Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2019

Dato: 04.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 306 S (2018–2019), jf. Dokument 8:107 S (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 13 [19:08:16]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Marit Knutsdatter Strand og Marit Arnstad om å ivareta norske forskningsmiljøer ved innføringen av Plan S (Innst. 306 S (2018–2019), jf. Dokument 8:107 S (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Nina Sandberg (A) [] (ordfører for saken): Her står jeg igjen og takker nok en gang komiteen for godt samarbeid, nå om forslaget som angår gjennomføring av den såkalte Plan S.

Komiteen hadde åpen høring i denne saken den 30. april. Via Norges forskningsråd har Norge sluttet seg til Plan S, som er et internasjonalt initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning innen 2020, nylig utsatt til 2021.

Komiteen registrerer at det synes å være utbredt enighet i sektoren om formålet med Plan S, men at det er en del usikkerhet rundt den praktiske gjennomføringen og konsekvensene. På vegne av Arbeiderpartiet vil jeg understreke at åpen publisering er et viktig mål. All offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig. Det betyr demokratisering av kunnskap.

Vi mener at Norge har gode forutsetninger for effektivt arbeid med åpen tilgang, men vi ser at mye er ubesvart rundt hvordan norsk deltakelse kan gjennomføres best mulig, og hvilke konsekvenser tilslutningen får. Dette – og statsrådens hastverk – har skapt usikkerhet og protestkampanjer.

Ingen kan være uenig i at Plan S er omfattende og omveltende, så hvorfor er da regjeringspartiene så uenig i at de nasjonale konsekvensene bør utredes, som Arbeiderpartiet foreslo da langtidsplanen for forskning og høyere utdanning ble vedtatt? Regjeringen kunne ha satt av tid og ressurser til å utrede hvordan Norge skal få til åpen publisering og samtidig ivareta andre viktige hensyn. Hva vil Plan S bety for f.eks. opphavsrett, rekruttering av yngre forskere og det norske fagspråkets posisjon? Listen er lengre enn det.

For å lykkes med Plan S er det avgjørende å finne gode løsninger og nødvendige overgangsordninger i tett samarbeid med sektoren. Derfor er det problematisk at regjeringen går inn for hastig framdrift, begrenset informasjonsinnhenting og sen involvering av partene og organisasjonene. Vi i Arbeiderpartiet kan ikke stille oss bak en slik prosess for gjennomføring av en av de viktigste reformene i forskningsverdenen på lenge. Derfor anbefaler vi fortsatt en helhetlig utredning av risikoer og konsekvenser.

Med det tar jeg opp forslagene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i saken.

Presidenten: Representanten Nina Sandberg har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marianne Synnes (H) []: Plan S er viktig fordi åpen tilgang til forskningsresultat vil kunne bidra til å stimulere kunnskapsøkonomien gjennom å gi flere brukergrupper tilgang til kvalitetssikret vitenskapelig litteratur. Tilgangen til det meste av forskningslitteraturen begrenses i dag av at den publiseres i abonnementsbaserte tidsskrift.

Nasjonale mål og retningslinjer for åpen tilgang til vitenskapelige artikler slår fast at innen 2024 skal alle norske vitenskapelige artikler som er finansiert av offentlige midler, være åpent tilgjengelig. Det skal være gratis for alle å lese og gratis for enkeltforskere både å publisere og å lese forskningsartikler.

Det er samtidig viktig at innføringen av Plan S ikke begrenser fagmiljøenes mulighet til å publisere forskningsresultater i relevante kanaler. Derfor må forskningssektoren involveres for å finne løsninger som gjør norske forskere i stand til å møte kravene som følger av Plan S, uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten. I tråd med det melder coALition S, det internasjonale konsortiet av forskningsfinansiører, at de har som mål å gjennomføre behovsanalyser og bidra med støtte til etablering av og/eller overgang til tidsskrift på områder hvor det er særlig behov for det.

At Kunnskapsdepartementets politiske ledelse nå er i tett dialog med sektoren, gjennom både Universitets- og høgskolerådet og forskernes organisasjoner, er avgjørende. Denne dialogen blir viktig også i gjennomføringen av Plan S, både for å identifisere hvilke tidsskrift det er viktigst å åpne, og for å finne hensiktsmessige finansieringsmodeller. Hittil har man sikret såkalte publiser og les-avtaler med to av de største aktørene i markedet gjennom de pågående forlagsforhandlingene. Det er bra.

