Stortinget - Møte torsdag den 13. juni 2019

Dato: 13.06.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 367 S (2018–2019), jf. Dokument 8:134 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 5 [16:48:00]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Une Bastholm om barnevennlig transport i by og bygd (Innst. 367 S (2018–2019), jf. Dokument 8:134 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Arne Nævra (SV) [] (ordfører for saken): Vi skal i dag debattere et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne som inneholder konkrete forslag om hvordan ambisjonene i Barnas transportplan kan styrkes. Det er et viktig representantforslag. En samlet komité sier at initiativet om å lage en egen transportplan for barn er positivt, og komiteen støtter at barn for første gang fikk en egen transportplan i forbindelse med Nasjonal transportplan for 2018–2029, altså inneværende transportplan.

Komiteen sier at hovedmålet med Barnas transportplan er å utvikle et transportsystem som ivaretar hensynet til barn og unge på en god måte, og komiteen forutsetter at Barnas transportplan oppdateres i forbindelse med rulleringen av Nasjonal transportplan i 2021. Det er en pågående prosess akkurat nå.

Så langt er alt vel og bra. Men så må jeg for egen del, som SV-representant, si at der er det takk og farvel til enigheten, for når det gjelder konkrete tiltak for å ta barn og unge i transportsystemet mer på alvor, framfor biltrafikk og bygging av motorveier, hopper de største partiene fort av, og spesielt regjeringsfraksjonen. De vil ikke være med på viktige forslag som SV og Miljøpartiet De Grønne står bak. Det er realiteten.

Transportøkonomisk institutt har kritisert Barnas transportplan for å være lite konkret, og for bare å referere til allerede etablerte mål. Det er klart det er lett å referere til litt svulstige mål som ikke er konkrete – sånn er det. Og de satsingene som da burde ha vært konkrete, uteblir. Planen legger opp til 200 mill. kr i tilskudd til kommunale gang- og sykkelveier per år. Det gir noe slikt som 20 kilometer med gang- og sykkelveier i året – ikke noen særlig stor satsing når vi tenker på at det er betydelig mer satsing på motorvei, som er litt mer kostbart per meter. Det sies heller ikke noe om hvordan man skal rigge og innrette disse tilskuddene for å få en slags barneprofil, som jo er hensikten med den planen.

Når Barnas transportplan i så liten grad er prioritert gjennom nasjonale bevilgninger og tiltak, er det kanskje heller ikke så lett å følge opp for lokale politikere, enten de er fra fylker eller – spesielt – kommuner. SV mener det er nødvendig med en nasjonal samferdselspolitikk som i langt større grad enn i dag prioriterer barnas trygghet framfor bilbruk. Et mer barnevennlig transportsystem vil også være et tryggere, mer miljøvennlig og bedre transportsystem for alle.

Det krever forslag som vi reiser, og de forslagene går inn på både arealplanlegging, lavere fartsgrenser i byer og tettsteder samt rimeligere kollektivtransport for alle barn, ikke bare dem under 16 år, osv. Det er på denne bakgrunn jeg legger fram våre forslag i innstillinga.

Presidenten: Representanten Arne Nævra har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kirsti Leirtrø (A) []: Her behandler vi et representantforslag fra representanten Une Bastholm om barnevennlig transport i by og bygd. Dette er et viktig tema, og forslaget inneholder mange gode, konkrete tiltak og satsinger for hvordan ambisjonene i Barnas transportplan kan styrkes. Trafikksikkerhetstiltak og hensynet til barn og unges transportbehov bør få større fokus.

Forslagsstilleren har helt rett: Altfor mange barn opplever tett trafikk og høy hastighet langs skoleveien sin. Arbeiderpartiet mener dog at arbeidet med Nasjonal transportplan, som Barnas transportplan er en del av, er stedet hvor vi konkretiserer tiltak – selv om argumentet for de konkrete forslagene er Transportøkonomisk institutts kritikk av at Barnas transportplan er altfor lite konkret. Vi vil likevel komme tilbake til de mange gode forslagene når vi behandler Nasjonal transportplan. Dette gjør vi fordi det i arbeidet med Nasjonal transportplan både utarbeides analyser og gjøres vurderinger av faginstanser av hvor vi har lyktes med tiltak for å nå Stortingets vedtatte ambisjoner – og hvor vi ikke har lyktes. Ikke minst blir forslagene sendt ut på høring. Dette er funn som det er viktig å ta med seg for å gi riktig medisin. Da bør man kunne få en grundig og helhetlig plan, og ikke minst forutsigbarhet og langsiktighet.

En del av forslagene mener vi, i likhet med statsråden, er et kommunalt og fylkeskommunalt ansvar. Men mye av det kan det også være riktig å ha nasjonale standarder for.

Vi har også fått en henvendelse fra Trygg Trafikk, hvor de støtter de fleste forslagene. De sier også at planene for Barnas transportplan i NTP-arbeidet er ukjent for dem, selv om Samferdselsdepartementet er godt i gang med rullering av NTP.

Derfor håper vi at statsråden i dag kan svare ut hvordan arbeidet med Barnas transportplan er tenkt i NTP-arbeidet.

