Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve høve
til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Vetle Wang Soleim (H) [09:11:15 ] (ordfører for saken): Jeg
har lyst til å begynne med å takke komiteen for samarbeidet med
å lande denne saken. Det vi behandler i denne omgangen, er endringene
i skatte- og avgiftsopplegget som ble lagt fram i revidert nasjonalbudsjett,
og jeg regner med at vi får en god debatt om helheten i revidert
budsjett neste fredag.
Det er ikke veldig
store endringer i skatte- og avgiftsopplegget som behandles i dag.
Den viktigste endringen er at vi åpner opp for at elektroniske tidsskrift
og bøker også får fritak fra merverdiavgift. Samtidig viser regjeringspartiene
i innstillingen til de tilbakemeldingene man har fått om at det
bør kunne gjøres enkelte justeringer i de gjeldende kriteriene,
slik at man tilpasser fritaket til digital publisering.
Regjeringspartiene
følger opp enigheten fra Granavolden om å frita kjøretøy eldre enn
20 år fra engangsavgiften, lavere engangsavgift for motorsykler
og omtaler også hvordan regjeringen legger opp løpet for innfasing
av den nye målemetoden for utslipp fra biler, WLTP.
Til glede for
de små bryggeriene som produserer sider og lignende, vil det nå
bli innført en avgiftslettelse. Regjeringen rapporterer også på
status for innføring av full elavgift på kraft som går til produksjon
av kryptovaluta. Skattedirektoratet sendte i midten av mai ut forslag til
endringer på høring, med høringsfrist 27. juni. Regjeringen foreslår
også forenklinger i beskatningen for ektefeller.
Jeg merker meg
at Arbeiderpartiet og Senterpartiet overbyr hverandre når det gjelder
utenlandsk netthandel. Regjeringen gjør dette på en forsvarlig måte.
Vi utreder endringer og gjennomfører dem på en god måte. Arbeiderpartiet
vil gjennomføre denne endringen, uten et godt forarbeid, allerede
1. september, mens Senterpartiet overbyr dette og vil gjøre det
allerede fra 1. august. Ikke bare vil de gjøre det uten et forsvarlig
forarbeid; de vil ikke engang la saken som nå er ute på høring,
med frist i starten av august, bli fullført, før de foreslår å endre loven.
Det mener jeg er en uklok måte å gå fram på.
Dette er et revidert
budsjett som bygger på et godt statsbudsjett som flertallet landet
i fjor høst. Arbeidsledigheten har ikke vært lavere på lenge, veksten
går opp i alle sektorer i hele landet, flere elever fullfører videregående
skole, og omstillingen av norsk økonomi er i gang. Det skal vi glede
oss over.
Tone Wilhelmsen
Trøen hadde her overtatt presidentplassen.
Ingrid Heggø (A) [09:13:52 ] : Arbeidarpartiet meiner at Noreg
er på sitt beste når vi løyser oppgåvene saman. Regjeringa fører
ein økonomisk politikk som ikkje bidreg til at forskjellane vert
mindre og at tilliten aukar.
Høgreregjeringa
utvidar momsfritaket for elektroniske tidsskrift og bøker frå 1. juli
i år. Forslaget inneber ei konkurransevriding mellom elektroniske
publikasjonar som ikkje vert oppdaterte fortløpande, og elektroniske
utgåver som vert oppdaterte fortløpande. Dette er lite framtidsretta,
og Arbeidarpartiet ber regjeringa leggja fram ei ikkje-diskriminerande
ordning for momsfritak for alle nyheits- og aktualitetsmedia.
Arbeidarpartiet
konstaterer at det har gått eit halvt år sidan stortingsvedtaket
om fjerning av 350 kr-grensa, og fyrst no kjem høyringa. Det er
ikkje akkurat gjennomføringskraft. Å fjerna subsidiane på utanlandsk netthandel
er å verna om norsk næringsliv, i motsetning til det regjeringa
gjer, som vil oppretthalda dei så lenge som mogleg, slik at norsk
næringsliv har ei stor konkurranseulempe og ikkje får konkurrera
på same vilkår som utanlandske.
Endringane i rapportering
om naturalytingar som vart varsla i revidert nasjonalbudsjett i
fjor, var lite gjennomarbeidde. Etter press frå både opposisjonen
på Stortinget og frivillige lag og organisasjonar kom det endringar
av reglane. Framleis er ikkje regelendringane knytte til tilsette
i transportselskapa avgjorde, men utsette nok ein gong. Nok ein
gong vil vi frå Arbeidarpartiets side understreka at det må vera
tett kontakt mellom partane og etablerast fornuftige løysingar som
berre skattlegg reelt privat bruk utover den skattefrie grensa på
8 000 kr.
