Roy Steffensen (FrP) [10:02:49] (komiteens leder og ordfører for saken): Bakgrunnen for forslagene som fremmes i representantforslaget, er viktig. Vi har hatt gode diskusjoner i komiteen om dette, og det er tverrpolitisk enighet om at det er viktig å ha god oversikt over studenters levekår og læringsmiljø.

Satsing på kunnskap er en forutsetning for verdiskaping og velferd, og for at retten til utdanning skal være reell, er det viktig med en god studiefinansiering og et godt velferdstilbud til alle studenter. Alle skal kunne ta høyere utdanning, uavhengig av bakgrunn, økonomi og bosted.

For å utforme en politikk som gir gode levekår for studentene, må vi ha gode faktagrunnlag. Komiteen viser til at SSB, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, har gjennomført tre levekårsundersøkelser for studenter siden 1998. Levekårsundersøkelsen er den mest omfattende kartleggingen av studenters levekår.

Det er også mange andre undersøkelser som er nyttige på dette området. Særlig er Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, sist offentliggjort i september 2018, viktig. Den viste oss bl.a. at det er grunn til å følge med på utviklingen av studentenes psykiske helse. Den viste at selv om 79 pst. av studentene oppgir at de har god eller svært god helse, rapporterer nesten tre av ti studenter at de ofte eller svært ofte er ensomme. Og andelen studenter som rapporterer om psykiske plager, har økt betydelig siden 2010.

Viktig er også samarbeidet i Europa, hvor vi i 2018 fikk en internasjonal rapport om studenters levekår i Europa. En ny rapport er ventet i 2021.

Det ble vurdert å foreta en ny offisiell levekårsundersøkelse i 2016/2017, til en estimert kostnad på 15 mill. kr. I dag er det grunn til å anta at prisen vil være enda høyere, og vi må hele tiden stille oss spørsmål om en så stor og kostbar undersøkelse vil gi et kunnskapsutbytte som står i forhold til kostnaden.

Det er viktig å merke seg at

• regjeringen har trappet opp tilskudd til arbeid med studentenes psykiske helse til 18,4 mill. kr i året

• samskipnadene får ca. 90 mill. kr til studentvelferd

• det gis store tilskudd til bygging av studentboliger

• elleve måneders studiestøtte fases inn

• forslag til endringer i systemet for studentboligbygging er på høring

Alt dette er viktige løft og mulige endringer som trolig vil påvirke studentenes levekår vesentlig i tiden som kommer.

Videre har regjeringen levert forslag om å lovfeste at alle studenter skal ha tilgang på studentombud, som vil bli en viktig kanal for kunnskap om læringsmiljø.

Jeg synes dette er et godt initiativ fra forslagsstillerne, men jeg stiller meg bak flertallet i komiteen, som mener at det per i dag er bedre å bruke midler på praktiske og konkrete velferdsløft for studentene enn å bruke penger på en ny levekårsundersøkelse og kartlegging av læringsmiljøet.

Nina Sandberg (A) [10:05:54]: God og treffsikker politikk må være fundamentert på kunnskap. Arbeiderpartiet er opptatt av å følge utviklingen i studentenes levekår og gjøre vårt beste for at de skal ha gode rammevilkår mens de studerer.

Siden 2010 har SSBs levekårsundersøkelse vært et verdifullt kunnskapsgrunnlag for styring av høyere utdanning. Under Stoltenberg-regjeringen ble levekårsundersøkelsen gjennomført regelmessig. Jeg sier verdifull fordi SSBs undersøkelse er den mest komplette oversikten over norske studenters levevilkår. Formålet med undersøkelsen har vært å kartlegge studentenes studie- og boforhold, sosiale nettverk, helse og økonomi og forholdene rundt arbeid og fritid. Man har også ønsket å beskrive utviklingen over tid og sammenligne resultatene med tidligere levekårsundersøkelser blant studentene.

Vi i Arbeiderpartiet mener det er viktig at studentenes levekår undersøkes med jevne mellomrom, slik at man har oppdatert informasjon, kan avdekke endringer over tid og rette inn politikken deretter. Derfor er det uheldig at regjeringen har latt være å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse. Undersøkelsen ble sist gjennomført av SSB i 2010. På ni år kan mye ha skjedd. Verken Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Studiebarometeret eller Eurostudent kan fullgodt erstatte en helhetlig og bred levekårsundersøkelse.

Vi i Arbeiderpartiet undres over at høyreregjeringen ikke viser vilje til å prioritere et oppdatert og nødvendig kunnskapsgrunnlag om den viktige samfunnsgruppen som studentene utgjør. Som representanten Steffensen var inne på, signaliserte Solberg-regjeringen før framleggelsen av statsbudsjettet i 2016 at de tok sikte på å gjennomføre en ny undersøkelse for å få oppdatert informasjon om studentenes levekår. Men regjeringen valgte dessverre å ikke gjøre det.

