(Uro
på galleriet. En person slipper ned et banner og snakker høylytt.)
Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
(Presidenten klubber.)
Stille!
(Uroen
på galleriet fortsetter.)
Presidenten: Da
fortsetter vi: Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor
den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker med svar
etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
– Det anses vedtatt.
(Fortsatt
uro på galleriet)
Presidenten: Vi
tar en pause fram til galleriet er tømt.
Etter
et kort opphold uttalte
presidenten: Da
er Stortinget klar til å fortsette møtet.
Ingrid Heggø (A) [12:50:57 ] (ordførar for sakene): Aller
først vil eg takka for godt samarbeid i saka. Gjeldande statistikklov
vart vedteken i 1989. Samtidig har rammeverket for statistikkproduksjon
endra seg betydeleg, både nasjonalt og internasjonalt. Det norske
statistikksystemet er i dag i stor grad integrert i EU sitt statistikksystem.
Ein samla komité
gjev samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd om forordning
om endring av statistikkforordninga. Denne endringsforordninga har som
hensikt å bidra til å styrkja prinsippet om nasjonale statistikkbyrå
sin faglege uavhengigheit og til å styrkja kvaliteten på europeisk
og norsk offisiell statistikk. Det er bra at det kjem ei ny statistikklov
no. Det er ein styrke at det er brei semje om hovudlinjene i den
nye lova. Det vert no eit fleirårig nasjonalt program for offisiell statstikk,
der også brukarane av statistikk skal involverast i prosessen, bl.a.
ved at forslag til program skal ut på høyring.
Eit stort fleirtal
støttar at programmet vert vedteke av Kongen i statsråd, men understrekar
kor viktig det er å ha opne og breie prosessar ved utarbeiding av
programmet og ved at programmet skal ha høg kvalitet.
Ein samla komité
understrekar at kravet om fagleg uavhengigheit skal gjelda for all
produksjon av offisiell statstikk, også den som går føre seg i etatar,
der utøving av verksemd elles ikkje er fagleg uavhengig.
Det er spesielt
to område som har vore oppe i den offentlege debatten rundt ny lov:
om vi framleis skal ha eit todelt samfunnsoppdrag, og om den faglege
uavhengigheita vert tilstrekkeleg vareteken i ny lov. Det er ikkje uproblematisk
å fortsetja å ha ei todelt samfunnsoppgåve, både statstikk og analyse
og forskingsdel. Komiteen meiner fordelane og samfunnsnytten ved
å behalda ei todelt samfunnsrolle er større enn ulempene, noko som også
hadde stor støtte blant dei fleste høyringsinstansane.
SSB skal vera
ein uavhengig institusjon. Leiaren av det nasjonale statistikkontoret
skal handla uavhengig under utføringa av sine faglege oppgåver.
I ny lov vert styret erstatta av eit råd, og det skal vera breitt
samansett og uavhengig. Det er litt ulik oppfatning i komiteen om kor
mange medlemer rådet bør ha, men det er eit fleirtal for sju medlemer,
og då reknar eg med at det vert slik.
Krav om fagleg
sjølvstende inneber at statistikkfaglege vurderingar og spørsmål
skal handsamast uavhengig av politisk eller tenestleg instruks.
Det vil dermed ikkje vera mogleg for overordna myndigheit å instruera ei
underliggjande verksemd om spørsmål som fell inn under den faglege
uavhengigheita i produksjonen av offisiell statistikk, eller andre
kvalitets- og publiseringskrav for slik produksjon. For å understreka
uavhengigheit: Dersom SSB vurderer eit oppdrag som fagleg uforsvarleg
eller ikkje gjennomførleg, skal dei kunna avvisa oppdraget.
SSB får tilgang
til alle relevante opplysingar, også helseopplysningar. Det er viktig.
Samstundes er det viktig at SSB ikkje gjev andre tilgang til helseopplysningar
i strid med eventuelle reservasjonar. Her trengst det meir utgreiing,
og reglane kring dette vil verta tekne inn i forskrift.
Det er avgjerande
viktig med høg kvalitet og at ein varetek det å kunna samanlikna
over tid. Sjølv om SSB kan avvisa oppdrag, meiner Arbeidarpartiet
at dersom SSB meiner at metodevala har stor påverknad på resultata,
eller at resultata vert misvisande, skal dette påpeikast. Det er
viktig at det kjem fram i offentlegheita både kvifor og korleis
metodevala slår ut og påverkar resultatet. Då held det ikkje å seia
at det bør peikast på – nei: Det skal peikast på.
