Stortinget - Møte tirsdag den 4. juni 2019

Dato: 04.06.2019
President: Eva Kristin Hansen
Dokumenter: (Innst. 298 L (2018–2019), jf. Prop. 88 L (2018–2019))

Søk

Innhold

Sak nr. 11 [18:03:18]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova, folkehøgskolelova, friskolelova m.m. (samleproposisjon) (Innst. 298 L (2018–2019), jf. Prop. 88 L (2018–2019))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Guri Melby (V) [] (ordfører for saken): I dag er det en god dag. Når vi nå skal vedta samleproposisjonen som endrer opplæringsloven, folkehøyskoleloven og friskoleloven, betyr det bl.a. at alle barn fra nå av skal få dra på leirskole gratis. I dag er dette et tilbud ca. 20 pst. av grunnskoleelevene ikke har. Og jeg vil takke komiteen for det gode arbeidet som er lagt ned i forbindelse med denne saken.

Leirskoleopphold har lange tradisjoner i Norge. Det er en fin måte å lære om natur og bærekraft på, å teste ut forskjellige friluftsaktiviteter og å styrke vennskapsbånd på. Å overnatte borte i flere netter uten mamma og pappa er også en ny opplevelse for mange barn, og det er vanligvis en positiv erfaring fordi det skjer innenfor trygge, lærerike og morsomme rammer. De opplevelsene og den læringen barna får med seg på leirskole, kan ikke gjenskapes i klasserommet. Det å gjøre barn kjent med og ikke minst trygge i naturen, bidrar til mestring, god helse og miljøbevissthet. Og vi vet også at aktive barn lærer bedre.

Tidligere har det å dra på leirskole vært en betalingsaktivitet mange steder, og dermed er det en gruppe barn som har blitt ekskludert, men fra nå av skal leirskoleopplevelsen være for alle. Tursekken og soveposen skal pakkes, uavhengig av foreldrenes inntekt. Det betyr at det kanskje er noen av de ungene som trenger det aller mest, som nå blir sikret muligheten til et leirskoleopphold.

I dag vedtar vi også at skoleeier skal kunne pålegge elever i videregående opplæring å bytte skole. Adgangen til dette finnes allerede i grunnskolen, men har ikke vært mulig på videregående. En harmonisering av regelverket er viktig, bl.a. for å følge opp mobbeloven som ble vedtatt for et par år siden. Der slo vi fast at det er mobber, og ikke den som blir mobbet, som skal bytte skole dersom dette er nødvendig.

Ungdom som har opplevd mobbing, skal føle seg trygge og ivaretatt på skolen. Derfor er det bra at regelverket nå legger opp til at den alvorlige sanksjonen som skolebytte er, ikke skal pålegges offer, men den som mobber. Det betyr også at den som mobber, kan få fortsatt skolegangen et annet sted og ikke har utvisning som eneste alternativ. Vi må legge til rette for at så mange som mulig klarer å fullføre skolen, og ikke ha systemer som legger opp til det motsatte. Så blir neste steg at vi sikrer at regelverket blir godt fulgt opp overalt.

Denne proposisjonen legger også opp til en styrking av minoritetsrettigheter i og med at det foreslås at elever i grunnskolen som har rett til opplæring i finsk, også skal ha rett til opplæring i kvensk, om de heller ønsker det. Forslaget bidrar til å styrke og bevare det språklige mangfoldet i Norge og er viktig for å ivareta den kvenske kulturarven.

Regjeringen foreslår videre å lovfeste en rett for alle organisasjonene som i dag er representert i det nasjonale Samarbeidsrådet for fag- og yrkesopplæring, til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. Til slutt foreslås det å forby ansettelse av personer som har dom eller forelegg for seksuelt overgrep mot mindreårige, i videregående skoler og i folkehøyskoler. I dag er dette en skjønnssak, men forslaget sikrer elever i videregående skole likt vern som det elever i grunnskolen har i dag.

Turid Kristensen (H) []: I dag får vi på plass flere viktige endringer for norsk skole, og jeg har lyst til å si noen ord om to av de endringene.