Bortfall av skatt
på verk og bruk starta med eit folkemøte ute på plenen, der Kristeleg
Folkeparti saman med oss andre i opposisjonen sa nei til at kommunane
skulle missa desse inntektene. Dette stod seg i nokre dagar. Så forhandla
Kristeleg Folkeparti det bort, og det vart til at inntektsbortfallet
skulle kompenserast. Det stod seg òg nokre dagar, før det skulle
kompenserast med inntil 500 mill. kr. Høgreregjeringa hadde det
så travelt at dei heilt oversåg manglande reglar for nye samanslåtte kommunar,
og trudde korkje på kommunane, LVK eller KS som sa 500 mill. kr
var for lite. Fasiten viste dessverre at vi hadde rett. Alle er
rett nok ikkje ferdig takserte, men det manglar 230 mill. kr. Ein
må opp i 730 mill. kr totalt per år for å få tilnærma lik kompensasjon.
Avslutningsvis
vil eg ta opp dei forslaga Arbeidarpartiet fremjar åleine eller
er medforslagsstillar til.
Presidenten: Representanten
Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [09:17:06 ] : Jeg skal ikke
bruke tid på å gå gjennom de mange gode endringene som regjeringen
har foreslått for inneværende budsjettår, for det har saksordføreren
allerede gjort på en veldig god måte. Men også jeg vil gjerne stille
spørsmål ved forslagene som er fremmet fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet
og Rødt som gjelder den såkalte 350-kronersgrensen på netthandel
fra utlandet. Nå skal provenyer riktignok behandles senere, men
jeg lurer på om det egentlig er seriøst ment når Arbeiderpartiet
foreslår å oppheve fritaksgrensen fra 1. september, og likedan konkurransepartiet
Senterpartiet, som foreslår å sette datoen til 1. august inneværende
år.
Fra vårt partis
side er vi ærlig på at bortfallet av folks mulighet til å bo hvor
som helst i Norge og ha mulighet til å kjøpe alt fra små bruksting
til samlegjenstander fra alle verdens hjørner, uten å forholde seg
til et vanskelig regelverk eller fortolling, er et tap. Det er et
politisk tap for oss som parti, som fikk økt grensen fra 200 kr
til 350 kr for noen år tilbake, men ikke minst er det et tap for
våre innbyggere. Vi vet også at 350-kronersgrensen har vært positiv
for Posten, som nå må sette i gang omstrukturering og nedbemanning
og redusere på bl.a. postombæringen.
For Fremskrittspartiet
er dette en tapt sak. Vi vet hvor opposisjonen står hen, og vi har
akseptert tapet i plattformen. Det skal vi forholde oss til. Regjeringen
arbeider nå for å kunne holde sin egen frist, som er 1. januar 2020.
Men jeg regner med at når Stortinget samlet går inn for å avvikle
denne grensen, så er man likevel interessert i å gjøre det på en
forutsigbar måte, hvor ikke bare Posten kan fortsette sin omstrukturering
i det tidsløpet de har lagt for seg og sine ansatte, men også for
at vi skal få på plass et enkelt og digitalt system som skal kunne håndtere
videre handel på en enkel måte for folk som vil fortsette å handle
på nett fra utlandet.
Jeg tror det skal
holde hardt nok å få på plass et fullgodt system fra 1. januar,
og det tror jeg både Arbeiderpartiet og Senterpartiet også forstår.
Å foreslå å oppheve 350-kronersgrensen allerede om 1,5 og 2,5 måned,
kan ikke karakteriseres som noe annet enn useriøst. Forslagene Arbeiderpartiet
og Senterpartiet har kommet med, burde strengt tatt vært trukket,
rett og slett fordi det ikke er mulig å kunne gjennomføre forslagene
i virkeligheten.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [09:18:35 ] : Jeg har merket meg at
regjeringspartiene så langt i debatten har brukt sin taletid på
å prosedere at den klart diskriminerende 350-kronersgrensen for
norsk næringsliv, som fører til at en subsidierer utenlandsk netthandel,
og som gjør at en taper arbeidsplasser og skatteinntekter i Norge,
skal vedvare lengst mulig, mens når det gjelder å komme med nye
forslag, som rammer vanlige folk i Norge, så kan det skje over natten,
uten utredning og uten dialog med dem det gjelder, eksempelvis omfattende
avgiftsendringer, som skjedde senest i inneværende års budsjett
bl.a. når det gjelder taxi-næringen og en del biler som frakter
rullestolbrukere.
Regelverket for
naturalytelser har vært tema flere ganger her i salen. Ved hver
anledning har Senterpartiet tatt til orde for at her må en få en
samlet gjennomgang og se på reglene på nytt, både på grunn av konsekvensene
det har for de arbeidstakerne som blir rammet av reglene, på grunn
av de omfattende tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne når det gjelder
byråkrati, og tilbakemeldingene fra revisorene, som også skal følge
opp regelverket. Det har vi dessverre ikke fått gjennomslag for,
men jeg er glad for at det er flere partier som etter hvert ser stadig
nye problemer med reglene, og jeg håper at vi ved senere høve også
får gjort noe med reglene. Dessverre har vi ikke mulighet nå til
å fremme det forslaget som ble nedstemt tidligere i denne sesjonen,
men vi vil ta opp igjen problemstillingen senere.
