Ingalill Olsen (A) [13:14:37 ] : I Store norske leksikon kan
vi lese at Lopphavet er et åpent havstykke mellom Fugløya og Arnøya
i Troms og Sørøya i Finnmark, som strekker seg over ca. 70 km og
er et av de mest værharde strøkene langs leia nordpå.
Store deler av
dette området er foreslått som marint verneområde. Ved utvelgelse
ble særegenhet og representativitet sett i forhold til regioner
og kyststrekninger vektlagt. Lopphavet ligger under vernekategori
«åpne kystområder». Følgende vernetiltak og referanseområder er
plukket ut i forslaget om vern av deler av Lopphavet:
korallrev
rekefiske
snurrevad
vannkvalitet
Arealet som er
tilrådd vernet fra Fylkesmannen, utgjør til sammen 3 045 km2 – og her må jeg korrigere
i forhold til interpellasjonsteksten min – hvorav de angitte referanseområdene
utgjør en meget liten andel. Vernet gjelder i 200 år.
Med dette bakteppet
er det nødvendig at de fiskerikommunene og den fiskerinæringen som
omfattes av dette vernet, får klargjort hva det medfører for fiskeriinteressene
og bruken av kystlinjen i berørte kommuner.
Området berører
fire fiskerikommuner: Alta, Loppa, Hasvik og Hammerfest. Disse kommunene
har alltid brukt og høstet fra dette havområdet. Kommunene har etterspurt,
men ikke fått svar på hva et vern i det foreslåtte omfanget vil
medføre av endringer for bruk av området. Naturlig bruk av sjøareal
og kystlinjen i og rundt Lopphavet er bygging av kaier og naust,
utdyping og mudring av havner, bygging av moloer og bølgevern. Videre har
norske myndigheter lagt opp til en stor økt vekst av norsk havbruk,
noe som krever sjøareal av betydelig størrelse.
Det er nødvendig
at miljøvernmyndighetene klargjør om de naturlige fiskeriaktivitetene
knyttet til fiskerinæringen i området vil kreve dispensasjon for
ethvert tiltak, på grunn av vernestatusen for Lopphavet. Helt konkret
ønsker jeg svar på følgende enkle spørsmål:
Vil
redskapet snurrevad bli forbudt i det vernede området?
Vil
aktive redskaper som trål og not bli forbudt brukt i verneområdet?
Vil
det bli mulig i framtiden å høste skjell, tang eller tare i det
vernede området?
Vil
det kunne bli begrensinger i bygging av kaier og naust i de kommunene
som grenser til verneområdet?
Vil
det bli mulig å mudre og utdype havner tilstøtende verneområdet?
Vil
det bli mulig med oppstart av havbruk i det vernede området?
Er
det mulig å foreta tekniske tiltak/små inngrep samt legge kabler
og rør i dette verneområdet?
Vil
ett eller flere av de for en kystkommune naturlige aktiviteter kreve
søknad om dispensasjon fra vernemyndighetene?
De aktuelle kystkommunene
er organisert i Vest-Finnmark regionråd. Regionrådet har forståelse
for at Norge har internasjonale forpliktelser til å verne et representativt
utvalg av norsk natur for kommende generasjoner, men de kan ikke
akseptere at 3 045 km2 av Lopphavet
skal vernes for å innfri disse forpliktelsene.
Vest-Finnmark
regionråd ønsker å bidra til gjennomføring av vern av viktige havområder
knyttet opp mot de foreslåtte referanseområdene. Regionrådet foreslår
derfor vern av ca. halvparten av det opprinnelige området. Dette
forslaget fra Vest-Finnmark regionråd ivaretar referanseområdene
for de utvalgte vernetiltakene, både vannkvalitet, korallrev, snurrevad
og reketrå1. Vest-Finnmark regionråd viser med dette vedtaket vilje
til å ta sin andel av det nasjonale marine vernet.
