Stortinget - Møte tirsdag den 27. november 2018

Dato: 27.11.2018
President: Nils T. Bjørke

Søk

Innhold

Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, uttalte

presidenten: Stortinget er klar til å gå til votering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt fire forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra presidentskapets medlem Abid Raja

  • forslagene nr. 2–4, fra Bjørnar Moxnes på vegne av Rødt

Det voteres over forslagene nr. 2–4, fra Rødt.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring av Lov om Riksrevisjonen som fastslår at riksrevisorene og personlige varamedlemmer for disse velges av Stortinget for seks år om gangen.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring av Lov om Riksrevisjonen som fastslår at lederen for Riksrevisjonen ikke kan ha innehatt vervet som finansminister.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber presidentskapet om å komme tilbake til Stortinget med et forslag til endring av Lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-kontrolloven) paragraf 3 som sikrer at tidligere forsvars- og justisministere, på linje med personer som tidligere har virket i tjenestene, ikke kan velges som utvalgsmedlemmer.»

Votering:

Forslagene fra Rødt ble med 102 mot 3 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.15)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra presidentskapets medlem Abid Raja. Forslaget lyder:

«Ved valg av medlemmer til Nobelkomiteen skal presidentskapet nedsette en særskilt komité som gir sin anbefaling til presidentskapet om hvem som bør velges som medlem av Nobelkomiteen, etter at partigruppene har hatt anledning til å foreslå kandidater. Presidentskapet avgir deretter innstilling om saken til Stortinget i plenum.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget. Presidenten antar at også Venstre støtter forslaget.

Votering:

Forslaget fra presidentskapets medlem Abid Raja ble med 95 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.54.45)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
I

Ledere i internasjonale organisasjoner der stater er medlemmer, kan ikke velges som medlemmer i Nobelkomiteen. Det samme gjelder personer med ledende stillinger i embetsverket, som departementsråd eller ambassadør.

II

Medlemmer i Nobelkomiteen kan gjenvelges én gang og maksimalt inneha vervet i 12 år.

Votering:

Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Morten Wold på vegne av presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold.

Det voteres over forslag nr. 1, fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold. Forslaget lyder:

«Dokument 8:108 LS (2017–2018) – Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen, Torgeir Knag Fylkesnes, Kari Elisabeth Kaski, Gina Barstad og Marius Meisfjord Jøsevold om opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer – vedtas ikke.»

Høyre og Fremskrittspartiet har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold ble med 57 mot 45 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 15.55.31)

Presidentskapet hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
A.Lov

om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser

I

I lov 30. november 2012 nr. 70 om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser gjøres følgende endringer:

Overskriften skal lyde:

Lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og regjeringsmedlemmers og statssekretærers økonomiske interesser

Ny § 1 a. skal lyde:

§ 1 a. Kongen i statsråd kan pålegge regjeringsmedlemmene og statssekretærene å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.

Registreringsplikt etter første ledd skal begrenses til oppdragsgivere og oppdrag fra de to siste årene før tiltredelsen. Registreringsplikten gjelder ikke forhold som omfattes av lovbestemt taushetsplikt.

II

Loven trer i kraft straks.

B.

Stortinget ber regjeringen gjøre endringer i forskrift 30. november 2012 nr. 1114 om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesser i tråd med Dokument 8:108 LS (2017–2018) og Innst. 54 L (2018–2019).

Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og sende på høring forslag om endring i lov om registrering av regjeringsmedlemmers verv og økonomiske interesserer. Herunder opplysningsplikt for statsråder og statssekretærer til å registrere sine tidligere oppdragsgivere og oppdragenes innhold der vedkommende, de siste to år før tiltredelse, har arbeidet med å fremme politiske eller næringsmessige interesser.»

Voteringstavlene viste at ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslaget fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold ble det avgitt 53 stemmer for innstillingen og 52 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 15.56.17)

Presidenten: Etter hva presidenten antar, er den voteringen ikke i tråd med Stortingets vilje.

Kari Henriksen (A) (fra salen): Noen må ha stemt feil, president.

Presidenten: Da tar vi en ny votering.

Voteringstavlene viste igjen at ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslaget fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold ble det avgitt 53 stemmer for innstillingen og 52 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 15.57.16)

Lise Christoffersen (A) (fra salen): Vi er for mange som voterer i salen. Vi skal være bare 102.

Presidenten: Det er riktig. Vi er for mange i salen, så da tar innpiskerne en ny opptelling.

Det ble foretatt en ny opptelling.

Presidenten: Stortinget er da klar til å fortsette voteringen i sak nr. 2.

Votering:

Ved alternativ votering mellom presidentskapets innstilling og forslaget fra presidentskapets medlemmer Tone Wilhelmsen Trøen og Morten Wold ble forslaget bifalt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.04.04)

Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

  • forslag nr. 1, fra Audun Lysbakken på vegne av Sosialistisk Venstreparti

  • forslag nr. 2, fra Martin Kolberg på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 1, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010, jf. forsvarsloven § 55. De som har tjenestegjort etter 1. januar 2010, gis samme klagemulighet som de som har tjenestegjort før 1. januar 2010, jf. forskrift om klagenemnda for krav om kompensasjon og billighetserstatning for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i internasjonale operasjoner, og klagene behandles i særskilt nemnd utpekt av Forsvarsdepartementet. Regjeringen bes foreslå for Stortinget de nødvendige lov- og forskriftsendringer for at en slik klageordning skal tre i kraft så raskt som råd.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 93 mot 9 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.05.00)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti. Forslaget erstatter I i innstillingens tilråding, som da bortfaller. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen framlegge forslag til de nødvendige lov- og forskriftsendringer for å innføre en klagemulighet for avgjørelser om erstatning også for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner etter 1. januar 2010.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti ble bifalt med 52 mot 50 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.06.04)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:
II

Stortinget ber regjeringen etablere en klageordning for veteraner som har deltatt i internasjonale operasjoner etter 2010 og pådratt seg psykiske skader i internasjonale operasjoner. Veteranorganisasjonene involveres i utarbeidelsen av klageordningens innretning. Etablering av en slik klageordning forutsettes å inngå i mandatet til den eksternt ledede arbeidsgruppen nedsatt av Forsvarsdepartementet.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Presidenten: Under debatten har Audun Lysbakken satt frem et forslag på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen nedsette en forsvarskommisjon for å invitere til bred offentlig debatt om endringer i det sikkerhetspolitiske bildet, Norges rolle og forsvarspolitiske endringer som konsekvens av dette.»

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Dokument 8:13 S (2018–2019) – Representantforslag fra stortingsrepresentant Audun Lysbakken om å nedsette en ny norsk forsvarskommisjon – vedtas ikke.

Votering:

Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble innstillingen bifalt med 91 mot 11 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.58)

Presidenten: I sakene nr. 6–8 foreligger det ikke noe voteringstema.

Votering i sak nr. 9

Presidenten: Sak nr. 9 er andre gangs behandling av lovsak og gjelder lovvedtak 9.

Det foreligger ingen forslag til anmerkning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven.

Forrige kapittel
Neste kapittel