Stortinget - Møte tirsdag den 28. mai 2019

Dato: 28.05.2019
President: Tone Wilhelmsen Trøen

Innhold

Dagsorden

  • Formalia

  • Sak nr. 1 [10:04:25]

    Innstilling fra finanskomiteen om Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft (Innst. 282 S (2018–2019), jf. Meld. St. 13 (2018–2019))

  • Sak nr. 2 [14:52:53]

    Debatt om utviklingsministerens utviklingspolitiske redegjørelse (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 23. mai 2019)

  • Sak nr. 3 [16:13:37]

    Interpellasjon fra representanten Trygve Slagsvold Vedum til helseministeren: «Flere helseforetak vurderer sentralisering av ambulansetjenesten – noe som vil gi lengre responstid i distriktene. Akkurat nå er det størst bekymring for dårligere ambulanseberedskap i Nord-Norge, Trøndelag og Møre og Romsdal, men i sum legger dagens system i helsesektoren opp til at alle helseforetak har mulighet til å spare inn på ambulanseberedskap i distriktene. Det mest effektive mottiltaket mot en slik utvikling er å innføre lovfestet responstid for ambulanse, noe som ville gi en sterkere garanti for at alle skal ha samme gode helsetilbud uansett hvor i landet de bor. Ved å nekte å innføre denne typen styring aksepterer man at den norske befolkningen deles inn i et A- og et B-lag når det gjelder ambulansetjenester. Hvorfor aksepterer statsråden at noen i Norge skal ha dårligere ambulansetjenester fordi regjeringen nekter å bruke lovfestede krav om responstid som styringsinstrument i ambulansetjenesten»?

  • Sak nr. 4 [16:56:33]

    Interpellasjon fra representanten Åslaug Sem-Jacobsen til kultur- og likestillingsministeren: «Redaktørstyrte journalistiske massemedier er en av de viktigste bærebjelkene i et demokratisk samfunn. De bidrar til en mer opplyst og bredere samfunnsdebatt og kontrollerer maktutøvelse. Men skal de fungere godt, er de avhengige av at befolkningen har tillit til den journalistikken som produseres. De siste årene har det vært stor framvekst av alternative medier og produksjon og spredning av "fake news". Dette truer tilliten og troverdigheten til de seriøse redaktørstyrte mediene, noe som i sin tur rokker ved hvilke sannheter vi har å forholde oss til når demokratiet vårt skal formes. Mange redaktører sier at det beste botemiddelet er at de fortsatt får muligheten til å produsere god og grundig journalistikk. Hvordan vil statsråden bidra til å styrke tilliten til den redaktørstyrte journalistikken i Norge»?

  • Sak nr. 5 [17:36:05]

    Innstilling fra næringskomiteen om Noregs fiskeriavtalar for 2019 og fisket etter avtalane i 2017 og 2018 (Innst. 281 S (2018–2019), jf. Meld. St. 15 (2018–2019))

  • Sak nr. 6 [17:57:58]

    Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Mossleth, Geir Pollestad og Geir Adelsten Iversen om økte bøtesatser ved ulovlig utførsel av fisk (Innst. 268 S (2018–2019), jf. Dokument 8:96 S (2018–2019))

  • Sak nr. 7 [18:39:34]

    Interpellasjon fra representanten Lene Westgaard-Halle til olje- og energiministeren: «Som verdens fremste offshorenasjon har Norge et enormt potensial for satsing på havvind. Flytende havvind gir mulighet til å kutte utslipp, samtidig som vi kan sikre at norsk offshoreleverandørindustri kan utvikle nye fornybarløsninger og ta en posisjon i et voksende verdensmarked. Norge har sterk kompetanse og tradisjon for maritime og offshore verdikjeder som enkelt kan overføres til fornybar offshoreindustri. Havvind vil kutte utslipp, skape arbeidsplasser og ha potensial for verdiskapende teknologieksport. Det er behov for å få på plass effektive prosesser for utbygging av havvind og transmisjon av kraft, også på tvers av landegrensene. Vil regjeringen stimulere til satsing på flytende havvind, blant annet gjennom å utarbeide en forskrift for åpning og tildeling av konsesjoner for havvind, legge til rette for teknologiutvikling gjennom demoparker for havvind og bidra til kostnadsfall»?

  • Sak nr. 8 [19:19:43]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren: «Helsepolitisk barometer 2019 viser at den norske befolkningen er mer bekymret enn før for om helsevesenet klarer å dekke behovet for helse- og omsorgstjenester i fremtiden. Nesten halvparten av de spurte i undersøkelsen er tvilende til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. 62 prosent av de spurte mener at vi allerede har et todelt helsevesen, der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får. De fleste mener dette bidrar til at forskjellene mellom folk øker. I Granavolden-plattformen er det flere punkt om å legge til rette for økt privatisering og konkurranseutsetting av vår offentlige helsetjeneste. Mener statsråden at vi har et todelt helsevesen i dag, er økt privatisering av det offentlige helsevesen et mål for regjeringen, og hva gjør regjeringen for å hindre en utvikling av et todelt helsevesen»?

  • Sak nr. 9 [19:50:20]

    Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til helseministeren: «God habilitering og rehabilitering er en investering i den enkeltes mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, og er god samfunnsøkonomi. Vi er nå i det siste året av Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). Helsedirektoratet leverte i oktober 2018 en midtveis oppsummering av opptrappingsplanen. Dette er sørgelig lesning. Oppsummeringen dokumenterer at færre brukere mottar rehabilitering både i spesialist- og kommunehelsetjenesten. Det er nedgang i andelen kommuner med plan for habiliterings- og rehabiliteringstjenesten, det er jevn nedgang i bruk av individuell plan, det er store forskjeller i kommunenes koordinerende enheter, markant nedgang i ansatte som har fått kompetanseheving, nedgang i tilskudd til innovasjonsprosjekt m.m. Hva vil regjeringen gjøre for at opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering ikke skal bli en nedtrappingsplan»?

  • Sak nr. 10 [20:20:06]

    Interpellasjon fra representanten Knut Arild Hareide til utenriksministeren: «Etter at de kommunistiske regimene i Øst- og Sentral-Europa ble tvunget til å gi fra seg makten fra slutten av 1980-årene, vokste troen på at demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene ville styrkes i denne delen av Europa. Denne optimismen er de siste årene avløst av bekymring over at land som Russland, Hviterussland, Aserbajdsjan og Tyrkia, men også EU-land som Ungarn og Polen, beveger seg i feil retning. Det er urovekkende når bl.a. rettsvesen og massemedier blir kontrollert av og underlagt regjeringen. Hva er Norges viktigste virkemidler når det gjelder å arbeide mot autoritære styreformer og beskytte rettsstatens prinsipper, vil regjeringen bruke EØS-midlene enda mer målrettet til å fremme demokrati og et sterkt sivilsamfunn, hvordan kan Norge bidra til å styrke Europarådet og OSSE og spille på lag med EU i denne sammenhengen, og hva er status for regjeringens arbeid med å etablere menneskerettighetssanksjoner»?

  • Sak nr. 11 [20:48:49]

    Stortingets vedtak til lov om endringer i skipsarbeidsloven mv. (Lovvedtak 59 (2018–2019), jf. Innst. 250 L (2018–2019) og Prop. 49 LS (2018–2019))

  • Voteringer

  • Referatsaker

Møtet hevet kl. 21.05.