Stortinget - Møte fredag den 14. juni 2019

Dato: 14.06.2019
President: Magne Rommetveit
Dokumenter: (Innst. 354 S (2018–2019), jf. Dokument 8:108 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 7 [10:23:14]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kristoffer Robin Haug om et mer bærekraftig forbruk (Innst. 354 S (2018–2019), jf. Dokument 8:108 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først få takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Representantforslaget er fundert på 13 forslag for å oppnå et mer bærekraftig forbruk. Forslagene omhandler i stort et ønske om avgiftsøkninger, avgiftsendringer, produktkrav for import, påbud og forbud som går på markedsføring og produktinnhold – alt for å oppnå det representanten mener er nødvendig for å kunne oppnå et bærekraftig forbruk.

Komiteen har fått regjeringens vurdering av forslagene, som er besvart av Klima- og miljødepartementet, som igjen har forelagt relevante spørsmålsstillinger for Finansdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Justis- og beredskapsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet.

Det er til dels komplekse forslag som er framsatt. Om de ble vedtatt, ville det medført innføring av egne særavgifter, differensiert etter miljøavtrykk og avhengig av om det var sluttprodukt, eller om produktene var egnet for videredeling eller utleie. På den andre siden ønskes merverdiavgiften tatt vekk på reparasjon av forbrukervarer som sportsutstyr, turutstyr, hvitevarer, brunevarer, møbler, klær, sko og forbrukerelektronikk.

Vi deler alle målet om at alle skal ta fornuftige valg, både når det gjelder å legge til rette slik at folk velger miljøvennlige produkt, og når det gjelder at folk skal kunne velge produkt med høy kvalitet som kan brukes videre av andre. Intensjonen i forslaget er godt ment, og selve ambisjonen om et godt miljø er vi alle enig i. Regjeringen er allerede i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Men vi må vokte oss vel for å komme dit at vi tror det er fornuftig å regulere alle mulige handlinger og valg som innbyggerne skal ta. Vi må heller ikke komme dit at vi innfører vanskelige og uoversiktlige avgiftsregimer med veldig mange særavgifter på den ene siden, mens vi må ha detaljvurderinger av produkt som skal ha avgiftsfritak, på den andre siden. Komiteens flertall peker derfor på viktigheten av at særavgifter er innrettet slik at de er både oversiktlige og praktisk håndterbare.

Når det kommer til merverdiavgiften, er det viktig å huske at den ene og alene er ment å skaffe staten inntekter og bør i utgangspunktet ikke brukes som instrument for å endre forbrukernes handlevaner, selv om vi har eksempel på det siste også.

En av forutsetningene man har som forbruker for å kunne velge miljøvennlige produkt, er miljømerkeordningene som finnes, som f.eks. det nordiske Svanemerket. Regjeringspartiene er derfor enige om at vi skal arbeide for å styrke de internasjonale miljømerkeordningene, og komiteen innstiller derfor på at forslaget ikke vedtas. Innstillingen fremmes av Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Ingrid Heggø (A) []: Arbeidarpartiet deler forslagsstillarane sine intensjonar om eit høgt ambisjonsnivå i miljøpolitikken og om å leggja til rette for ei meir berekraftig forvalting av naturressursane og ei grøn utvikling. Det hastar med tiltak innanfor alle område som vil bidra til berekraftig forbruk og produksjon, slik som forslagsstillarane seier.

Sirkulærøkonomien må innrettast slik at han fremjar sirkulær aktivitet og innovasjon i breidda av økonomien, og det må speglast i skatte- og avgiftssystemet og gjennom pris på jomfruelege naturressursar. Eit system som legg til rette for at ressursane kan gjenbrukast utan at det belastar naturen og legg beslag på nye ressursar, vil gjera sirkulære løysingar meir lønsame i alle ledd av verdikjeda og bidra til teknologiutvikling og arbeidsplassar samtidig som det gjev miljøgevinst.

Behovet for mineral er aukande i verda. Som eit leiande land innan miljøinnovasjon og klimatiltak bør vi også bidra til at dei minerala som er nødvendige for å gjennomføra eit klimaløft, vert tilgjengelege og produserte på ein berekraftig måte. Verda treng råstoff til solceller, elbilar og nanoteknologi.

