Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden
blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og
at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Kjersti Toppe (Sp) [10:35:39 ] : (ordførar for saka): Regjeringa
føreslår i denne proposisjonen å fjerna påbodet i lova om at sjukehus
skal vera offentleg godkjende. Samtidig vert det føreslått i forskrift
å gi departementet tilgang til å stilla krav om godkjenning av verksemder
og tenester i spesialisthelsetenesta. I tillegg vert det føreslått
i forskrift å utvida tilgangen til å stilla krav om godkjenning
til å omfatta alle verksemder, ikkje berre helseinstitusjonar.
I Noreg har det
vore ein lang tradisjon for å setja krav om at sjukehus skal vera
offentleg godkjende. Ei avvikling har vore greidd ut og vurdert
fleire gonger tidlegare. Regjeringa meiner at dagens ordning ikkje
fungerer etter hensikta, og viser bl.a. til at innføringa av helseføretakslova
gjer at staten no kan styra dei offentlege sjukehusa gjennom eigarstyringa
si.
Fleirtalet av
høyringsinstansane støttar lovendringa. Det gjer òg fleirtalet i
komiteen. Eg føreset at dei partia som støttar innstillinga, gjer
greie for det i innlegga sine. I innstillinga går Senterpartiet
og SV imot forslaget.
Senterpartiet
meiner at dagens føresegn ikkje bør avviklast, men endrast. Vi meiner
ho må endrast slik at det også gjeld andre verksemder, og ikkje
berre avgrensa det til dei som tilbyr døgnbehandling. Vi er bekymra
for at den moglegheita i lovverket som framleis skal vera til stades
for å krevja godkjenning, vil verta svekt når vilkåret for dette
vert endra. Ein skal ikkje lenger kunna ta godkjenning i bruk ut
frå samfunnsmessige og faglege omsyn. Vi fryktar at bortfall av
krav til godkjenning kan føra til auke i talet på private aktørar
som konkurrerer om økonomiske midlar, slik bl.a. Helse Bergen skriv
i høyringsuttala si. Også innføring av fritt behandlingsval tilseier
at godkjenningsordninga vert viktig å føra vidare. Godkjenningsordninga
er eit særleg verkemiddel for å sikra rettferdig fordeling av helsetenester,
geografisk fordeling og offentlege helsetenester sin tilgang til
personell.
I saka skriv departementet:
«Så lenge det utdannes tilstrekkelig
antall leger og annet helsepersonell, vil (…) andre personellmessige
tiltak være det som har betydning for om det offentlige skal få
det helsepersonellet det har behov for.»
Men vi veit jo
at vi allereie i dag har ein konkurranse om helsepersonell. Det
er knapt om helsepersonell i Noreg.
Eg fremjar Senterpartiet
og Sosialistisk Venstrepartis forslag i saka.
Vi stiller oss
tvilande når grunngjevinga for å ta det vekk er at det er andre
måtar der ein sikrar at det er forsvarleg. Samtidig skal ein ha
ei forskrift, nettopp av omsyn til pasientsikkerheit og kvalitet.
Presidenten: Representanten
Kjersti Toppe har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Tuva Moflag (A) [10:38:57 ] : Arbeiderpartiet viser til at
bakgrunnen for denne proposisjonen er å få en mer hensiktsmessig
regulering av helsetjenesten i både privat og offentlig sektor.
Avansert behandling skjer i dag i en rekke virksomheter uten at
det nødvendigvis innbefatter overnatting på sengepost, slik dagens
godkjenningsordning for sykehus forutsetter.
Dagens godkjenningsordninger
ble innført før staten tok over ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten
1. januar 2002. Siden den gang har styringsstrukturer og oppfølging
endret seg mye, og departementet bruker foretaksmøter og oppdragsdokumenter til
de regionale helseforetakene for å nå mål om bedre kvalitet og pasientsikkerhet
i sykehusene.
Forslaget om fjerning
av påbudet har blitt utredet og vurdert i flere omganger tidligere.
