Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, lederen Lene Vågslid og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn
Foss, Peter Frølich og Frida Melvær, fra Fremskrittspartiet, Himanshu Gulati
og Solveig Horne, fra Senterpartiet, Geir Inge Lien og Per Martin
Sandtrøen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Petter Eide, viser
til representantforslaget i Dokument 8:28 S (2018–2019) og brev
fra Justis-, beredskaps- og innvandringsdepartementet av 19. november
2018 (vedlagt).
Komiteen mener vold i nære
relasjoner er et samfunnsproblem som krever kontinuerlig politisk
oppmerksomhet. Mishandling, vold og seksualovergrep representerer
en stor integritetskrenkelse og bidrar til å ødelegge menneskeliv.
Dette må sees på som svært alvorlig kriminalitet som politiet må
prioritere høyt. Komiteen understreker
at det er et mål at saker som anmeldes, får en grundig etterforskning
og en rask behandling i rettssystemet. Komiteen viser til at Riksadvokaten
i rundskriv har pålagt politiet å prioritere slike saker og gi disse
forrang der det er knapphet på tid og ressurser.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,
registrerer at det har vært en markant økning i antall anmeldte
seksuallovbrudd. Til sammenligning har antall anmeldelser av vinningskriminalitet gått
ned over 40 pst. siden 2013. Flertallet mener dette er forhold
som sier noe om dagens kriminalitetsbilde og behovet for å tilpasse
seg dette. Samtidig kan de høye tallene også tyde på at det er flere
som våger å anmelde, og at mørketallene muligens har gått noe ned. Flertallet viser
til at denne typen kriminalitet har fått økt oppmerksomhet blant
annet gjennom en opptrappingsplan mot vold og overgrep som er vedtatt
i Stortinget. Opptrappingsplanen inneholder mange tiltak på ulike
områder som også innebærer budsjettmessige prioriteringer.
Komiteen viser
også til at ikrafttredelsen av ny straffelov i 2015 innebar en rekke
endringer i straffenivået for denne typen kriminalitet. Blant annet
ble straffen for grov mishandling i nære relasjoner hevet fra seks til
femten års fengsel, og straffen for grov omsorgsunndragelse overfor
mindreårige ble hevet fra tre til seks år.
Komiteen understreker at vold
i nære relasjoner skal fortsette å være et prioritert område, både
politisk og for politiet. Komiteen viser til representantforslaget
og de forslag som her fremmes.
Komiteen viser til at justis-
og innvandringsministeren i brev av 22. februar 2019 (vedlagt) viser
til at det er igangsatt et arbeid med å vurdere behovet for endringer
i straffeprosessloven § 239 om avhør av barn og andre særlig sårbare
fornærmede og vitner. Komiteen registrerer
at dette arbeidet vil omfatte en vurdering av unntak fra hovedregelen
om at alle vitner under 16 år skal ha tilrettelagte avhør i bestemte
straffesaker med bestemte frister. Komiteen mener det bør være en
slik adgang til å gjøre unntak i saker der tilrettelagte avhør ikke
er hensiktsmessig. Komiteen viser
til at det også i noen tilfeller vil være til det beste for vitnet
å slippe lang reisevei opptil flere ganger mellom bosted og barnehus.
En slik justering vil også gjøre ordningen med tilrettelagte avhør
på barnehusene mer bærekraftig i fremtiden.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
viser til at det har vært en eksplosjon i antall saker som omhandler
vold i nære relasjoner de siste årene, og understreker at regjeringen
så langt ikke har fulgt opp med tilstrekkelige ressurser. Flertallet viser
i det videre til at tema omhandles i Granavolden-erklæringen flere
steder, og med det bærer erklæringen et løfte og skaper forventninger
om at dette fremover vil bli sterkt prioritert. Flertallet viser til følgende
sitater fra Granavolden-erklæringen:
«Hatkriminalitet
og vold i nære relasjoner er et stort og alvorlig problem, og regjeringen
vil føre en aktiv politikk som bekjemper dette.»
«Regjeringen vil
følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep gjennom å styrke
forebyggende tiltak, behandling og oppfølging.»
Flertallet viser til statistikk
fra politiet som viser at antall saker som gjelder seksuell handling,
omgang og krenkende adferd utført mot barn mellom 14–16 år, har økt
med 182,3 pst. siden 2013. Samtidig har politidistriktene som skal
etterforske sakene, fått mindre økonomisk handlingsrom under regjeringen
Solberg.