Vi i Arbeiderpartiet er også opptatt av studiekvalitet og studentenes rett til et godt læringsmiljø. Læringsmiljølovverket er lite konkret på flere punkter, noe som kan bidra til forskjeller mellom lærestedene når det gjelder tilrettelegging. Kunnskapen om studentenes læringsmiljø ved universiteter, høyskoler og fagskoler bør styrkes og ses i sammenheng med gjennomgangen av universitets- og høyskoleloven.

Etter flere år med økende antall søkere til høyere utdanning mener vi det trengs mer kunnskap om studentenes levekår og læringsmiljø, ikke mindre. Derfor har vi i Arbeiderpartiet foreslått at en ny levekårsundersøkelse igangsettes, og at en kartlegging av studentenes læringsmiljø bør inngå i denne undersøkelsen, for mest mulig helhetlig kunnskap om studentenes vilkår. Det bør regjeringen kunne ta seg råd til, og det bør gjøres snarest mulig. Studentene har ventet lenge nok.

Nina Sandberg (A) [10:09:01]: Det ønsker representanten.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:09:17]: Studentenes levekårsundersøkelse ser på levekårene til studentene innenfor et gitt tidsrom, og er den mest komplette oversikten over norske studenters studie- og boforhold, sosiale nettverk, helse og økonomi og forhold rundt arbeid og fritid, for å nevne noe.

Slik er undersøkelsen et verdifullt redskap for styring av høyere utdanning. Betydningen av å ha det bra som student og underveis i studiene er elementært for å lykkes i studier. I studentenes helse- og trivselsundersøkelse har vi sett tall som gjør oss urolige for hvordan det står til. Vi frykter at det er mørketall for hvor mange studenter som sliter. Senterpartiet ser alvorlig på situasjonen. Det bør også regjeringen gjøre. Norsk studentorganisasjon er enig i at det trengs en ny undersøkelse.

SSB har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført tre levekårsundersøkelser blant studenter siden 1998. Levekårsundersøkelsen, sammen med Studiebarometeret, Eurostudent og studentsamskipnadenes egen undersøkelse av studentenes helse og trivsel, gir oss et økt kunnskapsgrunnlag og sørger for verdifull informasjon. Det er avgjørende å vite hva vi snakker om når vi diskuterer å utarbeide politikk og virkemidler som handler om å bedre studentenes hverdag. Det er kritisk at dagens regjering ikke vil prioritere et oppdatert nødvendig kunnskapsgrunnlag om den viktige gruppen som studenter er. Når flere tar høyere utdanning og samfunnet endrer seg stadig raskere, må vi ha blikket festet på veien for å orientere oss om hvor vi er på vei hen. Det gir ingen mening for Senterpartiet at regjeringen, som ellers snakker om betydningen av kunnskap, ikke vil prioritere innhenting av kunnskap om studentenes levekår.

Ingen av de Høyre-styrte regjeringene har de siste ni årene gjennomført en ny levekårsundersøkelse. Samtidig har regjeringen endret ordninger under Lånekassen og endret studiestruktur, varighet på utdannelser, opptakskrav og mye mer. Ingen av undersøkelsene som studentene svarer på, kan erstatte en helhetlig og bred levekårsundersøkelse. Det er interessant når statsråd Nybø skriver i brev til komiteen at dette bør håndteres i ordinære budsjettprosesser, når regjeringen tidligere aktivt har valgt ikke å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse til tross for at det var planlagt i den ordinære budsjettprosessen i 2016. Nå har vi en gjennomgang av universitets- og høyskoleloven og flere store prosesser i kommende framtid. Hvordan dette påvirker studentenes hverdag, bør vi vite mer om.

Vi skulle gjerne sett at regjeringen var mer opptatt av å se i hvilken grad tiltakene Stortinget bevilger penger til, har ønsket effekt, for i studentenes hverdag har vi ingen tid å miste.

Mona Fagerås (SV) [10:12:31]: Hvordan er det å være student i Norge? De aller fleste vil vel si at det er bra å være student, sammenlignet med hvordan situasjonen er i andre deler av verden. Jeg hadde nylig besøk av noen colombianske studenter. De fortalte om skyhøye skolepenger, sentraliserte studier og at man måtte ta opp private lån for å kunne gjennomføre om en ikke hadde rike foreldre. Det er nesten umulig å bli student om en ikke tilhører overklassen i Colombia.

I Norge har vi lik rett til utdanning, vi har studielånfinansiering, og vi bygger til og med studentboliger som er finansiert av staten – slett ikke nok, er jeg nødt til å kommentere da, som et lite sleivspark til regjeringen, som nå har gitt opp sine egne mål på området.

Men hvordan står det egentlig til med høyere utdanningssektoren i Norge? Hvordan er studenttilværelsen? Er studielånfinansieringen god nok? Hvordan er levekår og læringsmiljø? Og hva med kvaliteten og innholdet i studieprogrammene? Hvorfor er det slik at flere studenter jobber deltid i Norge enn i resten av Europa? Og hvorfor bruker norske studenter lengre tid på å gjennomføre studiene enn studenter i andre land? Jeg skulle gjerne likt å vite hvorfor det er slik. Jeg tror det kunne vært nyttig kunnskap for alle som sitter i salen.