Jeg leser Vest-Finnmark
regionråds holdning som positiv til vern, men med et klart behov
for å avklare bruken av dette området. Det beste vernet av et område er
fornuftig bruk. Gjennom gode og avklarende prosesser mellom myndigheter
og brukere vil befolkningen fortsatt høste av sine naturressurser
og bidra til verdiskaping i Norge.
Kommunene Alta,
Hasvik, Loppa og Hammerfest har krav på at det informeres grundig
om tidsperspektivet for endelig vedtak, og om når kommunene blir
informert om konsekvensene for hver enkelt kommune.
Til slutt: For
å få mest mulig oppslutning om vern er det fornuftig å informere,
legge til rette for bærekraftig bruk av arealet og – ikke minst
– få folk som tradisjonelt har brukt og høstet av dette arealet,
med på laget.
Statsråd Ola Elvestuen [13:20:44 ] : Marine verneområder kan
etableres i medhold av naturmangfoldloven ut til tolv nautiske mil
fra grunnlinjen, altså i territorialfarvannet. Regjeringen legger
til grunn at tverrsektorielt marint vern etter naturmangfoldloven
§ 39 skal bidra til å ta vare på et utvalg av representative, særegne,
sårbare eller truede marine undersjøiske naturtyper og naturverdier
for framtiden. Bestemmelsen om marine verneområder er ikke gjort
gjeldende utenfor territorialfarvannet.
Innenfor marine
verneområder reguleres, i tråd med det aktuelle verneformålet, all
aktivitet som kan forringe verneverdiene. Aktivitet som ikke er
i strid med verneformålet vil fortsatt være tillatt, f.eks. er det
i de marine verneområdene ikke innført noe generelt forbud mot fiske.
Marint vern er derfor ikke til hinder for aktivitet som ikke skader
verneverdiene. I verneforskrifter brukes det unntak fra vernebestemmelsene
og generelle og spesifiserte dispensasjonshjemler for å tilpasse de
aktuelle reglene til formålet med hvert enkelt verneområde. Områdene
skal, sammen med arealer som er beskyttet etter annet lovverk, danne
et nettverk av vernede og beskyttede områder som skal ta vare på
økosystemer og naturverdier.
Jeg kan ikke kommentere
det konkrete innholdet i verneprosessen for Lopphavet siden den
senere vil bli oversendt til Klima- og miljødepartementet for behandling.
Om selve prosessen vil jeg likevel si at denne startet i 2009, og
at en konsekvensutredning ble utarbeidet i 2010. I 2016 ble det
gjennomført en oppdatering av konsekvensutredningen på temaene fiskeri
og akvakultur.
Klima- og miljødepartementet
legger vekt på at arbeidet med marine verneområder skal skje med
god lokal medvirkning og forankring. Departementet har underveis
i arbeidet med Lopphavet oppfordret involverte parter til å belyse
saken så godt som mulig og tidligst mulig gi konkrete innspill om
eventuelle behov for videre utredning eller opplysning av saken.
Det har også vært avholdt møter mellom tidligere politisk ledelse
i Klima- og miljødepartementet og lokale representanter.
Fylkesmannen sendte
sin tilrådning til Miljødirektoratet i november 2017. Tilrådning
fra Miljødirektoratet ventes oversendt til departementet i løpet
av 2018.
Det er vedtatt
et internasjonalt mål om bevaring av 10 pst. av kyst- og havområder
innen 2020, spesielt områder som er særlig viktig for biologisk
mangfold og økosystemtjenester. Områdene skal bevares gjennom effektivt
og hensiktsmessig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende
systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte bevaringstiltak.
Norges oppfølging
av det internasjonale målet for bevaring av kyst- og havområder
ble omtalt i naturmangfoldmeldingen og Stortingets behandling av
denne. Målet som er vedtatt innenfor rammen av Konvensjonen om biologisk
mangfold, Aichi-mål 11, omfatter tiltak som gir en effektiv og langsiktig
bevaring av et geografisk avgrenset område der det er identifisert
særlige naturverdier. Det følger videre av målet at tiltakene samlet
sett skal utgjøre et økologisk representativt og sammenhengende
nettverk, og at de beskyttede arealene skal være en integrert del
av landskapet. Dette betyr at variasjonsbredden i norsk natur skal
være godt dekket av bevaringstiltakene.
