten (KrF) [13:58:52 ] : Jeg må få gi et tilsvar
til representanten Knag Fylkesnes. Det den saken vi har oppe i dag,
dreier seg om, er spørsmålet om hvorvidt de minste reinflokkene
skal skjermes mot reintallsreduksjon når det blir innført for alle.
For å tilføre saken fakta vil jeg bruke en del av taletiden min
til å lese fra proposisjonen der Senterpartiets landbruks- og matminister
fremmet nåværende reindriftslov i 2007. Da skrev departementet,
som altså var styrt av Senterpartiet, følgende:
«Departementet går imidlertid ikke
inn for utvalgets forslag om at reduksjonen kun skal gjelde for
de som har mer enn 200 rein. Utvalget foreslo denne grensen fordi
mindre driftsenheter i første omgang skulle skjermes. Departementet
ser av flere grunner betenkeligheter med å fastsette en slik nedre
grense. For det første vil lovens utgangspunkt om en forholdsmessig
reduksjon innebære at de største enhetene må ta den største andelen
av den vedtatte reduksjonen. Dersom det i tillegg til dette settes
en nedre grense for når en siidaandel skal bidra til reduksjonen,
vil det på sikt kunne føre til en uheldig næringsstruktur som både
svekker den totale og den gjennomsnittlige lønnsomheten i siidaen.
Med andre ord kan mulighetene til å drive en økonomisk forsvarlig
reindrift bli undergravd. Dette er et annet standpunkt enn det som
framkommer i ot.prp. nr. 99 (2004-2005), men er et resultat av en fornyet
vurdering av dette spørsmålet.»
Den proposisjonen
ble vedtatt i Stortinget i juni 2007 med støtte fra de rød-grønne
partiene, som hadde lagt fram proposisjonen. Da er det også den
loven som har ligget til grunn for den høyesterettsdommen som er avsagt,
og som baserer seg på reindriftsloven.
Jeg synes også
at representanten Knag Fylkesnes i mediene godt kunne ha forklart
hvorfor han gikk med på å utsette et lovforslag som han fremmet
på vegne av SV før sommerferien. Det var et forslag om å gjeninnføre vernebestemmelsene
om 200 rein. Men representanten Knag Fylkesnes valgte da å utsette
den behandlingen etter at næringskomiteen hadde hatt et konsultasjonsmøte
med Sametinget. Knag Fylkesnes bør gjøre greie for hvorfor han valgte
å gjøre det slik.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [14:01:28 ] : Jeg ble beskyldt
for å være selvtilfreds, og det har jeg overhodet ikke lyst til
å ha på meg. Jeg er stolt over alt som foregår i Norge, ikke minst
det som foregår i privat næringsliv. Grunnen til at vi har lyst
til å sitte i regjering fortsatt, er jo nettopp at vi ikke er tilfreds.
Det er masse igjen å gjøre. Vi har nye problemer vi skal løse, nye
utfordringer. Derfor brukte jeg en del av innlegget mitt på nettopp det
– snakke om forenkling, behov for enda mer satsing på forskning,
en fornyet industripolitikk, et løft for mineralnæringen, et enda
bedre virkemiddelapparat, osv., osv. Etter fem år i regjering er
det helt avgjørende at vi ikke bare lener oss tilbake eller reiser
landet rundt for å få applaus for det vi har gjort. Vi skal videre
fremover.
Representanten
Terje Aasland har spurt meg om det er en god idé å ha en strategi
for å redusere mengden avfall. Det er en veldig god idé, faktisk
så god at Klima- og miljødepartementet, som har ansvaret for dette,
allerede 13. juli i år sendte et brev til Miljødirektoratet der
de ba dem utarbeide en slik strategi. De har svarfrist 1. mars 2019.
Nå er det fem måneder siden, og det er veldig hektisk på Stortinget
i juli, så jeg skjønner at man ikke får med seg alle nyheter, men
det er altså allerede avgjort.
