Presidenten: Etter
ynske frå utanriks- og forsvarskomiteen vil presidenten føreslå
at debatten vert avgrensa til 1 time og 10 minutt, og at taletida
vert fordelt slik:
Arbeidarpartiet
15 minutt, Høgre 15 minutt, Framstegspartiet 10 minutt, Senterpartiet
5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, Venstre 5 minutt,
Kristeleg Folkeparti 5 minutt, Miljøpartiet Dei Grøne 5 minutt og Raudt
5 minutt.
Vidare vil presidenten
føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning
til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av
regjeringa.
Vidare vert det
føreslått at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:16:49 ] (ordførar for saka):
Denne saka handlar om eit område som kanskje ikkje vert så mykje
diskutert som dei reint operative oppgåvene til Forsvaret. Men det
at ein har eit reint og skikkeleg miljø rundt seg, at ein opplever
at det er på eit høgt og godt nivå, gjer jo noko med soldatane si
evne til å få den kvila og restitusjonen dei treng, i eit godt miljø, som
òg er med og fremjar eit godt arbeidsmiljø.
Eg vil takke komiteen
for eit godt samarbeid. I denne saka er det jo ikkje det breie fleirtalet
som det var i iallfall delar av den førre saka. Eg vil gjere greie
for saka og deretter kort om Senterpartiet si haldning, og så reknar
eg med at regjeringspartia, posisjonen, vil gjere greie for sitt
syn.
Forsvarsbygg hadde
tidlegare 400 tilsette innan reinhald. Selskapet ISS vann anbodsprosessen
og tok over oppgåvene 1. mai 2016. Tidlegare var Forsvarsbygg aleine
leverandør av desse tenestene ved bruk av eigne tilsette og noko
innleige, som stod for 30 pst. av reinhaldet. Det har vore stor
misnøye med omstillinga. Det er òg vist til ein FAFO-rapport frå
2018, rapport nr. 32. Kontrakten med ISS går ut i januar 2020, og
det gir høve til – som forslagsstillarane frå Arbeidarpartiet peikar
på – at Forsvaret kan ta over reinhaldet på nytt dersom det er ynske
om det.
Det er ingen tvil
om at det er viktig med eit godt samarbeid mellom sivil sektor og
Forsvaret, og at det i ein del høve kan gi god utnytting av ressursar
og òg god operativ evne. I tillegg kan det vere med på å betre økonomien.
Likevel – og no vil eg ta på meg Senterparti-hatten – viser jo samtalar
og dokument frå tilsette og leiarar i Forsvaret at ein ikkje har
hatt den effekten av privatiseringa som var ynskt.
Skjold leir kan
vere eit godt døme. Då Forsvarsbygg hadde oppgåvene med reinhald,
var det 12–15 tilsette. Etter privatiseringa skulle fem gjere den
same jobben. Det har ført til misnøye og negativ operativ effektiv
for Forsvaret. VG hadde nyleg eit oppslag om nettopp det, som viser
at bygg ikkje vert skikkeleg reingjorde, og at det sjølvsagt ikkje
gir den trivselen som bør – og skal – vere i ein leir der ein skal
slappe av og samle krefter for å ha gode krefter til operativt arbeid.
Plassmajoren på
Skjold meiner at berre 50 pst. av det avtalte reinhaldet vart gjort
for 2018, men at det er fakturert for 100 pst., og før påske vart
to plasthallar stengde i leiren grunna manglande vasking. Det er
òg slik at personell som ikkje har sikkerheitsklarering, f.eks.
vikarar som kjem inn raskt, må følgjast rundt av militært personell.
Fleire i Forsvaret må nytte arbeidstid til dette, og det har jo
ein negativ operativ konsekvens. Hovudverneombodet, Thomas Hansen,
har stengt fleire hallar. Det har operativ betydning, og det er
ikkje ein situasjon som kan halde fram i den tida vi går inn i.
Forsvarsdepartementet
har elles gått attende og tilsett eigne vaskarar sjølve innanfor
departementssamarbeidet, sidan dei meinte at kvaliteten ikkje var
god nok. Det er jo interessant at departementet for eigen del har andre
krav enn det ein meiner ein skal ha for dei ulike basane rundt omkring.
Det er òg lagt
fram eit laust forslag, forslag nr. 2, frå representanten Moxnes
på vegner av Raudt. Det er eit forslag Senterpartiet har stor sympati
for. Det er ikkje utgreidd, men likevel vil eg følgje debatten i
dag og vurdere korleis partiet vil røyste når me er til endes med dagens
debatt.
Presidenten: Vil
representanten ta opp forslaget som Senterpartiet er med på?
Liv Signe Navarsete (Sp) [11:22:03 ] : Eg vil ta opp forslaget
som Senterpartiet er medforslagsstillar til.
Presidenten: Då
har representanten Liv Signe Navarsete teke opp det forslaget ho
refererte til.
Martin Kolberg (A) [11:22:22 ] : Jeg vil hevde at denne saken
er av viktig prinsipiell betydning. Det er ingen som behøver å være
i tvil om at Arbeiderpartiet også mener at det må være et samarbeid
mellom Forsvaret og de private i Norge for at Forsvaret skal kunne
fungere effektivt. Det har vi alltid stått bak, og det gjør vi også i
dag.
Men slik denne
saken framstår, og slik som den har utviklet seg, må jeg si at det
er rart at det ikke er mulig å få stortingsflertallet med på å se
på denne saken på nytt, fordi dette rett og slett ikke har fungert.
Vi har vært igjennom denne diskusjonen en gang tidligere, i forbindelse
med en replikkveksling her. Det er helt tydelig at her er det ideologiske
begrunnelser som er ute og går – dessverre.
Jeg vil, med de
opplysningene som komiteen nå sitter med, karakterisere privatiseringen
av renholdet i Forsvaret som en fiasko. Som det framkommer av innstillingen,
er det i Forsvaret selv betydelig skepsis til og direkte motstand
mot hvordan arbeidet blir utført av ISS – direkte motstand i Forsvaret
selv. Det markante eksemplet er det som saksordføreren nevnte her,
fra Skjold, hvor det er konkrete klager på renholdet, og at renholdet
er så dårlig at de må stenge deler av leiren av hygieniske grunner.
Grunnen til at det utvikler seg sånn, er at ISS forsøker å presse
kontrakten slik at de ikke har mannskap til å gjøre jobben på en
riktig måte. Det er det som er sakens konkrete faktum. Det går altså
så langt at det går ut over det som kalles for operativ evne, i
den forstand at det går ut over hygiene, trivsel og operativ mulighet.
Dernest blir det
fra mange hold fortalt oss – og det er fra kvalifisert personell
– at de må bruke mye av sikkerhetspersonellet rundt omkring på Forsvarets
anlegg for å følge vaskeassistentene rundt fordi de ikke er sikkerhetsklarert.