Jeg er spesielt glad for at regjeringen følger opp sin kamp mot mobbing i skolen. Arbeidet med å motvirke mobbing har hatt, og har, en høy prioritet for denne regjeringen, og det har også vært noe som har opptatt meg mye, både som lokalpolitiker og som stortingspolitiker. Det er nesten ingenting som gjør mer vondt enn å høre om barn og unge som mobbes, og også om voksne som sliter med konsekvensene av mobbing resten av livet.

Det nye lovverket, styrkingen av de voksnes kompetanse til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing og ordningen med mobbeombud i alle fylkene, er alle viktige tiltak for å sikre barn og unge et trygt skolemiljø. Det er også gledelig at evalueringen av Læringsmiljøprosjektet viser at mobbeandelen har gått ned ved alle de 103 skolene som var med i prosjektet. Kampen mot mobbing er ikke vunnet, fremdeles er det altfor mange barn og unge som har det vondt, men dette viser at det nytter.

I dag vedtar vi en ny lovbestemmelse som gir de videregående skolene et nytt virkemiddel, et virkemiddel som kan tas i bruk som et siste tiltak når andre tiltak for å beskytte den som blir mobbet, ikke virker, nemlig at vi også i de videregående skolene kan sørge for at det er den som mobber, som skal bytte skole, ikke den som blir mobbet. Jeg er glad for at komiteen står samlet om dette, og glad for at også elever i våre videregående skoler skal kunne beskyttes mot mobbing, på lik linje med elevene i grunnskolen.

Den andre endringen jeg har lyst til å trekke fram her i dag, er endringen i sammensetningen av yrkesopplæringsnemndene, de såkalte y-nemndene. Jeg har registrert at noen av høringsinstansene har noen motforestillinger mot de foreslåtte endringene, og i all hovedsak handler dette om at det er avgjørende at representantene i y-nemndene har lokal forankring. Dette har jeg stor forståelse for. Skal y-nemndene lykkes med sitt arbeid, er det helt nødvendig at alle representantene har god oversikt over de lokale forholdene.

Nå er det likevel sånn at de ulike aktørene vil få en rett, men ikke en plikt, til å være representert i y-nemnden. Jeg mener det vil framstå som temmelig underlig om en organisasjon vil foreslå en representant som ikke kjenner de lokale forholdene, og som dermed heller ikke vil kunne bidra i det viktige arbeidet, ikke minst med å sikre riktig dimensjonering av utdanningstilbudet ut fra arbeidslivets behov og tilgjengelige læreplasser i regionen.

Høyre støtter derfor de foreslåtte endringene i overbevisning om at alle aktører jobber sammen mot samme mål og vil opptre deretter. Dette handler om å gi elevene en god og relevant fagutdanning, deres muligheter til å fullføre og til å sikre det regionale næringslivet riktig kompetanse. Og det er jeg overbevist om at vi står sammen om, både partene i arbeidslivet, elev- og lærerorganisasjonene og vi politikere. Dersom noen mot formodning ikke bidrar i positiv retning, eller fremmer andre interesser, er jeg sikker på at vi raskt får høre om det. Jeg kommer til å følge med, og det er jeg sikker på at andre lokale politikere også vil gjøre.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Dette er, som flere har vært inne på, en god samlesak med ulike lovendringer, som sånn sett følger opp tidligere debatter og vedtak i Stortinget. I stor grad er det en enstemmig komité som stiller seg bak denne innstillingen. Jeg vil kommentere forslagene om leirskoler og skolebytte for mobbere, og så vil representanten Asphjell komme med Arbeiderpartiets syn på yrkesopplæringsnemndene.

Først til skolebytte for mobbere: Arbeiderpartiet støtter den foreslåtte endringen i loven. Det er slik sett en mindre endring ved at en utvider dagens regel til også å gjelde videregående skole. Det har i en tid allerede gjeldt for grunnskolen.

Vi vil påpeke at det er grunn til å frykte at endringen vil ha liten reell betydning. NRK har i dag kunnet fortelle oss at kun én mobber er flyttet siden loven trådte i kraft i 2017 for grunnskolen. Arbeiderpartiet mener det derfor er mye mer enn lovverket som skal til for at dette blir fulgt opp på en god måte. En må også øke innsatsen mot mobbing på flere områder, eksempelvis med et beredskapsteam mot mobbing, som Arbeiderpartiet har foreslått flere ganger. Så jeg er spent på å høre hva statsråden mener må til for å følge opp dette, slik at denne loven skal få en reell betydning og vil bety en reell endring. Vi er som sagt redd og bekymret for at den trenden som NRK i dag beskriver, vil fortsette.