Presidenten: Representanten
Nils Kristen Sandtrøen har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [14:03:05 ] : Det er et godt poeng
representanten Aasland har, at det er skummelt at regjeringen blir
selvtilfreds, for jeg har nå lyttet til slutten av debatten, og
de virkelig store temaene, de økende forskjellene i Norge, de for
svake investeringene i industri og reelle arbeidsplasser, har ikke
blitt kvittert ut. Derfor mener vi i Arbeiderpartiet at vårt alternative
forslag til hvordan pengene skal brukes i 2019, med 2 mrd. kr mer
til verdiskaping og arbeidsplasser, er en riktig start. Det er det
som blir oppsummeringen av dagens debatt. Vi trenger full kraft
framover på å redusere forskjellene i Norge – fordi det gir et produktivt samfunn,
et trygt samfunn, og derfor henger både arbeidslivspolitikk og næringslivspolitikk
tett sammen for oss som tror på bruken av demokratiet for framskritt.
Presidenten: Representanten
Torgeir Knag Fylkesnes har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [14:04:16 ] : Det stemmer, det
som representanten Reiten seier, i 2007 gjekk ein bort frå reindriftslovutvalet
sitt forslag om å ha eit botnfrådrag når det gjaldt nedslakting,
altså at ein skjerma dei minste aktørane – heilt riktig. Eg var
ueinig i det, sjølv om det var raud-grøn politikk. SV sin politikk
er å vere opptatt av eit botnfrådrag, det er heilt riktig. Men enten
ein er einig eller ueinig i den avgjerda, handlar denne saka om
vi skal halde oss til den øvste vurderinga av FNs forståing av menneskerettar.
Det er jo der saka ligg. Ein kan ikkje skylde på eit eller anna som
skjedde i 2007, ein må gå inn og sjå på kva denne situasjonen er
i dag.
Når det gjeld
det forslaget som vi fremja i vår, er det riktig at vi bremsa behandlinga
av det fordi Sametinget var kritisk til den innretninga. Men det
som vi er heilt einige med Sametinget om, er at vi må ha ein mekanisme som
skjermar dei minste aktørane, sånn at flest mogleg har tilgang til
denne kulturberande næringa. Der meiner eg alle i denne salen også
må vere med.
André N. Skjelstad (V) [14:05:34 ] : Jeg har sittet og lyttet
på debatten i dag, uten at jeg synes at det nødvendigvis er så veldig
mye nytt som har kommet fram. Sandtrøen og Aasland er hele tiden
fremme med det de kaller forutsigbarhet i industripolitikk og næringspolitikk.
Da er det litt merkelig at de samme to representantene fra Arbeiderpartiet
priser sitt forslag, med 5 mrd. kr mer i formuesskatt, for det handler
om at skal vi bygge et velferdssamfunn, må vi også ha arbeidsplasser,
og da må vi også stimulere. På mange måter er det også et paradoks
at de samme representantene i fjor var imot da vi fjernet det som
gikk på maskinskatt, som betydde utrolig mye, ikke minst for industrien.
Noe av denne debatten
går jo langs de kjente sporene. Jeg er enig med Knag Fylkesnes i
at mottaksstasjoner er viktig langs hele kystlinjen. Det har Venstre
stått for, og vi må finne løsninger så vi har et godt utbygd system, slik
at vi også har fiske- og mottaksstasjoner i hele landet. Men det
er også et paradoks når debatten her dreier seg om underbalanse
eller overproduksjon i et landbruksmarked. Det beste er jo til enhver
tid at en har en balanse. Det skal gagne både forbrukeren og ikke
minst landbruket som sådant. Jeg har tatt til orde for i mange sammenhenger
at vi nå også må se på et marked utenfor dette landet, nettopp for
de produktene som landbruket har.
Så er det det
kjente sporet fra Senterpartiet som man kommer inn på gang på gang
i debatt når de er uenig. Jeg har selv landbruksbakgrunn, og jeg
må jo si at er det noen som virkelig har vært dyktige til såkalt
sentralisering, er det landbruket selv, uten at det blir all verdens
mye nevnt fra Senterpartiet. Og hvorfor er det i så måte gjort?