Intensjonen bak mange av forslaga er gode, men samtidig av ein slik karakter at det vil vera krevjande å finna operative kriterium for å gjennomføra dei. Det er også svært vanskeleg å ha oversyn over alle konsekvensane av forslaga. Difor støttar ikkje Arbeidarpartiet forslaga i denne samanhengen.

Saman med SV, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har vi eit framlegg der vi ber regjeringa setja ned eit utval som skal føreslå korleis det materielle forbruket kan reduserast innanfor ein fordelingsmessig og sosial profil, der bl.a. avgifter, oppretting av fleire utlånsordningar av forbruksvarer som eignar seg for utlån, styrking av forbrukskjøpslova og system for gjenbruk og resirkulering vert sette i samanheng og bidreg til lågare forbruk. Det er synd at dette framlegget sannsynlegvis ikkje vert vedteke. Spesielt Venstre burde forklara kvifor dei går imot dette.

Eg tek med dette opp det forslaget som Arbeidarpartiet er medforslagsstillar til.

Presidenten: Representanten Ingrid Heggø har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Aleksander Stokkebø (H) []: Høyre i regjering jobber for et bærekraftig velferdssamfunn som tar vare på klimaet, miljøet og artsmangfoldet. Vi må klare å oppfylle behovene til menneskene som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine. I god konservativ ånd må vi sørge for at den verden vi overlater til neste generasjon, er minst like bra som da vi selv overtok. Derfor må vi dempe presset på naturressursene, få ned utslippene og skape nye grønne jobber. Da spiller sirkulærøkonomien og FNs bærekraftsmål om bærekraftig produksjon og forbruk en viktig rolle. Det handler om å utnytte ressursene bedre gjennom hele verdikjeden, og nettopp derfor skal regjeringen lage en egen nasjonal strategi for sirkulærøkonomi.

Om vi ønsker en bærekraftig økonomi, er ikke løsningen å lage et mer komplisert avgiftssystem som skaper kaos og forvirring med umulige avgrensninger. Løsningen er heller ikke å sende bedriftene som omstiller seg, en skattesmell på mange titalls milliarder fra et år til et annet. Vi må heller lage et skattesystem som fremmer verdiskaping og får ned utslippene. Derfor senker denne regjeringen skatten på arbeid samtidig som vi årlig øker CO2-avgiften, slik at de som forurenser, må betale. I tillegg gir vi støtte til tiltak som kutter utslipp og bidrar til en grønnere sirkulærøkonomi.

La meg ta et eksempel på det: Hvert år kastes det enorme mengder mat i Norge, som tilsvarer utslippene til 375 000 bensinbiler. Det er ikke greit, og derfor har regjeringen satt som mål å halvere matsvinnet i Norge innen 2030. Jeg hadde selv nylig gleden av å besøke Matsentralen i Rogaland – flotte folk som tenker med både hodet og hjertet, og som står på for å redde overskuddsmat og gi til de vanskeligstilte. Regjeringen ga nettopp matsentralene en ekstrabevilgning på 7 mill. kr, som sikrer at vi får ned matsvinnet og bidrar til en bedre sirkulærøkonomi i stadig større deler av landet.

Vi må satse på et mer bærekraftig forbruk, og Høyre gleder seg til å diskutere den nye strategien for sirkulærøkonomi. Med Høyre i regjering skal vi jobbe for et bærekraftig velferdssamfunn som tar vare på klimaet, miljøet og artsmangfoldet.

Eva Kristin Hansen hadde her overtatt presidentplassen.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Jeg har merket meg at representanter fra regjeringspartiene så langt i debatten har gått opp og advart mot at en skal innføre nye avgifter og endre avgifter, som innebærer økte kostnader for næringslivet, og som er dårlig utredet og ikke ivaretar formålet.

Vel, det er en god oppsummering av den politikken som regjeringen selv har ført, som også har gjort at flere av de avgiftene som en har kommet med, og som har dukket opp i sene nattetimer gjennom forhandlinger i Stortinget, har kommet uten utredning og uten forvarsel for de næringsdrivende og for folk flest i Norge, som de berører.

