Frida Melvær (H) [13:14:02] (ordførar for saka): Eg vil takke komiteen for samarbeidet i ei viktig sak.

Når dei personane som skal stå deg aller nærast, sviktar og vert den største trugselen mot å oppleve livet trygt og godt, er det ei så stor belastning at det på ulike vis medfører alvorlege fysiske og psykiske problem for den det råkar – problem som ofte kan vare livet ut.

Mishandling, vald og overgrep i nære relasjonar utgjer i tillegg eit omfattande samfunns- og folkehelseproblem, og ikkje minst er det alvorlege brot på grunnleggjande menneskerettar.

Denne typen kriminalitet har fått auka merksemd dei seinare åra, m.a. gjennom opptrappingsplanen mot vald og overgrep som vart vedteken i Stortinget våren 2017. Opptrappingsplanen inneheld mange tiltak som omhandlar m.a. ansvar, samordning og samarbeid, førebygging, kompetanse og kunnskap, hjelpe- og behandlingstilbod og rettstryggleik. Så langt er det løyvd nær 900 mill. kr til oppfølging av planen.

Det er eit uttalt mål at saker som omhandlar mishandling, vald og seksuelle overgrep i nære relasjonar, vert melde og får ei grundig etterforsking hos politiet og ei rask handsaming i rettssystemet. Riksadvokaten har i sitt rundskriv pålagt politiet å prioritere slike saker og gje dei forrang dersom det er knapt med tid og ressursar.

Politiet sjølv gjev uttrykk for at det aukande omfanget av integritetskrenkingar er bekymringsfullt, og dette er sjølvsagt ei uro vi deler. Men det er òg ei ønskt utvikling fordi mørketala har vore og framleis er store, og vi må difor sjå det som positivt at vi i dag i større grad avdekkjer denne typen alvorleg kriminalitet.

Betre verktøy, nye arbeidsmetodar, informasjonskampanjar og digitale informasjonssider hos politiet og ikkje minst auka kompetanse hos samarbeidande aktørar, har skapt eit større medvit om korleis ein kan avdekkje mishandling og seksuelle overgrep og/eller hjelpe valds- og overgrepsutsette til å ta steget til å oppsøkje hjelp.

Den disponible ramma for barnehusa, med medisinske undersøkingar og tilrettelagde avhøyr for barn under 16 år, har auka frå om lag 30 mill. kr i 2014 til 238 mill. kr i 2018. I Granavolden-plattforma er det nedfelt at barnehusa skal styrkjast òg framover.

Kommunar og helseføretak har etablert profesjonelle overgrepsmottak der personar som har vore utsette for seksuelle overgrep og vald i nære relasjonar, kan få nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, og der kvaliteten på sporsikring og skadedokumentasjon har betra grunnlaget for politietterforsking, rettssak og vurdering av valdsoffererstatning. Rettstryggleiken for ofra i desse sakene har vorte vesentleg styrkt dei seinare åra.

I 2015 trådde ny straffelov i kraft og innebar ei rekkje endringar i straffenivået for denne typen kriminalitet. Mellom anna vart straffa for grov mishandling i nære relasjonar heva frå seks til femten års fengsel, og straffa for grov omsorgsunndraging av mindreårige vart heva frå tre til seks år.

Vald i nære relasjonar vil krevje kontinuerleg politisk merksemd og vil vere eit sterkt prioritert område for Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre framover.

Granavolden-plattforma slår fast at politiet sine ressursar til førebygging og etterforsking av vald, valdtekter og seksuelle overgrep skal styrkjast, og det skal leggjast til rette for betre samarbeid mellom politi, skule, helsetenestene, familievern, barnevern og andre relevante aktørar. Regjeringspartia har forplikta seg til å føre ein heilskapleg og offensiv politikk på dette området.

I går vart det overlevert ein viktig rapport frå ei arbeidsgruppe nedsett av Justis- og beredskapsdepartementet, leia av førstestatsadvokat Katharina Rise ved Riksadvokatembetet. Det har vorte gjennomført ein omfattande analyse som vil kunne danne grunnlag for forbetringar av politiet, påtalemyndigheita og domstolane si behandling av saker om vald og seksuelle overgrep mot barn. Analysen har eit særleg fokus på rutinar og flaskehalsar som hindrar ein effektiv saksflyt. Analysen identifiserer forbetringspunkt og føreslår 25 konkrete tiltak.

Inntrykket så langt er at denne rapporten utgjer eit solid arbeid med eit omfattande kunnskapsgrunnlag, som eg ser fram til å gå nærare inn i.

Høgre, Framstegspartiet, Venstre og Kristeleg Folkeparti støttar ikkje dei forslaga som ligg til saka. Regjeringa har alt eit stort fokus på dette saksfeltet og har sett i gang vesentlege tiltak som vil verte prioritert følgt opp framover.

Komiteen sitt forslag til vedtak I, om å be regjeringa vurdere om det bør verte gjeve ein snever tilgang til å gjere unntak frå hovudregelen om at alle vitne under 16 år skal ha tilrettelagte avhøyr i straffesaker, ser vi òg som ivareteke, jf. justisministeren sitt svarbrev til komiteen av 22. februar.