Jo, selvfølgelig for å maksimere de mulighetene til inntekt som
ligger i det, men også samtidig for å styrke det landbruket som
ligger i distriktene.
Avslutningsvis:
I mye av debatten i dag har en vært opptatt av reindrift, kulturnæring
og urbefolkning. Dette har bestandig ligget Venstres hjerte nær.
Jeg hører debatten, og det blir noen paradokser med hensyn til det siste
innlegget til Torgeir Knag Fylkesnes. Venstre har stått for en økologisk
bærekraftig næring hele tiden. Jeg sier ikke at den saken som har
vært diskutert i dag, er bare enkel, det sier jeg ikke, men jeg
sier at vi er uansett nødt til å se på hvordan vi får en bærekraftig
næring osv. når det gjelder reindriften. Dette vil mange av oss
følge med på, for dette er viktig for oss.
Presidenten: Representanten
Tom-Christer Nilsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Tom-Christer Nilsen (H) [14:08:37 ] : Kort merknad: Det er
ikke satsing på industribygging i Norge når man tar ut – i hvert
fall hvis man tar et litt konservativt anslag – 4 mrd. kr fra næringslivet,
for så å putte inn igjen 2 gjennom forskjellige ordninger. Det er
i praksis et opplegg som gjør at man reduserer muligheten til investering
i næringslivet og i industrien. Og den måten man gjør det på, treffer
industrien spesielt hardt, for det treffer fysiske eiendeler hardest.
Presidenten: Representanten
Terje Aasland har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Terje Aasland (A) [14:09:16 ] : Aller først: Til næringsministeren
må jeg si at når han ikke er tilfreds, er det imponerende å høre
den munterheten han hadde i sitt innlegg.
Til Eidem Løvaas,
som sier at vi er midt i en omstilling: Hvilken omstilling er det
vi er midt inne i? Det er igjen norsk olje og gass som driver Norge
framover.
Så til alt dette
med skatt: Det er ingen som har klart å legge ned flere arbeidsplasser
enn dagens regjering, grunnet en meget uforutsigbar avgiftspolitikk
– gjennom både sukkeravgiften, 350-kronersgrensen, flypassasjeravgiften
osv. Det er faktisk ingen som har gjort det mer uforutsigbart for
næringslivet enn høyrepartiene gjennom sine budsjettforhandlinger.
Og hvis formuesskatten er så glimrende som virkemiddel overfor norsk
næringsliv – hvorfor fjerner de ikke alt sammen? Hvorfor er det
en stor sak at vi skal ha 5 mrd. kr mer i formuesskatt, så lenge
de ikke fjerner de resterende? Hvor er logikken i det? Den er totalt
fraværende.
Statsråd Harald T. Nesvik [14:10:37 ] : Jeg skal ikke gå inn
på hva som er fraværende eller ikke, men det er i hvert fall én
ting som er viktig å påpeke: I det forrige innlegget fra representanten
Terje Aasland kom han med en påstand om at Fremskrittspartiet var
imot EØS-avtalen. Hvor har han det fra? Fremskrittspartiet har sagt
at enkelte deler av denne avtalen bør man kunne se på, altså enkeltelementer,
men EØS-avtalen er den som regulerer vårt forhold til EU. Fremskrittspartiet
er imot EU. Man er ikke imot EØS-avtalen, men enkelte ting kan forbedres.
Så et par ting
som har vært oppe – knyttet til det som har med råstoff og fiskerinæringen,
fiskeindustrien, å gjøre. Det er helt åpenbart at jeg er nødt til
å gjenta en del av mine momenter, også etter representanten Aaslands
innlegg. Vi vil ha en variert fiskeflåte over hele landet, dvs.
vi vil ha de minste båtene, mellomstor kystfiskebåt, liten kystfiskebåt,
stor kystfiskebåt, ringnotbåt, trålflåten – vi trenger alle for
å få på plass sikker tilgang gjennom hele året til industrien vår.
Vi trenger SkatteFUNN,
slik at industrien kan tilpasse seg, og slik at den kan få investert
– og sørge for at den får utviklet de rette maskinene for å være
konkurransedyktige overfor utlandet når det gjelder å produsere.