Arbeidarpartiet
meiner også at det bør lovfestast tilsetterepresentasjon i rådet.
Ei ordning der dei tilsette deltek, vil vera ei vidareføring av
dagens praksis, som har fungert godt. Tilsetterepresentasjon vil
gje rådet breiare tilfang av informasjon og gjera rådet betre i stand
til å vareta bl.a. ombodsfunksjonen sin.
Så er det eit
paradoks at trass i at Granavolden-plattforma seier at ein skal
arbeida for utflytting av arbeidsplassar frå Oslo, vert ikkje fordelinga
mellom Kongsvinger og Oslo følgd opp. Det er forskjell på ord og
handling. Regjeringspartia vil ikkje støtta at SSB Kongsvinger vert
styrkt i talet på årsverk og innhald. Det er oppsiktsvekkjande.
Eg tek opp alle
forslaga der Arbeidarpartiet er medforslagsstillar.
Arbeidarpartiet
skal røysta for forslag nr. 4, frå Senterpartiet, SV, Miljøpartiet
Dei Grøne og Raudt.
Presidenten: Representanten
Ingrid Heggø har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [12:56:39 ] : Statistisk sentralbyrå
er en viktig nasjonal institusjon, og god statistikk er helt avgjørende
i et samfunn som Norge. Det er et viktig grunnlag for at vi skal
ha et velfungerende samfunn, det er viktig for at en skal kunne
fatte gode beslutninger, både gode beslutninger i stort og gode
beslutninger som kan ha stor betydning for den enkelte borger i
Norge. Derfor er det utrolig viktig at en har høy tillit til den
statistikken som blir produsert offisielt i Norge, at den har god
tillit, og at en har godt forankrede institusjoner til å ivareta
statistikkproduksjonen i Norge.
Statistikkdirektører
kommer og går, men statistikken skal bestå. Derfor er jeg helt enig
i det som bl.a. saksordføreren sier her når det gjelder den faglige
uavhengigheten til Statistisk sentralbyrå. Det er utrolig viktig
at det ikke blir stilt spørsmål ved den. Samtidig er det også viktig
at Statistisk sentralbyrå opererer innenfor noen rammer besluttet
av folkevalgte. Det er ikke slik at eksempelvis nye direktører skal
ha personlige prosjekter om å endre en så viktig institusjon. Nei,
en slik viktig institusjon skal bygge på langsiktighet, på nøytral
og korrekt informasjon og på at en bygger lange tidsserier. Den må
være basert på behovene i det norske samfunnet, at det blir produsert
statistikk som gir innsikt i det norske samfunnet, og som er relevant
for norske forhold.
Selvsagt skal
vi også delta i et internasjonalt samarbeid om statistikk, sånn
at norsk statistikk kan sammenlignes med og inngå i internasjonal
statistikk, bl.a. på et europeisk plan, men hele tiden må vi ha
som utgangspunkt hva som tjener norske forhold. Hver gang det er snakk
om hvorvidt vi skal inngå i ytterligere internasjonalt samarbeid,
må en stille seg spørsmålet om dette vil gjøre statistikktjenestene
bedre eller ikke. En må også stille spørsmål ved hver korsvei om
hvordan en organiserer arbeidet med statistikk, og hele tiden også
forsøke å redusere byråkrati. Eksempelvis – ved den saken som Stortinget
skal ta stilling til i dag, er det anslått at en skal øke byråkratiet
med de endringene som skjer.
Det en burde jobbe
for, er at en gjennom politiske vedtak og god organisering bidrar
til å redusere byråkrati. Her er det altså nok en gang fra dagens
regjering et eksempel på en sak som har bidratt til å øke byråkratiet. Derfor
synes jeg det er både skuffende og rart at ikke de øvrige partiene
kan være med på Senterpartiets forslag om at en bør gå igjennom
både vår nasjonale lovgivning og hvordan vi organiserer det nasjonalt,
og også hvordan vi deltar i et europeisk samarbeid for å bidra til
å redusere byråkratiet og ikke øke det, sånn som det ligger an til
med denne saken her.