Maria Aasen-Svensrud (A) [13:19:19]: Det har vært en eksplosjon i antall saker som omhandler vold i nære relasjoner de siste årene. Så langt har regjeringen dessverre ikke fulgt opp denne alvorlige utviklingen med tilstrekkelige ressurser. Men det er lovende at temaet flere steder omtales i Granavolden-erklæringen. Fra Arbeiderpartiets side vil vi understreke at erklæringen med dette bærer et løfte og skaper forventninger om at dette området framover vil bli sterkt prioritert.

Statistikken fra politiet viser til at antall saker som gjelder seksuell handling, omgang og krenkende atferd utført mot barn mellom 14 og 16 år, har økt med 182,3 pst. siden 2013. Samtidig har politidistriktene som skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under høyreregjeringen.

Tiltak mot vold og overgrep i nære relasjoner trenger nå en tydelig og sterk styrking. Når vold og overgrep skjer i og rundt våre familier, er ikke dette bare et alvorlig problem for de berørte, men det er et samfunnsproblem, og det er grov kriminalitet. Overgrep og vold gjør barn og voksne syke, det har alvorlige konsekvenser for menneskers liv, og kostnadene for den enkelte og samfunnet som helhet er betydelige.

Tilrettelagte avhør med barn på barnehusene har vært, og er, svært positivt for barna det gjelder, for deres rettssikkerhet og for deres trygghet. Likevel registrerer vi at politiet bruker svært mye ressurser på tilrettelagte avhør, og at dette i noen få tilfeller kan være uforholdsmessig. Derfor støtter vi og stiller oss bak forslaget til vedtak som omhandler en snever adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen.

Arbeiderpartiet mener det er avgjørende for ofre utsatt for vold i nære relasjoner at politidistriktene og barnehusene til enhver tid har tilstrekkelig kapasitet til å gjennomføre tilrettelagte avhør, innen den tidsfristen som er satt, samt at overgrep mot barn og voksne skal prioriteres, og at disse sakene ikke blir liggende på vent i systemet. For å sikre tilstrekkelige ressurser og gjennomføring av tilrettelagte avhør ved barnehusene mener vi derfor at det er av stor betydning med gode reiseordninger og sikre rammer rundt dem som følger ofre til avhør, slik som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste, som vi også har fått tilbakemelding om når komiteen har vært på reise og møtt ansatte ved barnehusene.

Det er nå gått to år siden regjeringen mottok en knusende rapport fra barnevoldsutvalget. I dag ser vi at det kommer hard kritikk fra Barneombudet, Redd Barna og medlemmer i utvalget som mener at rapporten ikke er fulgt opp. Arbeiderpartiet har ved flere anledninger løftet og fremmet tiltak for å bekjempe vold i nære relasjoner, men høyreregjeringen har gjemt seg bak denne såkalte opptrappingsplanen. Den er langt fra konkret nok, den er ikke finansiert, og den har møtt mye kritikk.

Arbeiderpartiet hadde opp mot 1 mrd. kr i våre alternative statsbudsjetter til å bekjempe vold i nære relasjoner. Den tidligere barneministeren var tydelig i sine tilbakemeldinger til rapporten fra barnevoldsutvalget, Svikt og svik, som peker på saker hvor barn har vært utsatt for grov vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt, og at det kunne ha vært forhindret. Til tross for daværende barneministers oppriktige engasjement oppleves det nå likevel som om det ble med det. Derfor er Arbeiderpartiet glad for dette Dokument 8-forslaget fra SV, som på en god måte følger opp de tidligere debattene vi har hatt angående dette temaet i denne perioden i denne salen.

Jeg tar opp forslaget Arbeiderpartiet er en del av.

Solveig Horne (FrP) [13:24:02]: Vold og overgrep er et alvorlig samfunnsproblem, men det er også et folkehelseproblem. Vi vet at mishandling, vold og overgrep får alvorlige konsekvenser for den enkelte som rammes av det, og for de pårørende, men også for samfunnet som helhet. Derfor er det viktig at vi tar dette på alvor.

Jeg hilser debatten her i dag velkommen, for dette er et tema som vi ikke kan debattere ofte nok. Det er viktig at vi politikere setter dette på dagsordenen framover. Derfor er jeg i likhet med resten av komiteen glad for at vi har fått en markant økning i antall anmeldte seksuallovbrudd. Men det er likevel krevende, og det er viktig – som jeg sa – at vi kontinuerlig får politisk oppmerksomhet rundt dette.

Jeg er glad for at den regjeringen som vi har hatt nå, Solberg-regjeringen, hvis jeg kan ta med den helt fra 2013, har hatt et sterkt engasjement for å bekjempe vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Jeg hører representanten fra Arbeiderpartiet påstå at det ikke har blitt gjort noe. Jeg vil likevel påstå at det ikke er noen regjeringer de seneste tiårene som har gjort mer på dette feltet enn Solberg-regjeringen. Likevel er vi ikke i mål. Men samtidig er noe av det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe vold og overgrep, å bidra til forebygging, det er å få mer kunnskap, det er å etterforske, og det er ikke minst også å følge opp dem som har blitt utsatt.