En levekårsundersøkelse som den vi sist gjennomførte i 2010, ville gitt svar på noen av spørsmålene mine. En levekårsundersøkelse ville gitt oss grunnlag for å utvikle politikk og sette inn virkemidler som kunne gitt studentene i Norge en bedre hverdag. Gode data ville kunne gitt oss muligheter for politikkutvikling.

En levekårsundersøkelse kunne gitt oss den komplette oversikten over norske studenters levevilkår. Men en slik undersøkelse vil ikke regjeringspartiene ha, selv om det framheves hvor viktig det er at studentenes levevilkår undersøkes med jevne mellomrom, slik at man har oppdatert informasjon og kan avdekke endringer over tid.

Mye kan ha endret seg i løpet av de ni årene siden sist studentenes levekår ble kartlagt. Verken Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, Studiebarometeret eller Eurostudent kan fullgodt erstatte en helhetlig og bred levekårsundersøkelse. Men regjeringen sier nei. Er de virkelig så selvtilfredse når det gjelder situasjonen for dagens studenter?

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [10:15:44]: Kristelig Folkeparti ønsker at alle studenter skal ha gode levekår. Vi ønsker trygge og gode læringsarenaer der hele mennesket er ivaretatt.

Vi i Kristelig Folkeparti deler forslagsstillernes oppfatning om at det er viktig å sikre god og relevant kunnskap om studentenes levekår, både som grunnlag for beslutninger om politikk og også for utvikling og vekst i studentvelferden.

Nettopp som en del av utvikling og vekst har det bl.a. vært viktig for Kristelig Folkeparti å støtte forslaget om å lovfeste studentombud ved lærestedene. Dette mener vi vil være et stort løft for studentvelferden samtidig som det også etter etablering blir en del av grunnlaget for beslutninger om ny politikk.

Når det gjelder å gjennomføre en ny levekårsundersøkelse for studenter og en ny kartlegging av studenters læringsmiljø, har vi allerede flere kilder til kunnskap om levekår. Vi har en stor helse- og trivselsundersøkelse fra september 2018, vi har studentsamskipnader, som er hovedaktører for studentvelferden, og det er etablert gode samarbeidsrutiner mellom Samskipnadsrådet og departementet. Studentbarometeret har vi også og SSBs rapporter Eurostudent og mange flere.

Ved siden av disse ser vi også at det å sikre god og relevant kunnskap om studenters levevilkår allerede synes å være ivaretatt gjennom evalueringen av læringsmiljøutvalgene. Denne evalueringen er en viktig del av lovutvalget som skal se på revisjon av universitets- og høyskolelovens mandat. Samtidig tilfredsstiller lovutvalget komiteens hensyn til tidsaspektet da de etter planen skal levere sin utredning allerede 1. februar 2020.

Komiteen understreker viktigheten av studentvelferd og viser til at vi allerede har gjennomført og igangsatt gode tiltak som kan tilfredsstille de krav til relevant kunnskap som Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV etterspør. Det vi ikke er enig i, er at det er behov for å gjøre flere undersøkelser av samme art samtidig.

Studenters levekår og læringsmiljø er viktig, og komiteen støtter sterkt oppunder dette. Samtidig er jeg helt trygg på at denne regjeringen vil evaluere svarene fra lovutvalgets utredning og vurdere om disse tilfredsstiller våre behov for relevant kunnskap om studenters levekår når deres utredning foreligger – dette som grunnlag for beslutninger om politikk og også for utvikling og vekst i studentvelferden. Vi stemmer derfor for komiteens innstilling.

Statsråd Iselin Nybø [10:18:40]: Det er et viktig tema som blir debattert i salen her i dag. Vi må følge med på hvordan studentene opplever levekår og læringsmiljø, noe som tas opp i hvert sitt mindretallsforslag i innstillingen. Regjeringen har prioritert begge deler, og vi samler erfaringer fra flere prosesser som forbedrer både levekår og læringsmiljø for studentene. Vi henter kunnskap om dette fra mange kilder. Flere har vært nevnt: Studentenes helse- og trivselsundersøkelse, SHoT, har gitt oss viktig innsikt i flere omganger, nå sist i høst. I tillegg får vi rapporter og informasjon fra samskipnadene, fra studentorganisasjonene, fra Eurostudent, fra Studiebarometeret og fra Statistisk sentralbyrå.

En levekårsundersøkelse vil kunne gi ytterligere innsikt, men det koster også penger. Kostnaden er anslått til ca. 15–20 mill. kr, basert på de planene som ble lagt i 2015, da en ny undersøkelse ble vurdert sist. Konklusjonen den gang var at det ikke var sannsynlig at en så stor og kostbar undersøkelse ville gitt et kunnskapsutbytte som sto i forhold til kostnaden.