I forbindelse med denne høringen sier flertallet av høringsinstansene
at de deler departementets vurdering av at dagens ordning med godkjenning
av sykehus ikke lenger fungerer etter sin hensikt. Påbudet om godkjenning
fjernes altså, men samtidig foreslås det å utvide adgangen til i
forskrift å stille krav om godkjenning til å omfatte alle virksomheter
i spesialisthelsetjenesten, ikke bare helseinstitusjoner. Dette
har fått bred støtte i høringsrunden.
Norsk Sykepleierforbund
tar i sitt høringssvar opp at vilkårene for å kunne kreve godkjenning
i nytt første ledd er mer avgrenset enn det som var den opprinnelige formuleringen,
«samfunnsmessige eller faglige hensyn», og at en for snever avgrensing
vil kunne innebære svekket overordnet politisk styring. Dette reflekteres
i forslaget Arbeiderpartiet fremmer i denne saken. Vi mener at samfunnsmessige
eller faglige hensyn også er legitime hensyn som kan begrunne etableringen
av nye godkjenningsordninger. En innsnevring av bestemmelsen til bare
å gjelde kvalitet, pasientsikkerhet, sikkerhet eller beredskapshensyn
vil ikke kunne dekke mulige kommende utfordringer i helsetjenesten,
som f.eks. allmenn mangel på helsepersonell eller målet om likeverdige
tjenester i hele landet. Vi foreslår at samfunnsmessige og faglige
hensyn legges til i listen over hensyn som kan begrunne at departementet
kan gi forskrift om krav til godkjenning av virksomheter og helsetjenester
i § 4-1.
Med det tar jeg
opp forslaget til Arbeiderpartiet, og jeg vil samtidig informere
om at vi vil stemme subsidiært for innstillingen dersom vårt forslag
faller.
Presidenten: Representanten
Tuva Moflag har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Sveinung Stensland (H) [10:41:40 ] : Regjeringen foreslår å
fjerne påbudet i spesialisthelsetjenesteloven om at sykehus skal
være offentlig godkjent. Vi i Høyre og resten av regjeringsfraksjonen
er enige om og mener at dagens sykehusgodkjenning verken er et effektivt
eller forholdsmessig virkemiddel for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet
og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. For pasientene vil det
være bedre om tjenesteyterne vurderes på bakgrunn av oppdaterte
opplysninger om kvalitet istedenfor på bakgrunn av en engangstildeling av
offentlig sykehusgodkjenning.
En offentlig sykehusgodkjenning
er av liten verdi. Det er det løpende tilsynsarbeidet og den iboende
kvaliteten ved den enkelte institusjonen og det enkelte sykehuset
som betyr noe for pasientene. Vi ønsker en mest mulig hensiktsmessig
regulering av helsetjenesten, i både privat og offentlig sektor.
Dagens ordning for godkjenning av sykehus fungerer ikke etter hensikten.
Det er andre og mer egnede tiltak og virkemidler som kan bidra til
kontinuerlig kvalitetsarbeid i spesialisthelsetjenesten, enn dagens
godkjenningsordning.
Denne ordningen
skulle bidra til eller sikre rasjonell utnyttelse av de samlede
ressursene innen helsevesenet, bidra til eller sikre kvalitet i
det offentlige tjenestetilbudet og fremme rettferdig fordeling av
helsetjenester og faglig forsvarlighet i helsetjenesten. Men utviklingen har
bidratt til at dagens godkjenningsordning ikke lenger er et egnet
styringsmiddel for å nå akkurat disse målene. Derfor ønsker vi å
endre dette. Staten kan styre sine sykehus i sin eierdialog, og
vi har flere virkemidler til rådighet som er bedre egnet til å bidra
til forsvarlighet og kvalitet i spesialisthelsetjenesten. For øvrig
er både departementet og komiteen enig i at sykehusgodkjenningen
i praksis ikke har fungert som et styringsmiddel for å sikre rettferdig
geografisk fordeling av spesialisthelsetjenesten.