Det var regjeringspartiene som kom med plastposeavgiften, ut fra en argumentasjon om at det skulle ivareta noen ideelle målsettinger. Så viste det seg ikke å være verken utredet eller fornuftig gjennomtenkt på en god måte, så en måtte gå tilbake på det.

Det var regjeringspartiene som kom med flypassasjeravgiften, som rammet arbeidsplasser i Norge, og som ikke har noen innretning for å ivareta miljøet, men for å skape flere inntekter til staten, der avgiftsbelastningen for dem som reiser med fly over lange avstander i Norge – der vi trenger fly for å ivareta det som er en viktig del av samferdselstilbudet og kollektivtilbudet i Norge – rammer hardere enn for dem som reiser på ferieturer til Det fjerne østen.

Vi må være villig til å bruke avgiftspolitikken til å gjøre endringer, men det skal skje gradvis, det skal skje kunnskapsbasert. Det er det som ligger til grunn for de forslagene som Senterpartiet er medforslagsstiller til i denne innstillingen.

Det som har skjedd under dagens regjering, er at avgiftspolitikken er brakt i vanry gjennom at en later som om en skal nå noen politiske mål. Men det som skjer i praksis, er at en kommer med stadig nye forslag for å få sitt eget regnestykke til å gå i hop – og sikre flere inntekter til statskassen. 5,4 mrd. kr ekstra er blitt tatt inn i avgifter hvert år under dagens regjering sammenlignet med det som var nivået under foregående, rød-grønne, regjering. Det er rekordhøye avgifter i Norge, på toppen av rekordhøye bompengepriser. I tillegg har en fått et mer usosialt skattesystem, noe som også bidrar negativt med hensyn til et bærekraftig forbruk.

Med det vil jeg ta opp det forslaget i innstillingen som Senterpartiet har alene, og de forslagene som vi har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Både verdens klima og verdens artsmangfold er under stort press. Vi må forbedre oss på alle områder for å sikre at verden blir et levelig sted i framtiden.

Det er ikke sånn at vi kan kildesortere oss ut av klimakrisen, det er dessverre ikke så enkelt. Den største jobben må gjøres av dem som har den største makten, sånn som folkevalgte, som kan ta beslutninger om hvor lenge vi skal drive med oljeboring, og sånn som folk som eier store selskaper, og som kan ta beslutning om hvordan de driver sin produksjon.

Vi er ikke i en klimakrise fordi befolkningen kjører for mye bil, men fordi politikerne har laget et samfunn der det mange steder er både enklest og billigst å kjøre bil.

Det at det krever mye av forbrukerne å ta miljøvennlige valg, er dessverre en tendens som vi ser overalt. I fjor høst, f.eks., tok jeg buss og tog fra Tromsø til Oslo. Det kostet meg dobbelt så mange penger som det ville gjort å ta fly, og reisen tok også nærmere et døgn lengre tid.

De forslagene vi behandler i dag, handler mye om at forbrukerne skal ta bedre vare på tingene de har, istedenfor stadig vekk å kjøpe nye. Her har vi også mye å gå på. Det å kjøpe nye ting går an overalt, mens reparasjoner ofte er mye mindre tilgjengelig. Faktisk er det bare ett sted i Norge der det går an å ta urmakerutdanning. De fleste som jobber som urmakere i Norge, har måttet flytte til Danmark eller til Sverige for å ta utdanningen sin. For at vi skal få fikset klokken, sekken eller skoene våre, må vi ofte bruke tid på å finne ut hvor det er mulig, stå lenge på venteliste og betale dyrt. Når samfunnet vårt er lagt opp sånn at det er vanskelig å ta miljøvennlige valg, er det ikke rart at det er sånn det slår ut.