Helge Orten (H) [] (komiteens leder): Jeg tror samtlige parti i denne salen er opptatt av at barn og unge skal ha det trygt og sikkert der de bor, til og fra skole og fritidsaktiviteter og i trafikken for øvrig. I arbeidet med Nasjonal transportplan for 2018–2029 ble det for første gang etablert en Barnas transportplan som en integrert del av NTP. I Granavolden-plattformen blir det også slått fast at dette arbeidet skal videreføres og utvikles i den kommende rulleringen av Nasjonal transportplan.

Dette har vært et nybrottsarbeid, og det er naturlig at det ved neste rullering vil bli vurdert ytterligere tiltak for å gjøre det tryggere for barn i trafikken. Dette arbeidet må gjøres i nært samarbeid med kommuner og fylkeskommuner samt frivillige lag og organisasjoner. Det er mange som er gode bidragsytere i dette arbeidet.

Forslagsstiller kommer med mange forslag. Noen av dem er et direkte statlig ansvar, andre ligger til kommune og fylkeskommune å avgjøre. Jeg har tillit til at representantene i kommunestyrene og fylkestingene er sitt ansvar bevisst og ser verdien av trygge forhold for barn og unge, og at dette er noe de tar hensyn til i sine prioriteringer.

Når det gjelder de forslagene som ligger til statlig nivå, har statsråden på en utførlig måte gjort rede for regjeringens syn i brev av 14. mai 2019. Jeg har ikke noe å tilføye ut over det som framgår av det brevet.

For øvrig må også tiltak rettet mot barn og unge ses i en større sammenheng og prioriteres ut fra en helhetlig vurdering i Nasjonal transportplan. Den rulleringen er godt i gang, og vi vil fra vår side legge stor vekt på arbeidet med Barnas transportplan og konkrete tiltak knyttet til det. Samtidig er det viktig å støtte opp omkring frivillige lag og organisasjoner og særlig det holdningsskapende arbeidet. Det er satt et mål om at åtte av ti barn skal velge å gå eller sykle til skolen. Det krever fysisk tilrettelegging og god trafikkopplæring. Til det siste har Trygg Trafikk spilt en viktig rolle over mange år.

Tilrettelegging for barn og unge i trafikken er en god investering i framtida. Vi vil fortsette å prioritere dette i arbeidet med Nasjonal transportplan og i et nært samarbeid med kommuner, fylkeskommuner og frivillige lag og organisasjoner.

Tor André Johnsen (FrP) []: At vi skal ha trygge og sikre skoleveier for barn og unge, tar heldigvis de fleste i denne salen som en selvfølge. Der er det stor enighet.

Jeg må si at når det gjelder de konkrete forslagene som Miljøpartiet De Grønne er inne på her, er det litt sånn typisk Miljøpartiet De Grønne-politikk og typisk Miljøpartiet De Grønne-forslag. Det er nei til alt som har med bil å gjøre, og ja til alt som ikke har med bil å gjøre, og som vil gjøre det vanskelig å kjøre bil og gjøre hverdagen for bilistene enda mer ubehagelig og komplisert.

Hvis en går inn på noen av disse punktene, er noen av dem faktisk bra, men så er det noen som er helt ekstreme når det gjelder bilfiendtlighet eller negativ holdning til å legge til rette for trygg og sikker biltransport i Norge.

Til punkt 1, f.eks., at en skal prioritere sykkel- og gangvei i stedet for bygging av ny motorvei: Det er ikke noe enten eller. Dagens regjeringen viser at begge deler faktisk er mulig. Vi har en massiv satsing på å bygge sykkel- og gangveier, og vi har en massiv satsing på å bygge trygge, sikre firefelts motorveier, noe som igjen har ført til at vi er på verdenstoppen når det gjelder lavt antall dødsulykker – heldigvis. En må tilbake til rett etter krigen for å få så gode, positive og lave ulykkestall.

Det har vist at det fungerer. Det er mulig å få bygd enda flere sykkel- og gangveier uten å bruke mer penger. Det trenger ikke å gå på bekostning av motorveiprosjekter, som er viktig for å knytte regioner og landsdeler sammen og få bedre bo- og arbeidsmarkedsregioner. Det er mulig å bygge enklere og billigere standard for å få bedre trafikksikkerhet, folkehelse og framkommeligheten for sykkel og gange. Det har vi gjort. Når det gjelder rv. 3, har samferdselsministeren gitt klar og tydelig instruks til Statens vegvesen om å bygge en enklere sykkel- og gangvei for bedre folkehelse og bedre trafikksikkerhet.

Til det å gjøre om gater til lekeplasser – punkt 2 i forslaget – og ballbinger og lage grønne oaser i sentrumskjerner: Det minner meg nesten litt om en slags barnefilm – at det er så koselig og fint på bygda. Jeg er overrasket over at De Grønne ikke prioriterer å flytte ut på bygda hvis de savner de grønne, friske, fine lungene. Det er det mer enn nok av i hele Norge.

Når det gjelder punkt 3, å redusere fartsgrensen fra 50 km/t til 40 km/t og til 30 km/t i byområder: Jeg lurer litt på om De Grønne ikke har vært utenfor Oslo. I Oslo har det blitt mange 30 km/t-soner, men i de fleste andre byer i Norge er det også 30 km/t-soner i sentrum. Disse punktene er faktisk gjennomført for lenge siden.