Det er en ny situasjon i Forsvaret, som vi ikke hadde før, da vi
hadde den andre ordningen. Bare det burde jo være et tankekors for
forsvarsministeren og for dem som støtter denne ordningen. Dette
er primære grunner til at Arbeiderpartiet har gått inn i dette –
fordi vi ser på dette som en uheldig ordning for Forsvaret.
Så har vi det
paradokset som statsråden har bekreftet tidligere her i stortingssalen,
at av disse grunner har departementet gått vekk fra å ha ISS som
renholder. Departementet kunne ikke ha dem lenger, og Forsvaret protesterer.
Regjeringen mener allikevel at man skal opprettholde en sånn ordning.
Det er da jeg sier: De gjør det på ideologisk grunnlag. Det er beklagelig
at man i sin håndtering av en slik for så vidt avgrenset sak i Forsvaret er
nødt til å bruke ideologi for å greie å fremme sine standpunkter.
I salen sist sa
statsråden – og dette er sitat:
«Ja, det har vært betydelige problemer
med den tjenesten som skulle leveres fra ISS, både når det gjelder
kvalitet, og når det gjelder arbeidsmiljøet og hvordan de ansatte
føler de har blitt mottatt der.»
Altså er statsråden
og jeg enige om situasjonsbeskrivelsen, men allikevel er det ikke
mulig å få stortingsflertallet og regjeringen med på en refleksjon
og en mening om at her bør man snu på flisa, for å si det rett ut.
Så hevdes det
at det er spart 400 mill. kr i perioden fra mai 2016 til 2019. Det
kan godt hende at det er sant, men hva er det på bekostning av?
Jo, det er på bekostning av to forhold.
Det ene er at
det åpenbart er på bekostning av kvaliteten i renholdet i Forsvarets
institusjoner i Norge, en helt unødvendig ting som ikke burde vært
til behandling her i stortingssalen i det hele tatt, for dette burde
regjeringen håndtert.
Da er vi over
på det andre hovedpunktet: hva dette har betydd for de ansatte som
arbeidet trofast i Forsvaret i tiår etter tiår med renhold. Vi kjenner
resultatet: 60 renholdere ble overført. De andre ble sagt opp. Tenk
på det! De menneskene som hadde jobbet i Forsvaret i alle år, ble
altså sagt opp – etter mange års tjeneste. Det er mange som har
tapt betydelige pensjonsinntekter som et resultat av dette. Er det
noe vi skal drive på med i Norge – å gjøre sånne ting mot trofaste
ansatte i statlige foretak? Sømmer det seg politisk å gjøre sånne
ting fordi man påstår at man skal greie å spare noe? Så har man kanskje
spart noe, jeg skal ikke protestere på det, men kvaliteten har blitt
deretter. Og dette er det ikke bare jeg som sier. Jeg kan ikke si
dette fra Stortingets talerstol uten at jeg har dokumentasjon fra
Forsvaret selv. Det er Forsvarets egne folk som sier dette. Da burde
i hvert fall forsvarsministeren reagert i lojalitet til dem. Det
skal bli spennende å høre hva han sier senere i debatten.
Oppsummert er
altså situasjonen den i denne saken at det er dårlig renhold, vi
har betydelige utfordringer med sikkerheten, vi har satt en trofast
arbeidsstokk under press og gitt mange av dem dårligere økonomiske vilkår,
og mange som har sluttet, har ikke fått den pensjonen de har arbeidet
for hele livet. Det er den oppsummerte situasjonen rundt dette.
Alt dette ble
det advart mot. Vi sa: Ikke gjør dette, for det vil føre til disse
tingene. Vi ble avvist. Det viser seg at vi har fått rett. Vi kan
dokumentere at vi har fått rett når det gjelder både sikkerheten,
renholdets kvalitet og de ansattes situasjon – alle de tre forholdene.
Vi har fått rett i denne saken.
Derfor hadde det
vært ønskelig, selvfølgelig, om vi kunne fått flertall for det forslaget
vi har fremmet, som ville kunne sette en stopper for dette og bringe
oss tilbake til gode forhold for de ansatte og også for Forsvaret
og for sikkerheten. Vi får selvfølgelig ikke Høyre og Fremskrittspartiet
med på dette, det er jeg helt klar over, for jeg har hørt argumentasjonen
tidligere. Den bygger på en liberalistisk forståelse av at jeg tar
feil, at bare privatiseringen kan fortsette, blir alt mer effektivt
og mye bedre. Og så ser man selvfølgelig bort fra at folk mister
pensjonsrettighetene sine og kommer under press når det gjelder
arbeidsforhold. Det siste er vi vant til, men det burde ikke skjedd
i denne sammenhengen. Kristelig Folkeparti og Venstre er med på
lasset. Ja, selvfølgelig er de det. Det er prisen de må betale for
å være i denne regjeringen.
Dette er kanskje
ikke en så veldig stor sak i og for seg, men den er prinsipielt
av stor betydning. Derfor er det helt nødvendig at vi gjør en markering
her, og jeg håpet at stortingsflertallet kunne støttet dette forslaget,
slik at vi kunne rydde opp i dette på en ordentlig og god måte.
Så vil jeg til
slutt vise til at Rødt har fremmet et såkalt løst forslag, som handler
om en annen sak, nemlig Forsvarets verksteder. Det er mange intensjoner
i det forslaget som Arbeiderpartiet støtter. Vi er veldig skeptiske
til det presset som settes på verkstedindustrien i Forsvaret med
tanke på at den også skal delvis privatiseres. Det har vi vært imot
i forbindelse med forsvarsforliket, og vi er imot det i dag også.
Imidlertid er det slik at å håndtere slike løse forslag som handler
om noe annet enn det denne sakens realiteter handler om, ikke er
en fornuftig og riktig saksbehandling. Så vi vil i denne sammenhengen
vise til nødvendigheten av at man eventuelt kommer tilbake til dette
med et forslag som forutsetter en saksbehandling i komité, og også
i kommunikasjon med departementet. På det grunnlaget vil Arbeiderpartiet
ikke stemme for det løse forslaget fra representanten Moxnes.
Abid Q. Raja hadde
her overtatt presidentplassen.
Hårek Elvenes (H) [11:32:23 ] : Jeg er enig med representanten
Kolberg i at denne saken på sett og vis er prinsipiell, men med
en litt annen innfallsvinkel. Den er prinsipiell i denne forstand:
Hva skal Forsvaret drive med, og hva er Forsvarets kjernevirksomhet?
Det ligger ingen ideologi i flertallets standpunkt i denne saken, det
er en rent pragmatisk tilnærming. Som representanten Kolberg var
inne på, kan man faktisk over en treårsperiode frigjøre ca. 300 mill. kr
ved å gjennomføre denne endringen.