Så til det som
går på statistikkprogrammene og hvordan de skal vedtas: De flerårige
statistikkprogrammene er nettopp et viktig rammeverk og riktig styringsverktøy
for statistikkproduksjonen. Da er det viktig at det er de folkevalgte,
gjennom vedtak i Stortinget, som skal fatte beslutning om de flerårige
statistikkprogrammene, at det ikke skal flyttes inn i lukkede rom,
at det ikke skal være en beslutning som blir fattet enten innad i
Statistisk sentralbyrå eller i byråkratiet i regjeringsapparatet.
Det er de folkevalgte som til syvende og sist bør legge rammene
for statistikkproduksjonen, sørge for at det er tillit, at det er
nøytralitet, at det blir gitt god statistikk over tid.
Jeg vil med det
fremme forslagene fra Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Sigbjørn Gjelsvik har tatt opp de forslagene han refererte til.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:01:49 ] : Statistisk sentralbyrå
har en viktig oppgave for samfunnet. Siden opprettelsen i 1876 har
SSB bidratt til å gi både politikere og folk flest oversikt over
hvordan Norge ser ut, i tall og statistikk. SSB holder styr på bl.a.
hvor mange vi er i Norge, hva pengene brukes på, prisutviklingen,
forurensning, natur, areal og økonomiske forskjeller.
SSB er en viktig
del av vår felles kunnskapsbase og nasjonale hukommelse, og for
å kunne utøve denne viktige samfunnsoppgaven er SSB helt avhengig
av tillit i samfunnet. Det har SSB hatt i lang tid, og dette er
en tillit vi må passe på at også holder seg i framtiden.
En viktig del
av diskusjonen rundt SSB den siste tiden har dreid seg om SSBs faglige
uavhengighet. En av bekymringene som har vært løftet fra flere hold,
ikke minst i kjølvannet av tidligere SSB-direktør Christine Meyers
avgang, handler nettopp om den faglige uavhengigheten til SSB. I
denne proposisjonen legges det opp til at departementet kan pålegge
SSB å gjennomføre «beregninger på særskilte modeller eller med bestemte
forutsetninger, og om overordnede metodevalg». Videre står det at
departementet som en del av styringsdialogen kan «avgrense omfanget
og styre den tematiske innretningen av oppdragsfinansieringen».
Samtidig som det
kan finnes gode grunner til en slik styring, er det helt avgjørende
at dette skjer med tilstrekkelig åpenhet. Det oppstår fort dilemmaer
knyttet til nettopp det at departementet kan styre SSBs virksomhet.
For eksempel beskrev tidligere forskningsdirektør i SSB, Kjetil
Telle, i en høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen i januar
2018 hvordan analyser av økonomiske fordeler og ulemper med innvandring
sterkt påvirkes av hvilke modeller man legger til grunn. Det er
derfor viktig at SSB påpeker det dersom metodevalg har stor innvirkning
på resultatene.
Det er også bra
at SSB har adgang til å avvise oppdrag om de mener oppdraget er
faglig uansvarlig, ikke gjennomførbart eller for ressurskrevende.
Stortinget må følge nøye med på at den faglige uavhengigheten til
SSB ikke utfordres.
Så foreslår regjeringen
å erstatte styret i SSB med et råd. Dessverre kommer ikke flertallet
i dag til å benytte muligheten til å sørge for at rådet får en større
bredde og bedre representasjon. SV foreslår to grep for å sikre
det.
For det første
foreslår SV at rådet skal utvides til 15 medlemmer i stedet for
bare 7. Der sju personer ofte er en god størrelse på et styre, vil
et råd med fordel kunne være større. På den måten kan man sikre
at flere stemmer fra f.eks. forskningssektoren, interesseorganisasjoner,
fagbevegelse og miljøbevegelse får mulighet til å være representert,
for å sikre både den faglige kvaliteten og det samfunnsoppdraget
som er gitt til SSB.
For det andre
foreslår SV at de ansatte i SSB skal være representert i rådet,
med representanter valgt av og blant de ansatte. Dette vil styrke
rådets funksjon. Rådet skal ikke ha et eget sekretariat, og det
vil i stor grad være avhengig av den informasjonen det får fra administrasjonen.
Ansattrepresentasjon vil gi bedre tilgang til informasjon for rådet.
De ansatte har en særlig innsikt i hvordan det daglige arbeidet
i SSB foregår. Dette er viktig innsikt å ha med seg når rådet skal
diskutere effektivitet og kvalitet i SSBs arbeid. Det er uforståelig
at overgangen fra styre til råd skal brukes som anledning til å fjerne
de ansattes representanter fra styringen av SSB.