Vurderingen av
måloppnåelsen av Aichi-mål 11 kan ikke baseres kun på prosentvis
areal. De ulike beskyttelsesregimene bidrar alle til oppnåelsen
av målet, men i ulik grad når det gjelder de forskjellige kriteriene
som følger av målet.
Norge legger vekt
på at beslutninger om å etablere marine verneområder skal være godt
vitenskapelig begrunnet. Det må legges til rette for bærekraftig
bruk der dette er forenelig med verneformålet. Føre-var-prinsippet
skal ligge til grunn der det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap.
Det er viktig at formålet med verneområdet er godt definert, og
at vernetiltaket er effektivt og målrettet og egnet til å sikre
langsiktig vern av naturen og økosystemene.
Ingalill Olsen (A) [13:25:11 ] : Takk for svaret, men jeg er
nødt til å si at jeg har jo ikke fått svar på det jeg spurte om.
Jeg stilte et spørsmål, konkret, på vegne av fiskeribefolkningen
i disse kommunene, om hva det vil bety for dem. Er de nødt til å
søke om dispensasjon for de forskjellige tiltakene? Jeg forstår
det slik at fiske ikke vil være i strid med det. Det er bra, og
det tar jeg med meg. Men siden jeg ikke får svar, får jeg gjenta:
Betyr det at de må søke dispensasjon? Vil det være lov å bruke snurrevad
som redskap? Vil det være lov å bruke not og trål? Vil det være
lov å høste av ting en ikke høster av foreløpig, slik som tang,
skjell og tare? Vil man kunne bygge kaier og naust – vil det kunne
bli begrensninger på det? Kan man mudre framover? Vil det bli mulig med
oppstart av havbruk i dette området? Er det mulig å foreta tekniske
inngrep? Kan man legge kabler og rør? Eller må man få dispensasjon
for hvert enkelt tiltak?
Når man stiller
et spørsmål som er så vitalt og viktig for dem som driver og lever
av denne næringen, synes jeg det er underlig når myndighetene har
holdt på så lenge med dette, at de ikke kan svare det ut. Det må
jeg si jeg synes er underlig. Jeg oppfordrer ministeren til å svare
konkret på hva dette vil bety for framtidig bruk av området, slik
at folk som jobber og bor der, kan få et svar.
Vernetiltak og
grunnvern kjenner vi til, men dette handler om hvordan det kan være
mulig å drive virksomhet i disse områdene, og hva dette vil begrense.
Det er det som er viktig. Vil det begrense? Og som jeg har sagt:
Det beste vern er bruk, ikke uforsvarlig eller uvettig bruk, men
bruk av området – og ikke minst skal det være knyttet til at det
går an å leve og bo der.
Statsråd Ola Elvestuen [13:27:36 ] : Jeg kan nok ikke svare
på alle disse spørsmålene, ganske enkelt fordi jeg ikke kan direkte
saksbehandle saken her i Stortinget. Den er ikke overlevert til
departementet fra Miljødirektoratet. Den saksgangen vi har, er at
Fylkesmannen har gitt sin anbefaling til Miljødirektoratet, og Miljødirektoratet
vil komme med sin anbefaling til Klima- og miljødepartementet, sannsynligvis
i løpet av 2018. Så vil vi ta vår vurdering ut fra det. Så der vi
er nå, må jeg kun ta med meg disse innspillene inn i den behandlingen
vi skal gjøre, og kan ikke gi noen konklusjon om hvilke beslutninger
som vil bli tatt.
Men det jeg kan
si på generelt grunnlag, er at det er verneformålet som er det førende
for hvilke begrensninger som må innføres. Så lenge verneformålet
ivaretas, er det ingen grunn til å ha noen unødvendige begrensninger.
Det må være det førende for det vi skal gjøre.
Ellers vil jeg
understreke betydningen av de marine verneområdene, også den forpliktelsen
Norge har påtatt seg etter FNs konvensjon om biologisk mangfold.