Til opptrappingsplanen: Ja, vi kan godt kritisere den for at det ikke blir nok penger. Jeg tror aldri det vil komme nok penger på dette feltet. Men samtidig er det slik at det er ingen regjering som har forpliktet seg mer til å følge opp dette feltet enn denne regjeringen gjennom den opptrappingsplanen. Den store satsingen som har vært på forebygging, på familievernkontorene, på helsestasjonene og på barnehusene, er også viktig i det arbeidet som foregår der ute. Jeg er like opptatt av at den rapporten, Svikt og svik, som var grufull lesing, blir fulgt opp. Jeg registrerer også at regjeringen sier veldig tydelig at dette har vært på høring, og det jobbes nå med å følge opp den rapporten, og jeg vil også si det veldig tydelig til regjeringen at jeg forventer at den rapporten også blir fulgt opp framover.

Vi så at noe av det viktigste i den rapporten som kom, var at vi må snakke med barn, vi må snakke med dem det gjelder. Det handler om kunnskapen til dem som jobber i barnehagene, til dem som jobber på helsestasjonene, til dem som jobber på skolene, og til dem som jobber i barnevernet. Det er å tørre å ta de vanskelige samtalene, det er å stille de vanskelige spørsmålene. For vi vet at vi kan få svar som vi ikke liker, og da må de som jobber med barn og unge der ute, ha kunnskap om hva de skal gjøre når de får de svarene. Derfor er jeg glad for at det er kommet kunnskap inn, både i barnehageutdanningen, i skoleutdanningen og også i helse- og sosialfagutdanningene.

Politiet er blant dem som spiller en viktig rolle, både med etterforskning og med det arbeidet som blir gjort der. Jeg vil påstå at politireformen – som vi nå har fått på plass – er med på å få bedre fagmiljøer ute hos politiet, som gjør at politiet kan etterforske effektivt, samle bevis og også hjelpe.

Så vet vi at oppfølgingen er viktig, og Fremskrittspartiet har vært en forkjemper for å få på plass offeromsorgskontorene – nå heter det vel Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre. Jeg leste denne uka at bare i fjor var det 2 094 som tok kontakt med disse støttesentrene. Det viser at det er et stort behov for disse kontorene, fordi en kan klare å følge opp ofrene helt fra anmeldelse og til det kommer en dom. Da kan en altså støtte mens etterforskningen pågår, en kan gi hjelp og veiledning i en svært krevende situasjon.

Regjeringspartiene støtter ikke forslaget fra SV. Det er ikke fordi vi ikke er enig i mange av de forslagene som ligger der, men dette er forslag som allerede er godt i gang, dette er forslag som regjeringen jobber med. Jeg er glad for at både Granavolden-plattformen og det arbeidet som allerede er i gang, har høy prioritet i regjeringen og hos de statsrådene som jobber med dette. Vi skal likevel ikke slå oss til ro med alt det som har blitt gjort, for vi vet at vi hver dag kan lese at det er vanskelige situasjoner. Men det er et godt arbeid som foregår.

Emilie Enger Mehl (Sp) [13:29:26]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for å ta opp viktige temaer. Som representanten Horne sa, er ikke dette noe vi kan snakke om for ofte. Det blir aldri nok.

De siste årene har det vært en eksplosjon i antall saker som handler om vold i nære relasjoner, og Senterpartiet mener at det er en stor utfordring at det ikke er blitt møtt av tilstrekkelige ressurser fra regjeringen. Senterpartiet er bekymret over den lave oppklaringsprosenten når det gjelder alvorlig kriminalitet som mishandling, vold og seksualovergrep i nære relasjoner.

Vi støtter noen av forslagene som er fremmet, men vi mener det også er viktig å understreke at mer øremerking og flere måltall for politiets arbeid ikke er den rette løsningen på problemene som tas opp i dette representantforslaget. Det kommer jeg tilbake til.

Vold og overgrep i nære relasjoner kan skje, og skjer, hvor som helst. Derfor er vi nødt til å ha et politi og et støtteapparat som er synlig tilstedeværende, og som har kapasitet til å forebygge og etterforske der folk bor. Ofre for partnervold eller barn som utsettes for overgrep av sine aller nærmeste, er også folk – de er også innbyggere i by og distrikt. Innsatsen mot vold og overgrep i nære relasjoner må være helhetlig. Både familievernkontor, barnehus, barnevern og lokalsamfunnet for øvrig, og skoleansatte, er viktig for å oppdage og bekjempe vold og overgrep i nære relasjoner.

Men Senterpartiet er også enig i at politiansatte må få god opplæring i verktøyene PATRIARK og SARA, og at det må sørges for tilstrekkelig implementering i bruken av disse i politidistriktene. Senterpartiet mener også at det er behov for å opprette flere barnehus eller barnehussatellitter. I dag er det mange barn som er nødt til å reise langt for å bli avhørt i volds- og overgrepssaker, og det er en stor ekstrabelastning. Barnehussatellitten som er opprettet i Førde, er et godt eksempel til etterfølgelse, og Senterpartiet har bl.a. foreslått å opprette en barnehussatellitt i Kristiansund i sitt alternative budsjett.

Så vil jeg gå inn på det vi er uenige om. Senterpartiet mener politiet er underfinansiert og mangler folk. Det er hovedproblemet – hovedproblemet er ikke at vi ikke har nok øremerking. Vi mener at mer øremerking, flere måltall og detaljstyring virkelig ikke er riktig vei å gå. Senterpartiet har høy tillit til at politiet kan prioritere pengene innenfor sine rammer. Problemet er at rammene er for trange.