I forrige sak
diskuterte vi stridsvogner– klarer man å utløse dette besparingspotensialet,
er det jo fire stridsvogner. Er det noe sted Forsvaret har veldig
gode forutsetninger for å kunne legge lista høyt – for å si det
slik – er det på renhold, for det inspiserer man daglig. Når man
ikke er fornøyd med renholdet, blir det i hvert fall ompuss for
soldatene. Det bør være mulig å kunne løfte denne leverandøren slik
at renholdet blir på det akseptable nivået. Det brukes private rengjørere
i veldig mange andre deler av samfunnet, så det ville være rart
om man ikke skulle få dette til å fungere i Forsvaret.
Hvis vi setter
denne saken inn i en litt større sammenheng, for enhver sak hører
til i en sammenheng – McKinsey leverte en rapport i 2013 som påpekte
et årlig effektiviseringspotensial i Forsvaret i størrelsesordenen 3,5–4,5 mrd. kr.
Det var egentlig nok til å dekke gapet i det driftsbudsjettet man
da hadde mellom aktiviteten og investeringer man måtte gjøre, og
de bevilgninger Stortinget stilte til disposisjon. Den rapporten
er veldig interessant, den påpeker flere områder der Forsvaret kan
ta ut en betydelig effektiviseringsgevinst: IKT, anskaffelser, driftsanskaffelser,
investeringer, drift av bygg og anlegg og investeringer i bygg og
anlegg. Denne saken er rett og slett en oppfølging av et av de mange
tiltakene som denne rapporten var inne på.
Vi har tidligere
behandlet andre tiltak, men jeg legger merke til at hver gang, eller
i hvert fall ganske ofte når, Stortinget skal behandle oppfølgingstiltak
for å frigjøre økonomiske ressurser i Forsvaret til å styrke den spisse
enden, plasserer Arbeiderpartiet seg på organisasjonenes side. Jeg
har forståelse for det, Arbeiderpartiet står jo i den tradisjonen,
men man får ikke gjort det som Stortinget faktisk har vedtatt, og
som flertallet i Stortinget har sluttet seg til, nemlig å drive
Forsvaret mer effektivt og frigjøre økonomiske ressurser. Dette
har vært en gjennomgangsmelodi i samtlige fagmilitære råd fra forsvarssjefen
siden 2003. Da påhviler det Stortinget et ansvar for faktisk å kunne
klare å få gjennomført dette, slik at man oppnår å ta ut de betydelige
effektiviseringspotensialene som er i den etaten. En del er tatt
ut, men fortsatt er det en del igjen. Da må enhver aktivitet under
lupen, også hva gjelder renholderne. Og man har ikke vist mangel
på forståelse for situasjonen for mange av dem som nå må få ny arbeidsgiver.
Det er et faktum at renholdere som er over 60 år og har arbeidet
over 15 år i Forsvaret, fortsatt får ha Forsvaret som arbeidsgiver,
så man har jo utvist pragmatisme og forståelse for den enkeltes situasjon.
Konklusjonen er
at dette er en liten sak, men det er en interessant sak i en større
sammenheng, og vi får nok flere slike saker dersom vi skal klare
å få skrudd Forsvaret sammen på en mer driftsøkonomisk fornuftig
måte.
Geir Hågen Karlsen (FrP) [11:37:25 ] : Opposisjonen fremmer
et forslag hvor de prater om anstendighet og fornuft, eller mangel
på sådant i virkeligheten – vel, mon det.
La meg starte
med «anstendighet». Det avgjøres vel først og fremst av om man følger
lover, regler og avtaleverk og ellers oppfører seg skikkelig og
anstendig. I denne saken har vi fulgt vanlig klagesaksbehandling.
Av de ca. 400 som var involvert, gikk 11 til rettssak. De tapte rettssaken.
De anket. Så ble det inngått et forlik, og da har man jo blitt forlikt
og blitt enige. En del av forliket er at den opprinnelige dommen,
hvor de involverte tapte, er rettskraftig. Utover dette strakk departementet
seg ekstraordinært langt for de eldste ansatte ved å gi dem spesielle
avtaler og pensjonsvilkår. Departementet strakk seg langt utover
gjeldende regelverk og avtaler i arbeidslivet. Det er vanskelig
å karakterisere det som ikke anstendig. Man har fulgt arbeidsmiljøloven
og bestemmelsene om virksomhetsoverdragelse. De har beholdt den
lønnen de hadde. Hvis vi skal oppsummere spørsmålet om anstendighet,
har Forsvarsdepartementet strukket seg langt, fulgt de reglene som
er. Det må vel kunne omtales som anstendig.
Det som er realiteten
her, er at Arbeiderpartiet gjør dette som en del av et mer bredt
anlagt angrep på privat næringsliv og konkurranseutsetting. Det
er det som er ideologien i denne saken. Tidvis bruker de et språk
som jeg helst ikke vil karakterisere herfra. Men når man omtaler
folk som profitører, tenker vel de fleste i Norge på dem som bygde
flyplasser og andre ting for tyskerne under krigen, og ikke på private
næringsdrivende, som satser hus, formue og tidvis familie og bruker
all sin fritid på å prøve å skape lønnsom næringsdrift. Det er der
verdiene i samfunnet skapes, og det er disse som angripes med dette
forslaget, som en bredere del av Arbeiderpartiets politikk.
Vi ser det veldig
tydelig i Oslo, f.eks., hvor privatisering av hjemmetjenester ville
ha spart i hvert fall 400 mill. kr i året, og det er bare en liten
del. Der skal man jo privatisere catering og matlaging, man skal
privatisere renhold. Så stakkars dem som går på privatvaskede gulv
eller spiser privatlagd mat, det er åpenbart ikke trygt. Og det
går ut over kvinnelige gründere, som ofte jobber i disse sektorene
– med helse, omsorg, renhold, matproduksjon osv.
Når det gjelder
denne saken konkret, pratet representanten Kolberg hele tiden om
Forsvaret. Men realiteten er at Forsvarets logistikkorganisasjon
har ti områder for renhold. Per i dag er det i hvert fall et av
dem hvor det fortsatt er en del utfordringer. Det er tilfellet med
Skjold og Troms-området, som sliter. De fleste andre er i orden. Forsvarsministeren
og alle involverte har erkjent at det har vært en del oppstartsproblemer,
men dette har man nesten i sin helhet brakt i orden. Så man har
jo lært noe på veien. Løsningen er ikke å slutte å gjøre det som
man nå nesten er i havn med, men å sørge for at det går i orden.
Det er egentlig litt overraskende at denne komiteen skal behandle
noe som forsvarssjefen og Forsvarets logistikkorganisasjons lokale
ledd egentlig er i ferd med å få på plass. Men det er nå sånn det
er.
Vi har spart 100 mill. kr
på dette. Det er penger som vi kan flytte over til Heimevernet –
kjøpe ammunisjon, stridsvogner eller noe annet for. Det er bare
ett av veldig mange områder hvor vi skal gjøre det samme som representanten
Elvenes var inne på i sted: Vi må nådeløst forfølge alle de områdene
hvor vi kan spare inn penger, og flytte det over i den spisse enden,
sånn at Forsvaret kan gjøre det de skal.