Nå er det jo tilfeldig at jeg kommer direkte fra høynivådelen av
konferansen for biologisk mangfold som nå avholdes i Egypt. Jeg
var der i går og landet her i dag. Vi har en forpliktelse på 10 pst.
fra Aichi-målene, som vi ikke er i nærheten av, men vi jobber med
marine verneområder også i Norge, og vi kommer tilbake til Stortinget
med en sak som er bestilt, i naturmangfoldmeldingen.
Men det vi nå
skal jobbe med også internasjonalt, er å få på plass nye målsettinger,
i 2020, i Beijing, for å stoppe det som internasjonalt er et katastrofalt
tap av natur. Det er klart at vi gjør en stor innsats internasjonalt
med dette. Det gjør vi også på havområdet, hvor Norge har tatt en
lederposisjon. Men for å få gjennomslag for det arbeidet vi gjør
internasjonalt, er det nødvendig at vi følger opp med det også hjemme.
Dette handler om å ta vare på de viktigste naturverdiene. Vi skal
ha en aktivitet som ligger innenfor at de viktige naturverdiene
ivaretas, og det vil ikke bli lagt noen unødvendige begrensninger på
det. Det er det økologiske mangfoldet og de verdiene som det er
viktig å klare å ivareta i et samspill med næringsutvikling og samfunnsutvikling
for øvrig.
Eirik Sivertsen (A) [13:30:44 ] : Jeg tror vi alle i denne
salen erkjenner at havet er truet, og at havet representerer unike
verdier og ressurser, ikke minst i kystnasjonen Norge, det landet
i verden som har nest lengst kystlinje, og der store deler av befolkningen
alltid har vært avhengig av havet, lever av havet i dag, og hvor
nasjonen, både nåværende og tidligere regjeringer, har hatt store
ambisjoner for hvordan vi skal videreutvikle de mulighetene for
verdiskaping, vekst og velstand som havet gir.
Det å ta vare
på havet og de mulighetene som ligger der, også gjennom marine verneområder,
er ikke problematisert i den interpellasjonen som vi har her i dag. Vi
er enige om viktigheten av det.
Jeg er glad for
at statsråden i sitt svar til interpellanten understreker både at
man legger vekt på god lokal medvirkning, og at formålet med vernet
må være godt definert. Men jeg syns at statsråden kanskje i større
grad burde tatt inn over seg det som er det underliggende forholdet
for interpellasjonen, som er knyttet til den uroen, utryggheten
og usikkerheten som befolkningen som blir berørt av et eventuelt
verneområde, faktisk opplever. De stiller mange spørsmål, som interpellanten
på en forbilledlig måte gjenga, men opplever ikke å få svar på dem.
Da må det være
grunnlag for å stille spørsmålet: Har det vært god lokal medvirkning?
Kunne man ha organisert prosesser der man hadde hatt bedre dialog
med dem som blir berørt, på de berørtes premisser? Vi tenker ofte,
vi som sitter her i hovedstaden, at hvis vi inviterer til et møte
eller sender ut et brev, har vi bidratt til medvirkning og opplyst.
Men det er ikke alltid sånn at man i andre enden opplever at man
er blitt sett og hørt.
Jeg deler den
oppfatningen som jeg opplever at representanten Olsen gir uttrykk
for, at når vi skal verne noe og ta vare på det, gjør vi det best
sammen med dem som bor ved områdene og dem som bruker dem. Det er de
som har den beste kunnskapen om områdene i dag, som har forvaltet
dem gjennom bruk gjennom mange år. De har tatt vare på de særegne
verneverdiene vi ønsker å fortsette med. Jeg tror ikke nødvendigvis
det er noen motsetning mellom de prosessene som er startet med å
verne disse områdene, og interessene til dem som blir berørt, men
jeg tar på alvor den usikkerheten, uroen og utryggheten som jeg
tidligere var inne på.
