Emilie Enger Mehl (Sp) [10:46:38 ] (ordfører for saken): Komiteen
har behandlet Prop. 100 L for 2018–2019, Endringer i straffeloven
mv., terrorrelaterte folkerettslige forpliktelser m.m., der departementet
foreslår lovendringer som følger opp folkerettslige forpliktelser og
internasjonale anbefalinger på terrorområdet. Jeg vil takke komiteen
for en rask behandling av proposisjonen og de konkrete endringene
regjeringen har foreslått, som en samlet komité ser ut til å stille
seg bak.
Forslagene til
behandling i dag handler om reiser med terrorformål, terrorrelaterte
handlinger mot luftfarten, båndlegging av formuesgoder og om inkassolovens
regler om yrkeskvalifikasjon. Det legges til rette for at Norge
kan ratifisere Rigaprotokollen gjennom et spesialisert straffebud
mot reiser med terrorformål og en lovendring som klargjør at finansiering
av reiser med formål om å gi eller motta opplæring i terror kan
straffes som terrorfinansiering. Dette er endringer som gjennomfører
folkerettslige forpliktelser etter FNs sikkerhetsråds resolusjon
2178 og Rigaprotokollen til Europarådets konvensjon om forebygging
av terrorisme.
Videre er det
foreslått endringer i straffeloven rettet mot terrorrelaterte handlinger
mot luftfarten. Proposisjonen legger opp til å kriminalisere farefull
bruk av luftfartøy, og også bruk og utslipp av visse våpen og farlig materiale
fra fly. I tillegg gjøres mindre justeringer av straffebestemmelsen
om flykapring.
De foreslåtte
endringene vil legge til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen
om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten i
sivil luftfart og Beijingprotokollen om bekjempelse av ulovlig bemektigelse
av luftfartøyer, som videreutvikler konvensjoner som Norge allerede
er tilsluttet.
Det er også foreslått
endringer i reglene om båndlegging av formuesgoder, som legger til
rette for en mer effektiv og rettssikker bruk av det tiltaket. Disse
forslagene har hovedsakelig bakgrunn i en evalueringsrapport om
Norge, avgitt i 2014 av Financial Action Task Force, FATF. Det er
foreslått flytting av dette regelverket fra straffeprosessloven
til politiloven for å oppfylle internasjonale anbefalinger om at
båndlegging skal være uavhengig av en straffesak. Båndlegging skal
da ikke lenger være et straffeprosessuelt tvangsmiddel, men besluttes av
Politiets sikkerhetstjeneste som et tiltak utenfor etterforskning
med hjemmel i politiloven.
Utover de nevnte
forslagene, gjøres det også endringer i inkassoloven, og retting
av inkurier ellers i lovverket.
Himanshu Gulati (FrP) [10:49:22 ] : Jeg er også veldig glad
for at vi i dag behandler og vedtar disse endringene, og at et samlet
storting står bak dette.
Som saksordføreren
var inne på, innebærer denne proposisjonen flere endringer, også
flere viktige endringer, når det gjelder det å straffe og forhindre
terror. Noen av disse endringene stammer fra FNs sikkerhetsråds
resolusjon 2178 fra fem år tilbake, som daværende president Obama
ledet selv, som handler om forpliktelser for å forebygge og hindre
fremmedkrigere og om det å kriminalisere reiser som har terror som
formål.
Tiden vi nå er
inne i og utviklingen vi har sett med IS den siste tiden, viser
at det er viktig og nødvendig at det internasjonale samfunnet står
sammen og har like regler på dette området, slik at vi ikke på nytt
får se en samme type oppblomstring av fremmedkrigere som vi har sett
med den islamske staten. Jeg er derfor veldig glad for at Stortinget
i dag vedtar flere innskjerpinger og nye straffer på dette området.