Med dette tar
jeg opp SVs forslag i Innst. 342 L.
Presidenten: Representanten
Solveig Skaugvoll Foss har tatt opp det forslaget hun refererte
til.
Statsråd Siv Jensen [13:06:57 ] : La meg først få lov til å
takke komiteen for arbeidet med regjeringens forslag til ny lov
om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå.
Offisiell statistikk
er vårt felles faktagrunnlag og danner grunnlag for det offentlige
ordskiftet, for politikk og for beslutninger ellers i samfunnet.
Det har vært viktig for regjeringen å legge til rette for et solid
rammeverk for offisiell statistikk.
Lovforslaget sier
at SSB fortsatt skal være den sentrale statistikkmyndigheten i Norge.
Videre skal SSB, som i dag, ha et todelt samfunnsoppdrag. Den andre
delen av samfunnsoppdraget er å drive med forskning og analyse rettet
mot Stortinget, regjeringen, partene i arbeidslivet og allmennheten.
Jeg er glad for
at finanskomiteens innstilling gir bred oppslutning om forslaget
til ny statistikklov.
SSB og andre produsenter
av offisiell statistikk skal være uavhengige i hvordan statistikk
utarbeides og formidles. Dette har vært et helt sentralt premiss
for lovarbeidet og følger av EUs statistikkforordning. Vi må være trygge
på at de som produserer statistikken, ikke er blitt instruert fra
politikere eller andre.
Jeg er også glad
for at det er bred enighet i komiteen om å opprette et flerårig
nasjonalt program for offisiell statistikk, og at beslutningen av
statistikkprogrammet legges til Kongen i statsråd.
Programmet skal
ha en klar, faglig forankring, og både produsenter og brukere av
statistikk skal involveres i utformingen. Dette sikres ved at SSB
skal foreslå et statistikkprogram etter samråd med andre statistikkprodusenter.
Forslaget skal så sendes på en bred, offentlig høring. Det skal
være åpenhet om utformingen av programmet.
Lovforslaget inneholder
adgang for SSB til å pålegge opplysningsplikt og til å kunne gi
tilgang til innhentede opplysninger til forskningsinstitusjoner
og offentlige myndigheter. Lovforslaget utvider kretsen for hvem som
skal kunne få tilgang til opplysninger, sammenlignet med i dag.
Samtidig er det viktige personvernhensyn som må ivaretas. Den europeiske
statistikkforordningen setter også grenser for andres tilgang til
opplysninger som SSB har innhentet.
Vi mener at vi
har funnet en god balanse mellom disse viktige hensynene med det
lovforslaget vi legger frem. Ved å ta inn begrensninger for tilgang
i forskrift vil man kunne vurdere og eventuelt justere denne etter hvert
som man lærer og vinner erfaring.
Jeg er glad for
komiteens støtte til regjeringens forslag om å erstatte styret med
et råd. Rådet vil ikke ha beslutningsmyndighet.
Ansattrepresentanter
er ikke naturlig i et råd. For å sikre at rådet har informasjon
om de ansattes syn i administrative saker, legger departementet
opp til at synspunkter fra de ansattes organisasjoner skal følge
med sakspapirene.
Det normale i
statsforvaltningen er å ha verken et styre eller et råd. De ansattes
rettigheter er likevel godt ivaretatt gjennom Hovedavtalen i staten,
og det vil de også være i SSB.
Med dette lovfremlegget
følger regjeringen også opp Stortingets vedtak fra i fjor høst:
«Stortinget forutsetter at før det
foretas omfattende endringer i SSB, herunder oppfølging av statistikklovutvalget,
legges det opp til en åpen demokratisk debatt, herunder en egen
sak til Stortinget.»
I lovfremlegget
foreslås det at nærmere bestemmelser kan fastsettes i forskrifter
med hjemmel i loven. Innholdet i de mest sentrale forskriftene er
allerede omtalt i proposisjonen. Regjeringen mener fastsettelsen
av slike forskrifter bør gjøres etter normal saksgang for forskrifter,
uten at de forelegges for Stortinget.
Regjeringen ber
i proposisjonen videre om Stortingets samtykke til godkjenning av
EØS-komiteens beslutning om forordning om endringer i statistikkforordningen.
Denne vil tas inn i forskriften til loven.