Det tas nå store løft for studentenes levekår. Elleve måneders studiefinansiering fases inn, det har over lang tid nå vært en høy satsing på studentboliger, fagskolene har fått rett til tilknytning til samskipnadene, og regjeringen har trappet opp tilskuddet til studentenes psykiske helse, bare for å nevne noe. Etter min mening vil det være naturlig at f.eks. økningen i studiefinansiering ferdigstilles før en ny levekårsundersøkelse eventuelt skal igangsettes.

Det foreslås også å legge fram en kartlegging av studentenes læringsmiljø ved universiteter, høyskoler og fagskoler og se den i sammenheng med arbeidet med ny universitets- og høyskolelov. Alle UH-institusjoner er pålagt å ha et læringsmiljøutvalg, og institusjonenes styre har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet, sammen med bl.a. studentsamskipnadene og Arbeidstilsynet.

Jeg er enig i at læringsmiljø skal ses i sammenheng med revisjonen av universitets- og høyskoleloven. Læringsmiljø er derfor en del av mandatet til lovutvalget som forbereder revisjonen, og som skal legge fram en NOU i februar 2020. Jeg har også merket meg at utvalget helt tydelig har inkludert læringsmiljøspørsmålet i sin kunnskapsinnhenting.

Martin Henriksen (A) [10:31:45]: Arbeiderpartiet hadde ønsket en ny levekårsundersøkelse for studenter. Det ville gitt oss en samlet og komplett oversikt over studentenes situasjon. Vi kunne også ha sett endring over tid på en bedre måte med dagens undersøkelser. Jeg syns det er synd at regjeringspartiene har en sånn kunnskapsvegring, for jo bedre kunnskap vi har om studentenes situasjon, jo bedre politikk kan vi lage.

I går uttalte Fremskrittspartiets representant Roy Steffensen, som også er leder av utdanningskomiteen, til NTB at regjeringspartiene kommer til å stemme nei til forslaget, men han sa også at han håpet at man finner rom for en ny undersøkelse i budsjettene de neste årene. Begrunnelsen til NTB var i stor grad økonomi. Da syns jeg det er på sin plass å minne regjeringspartiene om at man hadde penger til overs. Ikke bare økte man oljepengebruken i revidert nasjonalbudsjett i år med 7 mrd. kr og fant smuler til norske studenter og høyere utdanning, men det er sånn at man sparte 300 mill. kr på å kutte i byggingen av studentboliger, fra 3 400 varslede studentboliger til 1 448 – over en halvering.

Jeg hører at høyere utdanningsministeren og regjeringspartiene sier at det ikke kom inn nok søknader. Vel, det er to ting å si til det. For det første kunne man ha gjort som NSO ønsker, og hatt en ny utlysningsrunde. Man kunne ha brukt penger på oppgradering, vedlikehold eller sagt noe om hvordan man har tenkt å øke byggingen av studentboliger i Norge. Det andre som er problemet, er dårlig politisk styring. Har virkelig statsråden og regjeringa så dårlig oversikt over kapasiteten og planene til studentsamskipnadene at man bommer med mer enn halvparten når man skal tildele midler over statsbudsjettet? Det skulle bli 3 400 studentboliger. Det blir under 1 500. Det er færre bygde studentboliger i 2019 enn i 2018 og i 2017, til tross for en rekordbevilgning. Spørsmålet man må stille da, er om man egentlig har holdt studentene for narr. Før jul var det store protester mot regjeringas endring i konverteringsordningen, altså stipendkuttet. På ganske kort tid, litt ut av det blå, fant regjeringa penger til bygging av flere studentboliger og økte det fra 2 200 til 3 400. Det det nå ser ut som, er at man har brukt statsbudsjettet til å sette av fantasipenger for å møte protester mot stipendkuttet, og fem måneder senere har vi fasiten: Stipendkuttet ble vernet. Studentboligene forsvant. Et lite, men viktig plaster på såret kunne ha vært å si ja til en ny levekårsundersøkelse, men det vi ser her, er at regjeringa har nedprioritert studentene. Jeg syns det er viktig til slutt nå å bemerke at det er litt rart at det største regjeringspartiet har valgt å ikke engasjere seg i denne viktige debatten for studentene.

Carl-Erik Grimstad (V) [10:35:07]: Jeg tar ordet for å stille et par spørsmål om det som er representantforslaget her i dag, og det det dreier seg om, nemlig faktagrunnlaget for studentenes levekår. Jeg må si at jeg reagerer litt på denne nedsnakkingen, slik jeg oppfatter det, av SHoT-undersøkelsen, som har vært gjennomført siden 2010, med fire års mellomrom, hvor den siste var i 2018. Jeg har lyst til å minne forsamlingen på at i den siste undersøkelsen ble datagrunnlaget økt med firegangen. Så hvis man leser SHoT-undersøkelsen fra 2018 fra perm til perm, har man jammen litt av en jobb.

Vi kjenner diagnosen; vi trenger nå å bruke pengene på medisinen. Vi vet at ensomhet rår i denne gruppen, vi vet at de innrapporterte psykiske problemene har gått fra en sjettedel i 2010, til en femtedel i 2014, til en fjerdedel i 2018. Det er ganske alvorlig.