Jeg vil påstå at vi har svært god, hvis ikke fremragende, kompetanse på vold i nære relasjoner i mange politidistrikter. Kunnskapen er der, arbeidsmetodene er der, og teamene er der. Men problemet er at de ikke har nok folk i de teamene til å ta unna saksmengden, og til å klare å forebygge nok hendelser.

Statistikk fra politiet viser at antall saker som gjelder seksuell handling, omgang og krenkende atferd utført mot barn mellom 14 og 16 år, har økt med over 180 pst. siden 2013. Samtidig som den økningen har skjedd, har politidistriktene som skal etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under regjeringen Solberg. En virksomhetsanalyse fra BDO og Menon Economics pekte i 2017 på at det økonomiske handlingsrommet til politidistriktene er blitt vesentlig redusert etter at Høyre og Fremskrittspartiet gikk i regjering for seks år siden.

Økt grad av øremerking er en av årsakene til det. Derfor mener Senterpartiet at vi må være forsiktige med å innføre enda mer øremerking innenfor de eksisterende rammene, for det i seg selv vil ikke føre til at politiet får noe mer kapasitet. Senterpartiet foreslo 500 mill. kr mer til politidistriktene i sitt alternative budsjett. Det er en økning som ville ha bedret det lokale politiet og styrket enhetene som jobber med vold i nære relasjoner.

Vold og overgrep i nære relasjoner er en helt grusom belastning. Det er snakk om barn og partnere som blir sviktet av sine aller nærmeste, i mange tilfeller av sine omsorgspersoner. De som skulle passe på og beskytte mot omgivelsene, blir i stedet de som utnytter og misbruker. Kostnadene ved det er enormt store, både for samfunnet og for den enkelte, og Senterpartiet mener vi må gå inn i den kampen med full styrke.

Til slutt vil jeg nevne et forslag Senterpartiet har vært med på å fremme, om å se på reglene for gjennomføring av tilrettelagte avhør, og som jeg er veldig glad for at flertallet i komiteen har stilt seg bak i innstillingen. Flere barnehus og tilrettelagte avhør har vært veldig bra for å styrke barns rettssikkerhet. Det har vært en stor økning i antallet tilrettelagte avhør de siste årene, men man ser også at politiet bruker veldig mange ressurser på det, og i noen tilfeller uforholdsmessig mange ressurser i forhold til sakens art.

Petter Eide (SV) [13:34:43]: Jeg er selvfølgelig også glad for at vi får denne debatten, selv om det er for en glissen sal. Dette handler om skjebnen til mange tusen kvinner i Norge, kvinner som slett ikke har det bra, og jeg mener at Stortinget kunne gjort mye, mye mer for å ta ansvaret for deres liv.

Kjernen i denne debatten er ikke om vi er enige eller uenige om hva vi skal gjøre med vold i nære relasjoner. Det handler om hvorvidt vi er villige til at Stortinget skal gripe inn i en tilnærmet håpløs situasjon for de mange tusen kvinner og barn der ute, og om den alarmen vi får fra politiet, om at de ikke greier å håndtere disse sakene på en bra nok måte. Alle her sier at det er ille, det som skjer. Det brukes uttrykk her som at det er viktig at det prioriteres, og at regjeringen prioriterer. Dette må tas på alvor, hører jeg, osv. Samtidig er det liten vilje i denne salen til å bruke det sterkeste styringsinstrumentet Norge har, nemlig Stortinget, til å redde disse menneskenes liv.

Det farligste for et menneske er å være hjemme. Det er der vi blir utsatt for alvorlige overgrep. Vi skal ikke bruke mye tid på det nå, men det har vært en dramatisk økning i antallet anmeldelser på området vold i nære relasjoner. Kriminalitetsbildet i Norge er i endring. Tradisjonell kriminalitet, som vold, vinningskriminalitet osv., går ned – på dette området går det opp.

Spørsmålet er: Greier politiet å omstille seg til det nye kriminalitetsbildet, eller henger de fast i en gammel måte å jobbe på? Det kan hende de henger fast i en gammel måte å jobbe på, når vi ser at de selv rapporterer at de greier å bringe inn for domstolen bare 33 pst. av sakene. I noen politidistrikter greier de å produsere bare ca. 20 pst. av sakene. Med andre ord: En modig kvinne som i mange år har levd et forferdelig liv med en brutal ektemann, og som har gått til det modige skrittet å anmelde, risikerer – i presidentens område, Drammen, gjelder det åtte av ti kvinner – å få et passivt brev fra politiet om at saken er henlagt. Det er rett og slett ikke bra nok. Riksadvokaten ber om at politiet er mye, mye tydeligere på dette, og om at dette blir prioritert.

Jeg mener at det ikke er tilstrekkelig å si, som Senterpartiet gjør, at politiet må få flere ressurser. Det må være vilje til også å kritisere politiets egen ressursbruk. På denne tiden i fjor stilte politiet med 30 politifolk og seks biler for å hive ut en barnefamilie midt på natten. Disse 30 politifolkene måtte avspasere to døgn etterpå, og det koster mange penger, i form av ulike tillegg, for det lokale politidistriktet. Var og er det en riktig disponering? Hvis man leser Stavanger Aftenblad, ser man at politiet får ganske sterk kritikk for at de løper etter ungdom som har hasj i lommen. Er det en riktig prioritering? Jeg er helt enig i at politiet skal ha flere ressurser, men vi må samtidig tørre å kritisere politiet for deres egne prioriteringer.

