Stortinget - Møte torsdag den 15. november 2018

Dato: 15.11.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 34 L (2018–2019), jf. Prop. 93 L (2017–2018))

Søk

Innhold

Sak nr. 6 [13:05:21]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Endringer i naturmangfoldloven (hjemmel for gjennomføring av vanndirektivet) (Innst. 34 L (2018–2019), jf. Prop. 93 L (2017–2018))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Ole André Myhrvold (Sp) [] (ordfører for saken):

«Vand i Norge, vand av renhet, –

hvor en lægger sig og drikker,

det er dét jeg tænker på.»

Slik uttrykte Nordahl Grieg det, og det er vel også målet med dagens mål, nemlig at vi skal kunne legge oss ned og drikke vann når vi er ute og ferdes i skog og natur.

Rammedirektivet for vann fra 2006 er trolig det viktigste, kanskje mest omfattende og ambisiøse miljødirektivet Norge har implementert. Det var det første miljødirektivet som la grunnlaget for en mer helhetlig og samordnet forvaltning av vannmiljøet. Dette var før naturmangfoldloven ble vedtatt i 2009.

Vannforvaltning er et sektor- og samfunnsovergripende område. Det berører oss i alle faser, enten det er det livgivende vannet de fleste av oss har i kjøkkenspringen, eller det vannet vi skyller ned kloakken med, eller det vannet dyr og planter er avhengig av i naturen, som fisken lever i, og så er det også det vannet som flommer over når klimaendringer og ekstremvær slår inn i gater, byer, tettsteder og elver. Alt dette gjør at det er viktig og naturlig at vanndirektivet er hjemlet i plan- og bygningsloven. Vann har behov for sektorovergripende planlegging, involvering og gjennomføring.

Vannforskriftens formål er å beskytte og om nødvendig forbedre tilstanden i ferskvann, grunnvann og kystnære områder. Direktivet gir også rammer for fastsettelsen av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.

I lys av dette favner naturmangfoldloven alle typer påvirkning på natur, også vann – ferskvann, kystvann, ja til og med brakkvann. Hjemling i naturmangfoldloven som vi i dag er invitert til å vedta, vil derfor bidra til å dekke hele virkeområdet som vannforskriften gjelder.

Det er en enstemmig komité som slutter seg til at vannforskriften også hjemles i naturmangfoldloven. Likevel vil komiteen understreke at denne hjemlingen ikke svekker forskriftens hjemling i plan- og bygningsloven. Den er nemlig helt avgjørende for vannforvaltningen og muligheten til å nå målene i vannforskriften gjennom helhetlig planlegging, involvering, forankring og gjennomføring.

Komiteen har i lys av tidligere foreslåtte forslag fra regjeringen om flytting av vannmyndigheten fra regionalt folkevalgt nivå til statlig nivå også understreket betydningen av at vannforvaltningsplanene fortsatt skal være regionale planer.

Norsk vannforvaltning og arbeidet med å oppfylle vannforskriften må så langt sies å være en suksess, med lokalt engasjement, eierskap, involvering og gjennomføring der ulike interesser har måttet ta og gi, men hvor det har oppstått gode løsninger.

Det viktige samspillet vil nå fortsette med en tilleggshjemling også i naturmangfoldloven. Det er derfor en enstemmig komité som i dag anbefaler sin innstilling, og jeg vil også takke komiteen for godt samarbeid.

Renate Sølversen (H) []: Jeg vil aller først få takke komiteen og saksordføreren for et veldig godt samarbeid om denne saken.

Vann og vannforvaltning omfattes av flere lover. Å sørge for at vannforskriften også får hjemmel i en lov til, i naturmangfoldloven, er fornuftig. Vannforskriften handler om ferskvann og om kystvann, om hvordan vi tar vare på det og beskytter det mot skadelig påvirkning. Den gangen vannforskriften ble fastsatt, fantes det ingen naturmangfoldlov å gi hjemmel i. At regjeringen nå vil gi denne hjemmelen, er derfor veldig logisk og veldig bra. Det oppleves for meg helt naturlig at også vannet vårt hører hjemme i naturmangfoldloven. Vann er natur, og vann påvirkes av natur. Dette vil bidra til at vi i enda større grad har mulighet til å forhindre at vannet vårt blir utsatt for skadelig påvirkning, og sikre at vi kan drive en enda mer helhetlig og ansvarlig vannforvaltning.

Vi er heldig med vannet vårt i Norge. Vi drikker det, vi bader i det, og det er grunnlag for mye av verdiskapingen vår. Vi mener at denne hjemmelen er viktig for å oppfylle forskriftens formål om helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Vi mener derfor at den er nødvendig for å sikre god forvaltning av vannforekomstene i Norge. Vi må ta vare på det verdifulle vannet vårt.

Det har vært fint å se at høringsinstansene i denne saken har vært så opptatt av hvordan vi kan sikre vannet vårt best mulig. I Høyre og i resten av komiteen er vi enig med dem i at planprosessene skal følge plan- og bygningsloven, og at fylkeskommunene fremdeles skal ha en sentral rolle i vannforvaltningen. Heldigvis er også regjeringen enig med oss i dette, og med så bred enighet om det ser det ut til at vannforvaltning ute i regionene har en lys framtid.

Statsråd Ola Elvestuen []: I dette lovforslaget fremmer Klima- og miljødepartementet forslag til endringer i naturmangfoldloven. Forslaget går ut på at det inntas en ny forskriftshjemmel for gjennomføring av vanndirektivet, slik at vannforskriften kan gis med hjemmel også i naturmangfoldloven. Vannforskriften kom før naturmangfoldloven og ble derfor gitt med hjemmel i andre lover – plan- og bygningsloven, forurensningsloven og vannressursloven.

Naturmangfoldloven er i likhet med vannforskriften sektorovergripende, med en økosystembasert tilnærming, og dekker alle typer påvirkninger på natur. Naturmangfoldloven passer med dette godt med vannforskriftens formål.

Å gi vannforskriften med hjemmel også i naturmangfoldloven vil gjøre det klarere at bestemmelsene i vannforskriften også gjelder for kystvannforekomster som utsettes for annen påvirkning enn det som klart kan anses som forurensning. Dette gjelder f.eks. fysiske tiltak og påvirkning fra levende dyr og planter i kystvann. Det er derfor rettslig sett behov for at vannforskriften forankres også i naturmangfoldloven. Jeg er glad for at en samlet komité står bak forslaget til vedtak.

I innstillingen har komiteen framhevet at det skal framgå av vannforskriften at planprosessene fortsatt skal følge plan- og bygningsloven, og at de endelige vannforvaltningsplanene skal være regionale planer. Dette blir fulgt opp i den reviderte vannforskriften.

Det er for øvrig besluttet at fylkeskommunene skal beholde koordineringsrollen i vannregionene. Den 13. juni ble dette besluttet av regjeringen. Det blir ingen endring i vannforvaltningen, så lovforslaget har ingen betydning for dette spørsmålet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.