Og så har en punkt 5. Det er ganske ekstremt å innføre nasjonale kriterier eller retningslinjer for bilfrie soner rundt alle skoler. Hvordan skal folk på bygda da komme seg på skolen?

Bengt Fasteraune (Sp) []: Jeg synes mange av forslagene som er fremmet, har gode intensjoner – oppriktige og ærlige intensjoner om å gjøre hverdagen for unge bedre – men det tror jeg de fleste andre har også. Man ønsker å oppdatere Barnas transportplan med nye, konkrete tiltak og satsinger som prioriterer hensynet til barn og unge i transportsystemer framfor biltrafikk og bygging av nye motorveier.

Initiativet om å lage en egen transportplan for barn er positivt. Vi støtter at barn fikk en egen transportplan for første gang i forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–2029. Som komitélederen refererte til, er det et arbeid man jobber med ved neste revidering, og det er viktig at det kommer tydelige signaler på at det er prioritert.

Det er avgjørende å sikre et transportsystem som er trygt for alle. Vi støtter intensjonen om å sikre barn trygge skoleveier. Forslagsstillerne mener en endring i opplæringsloven og i rammeplanen for barnehagene for å sikre trygge skoleveier er viktig, og det foreslås en del konkrete tiltak i forbindelse med det.

Barn og unge skal ferdes trygt og sikkert der de bor, til og fra skole og fritidsaktiviteter og i trafikken for øvrig. Det som er viktig, er at utfordringene man omtaler i forslagene, må være en del av hverdagen for alle politikere på både kommune-, fylkes- og stortingsnivå. Dette er ting som gjelder hverdagen. Det er folkehelsetiltak. Fysisk aktivitet er svært viktig – at folk unngår å bli kjørt til skolen, men kan gå, sykle og ferdes trygt. Det er like viktig i byområder som ute i distriktene.

Senterpartiet mener det er viktig å videreføre denne satsingen i arbeidet med rulleringen av Nasjonal transportplan, og ønsker sterk medvirkning fra kommuner og fylkeskommuner, frivillige lag og organisasjoner og andre som har interesse av å bidra til en trygg hverdag for barna.

Det er også et mål at åtte av ti barn skal velge å gå eller sykle til skolen. Vi ønsker ikke at staten gjennom lover skal regulere dette ned til minste detalj. Dette dreier seg i større grad om å få til et folkelig engasjement og om vilje til å prioritere ressurser.

Det er ikke noe motsetningsforhold mellom å bygge nye og moderne veier og arbeidet med trafikksikkerhet. Tvert imot har trafikksikkerhet høy prioritet i arbeidet med nye veiprosjekter. I tillegg legges det til rette for at flere kan bruke kollektivløsninger, gå eller sykle i forbindelse med utbygging av byområdene. Det er viktig å fokusere på trafikksikkerhetstiltak og ta hensyn til barn og unge. Det trengs et godt kollektivtilbud i hele landet som gjør det enkelt og rimelig å reise raskt og klimasmart.

Jon Gunnes (V) []: Ulykkestallene for både barn og voksne har gått kraftig ned de siste årene, så det kan ikke være noen tvil om at mye av politikken og trafikkløsningene som har blitt valgt, har vært suksessrik. Kommuner, fylkeskommuner og nasjonale retningslinjer er helt klare på at det er gruppen barn og skoleungdommer som skal prioriteres når det gjelder trafikksikkerheten. Jeg må berømme kommunene for at de tar dette på alvor og virkelig er opptatt av det, særlig når det er bygging av nye skoler og man får til en trafikksikker sone, noe Miljøpartiet De Grønne er svært opptatt av at skal innføres. Det er vanskeligere i allerede tettbygde områder med gamle skoler, men det er helt klart mulig å løse, så jeg setter pris på at noen går foran for å påpeke utfordringene man har.

Jeg er helt sikker på at Samferdselsdepartementet og hele vårt apparat, Statens vegvesen og flere med dem, er helt klar over at det fortsatt er utfordringer, og at vi må investere enda mer penger for å finne gode løsninger. Det er mer og mer en erkjennelse at fart dreper. Da må vi bruke skiltingen og fartsdempingen stadig mer der barn og ungdom ferdes.

Det er en arena jeg vil nevne. Jeg drar mye rundt på idrettsstevner, og der er det mye biler. Der har man ikke kommet like langt som man har gjort på skoler og kanskje også andre opplevelsesområder. På idrettsarenaer blir det en veldig opphopning på kort tid. Mange skal inn samtidig og ut samtidig, og der har vi nok noe mer å lære med hensyn til logistikken rundt det og ikke minst vektleggingen av trafikksikkerhet. Jeg tror de fleste som skal på et idrettsarrangement, har både evne og mulighet til å gå en del i stedet for å kjøre helt fram. Jeg ser fram til at vi videreutvikler disse systemene, og til det videre arbeidet med trafikksikkerhet.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg mener det bør være et prinsipp som står øverst i neste Nasjonal transportplan, og det er følgende: En by som er bra for barn, den er bra for alle.