Flertallet mener at tiltak
mot vold og overgrep i nære relasjoner trenger en tydelig og sterk
styrkning. Når vold og overgrep skjer i og rundt våre familier,
så er ikke dette bare et alvorlig problem for de berørte, men det
er et samfunnsproblem og grov kriminalitet. Overgrep og vold gjør
barn og voksne syke og har alvorlige konsekvenser for menneskers
liv. Kostnadene for den enkelte og for samfunnet som helhet er betydelige.
Flertallet viser til at tilrettelagte
avhør med barn på barnehusene har vært og er svært positivt for
barna det gjelder, deres rettssikkerhet og trygghet. Fra 2013 til 2017
var det en økning på hele 135 pst. i antall tilrettelagte avhør. Flertallet registrerer
imidlertid at politiet bruker svært mye ressurser på tilrettelagte
avhør, og at dette i noen få tilfeller kan være uforholdsmessig.
Straffeprosessloven § 239 gjelder absolutt, og det er ikke adgang
til å gjøre unntak fra hovedregelen i første ledd om at alle vitner
under 16 år skal ha tilrettelagt avhør i saker om overtredelse av
straffelovens kapittel 26 og §§ 273, 275, 282 eller 284. Flertallet mener
det kan være grunn til å vurdere en snever adgang til å gjøre unntak
i mindre alvorlige saker dersom avhøret representerer uforholdsmessig
og unødvendig ressursbruk og vitnet ikke er nært tilknyttet saken.
En slik adgang skal ikke gå på bekostning av barns rettssikkerhet. Flertallet ber regjeringen
fremme sak for Stortinget så snart som mulig.
Flertallet fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen vurdere om det bør gis en snever adgang til å gjøre
unntak fra hovedregelen om at alle vitner under 16 år skal ha tilrettelagt
avhør i straffesaker om overtredelse av straffeloven kapittel 26
og §§ 273, 275, 282 eller 284.»
Flertallet mener
det er avgjørende for ofre utsatt for vold i nære relasjoner at
politidistriktene og barnehusene til enhver tid har tilstrekkelig
kapasitet til å gjennomføre tilrettelagte avhør innen den satte
tidsfrist, at overgrep mot barn og voksne prioriteres, og at disse
sakene ikke blir liggende på vent i systemet på grunn av manglende
kapasitet. For å sikre tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre
tilrettelagte avhør ved barnehusene, mener flertallet at det er av stor
betydning med gode reiseordninger og sikre rammer rundt de som følger
ofre til avhør, slik som erstatning for tapt arbeidsfortjeneste
etc. Flertallet mener
det ikke skal ligge hinder i veien for at barn raskt og på best
mulig måte får komme til tilrettelagt avhør ved nærmeste barnehus.
På bakgrunn av dette
fremmer flertallet følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene
og ved barnehusene til å nå fristene for tilrettelagte avhør, til
å møte den økende saksmengden i forbindelse med overgrep på nett,
til at overgrep mot både barn og voksne prioriteres, og til at sakene
som gjelder overgrep, ikke blir liggende etter gjennomført tilrettelagt
avhør på grunn av manglende kapasitet.»
Flertallet viser
til at gode verktøy som bidrar i politiets arbeid med vold i nære
relasjoner, er av stor betydning og må være implementert og i bruk
i alle politidistrikt, og det må foreligge tilstrekkelig opplæring
i bruken av verktøyene for den enkelte politibetjent. Verktøy som
SARA og PATRIARK erstatter ikke det profesjonelle skjønnet til den
enkelte ansatte i politiet, men er et viktig supplement i deres
arbeid.
Flertallet støtter derfor forslagsstiller
sitt forslag nr. 5 og fremmer dette:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at verktøyene PATRIARK og SARA er tilstrekkelig
implementert i politidistriktene, at de faktisk er i bruk, og at
politibetjentene har mottatt tilstrekkelig opplæring.»
