Voteringer

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse, holdt i Stortingets møte 5. mars 2019, vedlegges protokollen.

– Det anses enstemmig vedtatt.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker i å avgi en erklæring om at Norge aksepterer en overgangsperiode for Norges avtaler med EU.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om en overgangsperiode ved Storbritannias uttreden av EU

§ 1 Formål

Formålet med loven er å gjennomføre i norsk rett en overgangsperiode i forbindelse med at Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) trer ut av Den europeiske union (EU).

§ 2 Overgangsperioden

Med overgangsperioden menes i loven her perioden fra Storbritannias uttreden av EU til og med 31. desember 2020.

Bestemmelser i lov, stortingsvedtak og forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, skal i overgangsperioden anvendes som om Storbritannia fortsatt er medlem av EU. Det samme gjelder bestemmelser i lov, stortingsvedtak og forskrift som tjener til å oppfylle Norges forpliktelser etter andre avtaler som er bindende mellom Norge og EU, mellom Norge og EUs medlemsstater når de har handlet på vegne av EU, eller med EU og medlemsstatene sammen.

Andre bestemmelser i lov, stortingsvedtak og forskrift som fastsetter rettigheter og plikter for fysiske og juridiske personer etablert innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), eller knytter rettsvirkninger til at handlinger har skjedd innenfor EØS, skal i overgangsperioden anvendes som om Storbritannia fortsatt er medlem av EU.

Kongen kan i forskrift forlenge tidsperioden fastsatt i første ledd.

§ 3 Ikrafttredelse

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 4

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

Stortinget samtykker til inngåelse av en avtale om ordninger for borgernes rettigheter mellom Island, Fyrstedømmet Liechtenstein, Kongeriket Norge og Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland som følge av Det forente kongerikes uttreden fra Den europeiske union og EØS-avtalen i samsvar med vedlagte forslag.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende vedtak til

lov

om overgangsregler mv. ved Storbritannias uttreden fra Den europeiske union

§ 1 Forskriftshjemmel

Kongen kan gi forskrift om forhold som berøres av at Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland (Storbritannia) trer ut av EØS-avtalen, Schengen-samarbeidet og andre avtaler mellom Norge og Den europeiske union som Storbritannia har vært bundet av som medlemsstat i unionen.

Forskriften kan avvike fra bestemmelser i annen lovgivning.

§ 2 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft straks.

§ 3 Endringer i andre lover

Fra den tiden loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her skal ny § 125 a lyde:

§ 125 a Rett til fortsatt opphold for britiske borgere og deres familiemedlemmer

Kongen kan gi forskrift om rett til opphold for britiske borgere som har oppholdsrett eller varig oppholdsrett etter §§ 111, 112 eller 115 på det tidspunktet bestemmelsene i EØS-avtalen ikke lenger kommer til anvendelse overfor Storbritannia, og om rett til opphold for deres familiemedlemmer, jf. § 110 tredje ledd. Kongen kan gi forskrift om søknadsfrister, klage, gebyr mv. for personer som nevnt i første punktum. Forskriftene kan avvike fra øvrige bestemmelser i loven.

2. I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten skal § 22 første ledd siste punktum lyde:

For utlevering av opplysninger til land som ikke er forpliktet etter direktiv (EU) 2016/680 og til internasjonale organisasjoner, gjelder i tillegg de vilkår som fastsettes i forskrift.

Votering:

Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:

Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.

Votering i sak nr. 6

Presidenten: Under debatten er det satt frem to forslag. Det er

forslag nr. 1, fra Maria Aasen-Svensrud på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti
forslag nr. 2, fra Petter Eide på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen etablere et styringsverktøy i politiet som inkluderer bruk av måltall for politiets arbeid med vold i nære relasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 83 mot 8 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.10)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre en finansieringsmodell gjennom tildelingsbrevet til Politidirektoratet, hvor det sikres øremerking av midler til etterforskning av anmeldt familievold, voldtekt i nære relasjoner og seksualovergrep mot barn i nære relasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 61 mot 34 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.29)

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

vedtak:

I

Stortinget ber regjeringen vurdere om det bør gis en snever adgang til å gjøre unntak fra hovedregelen om at alle vitner under 16 år skal ha tilrettelagt avhør i straffesaker om overtredelse av straffeloven kapittel 26 og §§ 273, 275, 282 eller 284.

II

Stortinget ber regjeringen sikre at det er tilstrekkelig kapasitet i politidistriktene og ved barnehusene til å nå fristene for tilrettelagte avhør, til å møte den økende saksmengden i forbindelse med overgrep på nett, til at overgrep mot både barn og voksne prioriteres, og til at sakene som gjelder overgrep, ikke blir liggende etter gjennomført tilrettelagt avhør på grunn av manglende kapasitet.

III

Stortinget ber regjeringen sørge for at verktøyene PATRIARK og SARA er tilstrekkelig implementert i politidistriktene, at de faktisk er i bruk, og at politibetjentene har mottatt tilstrekkelig opplæring.

IV

Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres flere barnehus eller barnehussatellitter for å øke kapasitet og redusere reiseavstand.

Presidenten: Bak innstillingen står Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

Miljøpartiet De Grønne og Rødt har varslet støtte til innstillingen.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:

Komiteens innstilling ble med 48 mot 47 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.07.58)

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Det voteres over representantforslaget fra representanten Bjørnar Moxnes. Forslaget lyder:

«Stortinget ber samferdselsministeren stanse NSBs navnebytte.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Representantforslaget ble med 49 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.08.26)

Votering i sak nr. 8

Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1–3, fra Une Bastholm på vegne av Miljøpartiet De Grønne.

Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme en evaluering av de strukturelle grepene i jernbanereformen, som varslet i Meld. St. 27 (2014–2015), og samtidig utrede en integrert modell for organisering av jernbanen i Norge.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at NSB AS styrkes og videreutvikles som et moderne transportselskap eid av staten.»

Forslagsstiller har anmodet om at forslagene blir oversendt transport- og kommunikasjonskomiteen til videre behandling, men presidenten kan ikke se at det er et flertall for en slik behandlingsmåte. Presidenten vil derfor foreslå at det realitetsvoteres over forslagene. – Det anses vedtatt.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslagene.

Votering:

Forslagene fra Miljøpartiet De Grønne ble med 49 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.24)

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sette navneendringen av NSB i bero, og i stedet prioritere styrking av NSBs merkevare gjennom bedre planlegging og bemanning som gjør selskapet i stand til å utnytte eksisterende materiell og infrastruktur langt bedre enn i dag.»

Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt har varslet støtte til forslaget.

Votering:

Forslaget fra Miljøpartiet De Grønne ble med 49 mot 46 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 16.09.45)

Presidenten: Presidenten vil foreslå at forslaget fremsatt av representantene Sverre Myrli, Kirsti Leirtrø, Øystein Langholm Hansen og Steinar Karlstrøm i Dokument 8:101 S for 2018–2019, om å utsette spørsmålet om navnebytte for NSB slik at saken kan drøftes i Stortinget – vedlegges protokollen.

– Det er enstemmig vedtatt.

Stortinget.no

Stortinget - Møte torsdag den 14. mars 2019