To av fem barneskoleforeldre mener at skoleveien er utrygg på grunn av tett trafikk og høy hastighet. De Grønne vil gjøre samferdselspolitikken i Norge miljøvennlig og barnevennlig fordi barns bevegelsesfrihet trenger miljøvennlige transportformer som gange, sykkel og kollektiv, fordi barn rammes hardere enn voksne av forurenset luft fra biltrafikk og – selvfølgelig – av klimaendringene, og fordi bilens dominans har gitt oss trafikkfarlige nærområder og utrygge skoleveier.

Derfor bør også Barnas transportplan bli oppdatert med nye, konkrete tiltak og satsinger som prioriterer hensynet til barn og unge i transportsystemet – foran biltrafikk og bygging av nye motorveier. Manglende gang- og sykkelvei, fortau og fotgjengerfelt må prioriteres foran bygging av nye motorveier. Det er her politikken ligger, selv om det er hyggelig at enkelte i salen tror at samferdselsbudsjettet er uendelig. For øvrig tusen takk til representanten fra Fremskrittspartiet for å gjengi alle Miljøpartiet De Grønnes forslag så jeg slapp å gjøre det.

Vi er enige med Trygg Trafikk i at dette arbeidet må skje i utarbeidelsen av Nasjonal transportplan fram mot 2021. Det er jo nettopp i NTP i dag at ikke hensynet til barn og unge i transportsystemet blir satt først.

Jeg vil gjerne lese opp en tilbakemelding på forslaget vårt, som vi fikk fra Trygg Trafikk. Den begynner sånn:

Så bra at dere setter politisk fokus på barnas sikkerhet i trafikken. Kudos fra oss i Trygg Trafikk til dere i Miljøpartiet De Grønne. Dette er et viktig samfunnsansvar og de voksnes ansvar, en viktig forutsetning for at flere kan kunne velge å sykle og gå til skolen og ellers, noe som igjen er bra for helse og miljø. Det er også flott at dere har et bredt perspektiv, med fokus på både infrastruktur, fartsgrenser og opplæring.

Hva gjør Stortinget med vårt konkrete forslag, som Transportøkonomisk institutt og Trygg Trafikk mener er nødvendig? Jo, partiene understreker at dette er viktig, men stemmer imot – jo, takk. Takk i hvert fall til SV, som i innstillingen fremmer samtlige av De Grønnes tolv forslag. Men det er altså helt utrolig at verken regjeringspartiene, Arbeiderpartiet eller Senterpartiet benytter anledningen til å støtte eller fremme ett eneste eget forslag til hvordan Norge skal styrke hensynet til barn og unge i transportsystemet, særlig i tettbygde strøk. Det betyr vel at de representantene er fornøyd med situasjonen sånn som den er i dag, og da bare konkluderer jeg med at det er på høy tid at byene får mer plass i transportdebattene i Stortinget.

Statsråd Jon Georg Dale []: Representanten frå Miljøpartiet Dei Grøne understreka for så vidt litt av det som er hovudkritikken òg frå regjeringspartia til forslaget, om barnevenleg transport for barn og unge i bygd og by, at det stort sett er byfokus frå Miljøpartiet Dei Grøne. Det er ei av svakheitene i forslaget, slik det framstår i dag – og også i dei forslaga som i sum vert føreslått frå Sosialistisk Venstreparti.

Trafikksikkerheitsarbeid er umåteleg viktig, og spesielt ungane våre er sårbare i trafikken. Difor har vi teke mange nødvendige grep dei siste åra, som også begynner å gje resultat. Vi var den fyrste regjeringa som laga ein eigen Barnas transportplan då ein laga den førre NTP-en. Det var eit tidsskilje mellom dagens regjering og alle føregåande regjeringar då ein gjorde det. Det var vi som for fyrste gong på over 30 år laga ei eiga stortingsmelding om trafikksikkerheit. Også det begynner å gje resultat.

I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg, som no gjeld fram til 2021, vil ein gjennomføre og operasjonalisere mange av dei forslaga som også er tekne inn i Nasjonal transportplan. Eg viser vidare til dei svara eg har gjeve komiteen for ein meir detaljert gjennomgang både av det og av dei forslaga som er fremja frå Miljøpartiet Dei Grøne og SV her i dag.

Vi begynner å få resultat. I Noreg er det slik at farten på motorvegane går opp, men talet på drepne og hardt skadde i trafikken går heldigvis ned. I Noreg er det slik at veginvesteringane og kollektivinvesteringane går massivt opp, mens uhella og alvorlege ulukker vert færre. Det viser at det er mogleg å kombinere nødvendig utbygging av infrastruktur med viktige gjennomføringar på trafikksikkerheitsområdet. Det som er svakheiter bl.a. i desse forslaga, er at ein ser ut til å tru at alle kan sykle eller gå til jobben, til skulen om ein under er 18 år. Det er ikkje sant. Utbygging av rassikringsprosjekt bidreg til trygg skuleveg for mange i landet vårt. Det har ikkje forslagsstillarane fokusert særleg på.