Det er også veldig
bra at vi oppdaterer lovverket og tar inn over oss at teknologien
endrer seg, tiden endrer seg. Der det tidligere ble brukt vold som
mulighet for å overta fly og skip, kan det i dag gjøres gjennom
teknologi – uten at det gjør det til noen mindre form for terror eller
overgrep mot sivile og andre som blir rammet. Jeg er derfor veldig
glad for at Stortinget vedtar dette i dag. Dette er noe vi trenger
i den tiden vi lever i nå.
Statsråd Jøran Kallmyr [10:51:30 ] : Regjeringen foreslår i
dag lovendringer som sørger for at vi oppfyller folkerettslige forpliktelser
og internasjonale anbefalinger på terrorområdet, og det er gledelig
at det står en samlet justiskomité bak forslaget. Det er viktig
at vi støtter opp om det internasjonale samarbeidet mot terror og
følger opp kriminaliseringsforpliktelsene som ligger i de internasjonale
avtalene.
Formålet med de
foreslåtte endringene er i stor grad å synliggjøre en lojal gjennomføring
av våre internasjonale forpliktelser og også at enkelte av forslagene
innebærer en ny kriminalisering.
For det første
foreslår regjeringen et spesialisert straffebud mot reiser med terrorformål.
Det har en viktig signaleffekt at vi får et eget straffebud av denne
typen handlinger. Bruk av skjulte tvangsmidler vil også kunne være
avgjørende for en effektiv håndheving av forbudet mot terrorreiser
og for å forhindre slike reiser. Ved overtredelse av straffebudet
om terrorreiser skal det derfor være adgang til å benytte ransaking
uten underretning, teknisk peileutstyr i klær, gjenstander mv.,
kommunikasjonsavlytting og dataavlesing. Det foreslås derimot ikke åpning
for romavlytting. Regjeringen foreslår også en lovendring som gjør
det klart at finansiering av reiser med formål om å gi eller motta
opplæring i terror, kan straffes som terrorfinansiering. Disse endringene
sikrer at vi oppfyller forpliktelsene etter FNs sikkerhetsråds resolusjon
2178 og Rigaprotokollen fra Europarådets konvensjon om forebygging
av terrorisme.
For det andre
foreslår regjeringen endringer i straffeloven rettet mot terrorhandlinger
mot luftfarten. Straffeloven vil få en spesialisert bestemmelse
om farefull bruk av luftfartøy og bruk og utslipp av visse typer våpen
og farlige materialer fra fly. Regjeringen foreslår også en viss
utvidelse av reglene om kapring, bl.a. vil bestemmelsen omhandle
kapring foretatt i et lengre tidsrom enn før, fra klargjøringen
av flyet starter til omtrent ett døgn etter at det har landet. Det
tydeliggjøres også at kapring omfatter det å få kontroll over et
fly ved hjelp av teknologiske hjelpemidler. Videre vil det derfor
ikke lenger være et krav om at gjerningspersonen må være om bord
i flyet for at handlingen skal omfattes av bestemmelsen. Lovendringene
legger til rette for at Norge kan tiltre Beijingkonvensjonen fra
2010 om bekjempelse av ulovlige handlinger knyttet til sikkerheten
i sivil luftfart, og Beijingprotokollen fra 2010 om bekjempelse av
ulovlige bemektigelser av luftfartøy.
For det tredje
foreslås det endringer i reglene om båndlegging. Båndlegging betyr
at all formue tilhørende en person fryses, f.eks. ved at bankkonti
sperres. Båndlegging kan gjennomføres dersom noen med god grunn antas
å ha begått en handling som rammes av nærmere angitte terrorbestemmelser
i straffeloven. Reglene om båndlegging av formuesgoder foreslås
flyttet fra straffeprosessloven til politiloven. Formålet med endringen
er å oppfylle internasjonale anbefalinger om at båndlegging skal
være uavhengig av en straffesak. Det foreslås også enkelte andre
endringer i reglene om båndlegging, som legger til rette for en
mer effektiv og rettssikker bruk av tiltaket.
Regjeringen er
glad for å legge fram dette forslaget som sikrer at Norge oppfyller
sine folkerettslige forpliktelser og støtter opp under det internasjonale
samarbeidet mot terror.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.