Så har jeg lyst til å minne om at vi i helse- og omsorgskomiteen i disse dager behandler folkehelsemeldingen, der studenthelse er en vesentlig del. Det er første gang det har skjedd, og vi kommer til å få en god debatt rundt de forholdene også ved behandlingen av den her i salen.

Kent Gudmundsen (H) [10:36:53]: Jeg skjønner at det er hardt for Arbeiderpartiet å se at det er denne regjeringen som virkelig har løftet studentenes levekår, for når jeg hører representanten Henriksen, prøver han virkelig å snakke det bort.

Det er ingen tvil om at det i løpet av de siste årene er foretatt historiske satsinger. Jeg vil minne om at vi både økonomisk og innholdsmessig har vært med på å styrke studentenes posisjon og vilkår som heltidsstudenter – alt fra at vi reverserte de rød-grønnes fjerning av studentenes representasjon i samskipnadsstyrene, til at vi startet raskt med å justere studiestøtten utover vanlig prisvekst. Vi ble på borgerlig side enige om å trappe opp, mot elleve måneder studiestøtte. Vi har bevilget rekordmye til studentboliger. Vi har hatt en vanvittig vekst i antall boliger som bygges. Vi har økt satsen som gjør at det er mulig å realisere flere byggeprosjekter i pressede boligområder, nettopp der det er behov for studentboliger – og det kanskje viktigste poenget, som ikke har vært nevnt her, og som Arbeiderpartiet selvsagt ser helt bort fra: Vi har også innført en prisjustering av den satsen som benyttes når du får bevilget penger til å realisere studentboligprosjekt.

Jeg husker veldig godt den armoden som var der ute i samskipnadene da det knapt ble bevilget noe til studentboliger fra den rød-grønne regjeringen, og man satt der med lua i hånda og ventet på noen stakkarslige bevilgninger, som gjorde at man måtte spare seg til fant for å greie å finansiere et prosjekt som lot seg realisere. Vi har endret den strategien ved å fullfinansiere prosjekter, som gjør at man får spaden i jorda med en gang. Og når vi i tillegg innfører denne prisjusteringen, medfører selvfølgelig det at de som nå sitter og jobber med disse prosjektene, venter med å søke til de faktisk er ferdig regulert og klare til å bygges. For da vil man nemlig få en sats som er høyere enn om man skulle følge rød-grønn strategi, nemlig å søke i håp om at man skal få noe, for så engang i framtiden å kunne bygge noe.

Med denne regjeringen har vi satset, vi har skapt en forutsigbarhet. Det har gjort at sektoren selvfølgelig tilpasser seg og nå kan realisere prosjektene når det er behov for å gjøre det. Den rekordsatsingen mener jeg vi kanskje ser et resultat av nå, men vi fikk likevel inn knappe 1 500 søknader med ønske om å bygge studentboliger.

Avslutningsvis vil jeg bare nevne at når vi nå snakker om en levekårsundersøkelse, er det vel ingen her som har sagt at vi er imot det. Men nettopp i lys av at man nå gjør alle disse store satsingene, er det et poeng at man faktisk ser virkningen av disse. Så når man gjennomfører en undersøkelse – sett i lys av nettopp historien, at man har gjort så unike satsinger som man har gjort de siste årene – vil det være nyttig at en sånn undersøkelse også gir oss den kunnskapen, den merkunnskapen, som vi er ute etter, og som går utover de tingene som vi allerede kan støtte oss til i dag.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [10:40:13]: Vi ønsker oss en jevnlig og systematisk levekårsundersøkelse og en oppdatert levekårsundersøkelse, for dette vil gi et langt bedre grunnlag for å kunne finne de effektive og gode tiltakene som gir studiekvalitet, studieprogresjon og en god studiehverdag.

Regjeringen strammer bl.a. inn ordningen med å gjøre lån om til stipend uten at dette hadde støtte blant studentene, og uten at man kan dokumentere at dette har effekt. Da er det minste vi kan be om, at dette tiltaket blir vurdert i etterkant, når regjeringen uansett velger å «brøyte» det igjennom.

Det er ganske interessant å se debatten her i dag, at representantene for regjeringspartiene er uenige seg imellom om hvorvidt det er behov for en ny levekårsundersøkelse eller ei. Representanten fra Venstre peker på at det ikke er behov, mens representanten fra Fremskrittspartiet peker på at det er behov. Det hadde vært positivt for studentene og for studentvelferden om man i det minste kunne satt et årstall fram i tid og hatt en ambisjon om å ha en ny levekårsundersøkelse. Her er det flere tiltak vi bør ha mer kunnskap om hvordan slår ut.

Ellers vil jeg komme med en liten digresjon om sist helsekomiteen gjorde tiltak for elevers helse. Det var ikke særlig populært blant regjeringspartienes medlemmer i utdanningskomiteen. Jeg er spent på om det blir det i denne omgang. Det gjaldt da fysisk aktivitet i skolen, som vi nå heldigvis får et flertall for også på tvers av opposisjon og posisjon.