Plan S skal ikke være i strid med norsk lovgiving om opphavsrett. Statsråd Nybø har bedt Unit, i samarbeid med Norges forskningsråd og Universitets- og høgskolerådet, om å utrede rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpen publisering av vitenskapelig arbeid og datasett i Norge, herunder også spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til eventuell bruk av delingslisenser fra Creative Commons, såkalte CC-lisenser. Utredningen skal være ferdigstilt innen 1. september 2019.

Det er betryggende at politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet tar forskernes bekymringer på alvor når det gjelder Plan S, og vi vil følge prosessen tett. Men vi må i dag også kunne glede oss over at etter tiår med prat og gode ønsker om åpen publisering iverksettes endelig Plan S for å oppnå nettopp dette.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Jeg er glad for å kunne debattere det som har blitt kjent som en av de viktigste og mest ambisiøse endringene i forskningssystemet. Dette berører både Europa og verden.

Vi er alle fullstendig enige om at det skal være full åpenhet om forskningsresultater som er finansiert gjennom offentlige midler. Det gjør det enklere for mannen og dama i gaten og for virksomheter å få tilgang til fersk forskning. Tilgang til forskning er verdifullt, og forvaltning av offentlige midler er politikk.

Plan S er et internasjonalt initiativ for åpen tilgang til all offentlig finansiert forskning i en rekke land i og utenfor Europa. Norge er representert i prosessen ved Forskningsrådet og er ett av tretten land som til nå har sluttet seg til. Vi håper flere vil slutte seg til.

Kravet om full åpenhet knyttet til publisering skulle først gjelde for prosjekter som får innvilget støtte av Forskningsrådet eller EU fra og med 1. januar 2020, men ble i forrige uke utsatt til 1. januar 2021. Overgangsordningen er også utvidet til å gjelde fram til 2024. Dette er gode nyheter for alle som mente at planen var for ambisiøs og ville få en slagside.

Forskningsrådet har lyttet til innspillene og varskoene som har blitt ropt ut. Advarslene og manglende konsekvensvurdering gjorde at Senterpartiet så behov for å legge fram det forslaget vi behandler her i dag. Det var ikke tydelig hvordan alle fag og miljøer i Norge skulle bli ivaretatt, noe som også tidligere talere har tatt opp. Det er det fortsatt ikke, men det var godt nytt at Plan S-koalisjonen myknet opp krav og samtidig har poengtert opphavsrett ved publisering, for å nevne noe.

Vi merker oss at Forskerforbundet likevel mener at forskernes rettigheter ikke er godt nok ivaretatt. Forskningsmiljøene har sagt at de frykter at Plan S vil begrense formidling av forskningsresultater eller påføre forskningsmiljøer ulemper og økte kostnader. Når målet er større åpenhet, er det nødvendig å sikre at Plan S ikke fører til det motsatte. En kartlegging av behovene for åpne publiseringskanaler på ulike fagområder kommer før sommeren og vil være viktig. Så gjenstår fortsatt samarbeid på tvers av land og fag som ikke er en del av Plan S per nå. Mesteparten av forskningen på verdensbasis er fortsatt utelatt.

Det er fortsatt behov for det vi som forslagsstillere tar opp, nemlig involvering av forskningssektoren i gjennomføringen av Plan S, sikring av fagmiljøer og kvalitet, og at ikke ressurser avgjør hvem som får mulighet til å publisere. Forskernes rettigheter og formålet må bli oppnådd med åpen tilgang til det bedre. Vi håper statsråden også er med i dialogen og gir råd til Forskningsrådet i videre prosess.

For ordens skyld: Opposisjonen står samlet, og Senterpartiet støtter selvsagt de forslagene som er tatt opp.

Mona Fagerås (SV) []: All offentlig finansiert forskning bør være åpent tilgjengelig for alle. For SV er det et politisk mål at vi har ordninger som gir alle tilgang. Dette vil demokratisere forskningen. Denne overgangen må ivareta så vel forskere som samfunnets behov og interesser, og nettopp ivaretagelse av norske forskningsmiljøer ligger til grunn for forslagene vi i dag fremmer sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Overgangen til åpen forskning må skje i tett samarbeid med dem som kjenner sektoren best. Det har – noe som kom tydelig fram i høringen – hersket usikkerhet rundt den praktiske gjennomføringen av Plan S og konsekvensene av tilslutning til planen. Det er svært mange ubesvarte spørsmål om hvordan norsk deltagelse skal gjennomføres, og hvilke konsekvenser tilslutningen til planen vil få.

