Presidenten: Etter
ønske fra utenriks- og forsvarskomiteen vil presidenten foreslå
at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten
foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning
til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den
fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Jette F. Christensen (A) [12:21:05 ] (ordfører for saken):
Man skulle ikke tro det, men det er faktisk ikke omstilling som
forsvarer Norge. Det er heller ikke produkter som forsvarer Norge.
Det er folk. Det er de som tar vare på tryggheten vår hver eneste
dag, og alle de som drar ut for å forsvare oss på våre vegne ute.
De gjør det fordi vi ber dem om det. Da er det vårt ansvar å stille opp
for dem når de kommer hjem.
Den som passer
på dem som beskytter oss, er Ombudsmannen for Forsvaret. Deres befaringer
og møter som ombudet har, er avgjørende for at vi skal få et riktig bilde
av situasjonen for de vernepliktige, for personell og for veteraner.
I sin rapport
skriver ombudet at de blir godt mottatt, og at de opplever en positiv
holdning fra vernepliktige og ansatte. De skriver at dette viser
at forsvarssektoren tar personellet som den viktigste ressursen
på alvor. Jeg har lyst til å legge til at det også viser at ombudet
nyter høy tillit, og at de har skapt den tryggheten som trengs for
å gi de tilbakemeldingene som ikke nødvendigvis kommer direkte til
overordnede eller til politikere. Det skal ombudet ha honnør for.
Den tryggheten bygger seg ikke selv.
Et eksempel som
viser at en virkelig får et reelt bilde av hvordan situasjonen er
ute, er sitatet ombudet henviser til, om at «innføringen av NH90
helikoptrene er av mange beskrevet som en skandale». Det å si det
til myndighetene når man er i Forsvaret selv, er ikke bare enkelt. Det
er selvfølgelig ikke vanskelig å være uenig i det hele tatt, men
det viser at ombudet har klart å bygge opp en tillit som gjør at
det går an å snakke ordentlig med dem og være ærlig om hvordan situasjonen
egentlig er. Er det noe vi politikere trenger, er det direkte meldinger
fra dem som er der ute for å beskytte oss, så det vil jeg bare gi
honnør til ombudet for.
Om behandlingen
av rapporten vil jeg først understreke at alle bekymringer ombudet
tar opp, blir lest, tatt til orientering og delt, og alle observasjonene
er av stor verdi for komiteen. Samtidig er det ikke tradisjon for
å utkvittere politiske virkemidler for å bøte på situasjonen eller
rette opp i behandlingen i selve årsrapporten. Det er derfor flertallet
ikke har gått inn på mindretallsmerknadene. Det betyr ikke at vi
ikke mener at det er nok vernepliktige, men at den politiske behandlingen ikke
er her.
Ombudsmannen tar
opp forskjellige problemstillinger i sin rapport, og komiteen har
gått inn på det som virkelig bekymrer komiteen: gjentatte brudd
på arbeidstidsbestemmelser, økte oppdrag uten tilførsel av personell
og ikke minst den presise formuleringen fra Haakonsvern om at «ambisjonsnivået
enten må senkes eller så må det mere personellressurser til». Det
forventer vi at regjeringen tar på alvor.
Hårek Elvenes (H) [12:24:30 ] : Først vil jeg takke Ombudsmannen
for en god rapport. Ombudsmannen skal jo, som det står i mandatet,
ivareta de allmennmenneskelige rettighetene for Forsvarets personell. Norge
var tidlig ute med ombudsmannsordningen, og nå skal man også se
på om mandatet til Ombudsmannen er ajourført godt nok, sett opp
mot dagens forsvar og dagens utfordringer.
Rapporten har
en del funn som er interessante. Det gjennomgående er et veldig
positivt inntrykk: motiverte soldater, høy lojalitet, veldig få
refselser og en vernepliktsordning som skaper godt omdømme for Forsvaret,
også hva gjelder tillitsmannsordningen, som fungerer veldig godt.
Men så er det
noen funn som er interessante å kunne følge opp nærmere. For det
første påpeker rapporten at velferdstilbudet nå reduseres på enkelte
steder i Forsvaret. Forsvaret var jo en pioner på dette området
gjennom Forsvarets velferdstjeneste. Man hadde en klar tanke om
at når en så stor del av ungdomskullet viet ett år til fedrelandet,
og ofte måtte tjenestegjøre på avsidesliggende steder, så skulle
det være et ordentlig velferdstilbud. Det har vært et adelsmerke
ved Forsvaret, og jeg håper at det blir videreført, slik at ikke
det gode velferdstilbudet etter hvert blir dårligere.