Så er det et spørsmål
som er omtalt i denne saken som ingen så langt har nevnt, som jeg
synes er et viktig prinsipielt spørsmål, og som jeg er overrasket
over at de andre partiene, også fra regjeringens side, ikke reflekterer
mer over. Det gjelder skatteforvaltningsloven § 15-2, som innebærer
at Finansdepartementet kan gå til søksmål mot en uavhengig skatteklagenemnd,
altså mot et vedtak som der er fattet. Det som en ønsker å presisere
i denne saken, er at hvis en gjør det, skal det også kunne gjøres
en omgjøring av vedtaket. Jeg vil vise til at av de uavhengige høringsinstansene
som har uttalt seg i saken, har fire av fem uttrykt seg imot, bl.a.
om den konsekvensen det har for den enkelte skattyter at Finansdepartementet
innenfor en seksmånedersperiode kan klage inn saken og en selv ikke
har klageadgang mot det vedtaket som ble fattet fra Finansdepartementets
side. Regnskap Norge kritiserer også regelen i seg selv, noe det er
god grunn til å gjøre. Finansdepartementet har andre måter å endre
norsk rett på enn å gå til dette skrittet.
Jeg tar opp forslagene
nr. 4, 5 og 6.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [09:23:07 ] : Det som skiller Norge
fra flere andre land i verden, og som gjør at vi kan vandre rundt
her med informerte og forskjellige tanker i hodene våre, er at vi
har en fri og uavhengig presse med god nok støtte til å lage gode
saker, som vi kan få med oss. Vi må legge til rette for at vi fortsatt
skal ha det, også i denne nye formen som pressen tar og er i ferd
med å ta mer og mer. Momsfritaket for elektroniske tidsskrifter
henger ikke med i utviklingen, men diskriminerer mellom ulike aktører
på det jeg vil si egentlig er ganske rare og gammeldagse måter.
Jeg viser til
SVs merknad i denne saken og i forbindelse mediemeldingen om at
dette må gjøres noe med, og jeg slutter meg ellers det som representanten
Heggø har sagt om temaet.
Tore Storehaug (KrF) [09:24:18 ] : Eg takkar ordføraren for
saka og komiteen for ei god handsaming av saka så langt. Det har
kome fleire ymse mindre avgiftslettar, som på eldre bilar, sider
og motorsyklar, som vi skal behandle i dag – kjekke saker for entusiastane
for desse aktivitetane, sjølv om ein kanskje ikkje trur dei er så lure
å kombinere.
Det har vore større
åtgaum knytt til ein del andre saker enn akkurat dei mindre avgiftslettane,
som f.eks. debatten no om 350-kronersgrensa. Det blir sagt av representantane
frå opposisjonen at ein ynskjer at det skal vare lengst mogeleg
før ein får fjerna dette avgiftsfritaket. Det er å snakke mot betre
vete, regelverket er no sendt på høyring. I sine eigne forslag og
merknader skriv opposisjonen at ein skal prøve å finne ei enkel
løysing som gjer at dette blir eit forslag som skal fungere i praksis.
Då er ein nøydd til å ta innover seg at ei slik sak skal vere på
høyring og skal behandlast skikkeleg.
Vidare har det
vore åtgaum knytt til moms på elektroniske tidsskrift og bøker.
Det har kome gode innspel i høyringane som har vore, og Kristeleg
Folkeparti står inne for merknadene, der vi ber regjeringa om å
bruke tida fram til 1. juli til å vedta ei forskrift som leverer
på Granavolden-erklæringa og dei innspela som har kome for å betre
og justere forslaget.
Stortinget har
vidare vedtatt eit samla oppmodingsvedtak om å fjerne avgiftstaket
på elavgift for utvinning av kryptovaluta i Noreg. Regjeringa har
sagt at dette er noko ein treng å kome tilbake til, og eit forslag
er nyleg sendt på høyring. Eit breitt fleirtal i denne salen har ynskt
å gjere det lettare å drive datasenter i Noreg, og eit breitt fleirtal
står bak oppmodingsvedtaket om kryptovaluta. Ein er i gong med ein
del praktiske utfordringar som eg håper kan bli belyste under høyringa,
slik at ein kan få innfridd Stortinget sine vedtak på begge sider.
Enkelte representantar
har drege opp maskinskatten og oppmodingsvedtak nr. 180 frå i fjor.