Så til leirskoler: Det er en stor seier at vi nå endelig får lovfestet plikten til et leirskoleopphold. Leirskolen fremmer folkehelse. Den bruker naturen som læringsarena. Den fremmer friluftsliv. En får fram tema som klima og miljø. I tillegg er leirskole bra for klassemiljøet. Det bidrar til sterkere fellesskap i klasserommet, et miljøskifte gjennom et lengre opphold utenfor skolen er bra for elevene å få prøvd, og elevene får vist fram nye ferdigheter.

Opposisjonen har dog en bekymring i forbindelse med forslaget som regjeringen har lagt fram, som også deles av Norsk Leirskoleforening, som er redd for at ordlyden i lovfestingen kan gi grobunn for en uheldig og ikke tiltenkt utvikling – at vi har en intensjon om å styrke leirskolen, men ender opp med å svekke den. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV vil imøtekomme denne bekymringen fra Leirskoleforeningen og stadfester i vårt forslag at vi mener det bør være fire overnattinger, og at en ikke har som intensjon å svekke leirskolen og leirskoleoppholdet. Da vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak, og i tillegg endre ordlyden i forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, slik at det lyder:

«Kommunen skal tilby elevane eit leirskuleopphald eller eit tilsvarande opphald med minst fire overnattingar i samanheng.»

Presidenten: Representanten Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslag han refererte til.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Det har vært en god redegjørelse fra de andre talerne, så jeg skal kun bruke tiden min på to områder: Det er forbud mot ansettelser i videregående skole for personer som har dom eller forelegg for seksuelt overgrep mot mindreårige, og at det åpnes for skolebytte for elever som mobber. Begge disse har fram til nå vært gjeldende for grunnskolen, men blir nå utvidet til også å gjelde videregående skole.

Krav om politiattest for lærere i grunnskolen kom i sin tid i forbindelse med skolestart for seksåringer. Attesten skal vise om søkeren er siktet, tiltalt eller dømt for seksuelle overgrep mot barn. Fremskrittspartiet fremmet i denne salen i 2004 et representantforslag om at politiattest også måtte framlegges i videregående, og sikret da flertall med Arbeiderpartiet og SV. Nå går vi enda lenger ved at forbud mot ansettelse av seksuelle overgripere også skal gjelde i videregående, og jeg er glad for at dette nå kommer på plass.

I denne saken vil jeg gi ros til utdanningsnytt.no, som har holdt trykket oppe om dette teamet. I en artikkelserie har de avdekket at minst 78 ansatte i skole og barnehage er dømt for overgrep siden 2010, og at disse og andre overgrepsdømte ikke får jobbe i grunnskolen eller barnehagen igjen, men har kunnet jobbe i videregående skole og på folkehøgskoler. Videre har de skrevet at minst 250 barn i skole og barnehage har blitt misbrukt av ansatte. Jeg tror noe av årsaken til at vi ser en innstramming i regelverket i dag, skyldes de mange artiklene som utdanningsnytt.no har publisert.

I Fremskrittspartiet er vi som sagt glade for denne innstramningen. Trygghet for alle er en kjernesak for Fremskrittspartiet. Både barn, ungdom, voksne og eldre har rett til en trygg hverdag. Vi har fra før vært med og bidratt til krav om politiattest for dem som jobber i eldreomsorgen, og at man skal ha en utvidet politiattest fra dag én hvis man skal jobbe i barnehage. Vi ser ingen grunn til at elever i den videregående skolen skal ha et svakere vern mot seksuelle overgrep enn det grunnskolen har, og vi er glad for at Stortinget i dag vedtar dette.