Vegens tilstand har i mange herrens år vore utgangspunktet for mange alvorlege trafikkulukker. Difor betyr det noko at vi bruker pengar på å redusere vedlikehaldsetterslepet på norske vegar for fyrste gong på fleire tiår – det er gjort kvart år i denne regjeringsperioden. I sum lukkast vi med både trafikksikkerheitsarbeidet og nødvendig utbygging av infrastruktur. Det gjer vi fordi vi har handtert og handterer desse spørsmåla som ein del av transportplanlegginga vår i tidlegare og i komande transportplanar – det er det som kjem til å gje dei beste resultata også framover.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kirsti Leirtrø (A) []: Nå er arbeidet med og planleggingen av neste Nasjonal transportplan i gang. Trygg Trafikk har etterspurt prosessen rundt arbeidet med Barnas transportplan. Det er ukjent for dem hvordan dette er tenkt lagt opp. Spørsmålet er kort og godt: Hvordan skal arbeidet med Barnas transportplan bli, og blir det en ny Barnas transportplan?

Statsråd Jon Georg Dale []: Svaret på det siste er at konklusjonane skal vi trekke når vi lagar ny NTP. Men eg meiner at når vi har starta det arbeidet som vi gjorde i den NTP-en vi er inne i, og skal vidareføre fram til 2029, som er ei utviding med ytterlegare fire år, skal det godt gjerast om det ikkje vert ein ny Barnas transportplan, slik vi har i dag. Det trur eg er det lengste eg skal gå før eg har konkludert i det å varsle ein stø kurs på det.

Det viktigaste som no skjer, er at vi kjem mykje tidlegare i inngripen med ein av dei største vegeigarane vi har i landet, ein av dei største kollektivtrafikkdrivarane vi har i landet, nemleg det regionalt folkevalde nivået. Involveringa av dei eitt år før normalt i NTP-arbeidet, bidreg òg til at vi kan få til betre løysingar på tvers av forvaltingsnivået. Difor har eg lyst til å gje Arbeidarpartiet ros når dei i dag i det alt vesentlege sluttar seg til forslaget frå regjeringspartia om ikkje å vedta alt dette. Det er når vi løyser ting heilskapleg vi får best resultat. Det tener Arbeidarpartiet til ære at dei bidreg til det i dag.

Arne Nævra (SV) []: Sjølsagt er det sånn at skadene i trafikken er gått ned med firefelts motorvei. Det er statsråden og jeg enige om. Når man bruker så mange milliarder på motorveier, og man kjører i én retning med midtdeler/midtfelt, er det klart at skadene går ned. Det er opplagt. Den sannheten behøver da ikke å gjentas så ufattelig mange ganger. Noe av den samme effekten hadde vi vel fått med to- og trefelts veier med midtdeler mange steder, tror jeg. La nå det ligge – det kommer vi tilbake til i andre debatter.

Poenget her er bl.a. tettsteder, hvor vi har skoler. Veldig ofte er det tilfellet. Det er små lokalsamfunn hvor det er en skole, og da er det bl.a. spørsmål om hastighet, og det er spørsmål om skoleskyss. Veldig ofte er det trafikk skapt av foreldre som kjører barna til skolen. Da er f.eks. forslagene nr. 3 og 8 interessante. Kan ikke statsråden tenke seg å opprette trafikkfrie soner rundt skolene?

Statsråd Jon Georg Dale []: Forslaga er tilpassa ein del av landet og ikkje heile. Å lage retningslinjer for det trur eg er ei dårleg løysing. Mange plassar i landet kjem elevane til skulen i skulebuss. Om vi ikkje skal få køyre buss innåt skulen, men sleppe ungane laus i trafikken, er det ein dårleg idé. I sum meiner eg at den beste måten å oppnå trafikksikkerheitsresultat på, er å ta dette inn i den heilskaplege transportplanlegginga, og det er det eit breitt fleirtal på Stortinget i dag sluttar seg til. Det trur eg er gjennomgåande fordi ein har sett at det er det som over tid gjev best resultat. Men det er noko vi gjer heile tida. Vi reviderte nyleg fartsgrensekriteriet fordi vi i større grad legg vekt på aktiviteten langs vegen, noko som f.eks. bidreg til at farten i og rundt skulane vert sett ned veldig mange plassar – effektive grep for å gjera det tryggare for barna å ferdast til og frå skulen.

Det gjer vi innanfor rammene av transportplanlegginga i Nasjonal transportplan. Det gjev resultat, og det er den måten vi må gjere det på også framover.

Arne Nævra (SV) []: Da kan jeg rett og slett betrakte disse forslagene vi har her som ganske gode innspill til statsrådens jobb med Nasjonal transportplan, som han rullerer for tida.