Selv om dagens
sykehusgodkjenning avvikles, kan det være behov for å beholde adgangen
til å kunne kreve godkjenning når hensynet til tjenestetilbudets
kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet og beredskap tilsier
det. Vi åpner derfor i dag for at departementet i forskrift kan
kreve godkjenning også av virksomheter som ikke defineres som institusjoner.
Det er en klar forbedring at mindre klinikker, både i offentlig
og privat sektor, og andre virksomheter som yter spesialisthelsetjenester,
kan underkastes en godkjenningsordning.
Marius Meisfjord Jøsevold (SV) [10:44:17 ] : En rekke høringsinstanser
har uttalt seg i denne saken og er bekymret for at bortfallet av
godkjenningsordningen kan føre til en økning av antallet private
aktører som konkurrerer om økonomiske midler. SVs standpunkt er at
hvor godkjente sykehus ligger og drives, og hva slags sykehus som
godkjennes, må styres av det offentlige, som bruker penger på dette
tilbudet. Det er også viktig dersom vi skal videreføre et fritt
behandlingsvalg.
Vi har denne høsten
hørt om at Norge mangler 6 000 sykepleiere, og Nordland mangler
600. Som det ble sagt fra denne talerstolen for et øyeblikk siden,
er sykepleiere et knapphetsgode, og SVs bekymring er hva dette vil
få av betydning for rekrutteringen av kvalifisert personell til
distriktene. All erfaring viser at når man åpner for fri etablering,
skjer etableringen i sentrale strøk, og SVs standpunkt er at vi
skal ha et likeverdig helsetilbud i hele landet.
Statsråd Bent Høie [10:45:41 ] : Det lovforslaget Stortinget
nå har til behandling, vil innebære at departementet kan etablere
nye godkjenningsordninger når hensynet til tjenestetilbudets kvalitet,
pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap tilsier det.
Det kan i framtiden oppstå situasjoner hvor myndighetene bør kunne
stille krav til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste, for
å ivareta disse viktige hensynene. Hensynene som kan begrunne etableringen
av nye godkjenningsordninger, favner bredt, slik at både pasientens
og samfunnets interesser kan ivaretas.
Lovforslaget vil
forbedre den eksisterende bestemmelsen. En forbedring er at departementet
i forskrift kan kreve godkjenning også av virksomheter som ikke defineres
som helseinstitusjoner. Det betyr at eventuelle nye godkjenningsordninger
bl.a. vil kunne omfatte store helseforetak, mindre klinikker, i
både offentlig og privat sektor, og andre virksomheter som yter
spesialisthelsetjeneste.
En annen forbedring
er at påbudet i spesialisthelsetjenesteloven om at sykehus skal
være offentlig godkjent, fjernes. Dagens sykehusgodkjenningsordning
har utspilt sin rolle. Ordningen er verken effektiv eller forholdsmessig
i virkemidler for å sikre kvalitet i tjenestetilbudet og faglig
forsvarlighet i helsetjenesten. Fjerning av påbudet om sykehusgodkjenning
innebærer ikke at myndigheten stiller mindre krav til tjenestene
som sykehusene skal yte. Kravet om faglig forsvarlighet gjelder
uansett om virksomheten trenger en godkjenning eller ikke. Det er
en grunnleggende plikt som gjelder alle helsetjenesteytere i spesialisthelsetjenesten,
både offentlige og private. Jeg vil presisere at eventuelle forslag om
etablering av nye godkjenningsordninger først må høres offentlig.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet er bekymret for at hensynet til tjenestetilbudets
kvalitet, pasientsikkerhet, samfunnssikkerhet eller beredskap ikke vil
være dekkende for mulige utfordringer i helsetjenesten i framtiden.
Til det vil jeg si: I den grad mangelfull tilgang på helsepersonell
eller andre forhold truer disse hensynene, kan det være grunnlag
for å etablere nye godkjenningsordninger. Forutsetningen er at etablering av
en ny godkjenningsordning vil være et relevant verktøy for å avhjelpe
det eller de aktuelle problemene.