Det oppmodingsvedtaket ligg i botn for det som no blir gjort. Ein har
kome med ein modell med eit botnfrådrag. Dei kommunane som tapar
mest, har fått mest i kompensasjon, spesielt om ein ser på det per
innbyggjar. Rett nok var Kristeleg Folkeparti imot å fjerne maskinskatten, men
aksepterte etter forhandlinga at det er ei endring som var etterspurd
av næringslivet og er bra for bedriftene i dei kommunane det gjeld.
Kompensasjonsordninga skal ein sjølvsagt følgje framover, kva slags
reaksjonar som kjem og korleis ho blir følgd opp.
Det er eit godt
RNB som byggjer på revidering av eit godt og ansvarleg statsbudsjett,
og følgjer opp at det går godt i Noreg. Det synest eg er ein god
ting.
Statsråd Siv Jensen [09:27:20 ] : Regjeringens hovedformål
i skattepolitikken er å finansiere vår felles velferd så effektivt
som mulig. Regjeringen har redusert skatte- og avgiftsnivået for
å øke verdiskapningen, og dessuten gi større frihet for familiene
og den enkelte.
Vekstfremmende
skattelettelser er en sentral del av regjeringens økonomiske politikk.
Skattereformen og skatteforliket er et viktig bidrag. Reformen fremmer
investeringer i norsk næringsliv, legger grunnlag for økt sysselsetting
og gir en bedre beskyttelse av det norske skattegrunnlaget.
Fremover blir
det viktig å forenkle skattesystemet, både for å redusere byrdene
for skattyterne, og for å få ned de administrative kostnadene.
I forbindelse
med revidert nasjonalbudsjett for 2019 har regjeringen fremmet forslag
til enkelte endringer i skatte- og avgiftsreglene. Det foreslås
visse justeringer i reglene om ektefellebeskatning. Disse forslagene
er ledd i det pågående arbeidet med forenklinger i skatte- og avgiftsregelverket,
og er en teknisk opprydning og justering. Dette vil gjøre reglene
litt mer tilgjengelige og mer forståelige for skattyterne.
Det foreslås å
innføre et merverdiavgiftsfritak for elektroniske tidsskrifter og
bøker fra 1. juli i år. Dette sikrer lik avgiftsbehandling av trykte
og elektroniske bøker og tidsskrifter.
Videre foreslås
det å utvide dagens ordning med redusert alkoholavgift for små bryggerier,
slik at den også omfatter sider og lignende alkoholvarer. Dette
er en liten endring som sikrer at like varer får lik avgiftsmessig behandling.
Det foreslås også
enkelte endringer i engangsavgiften. For motorsykler foreslås det
å redusere engangsavgiften med i gjennomsnitt 10 pst. fra 1. juli
i år. For motorvogner over 20 år foreslås det å fjerne engangsavgiften
helt. Biler og motorsykler over 20 år kan dermed importeres uten
å betale engangsavgift. Det er en oppfølging av Granavolden-plattformen.
Jeg har merket
meg at en samlet komité har sluttet seg til de fleste forslagene
som behandles i denne innstillingen.
Presidenten: Det
åpnes for replikkordskifte.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [09:29:32 ] : I skatteforvaltningsloven
§ 15-2 ligger det en adgang for Finansdepartementet til å gå til
søksmål i konkrete saker mot vedtak i en uavhengig skatteklagenemnd.
Det har vært en adgang som ligger der, og som det har vært presisert
i forarbeider skal brukes i svært begrensede tilfeller. Et høringsinnspill
som har kommet fra Regnskap Norge nå, tyder på at denne retten blir
brukt i betydelig grad fra Finansdepartementets side, og det kommer
klare advarsler fra flere av høringsinstansene, deriblant NHO, mot
å foreta de endringene som regjeringen gjør.
Hvorfor mener
Finansdepartementet det er riktig at folk skal betale mer skatt
enn det som framkommer av de vedtakene som en uavhengig skatteklagenemnd gjør?
Statsråd Siv Jensen [09:30:04 ] : Dette er en presisering av
at skattemyndighetene kan endre et skattevedtak når departementet
har fått medhold i et søksmål mot Skatteklagenemnda. Den presiseringen
er viktig for å gjøre det tydelig for de skattepliktige at skattemyndighetene
har endringsadgang i slike tilfeller. Det sikrer altså større forutsigbarhet
for de skattepliktige.
Men søksmålsadgangen
skal først og fremst være en sikkerhetsventil og kun gjelde i helt
spesielle tilfeller.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [09:31:06 ] : Den største forutsigbarheten
for den skattepliktige er jo at det er det vedtaket som den uavhengige
Skatteklagenemnda har gjort, som fortsatt vil gjelde. Det at Finansdepartementet
i etterkant velger å gå til søksmål, med en frist på seks måneder,
gjør at det er usikkerhet om den tilpasningen den enkelte skattyter
skal gjøre, og den enkelte skattyter har da heller ikke klageadgang
fra sin side i etterkant.