Jeg har lyst til
å utfordre statsråden – jeg skjønner at han ikke kan gå inn i saksbehandlingen,
det har heller ikke vært etterspørselen – på om han kan ta et initiativ for
å få de myndighetene som nå er involvert i saksbehandlingen, til
å gå i en tettere prosess, en prosess som legger til rette for en
mer aktiv medvirkning, for å etablere en større felles forståelse
av hva dette vil bety, og på hvilken måte det vil påvirke vår mulighet
til å ta vare på vårt levesett, de tradisjonene vi har, sånn at
vi fortsatt kan bo, leve og virke på en god måte der vi er i dag.
Lars Haltbrekken (SV) [13:34:36 ] : Vårt felles matfat, havet,
er utsatt for en rekke trusler. Det er overfiske, forurensing fra
industri og annen virksomhet og plastforsøpling. Derfor er arbeidet
med de marine verneplanene av avgjørende betydning. Den gangen vi
så truslene mot viktige naturområder på land, skjøt arbeidet med
nasjonalparker og andre verneplaner fart.
Hvis man skal
utpeke en nasjonalparkminister i Norge, vil mange kanskje tenke
på tidligere Høyre-statsråd Børge Brende, som fikk igjennom en lang
rekke vedtak om opprettelse av nasjonalparker i Norge, men jeg vil
minne Arbeiderpartiets representanter i denne salen om at den som
la grunnlaget for det verneplanarbeidet, og som egentlig sitter
med æren, er tidligere miljøvernminister Torbjørn Berntsen. Jeg
håper derfor at Arbeiderpartiet vil ivareta den stolte tradisjonen
som han la grunnlaget for, og slutte helhjertet opp om det utrolig viktige
arbeidet som vi nå er i gang med for å få tatt vare på også områdene
langs kysten vår. Jeg tror at det haster med å få tatt vare på de
områdene som nå er utpekt som kandidater til den marine verneplanen
langs kysten.
Jeg kunne godt
tenke meg å høre fra statsråden om han nå vil sørge for fortgang
i dette arbeidet, slik at vi kan oppfylle de internasjonale forpliktelsene
våre, men også – og viktigere – kan få tatt vare på de unike områdene
langs kysten.
Runar Sjåstad (A) [13:37:04 ] : Når man nå sår tvil om Arbeiderpartiet
ønsker vern av også havområder, mener jeg at man har misforstått
både interpellanten og innlegget fra representanten Sivertsen, men
jeg mener også at man har misforstått både kommunen og Vest-Finnmark
Regionråd. Det er ikke sånn at man er imot vern, det er ikke sånn
at man er imot en marin verneplan. Tvert imot har man kommet med
konstruktive innspill om hvordan man skal ta vare på eksisterende
næringer og muligheter for næringsutvikling og samtidig kunne bidra
til at nasjonale og internasjonale vernemål skal bli gjennomført.
Hasvik er et av
de største øysamfunnene vi har. Vi vet at vern gir muligheter, men
vi vet også at vern gir noen begrensninger. At man her føler at
det ikke har vært inkluderende prosesser og nok informasjon underveis,
fører naturligvis til at man blir bekymret. Man blir bekymret når
man lever av og på havet. Som øysamfunn er man avhengig av god infrastruktur.
Man er avhengig av gode ferger, hurtigbåter, men man er også avhengig av
å kunne høste av havet. Så jeg vil oppfordre statsråden, når vi
kommer litt lenger i prosessene, til å ta på alvor de signalene
som kommer fra lokalsamfunnet og hele Vest-Finnmark, høre på de
innspillene, gjerne besøke Hasvik, stille seg til disposisjon og
gi kvalifiserte svar på de spørsmålene og bekymringene som folk
har, for de er høyst reelle.
Så minner jeg
igjen om at hadde ikke dette området vært håndtert korrekt av dem
som har bebodd det i århundrer, hadde vi ikke vært i den situasjonen
at vi hadde noe å verne. Så jeg er helt enig med interpellanten
i at det beste vernet er fornuftig bruk.