Derfor ble det fra opposisjonens side allerede i februar, da vi diskuterte langtidsplanen for høyere utdanning og forskning, foreslått å utrede risiko og konsekvenser ved tilslutning til Plan S i dialog med partene og relevante organisasjoner. Dette var regjeringspartiene ikke villig til å være med på, og det er skuffende at de samme regjeringspartiene heller ikke i dag er med på noen av disse forslagene, særlig sett i lys av de høringsinnspillene vi har fått i denne saken fra sektoren.

For det første: Det er uklart hvordan man sikrer kvaliteten i de åpne kanalene, og hva overgangen til åpen publisering vil bety for forvaltningen av opphavsrett, for den akademiske friheten og for rekruttering av yngre forskere, m.m.

For det andre: For å lykkes med Plan S må vi finne gode løsninger og nødvendige overgangsordninger i tett samarbeid med sektoren. Sånn det ser ut nå, velger regjeringen å rushe inn i en prosess kjennetegnet av hastig framdrift, begrenset informasjonsinnhenting og sen involvering av partene og organisasjonene. SV kan ikke stille seg bak en sånn framgangsmåte for gjennomføring av en av de viktigste forskningsreformene på lenge.

For det tredje: Ved siden av den akademiske friheten er adgangen til å publisere egen forskning kritisk viktig for forskerne, men uten tilstrekkelig adgang til publisering blir den akademiske friheten sterkt skadelidende, og samfunnet går glipp av viktig kunnskap. Fagmiljøene må derfor ha relevante kanaler å publisere i.

Guri Melby (V) []: Vi kan ikke lenger behandle forskning som noe som er for spesielt interesserte, noe som skal låses inn og gjemmes bort til det blir erstattet av noe nytt. Nei, forskning, fakta og ny objektiv kunnskap er løsningen på utfordringene våre, og det er medisinen mot konspirasjonsteorier, løse påstander og feilinformasjon og ikke minst en viktig kilde til nyskaping.

Å gjøre forskning som er finansiert via skattepengene våre, offentlig tilgjengelig er faktisk et verdispørsmål, og Plan S er et liberalt svar på populismen som brer seg i alternative medier, i enkelte Twitter-kontoer og i kommentarfelt. Plan S er blitt et stort internasjonalt samarbeidsprosjekt for kunnskap og for åpenhet. Å samles på tvers av land og kontinenter med et felles mål om mer kunnskap ut til flere er et demokratiprosjekt og en motkraft.

Når det er sagt, har forslagsstillerne et godt poeng – innføring av Plan S må skje i dialog med sektoren. Det vil være et tap dersom åpenhet og tilgjengelighet skal gå på bekostning av kvalitet, det må være mulig å få til begge deler. Men da trenger vi forskerne med på laget. Derfor er jeg glad for at statsråden allerede er i gang med en slik dialogprosess, og vi har fortsatt tid på oss til å få alle norske vitenskapelige artikler finansiert av offentlige midler åpent tilgjengelige. Jeg har stor tro på at vi skal få det til, og at vi er på god vei. At vi har sikret publiser og les-avtaler med to av de største aktørene i markedet bare i løpet av denne våren, understreker også dette. Det er sjelden regjeringen blir kritisert for å gå fram for fort, og det er jo litt morsomt, men at så mange er med, og at det er et visst tempo i prosessen, er også ganske avgjørende for at man skal lykkes.

Plan S endrer ikke bare måten vi publiserer og tilgjengeliggjør forskning på i Norge, den tvinger også fram mer åpenhet internasjonalt. Men arbeidet pågår, og det betyr at ikke alle spørsmål ennå er besvart eller kan besvares.

Jeg er glad for at statsråden bl.a. tar forskernes rettigheter på alvor, og at hun har bestilt en utredning knyttet til de opphavsrettslige spørsmålene. Det er viktig at denne ordningen også blir attraktiv for forskerne, slik at de har gode incentiver til å fortsette å publisere og holde kvaliteten oppe.

Åpenhet, demokratisering av forskning, er viktig, og det oppnår vi med Plan S.

Statsråd Iselin Nybø []: Åpenhet om resultater er et av forskningens store idealer. Åpen tilgang sikrer bedre kunnskapsutvikling og mer bruk av kunnskap gjennom at profesjonelle brukere i arbeids- og næringsliv får ta del i resultatene fra forskningen. Åpen tilgang er en forutsetning for allmenn tilgang til informasjon og en forutsetning for at vitenskap kan forankres i allmennheten.