Det en istedenfor
burde ha diskutert, er – som bl.a. Regnskap Norge tar opp – hvorvidt
dette er en fornuftig regel å ha. Finansdepartementet har andre
måter å bidra til å endre norsk lov på dersom en mener at skattereglene
burde ha vært annerledes.
Hvorfor mener
Finansdepartementet og finansministeren det er fornuftig å ha en
slik regel som dette – til tross for sterke advarsler?
Statsråd Siv Jensen [09:31:59 ] : Det svarte jeg på i den forrige
replikken. Dette er først og fremst en sikkerhetsventil som skal
tas i bruk i helt spesielle tilfeller. Jeg tror ikke det er grunnlag
for de overdrivelsene jeg mener representanten Gjelsvik nå prøver
å gjøre dette til.
Ingrid Heggø (A) [09:32:25 ] : Det verkar som ABE-reforma kanskje
har gått litt langt, sidan det stadig kjem saker som ikkje er heilt
eller manglande greidde ut. For eksempel har skatt på naturalytingar
vore ein gjengangar. Når det gjeld transportarbeidarane, er saka
utsett for andre gong, og tilsette, arbeidsgjevarar og pensjonistar
fortvilar over uvissa som framleis rår. Difor spør eg statsråden:
Korleis skal pensjonistane som var tilsette i transportselskap og
alltid har hatt gratis reise med buss eller tog gjennom jobben,
skattleggjast?
Statsråd Siv Jensen [09:33:11 ] : Det er ikke slik at ABE-reformen
er trukket for langt når vi har gjennomført endringer i naturalytelsene.
Dette ble det grundig redegjort for i revidert budsjett i fjor.
Så har vi hatt en lang rekke debatter om spørsmålene i denne salen.
Jeg har vært veldig tydelig på at jeg har ønsket å gå i dialog med
aktørene i næringslivet når det har vært påpekt behov for å gjøre
justeringer, som vi har gjennomført, og som vi opplever er blitt
godt mottatt. Det at vi nå også har utsatt ikrafttredelsen for transportselskapene
i tråd med innspill fra arbeidsgiverne, mener jeg er bra, for det
gir dem bedre tid til å tilpasse seg dette.
Men jeg tror ikke
vi må miste av syne hva som har vært hele hovedbegrunnelsen for
å gjøre disse endringene. Det er endringer jeg trodde Arbeiderpartiet var
enig i. Det handler om større grad av likebehandling, det handler
om at dette i realiteten bør være lønn som kommer til beskatning,
og som gir arbeidstakere i dette landet bedre rettigheter i folketrygden.
Det trodde jeg faktisk at Arbeiderpartiet var for.
Ingrid Heggø (A) [09:34:17 ] : Spørsmålet var: Korleis skal
pensjonistane i transportselskap skattleggjast?
Statsråd Siv Jensen [09:34:26 ] : Svaret er at det blir gitt
en lengre tilpasningsperiode, slik at bedriftene kan tilpasse seg
det regelverket som har kommet på plass. Det skal jo gjelde alle
som er tilknyttet naturalytelsene innenfor denne sektoren. Vi har
også lyttet til de innspillene som har kommet fra arbeidsgiverne,
og jeg oppfatter at det har blitt tatt godt imot. Men jeg gjentar: Poenget
med å ha for romslige naturalytelser er ikke bra, rett og slett
fordi det gir arbeidstakerne dårligere rettigheter i folketrygden.
Jeg trodde helt oppriktig at dette var prinsipper Arbeiderpartiet
var enig i – at lønn skal komme til beskatning, sånn at man skal
ha muligheten til å opparbeide seg rettigheter, ikke minst på en sånn
måte at man i større grad enn tidligere likebehandler arbeidstakerne
i dette landet.
Ingrid Heggø (A) [09:35:18 ] : Eg merkar meg at eg ikkje får
svar på spørsmålet. Vi har ikkje vore ueinige i alle endringane
som har kome, men vi lurte på korleis pensjonistane som har vore
tilsette i transportselskap, skulle skattleggjast. Men eg forstår
at statsråden ikkje er klar for å svara på det.
Regjeringa stod
fast på at 500 mill. kr var tilnærma full kompensasjon når det gjaldt
bortfall for verk og bruk. No viser det seg, sjølv om ikkje alle
er ferdig takserte, at utgiftene vert 730 mill. kr. Dette er 230 mill. kr
meir enn regjeringa i sin visdom påstod at det vart. Meiner statsråden
at intensjonen om full kompensasjon vert innfridd når dei no får
68 pst. kompensasjon?
Statsråd Siv Jensen [09:36:11 ] : Først til den første påstanden
om at jeg ikke svarer. Jo, jeg svarer – jeg sier at vi har gitt
aktørene innenfor denne bransjen lengre tid til å tilpasse seg.
Regelverket ligger der, regelverket er klart, regelverket skal gjelde
for alle som mottar ytelser gjennom denne ordningen. Men man får
altså lengre tid til å tilpasse seg regelverket.