Jeg jobber til
daglig på Forsvarets høgskole. Der har vi omtrent halvert arbeidsstokken.
Det er klart at vi må jobbe raskere, smartere og bedre og komme
opp med nye løsninger, men vi har altså spart over 500 mill. kr
i året. Med dagens valuta har vi bare der jeg jobber – pluss renhold,
som vi diskuterer i dag – klart å skaffe oss seks stridsvogner i
året. Hvis vi fortsetter sånn, skal vi få orden på stridsvognene
og en rekke andre ting. Og det er en forutsetning for at vi skal
lykkes, at offentlig sektor generelt driver effektivt og gjør det
den skal.
Når det gjelder
saken med Forsvarsdepartementet: De er en del av departementenes
servicesenter, som har en felles løsning for alle departementene.
Har de kommet til at ISS ikke leverte bra tjenester, og har gjort
det på en annen måte, viser det at privatisering fungerer, for man
blir tatt av kontrakten hvis man ikke lykkes og ikke klarer å oppnå
de resultatene man skal oppnå. Det er jo sånn vi må drive det. Fordelen
med privatisering er at vi også får stoppet en del av de offentlige
virksomhetene som ikke fungerer bra. Se nå rundt omkring: Jeg så
på en statistikk over sykefravær enkelte steder. Det finnes altså offentlige
virksomheter som har 20 pst.–25 pst – og nesten 30 pst. – sykefravær.
Sånne virksomheter går konkurs hvis man driver i det private. Vi
må jo prøve å få offentlig sektor – som alle egentlig er veldig
glad i – til å fungere effektivt. Da må det konkurranseutsettes.
Alle som har gått på skole eller har drevet med idrett, vet at konkurranse
er bra for at vi skal yte litt mer.
Jeg skal avslutte
på en hyggelig måte, jeg skal invitere opposisjonen til lunsj der
jeg jobber til vanlig, på Akershus festning. Så kan de få lov til
å gå på privatvasket gulv og spise privatlagd mat. Jeg kan love
dem at det kommer til å bli en aldeles trivelig og trygg opplevelse.
Audun Lysbakken (SV) [11:44:15 ] : Dette er en stygg sak. Det
er en sak som renholderne i Forsvaret selv har advart oss mot i
flere år. Det var stor oppmerksomhet rundt denne beslutningen da
den ble tatt. SV og flere andre partier jobbet intenst med å hindre
dette i forrige periode. Dessverre har akkurat det vi advarte mot,
vist seg å være det som skjedde.
Så hører jeg nå
fra høyresiden i denne debatten at dette ikke handler om ideologi.
Vel, det er helt åpenbart at dette inngår i et større bilde hvor
denne regjeringen preges av en svært sterk tro på at mer marked
gir bedre tjenester – en så sterk tro at statsministeren selv i
forbindelse med Høyres landsmøte erklærte at denne kommunevalgkampen
blir en verdikamp mot den radikale venstresidens ønske om å stoppe
privatisering og velferdsprofitt. Vel, vi gleder oss til den verdikampen,
og denne saken viser hvorfor den er viktig. Hvis vi skal få bedre
tjenester i Velferds-Norge, bedre renhold i Forsvaret, må vi satse
på menneskene og ikke på markedene.
Denne saken viser
at privatisering er både usosialt og dårlig. I denne saken har man
klart det kunststykket både å sørge for at mange arbeidsfolk som
har tjent fellesskapet trofast gjennom et langt yrkesliv, har mistet jobben
og mistet pensjon, og samtidig fått dårligere renhold og tjenester
som ikke holder mål. En har altså oppnådd alt det som det ble advart
mot på forhånd. Denne privatiseringen er en dundrende fiasko, og
hvis ikke regjeringspartiene er i stand til å innse det, borger
det dårlig for evnen til å ta lærdom av egne feil, som tross alt er
og må være en viktig oppgave også for en regjering.
Det vi får beskrevet,
senest gjennom oppslag i VG i går, fra Skjold, er en hverdag hvor
færre skal gjøre samme jobb, hvor mange er blitt oppsagt i forbindelse
med overgangen til privat arbeidsgiver, og hvor det f.eks. rapporteres
om en fordobling av arbeidsoppgaver for enkelte. Store tap i pensjonsrettigheter
er en annen del av dette.
Så må en for det
første spørre seg: Sparer vi penger i det lange løp på å sørge for
at tjenester vi trenger – for vi trenger renhold i Forsvaret også
– ikke blir gjort? Er det en fornuftig måte å spare på? Jeg syns
egentlig representanten fra Fremskrittspartiet sa det greit. Han
ville vi skulle «nådeløst forfølge» alle muligheter til å spare
penger, og det er vel egentlig en ganske grei beskrivelse av hva
som har skjedd her.
Da er mitt spørsmål
til regjeringssiden: Er det virkelig sånn at rovdrift på arbeidsfolk
og dumping av pensjonsrettigheter er denne regjeringens strategi
for å spare penger? I så fall syns jeg regjeringen skal finne seg
andre måter å spare penger på. Denne diskusjonen om de i denne sammenhengen
små beløpene som kanskje kan spares på en tjeneste som ikke blir
gjort tilfredsstillende, kommer i ganske grelt perspektiv når en
ser det opp mot måten milliardene flyr på i andre forsvarssaker,
f.eks. når regjeringen skal ut og kjøpe fly.
Staten bør være
en bastion for et ryddig arbeidsliv. Vi er i en situasjon hvor midlertidige
jobber og løsarbeid brer om seg, ikke minst i tjenestenæringene,
hvor vi ser et voldsomt press på arbeidsforhold og på lønninger,
og det er en sentral og viktig del av den utviklingen mot økende
ulikhet i makt og rikdom som vi har i Norge – et arbeidsliv som
blir mindre og mindre på premissene til de mange som skal gjøre
det arbeidet som bygger Norge, og mer og mer på premissene til de
få som har mest penger og mest makt.
Vi må snu den
utviklingen hvis ulikhetene skal ned. Vi må ha et ryddig arbeidsliv
hvor faste, gode jobber er regelen. Hvis vi skal få et sånt arbeidsliv
i privat sektor, må staten gå foran. Her ser vi istedenfor at staten
går etter den utviklingen vi har i deler av privat sektor, og som har
gitt oss et arbeidsliv hvor – og det er viktig å minne om dette
– de 10 pst. dårligst betalte i det norske arbeidslivet ikke har
hatt reallønnsvekst de siste ti år. Det er det arbeidslivet vi har
i deler av privat sektor. Staten må gå foran og vise vei til et
annet arbeidsliv, og derfor må privatiseringen av renholdet i Forsvaret
stoppes.
Så vil jeg bare
si at SV vil stemme for det løse forslaget fra Rødt.