Plan S er en internasjonal harmonisering av kravene om åpen tilgang. Jeg støtter planen, men jeg vil understreke betydningen av å involvere forskningssektoren for å finne gode løsninger som gjør norske forskere i stand til å møte de kravene som følger av Plan S, uten at det går på bekostning av forskningskvaliteten. Derfor vil tett og god dialog være viktig i gjennomføringen av planen.

En del forskere har vært bekymret for at tempoet i prosessen har vært for høyt, som også flere representanter har nevnt fra talerstolen. Koalisjonen har lyttet til forskerne. I den endelige veilederen til implementeringen av Plan S er tidsplanen forskjøvet med ett år, dvs. at kravene om umiddelbar åpen tilgang vil gjelde fra 2021. Veilederen spesifiserer også at koalisjonen aksepterer flere typer overgangsordninger.

Jeg er opptatt av at Plan S ikke skal være i strid med norsk lovgivning om opphavsrett. Derfor har jeg bedt Unit – Direktoratet for IKT og fellestjenester i høyere utdanning og forskning – om å utrede rettighets- og lisensspørsmål i forbindelse med åpen publisering av vitenskapelige arbeider og datasett i Norge. Utredningen skal også klargjøre spørsmål om forskningsinstitusjonenes ansvar og rettigheter som arbeidsgivere og problemstillinger knyttet til bruk av delingslisenser. Utredningen skal gjøres i samarbeid med Forskningsrådet og Universitets- og høgskolerådet og være ferdigstilt innen 1. september 2019.

Det er liten tvil om at Plan S gir støtte i forhandlingene med de store forlagene. Publiser og les-avtalene som Norge har inngått med de store forlagene Wiley og Elsevier, er gode eksempler på at politikken for åpen tilgang er i ferd med å bære frukter. Det er det samlede presset som nå kommer fra flere land, som bidrar til at internasjonale konsern revurderer forretningsmodellene sine.

Plan S er noe vi har diskutert mye fram til nå, det er sikkert noe vi skal diskutere i framtiden. Men vi må også løfte blikket og se hva Plan S handler om. Det handler om demokrati. Det handler om tilgang til viktig kunnskap for arbeidslivet vårt, for næringslivet vårt, for enkeltpersoner i dette landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Nina Sandberg (A) []: Ja, Plan S skal ivareta viktige hensyn, men det er også andre hensyn som er viktige. Norsk som fagspråk er på rask retur. Samtidig er utviklingen av norsk fagspråk viktig for arbeids- og samfunnsliv. Internasjonalisering av forskningen og økende bruk av engelsk gjør det nødvendig å ha særlig oppmerksomhet på dette feltet, også når det gjelder hva åpen publisering betyr for norsk språks stilling.

Hva gjør statsråden for å sikre at norsk fagspråk ivaretas og styrkes i overgangen til åpen publisering?

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg er helt enig med representanten i at norsk som fagspråk er det viktig å fokusere på, for det er viktig for utviklingen av vårt eget språk, at det brukes i akademia. Derfor har også universitetene et særlig ansvar for den delen av språket vårt. Vi jobber på ulike fronter når det kommer til norsk fagspråk, for det er klart at i akademia er det under press. Vi ser at flere og flere mastergradsoppgaver skrives på engelsk, og vi ser at flere og flere doktorgradsavhandlinger skrives på engelsk. Det er en utfordring for det norske språket i møte med den internasjonale forskningen.

Kulturdepartementet jobber nå med en språkmelding. Der vil denne problemstillingen bli tatt opp. Etter at humaniorameldingen ble lagt fram, har vi gitt 16 mill. kr i støtte til åpne tidsskrifter. Vi er opptatt av å løfte norsk som fagspråk også i eierdialogen vi har med universitetene og høyskolene. Sammen med kulturministeren arrangerte jeg også et seminar om det i høst.

Nina Sandberg (A) []: Jeg takker statsråden for svaret.

Statsråden uttalte i november på et seminar i regi av Forskerforbundet at det er enklere å tenke stort og være dristig når vi har forutsigbare rammer å forholde oss til. Hun refererte da til langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Dette prinsippet er Arbeiderpartiet helt enig i. Hvorfor ønsker ikke statsråden forutsigbare rammer rundt gjennomføringen av Plan S i form av et skikkelig beslutningsgrunnlag når dagens publiseringsmodell skal byttes ut?