Når vi ser på bevegelsene rundt oss, at flere og flere blir opptatt av miljøsakene og ønsker å ta gode valg i sitt liv, skal de ikke bli stoppet av at det er for tungvint. Tiden er overmoden for at vi hopper av karusellen for evig vekst i forbruk, engangsartikler og unødvendige produkter laget for å dekke konstruerte behov, og tar tilbake fornuften, som forteller oss at vi ikke må ha så altfor mye mer enn det vi trenger. Spesielt kan potensialet være stort i Urban Mining, som SV, Miljøpartiet De Grønne og Rødt foreslår at vi skal ha en egen stortingsmelding om, for å kartlegge hvordan vi kan … (presidenten klubber) – beklager, nå rekker jeg ikke å si mer, men jeg vil ta opp noen forslag.

Presidenten: Det skal representanten få lov til.

Solveig Skaugvoll Foss (SV) []: Takk, takk.

Presidenten: Representanten Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg kan melde, hvis noen lurer, at det er ikke lett å rekke alt som enslig stortingsrepresentant, men jeg er veldig glad for at jeg kan stå her og også fortelle hvorfor vi har fremmet forslag om et mer bærekraftig forbruk. Jeg tror de fleste her i salen kan være enige om tre ting:

For det første er ikke forbruket vårt bærekraftig i dag. FNs naturpanel sier klart og tydelig at dagens forbruksvekst er blant de viktigste driverne for natur- og miljøødeleggelser.

For det andre tror jeg de fleste kan være enige om at vi må forbruke smartere. Hvis vi gjenbruker, gjenvinner og deler mer vil vi redusere fotavtrykket vårt. Sirkulærøkonomien kan dessuten gi oss rundt 40 000 nye arbeidsplasser i Norge, er det noen rapporter som viser.

For det tredje betyr ikke stadig høyere BNP nødvendigvis lenger stadig høyere livskvalitet. I stedet for å jobbe mer, kjøpe mer og så kaste mer kan vi sette mer verdi på tid med venner og familie, på ren luft og fritid. Økt livskvalitet innenfor naturens tålegrenser er et bedre samfunnsmål enn økt forbruk.

Jeg har lyst til å spole to år tilbake da denne salen behandlet regjeringens stortingsmelding om avfall og sirkulær økonomi. Stortingsmeldingen hadde en presis problembeskrivelse: Måten vi forbruker på, skaper miljøproblemer. I kapittelet om avfallsforebygging står det f.eks.:

«Det er mange eksempler på at det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere produkter. Den lave prisforskjellen mellom reparasjon og nykjøp reflekterer ikke ressurs- og miljøbelastningene ved produksjon.»

– Det er godt formulert. Det kunne like gjerne godt stått i Miljøpartiet De Grønnes program som i en stortingsmelding fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Problemet er at regjeringen ikke har løst problemet som avfallsmeldingen beskrev så godt. Forslagene vi diskuterer i dag, er på ingen måte et forsøk på å rette opp det.

Vi politikere må gjøre det lett og lønnsomt å ta miljøvennlige valg – både for næringslivet og for forbrukere. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne en rekke endringer i skatte- og avgiftssystemet. Vi vil fjerne momsen på reparasjoner, og vi vil sikre forbrukerne en rett til å reparere. Vi vil ha en avgift på ressursuttak, vi vil sikre forbrukerne informasjon om klimagassutslipp og ressursforbruk i vareproduksjonen, og vi vil sette av midler til utlåns- og deleordninger i kommunene, og vi vil ha en miljøavgift på varer som er egnet for utlån og deling.

Å bygge om Norge til et moderne lavutslippssamfunn er blant de viktigste politiske prosjektene i vår tid. Med det tar jeg opp forslaget fra Miljøpartiet De Grønne og de forslagene vi har sammen med Rødt.

Presidenten: Da har representanten Une Bastholm tatt opp de forlagene hun refererte til.

Statsråd Ola Elvestuen []: Forslagsstilleren kom med en rekke forslag som skal bidra til et mer bærekraftig forbruk i Norge, og jeg deler fullt ut forslagsstillerens ønske og mål om et høyt ambisjonsnivå i miljøpolitikken. Det er nødvendig både for å få ned klimagassutslipp, ta vare på natur og også å redusere det overforbruket av ressurser vi i dag har i verden.