Når det gjelder
maskinskatten, har det vært viktig for denne regjeringen å gjøre
endringer i den rett og slett fordi den først og fremst var et stort
problem for næringslivet. Det var av hensyn til næringsliv og arbeidsplasser
at vi fjernet maskinskatten. Så har vi forpliktet oss til å kompensere
oppad til 500 mill. kr. Det leverer regjeringen på. Men det er ikke
et tap for kommunene at de har bedrifter som ønsker å forbli i deres
kommune, med den verdien de tilfører kommunene av arbeidsplasser
og ringvirkninger. Jeg tenker at av og til må Arbeiderpartiet heve
blikket fra iveren etter å skattlegge bedrifter og næringsliv og
faktisk se verdien av at man har konkurransedyktige rammebetingelser.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) [09:37:30 ] : Når jeg hører regjeringspartiene
i dag stå her og si at det er helt uansvarlig å fjerne 350-kronersgrensen
i september fordi den ikke er utredet godt nok, må jeg si at det
som er uforsvarlig, er å ikke gjøre noe med 350-kronersgrensen.
Det har vi foreslått lenge. Jeg må si jeg er skuffet over at regjeringspartiene
ikke har grepet tak i denne saken før, og at man må bruke over et
halvt år på å klare å få fram et høringsforslag.
Når man mener
at dette er uansvarlig, er det grunn til å spørre: Hvilke utredninger
lå til grunn da man i oktober 2013 vedtok å øke grensen? Hvilke
utredninger var det som lå til grunn da regjeringspartiene her i
denne salen vedtok å øke plastposeavgiften? Hvilke utredninger var
det som lå til grunn da man i denne salen vedtok å øke flyseteavgiften?
Og hva var det som skjedde i fjor, da man vedtok å fjerne elavgiften
for kryptovalutaene i et forlik her i Stortinget, som det nå viser
seg at man ikke klarer å gjennomføre? Jeg synes man skulle være noe
forsiktig med å heve fanen høyt om at det er uansvarlig ikke å utrede
ting. I tillegg har jo 350-kronersgrensen nå blitt sendt på høring,
så det er vel ganske klart at regjeringen ønsker å gjennomføre dette.
Det hadde gått an å gjennomføre det nå, sånn at norsk næringsliv
ikke kommer til å lide enda mer.
Jeg vet ikke om
«sirkus» er et parlamentarisk uttrykk, så jeg skal ikke bruke det,
men det er i alle fall ikke langt unna, det vi har sett skjer med
naturalytelsene nå, som er utredet, men som på ingen måte kan være
tilfredsstillende utredet, for det er mange uklarheter som har oppstått
i det som regjeringen nå foreslår. Vi ser at statsråden heller ikke
kan svare på hvordan innberetningen skal være for pensjonister som
har jobbet i et transportselskap tidligere, og som har et frikort.
Det at man bruker
tiden her i salen på å dytte behovet for utredninger foran seg,
er ganske hult, og det viser i alle fall at det er en regjering
som ikke har handlingskraft og klarer å gjennomføre de sakene som
man burde ha gjennomført.
Bård Hoksrud (FrP) [09:39:02 ] : Dette handler ikke bare om
å få på plass en utredning, det handler faktisk om realiteter når
det gjelder å kunne gjennomføre. Det er det dette forslaget handler
om. Jeg synes at Senterpartiet og Arbeiderpartiet, før de prøver
å raljere over endringer som er gjort, i hvert fall bør ha ryddighet
i hva de selv foreslår.
Ja, dette forslaget
vil ramme folk flest. Det vil ramme distriktene, og det vil ramme
folk som er ansatt i Posten Norge, som altså må gjøre kutt mye raskere
enn før. Det er spesielt å registrere at et parti som ofte står
på denne talerstolen og prater om distriktene og hvor viktig det
er for distriktene, ønsker å rasere distriktene med forslag som
det er umulig å gjennomføre.
Dette er prøvd
i andre land. Australia brukte tre år på å klare å gjennomføre det.
Svenskene prøvde også å gjøre noe med dette, men de fikk kjempetrøbbel
og måtte sende flere hundre tusen pakker tilbake igjen fordi kundene
ikke ville hente dem. De aktørene som driver med dette, sier selv
at de har utfordringer med å kunne klare å gjennomføre dette før
1. januar 2020. Da er det rimelig spesielt å stå på denne talerstolen
og si at dette skal vi gjennomføre fra 1. august. Det er nesten som
å tro på julenissen og andre høyere makter på en gang og håpe at
mirakler skal skje, uten at det faktisk er mulig å gjøre. Det er
helt fantastisk å komme med den type forslag og ønsker i denne salen,
for det er altså ikke mulig.