Når det gjelder mobbeloven, vet vi at tusenvis av barn opplever å bli mobbet hver uke. Ikke bare får mange ødelagt skolegangen, men ofte sliter de også med dette resten av livet. I regjeringen har vi fått på plass en strengere mobbelov. Vi har økt bevilgningene til forebygging mot mobbing, og vi har fått på plass mobbeombud. Resultatet er at vi nå ser de laveste mobbetallene noensinne. De er fortsatt for høye, men pilene går i rett retning. Nå strammer vi ytterligere til og utvider sanksjonsmulighetene til også å omfatte skolebytte i videregående skole – som en siste utvei ved gjentatte hendelser når hensynet til medelevene tilsier det.

Marit Arnstad (Sp) []: I dagens samleproposisjon foreslås det lovendringer i ulike lover, i stor grad i spørsmål som det politiske Norge og komiteen har vært enige om. Jeg skal kommentere tre av dem.

For det første er en nå enige, sjøl om en har to ulike forslag, om å lovfeste plikten til å tilby et leirskoleopphold. Det har en litt broket forhistorie. Helt tilbake til 2014/2015 har bl.a. Senterpartiet vært med på å foreslå det. Det har blitt nedstemt, men intensjonene har likevel blitt tatt opp igjen og også blitt støttet av en enstemmig komité. I dag står vi igjen med et forslag om å lovfeste den plikten, og det er bra.

Det som er litt betenkelig, er sjølsagt det nokså skjønnsmessige begrepet som foreslås i flertallets lovtekst – «leirskoleopphald eller annan skoletur». Det er klart at et slikt begrep er nokså skjønnsmessig, og hva som ligger i det begrepet, kan nok tolkes ganske ulikt. Det er én av grunnene til at Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV har foreslått en annen formulering, som er mer stringent, og som i mindre grad åpner for at en kan erstatte leirskoleopphold med en helt annen form for skoletur.

Når det gjelder spørsmålet om også å gi adgang til å pålegge skolebytte i videregående opplæring for å forhindre mobbesaker, er jeg veldig glad for at det er en samlet komité som står bak merknadene omkring det punktet, som både understreker nødvendigheten av at denne hjemmelen innføres, men også at terskelen for å kreve dette byttet skal være ganske høy, og at en også må ivareta den enkelte elevs rett og mulighet til å få fullført videregående skolegang uansett skolebytte. Jeg synes det er fornuftig at komiteen her har valgt å samle seg på en bred måte.

Når det gjelder yrkesopplæringsnemndene, er jeg egentlig litt overrasket over at regjeringen ikke har vært litt mer lyttende til bl.a. partene i arbeidslivet, både LO og NHO, og deres synspunkter omkring sammensetningen av disse nemndene. Som de påpeker, kan det være regionale behov som styrer sammensetningen, og det må tas høyde for at det kan være en stor variasjon i sammensetningen fra fylke til fylke. Da er lovteksten litt firkantet, og derfor har Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne sammenhengen et alternativt forslag til akkurat det punktet.

Med det vil jeg ta opp forslag nr. 3, fra Senterpartiet og SV.

Presidenten: Representanten Marit Arnstad har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Mona Fagerås (SV) []: Denne saken omfatter mye på en gang. Og for oss som ikke er så gode i «multitasking», må jeg få lov til å konsentrere meg om én sak først og fremst, nemlig leirskole.

Å bruke naturen som læringsarena er ypperlig. Et leirskoleopphold hvor folkehelse, friluftsaktiviteter og klima og miljø er i fokus, er for de aller fleste elever en opplevelse de sjelden glemmer. Derfor kan jeg ikke få presisert sterkt nok hvor viktig plikten for kommunene til å tilby et leirskoleopphold er.

Dette trodde jeg det var tverrpolitisk enighet om. Derfor er det veldig skuffende når regjeringen kommer med dette etterlengtede lovforslaget, som har vært et kjært barn for SV veldig lenge, åpner de for at loven skal gjelde andre og kortere skoleturer – skoleturer!

I likhet med Norsk Leirskoleforening mener jeg at dette utvanner leirskolebegrepet og kan føre til at kommuner velger andre skoleturer heller enn et leirskoleopphold for å spare penger. Dette burde det ikke vært åpnet for.

Norsk Leirskoleforening er med rette bekymret, fordi denne lovteksten åpner for at kommunene fortsatt kan frata elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen og i stedet legge opp til en helt annen tur. Det kan bli en billigvariant som ikke har de kvalitetene som et fullverdig leirskoleopphold gir, og som loven er ment å skulle sikre alle elever.