Da gjelder neste spørsmål, helt sånn konkret, et forslag: Blant alle de forslagene som nå er lagt fram, foreslår vi å innføre et nasjonalt krav om at alle barn skal kunne sykle trygt til skolen. Man skulle tro at det var opplagt, men det er ikke det. Jeg ser at på tettsted etter tettsted er det ikke lagt til rette for sykling til skolen. Det er et konkret forslag om at vi lager retningslinjer for det, rett og slett et krav som kommunene må ta med inn i arealplanleggingen. Vil statsråden ta med seg forslag nr. 8 inn i den NTP-rulleringen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Om det var slik at retningslinjene oppheva naturlovene i Noreg, skulle eg gjerne sett på det. Men at alle skal ferdast trygt langs skulevegen, anten det er syklande eller gåande, er dessverre for mange i dette landet ein utopi. Heime er det 15 km til skulen. Det er ikkje eit alternativ å gå. Og om vi skal dit, passerer vi rasoverbygga, men det har vi ikkje alle plassar. Det er ein risiko å ferdast på vegane mange plassar i distrikta. Det er den vi må eliminere, og det er det SVs forslag ikkje tek innover seg. Det er fleire forslag som det er naturleg at vi også vurderer i NTP-arbeidet, som er tilpassa byområda. Det erkjenner eg. Ein del av desse forslaga er tilpassa byområda, og det er naturleg at vi også vurderer dei når vi skal operasjonalisere Nasjonal transportplan framover. Ein del andre forslag er i det heile ikkje tilpassa det landet vi bur i, og det er også difor desse forslaga vert stemte ned i dag av eit solid fleirtal på Stortinget.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Vi støtter forslaget om ikke å stemme for alle disse forskjellige tiltakene, selv om vi har sagt at intensjonene er gode. Det som er viktig, er holdningsskapende arbeid og å få barn til å forstå og skjønne hvordan de skal oppføre seg i trafikken, og ikke minst også at man sammen med foreldrene prøver å få til slike rent praktiske løsninger som statsråden selv refererte til i det forrige svaret.

Et konkret spørsmål: I forbindelse med omorganiseringen av Vegvesenet blir det muligens en annen struktur på trafikkstasjoner og slike ting. En del av dem som jobber der, har ofte blitt brukt lokalt, til å møte opp på skoler, vise seg fram i uniform og fortelle om viktigheten, gjerne sammen med politiet og Trygg Trafikk. Mener statsråden at denne omorganiseringen kan forringe et slikt tilbud, eller tror han at det kan være noe man kan spille på lokalt i framtiden også?

Statsråd Jon Georg Dale []: Aller først: Ny organisering er ikkje vedteken. Eg har fått eit forslag frå Statens vegvesen som no vert vurdert i departementet. Eg kjem tilbake til det på eit seinare tidspunkt, når vi har gjort vurderinga av det.

Punkt to: Eg har ikkje tenkt å la trafikksikkerheitsarbeidet verte skadelidande av det. Eg legg til grunn at det arbeidet som Statens vegvesen gjer i lag med frivillige organisasjonar, politiet og andre aktørar, kjem til å vere ein viktig del av trafikksikkerheitsarbeidet også framover.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg synes det er helt fantastisk imponerende å høre statsrådens allergi mot å ha et byfokus i samferdselspolitikken. Det er altså et krav til ethvert forslag man debatterer i dette Stortinget, at det skal passe i enhver krok av Norge for at det skal være relevant for samferdselsministeren å støtte det. Norge urbaniseres, og det hjelper ikke da at regjeringen gjennomfører flere sentraliserende reformer. 82 pst. av Norges befolkning bor i byer og tettbygde strøk. Over én tredjedel av alle nordmenn bor i de fem største byene i Norge – én tredjedel! Så det hadde vært hyggelig om samferdselsministeren også ønsket å være minister for alle barna som bor i disse tettbygde strøkene og ønsker å sykle til skolen, men hvor sykkelveien ikke er trygg nok, bl.a. på grunn av hvordan man prioriterer pengene på samferdselsbudsjettet nasjonalt.

Spørsmålet mitt er jeg fristet til å stille slik: Hvordan kan det være et angrep på noen i Norge for en gangs skyld å ha et transportforslag som fokuserer på byen?

Statsråd Jon Georg Dale []: Eg er glad for at Miljøpartiet Dei Grøne er ærlege på at dette representantforslaget, som dei kallar «om barnevennlig transport i by og bygd», ikkje er noko anna enn ei flott overskrift utan realitetar i seg. Dette er eit byforslag – det er fint, det kan vi diskutere med det utgangspunktet. Men då kan ein ikkje leggje opp til forslag som skal gjelde for heile landet som ikkje tek opp i seg at Noreg ikkje ser ut slik som det gjer innanfor Ring 3 i Oslo. Det hadde vore frigjerande dersom Miljøpartiet Dei Grøne tok inn over seg det.

Det betyr ikkje at alle forslag om forbetringar for folk i byen er uvesentlege, men det er difor eg seier at dei kan vi gjennomføre. Fleire av dei vert gjennomførte. Det er f.eks. difor vi no i mange område legg større vekt på å ta ned farta i nærleiken av skular, barnehagar eller andre aktivitetar som aukar risikoen for at borna våre vert skadde i trafikken. Men då er det konkrete tiltak som hjelper. Dei gjer vi fordi vi har planlagt dei samla i det som er den mest offensive satsinga på trafikksikkerheit frå noka regjering nokon gong.

Une Bastholm (MDG) []: Jeg er veldig enig med samferdselsministeren i at det er konkrete tiltak som gjelder, noe vi har prøvd å bidra med i denne debatten.