Jeg synes man
i hvert fall bør ta innover seg at Senterpartiet med all tydelighet
viser for hele Norge at de egentlig ikke bryr seg så mye om distriktene
og det som er viktig. For folk er det å få post viktig, men de ønsker altså
å ta grep nå som betyr at Posten må kutte flere hundre ekstra ansatte,
og de må gjøre det raskere.
Fremskrittspartiet
ønsket ikke dette. Vi ønsket å ha og kjempet for 350-kronersgrensen.
Dette gjelder mange helt vanlige mennesker, som ikke bare handler
på netthandel og i nettbutikker, men som handler hos andre også,
og som ønsker å kunne fortsette med det uten at man skal ha denne
momsen og denne skattleggingen. Nå blir det altså veldig dyrt med
den ordningen vi har nå, mens aktørene prøver å finne rimeligere
løsninger for folk flest for at man fortsatt skal kunne drive med dette.
Jeg er utrolig
glad for at vi gjør noe for entusiastene. Vi sørger nå for å gjøre
noe med engangsavgiften på biler over 20 år. Det er fantastisk bra,
og det er mange som gleder seg over at det forslaget kommer. Det
er kjempebra at vi også gjør noe for små bryggerier når det gjelder
sider og andre alkoholholdige varer. Dette er kjempebra og viser
at vi vil, men vi har altså en opposisjon som tror på mirakler som
det er umulig å gjennomføre.
Vetle Wang Soleim (H) [09:43:22 ] : Takk til komiteen for en
god runde. Vi kommer nok tilbake til mye av dette også neste fredag.
Jeg tegnet meg
for å ta ordet til det som Senterpartiet var inne på når det gjaldt
skatteforvaltningsloven. Det som dette lovforslaget ønsker og prøver
å gjennomføre, er fastsettelse av rett skatt. De fleste i denne
salen bør ha interesse av at man fastsetter rett skatt.
Dette handler
om at denne søksmålsadgangen skal brukes i tilfeller der det er
et
feilaktig faktisk grunnlag, altså at Skatteklagenemnda har lagt
til grunn et feilaktig grunnlag i sin saksutredning
en
uriktig oppfatning av et rettsspørsmål
Slike saker blir
avgjort i domstolene. Det er det et søksmål leder fram til – en
domstolsbehandling. Det er en domstol som skal avgjøre hvorvidt
det er et rett skattegrunnlag eller ikke. I forarbeidene er det
lagt opp til at dette skal være en snever tilgang, avgrenset til
saker som er prinsipielle eller har stor provenymessig verdi.
Alternativet er
at man heller ikke klarer å fastsette hva som er riktig skatt tilbake
i tid. Det mener jeg er et viktig prinsipp, noe som jeg også er
glad for at alle partiene i denne salen, med unntak av Senterpartiet,
støtter opp under. Etter partshjelpsreglene er det også mulig for skattyterne
å ivareta sine interesser og tre inn i søksmålet når domstolene
åpner for det.
Som skrevet i
proposisjonen – og jeg vil fra denne talerstolen slutte meg til
det – er dette ment som en sikkerhetsventil. For vanlige folk, uten
enorm formue eller eierskap, er det ikke mange prinsipielle, uavklarte
spørsmål som står igjen på personskatten. Dette er en lovendring
som er ment for store, prinsipielle saker. Dette er en avklaring
som har vært ønsket fordi det har vært uklarheter. Det gjør også
at rettssikkerheten ivaretas, da det blir mer forutsigbarhet. Igjen
vil jeg presisere: Det er domstolene som skal ta stilling til sakene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [09:45:58 ] : Det er ikke måte på hvordan
representanter fra Fremskrittspartiet i denne salen hisser seg opp
over at Senterpartiet foreslår at et vedtak som ble fattet i forbindelse
med behandlingen av inneværende års statsbudsjett, altså før jul
i fjor, bør gjennomføres fra august istedenfor fra 1. januar 2020.
Dette er et vedtak som rammer mange næringsdrivende i Norge som
prøver å drive virksomhet rundt omkring i hele Norge med netthandel
fra Norge. Som det har blitt vist til i rapporter, bl.a. fra Virke,
er det snakk om potensielt tusenvis av arbeidsplasser og store tapte
inntekter for staten.
Når det gjelder
den rørende omsorgen for Posten fra representanten Hoksruds side,
har Senterpartiet i denne salen lagt fram forslag om å styrke Posten
økonomisk – legge bedre rammevilkår for Posten, slik at Posten skal kunne
ivareta sitt viktigste oppdrag, nemlig å levere post til folk i
Norge, ikke bruke sitt oppdrag på massevis av pakker fra utlandet,
som er med på å undergrave norsk næringsliv.