Vi må legge til rette for en bærekraftig forvaltning av naturressursene og en grønn næringsutvikling. Regjeringens arbeid for en grønn omstilling, overgang til en sirkulær økonomi og ambisiøse klimamål er svært viktig i den forbindelse. Jeg viser her til Granavolden-plattformen, hvor alle disse temaene er viktige pilarer. Samtidig ser vi det som viktig at de virkemidlene regjeringen gjennomfører, er treffsikre og vil bidra til å løse miljøproblemene vi står overfor.

Regjeringen er i gang med å utarbeide en nasjonal strategi for sirkulær økonomi. Kjernen i den sirkulære økonomien er ressurseffektivitet i bred forstand. En nasjonal strategi vil etter min vurdering gi det beste utgangspunktet for å realisere en grønn økonomi, som utnytter ressursene bedre. Viktige elementer i denne strategien vil være økt vekt på produktutforming, delingsøkonomi, tjenesteinnhold og utnyttelsen av avfallsråstoff til nye produkter. Dette vil redusere presset på naturressursene og kunne gi nye forretningsmodeller, økt lønnsomhet for virksomheter som griper mulighetene og gi nye arbeidsplasser.

Forslagsstilleren har en rekke forslag som berører avgiftssystemet. Finansdepartementet er forelagt disse spørsmålene og viser til at miljøavgifter må rettes mest mulig direkte mot det miljøproblemet de er ment å treffe, og det må være mulig å avgrense og gjennomføre dem med akseptable administrative kostnader for både avgiftsmyndigheten og næringslivet. De avgiftsforslagene forslagsstilleren kommer med, vil kreve omfattende utredninger først, og regjeringen er ikke klar til å gå videre med disse spørsmålene i denne omgang.

Forslagsstilleren har også en rekke forslag for å styrke forbrukernes rettigheter, bidra til at vi får bedre produkter med høyere kvalitet, lengre levetid, som lettere kan gjenvinnes og som er mer reparerbare. Jeg er enig i at vi ønsker bedre produkter med mindre innhold av farlige stoffer og som er mer sirkulære. Samtidig har vi inngått en rekke avtaler med andre land som er viktig for norsk næringsliv og for Norge. Både EØS-avtalen og WTO-avtalen gir oss forpliktelser som kan gjøre det vanskelig å lage særnorske produktreguleringer. Det er derfor også viktig at vi fortsetter det viktige påvirkningsarbeidet vi gjør overfor EU og i de internasjonale miljøkonvensjonene for å bidra til at ikke bare Norge, men også resten av verden får et best mulig internasjonalt produktregelverk.

Regjeringen jobber nå med en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi. Flere av de temaene forslagsstilleren kommer med, vil bli drøftet i denne strategien.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ingrid Heggø (A) []: Eg lytta nøye til innlegget frå statsråd Elvestuen, og eg klarte ikkje å høyra at han sa noko om det forslaget som ligg inne frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt. Difor vil eg gjerne gje att det forslaget:

«Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som skal foreslå hvordan det materielle forbruket kan reduseres, innenfor en fordelingsmessig og sosial profil, hvor blant annet avgifter, opprettelse av flere utlånsordninger for forbrukervarer som egner seg for utlån, styrking av forbrukerkjøpsloven, og systemer for gjenbruk og resirkulering ses i sammenheng og bidra til lavere forbruk.»

Kva i dette forslaget er statsråden mot?

Statsråd Ola Elvestuen []: Det er mange ting her som vi skal se på. Men der vi er nå – og det som er regjeringens arbeid – er at vi skal legge fram en strategi for sirkulær økonomi, og da vil også mange av disse temaene være en del av det. Så grunnen er ganske enkelt at vi har hatt en avfallsstrategi, og nå skal vi gjennom en strategi for sirkulær økonomi. Det er det vi bør konsentrere oss om, for så å legge til rette for at vi får bedre ressursutnyttelse, og at vi reduserer klimagassutslipp og andre miljøkonsekvenser av et unødig forbruk.

Ingrid Heggø (A) []: Er det då riktig oppfatta at statsråden ikkje er mot noko av det som står i det forslaget eg refererte?