Forskriftshjemmelen
åpner for at også senere endringer i forordningen kan tas inn. Dersom
det skjer endringer i forordningen som krever Stortingets samtykke,
vil det også fremover bli fremmet som egen sak.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Ingrid Heggø (A) [13:11:16 ] : Distriktsrepresentantane frå
regjeringspartia har reist rundt og drege fram dette med utflytting
av statlege arbeidsplassar som ei stor vinnarsak. Dette er jo òg
omtalt i Granavolden-erklæringa. Så er det dette med ord og handling.
Å fylgja opp 40/60-vedtaket på Kongsvinger burde ha vore sjølvsagt
viss ein meiner noko som helst med utflytting av arbeidsplassar.
Er statsråden tilfreds med at Kongsvinger tapar i forhold til Oslo
når det gjeld årsverk?
Statsråd Siv Jensen [13:11:57 ] : La meg først si at SSB har
to hovedkontor, ett i Oslo og ett på Kongsvinger. Den relative fordelingen
av ansatte mellom Oslo og Kongsvinger har holdt seg ganske stabil
helt siden 1990-tallet. SSB har de siste årene gjennomført større omorganiseringer
uten at det har påvirket fordelingen i særlig grad. Jeg kan forsikre
om at det ikke foreligger noen planer som vil endre dette forholdet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:12:36 ] : Til fordelingen av ansatte
mellom og aktivitet på Kongsvinger og i Oslo gir statsråden i sitt
forrige svar inntrykk av at hun følger opp de målsettingene som
er satt når det gjelder fordeling av arbeidsplasser. Men det er
jo ikke tilfellet per i dag. Kongsvinger har ikke det antallet ansatte
og den aktiviteten som har vært forutsatt fra Stortingets side. Hvilke
konkrete grep vil bli tatt for å styrke kontoret på Kongsvinger
i tråd med det som Stortinget har hatt som mening i denne saken?
Statsråd Siv Jensen [13:13:18 ] : Det er ikke bare Stortinget
som har ønsket det. Også jeg har vært opptatt av at arbeidsdelingen
mellom Oslo og Kongsvinger skal ivaretas på en god måte. Som jeg
sa i mitt forrige svar, har fordelingen mellom Oslo og Kongsvinger
vært veldig stabil helt siden 1990-tallet. Når det gjelder det omorganiseringsarbeidet
som har pågått, har jeg vært tydelig på at Kongsvinger ikke på noen
måte skal svekkes, men snarere tvert imot være en sterk del av SSBs virksomhet.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:13:52 ] : Miljøet på Kongsvinger
er jo i en helt annen situasjon og har gitt helt andre tilbakemeldinger
når det gjelder framtiden til det viktige kompetansemiljøet som
der ligger.
Men la meg ta
et annet spørsmål til oppfølging. Det som ligger i forslaget her,
er jo økt byråkrati gjennom en ny forordning. Senterpartiet har
foreslått at en bør gå igjennom eksisterende regelverk for å redusere
byråkratiet. Hva er bakgrunnen for at finansministeren mener at
det ikke er fornuftig å redusere byråkratiet i statistikkproduksjonen?
Statsråd Siv Jensen [13:14:37 ] : Denne statsråden er generelt
opptatt av å legge til rette for at vi har minst mulig byråkrati,
og at vi har velfungerende offentlige instanser som får utført jobben
sin. I lovproposisjonen som vi behandler i dag, kommer det veldig
tydelig frem at mye av intensjonen med dette samarbeidet handler om
å legge til rette for en klarere ansvarsfordeling og mindre dobbeltarbeid.
Det taler på sin side for at vi får en mye mer effektiv bruk av
ressursene.
På den annen side
synes jeg kanskje det er litt krevende å skulle kritisere at det
stilles høye krav til både kvalitet og kvalitetsoppfølging av det
arbeidet som skal utføres av SSB. Det mener jeg faktisk er en forutsetning for
oss alle for å ha tillit til det arbeidet de gjør. I tillegg vil
jo disse endringene bidra til at oppgavebyrden reduseres for næringslivet.