Tiltak regjeringen skryter av, er ofte resultat av bestillinger fra Stortinget og det det er bred politisk enighet om at det er behov for. Så nå må vi lytte til Norsk studentorganisasjon og studentene i utlandet, ved ANSA, som ønsker seg en levekårsundersøkelse. Det mener Senterpartiet det er grunnlag for å gi dem.

Nina Sandberg (A) [10:42:19]: Jeg har bare et kort svar til representanten Grimstad fra Venstre, som åpenbart er litt på ville veier når han sier at opposisjonen snakker ned SHoT-undersøkelsen. Tvert imot – Arbeiderpartiet vurderer SHoT-undersøkelsen som bunnsolid, men den er ikke noen fullgod erstatning for en helhetlig og bred levekårsundersøkelse. Såpass må man kunne si. Ikke bare mener vi den er bunnsolid, men vi følger SHoT-undersøkelsen nøye år etter år. Og vi følger den opp med praktisk politikk. Da vi så urovekkende tendenser i studentenes psykiske helse, doblet vi vår egen innsats til forebyggende og behandlende tiltak. Vi hadde 15 mill. kr mer enn regjeringen. Vi hadde også en omfattende workshop med berørte organisasjoner for nettopp å få til målrettet politikk på feltet. Arbeiderpartiet har, i parentes bemerket, også 300 mill. kr mer til psykisk helsevern enn det denne regjeringen har.

Men kort oppsummert: Vi følger med, vi følger opp, og det er akkurat det som er grunnlaget for at vi fremmer dette forslaget i dag om å følge med på studentenes levekår for å få en mer treffsikker politikk.

Martin Henriksen (A) [10:44:04]: Vi mener, som bl.a. representanten Sandberg har vist til, at en levekårsundersøkelse gir en bedre og mer komplett oversikt over studentenes livssituasjon, bl.a. fordi man kan følge de samme respondentene, de samme gruppene, med samme metode over lengre tid og kan lage metastudier av det. Det kan man ikke ved å sette sammen dagens undersøkelser.

Så må jeg bare kommentere den situasjonen regjeringa egentlig har satt de norske studentorganisasjonene og NSO i når de bevilger et såkalt rekordbeløp til studentboliger for 2019, og så blir fasiten en helt annen. Det var en del ting representanten Gudmundsen hoppet glatt over i sitt innlegg. Det ene er når han sier det knapt ble bevilget penger til studentboliger under den rød-grønne regjeringa, mens det altså ble tredoblet fra den forrige høyreregjeringa gikk av i 2005 til i 2013. Men jeg vil gi ros til særlig Venstre og Kristelig Folkeparti, som har presset på for at man har fått økt boligbyggingen til over 2 000. Arbeiderpartiet var for øvrig i 2013 det første partiet som sa at man ønsket 3 000 studentboliger årlig.

Men det som er interessant, som representanten Gudmundsen sa og som høyere utdanningsministeren har vært inne på i intervjuer, er at de egentlig sier at det ikke er så rart at søkingen er lav i 2019, for man venter på at tilskuddet skal bli justert. Det viste representanten Gudmundsen til. Han mener egentlig at byggingen da vil gå opp i 2020. Det mener jeg egentlig er en selvfølge. Det burde regjeringa ta tak i.

At studentsamskipnadene venter med å søke i 2019 fordi de vet at tilskuddet skal bli justert – da må jeg altså stille spørsmålet til regjeringspartiene: Visste regjeringspartiene ikke det da man satte av den såkalte rekordøkningen til studentboliger i desember 2018? Eller var det sånn at man rett og slett satte av fantasipenger i statsbudsjettet for å kommunisere bedre med norske studenter, for å kunne komme seg ut av en vanskelig situasjon med et stipendkutt som det var store demonstrasjoner og protester mot?

Alternativet til at man ikke visste det da man satte av de pengene i statsbudsjettet i desember 2018, er at man har håpløst lite kontroll, styring og oversikt med studentboligbyggingen i Norge. I 2019 bygges det færre studentboliger enn i 2018 og 2017. Nå har vi fått høre regjeringspartiene forklare hvorfor det er sånn. Det er altså ikke ny informasjon for de regjeringspartiene.

Jeg mener at de innleggene vi har hørt i dag, bekrefter at de holdt studentene for narr da de på tampen av behandlingen av statsbudsjettet for 2019 kom med en såkalt rekordøkning til studentboliger. Nå viser det seg at den rekordøkningen aldri kom. Den har blitt kuttet, mens stipendkuttet har blitt værende. Jeg går ut fra at dette rettes opp til neste år med en ny rekordbevilgning, en rekordøkning som faktisk blir fulgt opp og bygd.

Kent Gudmundsen (H) [10:47:21]: Det er ikke lett å få grep på hva som egentlig er kritikken fra representanten Henriksen. Mener han at det er feil av regjeringen å gjøre disse tilskuddene prisjustert, sånn at når prosjektene er klare til å realiseres og man søker, får man dermed høyere satser? Kritiserer han altså høyere satser?