Jeg blir svært bekymret når Trygg Trafikk i forbindelse med denne saken skriver at de ikke kjenner til planene for Barnas transportplan i NTP-rulleringen, og at de nylig har sendt en henvendelse til NTP-sekretariatet for å etterspørre informasjon.

Spørsmålet mitt er: Kan statsråden forsikre om at Barnas transportplan ikke bare skal bli med videre, men at den også blir betydelig mer konkret og forpliktende, slik at vi får en anledning til å diskutere de tiltakene her, og at Trygg Trafikk raskt blir invitert til å bidra og ikke lenger trenger å stå uinvitert med lua i hånda med tanke på planene for Barnas transportplan i rulleringa?

Statsråd Jon Georg Dale []: Punkt éin: Eg har aldri opplevd at Trygg Trafikk har stått med lua i handa. Dei er ofte ein veldig konstruktiv bidragsytar til trafikksikkerheitsarbeidet, ein viktig aktør for å lære barn og unge fornuftige haldningar når det gjeld korleis ein skal ferdast i trafikken. Dei er ein aktør som gjer mykje godt på vegner av oss alle. Eg meiner at den NTP-prosessen som vi har innleidd, som eg opplever at fleire parti i Stortinget i mange tilfelle lèt vel av, er ein prosess som gjev moglegheit for tidlegare involvering enn nokon gong før. Grunnen til at folk no veit om at vi er inne i ein NTP-prosess, er at vi har introdusert han for lag og organisasjonar, næringslivet og fylkespolitikarane langt tidlegare enn det som har vore vanleg. Det mogleggjer også at denne typen lag og organisasjonar kan kome tidlegare inn i arbeidet. Det er dei naturlegvis velkomne til å gjere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talerne som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Karin Andersen (SV) []: Barn er like viktige trafikanter som andre, og like viktige som bilistene. Det vi har fått demonstrert i denne debatten, er i hvert fall at man fra Fremskrittspartiets side og også fra samferdselsministerens side tydeligvis ikke deler den oppfatningen. Det er litt trist å oppleve at samferdselsministeren er så arrogant med tanke på disse forslagene som er fremmet, og at man også lager det til en by–land-kamp. I det ene forslaget her heter det:

«Stortinget ber regjeringen etablere et handlingsprogram for trygge skoleveier med en egen tilskuddsordning for trygge skoleveier i kommunen.»

Det kan brukes i alle kommuner. Jeg har vokst opp i en kommune der vi kjørte skolebuss. Det er jo fullt mulig å legge til rette for at skolebusser f.eks. kan stoppe trygt noen hundre meter fra skolen, og at barna kan gå de siste meterne fram – at man kan stoppe at veldig mange kjører barna sine til skolene, slik som det er nå, fordi det er utrygt for ungene å gå.

På de fleste skolene jeg kjenner til, er det en kombinasjon av buss, sykkel og gange. Det vil det være veldig mange steder, men det ville være en stor fordel for barna og for trafikksikkerheten hvis man kunne legge til rette for at færre barn ble kjørt helt fram til skolen. Jeg kan ikke fatte hvorfor statsråden ikke skulle applaudere en slik løsning.

Det å skulle ha flere bilfrie soner rundt skolene ville være en kjempefordel. Etterpå skal vi debattere folkehelse. Det hadde vært kjempelurt hvis vi trente ungene både til å kjøre mer kollektivt og til å gå og sykle litt mer. Hvis det skal bli mulig også i mange bygder, må det bygges mer gang- og sykkelveg – mye mer gang- og sykkelveg enn det gjøres i dag. Da må man prioritere det høyere framfor å bruke penger på motorveginvesteringer. Det er ikke investeringer som i første omgang kommer barn til gode.

Jeg vet ikke om det nesten er verdt å kommentere engang, innlegget fra Fremskrittspartiet som harselerer over at det skal være gode lokalmiljø for barn i byene. Vet ikke representanten at det er barn som ikke kan leke ute fordi det ikke er plass, og som ikke kan være ute og gå til skolen fordi luften er dårlig og forurenset? Jeg blir ganske skremt av det, at det på Stortinget er personer som ikke forstår, ikke aksepterer og ikke kjemper for at barn skal ha det trygt og godt i lokalmiljøet sitt, enten de bor i byen eller på bygda.

Tor André Johnsen (FrP) []: Det er tydelig at vi lever i litt forskjellige verdener, SV, Miljøpartiet De Grønne og vi i Fremskrittspartiet. Det er nesten så jeg har lyst til å invitere representanten fra Miljøpartiet De Grønne til Hedmark for å vise hvordan det er der. Jeg har vurdert også å invitere Karin Andersen til Hedmark, men jeg vet ikke om det er noe poeng. Hun har vel ganske god innsikt i hvordan det fungerer der.

Min erfaring, i hvert fall fra Hedmark, er at der er ikke trygge og sikre skoleveier et stort problem. Det største problemet der er kanskje at fylkeskommunene – ikke dagens regjering, for dagens regjering har prioritert massiv satsing på bedre sykkel- og gangvei – dessverre ikke prioriterer å bygge nok sykkel- og gangvei. En av utfordringene der, som jeg prøvde å formidle i stad, har vært at de dessverre, på eget initiativ, tviholder på de rigide reglene og håndbøkene til Statens vegvesen, selv om vår regjering har vært tydelig på at det er lov, og mulig, å bygge enklere og billigere for å få mer trafikksikkerhet for pengene, for å få mer sykkel- og gangvei. Det er selvfølgelig bedre å gå på en sykkel- og gangvei på én meter, for å bruke det eksemplet, enn å balansere på veiskulderen eller å gå i grøfta.