Det trodde jeg i hvert fall var noe vi kunne være enige om.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:15:35 ] : Det regjeringen gjør gjennom
den såkalte avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, er
jo at de stiller krav til alle instanser om at de skal drive effektivisering
og redusere byråkratiet. Da er det viktig at de institusjonene som ligger
nærmest regjeringen og statsråden selv, fokuserer på å redusere
byråkratiet. Når Senterpartiet foreslår både at en skal kunne endre
regelverket vi har i samarbeid med EU, for å redusere byråkratiet,
og innenfor dagens regelverk redusere byråkratiet, går altså regjeringspartiene
imot. Hvorfor går regjeringspartiene og regjeringen imot å redusere
byråkratiet innenfor statistikkproduksjonen?
Statsråd Siv Jensen [13:16:22 ] : Regjeringen jobber helt systematisk
og målrettet med å redusere byråkratiet i alle ledd av offentlig
forvaltning. Det gjelder selvfølgelig også for SSB. Men som jeg
nettopp redegjorde for: Når vi nå tilslutter oss denne forordningen,
handler det på den ene siden om flere grep som bidrar til effektivisering,
på den andre siden om større krav til kvalitet. Jeg mener vi står
oss veldig godt på at det som produseres fra SSBs side, har god
kvalitet og ikke minst også at det er lagt til rette for god kvalitetsoppfølging.
Jeg synes det
er litt underlig at Sigbjørn Gjelsvik nå er blitt en veldig varm
forsvarer av ABE-reformen. Jeg har vel ikke oppfattet veldig bred
støtte til den typen effektiviseringstiltak fra Stortingets side,
men hvis Senterpartiet nå kommer etter, er det veldig fint.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:17:22 ] : Regjeringen foreslår
at de ansatte ikke skal være representert i SSBs råd. De ansatte
har dermed ikke en formell representasjon i dette sentrale organet.
Det betyr at rådet ikke vil få tilgang til viktig informasjon som
ansattrepresentanter kan bidra med. Jeg lurer på hvorfor statsråden
mener at de ansatte ikke skal være representert i rådet?
Statsråd Siv Jensen [13:17:48 ] : Jeg forsøkte å redegjøre
for det i mitt innlegg. Det er ikke naturlig å ha ansattrepresentanter
i et råd, og det er for så vidt heller ikke veldig vanlig at man
har råd eller styre i statsforvaltningen. Men jeg har vært opptatt
av at de ansattes syn skal komme rådet til gode, og derfor har vi
lagt til rette for at deres synspunkter skal følge administrative saker
som skal behandles i rådet.
Solveig Skaugvoll Foss (SV) [13:18:15 ] : Det er godt å høre
at statsråden skal sørge for at de ansattes kunnskap og perspektiver
skal være en del av diskusjonen i rådet. Jeg lurer på hvordan det
skal skje?
Statsråd Siv Jensen [13:18:28 ] : Det har vi i og for seg redegjort
for ved at vi har lagt opp til en rutine for at alle synspunkter
fra de ansatte skal følge sakene som går inn til rådet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Svein Roald Hansen (A) [13:18:58 ] : Det er bra at alle partier
ser verdien av å ta statistikkforordningen inn i EØS-avtalen. Det
viderefører vårt samarbeid med EU-landene på statistikkområdet,
og det gjør det mulig å sammenlikne våre tall med nabolandenes.
Det beskrives
i en særmerknad som essensielt at man kan samarbeide med andre land,
bl.a. for å kunne produsere statistikk som kan sammenliknes. Ja,
det sies endog at det vil være i Norges interesse å kunne fortsette statistikksamarbeidet
med europeiske land på utvalgte områder. Da er det jo en fordel
at landene fører statistikk på grunnlag av samme faglige prinsipper.
Jeg tror egentlig en samlet komité er helt enig i dette.
Den nye forordningen
vil faktisk også være et positivt bidrag til å presisere statistikkmyndighetenes
faglige uavhengighet og til å styrke kvaliteten på både norsk og
europeisk statistikk. Dette er jo forhold vi har lagt stor vekt
på i arbeidet med ny statistikklov.
At det europeiske
regelverket baserer seg på de samme prinsippene om faglig uavhengighet,
er en styrke. Vi kan stole like mye på statistikken fra våre naboland
som fra vårt eget statistikkbyrå.
At høyere kvalitet
kan kreve høyere bemanning, mener jeg vanskelig kan omdøpes til
byråkratisering. Vi mener det er snakk om økt kvalitet. Det er bra
at det er en enstemmig komité som sier ja til å ta forordningen inn
i EØS-avtalen.