Godkjenningsordningen
som allerede er etablert med hjemmel i dagens spesialisthelsetjenestelov
§ 4-1 andre ledd, skal videreføres. Godkjenningen for bruk av betegnelsen
«universitetssykehus» vil fortsatt bestå. Under forutsetning av
Stortingets lovvedtak tar jeg sikte på en snarlig iverksettelse.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Kjersti Toppe (Sp) [10:48:29 ] : Helse Bergen skriv i høyringsutsegna
si at dei fryktar at bortfall av godkjenningsordninga vil føra til
ein auke i private aktørar som vil konkurrera om økonomiske ressursar.
Det er òg ein del høyringsinstansar som reagerer på at vilkåret
om samfunnsmessige eller faglege omsyn er tatt bort i det som skal
verta det nye vilkåret for å forskriftsfesta ei moglegheit til å
setja eit slikt godkjenningskrav. I proposisjonen skriv regjeringa
at så lenge det vert utdanna tilstrekkeleg med legar og anna helsepersonell,
vil det vera andre tiltak som har betydning for om det offentlege
skal få helsepersonellet det har behov for.
Er det slik at
statsråden er heilt trygg på at når ein fjernar denne plikta til
godkjenning, vil det ikkje ha nokon konsekvensar for kva moglegheiter
det offentlege har til å rekruttera helsepersonellet dei har behov
for?
Statsråd Bent Høie [10:49:32 ] : Det som vil regulere omfanget
av private, er de ordningene vi har for å finansiere private tilbud
i regi av det offentlige. Sykehusene vil vurdere dette når de utlyser
anbud. I ordningen for fritt behandlingsvalg er også hensynet til
fagmiljøene i de offentlige sykehusene en del av vurderingen som
gjøres i forbindelse med at en ser på hvilke behandlinger som skal
gå inn i den ordningen, så vi har en rekke andre virkemidler på
det området. Men i forslaget gir vi også en hjemmel til å lage nye
godkjenningsordninger. Hvis det er slik at tilgang på helsepersonell blir
et kritisk forhold knyttet til dette, vil det kunne være en av begrunnelsene
for eventuelt å innføre en ny godkjenningsordning, men slik situasjonen
er nå, er det etter vår vurdering ikke behov for det.
Kjersti Toppe (Sp) [10:50:37 ] : Eg registrerer at statsråden
meiner det ikkje er behov for det no. Eg tenkjer at det er ganske
mange helseføretak, bl.a. i nord, som har store rekrutteringsutfordringar
i dag. Men det er positivt at han ikkje lukkar døra for behovet
for ei godkjenningsordning som skal vera obligatorisk.
Eg har eit spørsmål,
for slik eg forstår forskrifta når det gjeld moglegheita for å setja
godkjenningskrav – kva tid ser statsråden for seg at det skal slå
inn? I kva for omstende er det ho kan brukast? Eg vurderer at dette
vert veldig usikkert, og at ein kan oppleva det som eit system det
kan vera vanskeleg å ha med å gjera. Eg fryktar òg at dette kjem
til å verta ei forskrift som eigentleg aldri får nokon konsekvens,
når ein har gått vekk frå den regelen som har vore til no.
Statsråd Bent Høie (H) [10:51:35 ] : Den regelen som har vært
til nå, har jo, som vi opplyser om i proposisjonen, i realiteten
ikke noen funksjon lenger, så det er i hvert fall ikke grunn til
å være bekymret for at den forsvinner. En av fordelene ved en forbedret
ordning gjennom ny forskrift vil være at den også vil kunne omfatte virksomhet
som ikke defineres som helseinstitusjoner – altså ikke bare som
institusjoner som har overnatting. Men hvis vi skal lage en slik
forskrift, vil det kreve et ordinært forskriftsarbeid, og det vil
gå ut på høring. Der vil en eventuelt få synspunkter på og innvendinger
til de forholdene som representanten tar opp i sitt spørsmål.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.