Kritikken rammer helt feil, føler jeg. Bare gå og se i statsbudsjettene våre hvor mye vi har prioritert sykkel- og gangveier. Der har vi virkelig satset enormt.

Det er ganske spesielt med SV at det skal være så vanskelig å bygge motorveier. Det er det å kunne ha to tanker i hodet samtidig. SV er opptatt av å få ned ulykkene. Bra, det er vi også. SV vil bygge to- og trefelts motorvei, det vil sikkert Miljøpartiet De Grønne også, og er fornøyd med det. Vi bygger firefelts motorveier for å få ned ulykkene, men i tillegg – for vi har flere enn to tanker i hodet samtidig: Når man bygger firefelts, øker kapasiteten på veien. Det er tydelig at det ikke er noe politisk ønske om det fra venstresiden, men vi ønsker at folk skal kunne komme fram.

Det andre er at man reduserer reisetiden. Man får regionforstørrelser. Folk som f.eks. bor lenger unna et tettsted eller en storby, lenger unna Oslo, får muligheten til å pendle til jobb og forhåpentligvis muligheten til å kunne velge enten å reise kollektivt eller med bil.

Når det gjelder sykling til skolen, er jeg helt enig i at vi bør stimulere til det, men min erfaring er at foreldrene ønsker å kjøre barna sine. Et annet problem er at veldig mange skoler ikke tillater sykling for de små barna. Så vidt jeg har registrert – jeg husker tilbake til da jeg gikk på skolen, og jeg kjenner til de forskjellige skolene som mine barn har gått på – var det ikke lov å begynne å sykle før man kom i 4. klasse. Alle de skolene hadde veldig trygge sykkel- og gangveier og trygg skolevei. Så jeg kjenner meg ikke helt igjen i mye av den kritikken som kommer både fra SV og fra Miljøpartiet De Grønne.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Arne Nævra (SV) []: Statsråden mener at forslagene om barns trafikkforhold i byer og tettsteder er for dårlige, siden de ikke har med grisgrendte strøk. Sånn har jeg forstått det. Det er altså ikke et fullkomment forslag. For å opplyse: Det går noen ganger an å innskrenke, innsnevre, tematikken i et forslag for å sette fokus på noe, og det har vi gjort her.

Jeg kan ta et eksempel for å gjøre det helt klart for statsråden: Hvis statsråden hadde hatt det tidligere vervet sitt, som landbruksstatsråd, og vi hadde lagt fram et forslag om forvaltning av gris, hadde statsråden antakelig syntes det var et veldig dårlig forslag, fordi det manglet høns. Sånn sett synes jeg det hadde vært mye bedre hvis han hadde gått inn i tematikken i forslagene isteden. Det er konkrete forslag, som statsråden kunne ha debattert. Det ville vært en fin måte å gjøre det på å si hvilke av disse forslagene han hadde hatt lyst til å utvikle og ta med seg, eller – som han vanligvis pleier – å si at jeg slår inn åpne dører, fordi de er i ferd med å gjøre det i forbindelse med NTP eller i andre sammenhenger. Det er for så vidt greit, men da får han argumentere for det.

Jeg har sjøl barnebarn som bor i et tettsted, de bor i kulturhovedstaden Vestfossen. Det er 1,5 km til skolen. Det er en utrygg skolevei, så de får buss. De kan ikke sykle. Det ene barnebarnet går i 5. klasse, en råtass i sport. Han kan sykle, men han får ikke helt lov av foreldrene heller, for det går jo busser der, det er mye trafikk der, og det er ikke sykkelvei der. Det er i sånne situasjoner vi trenger sykkelvei. Det er det statsråden skulle ha vært med og diskutert og bidratt til. Det er helt konkrete forslag.

Når det gjelder retningslinjer for kommunene, kunne det kanskje vært på sin plass. Det gjelder forslag nr. 8, bl.a., som jeg også nevnte i replikkordskiftet. Det er mange krav til arealplanlegging i kommunene, og det hadde kanskje vært lurt å sette inn et lite krav, et hint, en fordring om at barna skulle løftes fram i disse arealplanleggingene, at det skulle tas hensyn til dem. Det hadde blitt mindre trafikk, det hadde blitt tryggere veier, vært bedre helse. Det er mange gevinster ved å lage gang- og sykkelveier, og jeg tror statsråden vet det utmerket godt.

Ja, det er stor forskjell på SV og Fremskrittspartiet når det gjelder transport – det skal jeg love – og vi har hatt mange konfrontasjoner om det. Veldig mye koker ned til la oss si to ting: Det går på klimabetraktninger, hvor viktig det er i framtida. Det avslører den store forskjellen mellom oss. Det andre går selvfølgelig på miljø, trygghet og trivsel.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 5.

Forrige kapittel
Neste kapittel