Da er det litt
pussig at Senterpartiet i Innst. 343 S er enig i å ta statistikkforordningen
inn i EØS-avtalen, mens partiet i Innst. 342 L om statistikkloven
går imot § 21, som nettopp handler om å gjennomføre den samme EØS-rettsakten.
Ellers legger
vi merke til at ingen fra regjeringspartiene finner grunn til å
ta ordet i denne debatten. Jeg vil advare mot en slik holdning.
Man vet man har flertall i salen, man får sine vedtak igjennom,
men å unnlate å delta i debatten kan fort framstå som en smule arrogant, selv
om det er bred enighet i en sak.
Nina Sandberg (A) [13:21:27 ] : Ny statistikklov er viktig
for videre utvikling av offisiell statistikk i Norge. Dagens rammeverk
trenger modernisering og å rustes for framtidig utvikling.
Når jeg tar ordet,
er det for å betone at Statistisk sentralbyrå har hatt og skal fortsette
å ha en sentral rolle i denne utviklingen – og dermed i den norske
samfunnsmodellen.
Med dette forslaget
videreføres SSBs todelte samfunnsoppdrag. Byrået skal være den sentrale
statistikkmyndigheten og bedrive forskning og analyse. Med statistikk
og forskning er SSB med og legger nødvendige premisser for norsk
politikkutforming, samfunnsdebatt, lønnsdannelse og samfunnsutvikling.
For Arbeiderpartiet
er det viktig å løfte fram at nettopp SSBs faglige uavhengighet
har bidratt til å gi statistikkproduksjonen høy legitimitet både
hos myndighetene, hos partene i arbeidslivet, i samfunnet og i befolkningen
ellers. Denne tilliten til analyser og statistikk er helt grunnleggende.
Derfor, når ny
statistikklov vedtas, skal vi markere tydelig fra denne talerstolen
at det er lovgivers klare intensjon at SSB er og fortsatt skal være
en faglig uavhengig institusjon. Vi skal være klar på at SSB, på
begge områder av samfunnsoppdraget sitt, skal ha den nødvendige
uavhengigheten i oppgaveutførelsen.
Det er grunn til
å understreke dette, nettopp opp mot den debatten som har vært i
mediene rundt regjeringens proposisjon og i lys av den usikkerheten
som kom til syne i høringen.
En samlet komité
poengterer at kravet om faglig uavhengighet skal gjelde for all
produksjon av offisiell statistikk, og at dette kravet innebærer
at statistikkfaglige vurderinger og spørsmål behandles uavhengig
av politisk eller tjenstlig instruks.
Det bør også noteres
at SSB ønsker den nye loven velkommen og er av den oppfatning at
den tydeliggjør SSBs faglige uavhengighet i tråd med internasjonale
retningslinjer for offisiell statistikk.
Avslutningsvis:
Arbeiderpartiet vil at SSB skal kunne utvikle seg i takt med ny
forskning, nye modeller og faglig utvikling. SSBs viktige samfunnsoppdrag
tilsier grundige faglige vurderinger og bred forankring før det
gjøres større endringer, enten det angår SSBs uavhengighet, modellbruk
eller forskningsaktivitet.
Bård Hoksrud (FrP) [13:24:26 ] : Det er bred enighet om dette,
derfor behøver man ikke ta ordet bare for å gjøre det, når man stort
sett er enig. Jeg mener at statsråden har redegjort for dette på
en veldig god måte.
Jeg er helt enig
– statistikk er vårt felles faktagrunnlag. Det er en viktig premiss
for utviklingen av samfunnet vårt. Uavhengigheten er også svært
viktig, det er det bred enighet om.
Dagens lov er
fra 1989, og arbeidet med statistikk har endret seg mye på disse
30 årene. Det er bare gjort mindre justeringer før man nå fremmer
dette lovforslaget.
Jeg synes også
det er viktig å ha med at dataene som SSB utarbeider, er viktig
for forskningsformål. Samtidig må hensynet til personvern ivaretas
på en betryggende og god måte. I proposisjonen foreslås det at forskningsinstitusjoner
og offentlige myndigheter kan søke om tilgang til dataene, men ikke
andre. SSB skal ikke gi tilgang til opplysninger innhentet fra helseregistre.