Jeg har også lagt merke til at flere høringsinstanser sår tvil om kommunene er tilstrekkelig kompensert for de utgiftene som følger av en lovfesting.

Jeg stiller meg derfor selvsagt bak innvendingene, forslagene og innspillene som representantene Tvedt Solberg og Arnstad kom med i sine innlegg, og jeg håper statsråden i sitt innlegg vil presisere overfor kommunene hvor sterkt dette med plikten er.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg vil takke komiteen for en rask og god behandling og for at det i all hovedsak er enighet i denne saken.

I grunnskolen er det lang tradisjon for å ta elevene med på skoletur med overnatting. I dag får omtrent 80 pst. av elevene i offentlig skole slikt tilbud i løpet av grunnskolen. Regjeringen ønsker å sikre at alle elever i offentlig skole får dette. Jeg er derfor glad for at flertallet slutter seg til regjeringens forslag om å lovfeste en plikt for kommunene til å tilby alle elever et leirskoleopphold eller en annen skoletur med overnatting som en del av grunnskoleopplæringen. Innenfor disse rammene mener vi det må være et visst handlingsrom.

Alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø. Vi har lovfestet nulltoleranse og tydelige handlingsplikter. Gjennom kompetansehevende tiltak blir både barnehager og skoler bedre til å forebygge, avdekke og håndtere mobbing. Skolene skal jobbe godt forebyggende og ta tak i enkeltsaker som oppstår. Til dette trenger skolene tilstrekkelig med virkemidler.

Jeg er glad for at Stortinget i dag slutter seg til regjeringens forslag om å lovfeste at også elever i videregående skoler kan pålegges å bytte skole, slik som i grunnskolen. Det er ikke den som blir mobbet som skal føle seg tvunget til å bytte skole. Dersom andre tiltak ikke kan løse saken, blir nå pålagt skolebytte en mulighet dersom det er nødvendig for å sikre de andre elevene et godt og trygt skolemiljø.

Det er i dag forbudt å ansette personer i barnehager og grunnskoler dersom personene på sin politiattest har anmerkning om dom for seksuelt overgrep mot mindreårig.

I videregående skole, friskoler og folkehøyskoler vurderes konsekvensene i hvert enkelt tilfelle. Denne forskjellsbehandlingen er verken tilfredsstillende eller godt begrunnet. Jeg er glad for at regjeringens forslag, som gir barn og unge i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og folkehøyskoler det samme vernet, nå blir vedtatt.

Regjeringen foreslår å gi alle organisasjonene som sitter i det nasjonale Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, en rett til å være representert i de fylkeskommunale yrkesopplæringsnemndene. Yrkesopplæringsnemndene er en viktig regional aktør i kvalitetssikringen av fag- og yrkesopplæringen. Det nasjonale samarbeidsrådet har en bredere representasjon. Vi ønsker å overføre noe av denne bredden til de regionale nemndene.

I tillegg har regjeringen lagt frem forslag om at elever i grunnskolen som har rett til opplæring i finsk, også skal ha rett til opplæring i kvensk. Dette er en oppfølging av regjeringens målrettede plan for kvensk språk for 2017–2021.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Først vil jeg gratulere statsråden med veldig rask gjennomgang av veldig mange saker på veldig kort tid. Jeg vil komme innom noe av det som har vært oppe i debatten.

Det ene er den bekymringen som Norsk Leirskoleforening har uttrykt rundt formuleringen i lovteksten, der en er redd for at en utvanner begrepet og leirskoleoppholdet med formuleringen «annan skoletur», som regjeringspartiene nå stiller seg bak. Jeg håper statsråden kan klargjøre hva han eventuelt legger i dette med «annan skoletur», hvordan dette skal tolkes. Jeg håper han i alle fall kan avkrefte at det vil være snakk om f.eks. sydenturer med minst tre overnattinger som vil gjelde under denne formuleringen.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I denne som i andre saker mener jeg at Stortinget skal ha et minimum av respekt for den lokale handlefriheten, og jeg har ikke stor tro på at mange kommer til å benytte denne muligheten til sydenturer.