Bjørnar Moxnes (R) [11:49:44 ] : Noen partier har en helt blind
tro på nyliberale skrivebordsteorier, hvor svaret alltid er privatisering,
uansett hva spørsmålet var, og de er komplett resistente mot fakta
fra den virkelige verden. Regjeringen har gått løs på Forsvaret med
disse skrivebordsteoriene, og oppskriften har vært mer sentralisering
og mer privatisering.
Så fikk ISS ta
over renholdet i Forsvaret. Da gikk det ikke sånn som disse privatiseringsforkjemperne
lovte. Det ble en viss innsparing på papiret, og nå går masse skattekroner
til ISS, men i realiteten var dette en katastrofe for Forsvaret
og for renholderne.
Nå er det så dårlig
renhold at flere av bygningene til Forsvaret må holdes stengt. I
tillegg vet vi at folk som har gjort et grundig renhold i mange
tiår, stått på for fellesskapet, mister over 1 mill. kr i pensjon
på grunn av de borgerliges privatisering.
I tillegg må forsvarsansatte
sette av tid og legge vekk oppgavene sine for i stedet å følge opp
at renholdet gjøres sånn som det ble gjort før, da det var i egen
regi, men som ikke gjøres når det er i ISS’ regi. De bruker tid
på å følge opp renholdet, skrive brev til stortingspolitikere og
skrive klager til ISS. De har fått egne vaskedager, enkelte ansatte
i Forsvaret, hvor de gjør jobben som ISS skulle ha gjort, men som
de ikke gjør ifølge kontrakt.
Vi har mange ganger
hørt denne tallmagien fra disse privatiseringsforkjemperne i de
borgerlige partiene. Hvis vi bare privatiserer, får vi mer for mindre,
sier de. Det lærte de på studiesirkel i Unge Høyre og FpU. Realiteten
er at noen betaler prisen for dette. Det er arbeidsfolk som gjør
det. De som gjør jobben, betaler prisen for Fremskrittspartiet og
Høyres privatisering velsignet av Venstre og Kristelig Folkeparti.
Samtidig tjener noen på det, altså eierne av selskapene. Det er
helt åpenbart at vi burde ta tilbake renholdet i Forsvaret, i egen
regi, og dermed sikre både kvaliteten og at det er anstendige arbeidsvilkår
for dem som gjør denne viktige jobben.
Dessverre er ikke
skandalen vi nå ser, nok til å bremse regjeringens planer om ytterligere
privatisering i Forsvaret. Vedlikeholdet av utstyret skal nå ut
av forsvarsgrenene og inn i sentrale enheter, som skal slippe til
mer privat kapital. Takket være mobilisering fra fagbevegelsen i
Forsvaret fikk vi i siste liten, i desember i fjor, stanset at Hærens
verksteder skulle privatiseres, men fortsatt frykter fagforeningene
og de ansatte på verkstedene at sentralisering av vedlikeholdet
er et steg på veien til en nært forestående privatisering av tjenestene.
Nå er frykten blant mange i Forsvaret at regjeringen på bakrommet
har besluttet å outsource vedlikeholdet i Luftforsvaret.
Vi har sett hvordan
det har gått med renholdet, men hvis vedlikeholdet blir outsourcet,
kan det gå enda mye verre. Da snakker vi om Forsvarets utstyr og
dermed den operative evnen som kan bli kraftig svekket av en slik type
privatisering. Dette advares det mot av Norges offisers- og spesialistforbund,
av Norsk Tjenestemannslag og av Fellesforbundet – de samme fagforeningene
som har advart mot privatiseringen av renholdet i Forsvaret.
Forsvaret er fullt
av kvinner og menn som gir alt for å forsvare Norge, også mot den
største militære overmakt. Nå trenger de hjelp til å stå imot privatiseringen som
er i ferd med å ødelegge viktige støttefunksjoner for Forsvaret.
Nå må Stortinget ta grep, ta advarslene fra fagforeningene på alvor
og ikke minst stille seg bak vårt forslag om å sikre at planlagt
effektivisering av vedlikeholdet i Forsvaret ikke fører til ytterligere
privatisering, verre arbeidsvilkår eller tap av vedlikeholdskompetanse
i Forsvaret.
Jeg tar med det
opp Rødts forslag.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [11:54:57 ] : Nei, dette er ikke
en ideologisk debatt, men venstresida vil gjerne at det skal være
en ideologisk debatt, for da kan de bruke begrep som «rovdrift»
og «velferdsprofitører» om velferdsentreprenører.
Jeg er glad for
at flertallet i komiteen har gått inn for å opprettholde ordningen
med bruk av eksternt renhold der dette er hensiktsmessig. Sivilt-militært
samarbeid vil kunne skape kostnadseffektive løsninger for å frigjøre
midler til operativ virksomhet. Konkurranse er altså ett av flere
viktige virkemidler for å bruke samfunnets samlede ressurser mest
mulig effektivt.
Effektivisering
og forbedring av offentlig sektor er viktig for å kunne frigjøre
ressursene til høyere prioriterte formål. Sammen med økte bevilgninger
er effektivisering av forsvarssektoren en sentral forutsetning for
å kunne realisere målsettingene i langtidsplanperioden. I første
rekke er målet å øke tilgjengeligheten og utholdenheten. Så skal
vi øke aktiviteten, tilstedeværelsen og beredskapen samt gjennomføre
investeringer i viktige kapasiteter. Dette er en tilnærming som
Stortinget har sluttet seg til.
Jeg skal komme
tilbake til noen av påstandene som er satt fram om den nye renholdsordningen
i forsvarssektoren. Men først vil jeg kort legge fram noen fakta
om ordningen.
Den nye ordningen
gir en forventet samlet besparelse for forsvarssektoren på nærmere
400 mill. kr i perioden 2016–2019.
Da vi gikk over
til den nye ordningen, var regjeringen opptatt av å ivareta de eldste
renholderne særskilt. Det ble derfor opprettet en overgangsordning
for de eldste renholderne nær pensjonsalderen, noe som medførte
at ansatte over 60 år og med minimum 15 års ansiennitet fikk tilbud
om å fortsette sitt arbeidsforhold i Forsvaret. Jeg er også glad
for at øvrig fast tilsatt renholdspersonell fikk tilbud om fast
jobb hos ny leverandør. Gjennom reglene om virksomhetsoverdragelse
fikk de bl.a. videreført ansiennitet og lønnsnivå. Renholderne som
ble overført til privat sektor, gikk over til de pensjonsordningene
som gjelder for den eksterne virksomheten. Disse pensjonsordningene
er i tråd med de rammene Stortinget har lagt for pensjonsordninger
i privat sektor. I tillegg vil mange kunne ta ut oppspart pensjon fra
arbeidsgiveren i offentlig sektor, en såkalt oppsatt pensjonsrett.