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at vold i nære relasjoner
er et svært høyt prioritert område. Det har vært en markant økning
i antall anmeldte seksuallovbrudd. Siden 2013 har økningen vært
på over 65 pst. Til sammenligning har antall anmeldelser av vinningskriminalitet gått
ned over 40 pst. siden 2013. Det er politisk enighet om og anerkjent
at vold i nære relasjoner er et alvorlig samfunnsproblem, og det
gjøres mye på området både fra politiet sin side og fra regjeringens
side. Et område som dette burde ikke være gjenstand for å slå politisk mynt,
slik Arbeiderpartiet forsøkte da de foreslo å sende tilbake regjeringens
opptrappingsplan mot vold og overgrep i 2017. Fremfor å stemme for
en plan med nesten hundre tiltak mot vold og overgrep var Arbeiderpartiet
villig til å forsinke implementeringen av viktige tiltak.
Disse medlemmer viser til at
opptrappingsplanen mot vold og overgrep er et sentralt dokument
i kampen mot nettopp dette. Fra 2017 til planperiodens slutt i 2021
skal alle tiltakene være ferdig implementert. Disse medlemmer viser til Innst.
247 S (2016–2017) for en nærmere omtale av alle tiltakene som nå
implementeres nasjonalt og lokalt i kommunene. Disse medlemmer viser videre
til merknadene i Innst. 316 S (2017–2018), der Arbeiderpartiet foreslo
en rekke av de samme tiltakene mot vold og overgrep som regjeringens
opptrappingsplan inneholder.
Disse medlemmer viser til de
ulike tiltakene fra opptrappingsplanen som er ferdig implementert.
Det er etablert 12 støttesentre for kriminalitetsofre i hvert politidistrikt,
der ofre siden 2017 har fått psykososial støtte, oppfølging, informasjon
og veiledning gjennom hele prosessen deres straffesak knytter seg
til. Et sentralt mål i forbindelse med politireformen er at det
skal opprettes egne fagmiljøer som skal håndtere saker om vold i
nære relasjoner og seksuelle overgrep. Dette skjer i dag og imøtekommer
således det forslagsstillerne foreslår i forslag nummer 2. Videre
har Politidirektoratet (POD) utviklet retningslinjer for samarbeid
mellom politiet og andre tjenesteapparat ved bruken av omvendt voldsalarm,
og det er etablert retningslinjer for politiets bruk av kode 6 (strengt
fortrolig adresse). Kapasitet og kompetanse i Statens barnehus øker,
og regjeringen fortsetter å styrke barnehusene. Senest i årets budsjettforlik ble
det bevilget 10 mill. kroner ekstra til Statens barnehus. Fra 2017
ble det innført en ny ordning for finansiering av medisinske undersøkelser
slik at dette faktisk blir et tilbud i barnehusene. Regjeringen
forplikter seg i regjeringsplattformen til fortsatt å styrke og
videreutvikle Statens barnehus.
Foruten opptrappingsplanen
mot vold og overgrep viser disse medlemmer til at det
er flere arenaer for prioritering av vold i nære relasjoner. I 2014
ble det laget en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og i
den nye regjeringsplattformen forplikter man seg til å videreutvikle
denne handlingsplanen. I plattformen forplikter videre regjeringen
seg til å følge opp opptrappingsplanen mot vold og overgrep med
konkrete tiltak og øremerking. Politidistriktenes ressurser og kompetanse til
forebygging og etterforskning av vold, voldtekter og seksuelle overgrep
skal fortsatt prioriteres, i tillegg til at det skal legges frem
en ny handlingsplan mot voldtekt.
Disse medlemmer viser videre
til at risikovurderingsverktøyene SARA og PATRIARK skal tas i bruk
i alle politidistrikt, og et av tiltakene i opptrappingsplanen mot
vold og overgrep er at dette prøveprosjektet skal evalueres. Prosjektet
har levert gode resultater i prøveperioden, og Justis- og beredskapsdepartementet følger
opp den videre bruken av disse. Forslagsstillerne sitt forslag nummer
5 er altså allerede ivaretatt av regjeringens arbeid med verktøyene.