Personlig mener jeg at tradisjonell leirskole er et veldig godt tilbud til elevene, men vi mener at skolene skal ha et lokalt handlingsrom i valg av hva slags turer man ønsker, ut fra den plikten kommunene skal ha til å gi et leirskoletilbud.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg håper at en samtidig – selv om vi skal respektere det lokale handlingsrommet – vil ta bekymringene rundt lovteksten på alvor, og at en i hvert fall fra statsrådens side kan forsikre om at det først og fremst er leirskoleopphold dette vil omhandle. Det er også Stortingets intensjon, slik jeg oppfatter det.

Jeg vil benytte anledningen til å spørre om dette med skolebytte for mobber. Som jeg også nevnte i mitt innlegg, har NRK i dag kunnet fortelle at kun én mobber er flyttet siden den gamle loven trådte i kraft. Med interesse hørte jeg at statsråden håpet at den lovendringen vi gjør i dag, vil bedre dette. Kan statsråden utdype litt mer hvordan han ser for seg at den endringen vi gjør i dag, vil være nok til at en får gjort mer med dette i tiden framover?

Statsråd Jan Tore Sanner []: For det første gjenspeiler nok ikke saken i NRK hele bildet. Det NRK har gjort, er å ha en gjennomgang av saker der Fylkesmannen har fattet vedtak. Det kan være en rekke saker hvor utfordringene har blitt løst på den enkelte skole, eller hvor kommunen har fattet vedtak, og vedtaket ikke er sendt til endelig avgjørelse hos Fylkesmannen.

Samtidig tror jeg nok også at praksis er ganske streng. Det er derfor jeg mener at den lovendringen vi nå gjør, vil kunne være riktig, nemlig at man ikke nødvendigvis må ha gjennomført andre tiltak, men at man har vurdert andre tiltak – for det skal ikke være slik at den som blir mobbet, må føle seg tvunget til å bytte skole.

Vi får en evaluering av den nye mobbeloven i løpet av juni. Det vil også gi oss et grunnlag for å se på om veiledning og praksis må justeres.

Marit Arnstad (Sp) []: Det er ofte slik at denne regjeringen skryter av at den gir stort handlingsrom til fylker og kommuner. Statsråden brukte det også nå som en begrunnelse for ikke å si noe om leirskoler, at vi må ha respekt for lokal handlefrihet.

Hva er da årsaken til at en i lovteksten detaljstyrer sammensetningen av yrkesopplæringsnemndene fra statens side, stikk i strid med anbefalingene fra LO og NHO, der det blir pekt på at regionale behov bør styre sammensetningen av nemndene, og at yrkesopplæringsnemndene ikke bør bli for store? Hva er grunnen til at en bruker respekt for lokal handlefrihet i én sammenheng, men ikke i en annen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Nå blir jo fylkene større, så det er kanskje ikke noe stort problem at også disse nemndene blir noe større.

Vi mener at det er riktig at de som har mulighet til å sitte i det sentrale utvalget, også har mulighet til å sitte i de regionale. Det er viktig at man gjenspeiler bredden i arbeidslivet vårt, og det var en anbefaling fra det nasjonale utvalget at alle skulle få den samme muligheten. At man fra LO og NHO lokalt er imot, kan man jo forstå, for de har rett til å sitte i de regionale organene. Vi mener at bredden i det regionale arbeidslivet skal være representert.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Lærere har uttalt at de har sett elever modne og vokse to år på én leirskoleuke. Flere skoler i Fjellregionen besøker kysten på leirskole, og kyst- og lavlandsskoler reiser til fjellet, for å nevne noen eksempler. En del av suksessfaktoren for leirskoler er at elevene får besøkt et annet miljø og får slått seg til ro og hatt et godt opphold et annet sted.

Hvordan ser statsråden for seg at skoler og elever skal få mulighet til å ha et fullgodt leirskoleopphold om de kun har tre netter til rådighet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er enig i det aller meste som representanten sa, nemlig at leirskoleopphold er bra for elevene. Det er grunnen til at regjeringen nå lovfester en plikt for kommunene til å tilby leirskoleopphold eller annen overnattingstur, innenfor de rammene som vi har lagt i proposisjonen. Dette mener jeg vi må ha tillit til kommunene og til skolene å finne gode løsninger på, og nettopp fordi mange lærere har de gode erfaringene som de har, føler jeg meg trygg på at denne plikten kommer til å bli ivaretatt på en god måte.