Vi trenger forskning og utvikling, slik at vi sikrer at vi tar det
maksimale og optimale utbyttet fra de ressursene som vi rår over
i havet. Vi trenger å bekjempe fiskekriminalitet, slik at fisk ikke
går til spille, at vi får tatt hånd om den fisken vi skal, slik
at vi kan eksportere den, og også sørge for at den blir til menneskemat
– og at det ikke er kriminelle som stikker av med dette. Vi trenger
tilgang til ressursene, dvs. – som sagt – vi trenger flåten, men
vi trenger også en industri rundt omkring som er bærebjelken i det
å kunne få økt verdiskaping. Alle disse tingene har jeg vært inne
på. Og vi trenger stabile rammevilkår.
Når representanten
Aasland påpeker viktigheten av å få bygd industri der ute, er det
rette virkemiddelet faktisk ikke å øke skatter og avgifter, slik
at man ikke vil kunne foreta de investeringene som er helt nødvendige for
å kunne være konkurransedyktige overfor land som har en helt annen
kostnad med sin arbeidskraft enn det vi har.
Jeg ønsker videre
å sørge for at det kommer en melding til Stortinget til våren, knyttet
til Eidesen-utvalget. Jeg gjentar her min invitasjon til nettopp
å prøve å få opp et samarbeid, fordi jeg tror vi trenger et størst
mulig flertall for å ha langsiktighet når det gjelder kvotene og kvoteendringer.
Dermed gjentar jeg fra denne talerstol min invitasjon til nettopp
samtaler om hvordan vi kan få på plass langsiktige og gode ordninger
som er framtidsrettede.
Presidenten: Representanten
Geir Pollestad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Geir Pollestad (Sp) [14:13:41 ] : Ein kort merknad til representanten
Eidem Løvaas, som angreip forslaget frå Senterpartiet om å oppretthalda
koldrifta på Svalbard ved å omtala det som eit dårleg klimatiltak:
Dersom ein skal leggja til grunn at det å vinna ut kol er dårleg
for klimaet, vil det bety at òg det å produsera olje er dårleg for
klimaet. Det er ei slik tilnærming me ikkje pleier ha i Noreg. Det
er sjølvsagt bruken som er det avgjerande.
Så vil eg berre
nytta anledninga til å takka næringskomiteen for debatten. Eg trur
eg har heile komiteen med meg når eg seier til transportkomiteen
at me håper han er kortfatta. (Munterheit i salen)
Statsråd Bård Hoksrud [14:14:36 ] : Jeg har lyst til, siden
representanten Pollestad var opptatt av driftsgranskingen for 2017
og plutselig mener at det skyldes regjeringens politikk at det går
litt dårligere nå, å ta med litt fakta om hva som ligger til grunn.
Det har vært tre
veldig bra år, og så har noen forhold gjort at det ble tøffere i
2017. Noe av det er det litt vanskelig for denne sal å ta ansvar
for, for når det gjelder været, er det lite vi kan vedta oss bort
fra. Vær og klima kommer uavhengig av hva man vedtar i denne sal.
Men det er viktig å sørge for at man styrker og gjør landbruket i
stand til å møte klimautfordringene. Derfor bruker vi også mye penger
på forskning og utvikling. Vi har reist mye rundt og sett at det
er mye bra som skjer. Jeg synes det er viktig å ha med seg.
Ja, det har på
noen områder blitt overproduksjon. Der har selvfølgelig også næringen
et ansvar for å være med og bidra til at man kommer i balanse. Det
opplever vi også at næringen er med på. Det er positive virkemidler
som gjør at man får opp produksjonen, men det har også vært områder
hvor man har hatt underproduksjon i lang tid.
Litt på tampen
av debatten – fordi jeg har skjønt at man står på litt forskjellig
sted når det gjelder hvordan man oppfatter landbruks- og matpolitikken
– synes jeg det er greit å ha med seg at om man ser på hva som er
forskjellen på statsbudsjettalternativene, ja så er det godt under
1 pst. i forskjell mellom Landbruks- og matdepartementet og hva
man mener på den ene eller andre siden om hvordan situasjonen er.