Det er derfor jeg er opptatt av at vi også skal tørre å ta i bruk sterkere styringsmidler, og til og med gå til det skritt å be om øremerkede midler – og kanskje til og med detaljstyre til en viss grad, slik regjeringen og regjeringspartiene absolutt er villig til å gjøre når det gjelder å kaste ut asylsøkere som oppholder seg ulovlig her i landet. Da er det ingen motstand i regjeringspartiene mot detaljstyring. Men på dette området, familievold, skal man ikke detaljstyre.

Hva er verst? Er det at tusenvis av familier lever hjemme under håpløse og voldelige forhold, eller er det at det er noen familier som oppholder seg ulovlig her i landet? Hvorfor skal vi ikke detaljstyre for å redde disse kvinnene og barna, når vi samtidig detaljstyrer det å kaste ut asylsøkerfamilier som er her i landet ulovlig?

Det jeg legger fram med dette forslaget, og som til dels får støtte fra Arbeiderpartiet – det er jeg veldig glad for – er at vi nå er nødt til å øremerke ressurser til politiet. Slik kan vi ivareta det som Riksadvokaten også sier, at politiet skal gi disse sakene forrang, at politiet skal prioritere disse sakene foran alt mulig annet. Foran alt mulig annet – foran det å kaste ut asylsøkere, foran det å løpe etter ungdom som har hasj i lommen – er det disse sakene som skal prioriteres, og da må vi øremerke midler. Og vi må også detaljstyre og tørre å kritisere politiet for gale prioriteringer.

Med det tar jeg opp SVs forslag.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [13:40:03]: Vold og overgrep mot barn og unge er noe av det mest grusomme og rystende som finnes, og vi som politikere har et stort ansvar for å gjøre det vi kan for å beskytte våre barn og unge og legge forholdene til rette, slik at det uvesenet blir bekjempet. Kristelig Folkeparti vil nemlig kjempe for et varmere samfunn, et samfunn der barn og unge, kvinner og menn, kan leve frie liv uten frykt for å bli utsatt for vold og overgrep.

I forrige periode fremmet Kristelig Folkeparti et representantforslag der vi ba regjeringen legge fram en helhetlig opptrappingsplan. Da viste vi til en modell innenfor psykisk helse som fra før var lagt fram av tidligere helseminister Dagfinn Høybråten. Den modellen er godt brukbar. De forholdene som blir tatt opp i dette forslaget, er derfor nærmest en kopi av det som Kristelig Folkeparti har kjempet for i lang tid. I så måte skal de ha takk for utålmodigheten. Det er nok en tverrpolitisk vilje til å ta tak i disse sakene.

Apropos tverrpolitisk: Det er også viktig å sikre en tverrfaglig bredde i de tiltakene som nå blir rigget, en samordning og en langsiktig forpliktelse til økt finansiering og øremerkede midler for å bekjempe uvesenet. Derfor er det godt at denne planen er kommet. Den er systematisk, og det satses på dette.

Kristelig Folkeparti registrerer at det er en dramatisk økning i antall anmeldelser av seksuallovbrudd. Samtidig visste vi at det var store mørketall, og økt fokusering på problemstillingene og økt etterforskingsinnsats kan tyde på at det nå er flere som våger å anmelde. Det er bra. Det er viktig at den brede innsatsen fortsetter som et prioritert område, både politisk og politimessig.

Både i Granavolden-plattformen og i praksis, i regjeringens løpende arbeid, bidrar vi til at dette trykket holdes oppe og forsterkes. Kristelig Folkeparti er glad for at det fra et samlet storting er et betydelig påtrykk, og dermed en erkjennelse av at dette er et betydelig samfunnsproblem.

Vi voterer i dag imot opposisjonens forslag, men gjør det i forvissning om at dette følges opp på beste måte allerede. Senest i inneværende års budsjett ble innsatsen styrket betydelig, med bakgrunn i den nevnte opptrappingsplanen. Ikke minst er jeg også sikker på at vår barne- og familieminister, Kjell Ingolf Ropstad, vil ha dette i fokus innen sitt viktige arbeidsområde.

Vi stiller oss også bak merknaden om at det kan gjøres en snever oppmykning av kravet om at vitneavhør av barn under 16 år skal foretas på barnehusene. Men dette må bare skje når det er forsvarlig og hensiktsmessig, og ikke gå på bekostning av barnets rettsikkerhet. Det er bred enighet om dette, det registrerer vi.

Statsråd Tor Mikkel Wara [13:43:22]: Kriminalitetsbildet er i endring. Siden 2014 har det vært en økning i antall anmeldelser av vold, mishandling og seksuallovbrudd. I sistnevnte kategori er økningen på hele 75 pst. Mange av sakene er arbeidskrevende og komplekse og utfordrer både politiets kapasitet og politiets kompetanse.

Det er ingen enkeltfaktor som forklarer hvorfor antallet saker har økt så vidt mye. Økningen er en kombinasjon av flere forhold:

• En vedvarende fokusering fra sivilt samfunn og myndighetene har bidratt til større åpenhet i befolkningen om denne kriminaliteten.

• Flere melder fra til politiet og hjelpeapparatet.

• Samtidig ser man en kraftig økning i omfanget av saker som skjer via internett.