Statsråd Ola Elvestuen []: Dette forslaget handler jo om at man skal sette ned et utvalg. Jeg mener det ikke er riktig. Jeg mener at vi nå skal jobbe for den saken vi har om sirkulær økonomi, og det er der vi nå bør konsentrere kreftene, gjennomføre det slik som vi har planlagt, og så komme tilbake med resultatet av det.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Venstre fremmet flere ganger – mens de var i opposisjon – forslag i sine alternative budsjett til en flypassasjeravgift der det var vesentlig høyere avgift på lange utenlandsflyvninger enn på flyvninger i Norge. Den innretningen som kom på flypassasjeravgiften i Norge, var stikk motsatt. Det ble høyere avgift for dem som flyr innenlands, fordi det er begge veier, sammenliknet med lange utenlandsreiser. Mener statsråden – i et klima- og miljøperspektiv – at den innretningen som flypassasjeravgiften fikk, ikke er egnet til å nå målsettingene knyttet til klima, og at den derfor burde vært innrettet på en annen måte?

Statsråd Ola Elvestuen []: Når det gjelder flytransport, tror jeg man må gjøre mange ting samtidig. Vi må også gjøre det vi kan for å gjøre selve reisen mer miljøvennlig. Nå får vi fra neste år også inn et krav om avansert biodrivstoff i flytransporten. Vi må jobbe videre med elfly og få det i gang på våre kortbanenett. Vi må se på bedre alternativer og bli bedre på jernbane i Sør-Skandinavia. Og innretningen på flypassasjeravgiften endres da slik at det vil bli større avgifter på flyvninger ut av EØS enn innenfor EØS.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg syntes det var veldig uheldig da vi for over to år siden fikk en stortingsmelding om avfall og sirkulær økonomi, som viste seg bare å handle om avfallshåndtering. Vi får vite at det skal komme en strategi om sirkulær økonomi, men det er uklart hva som vil bli omfattet av den. Jeg tror at de omveltningene som skal til for at gjenbruk, gjenvinning og deling blir regelen og ikke unntaket i Norge, er så pass store at vi kommer til å trenge mer enn en strategi fra regjeringen for å kunne gå igjennom alle de virkemidlene som trengs. Blant annet er den komiteen som er samlet i salen akkurat nå, interessert i skatte- og avgiftssystemet for å få dette til. Et av forslagene vi behandler i dag, handler om å oppdatere avgiftssystemet, belønne det å bruke gjenvunne materialer framfor jomfruelige materialer, som er noe av det som både koker kloden og fordriver arter. Hva synes statsråden om de tiltakene?

Statsråd Ola Elvestuen []: Å bruke skatter og avgifter har Venstre alltid vært for, også for å få bedre miljøresultater.

Ellers er jeg ikke enig i at det er negativt at vi kom med en avfallsmelding. Jeg tror det var viktig at vi fikk de vedtakene – og så må vi gå videre med å få på plass en sak om sirkulær økonomi. Jeg ser ingen motsetning mellom det og det at vi nå jobber med en strategi. Det er ingen tvil om at det å se potensialet som hele tiden må videreutvikles for en sirkulær økonomi, er en stor oppgave. Nå får vi en strategi, og det er noe som vi og andre land må jobbe med i flere år framover. Det å se på avgifter vil være en del av virkemiddelapparatet man må bruke, men utover det vil det være en diskusjon som dukker opp når de enkelte budsjetter også legges fram.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg mente egentlig spørsmålet ganske presist – ikke bare om han synes dette er positivt. Det jeg gjerne skulle hatt svar på, er for det første: Kan vi forvente at regjeringen i en strategi om sirkulær økonomi også behandler hvorvidt man kan gjøre endringer i avgiftssystemet for å gi fordeler til bruk av gjenvunne materialer framfor jomfruelige materialer? Det er det første spørsmålet. Det andre spørsmålet mitt er om statsråd Ola Elvestuen også støtter en sånn bruk av avgiftssystemet, noe store deler av avfallsbransjen og de som daglig jobber med disse materialene, også etterspør.

Statsråd Ola Elvestuen []: I hvor stor grad det blir en del av strategien, må vi se etter hvert som den utformes. Man vil måtte se på virkemidler, og da vil dette også være en del av det. Men selve beslutningene vil måtte tas i forbindelse med budsjett.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.