Det er interessant
å se at kasernestandarden nå begynner å komme opp på et akseptabelt
nivå, og det er med respekt å melde på høy tid. Kaserner i Forsvaret
er langt på vei bygd på 1950-tallet, og mange av dem er gått ut
på dato. Nå er den bygningsmessige standarden hevet, det blir mulig
for begge kjønn å kunne bo på samme kaserne, og dette skal være
tipp topp i løpet av 2020.
Så er det et annet
interessant funn i rapporten, og det gjelder dette med seksuell
trakassering. Det synes som at de intervjuene og tilbakemeldingene
som Ombudsmannen har fått, ikke i så stor grad fanget opp dette som
den undersøkelsen som er gjort, vernepliktsundersøkelsen, som kartlegger
at faktisk 16–17 pst. av de kvinnelige vernepliktige føler seg seksuelt
trakassert.
I sum er dette
en veldig interessant rapport. Det er også klare oppfølgingstiltak,
som storting og regjering tar ad notam.
Liv Signe Navarsete (Sp) [12:27:33 ] : Det er interessant å
lese rapporten frå Ombodsmannen for Forsvaret, og det er ein del
punkt eg vil framheve. Det første er verneplikta, at ein undersrekar
kor viktig det er at verneplikta og førstegongstenesta får rette
og nødvendige rammer for ei heilskapleg god teneste. Det ligg òg
nokre punkt og anbefalingar til Forsvaret som er viktige å understreke,
for verneplikta er sjølvsagt viktig for rekrutteringa til Forsvaret,
men ho er òg viktig for Forsvarets status blant folk. At fleire
har kunnskap om Forsvaret frå innsida, er bra for forsvarsviljen
i det norske folk, så verneplikta er viktig av mange årsaker.
Ein samla komité
er òg oppteken av og har merka seg Ombodsmannsnemnda si uro over
vedvarande omstillingsprosessar og korleis dei påverkar personellet
i Forsvaret. Det kan òg kanskje vere noko for statsråden å tenkje
nøye gjennom, at når ein har så mange omstillingsprosessar parallelt
som ein har i dag – både når det gjeld utdanning, korleis ein organiserer
Forsvaret, og sjølvsagt det som ligg i både flytting, oppretting
og nedlegging av ulike basar – medfører det stor belastning på enkeltmenneske
og dei tilsette i Forsvaret.
Eg vil òg trekkje
fram at noverande veteranplan går ut i 2019. Det er viktig at det
kjem ein ny plan på plass i god tid før 2020, og då begynnar det
å haste. Veteranane våre må takast godt vare på, dei har gjort ein
viktig jobb for landet, og dei må ha føreseielege rammer for korleis regjeringa
skal utøve politikken, men òg korleis Stortinget skal gi rammene
for det.
Så vil eg nok
ein gong undersreke at det å auke talet på vernepliktige i Forsvaret
og ha balanse mellom oppdrag og ressursar er understreka frå Ombodsmannsnemnda,
og det tenkjer eg det kan setjast eit stort obs ved. Det har vore
gjort eit stort poeng frå regjeringas side av at ein no har balanse
mellom oppdrag og dei økonomiske rammene. Ei kan jo lese i rapporten
at Ombodsmannsnemnda kanskje ikkje er heilt samd i det.
Bjørnar Moxnes (R) [12:30:58 ] : I innrapporteringen fra Ombudsmannsnemnda
for Forsvaret kommer det fram flere bekymringsfulle forhold om hvordan norske
veteraner fra utenlandsoppdrag tas vare på når de kommer hjem.
Én bekymring er
det stadig økende antall avslag på erstatningssøknader og regjeringens
brutte løfter om at foreldelse ikke skal brukes som grunnlag for
å avvise slike søknader.
Jeg vil vise til
at juridisk direktør i Forsvarsdepartementet under landsmøtet til
veteranforeningen SIOPS 25. mars 2017 sa at hvis det konkluderes
med at vedkommende søker har rett på kompensasjon, skal ikke foreldelse
benyttes.
Vi får høre om
saker der foreldelse brukes som grunnlag for avslag. SIOPS har videreformidlet
det som står i begrunnelsen for et avslag fra klagenemnda i sak
9/2017: «Det fremstår som sannsynlig at klager ville hatt utsikter
til et positivt resultat om han på et langt tidligere tidspunkt
hadde fremsatt krav.»