Forsvarsdepartementet
har lagt vekt på at det skal stilles klare krav om at leverandøren
ivaretar sitt samfunnsansvar, og at lover og regler følges. Forsvaret
er en krevende kunde og stiller krav til både sikkerhet, kvalitet
og ivaretakelse av personellet. Forsvaret er pålagt å ha gode kontrollregimer
for å påse at leverandøren ivaretar disse kravene. Forsvaret har
gjennom sine kontroller funnet kun et mindre antall avvik, og disse
ble rettet opp kort tid etter at ISS ble gjort oppmerksom på forholdene.
Eventuelle henvendelser om at arbeidsbelastningen for den enkelte
renholder oppleves å være for stor, følges opp av Forsvaret. Dette
gjøres ved å kontrollere den enkeltes renholdsområder. Der henvendelsen
er berettiget, går Forsvaret i dialog med leverandøren.
Det var en forutsetning
i konkurranseutsettelsen at sikkerheten skulle være minst like god
som før. I tillegg til at leverandøren er sikkerhetsgodkjent, stiller
kontrakten krav om at renholderne skal være klarert i henhold til
den graderingen som kreves i de lokalene de jobber i. Forsvaret
ivaretar selv renhold på lokasjoner som stiller særskilte krav til
sikkerhet.
Svært mye av renholdet
i forsvarssektoren går som forventet og i henhold til kontrakt.
Der det er utfordringer, følges dette opp av Forsvaret. Men, som
komiteen også er kjent med, har leverandøren hatt særlige utfordringer
med kvaliteten på renholdet i Troms, spesielt på Skjold. Flerbrukshallene
som i april ble stengt på grunn av mangelfullt renhold, ble åpnet
igjen 10. mai etter at ISS hadde satt inn ekstra ressurser for å
få dem rengjort. Det er også framsatt påstander om at ISS har fakturert for
renhold som ikke er gjennomført. Forsvaret ser nærmere på disse
påstandene og har så langt i arbeidet ikke klart å avdekke feil.
Som følge av utfordringene lyses kontrakten i Troms ut på nytt med
sikte på inngåelse av ny kontrakt for oppstart i januar 2020.
Med unntak av
utfordringene på Skjold opplever Forsvaret samlet sett en bedring
i kvaliteten av renholdsleveransene.
Det er ikke noe
nytt at det er utfordringer med renholdet enkelte steder. Det forekom
også da Forsvarsbygg hadde ansvaret. Det som nå er nytt, er at avviksrapporteringen
er satt i system, og dårlig renhold får konsekvenser for leverandøren
i form av bøter.
Et godt sivilt-militært
samarbeid er et sentralt virkemiddel for regjeringen for å bygge
et sterkt forsvar. Sivile løsninger vurderes der dette gir den beste
utnyttelsen av ressursene og best operativ evne samlet sett. Forsvarets samarbeidspartnere
er aktører som har ressurser og kompetanse Forsvaret trenger. Den
nye ordningen har oppfylt forventningene om å bidra til en betydelig
økonomisk ressursfrigjøring. Til tross for utfordringene med mangelfullt
renhold i enkelte områder er den økonomiske gevinsten som har blitt
frigjort til høyere prioritert virksomhet, så vesentlig at det langt
overstiger utfordringene. Den nye ordningen for renholdstjenester bidrar
til at sektoren kan kraftsamle om sine kjerneområder og fokusere
på å videreutvikle og øke den operative evnen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Martin Kolberg (A) [11:59:59 ] : Jeg tviler på det, men legger
til grunn at dette ikke er ideologi, men det som kalles for pragmatisme
og et ønske om effektiv drift. Da er mitt spørsmål til forsvarsministeren,
som ansvarlig for all virksomhet i Forsvaret, også det vi snakker
om her: Er det ut fra et pragmatisk synspunkt riktig å sørge for
at de ansatte får dårligere lønns- og pensjonsvilkår, og at man
kommer i en situasjon hvor renholdet blir såpass dårlig at man er
nødt til å stenge virksomheter i Forsvaret? Er det en pragmatisk
riktig måte å lede deler av Forsvarets virksomhet på?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:00:47 ] : De ansatte som gikk
over til ISS, har konkurransedyktige lønns- og pensjonsvilkår. De
har lønns- og pensjonsvilkår i henhold til de tariffene og rammene
som er fastsatt. Det handler ikke om pragmatisme med hensyn til
kvalitet. Nå har vi sjansen til å kontrollere kvaliteten, og vi
har mulighet til å klausulere. Hvis vi ikke er fornøyd, kan vi enten
si opp kontrakten, eller vi kan levere dagbøter. Vi har nå en mulighet
til å måle kvaliteten på renholdet, og vi har en mulighet til å
gjøre noe når vi ikke er fornøyd. Det er et veldig godt system.
Martin Kolberg (A) [12:01:27 ] : Det er et spørsmål som ikke
er stilt, og som det er helt betimelig å stille nå. Var det slik
at renholdet i Forsvaret var dårlig før man inngikk den kontrakten
med ISS? Var det nødvendig å ha alle disse kontrollrutinene og kontrollere
at det var bra, ettersom det var nødvendig å forlate den ordningen
man hadde, eller var det ut fra helt andre betraktninger? For jeg
hørte aldri noen klager, og jeg har faktisk vært med i den virksomheten
på forskjellige måter gjennom alle år, også som statssekretær i
Forsvarsdepartementet. Og jeg har aldri hørt at dette var et problem,
men det har blitt et problem etter at man inngikk denne kontrakten
med ISS. Og da er spørsmålet: Er det slik at renholdet tidligere
var så dårlig at det var nødvendig å etablere et system hvor man
såkalt skulle kontrollere?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:02:20 ] : Det er to ting. Det
ene er at vi får målt til hvilken pris vi kan få levert denne tjenesten.
Det er et sunt økonomisk prinsipp all den tid vi skal prioritere
hvordan vi skal bruke midlene i Forsvaret. Så gir anbudsprinsippet
også en mulighet for å beskrive kvaliteten på den tjenesten vi skal
ha levert. Det mener jeg også er veldig sunt og et veldig greit
prinsipp for å bruke ressursene på en best mulig måte for fellesskapet.
Martin Kolberg (A) [12:02:53 ] : Statsråden svarer selvsagt
ikke på det jeg spør om. Det ble vel litt for vanskelig, formodentlig.
Jeg stilte et ganske klart spørsmål: Var det slik at renholdet i
Forsvaret var så dårlig at man var nødt til å gå over til ISS? Det
var det jeg egentlig spurte om. Det fikk jeg ikke ordentlig svar
på, så jeg gjentar det spørsmålet.