Føringene som er gitt gjennom statsbudsjettet, tildelingsbrev og Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv, er svært klare på at den alvorlige kriminaliteten skal prioriteres. Mishandling i nære relasjoner og vold og seksuelle overgrep mot barn befinner seg i denne kategorien. Det er både av hensyn til den enkelte utsatte og av hensyn til oppklaring av saken viktig at etterforskningen kommer raskt i gang, og at den totale saksbehandlingstiden, fra anmeldelse til ferdig etterforsket sak, gjøres så kort som overhodet mulig.

Det kan være krevende å sikre høy oppklaring av denne sakstypen, og i mange av sakene vil bevissituasjonen være utfordrende. Det kan f.eks. gjelde tilfeller der det straffbare forholdet som anmeldes, ligger noe tilbake i tid. I andre tilfeller vil det være mangel på teknisk bevis eller vitner som kan støtte opp under de involvertes forklaringer. Det vil også være tilfeller der fornærmede ikke ønsker å medvirke til sakens opplysning grunnet den nære relasjonen til voldsutøver.

Høy oppklaringsprosent krever god kvalitet i etterforskningen. Politidirektoratet har i samarbeid med Riksadvokaten utarbeidet en handlingsplan for løft av etterforskningsfeltet. Planen inneholder en rekke tiltak som vil utvikle etterforskningsfaget, og bidra til at etterforskningen framover vil være kvalitativt bedre enn i dag.

Trygge vitner er gode vitner og bidrar til mer effektiv straffesaksbehandling. Etableringen av støttesentre for kriminalitetsutsatte i alle politidistrikter bidrar til at fornærmede trygges i prosessen, fra politianmeldelse til saken er avgjort. Det er viktig at voldsutsatte har den nødvendige tillit til at politiet og påtalemyndigheten tar deres sak på alvor, selv om det i en del tilfeller ikke lar seg gjøre å oppklare saken.

Forslaget om å etablere et styringsverktøy med måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner anser jeg ivaretatt gjennom den strukturen vi allerede har etablert. Vi operasjonaliserer våre prioriteringer, mål og krav i tildelingsbrev til Politidirektoratet. For 2019 er det utformet et virksomhetsspesifikt mål om effektiv straffesaksbehandling med høy kvalitet. Tilhørende styringsparametere og resultatkrav er knyttet til saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og restanser. Riksadvokaten gir i tillegg gjennom årlige rundskriv føringer for hvilke områder som skal prioriteres. Politimesteren har ansvaret for at prioriterte saker gis forrang dersom det er knapphet på ressurser.

I forbindelse med implementeringen av nærpolitireformen skal alle politidistrikter etablere egne fagmiljøer om økonomisk kriminalitet, menneskehandel, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Politidirektoratet opplyser at samtlige politidistrikter nå har egne team, avsnitt, seksjoner – med dedikert personell.

Øremerking av midler til saksområder for å sikre høy prioritet kan i mange sammenhenger synes å være et effektivt virkemiddel. Utfordringsbildet politiet står overfor, er imidlertid i stadig endring, og en øremerking vil ikke kunne gi det nødvendige handlingsrommet til å prioritere ressursene dit behovet til enhver tid er størst. Det vil heller ikke reflektere at behovene varierer mellom distriktene. Politiets virksomhet styres etter min vurdering mest hensiktsmessig etter mål og krav i tildelingsbrevet, med tilhørende styringsparametere og resultatkrav.

Hvert politidistrikt har eget barnehus, og kapasiteten er styrket ytterligere i 2019. Samlet bevilgning til barnehusene er nå 250 mill. kr årlig. Før jeg tar stilling til etablering av flere barnehus, er det etter min vurdering behov for en evaluering av situasjonen. En slik evaluering skal omfatte både kapasitet og kompetanse, og departementet ferdigstiller i disse dager en anbudskonkurranse. Jeg har også igangsatt et arbeid med å vurdere behov for endring i straffeprosessloven om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Arbeidet vil omfatte vurderinger av unntak fra hovedregelen om at alle vitner under 16 år skal ha tilrettelagt avhør i straffesaker.

Jeg vil også nevne at jeg nettopp har mottatt en rapport fra arbeidsgruppen som har sett på saksflyt i volds- og overgrepssaker hos politiet og domstolen. Arbeidsgruppens forslag til tiltak vil være et viktig grunnlag for det videre arbeidet.

Geir Inge Lien (Sp) [13:58:19]: Mishandling, vald og overgrep i nære relasjonar er alvorleg kriminalitet. Det er ei sentral oppgåve for myndigheitene å førebyggje og avdekkje denne kriminaliteten og gje hjelp og støtte til dei som vert utsette for slike handlingar.

I dag ser vi ein urovekkjande låg oppklaringsprosent i desse sakene. Det er svært belastande for offera, og det kan gå på tilliten laus for rettssystemet vårt. Det er difor eit viktig tema forslagsstillarane no tek opp. Senterpartiet har støtta fleire av forslaga som er fremja i representantforslaget, og har i tillegg vore med på å fremje forslag undervegs i komitéarbeidet.