Det er ingen tvil om at det har vært praksis ute i studentsamskipnadene å ha mange prosjekter på bordet. Kanskje ikke alt har vært klart, men man har allikevel søkt. Og hvorfor har man gjort det sånn? Jo, fordi man ville sikre seg at man fikk tilskudd. Nå har vi forbedret den ordningen betydelig, og så får man altså kritikk fra representanten Henriksen for at vi nettopp har styrket denne ordningen. Det er ganske merkelig. Det viser vel egentlig at alternativet til Arbeiderpartiet er ganske fraværende.

Jeg synes det da er verdt å minne litt om historien: Det er nå engang sånn at da det var mye bevilgninger – og med «mye» mener jeg en tredjedel av det vi holdt på med – var det valgår da de rød-grønne styrte. Det var da det var litt ekstra studentboliger på bordet. Denne regjeringen og dette flertallet har faktisk hatt en forutsigbarhet i sin studentboligbyggepolitikk ved at vi har hatt et konstant høyt nivå, som har gjort at også samskipnadene deretter kan planlegge. Det er det som jeg mener er litt av kjernen i poenget her nå: Vi er med på å skape den forutsigbarheten som trengs i sektoren. Vi har vært med på å styrke de økonomiske vilkårene. Vi har laget systemer som gjør det mulig å få realisert prosjekter på det tidspunktet de skal realiseres, med den økonomien som da kreves ute i et marked når man tross alt skal ha private til å bygge og dette ikke er et statlig opplegg.

Så er det bare som avslutning å bemerke at representanten Strand blander kortene litt når man trekker inn den endringen vi gjorde i stipendordningen, opp mot levekårsundersøkelsen. Jeg vil minne om at vi ikke har gjort noen endring som påvirker studentene. Men når man er ferdig med å studere og skal ut i arbeid og ha lønn, da først skal man betale tilbake på studielånet, og det er da effekten av den endringen som vi gjorde, vil få innslag. Derfor mener jeg også at det er en skivebom å trekke inn det poenget. Og derfor står poenget mitt ganske klart og fast, nemlig at det vil være matnyttig for oss å gjennomføre en så stor undersøkelse når vi har på plass alle virkningene av de store historiske satsingene som vi har gjort for studentene.

Vår regjering har løftet levekårssituasjonen for studenter betydelig. Vi har tenkt å fortsette med disse satsingene. Jeg synes derfor at det vil være klokt å avvente det. Det betyr ikke at man er imot en levekårsundersøkelse.

Carl-Erik Grimstad (V) [10:50:26]: Det er åpenbart et misforhold mellom representanten Strands persepsjonsvilje – eller -evne, for den saks skyld – og min framføring. Jeg har da virkelig ikke sagt at det ikke er behov for en levekårsundersøkelse. Det jeg sier, er at i 2018 fikk vi en meget omfattende SHoT-undersøkelse – vi kjenner resultatene fra den.

Jeg må si at når det gjelder studenter og psykisk helse, reagerte virkelig departementet prompte overfor f.eks. studenter i utlandet, som representanten også nevnte, og bevilget øyeblikkelig 760 000 kr til ANSAs formål i denne sammenhengen. Like etterpå var jeg sammen med statsråden og så på det nye helsehuset på Universitetet i Oslo. Der fungerer det sånn at de har digital oppfølging av studenter som med jevne mellomrom besøker utlandet. Det er slik pengene bør brukes. 760 000 kr er kanskje ikke så mye, men vi kunne finansiert det ti ganger, omtrent, med det en ny levekårsundersøkelse koster – om ikke mer. Det er slik vi bør bruke pengene, ikke på et nytt datagrunnlag. Det kan vi komme tilbake til.

Statsråd Iselin Nybø [10:51:59]: Dette var en debatt som begynte som en debatt om hvorvidt vi skulle gjennomføre en ny levekårsundersøkelse og kartlegge studentenes læringsmiljø. Det har etter hvert utviklet seg til å bli en debatt like mye om studentboliger og om årets tilskudd til studentboliger. Jeg har lyst til å knytte en liten kommentar til begge deler.

Vi har en hel del kunnskap om hvordan studentene har det. Heldigvis er det slik at de aller fleste studenter trives godt – de trives godt med studieprogrammet sitt, de trives godt i studiebyen sin. Men det er noen studenter – og dessverre flere og flere studenter – som opplever ensomhet, som opplever at de har psykiske problemer. Det var nettopp et oppslag i avisen om at mange nå i disse dager har eksamensangst, så at det er studenter der ute som trenger hjelp, er det ikke tvil om. Vi vet at det er studenter der ute som trenger hjelp – det er det heller ikke tvil om. Derfor er vi også opptatt av å gjøre noe med det. Da er det klart at studiestøtte har vært en viktig del av det, nettopp fordi det gir studentene rom til å studere, det gir dem en økonomi til å leve av. Studentboliger har vært viktig av samme grunn – det gir dem forutsigbarhet for gode boforhold og en økonomi som det går an å leve av. I tillegg har vi brukt penger på en egen ordning målrettet mot studenters psykiske helse. Den lå først under Kunnskapsdepartementet, og er nå overført til Helse- og omsorgsdepartementet. Det blir tatt opp i den nye folkehelsemeldingen. Vi brukte penger på ANSA for at de skulle kunne gi psykologtilbud til norske studenter som er i utlandet. Det gjøres veldig mye, men det er en utfordring, og det er noe vi hele veien må jobbe med og ta tak i.