Da Rødt stilte
skriftlig spørsmål om dette, fikk vi til svar at regjeringen ikke
har bestemt noen praksis når det gjelder bruken av foreldelse, til
tross for at departementet i juni 2017 fortalte SIOPS at de jobbet
med et skriv for å instruere om dette. Det betyr at statsråden ikke
står ved det departementet hans har forsikret om, og at han har
ført soldater og veteraner bak lyset når det gjelder retten deres
til kompensasjon. Og mens regjeringen somler – etter to år har de
ennå ikke greid å gjøre ferdig skrivet om praktisering av foreldelse
– er det veteraner med psykiske skader som lider unødig overlast.
Rødt er imot å
sende norske soldater ut i USA-ledede krigseksperimenter, men vi
er krystallklare i vår støtte til veteranene som kommer skadd hjem
– altså stikk motsatt av hva regjeringen driver med.
Vi fremmer i dag
forslag om at foreldelse ikke skal brukes til å avvise kompensasjon
til dem som får psykiske skader i utenlandsoperasjoner.
For ikke lenge
siden fikk vi gjennomslag for vårt forslag om at også veteraner
skadd i operasjoner i utlandet etter 1. januar 2010, skal få ankerett
i erstatningssaker. Det er bra, men skal veteranene få full uttelling
for det gjennomslaget, må regjeringen holde løftene som de selv
har gitt veteranene. Jeg forventer derfor full støtte til Rødts
forslag, som jeg dermed tar opp, og som skal voteres over i dag
ved møtets slutt.
Eva Kristin Hansen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Da
har representanten Bjørnar Moxnes tatt opp det forslaget han selv
refererte til.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:34:13 ] : La meg starte med
å takke Ombudsmannsnemnda for å sette mange viktige saker i fokus.
I 2019 er det tre år siden de første kvinnene som omfattes av allmenn
verneplikt, møtte til tjeneste i Forsvaret. Jeg er av den klare
oppfatning at reformen har vært en suksess. Kvinneandelen er stadig
økende, og både kvinner og menn trives godt i Forvaret. Denne situasjonen
har gitt oss et grunnlag for å kunne øke kvinneandelen og mangfoldet
i Forsvaret ytterligere.
Regjeringen har
nylig besluttet en målsetting om en andel av begge kjønn i krigsskole
og befalsutdanninger på minimum 30 pst. Det er mitt håp at dette
vil ha en positiv effekt på kulturen og holdningene, og at det vil
legge til rette for et enda større mangfold i Forsvaret. Det vil bidra
til at Forsvaret framstår som en moderne og attraktiv arbeidsplass
som tiltrekker seg kompetansen som er nødvendig for å styrke den
operative evnen.
Arbeidet med tilpasning
av kasernene til de vernepliktige som er inne til førstegangstjeneste,
pågår for fullt. Forsvarets behov for fornyelse og nye kaserner
er i stor grad ivaretatt i de langsiktige investeringsplanene.
Jeg er glad for
at nemnda og komiteen løfter fram viktigheten av en god og helhetlig
soldativaretakelse. Ett av tiltakene Forsvaret gjennomfører, er
revisjon av tjenestereglementet for Forsvaret. Reglementet skal
gi føringer og krav til velferdstilbudet ved alle avdelinger. Tilbudet
innen etter- og videreutdanning skal ivaretas gjennom nettbaserte
løsninger. Forsvaret jobber også med å forbedre tilbudet innen karriereveiledning.
Innholdet i tjenestene forbedres fortløpende i tråd med det nasjonale
tilbudet.
Regjeringen ser
alvorlig på at det forekommer brudd på arbeidstidsbestemmelsene
for de vernepliktige som er inne til førstegangstjenesten. Forsvaret
jobber med å identifisere årsaker og vil iverksette tiltak. Jeg
har klare forventninger til at Forsvaret finner gode løsninger som
ivaretar personellet i førstegangstjenesten. Forsvaret gjennomgår
også antallet vernepliktige som skal kalles inn til tjeneste, og
vil vurdere om dette er tilstrekkelig for å dekke Forsvarets behov.
Et tilstrekkelig antall soldater og riktig bemanning er avgjørende
for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver.
Regjeringen tar
resultatene som har kommet fram i forbindelse med undersøkelsen
om mobbing og seksuell trakassering i Forsvaret, svært alvorlig.
Mobbing og seksuell trakassering rammer både ansatte og vernepliktige
av begge kjønn. Samtidig gjelder dette særlig yngre personell og
kvinner. Undersøkelsen viser at Forsvaret ikke har hatt god nok
kunnskap om omfanget av kritikkverdig og ulovlig adferd. Det er
svært viktig at Forsvaret sørger for at uakseptable forhold blir
gjort kjent – og at det blir tatt tak i.