Så vet jeg at Leirskoleforeningen gjerne hadde sett at det var deres primære løsning som ble ivaretatt, men vi mener at her må vi også gi et handlingsrom lokalt til å finne de gode løsningene.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) []: Som representanten Tvedt Solberg sa her, skal jeg si noe om yrkesopplæringsnemndene knyttet til denne saken.

Arbeiderpartiet vil understreke at yrkesopplæringsnemndene spiller en viktig rolle for å sikre kvaliteten i yrkesfagutdanningene, særlig i arbeidet med dimensjonering av skoleplasser, nok læreplasser og et utdanningstilbud som er tilpasset lokale og regionale forhold og behov. Hvert år er det over 7 000 søkere som ikke får læreplass. Samtidig er det et stort behov for flere fagarbeidere i arbeidslivet. Arbeiderpartiet mener målet med å endre yrkesopplæringsnemndenes sammensetning må være å legge til rette for bedre kvalitet i arbeidet ute i fylkene, og mener de foreslåtte lovendringene er svakt begrunnet.

Arbeiderpartiet vil understreke at LO, NHO og ni fylker i høringen var mot regjeringens forslag, og vi mener det er viktig å lytte til deres bekymringer, at det først og fremst bør være regionale behov som styrer sammensetningen av nemndene, og at yrkesopplæringsnemndene ikke bør bli for store. LO viser blant annet i sitt høringssvar også til at yrkesopplæringsnemndene har en annen rolle enn det nasjonale organet SRY.

Arbeiderpartiet vil også vise til NHOs høringsinnspill om at det i dag er stor variasjon i sammensetningen i nemndene fra fylke til fylke, og at dette viser at dagens lovverk fungerer godt.

Arbeiderpartiet vil også understreke at det er viktig med god representativitet i yrkesopplæringsnemndene, men at det i denne sammenheng må være arbeidslivet i det enkelte fylke eller region som er representert, de som skal ta imot praksiselever, lærlinger og fagarbeidere underveis og etter fullført utdanning. Arbeiderpartiet vil i likhet med LO og NHO mfl. ikke støtte den foreslåtte lovendringen.

Dersom lovendringen vedtas, mener vi at det er viktig fortsatt å sikre jevnbyrdig representasjon mellom partene i arbeidslivet. Det er bra at regjeringen etter høringsrunden har presisert at alle organisasjoner som er representert i SRY, skal få invitasjon, ikke plikt, til å sitte i yrkesopplæringsnemndene. Samtidig kan dette medføre en uklar og skiftende sammensetning. Vi vil derfor be regjeringen sikre fortsatt jevnbyrdig representasjon mellom partene i arbeidslivet i yrkesopplæringsnemndene, samt sikre at partene i arbeidslivet fortsatt skal ha flertall.

I proposisjonen viser regjeringen til at dette er en anbefaling fra arbeidsgruppen til SRY, men nevner ikke hvordan regjeringen planlegger en systematisk oppfølging av de 14 resterende anbefalingene, som både LO og NHO etterlyser i sine høringssvar. LO understreker også at anbefalingene er en helhet, og at det er uheldig at regjeringen nå velger å følge opp bare ett av forslagene.

I proposisjonen viser regjeringen til Lied-utvalgets arbeid. Arbeiderpartiet vil understreke at utvalget ikke er partssammensatt. Partene i arbeidslivets rolle i utviklingen av fag- og yrkesopplæringen er en viktig del av den norske modellen, og det er uheldig dersom omfattende endringer i fag- og yrkesopplæringen behandles uten at partene er representert.

Mona Fagerås (SV) []: Ja, det er dette med SRY som har skapt litt hodebry. SV har merket seg at høringsinstansene er delt i spørsmålet om å lovfeste en rett for alle organisasjonene som er representert i det nasjonale organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringen, til å delta i yrkesopplæringsnemndene. Utdanningsforbundet har lenge tatt til orde for at yrkesopplæringsnemndene skal speile det nasjonale partssystemet for representasjon i Samarbeidsrådet for yrkesopplæring, og at hovedorganisasjonene inviteres inn i yrkesopplæringsnemndene. De viser til at en slik lovendring også er i tråd med anbefalingene til arbeidsgruppen til SRY, som ble nedsatt i 2016.