Disse medlemmer vil vise til
at det med opptrappingsplanen mot vold og overgrep totalt ble bevilget
over 825 mill. kroner for 2018. Dette videreføres i budsjettet for
2019, og i tillegg ble det foreslått ytterligere 67 mill. kroner
for å styrke behandlingstilbudet til personer som er dømt for seksuelle
overgrep, styrke arbeidet med forebygging av vold og overgrep, styrke
foreldrestøttende tiltak rettet mot foreldre med minoritetsbakgrunn
og videreutvikle og implementere opplæringsprogrammet SNAKKE: ulike
faggrupper i kommunene skal øke kompetansen og lære enkle prinsipper
for hvordan samtale med barn om tema som vold og overgrep. I tillegg
til dette ble det også avsatt 40 mill. kroner til å styrke etterforskningen
av vold mot barn, 10 mill. kroner ekstra til Statens barnehus, 6
mill. kroner til etablering av ATV-kontor i Finnmark, 20 mill. kroner
til styrking av familievernet og 2 mill. kroner til frivillige organisasjoner
som bekjemper vold og overgrep i nære relasjoner mv.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til at omfanget av anmeldelser knyttet
til vold og overgrep mot barn, samt andre former for vold i nære
relasjoner, øker. Disse
medlemmer støtter forslagsstillerne i at det kreves et krafttak
mot mishandling, vold og seksualovergrep i nære relasjoner. Disse medlemmer viser
til at Arbeiderpartiet ved flere anledninger har fremmet forslag
som angår temaet, sist ved representantforslag Dokument 8:140 S
(2017–2018), hvor det blant annet ble påpekt at den såkalte opptrappingsplanen
fra regjeringen ikke har nådd sin intensjon.
Disse medlemmer viser til at
det i Arbeiderpartiets alternative budsjett ble foreslått 1,1 mrd.
kroner, ut over regjeringens forslag, innen flere rammeområder som
omhandler dette temaet.
Disse medlemmer viser til at
det i forslaget som nå foreligger til behandling, foreslås å etablere
et styringsverktøy i politiet som inkluderer bruk av måltall for
politiets arbeid med vold i nære relasjoner. Disse medlemmer er enige i
at ressursene må brukes der det er store behov og det er nødvendig
for å sikre folks liv. Vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep
er et slikt område. Disse
medlemmer mener at ressurssituasjonen i politiet ikke er tilstrekkelig
for å følge opp disse krevende sakene, og at måltall som styringsverktøy
ikke alene vil kunne løse denne utfordringen.
Disse medlemmer viser til
Arbeiderpartiets alternative budsjett, der det er satt av 340 mill.
kroner utover det regjeringen bevilget til politidistriktene, samt 69
mill. kroner øremerket til et etterforskningsløft. Disse medlemmer vil peke på
at disse økte rammene ville bidratt til at politiet i større grad
kunne fulgt opp det viktige arbeidet mot vold i nære relasjoner.
Disse medlemmer viser til
at det i hvert politidistrikt er opprettet familievoldskoordinatorstillinger som
skal legge til rette for at den som er voldsutsatt, møter forståelse,
kunnskap og innsikt fra politiet, og at det i de største politidistriktene
er etablert egne team på området. Disse medlemmer mener dette
er en hensiktsmessig innretning for politiets arbeid som omhandler
vold i nære relasjoner.
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet deler forslagsstillernes bekymring over
den lave oppklaringsprosenten når det gjelder alvorlig kriminalitet
som mishandling, vold og seksualovergrep i nære relasjoner. Disse medlemmer stiller
seg bak et par av forslagene som er fremmet, men mener det å innføre enda
mer øremerking og flere måltall ikke er den rette løsningen på problemene
som trekkes frem i representantforslaget.
Disse medlemmer vil vise til
at det allerede finnes team som arbeider med vold i nære relasjoner
i flere politidistrikt, men problemet er at det mangler ressurser
og folk på området. Disse
medlemmer vil videre vise til at det økonomiske handlingsrommet
til politidistriktene er vesentlig redusert de siste årene, blant
annet grunnet økt grad av øremerking. Dette ble blant annet pekt
på i en rapport fra BDO og Menon Economics (Virksomhetsanalyse av
politi- og lensmannsetaten, 1. mai 2017). Disse medlemmer mener de folkevalgte
må utvise forsiktighet med å innføre enda flere øremerkinger innenfor
de eksisterende rammene, og vil understreke at slike pålegg ikke
vil gi politiet økt kapasitet. Disse medlemmer viser til
at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2019 foreslo
500 mill. kroner mer til politidistriktene enn regjeringens forslag.
En slik økning ville kunnet bedre det økonomiske handlingsrommet
for politiet lokalt.