Jeg opplever nok
at det er noen som er som Ludvik med hans bekymringer, og er skikkelig
ansvarlige. Jeg ønsker heller å være litt mer som Solan, for jeg
mener han har en litt mer positiv tilnærming til verden og ser mulighetsrommene.
Jeg ser nå en næring som er positiv, som vil noe, som jobber framover,
og som selvfølgelig har sett at det har vært utfordringer. Det har
vi nå sørget for, både ved at det kom en ekstra tørkepakke, og ved
at man tar ansvar, fordi prognosene nå tyder på at man må betale
enda mer ut for skadene som mange bønder opplevde i sommer. Men
jeg opplever fortsatt at det er mye optimisme der ute, og det å
reise rundt og se Bondens marked og alt det de selger nå, er fantastisk
bra. Det viser at det er positivitet der, og så må man ikke være
lei seg eller negativ fordi noen har vært flinke. I landbruket har de
vært flinke. De har effektivisert, de har omstilt, og noen av dem
er utrolig gode på å øke produksjonen. Da hender det man får noen
utfordringer, men da må man ta de utfordringene og jobbe for å gjøre
noe med det. Det er jeg som landbruks- og matminister opptatt av
at vi skal gjøre, nettopp fordi vi skal ha et landbruk i hele landet,
som fortsatt er framoverlent, og som skal møte utfordringene og
sørge for at vi produserer en masse fantastisk flott mat til den
norske befolkningen og forbrukerne i framtiden.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [14:17:47 ] : Statsråd Hoksrud har selvsagt
rett i at i et statsbudsjett er det veldig mye man er enige om,
men det er der man skiller lag, som er det interessante – og hva
den politikken fører til.
På hans område
er det ikke tvil om at den politikken som den sittende regjeringen,
med støtte fra Kristelig Folkeparti, har ført, har bidratt til de
overproduksjonsproblemene som man nå ser i en rekke produksjoner
i norsk landbruk. Det er ikke bare fordi det er høy produksjon innenfor
en del områder i Norge, men også fordi man på norsk side bidrar
til stadig økt import av en del av de samme produktene fra utlandet.
Man får altså en overimport fra utlandet gjennom avtaler som regjeringen
er med på å forhandle fram og inngå med andre land.
Noe av det siste
den foregående rød-grønne regjeringen gjorde, var å styrke tollvernet
for en del kjøttslag, til sterke protester fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre i denne sal. Noe av det første den regjeringen som nå
sitter, gjorde etter at den tok over makten, var å gå til EU og
forsøke å gjøre om på den beslutningen. Heldigvis fikk man ikke
gjennomslag for det, derimot har man gjennom andre forhandlinger,
bl.a. gjennom artikkel 19-forhandlingene, som ble gjennomført fra
oktober i år, åpnet for sterkt økt import av storfekjøtt fra utlandet
til Norge, og man har pågående forhandlinger gjennom tredjelandsavtaler
i EFTA for at man også kan få økt import av kjøtt fra andre områder
i verden, bl.a. fra Brasil og Argentina.
Det er utrolig
viktig at man også ser på hvordan politikken blir ført, både nasjonalt
og i forhold til internasjonale avtaler som Norge er en del av.
Til det siste,
som jeg også var inne på i mitt forrige innlegg, og den situasjonen
som norsk landbruk i år har stått oppe i på grunn av tørke: Med
bakgrunn i den situasjonen burde det nettopp være viktig i hvert
fall å sørge for å sette av noen midler som en start på en beredskapslagring
av såkorn og matkorn i Norge. Når man ser de utfordringene man har
hatt med sviktende avlinger og å ha nok såkorn til neste sesong,
er det en viktig illustrasjon på hvorfor det er viktig å legge til
rette for både beredskapslagring av matkorn og å styrke landbruksforskning,
slik at vi kan bli mer selvforsynte med bl.a. fôrkorn i Norge, at
vi kan bli mer selvforsynte på flere områder og bidra gjennom et
sterkere landbruk for framtiden i Norge.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1–3.