Statsråd Iselin Nybø []: Den store utfordringen med åpen tilgang har vært – og når vi hører på opposisjonen i dag, er det fortsatt – at det har skjedd veldig lite. Fra 2005 og fram til i dag har et motargument vært at det går for fort. I realiteten har det egentlig skjedd fint lite i prosessen rundt åpen tilgang fram til Forskningsrådet ble med i koalisjonen og Plan S. Nå har vi virkelig fått fortgang i arbeidet som sikrer demokratiet, arbeidsgiveren og næringslivet – og det er viktig forskningsbasert kunnskap. Det er ikke uten utfordringer, men det er internasjonale utfordringer.

Nå har vi fått en rekke innspill. Vi ser også at koalisjonen har tatt høyde for de innspillene og innvendingene som har vært, da de la fram veilederen nå nylig. Jeg har sendt ut på høring det som går på publiseringsindikatoren, nettopp fordi jeg vil involvere sektoren i hvordan vi skal forberede oss til Plan S.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Her er vi samlet enige om mål og ambisjoner. Det er ingenting nytt ved det. Det er også enighet om skepsisen, som til og med representanter fra regjeringspartiene tar opp fra talerstolen her i dag. Det som på en måte er nytt, er hvor fort det går å bli en del av Plan S. Vi synes det er bra å høre at Forskningsrådet justerer kursen for arbeidet, men vi håper fortsatt at statsråden tar med seg signalet om at vi heller må være føre var for forskningsmiljøene våre enn etter snar. Vi har ingen å miste, vi vil heller ha flere som tegner seg. Nå kommer kartleggingen av behovene for åpne publiseringskanaler og utredningen om opphavsrett fra Unit. I etterpåklokskapens navn: Burde sider av Plan S vært utredet og konsekvensvurdert på forhånd?

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Statsråd Iselin Nybø []: Jeg har hørt flere opposisjonspolitikere fra talerstolen i dag omtale Plan S som noe av det viktigste som har skjedd på dette feltet på lang tid. Og det er jeg helt enig i, for det er en stor endring som nå er i ferd med å skje. Vi flytter makten fra de store forlagshusene, de som tjener milliarder av kroner på offentlig finansiert forskning. Vi åpner forskningen, vi gjør den tilgjengelig for folk. Forskjellen på regjeringen og opposisjonen i denne saken er at vi gjør noe på vår vakt. Det er nå det endelig skjer. Vi har snakket om åpen forskning siden 2000-ett-eller-annet. Det har alltid vært et av forskningens store idealer, det har alltid vært et mål vi har vært enige om, men nå skjer det noe. Jeg forstår at det ikke er uten motstand. Jeg forstår at det ikke er uten bekymringer. Jeg er opptatt av at vi skal ha god dialog med sektoren. Jeg gleder meg hver eneste dag over de framskrittene vi har gjort, og det var en kjempeseier da vi landet avtalen med Elsevier relativt nylig.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg regner med at statsråden og jeg er enige om at det er sektoren som kjenner forskningshverdagen best, og hva som er tjent med et velfungerende forskningssystem. En god dialog krever at universitets- og høyskolesektoren og institusjonssektoren sikres reell medvirkning. Statsråden forsikret i sitt innlegg at dette vil skje. Men hva slags konkrete tiltak bortsett fra dialog, som jeg forutsetter at statsråden legger til rette for, har hun tenkt å komme med?

Statsråd Iselin Nybø []: Nå er det en del av sektoren vår som driver prosessen. Det er Forskningsrådet, og det har, sammen med forskningsråd i andre land i Europa og resten av verden, gått sammen i denne koalisjonen. Forskningsrådet kjenner også sektoren godt og er sånn sett en del av den. De har også vært opptatt av å ha dialog med de ulike forskerne rundt omkring på universitetene og høyskolene våre.

Representanten etterspør konkrete tiltak. Flere har nevnt den utredningen som Unit nå skal gjøre. I tillegg har vi sendt ut på høring forslag til endringer, som går på publiseringsindikatoren som er en del av finansieringssystemet til universitetene og høyskolene. Vi har lagt opp til en åpen høring, og vi har vært tydelig på at regjeringen ikke har bestemt seg. Vi ønsker å høre sektoren fordi den jobben de skal gjøre, påvirkes av hvordan vi belønner de ulike publiseringene framover.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.

Forrige kapittel
Neste kapittel