Disse medlemmer vil også peke
på en uheldig utvikling der målstyring i politiet har økt i omfang
og detalj. Krav om å oppnå måltall ender ofte opp med å handle om
kvantitet i stedet for kvalitet. Høye rapporteringskrav beslaglegger
ressurser til kontroll, tar fokus bort fra de egentlige målene og
gir mindre rom for lokale, faglige vurderinger. Det er godt dokumentert
hvordan mål- og resultatstyringen i politiet har ført til at fokus
flyttes til det som er enkelt å måle og har tellekanter. Dette ble
også påpekt i Gjørv-kommisjonens rapport (NOU 12:14). Likevel har
studier vist at målekultur og ledelse gjennom instrukser har fortsatt
å øke i ettertid. Etter disse medlemmers syn er det
først og fremst de ønskede resultatene som må defineres ovenfra,
ikke aktivitetene som skal utføres for å nå målene. Igjen må de folkevalgte
utvise varsomhet ved å pålegge politiet enda mer bruk av måltall
for å nå ønskede resultater.
Disse medlemmer er enige med
forslagsstillerne i at politiansatte må få god opplæring i verktøyene PATRIARK
og SARA, og at det må sørges for tilstrekkelig implementering og
bruk av disse i politidistriktene.
Disse medlemmer er videre
enige i at det er behov for flere barnehus. Mange barn må reise
langt for å bli avhørt i volds- og overgrepssaker i dag. Disse medlemmer vil
i denne forbindelse fremheve muligheten for å opprette satellitter
av barnehus flere steder i landet. Disse medlemmer mener det
er svært positivt at det er etablert en barnehus-satellitt i Førde
i Sogn og Fjordane. Disse
medlemmer viser til at Senterpartiet i sine alternative budsjetter
har foreslått at det også opprettes en slik satellitt i Kristiansund,
i Møre og Romsdal.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti,
fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det etableres flere barnehus eller
barnehus-satellitter for å øke kapasitet og redusere reiseavstand.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til at mishandling og
vold i nære relasjoner er et stort problem, både for individet og
for samfunnet. Bruk av vold er ulovlig, og manglende beskyttelse
fra staten representerer et brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Dette medlem vil
vise til begrunnelsen for forslaget, i hovedsak at oppklaringsprosenten
for slike lovbrudd er altfor lav selv om det i flere omganger skulle
ha vært satset på dette. Eksempelvis har det i flere omganger vært
uklart om politidistriktene har tatt i bruk verktøy for forebygging
av vold i nære relasjoner, slik som SARA og PATRIARK.
Dette medlem vil også peke
på nyhetssak i NRK den 9. januar 2019, hvor det fremgår at det er
3 måneders ventetid på å få anmeldt en voldtekt i Oslo politidistrikt.
Dette er et eksempel på at politiet ikke har klart å omstille seg
til å håndtere den økte mengden anmeldelser av denne type kriminalitet. Dette medlem mener
det dermed må vurderes om det må sterkere insentiver inn for å vri
innsatsen over på disse områdene. I denne sammenheng pekes det på
at slike virkemidler er brukt for å gi PU måltall for utsendelse
av personer fra landet, og at det derfor ikke kan være prinsipielle
motforestillinger mot bruk av slike virkemidler.
Dette medlem viser til svarbrev
fra statsråden av 19. november 2018 (vedlagt), hvor det vises til
at dette er et pågående arbeid, og at det i samtlige distrikt er
dedikert personell som arbeider med dette. Det er positivt.
Dette medlem merker seg at
statsråden ikke har kommentert på forslaget om implementeringen
av verktøyene SARA og PATRIARK. Det er flere ganger stilt spørsmål
ved om disse verktøyene er tilstrekkelig implementert i politidistriktene,
og om det er tilstrekkelig kompetanse om dem. Dette medlem kan derfor ikke
se at dette forslaget skal være oppfylt slik regjeringspartiene
gir utrykk for. Dette
medlem ønsker derfor at regjeringen må sikre at de er tilstrekkelig
implementert.
På denne bakgrunn
fremmer dette
medlem følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen etablere et styringsverktøy i politiet som inkluderer
bruk av måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.»
På denne
bakgrunn fremmer komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre en finansieringsmodell gjennom tildelingsbrevet
til Politidirektoratet, hvor det sikres øremerking av midler til
etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner
og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner.»