Men jeg vil også
samtidig si, før vi avslutter dette: Føler statsråden seg bekvem
med at så mange ansatte ble sagt opp etter mange års tjeneste i
Forsvaret? Føler han seg bekvem med at mange mistet betydelige pensjonsrettigheter
etter mange år i Forsvaret? Og kan han nå garantere at man får et
godt renhold i Forsvaret for framtiden?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:03:38 ] : Dette er en litt
krøkkete debatt. Hvis spørsmålet fra representanten Kolberg er om
det var noen som klaget på renholdet i Forsvaret da Forsvarsbygg
hadde ansvaret, så er svaret ja. Selvfølgelig var man ikke like
godt fornøyd overalt. Men mitt poeng er at ved å bruke det anbudsprinsippet,
det konkurranseprinsippet vi har brukt, klarer vi å beskrive en
kvalitet på den tjenesten man vil ha, og vi klarer å få flere leverandører
til å levere på det, sånn at vi får levert den tjenesten med den
kvaliteten til best pris. Vi bruker altså fellesskapets ressurser
på en riktig måte.
Så mener jeg faktisk
at vi har tatt vare på de ansatte på en veldig god måte i overgangen
her, der man har tatt hensyn til både alder, ansiennitet og det
med virksomhetsoverdragelse. Så vi har fulgt de reglene som er satt
i arbeidslivet for denne typen overgang.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:04:46 ] : I beskrivinga som VG
hadde om forholda på Skjold leir i indre Troms, seier hovudverneombodet:
«Det var så skittent
der at det kunne være helsefarlig å jobbe der.»
Vidare fortel
han at «det var så mye støv i en del elektrisk utstyr at det utgjorde
brannfare».
Det var varsla
ny stenging i går – eg veit ikkje resultatet av det – dersom det
ikkje endra seg. Forhåpentlegvis har det endra seg. Det fyrste spørsmålet
mitt er et ja- eller nei-spørsmål: Har det hatt operativ tyding
at fleire hallar har vore stengde på Skjold leir i indre Troms?
Og så til det
neste, som krev nokre fleire ord: Forsvarsdepartementet har sjølv
gått bort frå å ha privat løysing på sitt reinhald. Kvifor?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:05:51 ] : Jeg har ikke noen
rapporter om at det har hatt operativ betydning at de to hallene
var stengt. Det jeg har fått beskjed om, er at man var misfornøyd
med kvaliteten, og man gikk til det skritt å stenge dem. Renholdsleverandøren har
nå gjort rent, og hallene er åpne igjen.
Når det gjelder
overgangen fra ISS til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,
var det, som jeg har sagt tidligere i denne salen, sånn at man ikke
var fornøyd med leveransene fra ISS i departementet. Man gikk i
forhandlinger med ISS. Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon,
som har de andre departementene, kunne også levere til Forsvarsdepartementet innenfor
konkurransedyktige betingelser. DSS kunne altså levere på lik linje
med det ISS hadde gjort, og det var en god løsning å ta en overgang
til Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon. Da får man
én organisasjon som tar alle departementene, og det gir mange svar
på mange utfordringer.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:06:56 ] : Når Forsvarsdepartementet
har fridomen til å gjere slike val, bør vel òg andre delar av Forsvaret
kunne ha den same fridomen. Så vil forsvarsministeren då syte for
at dei ulike delane av Forsvaret utanom Forsvarsdepartementet sjølve
får høve til å vurdere om det er andre tilbod enn dei som ein no
har, altså om det òg kan finnast løysingar der ein får ha meir fast
tilsetjing enn det ein har i dag, om det er mogleg å få til? I dag
har ein jo ikkje moglegheit til å gjere noko anna enn å få alt ut
på anbod. Når statsråden seier at ein fann at det kunne vere konkurransedyktig
pris, går eg ut frå at DSS ikkje leverte anbod på same måte som
ISS gjorde. Vil ein no gi fridom til resten av Forsvaret til å gjere
det same?
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:07:54 ] : Nå er jeg ikke helt
sikker – altså DSS leverte jo inn et regnestykke som gjorde at de
kunne overta det, på samme betingelser som ISS hadde, så det var
på konkurransedyktige betingelser. I tillegg var fordelen at de
har de andre departementene. Da forenkler det også at de har Forsvarsdepartementet.
Når det gjelder
de andre områdene – vel, område 10, Skjold, skal ut på anbud fra
1. januar, og det vil være mange modeller som kan tenkes for hvordan
man skal levere det. Primært vil det være at leverandører, renholdstjenester,
leverer inn et tilbud for å ta tjenestene, og så får vi se hva slags
resultat vi får på det.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avsluttet.
Martin Kolberg (A) [12:08:58 ] : Det er nødvendig å ta ordet
en gang til, under henvisning til representantene Elvenes’ og Geir
Hågen Karlsens innlegg.
Først til Geir
Hågen Karlsen, gjennom presidenten: Det er ingen som behøver være
i tvil om at Det norske Arbeiderparti har støttet norsk næringsliv.
Vi har lagt til rette for norsk næringsliv på alle samfunnsområder
i hele etterkrigstiden, og det er en suksessfaktor for verdiskapingen
i Norge. Så et alminnelig angrep på Det norske Arbeiderpartis forhold
til privat næringsliv, slik han gjennomførte fra talerstolen her,
reagerer jeg skarpt på. Det er rett og slett ikke nødvendig å drive
den typen politisk mistenkeliggjøring, for det er usaklig og uriktig.
Men det alvorlige
er at han påberopte seg selv – og det er derfor jeg tar det opp
– sin plass i Forsvarets høgskole, og da må jeg fra Stortingets
talerstol si at jeg håper de synspunkter som han representerer,
ikke er representative for Forsvarets høgskole. Det forholdet han
eksponerte gjennom sitt innlegg, handlet om at jussen er ivaretatt
når det gjelder arbeidstakerne, så da får de være fornøyde. Det
er selvfølgelig avslørende, og det er veldig tydeliggjørende med
tanke på hva representanter for Fremskrittspartiet mener når det
gjelder forholdet til norske arbeidstakere.
Realiteten i saken
er at mange hundre ansatte, særlig kvinner i lavlønnsyrkene i Forsvaret,
er blitt rammet av det vedtaket som er til behandling i Stortinget
i dag. Det er realiteten. Og så sier man at man gjør dette ut fra pragmatiske
hensyn. Ja, hvis det er en pragmatisme som man står ved, får man
gjøre det. Men det er denne pragmatismen jeg håper ikke er representativ
for Forsvarets høgskole. Jeg ville ikke ha trukket inn dette, for
jeg visste ikke at vedkommende representant var knyttet til Forsvarets
høgskole. Men ettersom han påberopte seg det som en kompetansebakgrunn,
er det helt relevant for meg å si det jeg nå sier.
Jeg er fristet
til å si at jeg skal prøve å sjekke om Forsvarets høgskole har den
holdningen til forhold i norsk arbeidsliv som ble eksponert gjennom
innlegget til representanten Karlsen.