Regjeringspartia viser til fleire tiltak som har vorte sette i gang for å førebyggje og kjempe mot vald i nære relasjonar. Fleire av forslaga i innstillinga frå justiskomiteen kan vere eit godt supplement til dette arbeidet. Fleirtalet i justiskomiteen innstiller i I òg på forslag som kan frigjere ressursar og gjere regelverket for tilrettelagt avhøyr meir treffsikkert. Det er Senterpartiet, Arbeidarpartiet og SV som har fremja forslaget til vedtak i innstillinga, og eg registrerer at regjeringspartia er positive til sjå på endringar, sjølv om dei ikkje støttar forslaget som er fremja av oss i dag. Det er etter mitt syn synd om vi ikkje kan få ei brei politisk einigheit om dette forslaget.

Eg er glad for at fleirtalet i komiteen har vorte einige om fleire saker. Sjølv om forslaget no ikkje får fleirtal, vil eg særleg framheve behovet for fleire barnehus eller barnehussatellittar i landet. Det har nyleg vorte etablert ein barnehussatellitt i Førde i Sogn og Fjordane. Det er svært, svært positivt. I Senterpartiets alternative statsbudsjett har vi føreslått at det òg vert oppretta ein slik satellitt i Kristiansund, i mitt heimfylke, Møre og Romsdal. Eg håpar det er mogleg å få på plass ein barnehussatellitt i dette området, slik at ungane slepp å reise langt for å verte avhøyrde i valds- og overgrepssaker, slik dei må i dag. Det håpar eg kjem fullt på plass.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:01:29]: Jeg hadde lyst til å svare litt på innlegget til representanten Eide fra SV, som jeg synes har en feil inngang til hele spørsmålet. Han er opptatt av at man skal bruke mer penger på byråkrati, mer øremerking, mer detaljstyring, i stedet for å ha tillit til at politiet klarer å prioritere ut fra de rammene de har. Jeg synes ikke det passer seg å stå på Stortingets talerstol og anklage de andre partiene for å være redd for å kritisere politiet. Hvis jeg mente at politiet gjorde mye galt, hadde jeg ikke vært redd for å si det, men jeg mener faktisk at politiet gjør en ganske god jobb. Vi har politifolk som jobber i hele landet, som står på hver eneste dag for å få mest mulig ut av de pengene de har blitt tildelt, for å utnytte hver krone og få mest mulig etterforskning ut av dem. Men de har ikke blitt tildelt så mye penger, så de blir slitne og rekker ikke over alle sakene sine, og det er jo ikke deres feil, det er statsbudsjettets feil, og det er regjeringen som har ansvar for det.

Så jeg synes SV treffer ganske dårlig med de tiltakene de foreslår i dette representantforslaget, som mer eller mindre bare er å binde opp mer penger i byråkrati og gi politiet mindre handlingsrom til å bruke kompetansen sin til å prioritere det som er viktig.

Videre vil jeg svare litt på det som justisministeren sa i replikkrunden. Han sa at kvaliteten på etterforskningen har gått opp, og det er bra, kvaliteten har gått opp, og det er jeg helt enig i – det er kjempebra at kvaliteten har gått opp. Men så sier han nå at på grunn av at kvaliteten har gått opp, avdekker vi flere saker, vi får flere og krevende saker. Da må jeg spørre: Er det ikke da behov for flere politifolk? Hvis vi har fått så bra etterforskningskapasitet at vi ser at vi har hatt et stort, ikke-avdekket område – med familievoldssaker og barnevoldsaker – trenger vi jo flere politifolk for å få fulgt opp de sakene. Det er akkurat det vi ser ute i Politi-Norge nå, at store og ressurskrevende saker, som gjerne ofte handler om vold mot barn, ofte på internett, tar så mye kapasitet at politiet ikke får gjort andre oppgaver, og de rekker heller ikke å etterforske alle sakene. Jeg mener at dette helt klart er et uttrykk for at politiet trenger mer ressurser, og at de har for lite ressurser.

Etter politireformen ble det lagt ned en hel mengde lensmannskontor, og det står igjen en del som har svært liten – eller tilnærmet ingen – bemanning. Da kan man spørre seg: Burde man legge ned de små kontorene som er igjen, eller burde man styrke dem med politifolk? Jeg tror ikke, om man hadde ansatt hundre flere politifolk i et politidistrikt, at de hadde sittet og tvinnet tommeltotter. De hadde hatt masse å gjøre, for politiet er overbelastet med arbeidsoppgaver.

Lene Vågslid (A) [14:04:39]: Stortinget har vedteke det Emilie Enger Mehl nettopp sa, at alle lensmannskontor som er igjen etter reformendringane, skal styrkjast, og me veit jo korleis det står til der – ikkje spesielt bra.

Men denne debatten er viktig, for det representantforslaget som SV her fremjar, om å gjere eit krafttak mot vald, mishandling og overgrep, er forslag som Arbeidarpartiet meiner – iallfall mesteparten av dei – er veldig gode. Om ein er ueinig i øyremerking eller ei, trur eg iallfall me – i Arbeidarpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti – er einige om at me er nøydde til å styrkje kapasiteten i politidistrikta. Så kan me bruke tid på å diskutere øyremerking eller ikkje, det er no så.

Sannheita er at sjølv om Wara som justisminister seier at han ikkje er for øyremerking, så gjer dei det kvart år, dei òg. Seinast i budsjettet for 2019 er det føreslege å øyremerkje pengar til etterforsking av vald og overgrep, og det meiner eg er kjempebra. Så sjølv om Framstegspartiets justisminister er imot det, ser kanskje andre parti ut til å ha fått gjennomslag for det. Og det meiner eg er riktig. Det er eitt område Arbeidarpartiet har sagt at me er villige til alltid å prioritere og til å øyremerkje midlar til – om det er nødvendig – og det er vald og overgrep, vald i nære relasjonar.