Vi vil vise til at LO og NHO i sine høringssvar uttrykker misnøye med at regjeringen ikke har fulgt opp flere av de anbefalte forslagene som SRY kom med i rapporten, og at forslaget om å lovfeste retten til deltakelse i yrkesopplæringsnemndene således blir løsrevet fra å se styrkingen av arbeidet i yrkesopplæringsnemndene i en større helhet. SV har merket seg at Lied-utvalget i sin første rapport også peker på enkelte utfordringer ved dagens yrkesopplæringsnemnder, og at utvalget vil vurdere sammensetningen av nemndene nærmere i neste innstilling.

Vi mener på denne bakgrunn at det er lite hensiktsmessig å vedta den foreslåtte lovendringen før utvalget har kommet med sine vurderinger, særlig sett i lys av den uenigheten som også har kommet fram i salen i dag. SV mener at sammensetning og ytterligere tydeliggjøring av nemndenes mandat og arbeidsoppgaver må vurderes i sammenheng, og at det trengs mer tid til å drøfte og forankre utvalgets anbefalinger før forslagene vedtas.

Vi har på denne bakgrunn tillatt oss å levere løst forslag i salen, nemlig:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag til hvordan arbeidet i yrkesopplæringsnemndene kan styrkes og hvordan sammensetningen av nemndene speiler det totale aktørbildet for fag- og yrkesopplæringen, etter at Lied-utvalget har levert sin innstilling i slutten av 2019.»

Jeg tar dermed opp dette løse forslaget fra Sosialistisk Venstreparti.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har tatt opp det forslaget hun refererte.

Guri Melby (V) []: Jeg vil gjerne komme med noen utfyllende kommentarer når det gjelder leirskole. Det har kommet noen kritiske merknader fra opposisjonspartiene til forslagets utforming som først og fremst handler om oppholdets lengde – om vi skal kreve at det skal være fire overnattinger sammenhengende, eller om det holder å kreve tre, men også om vi skal kunne være åpen for at det finnes andre typer turer som kan tilfredsstille det behovet som leirskole er ment å oppfylle.

Først vil jeg si at det å få gjennomslag for gratis lovfestet leirskole for alle, var et viktig gjennomslag for Venstre på Jeløya. Det er vi veldig stolt over at vi fikk til, det har vi kjempet for i mange år. Det er veldig viktig å sikre at det ikke lenger er bare 80 pst. av alle barna som får dette tilbudet, men 100 pst.

Jeg synes det er litt synd at en del partier har såpass liten tiltro til norske skoleeiere at man tror at ikke de fleste faktisk ønsker å gi alle elevene både et fullverdig leirskoleopphold og et opphold som handler om nettopp natur, miljø og friluftsopplevelser. All erfaring tilsier at det faktisk er det de ønsker å prioritere når de først prioriterer en sånn type tilbud.

Jeg mener at det finnes gode argumenter for lokal handlefrihet. Selv var jeg så heldig å bo i en kommune som tilbød to leirskoleopphold – et på barneskolen og et på ungdomsskolen. Jeg tror – hvis jeg husker riktig – at det ene var på tre netter og det andre var på to netter. Da tenker jeg at det var et veldig bra tilbud. Så om jeg ikke fikk fire sammenhengende netter, har jeg fått utrolig mange gode opplevelser og veldig mye læring gjennom en sånn type tilbud. Så det at vi gir kommunene en viss handlefrihet kan jo mange steder gjøre at man får mer enn det vi setter som et minimum. Det må vi også noen ganger huske på.

Flertallet har sagt at vi ønsker å følge med. Vi ønsker at vi skal følge med på hvor mange netter en tilbyr for å se om dette blir et problem. For jeg synes ikke vi skal lage det til noe større problem enn det faktisk er. Jeg har tiltro til at skoler og norske kommuner vil tilby alle norske barn gode leirskoleopphold over hele landet, og det synes jeg vi skal feire her i dag.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Forrige kapittel
Neste kapittel