Ingalill Olsen (A) [13:39:29 ] : Takk til statsråden for svar,
og takk til de andre som har holdt innlegg her. Jeg har forståelse
for at man ikke kan være detaljert, men jeg tenker at det er viktig
at man tar på alvor uroen til folk som er yrkesutøvere, og gir dem
ordentlige svar. Jeg tror det kan være lurt for oss alle som ønsker
å verne, ta vare på naturen vår, at vi sørger for skikkelig, god
informasjon. Jeg vil oppfordre ministeren til å reise nordover,
ha svar på konkrete ting som folk lurer på, og sørge for at det
blir god implementering, og at folk får gode og kvalifiserte svar.
Hvis ikke kommer vi i den situasjonen som vi ofte kan gjøre noen
ganger, at politikk og praksis kolliderer. Det trenger det ikke
gjøre i denne saken, for her har vi samme mål. Vi vil alle sammen
ta vare på havet. Vi vil alle sammen kunne fortsette å leve av det
som havet gir.
Jeg har også lyst
til å si til Haltbrekken at Arbeiderpartiet ikke er imot vern. Det
har vi ikke vært, og det er vi ikke. Men vi vil også at det skal
være mulig å leve og bo og utnytte de ressursene vi har. Jeg tenker
at det viktigste som kan komme ut av denne interpellasjonen, er
at befolkningen i dette området, de som skal leve av det, kan få
bedre informasjon. Da har det vært en viktig interpellasjon og et
viktig bidrag til det.
Statsråd Ola Elvestuen [13:41:42 ] : Først vil jeg takke for
interpellasjonen og for innleggene i det som er en viktig sak. Det
er en viktig sak for dem som bor ved og har tilknytning til Lopphavet,
og Lopphavet er også viktig langt ut over området. Dette er en viktig
sak for landet.
Som jeg sa i mitt
innlegg, har departementet flere ganger lagt vekt på at det skal
være god medvirkning. Saksbehandlingen foregår på vanlig måte, også
med de høringsrundene som er gjennomført også fra Fylkesmannens
side. Som jeg også nevnte, har også den tidligere politiske ledelsen
vært i møter med lokale representanter. Når det gjelder min egen
saksbehandling, må jeg nesten – og det tror jeg også er klokt –
vente til jeg får saken oversendt med en anbefaling fra Miljødirektoratet. Så
må vi se på hvordan vi skal ta den saken videre, både når det gjelder
hvilke henvendelser som kommer inn, og hvorvidt det er riktig å
reise på befaring. Det er noe jeg er kjent med å gjøre i mange saker,
og har gjort tidligere.
Representanten
Haltbrekken etterlyste framdrift. Fra 2004 ble det identifisert
36 områder. Sju av disse er vernet i dag. Så det vi har i dag, er
seks marine verneområder. Vi har fire marine nasjonalparker: Ytre
Hvaler, Færder, Jomfruland og Raet. Vi har vernede arealer i tilknytning
til nasjonalparkene på Svalbard, Bjørnøya og Jan Mayen, og jeg satte
også opp en bestilling på Van Mijenfjorden for kort tid siden. Vi
har også beskyttet 18 korallområder, riktignok ikke etter naturmangfoldloven,
men innenfor havforvaltningsloven.
Det er nå ni områder
som er oversendt departementet, og det er flere områder som er i
prosess hos Fylkesmannen og Miljødirektoratet. Det foreligger også
en bestilling fra Stortinget om at vi skal komme tilbake til Stortinget
med en sak som vel ble vedtatt i forbindelse med naturmangfoldmeldingen,
hvis jeg ikke tar feil.
Dette er viktige saker
– det er viktige saker for Norge, det er viktige saker lokalt –
også for å få en sikkerhet for hvilken næringsutvikling det legges
opp til, og for hvordan vi skal ivareta verneformålene.
Helt til slutt
må jeg si: Det jeg synes er veldig bra med denne debatten, er at
alle er enige om at det er viktig å ivareta verneverdiene, og så
handler det om hvordan vi gjør det best mulig, og at det ikke skal
være noen begrensninger ut over det som er nødvendig, for å ivareta de
verdiene.
Presidenten: Debatten
i sak nr. 7 er dermed omme.