Så har jeg lyst til å snakke litt om dette med studentboliger, for det har skjedd nye ting, som gjør at ting har blitt annerledes i år enn de har vært før. For det første vil jeg si at heldigvis lever vi i et demokratisk og fritt land, og det er ikke slik at Kunnskapsdepartementet detaljstyrer samskipnadene. De styrer seg selv og leverer de søknadene de vil, og Kunnskapsdepartementet har nær og god dialog med dem. Men det som har skjedd nå, er at vi har bestemt at vi skal prisjustere tilsagnene fra år til år. Det gjør det mindre attraktivt å levere søknader før en vet at en er klar til å begynne å bygge, for da vil det tape seg i verdi hvis en må vente. Det er det ene. Det andre er at regjeringen har lagt seg på et høyt nivå. Vi har lagt oss på over 2 000 boliger i året – i motsetning til de rød-grønne, som hadde et snitt på 1 000 boliger i året. Det gjør at studentsamskipnadene forventer at det også kommer et høyt antall utlysninger neste år, og derfor er de ikke så «annige» etter å levere søknader på tilsagn som ikke er helt klare. Vi ønsket å bygge 3 400 studentboliger, men dessverre fikk vi bare inn 1 448 i år.

Martin Henriksen (A) [10:55:20]: Representanten Grimstad fra Venstre brukte det litt fiffige uttrykket «persepsjonsvilje». Derfor skal jeg gjøre svarene til både statsråden og representanten Gudmundsen korte. Til statsråden vil jeg si at mitt poeng i mitt første innlegg ikke handler om viljen til statsråden selv eller til regjeringa, men at man også i dette reviderte nasjonalbudsjettet – hvis man ser bort fra en oljepengebruk på nesten 7 mrd. kr – hadde 300 mill. kr til overs, som man kunne brukt på norske studenter, og valgte å ikke gjøre det.

For å svare representanten Gudmundsen på hans konkrete spørsmål: Nei, det er ikke feil å prisjustere, det er ikke feil å ha høyere satser for bygging av studentboliger, men det er feil å holde norske studenter for narr, og det var det regjeringa gjorde i denne saken. I dag hadde regjeringa sjansen til å gjøre det de ikke gjorde i revidert nasjonalbudsjett: å gi studentene et lite, men viktig plaster på såret. Det valgte de heller ikke å gjøre.

Mona Fagerås (SV) [10:56:26]: En levekårsundersøkelse kunne gitt oss den komplette oversikten over norske studenters levekår, studentenes studie- og boforhold, deres sosiale nettverk, helse og økonomi og forhold rundt arbeid og fritid. Man kunne fått beskrevet utviklingen over tid ved å sammenligne resultatet med tidligere levekårsundersøkelser blant studenter. Sånn har undersøkelsen tidligere vært et verdifullt kunnskapsgrunnlag for styringen av høyere utdanning. Da er det jo ikke rart at dette også blir en debatt om studielånsfinansieringen og om boligbygging.

Så legger jeg merke til at regjeringspartiene slår seg veldig hardt på brystet og lager en skryteliste over alt de får til. Men jeg har lyst til å gjenta det jeg sa i replikkvekslingen: Regjeringen har ingen grunn til å slå seg på brystet, for de tar med den ene hånden og gir med den andre. Regnestykket er ganske enkelt, og det er Kunnskapsdepartementet som har utført det: Rentepåslag for studielån fra og med 2015 har de spart 204 mill. kr på. Utfasingen av kvoteordningen fra og med 2016 til 2017 har de spart 53 mill. kr på. Reduksjon av fratrekk på studielånsrenten fra og med 2017 har de spart 365 mill. kr på. Avviklingen av reisestipend i Norge og Norden for studenter har de spart 25 mill. kr på.

Sånn kan vi fortsette, og resultatet blir at det de har spart, har de gitt tilbake gjennom elleve måneders studiefinansiering. Men jeg tror ikke norske studenter er så dumme at de ikke skjønner at de er blitt tatt fra noe, for regnestykket er ganske enkelt.

Så klarer ikke representanten Gudmundsen i denne debatten å skjønne kritikken knyttet til studentboligbygging. Regjeringen sier altså at de skal bygge 3 400 studentboliger, og så bygger de bare halvparten. Også det regnestykket er ganske enkelt.

Og så sier Gudmundsen at dette er trekk de får etter endte studier – så det er liksom ikke så farlig. Tror virkelig representanten at norske studenter er så dumme at de ikke skjønner hvor enkle disse regnestykkene er?