Det samme handler
for så vidt innlegget til representanten Elvenes om, men det var
på en annen måte, for han sier at vi må være pragmatiske når det
gjelder å spare penger. Ja, det er jeg helt enig i – det er klart
vi skal være det. Det er ingen som ønsker å sløse med skattebetalernes
penger på noe vis. Men jeg vet om en del eksempler i Forsvaret hvor
det faktisk har skjedd, hvor ydmykheten ikke er stor når det gjelder
å motta kritikk. Dette har jeg levd med gjennom mange år, og her
har jeg i hvert fall betydelig kompetanse og kunnskap om akkurat
dette. Jeg kunne i løpet av et helt innlegg nevne en masse eksempler
på at feilplanlegging og feilgjennomføring i Forsvaret faktisk har
sløst med skattebetalernes penger i betydelig grad.
Så den diskusjonen
er jeg med på, men jeg er ikke med på den på det grunnlaget at det
skal gå ut over arbeidstakerne i Forsvaret. For det det handler
om her – og det er det representanten Elvenes sa – er at det på
mange måter er naturlig at Arbeiderpartiet er skeptisk til dette, fordi
det er i samarbeid med de ansattes organisasjoner. – Ja, tusen takk
for det. Det er de ansattes organisasjoner som skaper stabiliteten
i Forsvaret på veldig mange områder, som er lojale på alle områder
innenfor Forsvarets virksomhet. Så det er jo her vi virkelig kan
skape et forsvar.
Det var enten
representanten Lysbakken eller representanten Moxnes som sa – og
som jeg slutter meg til – at vi må satse på menneskene, ikke på
markedet, for å skape et effektivt forsvar. Det viser seg at denne
sammenblandingen, når den blir gjort feil, gjør Forsvaret ineffektivt
og dyrt – og pengene går ut av Forsvaret og til private aktører.
Det er det det handler om, og jeg tror ikke noen med stor seriøsitet
eller ærlighet inni seg kan påstå at Arbeiderpartiet ikke er Forsvarets
venn. Det har vi vært gjennom alle år. Men det er helt maktpåliggende at
vi tar vare på Forsvarets folk, om det nå er befalet eller renholderne.
Det er det som
ikke har skjedd i denne saken – beklageligvis.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Bjørnar Moxnes (R) [12:14:21 ] : Bente Olsen og Inger Løvlien
er to damer som i mange, mange år har gjort rent for Forsvaret,
stått på for fellesskapet – til ganske lav lønn, det må sies – stått
på sammen med alle de andre renholderne i år etter år. Takken for
det, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, var
altså en rasering av pensjonen deres. De vil tape omkring 1 mill. kr
i pensjon på grunn av det som er gjort av de borgerlige partiene.
Statsråd Frank
Bakke-Jensen har ikke de samme bekymringene som disse to renholderne.
Han har både en fet og fin lønn og en veldig god og solid pensjon
– i likhet med de andre politikerne som bestemmer sine egne lønns-
og arbeidsbetingelser, noe renholderne ikke har den samme gleden
av å kunne bestemme selv. At det er vanskelig for en statsråd fra
Høyre å skjønne at det kan være et stort problem og kanskje ta på
psykisk for to lavtlønte arbeidsfolk å miste 1 mill. kr i pensjon,
at det er vanskelig å forstå det for en Høyre-statsråd, ja det skjønner
jeg veldig godt. Man står hvor man sitter, som man sier på godt
norsk. Men det er mulig for andre i denne salen å ta innover seg
at de som betaler prisen for privatiseringen, er arbeidsfolk, de
som gjør jobben. De får regningen gjennom lavere lønn og en ødelagt
pensjon – og det mener jeg er skammelig.
Jeg vil be om
et tydelig svar fra statsråden på et spørsmål. Jeg vil egentlig
be om å få en garanti for at det ikke er inngått noen avtaler med
private bedrifter om at de skal ta over vedlikeholdsarbeid som i
dag gjøres internt i Forsvaret, uten at fagforeningene for de ansatte har
blitt informert eller er tatt med på råd før en slik beslutning
er blitt tatt. Jeg vil ha en garanti fra statsråden på at det ikke
har skjedd fram til nå når det gjelder vedlikehold i Forsvaret,
og at det heller ikke vil bli inngått noen sånne avtaler uten at
fagforeningene blir informert om dette i forkant. De to spørsmålene
vil jeg be statsråden tegne seg på talerlisten for å gi et tydelig
svar på til denne salen og til dem som lytter på oss der ute.
Geir Hågen Karlsen (FrP) [12:17:25 ] : Denne saken dreier seg
om hvorvidt vi skal bruke forsvarsbudsjettet på den spisse enden
og utruste Forsvaret til å gjøre det Forsvaret skal gjøre. Den dreier
seg også om respekt for skattebetalerne, slik at vi bruker offentlige
ressurser på en skikkelig måte.
Representanten
Kolberg mente han var en stor forsvarer av næringslivet, men jeg
kan repetere de fakta jeg og andre har vært innom tidligere i dag.
I Oslo kommune rekommunaliserer man barnehager, eldreomsorg, hjemmetjeneste,
renhold, matlaging osv. Man har gjennomført en omfattende kampanje
på dette området, som koster skattebetalerne mye penger. Når det
gjelder Forsvaret, debatterer vi i dag renhold, men det gjelder
en lang rekke andre områder – verksted, logistikk, som på øvelsen
i høst viste seg å være kritisk viktig både for oss og for våre
allierte, eller for å bruke et eksempel fra en av de siste dagene,
et SAS-fly, som vi hadde engasjert til å hente barn i Syria. Vi
er helt avhengig av dette.
Så gikk representanten
Kolberg over i en veldig personlig fase mot meg. La meg repetere
det jeg var inne på i sted. I denne saken som vi debatterer i dag,
har Forsvarsdepartementet fulgt lover, regler, avtaler og for øvrig
alle spilleregler i arbeidslivet. Det sa jeg var bra. I tillegg
har departementet strekt seg ekstraordinært langt utover disse lovene,
reglene og avtalene for å gi de eldste bedre kår. Han mente det
ikke var bra for noen fra Forsvaret å mene at dette er greit, og
det får nesten representanten Kolberg bare stå for.
Når det gjaldt
mitt personlige eksempel, nevnte jeg at vi på min arbeidsplass har
spart ca. 500 mill. kr i året. Konsekvensen for meg og en del andre
er at vi må jobbe raskere, bedre, smartere og finne nye løsninger,
men det gjør at vi flytter veldig mye penger over i den spisse enden,
slik at vi kan kjøpe ammunisjon, stridsvogner, trene Heimevernet
eller hva vi nå måtte prioritere å gjøre. Det er riktige tiltak.
Og selv om jeg tar en liten del av denne belastningen med å jobbe
raskere og hardere, tenker jeg at det er helt greit. Vi har fulgt
spillereglene i denne saken, og så må opposisjonen gjerne bruke
det for å markere noe, men dette gjør at vi får et bedre forsvar,
vi styrker den spisse enden, og på veien har vi opptrådt anstendig
overfor alle involverte.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.