Så til spørsmålet
om naturalytelser: De svarene som kommer fra finansministeren på
de spørsmålene som blir stilt, er unnvikende gang etter gang. Jeg
synes regjeringen også skal ta innover seg at det arbeidet som er gjort
i denne saken, er slett håndverk, som har gjort at de – gang etter
gang – selv har måttet gå tilbake på forslag som de har lagt fram,
enten gjennom å måtte legge fram saker på nytt her i salen, eller
gjennom å gjøre endringer i oppfølgingen som blir gjort fra skatteetatens
side.
Når en snakker
om grunnlaget her, hva handler det om? Vi kan ta eksemplet med de
tidligere ansatte i NSB: Regjeringens jernbanereform, oppsplitting,
førte til at de som fortsatt jobber i selskaper som kjører tog,
skal ha mulighet til å ha en personalrabatt, mens de som sørger for
at skinnegangene og togene er klare, som legger til rette for at
vi har tog som går til riktig tid, og som har en tøff jobb ute,
etter det vi vet, ikke skal omfattes av det, med mindre finansministeren
kan avklare at noe annet skal legges til grunn. Dette er svært viktig
for dem det gjelder. Bare å skyve det ut og si at reglene er vedtatt, uten
å svare på konkrete spørsmål, hjelper ikke mye for dem som reglene
rammer.
Bård Hoksrud (FrP) [09:49:17 ] : Jeg registrerer at representanten
Gjelsvik ikke ville svare på hvordan han trodde det skulle være
mulig å gjøre noe som er umulig, men det betyr at han fortsatt tydeligvis
tror på mirakler. Når man prater om at man er opptatt av Posten
og av å legge mer penger inn, håper jeg det er slik at representanten
Gjelsvik også mener at de som skal gå med posten, skal ha noe post
å levere i postkassene. Jeg synes det er viktig at man også har
det med. Det er jo hele hensikten, og noe av utfordringen med forslaget
til Senterpartiet er at man ønsker å redusere den muligheten. Posten
kommer til å tape kanskje opp mot 200 mill. kr ved å gjøre dette,
etter at man har redusert med 150–200 ansatte. Dette er altså Senterpartiets
distriktspolitikk: Vi sørger for å kutte ut dette før det er mulig,
vi tror på mirakler og håper at det kan skje, og at det skal ramme
de ansatte i Posten.
Det synes ikke
Fremskrittspartiet er en god løsning. Hvis man får på plass en god
løsning, hvis man får på plass løsninger man har fått til andre
steder, vil kanskje noe av netthandelen ikke bli så kraftig redusert,
og det betyr at man fortsatt har post som man kan dele ut i postkassene.
Det synes jeg er viktig, og det er bra. Jeg vil gjerne at det fortsatt
skal være postombæring i distriktene, og da må vi sørge for at det
er noe post å levere. Derfor synes jeg det er mye bedre å finne
de gode løsningene, gjøre denne utredningen og få på plass løsninger som
også aktørene tror på, som de ikke ser på som mirakler og umuligheter,
men faktisk ser på som muligheter. Det er det man nå legger opp
til fra regjeringens side.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [09:50:57 ] : Det denne saken handler
om, er jo konkurransevilkårene mellom utenlandsk netthandel og netthandel
i Norge. Det handler ikke om hvorvidt en skal ha netthandel eller
ikke. Tvert imot: Vi ønsker å legge til rette for at de som ønsker
å drive næringsvirksomhet i Norge, drive netthandel rundt omkring
i Norge, skal ha mulighet til det. Så kan gjerne Posten få frakte
disse varene hjem til folk. Men det å ha en rørende omsorg for pakker
som er sendt tvers over jordkloden, fra Kina, som ikke bidrar til
ringvirkninger og verdiskaping i det norske samfunnet, er en uklok
politikk. Og til gjennomføringen: Ja, Senterpartiet har gang etter
gang foreslått en konkret ordning i sine alternative budsjetter,
igjen vist til i revidert i år, for hvordan dette kan gjennomføres.
Regjeringen skyver
altså ut i tid en ordning som rammer norske næringsdrivende, mens
når det gjelder å ramme norske næringsdrivende gjennom nye skatte-
og avgiftsendringer, skjer det over natten gang etter gang. Det
er uklok politikk.
Rigmor Aasrud (A) [09:52:09 ] : 350-kronersgrensen har vi hatt
i Norge i mange år, og det har vært grenser før det. Det er etablert
et system der man fortoller varer over 350 kr. En trenger ikke være
rakettforsker for å finne opp et system som gjør at man også kan
fortolle varer under det beløpet.
Men jeg må spørre
representanten Hoksrud om hvilke mirakler han trodde på i desember
i fjor, da man vedtok ikke å frita kryptovaluta for elavgift og
det skulle gjelde to måneder senere uten nevneverdige utredninger.
Hvilke mirakler var det da som skulle løse dette, for det må jo
være sånn at man hadde en plan for hvordan det skulle skje? Vi må
jo bare registrere at ordningen ikke har kommet på plass ennå, så
jeg synes representanten Hoksrud skylder oss en forklaring på akkurat
det.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.