Det stilles videre
strenge krav til at opplysningene bare kan brukes til statistiske
formål, forskning og analyser, slik det er i den europeiske statistikkforordningen. Det
foreslås at taushetsplikt for personopplysninger oppheves etter
100 år og for andre opplysninger etter 60 år, slik det er i dagens
lov. Jeg er veldig glad for at man er klar og tydelig på at man
har et strengt personvern, for det er viktig for innbyggerne våre
og også for tilliten til dette.
Det er litt artig
å høre på representanten fra Senterpartiet, for plutselig er han
veldig opptatt av at man sammen med EU skal se på muligheter for
å redusere byråkratiet. Byråkrati er noe denne regjeringen har vært opptatt
av, og som Fremskrittspartiet er svært opptatt av, at vi skal se
på hvordan vi kan gjøre ting på en mer effektiv og fornuftig måte.
Men det er ikke alltid sånn at man behøver å stemme for et forslag
for å gjøre det man alltid gjør, nemlig å se hvordan vi forvalter
og bruker det offentliges ressurser på en best mulig måte.
Jeg ser veldig
fram til at Senterpartiet nå blir mer positive til ABE-reformen
og andre reformer som kan kutte i byråkrati. Ofte opplever man det
stikk motsatte, at man har et senterparti som sitter helt stille
i båten og er imot alt som handler om endringer, alt som handler
om å effektivisere og å gjøre ting enklere og rimeligere for samfunnet
– det som gjør at man kan bruke pengene på de viktige oppgavene,
nemlig å sørge for gode velferdstjenester til innbyggerne i landet
vårt.
Jeg ser fram til
at Senterpartiet skal begynne å endre kurs og være enig i at man
faktisk må ta grep for å sikre at vi skal kunne bruke pengene på
det som er viktig, nemlig å gi gode velferdstjenester og gode ordninger
til dem som trenger det, og at vi har minst mulig byråkrati.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) [13:27:25 ] : Først til det faktum at
Senterpartiet, sammen med flere andre partier, har forslag til endring
i § 21 i statistikkloven: Ja, det skulle bare mangle. Den praksis
som er etablert, er at et ganske omfattende EU-regelverk kan inkluderes
i norsk lovgivning uten at det har vært behandlet gjennom en samtykkeproposisjon
i Stortinget eller gjennom ordinær sak. Det mener vi er uklokt.
Vi mener det er viktig at når det også i framtiden kommer nye EU-regelverk, skal
det være gjenstand for en ordentlig, seriøs og grundig demokratisk
behandling. Dersom det kun er tekniske og mindre ting, står det
også i forslaget at det kan gjøres innenfor den fullmakt som regjeringen
har gjennom forskrift.
Når vi skal tilslutte
oss internasjonale forpliktelser, og i en del sammenhenger er det
også forordninger som skal implementeres direkte, er det faktisk
viktig at vi har en seriøs og ordentlig behandling og vurderer fordeler og
ulemper med det.
Til representanten
Hoksrud og det som går på byråkrati: Det man har sett med dagens
regjering, er at man kutter i tjenestene nær folk rundt om i Norge.
Man kutter i de mest grunnleggende tjenestene, mens byråkratiet
ikke blir redusert det grann. Det øker dag for dag – spesielt det
byråkratiet som er i området rundt regjeringskvartalet og stortingsbygningen,
de institusjonene som er nærmest regjeringen. Det er der byråkratiet
øker. Politidirektoratet, som Fremskrittspartiet i 2013 gikk til valg
på skulle legges ned, har ikke blitt lagt ned. Det har blitt nesten
doblet i antall ansatte. Men kan gå gjennom direktorat etter direktorat
– nye tilsyn, nye direktorat, mer byråkrati. Det er det samme i
denne saken. Selvsagt skal man ha kvalitet i statistikkproduksjonen,
man skal ha kvalitet i alt det offentlige gjør, men likevel stiller man
krav om at man skal effektivisere. Det er mye viktigere at man prioriterer
pengene til det mest grunnleggende, nemlig tjenestene nær folk –
helsetjenester og et trygt og tilstedeværende politi – enn at man
har en rørende omsorg for å bevare og øke antall arbeidsplasser
i statistikkproduksjon. Ja, statistikk er viktig, men vi må også
sørge for å fokusere på å redusere byråkratiet. Der det er viktigst
å redusere byråkratiet, står Fremskrittspartiets innsats i regjering
dessverre til stryk.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 4 og 5.
Etter ønske fra
finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 6 og 7 behandles
under ett.
– Det anses vedtatt.