Eg høyrer at justisministeren er litt sliten av å diskutere budsjett. Eg skjønar godt det, for det er jo ganske mykje å kritisere. Og eg kan love justisministeren at me kjem til å peike på budsjett kvar gong vi møtest, for denne stortingssalen vedtek rammene for politiet, for justissektoren. Viss det var slik at me berre skulle diskutere budsjett i desember, då trur eg det hadde blitt altfor lite reell kritikk mot det regjeringa gjer som faktisk ikkje er godt nok.

Så er eg glad for at Toskedal og Kristeleg Folkeparti deltek i denne debatten, at Kristeleg Folkeparti deltek i justiskomiteens debattar sjølv om dei ikkje sit i komiteen, i motsetnad til Venstre, som me i grunnen aldri ser noko til. Eg har store forventningar til Ropstad og Kristeleg Folkeparti i regjering når det gjeld arbeidet mot vald og overgrep. Kristeleg Folkeparti har tidlegare kravd at 1 mrd. kr skal setjast av til dette arbeidet. Eg har store forventningar til statsbudsjettet for 2020, når Ropstad skal få igjennom det Kristeleg Folkeparti har lova, for det er ei kjensgjerning at opptrappingsplanen mot vald og overgrep, som blei kritisert av Barneombodet, Redd Barna og Unicef, er ein plan som ikkje er finansiert, som ikkje er forpliktande nok. Me kan jo berre sjå på NRK i dag kva Redd Barna, Barneombodet mfl. meiner om den ganske øyredøyvande tausheita det har vore i oppfølginga av barnevaldsutvalet dei siste to åra.

Petter Eide (SV) [14:07:39]: Det har kommet en del ting i denne debatten som jeg føler at jeg er nødt til å kommentere.

Selvfølgelig er det sånn at vi har tillit til politiet. Det er definitivt sånn at politiet langt på vei må vurdere ut fra lokale behov hva de skal gjøre. Jeg er helt enig i at politiet gjør en god jobb. Jeg er også absolutt enig i at det er lite penger i politiet, mange politifolk rapporterer at de er slitne. Jeg er også 100 pst. enig i det som kom fra Senterpartiet om dette.

Hadde det vært en normaltilstand, kunne vi slått oss til ro med det. Men det er ikke en normaltilstand. Det er tusenvis av kvinner og barn som nå anmelder en brutal ektefelle, far eller bror for vold i nære relasjoner, og disse familiene lever i dette helvetet. Det er ikke en normaltilstand. Og når det ikke er en normaltilstand, mener jeg det er denne sal som må ta ansvar for å gripe inn. Det er en alarmtilstand, ikke en normaltilstand, og politiet rapporterer selv om det. Derfor stusser jeg litt over Senterpartiets tilnærming til dette. De er veldig mot å styre politiet på noen som helst måte og vil heller ikke kritisere politiet. Jeg mener at det i noen tilfeller definitivt kan være grunnlag for å kritisere politiet for deres prioriteringer.

Vi har altså ingen styring. Hvis vi øker budsjettet til politiet, vet vi ikke om de bruker disse pengene på å etterforske vold i nære relasjoner, eller om de kjøper en ny bil. Vi vet ikke det. Derfor mener jeg at i dette tilfellet er øremerking definitivt riktig, nettopp fordi det er en alarmtilstand.

Jeg er også glad for at Kristelig Folkeparti melder seg på i justisdebatten. Jeg husker at representanten Toskedal var med i debatten om psykisk syke i fengsler. Det slår meg at representanten Toskedal alltid er enig med SV i disse sakene, men så går det to timer, og når vi kommer til voteringen, stemmer han mot. Nå er han ikke lenger i salen, men det må da være en litt krevende situasjon med stor patos å stå på talerstolen og argumentere for nøyaktig de samme sakene som det opposisjonen gjør, men når vi kommer til voteringen etterpå, stemmer de annerledes. Jeg mener at skal det være respekt for politikere her i landet, skal de stemme for det de er for, og mot det de er mot. Det gjør ikke Kristelig Folkeparti i disse sakene.

Emilie Enger Mehl (Sp) [14:10:31]: Jeg er helt enig med representanten Eide om alvorlighetsgraden i disse sakene, og det er helt grusomme ting. Det er ikke sånn at vi ikke har noen kontroll over hva politiet holder på med selv om vi ikke detaljstyrer og innfører flere måltall. Politiet har allerede i dag en hel masse ting de må prioritere og må kjøpe inn. For eksempel skal de prioritere vold og overgrep mot barn og etterforskningen av det høyt. Det gjør de også til gagns. Det gjør at andre saker blir liggende lenger bak. Vi så f.eks. i fjor at overgrepssaker mot voksne ble liggende bak overgrepssaker mot barn. Det er et kapasitetsproblem, sånn som jeg ser det.

Jeg mener at representanten Eide må se helheten her, for det er faktisk sånn at politiet også må ha en bil for å kunne etterforske vold i nære relasjoner. Politiet har en hel del ting de er nødt til å ha for å klare oppgavene sine.