Forsvarssektoren
har de siste årene gjennomgått flere store og viktige omstillingsprosesser.
Fremdeles er det mye arbeid som gjenstår. Omstillingene i Forsvaret har
vært nødvendige for å få en bærekraftig forsvarsstruktur og for
å øke den operative evnen. Regjeringen vil i arbeidet med ny langtidsplan
se på hvordan strukturen kan bli mer fleksibel og utholdende. Som
arbeidsgiver har forsvarssjefen ansvar for at alle ansatte blir
ivaretatt på en god måte. Jeg har tillit til at han – og øvrige sjefer
i Forsvaret – tar dette ansvaret på største alvor.
Avslutningsvis:
Veteranarbeidet er og har – siden jeg kom på Stortinget – vært en
prioritert sak for meg, og er det for regjeringen. Jeg er derfor
glad for at Ombudsmannen også kan få ansvaret for den delen av porteføljen.
Jette F. Christensen (A) [12:37:43 ] : Ombudsmannens veteranarbeid
er uunngåelig. I Dokument 5 for 2017 ble det gitt tilslutning til
at Ombudsmannsnemnda også skulle bli et ombud for veteranene. Jeg
er glad for at statsråden også gleder seg over det, men det som mangler,
er et utvidet mandat og en instruks. Ombudsmannen for Forsvaret
jobber jo som om dette allerede eksisterer – samvittighetsfullt
og engasjert. Jeg vil bare anmode om at dette kommer på plass raskt.
I debatten er
det flere som har nevnt undersøkelsen om seksuell trakassering og
mobbing i Forsvaret. Det er ikke i denne innberetningsperioden,
men komiteen har likevel enstemmig valgt å understreke viktigheten
av arbeidet som ligger til grunn for å unngå at sånne ting skjer,
og også kommentert noe av teksten.
Det blir omtalt
et stadig arbeid «om å forbedre prosedyrer for håndtering av konflikter
som kan lede frem til mobbing/trakassering». Komiteen vil løfte
fram det sitatet fordi vi er opptatt av at en mobbesak eller trakasseringssak
ikke nødvendigvis kun skjer hvis det ligger en konflikt der. Det
går fint an å bli både trakassert og mobbet uten at man har lagt
opp til det selv. Derfor ønsker komiteen at dette blir tatt på alvor
i arbeidet, sånn at man også får se den usynlige mobbingen og trakasseringen
i Forsvaret, som det ikke er så enkelt å hanskes med.
Flere har vært
inne på temaet omstilling. Det er helt åpenbart at Forsvaret lider
av en omstillingsfatigue. Det står ikke på motivasjon, det står
ikke på vilje, men flere i alle sektorer varsler om at de er bekymret
for at dette står i veien for at de skal kunne gjøre det de faktisk
skal. Vi må vokte oss for at det blir sånn at politikeres ønske om
å framstå som om de ønsker å gjøre noe med Forsvaret, står i veien
for dem som faktisk er der og skal gjøre en jobb hver dag.
Hårek Elvenes (H) [12:40:00 ] : Representanten Moxnes’ innlegg
var helt blottet for forståelse av hva gjensidige NATO-forpliktelser
egentlig innebærer. Man kan vel strengt tatt ikke vente noe mer
av et parti som både er imot NATO og imot USA.
Det som fikk meg
til å ta ordet, var et poeng som tiden ikke tillot i forrige innlegg.
Det var et viktig funn i rapporten. I rapporten står det at Forsvaret
rekrutterer soldater med høyt utdannelsesnivå, som er sterkt motiverte,
relativt sett mange fra tettbebygde strøk i Norge og få med yrkesfaglig
bakgrunn. Det er en situasjon man skal se nærmere på, og som ikke
bør forsterkes. Det er vel å merke veldig bra at man rekrutterer
motivert ungdom med gode karakterer, men Forsvaret har behov for
vernepliktige med en annen type bakgrunn. Man må ikke komme i den
situasjonen man nå er kommet i i Finnmark, hvor man ikke klarer
å fylle HV-stillingene fordi man mangler rekrutter fra Finnmark.
Det er derfor man nå innfører seks måneders verneplikt i garnisonen
i Porsanger, slik at de skal kunne få lengre tjenestetid i HV-styrken
i Finnmark.
Dette er et funn
som Ombudsmannens rapport varsler, og som man må se nærmere på,
slik at denne utviklingen ikke skjer også i andre deler av landet,
for da kan vi få et oppsetningsproblem.
Audun Lysbakken (SV) [12:42:02 ] : Jeg vil bare kort si noe
om oppfølgingen av veteraner, siden vi har tatt det opp i merknader,
og siden det har kommet opp i debatten her.
Det er ingen tvil
om – og la meg anerkjenne det først – at det har skjedd veldig mye
positivt de siste årene knyttet til oppfølgingen av veteranene våre.
Det har vært et bredt, tverrpolitisk engasjement for det, og det har
vært satt i verk viktige tiltak både under forrige regjering og
under denne regjeringen. Men det er fortsatt en del bekymringer
og altfor mange rapporter som kommer fra veteranenes organisasjoner,
om folk som ikke blir fulgt opp på den måten de burde. Særlig viktig tror
vi det er at kommunene skos bedre for å følge opp sin del av ansvaret,
og at det er en forsterket innsats for å overføre kompetanse fra
helsetjenestene til kommunene.
Det er også et
sprik mellom det bildet som ofte tegnes i offentlige dokumenter
av tilstanden, og det som rapporteres fra veteranenes egne rekker,
der det fortsatt er for mange av dem som har tjenestegjort i internasjonale
operasjoner for Norge, som rapporterer om bl.a. psykiske problemer
som de ikke får god nok hjelp til å håndtere.
Vi kommer til
å stemme for det forslaget som Rødt har fremmet knyttet til dette.
Statsråd Frank Bakke-Jensen [12:43:47 ] : Bare avslutningsvis:
Ombudsmannen for Forsvaret er underlagt Stortinget. Det er presidentskapet
som nå ser på mandatet og på det eventuelt å inkludere veteraner som
et ansvar for Ombudsmannen. En av de første tingene jeg meldte til
Stortinget da jeg ble statsråd, var at jeg mener det er et godt
grep.
Når det gjelder
MOST-undersøkelsen, er det to ting å si om den: Jeg er like bekymret
som veldig mange andre over den beskrivelsen som kommer fra organisasjonene
når det gjelder MOST, men jeg mener også Forsvaret skal ha honnør
for at de så et problem. De rigget en helt egen spørreundersøkelse
tilpasset Forsvarets drift for å avdekke virkeligheten, skaffe seg
kunnskap om dette. Jeg mener det nå jobbes bra med det, men all
mobbing er et ledelsesansvar, rett og slett. Nå jobbes det godt for
å peke på lederne og også for å skape varslingsrutiner som skal
kreves.
Omstilling er
alltid krevende, men jeg tror ikke vi skal skape et inntrykk av
at omstillingen i Forsvaret bare er drevet av politikere med omstillingslyst.
Det aller meste er beskrevet i forsvarssjefens fagmilitære råd.
Han ser det som nødvendig for å bygge et forsvar for framtida. Vi
er alle enige om at det er krevende å gjennomføre det, og vi følger
situasjonen. Veldig mange jobber veldig godt med omstillingen.
Avslutningsvis
til veteranarbeidet: Jeg er helt enig med Lysbakken; det er et arbeid
vi kan smykke oss med, for det har vært jobbet veldig godt. Organisasjonene jobbet
fram saken. Så ble det tatt opp politisk, og det har vært jobbet
veldig godt gjennom flere regjeringer, gjennom alle de ti årene
jeg har vært rikspolitiker. Det har vært kontinuitet i dette arbeidet.
Vi skal fortsette å ta dette arbeidet med. Vi jobber med at dette
skal bli tatt på alvor av fylker og kommuner, det mener jeg er en
viktig del. Vi jobber for å etablere et kunnskapscluster som også
fastlegene kan benytte seg av når det gjelder helse hos veteranene,
og vi har et arbeid på gang for å ha en gjennomgang av de erstatningsordningene
som har vært. Det kommer mange spørsmål om veteranene og om erstatningsordningene.
Vi ser på hvordan denne erstatningsordningen – som er veldig god
– har fungert. Så ser vi på om det er ting som må justeres, og vi
vil komme tilbake med disse tingene hvis vi finner behov for det.
I korthet: Vi
har ikke rapporter om at noen veteraner har fått avslag på søknad
om erstatning på grunn av foreldelse. Det er et mer komplekst bilde
enn som så. Men, som sagt, vi får dette utvalget til også å se på
den delen når de skal inn og se på erstatningsordningen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
Etter ønske fra
finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles
under ett. – Det anses vedtatt.